Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk

Transkript

1 Kommunal- og samfunnsøkonomiske effekter av boligsosial politikk Boliger for fremtiden februar 2012 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning

2 Bakgrunn og problemstllinger Det lønner seg for kommunen å drive boligpolitikk. Er det sant? Vårt utgangspunkt: Kommunene gir innbyggerne lovpålagte tjenester - det er da ikke et spørsmål om lønnsomhet Spørsmålet vi stiller: Er det lønnsomt for kommunene å gjøre mer på det boligsosiale feltet enn det som kreves av lovverket? I hvilken grad er det samsvar mellom kommunaløkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet av å gjøre noe mer?

3 NIBRs oppdrag: Boligsosial politikk - Boligtiltak - Tjenester Integreringsutvalget: Arbeidsmarkedstiltak Arb.mark.tiltak Behandling - Rus/psykiatri - Sykehus Barnevern Krisesenter Fengsel I arbeid? Mindre rus? Mindre kriminalitet? Mindre hærverk? Færre utkastelser? Stabile boforhold? I arbeid? Andre analyser: - Frafall i videregående skole - UU tiltak i bygg

4

5 Kort om prosjektet Vi beskriver 6 konstruerte klientkarrierer i Fræna og Porsgrunn kommune over 10 år Lager også beregninger for en 30 års periode, der færre forhold varierer de siste 20 årene Hver karriere har to forløp, ett forløp der kommunen har en passiv tilnærming og ett forløp der kommunen er mer aktiv Eksemplene viser at bolig og oppfølgingstjenester inngår som elementer i et helhetlig kommunalt hjelpeapparat

6 Hva viser beregningene? Prosjektet gir ikke generelle svar på om en mer aktiv boligpolitikk lønner seg Vi har utviklet et verktøy eller en systematikk som kan være et nyttig hjelpemiddel også for andre kommuner en Fræna og Porsgrunn Hva viser dette verktøyet eller modellen? Økonomiske effekter av ulike tiltak Type tiltak og effekter varierer mellom vanskeligstilte grupper Identifiserer forskjeller mellom kommuner

7 Metode Hva slags type boligsosiale tiltak ser vi på? Hvor lenge skal vi følge aktuelle personer og tiltak? Hvordan kan vi vite hva som skjer når ulike tiltak settes inn (effekt)? Hvordan kan vi vite hva som ville ha skjedd dersom tiltakene ikke ble satt inn (referansealternativ)? Hva bygger vi på når vi antar visse effekter av å føre en boligsosial politikk?

8 Samfunnsøkonomisk analyse? Vi har valgt å fokusere på kommunaløkonomiske effekter fordi det er kommunen som er beslutningstaker i den boligsosiale politikken Viser også effekter for statlige budsjetter og lager samfunnsøkonomiske analyser (nytte/kost) Nytteeffektene i nytte/kostnadsanalyser er ofte vanskelige å kvantifisere For kommunen er det økonomisk det samme om en person mottar trygd eller er i arbeid Samfunnsøkonomisk er det av stor betydning om personen er i arbeid eller ikke

9 Samfunnsøkonomiske analyser: Ressursbruk/Overføringer. Overføringer skal bare telle med når det øker det offentliges finansieringsbehov Begrunnelsen for å ta med overføringer er at økt skattlegging innebærer et effektivitetstap for samfunnet Finansdepartementet anbefaler at 20 prosent av det økte finansieringsbehovet skal medregnes som en samfunnsøkonomisk kostnad Eksempel: Når utgifter til sosialhjelp øker, teller dette fullt ut i den kommunaløkonomiske beregningen, men bare 20 prosent i den samfunnsøkonomiske beregningen

10 Mer om metode I eksemplene: kalkulasjonsrente på 4 % Alle effektene neddiskonteres til en nåverdi Tar hensyn til kommunale skatteinntekter av arbeid og trygd To typer resultater Beregninger over 10 år Beregninger over 30 år Ved 30 år betyr det mye hva som antas om forløpene etter det tiende året

11 Kommunale utleieboliger hvordan behandles disse? Antar at tilskuddet til utleieboliger gjør at leieinntektene dekker alle kostnadene som kommunen har med boligene Også til skifte av beboere og vedlikehold For kommunen oppstår det kostnader i tilknytning til utleieboligene når: Kommunen betaler sosialhjelp til boligformål Når kommunen bruker en kommunal bostøtteordning

12 Eksempel 1: Ung rusmisbruker med barnevernshistorie Problemer knyttet til rus og psykiatri Vanskeligstilt på boligmarkedet da han utskrives fra barnevernet har ikke noen bolig å flytte til. To alternative forløp fra han er 20 år, forløp som varierer med hva slags boligsosiale tiltak som kommunen velger å sette inn

13 Start: Ung rusmisbruker med barnevernshistorie Referanseforløpet Døgnovernatting + venner og kjente Fengsel Utleiebolig i 3 mnd, rus Hærverk Utkastelse Psykiatrisk hjelp, akutt Inntekt: sosialhjelp Aktiv boligpolitikk Fengsel Utleiebolig i 2 år Bostøtte Oppfølgingstjenester Hærverk Utkastelse Døgnbemannet bolig Ambulerende psykiatriteam Inntekt: sosialhjelp, uføretrygd

14 Klienthistorie B År Forløp 1 Antall Sosialhjelp til livsopphold 5200 pr. mnd Sosialhjelp til betaling av bolig 5800 pr. mnd 3 6 Husleie leid bolig, inkl. strøm 7800 pr. mnd 3 6 Døgnovernatting 900 pr. døgn Utkastelse pr. gang 1 1 Kostnader til hærverk pr. gang 1 Barnevern stat (institusjon) 5855 pr. døgn 30 Barnevern stat, kommunal egenandel 1145 pr. døgn 30 Psykiatri stat (institusjon) 8600 pr. døgn Fengsel 1500 pr. døgn Forløp 2 Sosialhjelp til livsopphold 5200 pr. mnd Uføretrygd pr. mnd Sosialhjelp til betaling av bolig 5800 pr. mnd Statlig bostøtte 2000 pr. mnd Husleie leid bolig, inkl. strøm 7800 pr. mnd Lovpålagte tjenester 500 pr. time Booppfølgingstjenester, ikke lovpålagte 500 pr. time Døgnbemannet bolig pr. mnd Ambulerende psykiatriteam 500 pr. time Utkastelse pr. gang 1 Kostnader til hærverk pr. gang 1 Barnevern stat (institusjon) 5855 pr. døgn 30 Barnevern stat, kommunal egenandel 1145 pr. døgn 30 Psykiatri stat (institusjon) 8600 pr. døgn 20 Fengsel 1500 pr. døgn

15 Ung rusmisbruker med barnevernshistorie 10 år 30 år Nåverdi kommune Nåverdi stat Nåverdi samfunnsøkonomisk analyse Nettobesparelser etter år Kommune Stat År

16 Eksempel 2: Skilt mann med alkoholproblemer Voksen mann som oppsøker kommunen med et boligbehov etter en skilsmisse Ektefellen beholder tidligere felles bolig Han har spillegjeld, alkoholproblemer og tre barn i alderen 9 til 16 år som bor hos moren Han arbeider i transportnæringen og har lav inntekt

17 Start: Skilt mann med alkoholproblemer Referanseforløpet Døgnovernatting I arbeid i 3 år Utleiebolig Utkastelse Døgnovernatting Psykiatrisk hjelp Kvalifiseringsstønad Inntekt: sosialhjelp Aktiv boligpolitikk Kommunal utredning Utleiebolig Sosialhjelp til bolig Psykiatrisk hjelp I arbeid i alle år

18 Klienthistorie C År Forløp 1 Antall Sosialhjelp til livsopphold 5200 pr. mnd Kvalifiseringsstønad (2G i året) pr. mnd Sykepenger pr. mnd 8 Sosialhjelp til betaling av bolig 5300 pr. mnd 8 6 Statlig bostøtte 2000 pr. mnd Husleie leid bolig, inkl. strøm 7300 pr. mnd Merkostnader kvalifiseringsstønad 6563 pr. mnd Døgnovernatting 300 pr. døgn Utkastelse pr. gang 1 1 Psykiatri kommune 500 pr. time Arbeidsinntekt pr. år Forløp 2 Sosialhjelp til betaling av bolig 5300 pr. mnd Husleie leid bolig, inkl. strøm 7300 pr. mnd Kommunale administrasjonskostnader 500 pr. time Psykiatri kommune 500 pr. time Arbeidsinntekt pr. år

19 Skilt mann med alkoholproblemer 10 år 30 år Nåverdi kommune Nåverdi stat Nåverdi samfunnsøkonomisk analyse

20 Hva finner vi? Kommunaløkonomisk: Gunstig med trygd framfor sosialhjelp Bedre at en person bor hos venner og kjente enn på døgnovernatting Gunstig med egen bolig framfor døgnovernatting Døgnbemannet bolig er kostbar Behandling/opphold i statlige institusjoner er gunstig for kommunen og tilsvarende kostbart for staten Samfunnsøkonomisk Avgjørende viktig å være i arbeid framfor på inntektssikringsordninger Bolig og tjenester er viktig for at andre tiltak skal virke Det er effektene av andre tiltak enn bolig som er størst Resultatene er svært avhengige av forutsetningene som antas

21 Kommunaløkonomisk, statlig og samfunnsøkonomisk lønnsomhet som følge av aktiv boligsosial politikk for ulike klienthistorier. Kommune Stat Samfunnsøk. 10 år 30 år 10 år 30 år 10 år 30 år A:Enslig mor med 2 barn B:Ung rusmisbruker med barnevernshistorie C:Enslig skilt mann med alkoholproblemer D:Enslig rusavhengig forsørger E:Flyktningfamilie med 4 barn F:Enslig ung arbeidsløs + +