Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke

Transkript

1 Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Bakgrunn... 4 Metode... 6 Hva er et klimaregnskap... 7 Klimaregnskap for kommunens egen virksomhet... 8 Klimaregnskap for hele kommunen... 9 Resultater Klimaregnskap av Telemark fylkeskommune sin egen virksomhet Klimaregnskap av Telemarkkommuner sin egen virksomhet Klimafotavtrykk alle kommuner samlet Utvikling i klimaregnskap Klimaregnskap egen virksomhet fordelt per kommune Klimaregnskap for kommunen totalt Geografisk fordelt klimaregnskap Klimafotavtrykkbasert klimaregnskap for Telemark Tiltaksvurdering og samordning Buisness as usual (BAU) scenario Tiltaksvurdering Beskrivelse av tiltak innen transport og transportplanlegging Beskrivelse av tiltak innen energi og bygg Beskrivelse av tiltak innenfor by- og samfunnsplanlegging Beskrivelse av tiltak innenfor industri, landbruk og avfall Beskrivelse av tiltak overordnet organisering og konsumering Oppsummering tiltak Egen virksomhet, kommunal/fylkeskommune: Samfunnet totalt Scenariofremskriving med tiltaksvurderinger Egen virksomhet Kommunen totalt Vedlegg Vedlegg Sammendrag 1

3 Figurer Figur 1: Oppsummeringsfigur klimaregnskap 3 Figur 2: Utvikling av internasjonale klimaavtaler 4 Figur 3: Geografisk versus fotavtrykksbaserte systemgrenser i klimaregnskap (Larsen, 2011) 6 Figur 4: Skjematisk oppsett av ulike klimaregnskap 7 Figur 5: Fordeling av bidrag i en klimafotavtrykksanalysen iht. scope-definisjon til GHG-protokollen 9 Figur 6: Fordeling av klimafotavtrykk for all kommunal virksomhet i Telemark, år Figur 7: Utvikling av klimafotavtrykk av kommunal virksomhet samlet alle Telemarkkommuner, fordelt på bidrag 13 Figur 8: Utvikling av klimafotavtrykk kommunal virksomhet samlet alle Telemarkkommuner, fordelt på tjenester 13 Figur 9: Klimagassutslipp per kommune, ekskl. industriutslipp, år Figur 10: Struktur av privat klimafotavtrykk, med mer detaljer på transport 19 Figur 11: BAU-scenario klimafotavtrykk kommunenes egen virksomhet 20 Figur 12: BAU-scenario geografisk utslipp innen Telemark fylke sine grenser 20 Figur 13: Scenariofremskriving klimafotavtrykk egen virksomhet, med tiltaksvurderinger 30 Figur 14: Scenarioframskrivninger for geografiske utslipp Telemark, med tiltaksvurdering 31 Tabeller Tabell 1: Klimaregnskap Telemark fylkeskommune, egen virksomhet Tabell 2: Klimafotavtrykk for kommunal tjenesteproduksjon for de ulike Telemarkkommunen 14 Tabell 3: Geografisk klimagassregnskap for Telemark fylke, inkl. figur (ekskl. industri) 15 Tabell 4: Kommunefordelt klimagassinventar for 2015, kt CO2e. 16 Tabell 5: klimafotavtrykk av husholdninger i Telemark 18 Tabell 6: Beskrivelse av aktuelle tiltak innen transport og transportplanlegging fordelt på fylket totalt (FT), fylkeskommunens egen virksomhet (EVFK) og kommunenes egen virksomhet (EVK) 22 Tabell 7: Beskrivelse av tiltak aktuelle innen energi og bygg fordelt på fylket totalt (FT), fylkeskommunens egen virksomhet (EVFK) og kommunenes egen virksomhet (EVK) 23 Tabell 8: Tabell 7: Beskrivelse av aktuelle tiltak innen by og samfunnsplanlegging fordelt på fylket totalt (FT), fylkeskommunens egen virksomhet (EVFK) og kommunenes egen virksomhet (EVK) 24 Tabell 9: Beskrivelse av aktuelle tiltak innen industri, landbruk og avfall fordelt på fylket totalt (FT), fylkeskommunens egen virksomhet (EVFK) og kommunenes egen virksomhet (EVK) 26 Tabell 10: Beskrivelse av aktuelle tiltak innen overordnet organisering og konsumering fordelt på fylket totalt (FK), fylkeskommunens egen virksomhet (EVFK) og kommunenes egen virksomhet (EVK) 27 Sammendrag 2

4 Sammendrag Denne rapporten tar for seg klimaregnskap og tiltaksvurderinger i Telemark fylke. Klimaregnskapet er flerdelt, fordelt på klimaregnskap av fylkeskommunal virksomhet, klimaregnskap for kommunal virksomhet, klimaregnskap geografisk innen fylket, og også en vurdering på klimafotavtrykket til Telemark sine innbyggere. Dette er oppsummert i Figur 1. I sum gir disse klimaregnskap et godt bilde av de klimagassutslipp man i kommunal og fylkeskommunal regi har påvirkningskraft på i ulik grad. Summerer vi alle bidrag fra alle klimaregnskap, og justerer for enkelte elementer av dobbelttellinger, så får vi et totalt bidrag der kommuner og fylkeskommunen har et påvirkningspotensial på omtrent 5 millioner tonn CO2- ekvivalenter 1 (CO2e). Dette er da både direkteutslipp innen fylkesgrensene, og fotavtrykket utenfor som fylkeskommunen, kommuner, og husholdninger er ansvarlige for gjennom sine innkjøp og reiser. Figur 1: Oppsummeringsfigur klimaregnskap Hvert element av det totale klimaregnskapet bør ha eget fokus. Klimaregnskapet for egen virksomhet kommunal og fylkeskommunal virksomhet - domineres av indirekte utslipp. Her trengs blant annet miljøkrav i anskaffelser. Geografisk klimagassutslipp innen grensene domineres av høye industriutslipp. Her bør det målsetninger på utvikling settes i samråd med industrien. Også veitrafikk har et betydelig bidrag i Telemark. Mindre bilisme og overgang til lavutslippskjøretøy for transport er derfor et åpenbart fokusområde her. For reduksjon av husholdningers klimafotavtrykk må en også vurdere mer holdningsskapende arbeid og tilrettelegging for en mer klimavennlig livstil i kommunen. Etter analysen av klimagassutslipp har vi gjort en tiltaksvurdering og vurdert denne opp mot etablerte målsetninger i en scenarioframskriving. Konklusjonen her er at mål om 40% reduksjon innen 2030 er mulig, men at for de mer ambisiøse målene i 2050 så trengs det ytterligere tiltak gjennomført i perioden CO2-ekvivalenter benyttes som mål på den samlede klimabelastningen forskjellige klimagasser har. Ulike klimagasser har ulikt oppvarmingspotensial, men samles for enkelhets skyld ofte i CO2-ekvivalenter. Sammendrag 3

5 Bakgrunn Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke FNs klimapanel har med all tydelighet slått fast at klimagassutslipp fra menneskelig aktivitet er med ekstrem sannsynlighet hovedårsaken til den observerte temperaturøkningen fra 1951 til i dag. Nasjonalt mener vår regjeringa videre at denne globale oppvarmingen er vår tids kanskje største utfordring. Internasjonalt er det jobbet med klimagassreduserende avtaler i flere tiår. På mange måter var Riokonferansen startskuddet, og gjennom Kyoto-avtalen i 1997 fikk for første gang 27 i-land kvantifisert sine klimamål. Kyoto-avtalen var imidlertid lite ambisiøs, og blant annet et land som Norge, med sin allerede da rene energi, fikk kun et mål om å begrense sin økning av klimagasser med 1 % fra 1990 til Norge klarte ikke målene med reelle utslippskutt, men overoppfylte dem med kjøp av klimakvoter. Figur 2: Utvikling av internasjonale klimaavtaler Avtalen i 2009 i København ble for mange en skuffelse. Her kom kanskje for første gang uenigheter i ansvarliggjøring av klimagassutslipp på dagsorden med begrepet «climate justice»; var det riktig at land som produserer varer skal gjøres ansvarlig for alle utslipp når de konsumeres av andre? Avtalen strandet med frivillige mål om utslippsreduksjoner. Paris-avtalen i 2015 blir av mange betraktet som et viktig steg fremover, da avtalen fastslår at alle land er forpliktet til å utarbeide nasjonale utslippsmål som de skal rapportere på. Norge har satt seg flere ambisiøse klimamål med varierende horisont og tilgjengelige verktøy for måloppnåelse. Disse er: Bakgrunn 4

6 1) Norge skal fram til 2020 kutte i de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990 (Kyoto-protokollen) 2) Norge har tatt på seg en betinget forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990 (Parisavtalen). 3) Norge skal være klimanøytralt i 2030 (Stortingsvedtak). 4) Norge har lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i ) Reduserte utslipp av klimagasser fra avskoging og skogdegradering i utviklingsland, i samsvar med bærekraftig utvikling. 6) Politisk mål om at samfunnet skal forberedes på og tilpasses til klimaendringene. I Norge har lokalt klimaarbeid vært sentralt helt siden Rio-konferansen og Lokal Agenda med slagordet «Tenk globalt, handle lokalt». Klimagasser er en global utfordring som ikke påvirkes av hvor utslippene skjer, men handlinger og tiltak vil i stor grad gjennomføres lokalt. Denne rapporten bør betraktes som et kunnskapsgrunnlag. Det gir en omfattende oversikt av klimaregnskap på ulike nivå, samt også en vurdering av det klimagassreduserende virkemiddelapparat til kommuner og fylkeskommunen i form av en tiltaksanalyse. Basert på tiltaksanalysen gjøres det framskrivninger av klimagassutslipp. Telemark har i det foreslåtte planprogrammet valgt å legge seg på tilsvarende ambisiøse mål som man har nasjonalt 2. Altså å: - Redusere klimagassutslipp for Telemark geografisk med 40 % innen Telemark skal bli et lavutslippssamfunn i 2050 med % klimagassreduksjoner Disse målene vil bli iverksatt både på klimafotavtrykk av egen virksomhet (kommunal) og på samfunnet totalt. Klimamålene ønskes oppnådd uten kjøp av klimakvoter og opprinnelsesgarantier, men med fokus på faktiske reduksjoner med dokumentert effekt velges som utgangspunkt ikke 1990 som man har nasjonalt da det er naturlig å ta utgangspunkt i året med siste tilgjengelige data. For egen virksomhet gjelder målet klimafotavtrykk per innbygger, siden kommunal tjenesteproduksjon i nesten utelukkende grad retter seg mot kommunenes innbyggere. Målet for samfunnet totalt beregnes i absoluttverdi da flere bidrag her er frikoblet befolkningsmengde. Denne rapporten vil i all hovedsak være tredelt. Først vil vi fokusere litt på metode og oppsett av klimaregnskap. Her vil vi si litt om ulike systemperspektiver benyttet i klimaregnskap, litt om datainnhenting og kvalitet, samt tiltenkt bruk. Hoveddelen av rapporten vil være selve klimaregnskapet på de ulike nivåene vi har skissert. Den siste delen av rapporten vil være en tiltaksvurdering der vi ønsker å se på klimagassreduserende tiltak opp mot målsetninger satt, samt en vurdering av hvilke aktører som er ansvarlig for hvilke tiltak i en kort samordningsvurdering. 2 Bakgrunn 5

7 Metode En utfordring rundt klimahandling og måling av klimagassutslipp er at det eksisterer ulike regnemåter, da spesielt på dette med ansvarliggjøring; hvem skal gjøres ansvarlig for utslipp fra det å produsere et produkt, produsenten eller forbrukeren? Det er nærmest et moralsk spørsmål, og en av grunnen til at det har vært så vanskelig å komme frem til bindende globale klimaavtaler. Noen land er typiske produsentland og produserer varer for resten av verden. Andre land igjen er typiske konsumentland. For å møte denne utfordringen har vi i denne rapport supplert det geografiske produsentperspektivet med såkalte fotavtrykksberegninger i et konsumentperspektiv. I et konsumentperspektiv vil man se på hvor mye utslipp man er ansvarlig for gjennom sin levemåte, med forbruk av varer og tjenester, uavhengig av hvor disse utslippene er lokalisert geografisk. Dette vil på mange måte være en bedre mål på bærekraft, da det blant annet ikke påvirkes av mer eller mindre tilfeldige variasjoner i industri og næringsaktivitet. For et land vil slik variasjoner i noe grad være koblet til nettopp forbruk og levesett, men for en kommune er det opplagt mye industri og næringsvirksomhet som er fullstendig frikoblet lokalt levesett og lokale klimatiltak. De mest åpenbare feil vil forekomme ved etablering eller nedlegging av industribedrifter flyttet til/fra andre kommuner. Dette påvirker typisk de geografiske utslippene betydelig, uten å si så mye om hvor bærekraftig et samfunn er gjennom innbyggernes levesett. Disse problemstillingene er spesielt relevant i Telemark med sin betydelige industri. Dette gjør at vi også for det geografiske perspektivet utelater industriutslipp i framskrivinger og målsetninger, og heller anbefaler at industri bør benytte egne målsetninger på normaliserte utslipp per eksempelvis produserte enhet eller verdiskapning for å fange opp den reelle utvikling i hvor klimavennlig produksjonen er. Upstream (Import) Geografisk systemgrenser Downstream (eksport) Offentlig Privat Geografisk perspektiv Transport Industri Karbonfotavtrykk Offentlig Privat Transport Industri Figur 3: Geografisk versus fotavtrykksbaserte systemgrenser i klimaregnskap (Larsen, 2011) Metode 6

8 Globalt så slipper vi nå ut sju tonn CO2e per innbygger. Legger man konsumentperspektiv til grunn er vi i Norge ansvarlig for omtrent det doble. Skal Paris-målsetningen nås er det estimert at klimagassutslippene må reduseres til 1,5-3,1 tonn CO2e per innbygger innen Dette viser med all tydelighet det omfattende arbeidet man står ovenfor. Hva er et klimaregnskap Det er flere måter å sette opp et klimaregnskap på. I denne rapport har man ønsket både klimaregnskap på fylkeskommunal og kommunal virksomhet, og klimaregnskap på Telemarksamfunnet totalt. På virksomhetsnivå benyttes klimakostmodellen i å beregne totalt direkte og indirekte klimagassutslipp. På samfunnsnivå har vi satt opp to ulike klimaregnskap, ett geografisk og ett fotavtrykksbasert. Disse er oppsummert resultatmessig i Figur 1, og mer skjematisk i Figur 4, der det også gis eksempler på bidrag og skissert påvirkningspotensial. Hver firkant i Figur 4 viser et viktig element i det som kan regnes som det totale klimaregnskapet for Telemark fylke. Direkteutslipp i egen virksomhet er typisk bruk av fossile brensler i kommunale og fylkeskommunale bygg og kjøretøy. Totalt sett er dette erfaringsmessig et lite bidrag i det totale klimaregnskapet. Påvirkningspotensialet er derimot stort. Utfasing av fossil fyringsolje (forbudt i boliger og yrkesbygg fra 2020) og innfasing av nullutslippskjøretøy i egen bilpark er definitivt gjennomførbare tiltak, og allerede i gang. Går vi videre til indirekte klimagassutslipp som følge av varer og tjenester kjøpt inn til kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon ser vi typisk et gang høyere bidrag. Her er det imidlertid vanskeligere å gjennomføre tiltak. Miljøkrav i anskaffelser er selvsagt en mulighet her, men det trengs mer jobb på flere områder før en ser håndfaste resultater for det store kvantum av innkjøpte varer og tjenester. Det eksisterer imidlertid gode eksempler på tiltak med store klimabesparelser, eksempelvis fylkeskommunenes miljøkrav til kollektivtilbydere. Figur 4: Skjematisk oppsett av ulike klimaregnskap Ser man videre på de to firkanter til høyre er fokus på fylket totalt, altså Telemarksamfunnet. Her er det som vi har vært inne på to ulike fremgangsmåter som historisk er blitt benyttet. Det ene er å se på direkteutslipp som skjer geografisk innen grensene til virksomheten man ser på, her Telemark. Dette er den mest vanlige fremgangsmåten, og data har i lengre tid blitt gjort tilgjengelig på SSB sine Metode 7

9 nettsider 3. En annen fremgangsmåten er å se på hvordan folk i Telemark kommune lever, altså hva er klimabelastningen av befolkningen. Dette er et fotavtrykksperspektiv. Forskjellen mellom disse perspektiv er betydelig. I et geografisk perspektiv ansvarliggjøres eksempelvis en kommune alle industriutslipp, selv om industrien eksporterer alle varene ut av kommunen. Dette vil ikke bli inkludert i et fotavtrykksperspektiv; varer som eksporteres og konsumeres av andre blir ansvarliggjort dem og deres lokasjon. På den andre siden vil et fotavtrykksperspektiv inkludere utslipp knyttet til forbruk av importerte varer, samt også Telemark sine innbyggere sine aktiviteter, reiser og innkjøp gjort andre steder i Norge og verden, eksempelvis feriereiser med fly. Per nå er det styrker og svakheter i begge perspektiv. Det er nettopp derfor vi anbefaler å kombinere disse. På sikt anbefales det imidlertid å rendyrke et rent klimafotavtrykksperspektiv, da det er dette som på mange måter er det reelle målet på bærekraft. Men da kreves det bedre data på husholdningsforbruk innen de ulike kommunene. Per nå benyttes regionaliseringen i forbrukerundersøkelsen til SSB 4, kombinert med kommunespesifikke data på blant annet inntektsnivå og eiendomspriser, til å gjøre estimat på klimafotavtrykk av husholdninger i en kommune. Dette gir en god oversikt over de viktigste bidrag, og eventuelle regional forskjeller, men det gir imidlertid ikke nøyaktighet nok til å kunne spore spesifikke kommunale tiltak direkte. Inntil videre suppleres derfor fotavtrykksperspektivet med det geografiske perspektivet. I sum gir dette det mest komplette bildet av hvordan klimaregnskapet for et samfunn ser ut. Klimaregnskap for kommunens egen virksomhet Som indikert i Figur 4 i klimaregnskapet av Telemark fylkeskommune og alle Telemarkkommuner sin egen virksomhet i sin helhet dekkes av klimakostmodellen 5. Klimakost er en modell som beregner komplette klimafotavtrykk. Et klimafotavtrykk kjennetegnes med at man tar med alle klimabidrag, både direkteutslipp fra forbrenning av fyringsolje og drivstoff (scope 1), men også indirekte gjennom energibruk (scope 2), og indirekte gjennom alle andre kjøp av varer og tjenester (scope 3). Denne inndelingen er mye brukt, blant annet i den mye brukte GHG-protokollen 6. Motivasjonen bak å også inkludere scope 3 bidrag i klimaregnskapet er at studier viser at dette utgjør en betydelig del av klimafotavtrykket til kommunal tjenesteproduksjon, noe som åpner for nye muligheter i å redusere klimagassutslipp gjennom eksempelvis miljøkrav i anskaffelser. For å beregne komplette klimafotavtrykk benytter modellen en kombinasjon av livsløpsanalyse (LCA) for fysiske innsatsfaktorer og miljøutvidet kryssløpsanalyse (EEIOA) for økonomiske innsatsfaktorer. I en miljøutvidet kryssløpsanalyse benyttes utslipp og aktivitetsdata for et standard Metode 8

10 utvalg næringslivssektorer (SN2007 /NACE rev2) for å beregne klimagassutslipp et gitt innkjøp innen hver sektor forårsaker. Figur 5: Fordeling av bidrag i en klimafotavtrykksanalysen iht. scope-definisjon til GHG-protokollen Fysiske tall på energibruk og økonomiske tall på innkjøp er begge innhentet via KOSTRA-systemet til SSB 7. Bruk av økonomiske innsatsfaktorer altså hvor mye kommunene kjøper inn av matvarer, undervisningsmateriell, byggematerialer, diverse tjenester, osv. har vist seg som en god og effektiv måte å få et godt oversiktsbilde av klimafotavtrykket. Begrensingen er at man må benytte sektorsnitt av typen «matvareproduksjon», og er ikke i stand til å skille mellom ulike produkter innen hver kategori. For å skille på dette trengs det mer detaljerte LCA-analyser. En klimakostanalyse er derfor best egnet som en innledende analyse av klimafotavtrykk for å identifisere fokusområder i klimahandlingen. En klimakostanalyse er også egent til å se på de store linjene i årlig utvikling, og kan benyttes til å for eksempel sette seg fremtidige målsetninger. Klimaregnskap for hele kommunen I de fleste lokale klimaregnskap har man historisk sett på «hvor mye klimagasser skjer innen våre geografiske grenser». Dette er på mange måter vært det mest intuitive utgangspunkt. I tillegg har data på kommunenivå gjennom flere år blitt gjort tilgjengelige av SSB, og derav blitt et naturlig utgangspunkt. Dessverre ble data benyttet noe ukritisk av kommuner som mål på hvordan utviklingen har vært. I tillegg til systemgrenseproblematikken som før er diskutert så er det også utfordringer rundt fordelingsnøkler som benyttes til å fordele utslipp ned på kommunenivå. Her benytter SSB makrodata til å allokere utslipp på hver enkelt kommuner, og ofte er det fordelingsnøkler av typen «km vei» (for veitrafikk) og «antall dyr» (for jordbruk) for å bestemme kommunenes andel. Dette har vist seg å være for usikkert og er spesielt lite egent til å fange opp effekten av tiltak. På bakgrunn av blant annet usikkerheter og kommunenes noe ukritiske bruk av data la SSB i 2012 ned publiseringen av kommunefordelt klimadata 8. Nedleggelsen førte til at mange Metode 9

11 kommuner sto på bar bakke, og det ble fra flere hold indikert sterke ønsker om å få på plass statistikken igjen. I 2016 ble reviderte tall publisert (for 2009, 2011 og 2013). Dette ble i 2017 utvidet til også år Statistikken ble forbedret, men inneholder på sentrale punkt fremdeles store kilder til usikkerhet 9. I dette notat kommer vi til å benytte nevnte data fra SSB, men de vil bli benyttet kritisk og vil i liten grad benyttes direkte opp indikatorer på måloppnåelse. I tillegg til kommunefordelte klimagassutslipp illustrerer vi også data samlet for fylket. Fylkesfordelt klimaregnskap har mindre usikkerheter og inkluderer flere bidrag, men inneholder altså ikke fordelinger ned på kommunenivå. For å supplere SSB på geografiske fordelte data på klimagassutslipp, og gi Telemark fylke et mer komplett bilde av sitt påvirkningspotensial, ønsker vi også å se på indirekte utslipp fra husholdninger i Telemark. Det er dette som er indikert i firkant oppe til høyre i Figur 1 og Figur 4. Av de totale ca 14 tonn CO2e. en gjennomsnittsperson forårsaker, er omtrent 9 tonn knyttet til nettopp denne delen. Selv om bidraget her er stort, kan det påstås at påvirkningspotensialet er noe begrenset, dog ikke totalt fraværende. Både holdningskampanjer, tilrettelegging, og avgifter kan være med på å påvirke dette. Spesielt avgifter rettet mot privatbilisme kan opplagt ha en effekt. Også mer indirekte tiltak av typen høye avgifter på matavfall vil eksempelvis kunne påvirke matsvinn, og igjen påvirke klimafotavtrykket til matvareinnkjøp til husholdninger, som sammen med bilbruk er et av de viktigste elementer i husholdningens klimafotavtrykk. Som indikert vil en utvidelse av systemgrensene til et klimafotavtrykk inkludere alle indirekte klimagassutslipp som er bakt inn i alt som kjøpes inn til sluttkonsum i kommunen. Som en konsekvens av å ansvarliggjøre klimagassutslipp til sluttforbruk, vil et klimafotavtrykk ekskludere utslipp fra industri/næringsliv/jordbruk, i de tilfeller produksjonen eksporteres til sluttforbruk i en annen kommune eller land. Altså, det geografiske perspektivet inkluderer eksempelvis utslipp fra jordbruksaktivitet i Telemark, men inkluderer ikke importerte matvarer til husholdninger. Klimafotavtrykket på sin side inkluderer alt av klimagassutslipp som forårsakes av mat som kjøpes inn til husholdninger, men ekskluderer samtidig klimagassutslipp fra jordbruksaktivitet i de tilfeller maten som produseres eksporteres ut av kommunegrensene. Dette er det som er illustrert i Figur 3. Begge perspektiv er nyttige, og har supplerende egenskaper. I Norge varerier geografisk utslipp per innbygger med en faktor 100, avhengig av industriaktivitet, noe som gjør dette til en uegnet indikator i tonn CO2e. per innbygger. Et geografisk perspektiv er imidlertid nyttig der kommunene har påvirkningspotensial på industri og produksjon. På den andre siden kan man argumentere at et klimafotavtrykk er et bedre mål på hvor klimamessig bærekraftig et samfunn er. Samtidig, for å nyttiggjøre dette klimaregnskap må en som kommune også koble på tiltak som retter seg mot nettopp å redusere klimafotavtrykket til sine innbyggere. 9 Metode 10

12 tonn CO2e Resultater Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Klimaregnskap av Telemark fylkeskommune sin egen virksomhet Det første klimaregnskap som presenteres i denne rapporten er klimaregnskapet for fylkeskommunen sin egen virksomhet. For år 2016 ser vi av Tabell 1 at klimafotavtrykket til fylkeskommunen var drøyt 66 kt CO2e. Det er spesielt to bidrag som dominerer. Først ser vi viktigheten av reise og transport, som i stor grad retter seg mot funksjonen bilruter, altså bussdrift. Det andre store bidraget er innen bygg og infrastruktur. Dette er klimagassutslipp knyttet til drift og investeringer innen funksjonene videregående opplæring og fylkesveier. Utslipp her er typisk knyttet direkte til anleggsmaskiner og indirekte til materialbruk. Vi legger merke til at energi har et begrenset bidrag til klimafotavtrykket, gitt en nordisk el-miks på 126 gco2e/kwh 10. Dette bidraget retter seg i all hovedsak mot videregående skoler. Tonn CO2e Forbruksmateriell og utstyr Reise og transport egne kjøretøy Energi Bygg og infrastruktur Kjøp private tjenester Kjøp av andre tjenester Administrasjon Videregående opplæring Tannhelsetjenesten Kultur, idrett, næring og fysisk p Fylkesveier Bilruter Ferjeruter Båtruter Transportordninger funksjonsh SUM SUM Kjøp av andre tjenester Kjøp private tjenester Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport egne kjøretøy Forbruksmateriell og utstyr Administrasjon 4183 Videregående opplæring Tannhelsetjenesten Kultur, idrett, næring og fysisk planl Fylkesveier Bilruter Ferjeruter Båtruter Transportordninger for funksjonsh. Tabell 1: Klimaregnskap Telemark fylkeskommune, egen virksomhet Asplan Viak beregner ulike el-mikser til ulike aktører og ulike formål. På virksomhetsnivå har vi som regel benyttet en nordisk el-miks. Dette fordi det er mulig å se på Norden som et felles nordisk kraftmarked med mye flyt av elektrisitet, samt vi ønsker å synliggjøre effekten av energibrukreduksjoner. Nordisk el-mikser beregnes i SimaPro med flytende femårsintervall, og var i på 126 gco2e/kwh Resultater 11

13 Klimaregnskap av Telemarkkommuner sin egen virksomhet Klimafotavtrykk alle kommuner samlet En viktig del av denne utredningen har vært å få et klimaregnskap for egen virksomhet for alle kommuner i Telemark. Dette er beregnet og gjort tilgjengelig på klimakostportalen på I denne rapporten vil vi oppsummere hovedfunnene, samt gjøre en kort vurdering av klimaregnskapet for hver kommune i vedlegg 1. Summerer vi opp klimafotavtrykket for all kommunal tjenesteyting i Telemark kommune får vi et totalt bidrag på nær 180 kt CO2e. Dette fordeler seg i et relativt komplekst bilde. På bidrag ser vi viktigheten av bygg og infrastruktur. Legger vi til energi, dekker denne kategorien nær 50 % av fotavtrykket til Telemarkkommunene sin egen virksomhet. Andre viktige bidrag er materiell (kontorrekvisita, undervisningsmateriell, etc.) med 9 %, matvarer med 7 %, transport og reise på til sammen 12 %. I tillegg ser vi tjenestekjøp på til sammen 17 % av klimafotavtrykket. Tjenestekjøp er alt fra private barnehager til VAR-tjenester hos IKS er. Den største kategorien bygg og infrastruktur utgjør klimafotavtrykket til alt som bygges og driftes, herunder eksempelvis direkteutslipp fra anleggsmaskiner og indirekte utslipp bakt inn i byggematerialer. Fordeler vi klimafotavtrykket per tjenesteområde ser vi at spesielt tre områder skiller seg ut: grunnskole (15%), pleie og omsorg (19%) og vann, avløp og renovasjon (VAR) (17%). Her er det imidlertid store variasjoner mellom kommunene. Se vedlegg 1. Kjøp fra andre, private 7% Kjøp fra andre, offentlige 4% Konsulenttjenester 3% Annen drift av bygg 9% Bygg og infrastruktur 21% Inventar og utstyr Bioenergi 4% 0% Kjøp fra andre, IKS og særbedrifter, 3% Naturgass 0% Materiell 9% Matvarer 7% Administrativ e tjenester 3% Reise og godtgjørelser 4% Transport 8% Elektrisitet (nordisk miks) 16% Fjernvarme 2% Fyringsolje 0% Samferdsel 6 % Kirke 0 % Kultur 6 % Nærmiljø 2 % Tjenester utenfor komm. ansv., 1 % Brann og ulykke, 2 % Næring, 3 % Bolig 5 % VAR 17 % Barnevern Sosial 3 % 2 % Interkommunale samarbeidm 2 % Administrasjon, 6 % Barnehage 7 % Pleie og omsorg 19 % Grunnskole 15 % Kommunal helse 3 % Figur 6: Fordeling av klimafotavtrykk for all kommunal virksomhet i Telemark, år 2016 Utvikling i klimaregnskap I Figur 7 og Figur 8 illustreres utviklingen av klimafotavtrykket til Telemarkkommunenes egen virksomhet i perioden 2001 til Frem til 2013 ser vi en markant økning i klimafotavtrykket per innbygger. Sammenlignet med nasjonalt snitt lå Telemark da 14 % høyere med nesten 1,2 tco2e per Resultater 12

14 kg CO2e per innbygger kg CO2e per innbygger Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke innbygger. I perioden fra 2013 til 2016 er det imidlertid en gunstig utvikling ned mot 1,04 tco2 per innbygger, som i 2016 er like under det nasjonale snittet. Dette er en gunstig utvikling, og vi ser det blant annet er en nedgangen i bidraget til energi som er årsaken til dette. Dette skyldes både lavere energibruk gjennom eksempelvis EPC-kontrakter, men også det faktum at el-miksen er blitt renere Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastruktur Kjøp av tjenester Totalt Figur 7: Utvikling av klimafotavtrykk av kommunal virksomhet samlet alle Telemarkkommuner, fordelt på bidrag Fordeler vi klimafotavtrykket per tjenesteområde ser vi at det også er noen variasjoner her. Klimafotavtrykket til barnehager har økt betydelig, noe som trolig er mer et resultat av en økning av tjenesteproduksjonen. Også VAR har en markant økning i perioden. Dette skyldes blant annet bedre VAR-tjenester, som i mange tilfeller reduserer utslippene i samfunnet, samtidig som de øker kommunes klimafotavtrykk. Et eksempel på dette kan være energikrevende renseanlegg. Det er imidlertid også iverksatt tiltak for å redusere klimagassutslipp også på egen virksomhet gjennom å skille overvann fra avløpsledningene og dermed øke kapasiteten ved renseanleggene. Dette vil kunne redusere behovet for utbygginger i nærmeste fremtid, og energiforbruket ved å ikke behandle overvann reduseres. Dette gir en også en klar indikasjon på bruken av slike klimaregnskap på virksomhetsnivå; de skal si noe om hvor fokus skal rettes, og ikke i seg selv være et fasitsvar på om en utvikling er bra eller ikke. «Annet»-kategorien dekker tjenester som kultur, idrett, kommunale boliger og samferdsel Administrasjon Barnehage Skole Helse og sosial VAR Annet Totalt Figur 8: Utvikling av klimafotavtrykk kommunal virksomhet samlet alle Telemarkkommuner, fordelt på tjenester Resultater 13

15 Klimaregnskap egen virksomhet fordelt per kommune Et sentralt element i denne utredningen har vært å lage er klimaregnskap for alle Telemarkkommunenes egen virksomhet. Til dette har vi benyttet klimakostmodellen i å beregne totale klimafotavtrykk som dekker både direkte og indirekte utslipp. Inkluderingen av indirekte er sentralt da en stadig mindre andel av kommunenes klimafotavtrykk er knyttet til direkteutslipp (scope 1) gjennom forbrenning av fossile brensel (~5% nasjonalt). Energi (scope 2) har nasjonalt et bidrag på rundt 15%. For en gjennomsnittskommune i Norge er altså 80% av klimafotavtrykket knyttet til klimagassutslipp bakt inn i innkjøp av varer og tjenester. Dette indikerer et åpenbart behov for mer miljøkrav i anskaffelser og at kommuner benytter sin innkjøpsmakt til å påvirke dette. I Tabell 2 er resultater oppsummert per kommune. Vi fordeler klimafotavtrykket på hovedkategorier av bidrag. Her er klimafotavtrykket til investeringer hentet ut i en egen kategori da vi ser at denne kan slå uforholdsmessig ut for enkelte år for kommuner. Vi presenterer derfor da normaliserte resultater for både totalverdier og verdier som kun dekker drift. Mer detaljer er i vedlegg 1, der vi fokuserer på driftsdelen av klimafotavtrykket. Som vi ser av Tabell 2 har Telemarkkommuner i snitt et totalt klimafotavtrykk per innbygger fra kommunal tjenesteproduksjon på 1,04 tco2. Spennvidden er fra Skien med 0,82 tco2e til Vinje med 1,86 tco2e. For kun kommunal drift er spennvidden 0,64-1,37 tco2e. Som vi før har vært inne på bør ikke resultater nødvendigvis direkte brukes opp mot mål på om man gjøre det bra eller ikke. Det er flere årsaker til et høyt klimafotavtrykk. Kommunestørrelse og kommuneøkonomi er typiske viktige parametere man ser påvirker klimafotavtrykket. I tillegg er det viktig å være klar over at økt kommunalt klimafotavtrykk i enkelte tilfeller kan redusere husholdningers klimafotavtrykk. Økt satsning på kollektivtrafikk og mer matservering i skole og barnehager er eksempler på dette. Kommune Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastruktur Kjøp av tjenester Investeringer tco2e. totalt tco2e. drift kgco2e/inn b totalt kgco2e/inn b drift Bamble ,04 0,89 Bø ,88 0,81 Drangedal ,24 1,12 Fyresdal ,38 1,23 Hjartdal ,39 1,21 Kragerø ,13 0,70 Kviteseid ,19 1,09 Nissedal ,65 1,16 Nome ,35 1,04 Notodden ,22 0,89 Porsgrunn ,99 0,74 Sauherad ,02 0,92 Seljord ,20 0,91 Siljan ,18 0,66 Skien ,82 0,64 Tinn ,48 1,39 Tokke ,20 0,90 Vinje ,86 1,37 Telemark ,04 0,81 Tabell 2: Klimafotavtrykk for kommunal tjenesteproduksjon for de ulike Telemarkkommunen Resultater 14

16 kt CO2 ekv. Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Klimaregnskap for kommunen totalt Geografisk fordelt klimaregnskap Neste del av denne utredning har vært å se på klimaregnskapet til Telemarksamfunnet som helhet. Den mest brukte fremgangsmåten her er å se på geografisk fordelte klimagassutslipp, altså de utslipp som skjer geografisk innen Telemark. Dette er data som publiseres av SSB både på fylkesnivå 11 (Tabell 3) og kommunenivå 12 (Tabell 4). Disse to klimagassregnskapene er ikke direkte sammenlignbare da statistikken på fylkesnivå er mer komplett enn det kommunefordelte klimagassinventaret. Dette skyldes usikkerheter i kommunefordelingen, og at industriutslipp ikke er inkludert i kommunefordelingen for kommuner under innbyggere. Klimagassinventaret i Tabell 3 blir med dette det mest komplette klimaregnskap på hva som slippes ut av klimagasser innen fylkesgrensene. Klimagassene summeres opp både med og uten industriutslipp. Klimagassutslipp Telemark, ktco2ekv Industri og bergverk - stasjonær forbrenning Industri og bergverk - prosessutslipp Energiforsyning Oppvarming i andre næringer og husholdninger Veitrafikk - lette kjøretøy Veitrafikk - tunge kjøretøy Dieseldrevne motorredskaper Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk Avfallsdeponigass Avløp og avløpsrensing SUM SUM ekskl industri Avløp og avløpsrensing Avfallsdeponigass Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel Dieseldrevne motorredskaper Veitrafikk - tunge kjøretøy Veitrafikk - lette kjøretøy Tabell 3: Geografisk klimagassregnskap for Telemark fylke, inkl. figur (ekskl. industri) Resultater 15

17 Fordeler vi klimagassutslippene geografisk på de ulike kommunen, med de begrensinger som er skisserte, så ser vi resultater av dette i Tabell 4. Her legge vi merke til at industriutslipp kun er inkludert for Porsgrunn og Skien, som er de eneste kommuner over , som før forklart er en begrensing i SSB statistikken. Vi legger også merke til at summen i det kommunefordelte klimagassregnskap er lavere enn det fylkesfordelte klimagassregnskap, blant annet som en følge av dette. Klimagassutslipp per kommune: Industri, bergverk, energiforsyning Oppvarming i andre næringer og husholdninger Veitrafikk - lette kjøretøy Veitrafikk - tunge kjøretøy Porsgrunn ,5 51,8 18,8 20,6 2,2 0,5 4,6 0, Skien 2,5 10,6 64,3 17,1 4,1 11,1 4,3 36,5 0,9 151,4 Notodden - 1,0 23,1 8,0 1,0 4,3 1,8 5,8 0,9 45,9 Siljan - 0,2 2,9 1,0 0,5 3,0 0,8 0,0 0,0 8,4 Bamble - 1,0 24,6 12,9 3,9 2,8 0,9 0,5 0,4 47,0 Kragerø - 3,1 17,2 9,5 1,0 1,6 0,2 4,2 0,3 37,0 Drangedal - 0,4 8,4 3,1 1,0 2,7 0,9 0,4 0,1 16,9 Nome - 0,6 11,3 3,5 1,5 5,6 2,5 3,5 0,1 28,5 Bø - 0,6 10,7 3,0 0,9 3,0 2,7 1,0 0,1 22,0 Sauherad - 0,4 8,4 2,9 0,7 1,2 2,6 0,2 0,1 16,4 Tinn - 0,4 7,9 2,4 0,8 4,5 0,9 2,5 0,1 19,6 Hjartdal - 0,1 5,1 2,6 0,9 3,7 0,8 0,0 0,0 13,3 Seljord - 0,2 8,6 3,9 1,1 5,1 1,0 0,3 0,1 20,3 Kviteseid - 0,3 7,3 3,3 0,1 4,4 0,9 1,2 0,0 17,5 Nissedal - 0,1 3,2 1,4 0,3 1,4 0,3 4,2 0,2 11,1 Fyresdal - 0,1 1,9 0,6 0,8 2,2 0,5 0,3 0,0 6,4 Tokke - 0,2 6,7 3,6 0,9 3,5 0,8 0,1 0,0 15,8 Vinje - 0,3 10,8 5,6 1,9 5,1 1,1 0,8 0,1 25,7 SUM ,0 274,0 103,3 42,1 67,3 23,3 66,3 4, Dieseldrevne motor-redskaper Tabell 4: Kommunefordelt klimagassinventar for 2015, kt CO2e. Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel Jordbruk - kunstgjødsel Avfalls-deponigass Avløp og avfall unntatt deponi Som vi ser domineres klimagassutslippene av industriutslipp. På grunn av dette ønsker vi å behandle disse separat med egne måleindikatorer på utvikling og fokusere på utvikling av resterende bidrag. Utviklingen av industriutslipp vil i stor grad påvirkes av andre faktorer enn kommunal klimahandling og det er naturlig at måleparametere her utvikles i samråd med industrien og normaliseres på produksjonsmengde. I Figur 9 er derfor normaliserte resultat ekskl. industri oppsummert per kommune. Her er det interessant å se på regionale forskjeller. Ikke uventet så påvirkes veitrafikk av folketetthet og topografi. Det er allikevel betydelige forskjeller mellom kommuner som bør være mer sammenlignbare. Jordbruksaktivitet er selvsagt av varierende viktighet for de ulike kommuner, noe SUM Resultater 16

18 som slår ut på geografiske utslipp. På samme måte som for industri bør ikke geografiske utslipp her benyttes som en indikator i seg selv, og utslipp må sees i sammenheng med produksjonsmengde etc. I sum ser vi at på grunn av mer veitrafikk og mer jordbruksaktivitet så ligger kommuner i Vest- Telemark (samt Hjartdal) konsekvent høyere i klimagassutslipp geografisk per innbygger. Oppvarming i andre næringer og husholdninger Veitrafikk - tunge kjøretøy Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel Avfallsdeponigass Veitrafikk - lette kjøretøy Dieseldrevne motorredskaper Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk Avløp og avfall unntatt deponi kg CO2e per innbygger Porsgrunn Skien Notodden Siljan Bamble Kragerø For en bedre vurdering av geografiske klimagassutslipp er det nyttig å illustrere utviklingen Drangedal sektorvis. Dette er gjort i Feil! Fant ikke referansekilden.. Det første man da legger merke til ut o ver etablering Nome av energisentral er den markante nedgangen av klimagassutslipp til oppvarmning i næring og husholdning. Dette viser effekten av å kutte forbruk av fyringsolje. Videre ser vi en Bø relativt jevn utvikling av klimagassutslipp fra lette kjøretøy. Tunge kjøretøy og andre dieseldrevne motorredskaper Sauherad har imidlertid en markant økning. Her er man imidlertid sårbar for eventuell gjennomgangstrafikk. Tinn Landbruksutslipp holder seg relativt konstant. En høy verdi av avfallsdeponigass i 2011 bør undersøkes i mer detalj. Flere kommuner har fått resultater fra denne Hjartdal kategori som virker lite troverdige. Seljord Fokuserer vi på årene 2011 til 2015 viser det geografiske klimaregnskapet en relativt jevn utvikling. Kviteseid Nedgang i bruk av fyringsolje mer enn veier opp for noe økt tungtrafikk slik at man i sum sitter med en liten Nissedal reduksjon. Usikkerhetene i tall er imidlertid for store til å trekke større konklusjoner på utvikling. Fyresdal Tokke Vinje Figur 9: Klimagassutslipp per kommune, ekskl. industriutslipp, år 2016 Resultater 17

19 Klimafotavtrykkbasert klimaregnskap for Telemark Som et supplement til geografiske fordelte klimagassutslipp i Telemark har vi også utredet klimafotavtrykket til husholdningsforbruk innen fylket. Selv om geografiske utslipp er det mest intuitive utgangspunkt kan dette i noen tilfeller være et lite egnet mål på hvor godt kommunen gjøre det klimamessig. Selv om industri holdes utenom det geografiske klimagassregnskapet er det også annen aktivitet som på mange måter er frikoblet fylkets innbyggere. Et eksempel på dette er landbruksaktivitet. En satsning på lokalt jordbruk vil i de fleste tilfeller øke lokale klimagassutslipp. Det kan imidlertid redusere globale klimagassutslipp gjennom mindre behov for importert mat. Gjennomgangstrafikk er et annet eksempel; for mange kommuner/fylker kommer en stor del av veitrafikk fra gjennomgangstrafikk som det diskuteres om bør ansvarliggjøres det geografiske området, eller ikke. På bakgrunn i disse enkelte begrensinger i geografisk utslipp er det i flere analyser sett på klimafotavtrykk. Et klimafotavtrykk ser på de totale klimagassutslippene et forbruk innen en kommune eller fylke forårsaket, frikoblet hvor disse skjer. Dette gjør dette til et godt mål på bærekraft. Industriutslipp som eksporteres blir som følge av dette ikke ansvarliggjort stedet der industrien ligger, men der forbruket av produkter fra industrien blir benyttet. I Tabell 5 er klimafotavtrykket til husholdninger i Telemark estimert. Regnestykket baserer seg på regional tall i forbrukerundersøkelsen (FVU) til SSB, og justert for sentrale parameter som blant annet inntektsnivå, for å tilpasse seg Telemark. Vi ser at per innbygger så ligger Telemark på rundt 8,8 tco2e., noe som er ca 4 % under det nasjonale snittet. Ikke overaskende er det transport og reise som er det viktigste bidraget med 2,88 tco2 per innbygger, etterfulgt av mat og drikke på 1,41 tco2e og hus og bolig på 1,37 tco2e. Klimafotavtrykk Kg CO2e per husholdning Kg CO2e per person Totalt, tonn CO2e Mat, drikke Klær og fottøy Hus og bolig Energi Annet husholdningsforbruk Tjenester Transport og reise Forbruk ikke inkludert i FVU Total Tabell 5: klimafotavtrykk av husholdninger i Telemark Hver kategori kan deles inn i mer detaljer, og i Figur 10 har vi trukket ut mer detaljer for transport og reise, der vi ser at drivstoff dominerer. Klimagassutslipp fra selve produksjonen av bilen ser vi også er viktig. Flyreiser utgjør 10% av transport og reise, men da er arbeidsreiser ekskludert, da denne statistikken kun ser på privat forbruk. Resultater 18

20 Energi 10 % Annet husholdnin gsforbruk 7 % Tjenester 6 % Passasjertransport med jernbane 2 % Hus og bolig 16 % Klær og fottøy 3 % Mat, drikke, tobakk 16 % Transport og reise 33 % Forbruk ikke inkludert i FVU 9 % Drivstoff og smøremidler 51 % Kjøp av egne transportmidler 24 % Passasjertransport på vei 2 % Passasjertransp ort med fly 10 % Passasjertrans port i båt 1 % Andre transporttjenester 10 % Figur 10: Struktur av privat klimafotavtrykk, med mer detaljer på transport 19

21 kt CO2e kg CO2e per innbygger Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Tiltaksvurdering og samordning Buisness as usual (BAU) scenario I et BAU-scenario er målet å undersøke hvordan utviklingen vil bli om man ikke gjør noe. Eller i vårt tilfelle: ikke gjør noe mer enn det som gjøres allerede. Vi lager to BAU-scenarier baserte på to ulike tidsserier vi har tilgjengelig; et på klimafotavtrykk av kommunenes egen virksomhet, og et på det geografiske fylkesfordelte klimagassinventaret. Det er interessant å legge merke til at disse peker i såpass ulik retning. Selv om klimafotavtrykk for kommunal tjenesteproduksjon normaliseres per innbygger, er det her en markant økning om man legger til grunn hele tidsserien Hadde man imidlertid fokusert mer på de senere år hadde BAU-scenariet sette annerledes ut Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastruktur Kjøp av tjenester Totalt Figur 11: BAU-scenario klimafotavtrykk kommunenes egen virksomhet For geografisk utslipp er situasjonen en annen. Mindre bruk av fyringsolje, lavere utslipp fra deponi og avløp, og også lavere utslipp fra veitrafikk gir en positiv utvikling. Dette slår også gunstig ut på BAU-framskrivinger av utslipp frem mot Oppvarming og energiforsyning Veitrafikk - lette kjøretøy Veitrafikk - tunge kjøretøy Dieseldrevne motorredskaper Jordbruk Deponi og avløp SUM Figur 12: BAU-scenario geografisk utslipp innen Telemark fylke sine grenser Tiltaksvurdering og samordning 20

22 Tiltaksvurdering Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Under gis en tematisk tiltaksvurdering der vi ønsker å skissere potensielle utslippsreduksjoner. I de tilfeller vi skiller mellom «egen virksomhet» eller «fylket totalt» skiller vi dette på: egen virksomhet fylkeskommune (EVFK), egen virksomhet kommuner (FVK) og fylket totalt (FT). I en kolonne til høyre skisserer vi også hvem som er ansvarlig for gjennomføringer, og om dette skal involvere andre aktører. Beskrivelse av tiltak innen transport og transportplanlegging Klimaeffekten av biogassanlegg er vil variere basert på type biogass som benyttes her. Siden det er så stor variasjon i klimafotavtrykk for ulike typer biobrensel er det viktig. Ved utbygging av sykkelveier antas det at en økning i sykkelbruk vil gi en tilsvarende reduksjon i bilbruk. En anslått reduksjon her vil være på 5%. Etablering av ladeinfrastruktur for el- og hydrogenbiler vil bidra til at flere benytter seg av disse kjøretøyene. Det er likevel vanskelig å stadfeste en direkte reduksjon i utslipp her, siden antall elbiler på veien i større grad påvirkes av markedsforhold og statlige insentiver. Flere studier viser en klimareduserende effekt av fortetting, da dette fører til mindre transportbehov. En fortetting av formålsbygg har trolig begrenset effekt på veitrafikken totalt, men kan ha stor betydning for kommunalt ansatt og dere reise til og fra jobb. Like viktig som fortetting blir da å legge formålsbygg langs gode kollektivløsninger kombinert med parkeringsavgifter på bilbruk. En realisering av potensialet av punkt 6 bør sees sammen med punkt 20. Punkt 8 er et av de viktigste der fylkeskommunen har et stort påvirkningspotensial. Det er å stille sterke miljøkrav til tilbydere av kollektivtrafikk. Her er det store reduksjonspotensial i tiden som kommer. Transport og Trafikkplanlegging 1 Samarbeid mellom Telemark fylkeskommune og Biogass Oslofjorden for å installere fyllestasjoner med biogass i kommunene 2 Fylkeskommunen kan fortløpende skifte ut bilparken til lavutslippog elbiler, både for egen virksomhet og blant kommunene 3 Legge til rette for utbygging av ladepunkter og hurtigladepunkter i hele regionen, der det er hensiktsmessig 5 Utbygging av flere gang- og sykkelveier, for på den måten å redusere bilbruk i fylkeskommunen. Størrelsesorden på utslipp tco2e FT tco2e EV tco2e EVFK (hvis inkl. bilruter) tco2e EVK (10 % av reise og transportbidrag) tco2e FT (retter seg hovedsakelig mot lett veitrafikk) tco2e FT (retter seg hovedsakelig mot lett veitrafikk) Potensiell utslippsreduksjon 50 % innen % innen % innen % innen 2050 tilrettelegging (realisering av TØI sin trendbane som er innbakt i scenerier) 5% innen % innen 2050 Samordning, hvem er ansvarlig Fylkeskommunen i samarbeid med industri Fylkeskommunen og kommunen. Samarbeid i innkjøpsavtaler vurderes Fylkeskommunen og kommunen. Klimasats vurderes? Fylkeskommunen og kommunene Tiltaksvurdering og samordning 21

23 6 Fylkeskommunen bør motivere kommuner til å plassere sentrale formålsbygg tett, som sikrer minst mulig bruk av bil mellom byggene 7 Fylkeskommunen kan bidra økonomisk ved anskaffelse av elsykler til ansatte i de ulike kommunene tco2e FT (retter seg hovedsakelig mot lett veitrafikk) tco2e FT (retter seg hovedsakelig mot lett veitrafikk) 5 % innen 2030 Fylkeskommunen og kommunen. Vurderes sammen med punkt % innen 2030 Fylkeskommunen og kommunene 8 Miljøvennlig kollektivdrift gjennom anskaffelser av kollektivtjenester tonn EVFK (bilruter, båtruter og fergeruter) 30% innen % innen 2050 Fylkeskommunen. Stor potensial på egen virksomhet. Tabell 6: Beskrivelse av aktuelle tiltak innen transport og transportplanlegging fordelt på fylket totalt (FT), fylkeskommunens egen virksomhet (EVFK) og kommunenes egen virksomhet (EVK) Beskrivelse av tiltak innen energi og bygg Vann- og avløpssektoren står for om lag 17% av fotavtrykket for kommunale tjenester i Telemark. Energibruken til vann- og avløpsbehandling er også betydelig, samtidig som vi vet at det er etterslep i rehabiliteringen av avløpsnettet samt at store deler av overvannsnettet går til avløpsrensing som medfører unødvendig belastning på avløpsbehandling. Her kan det gjøres store reduksjoner på både vann og avløpsbehandling ved at man rehabiliterer vann- og avløpsnettet på en effektiv måte. En god gjennomføring av planprosess ved hovedplaner og saneringsplaner vil hjelpe med dette arbeidet. Forbedringer gjennomføres gjennom å skille overvann fra avløpsledningene og dermed øke kapasiteten ved renseanleggene. Dette vil kunne redusere behovet for utbygginger i nærmeste fremtid og energiforbruket ved å ikke behandle overvann reduseres. Per i dag utgjør nybygg kun en liten del kommunens totale bygningsmasse derfor vil tiltak 11 ikke nødvendigvis monne stort på kort sikt. Det anbefales også at dette målet settes til å være mer ambisiøst enn energikrav for offentlige bygg som f.eks å nå energimerke A på alle nybygg. Det anbefales også at rehabilitering inkluderes i dette tiltaket. Etter hvert som bygningsmassen byttes ut og nybygg utgjør en større del av total bygningsmasse vil dette tiltaket bidra mer. Utfasing av fyringsolje er allerede gjennomført i de fleste kommunale bygg, men det er et reduksjonspotensial for kommunen totalt. Det er planlagt et forbud mot fyringsolje i 2020 og derfor er det ganske sannsynlig at tilrettelegging for fjernvarme ikke i seg selv fører til reduserte utslipp. Det er imidlertid et nødvendig tiltak for å erstatte fyringsolje og andre mer forurensende energikilder som fases ut. Å velge miljøriktige konstruksjonsmaterialer kan ha stor betydning på et byggs totale klimafotavtrykk. Her er det viktig å ha det riktige kunnskapsgrunnlaget, noe som kan oppnås gjennom livsløpsanalyser og miljørådgivning. Sertifiseringsordninger som BREEAM legger vekt på materialbruk og livsløpsanalyser i sine sertifiseringskrav. Tiltaksvurdering og samordning 22

24 Noen av tiltakene vil ikke nødvendigvis ha stor klimaeffekt i seg selv, men er viktige for å understøtte kommunens og fylkeskommunens rolle som tilrettelegger for at andre aktører skal kunne utføre utslippsreduksjoner. Tiltak 16 vil også bidra til at fyringsolje fases ut. Energi og Bygg 9 Vurdere energigjenvinning eller muligheter for energisparepotensial i vannrenseanlegg og pumpestasjoner 10 Redusere lekkasjer i vann-nettet og separere overvann og avløp for å redusere fotavtrykket fra vann og avløp. 11 Alle nybygg som driftes av fylkeskommunen og kommunene bør ha et energiforbruk i henhold til strengeste krav til offentlige bygg 12 Aktivt skifte ut bruk av fossile brensler til oppvarming med fornybare energikilder, i egen virksomhet og i samfunnet ellers 13 Økt kontroll på energibruk i kommunale og fylkeskommunale bygg, ved bruk av bedre verktøy til styring (SD-anlegg), samt oppfølging i garantiperioden fra leverandør 14 Legge til rette for gode miljøvalg ved utbygging av byggeprosjekter. For eksempel bruk av miljøvennlig tre som kledning på bygg. I slike plan- og byggesaker kan det inkluderes klimaverktøy som beslutningsverktøy. 15 Være proaktiv i forbindelse med utbyggingsstandarder i kommunene. Legge til rette for at privatbefolkning og næringsdrivende kan drive utbygging med løsninger som er energieffektive og miljøvennlige 16 Utvide fjernvarmeinfrastruktur og legge til rette for bruk av dette i hele fylkeskommunen, både for industri, næringsdrivende og private husholdninger Størrelsesord en på utslipp tco2e EVK Potensiell utslippsreduksjon 20% innen % innen tco2e 10 % innen % innen tco2e samlet EVFK / EVK tco2e, hovedsakelig FT 5% innen % innen % innen 2030 (forbud 2020) Samordning, hvem er ansvarlig Kommuner, IKS, Norsk Vann Kommuner, IKS, Norsk Vann Fylkeskommuner og kommuner Fylkeskommuner, kommuner, forbud innen tonn 10% innen 2030 Fylkeskommunen og kommuner tonn 25% innen 2030 Fylkeskommunen og kommuner. Viktig punkt på egen virksomhet. Innhent LCA kompetanse. Tilrettelegging - Fylkeskommunen og kommuner. Tilrettelegging - Fylkeskommune, kommuner, og industri Tabell 7: Beskrivelse av tiltak aktuelle innen energi og bygg fordelt på fylket totalt (FT), fylkeskommunens egen virksomhet (EVFK) og kommunenes egen virksomhet (EVK) Tiltaksvurdering og samordning 23

25 Beskrivelse av tiltak innenfor by- og samfunnsplanlegging Det er gjort flere studier 13 på at tettere bebyggelse vil redusere kostnader for transport, og også kostnader av offentlige tjenester og kollektivtjenester. Reduserte kostnader her vil også medføre en reduksjon i klimafotavtrykk fra disse tjenestene. Med bakgrunn i klimaregnskapet for Telemarks egen virksomhet estimerer vi en reduksjon i klimafotavtrykk på 5% fra skole-skyss, hjemmetjeneste, veibyggetjenester, distribusjon av vann og innsamling av avfall. Vi estimerer også en 5% reduksjon i utslipp fra transport grunnet reduserte kjørelengder ved tettere bebyggelse. En økning i antall passasjerer per bil vil redusere antall biler og dermed klimagassutslippene fra trafikken. Samtidig vil man få en bedre trafikkavvikling. Å tilrettelegge for samkjøring er et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Dette tiltaket kan kombineres med f.eks. tilrettelagte parkeringsordninger for registrerte samkjørere eller andre «gulrøtter». Informasjonskampanjer og tilrettelagte samkjøringsholdeplasser er også virkemidler som vil bidra til å redusere solobilisme. Et lignende tiltak kan være å oppfordre til bildeling, medlemmer i bildelingsordninger kjører opptil 50% mindre bil en privatbileiere, hvor spesielt korte bilturer elimineres. By- og samfunnsplanlegging 17 Styrke kollektivknutepunkt med et økt fokus på miljøvennlig transport, god forvaltning og fremkommelighet blant innbyggerne i fylket 18 Bidra til satsingen på en hovedfartsåre for å styrke mobiliteten for arbeidsreisene og for næringstransport 19 Skape trygge og bilfrie skoleveier, som både bedrer folkehelsen og skaper bedre trivsel og trygget 20 Videreføre fortettingsstrategien, og dermed styrke byer og tettsteder for å skape økt trivsel og utviklingsmuligheter, samt redusere bilbruken 21 Fylkeskommunen og kommuner legger til rette for samkjøring og reduksjon av solobilisme Størrelsesorden på utslipp tco2e. (lett veitrafikk) tco2e. (all veitrafikk) Potensiell utslippsreduksjon Samordning, hvem er ansvarlig 5% innen 2030 Fylkeskommunen 5% innen % innen 2050 Fylkeskommunen og kommuner tonn tilrettelegging Fylkeskommunen og kommuner tco2e FT EVFK EVK tco2e FT (lett veitrafikk) 5% innen 2030 FT 10% innen 2030 EVFK 5% innen 2030 EVK 5% innen % innen 2050 Fylkeskommunen og kommuner Fylkeskommunen og kommuner Tabell 8: Tabell 7: Beskrivelse av aktuelle tiltak innen by og samfunnsplanlegging fordelt på fylket totalt (FT), fylkeskommunens egen virksomhet (EVFK) og kommunenes egen virksomhet (EVK) 13 Halifax Regional Municipality. (2005). Regional Planning Halifax Regional Municipality Settlement Pattern and Form with Service Cost Analysis, (April), Retrieved from Tiltaksvurdering og samordning 24

26 Beskrivelse av tiltak innenfor industri, landbruk og avfall Utslipp fra industri, landbruk og avfall står for en viktig del av klimagassutslippene i Telemark. Innen landbruk er det identifisert potensial for utslippsreduksjoner på flere områder 14. Informasjon om klimaoptimal gjødsling, bedre drenering og redusert jordpakking har trolig et potensial til å gi rundt 10 % klimagassreduksjoner, selvsagt avhengig av lokale forhold. Tiltak på reduserte nitrogenutslipp som følge av bedring av nitrogenbalanse har også klimagassreduserende effekt. Reduksjon av drivstofforbruk i landbruksmaskiner antar vi har et potensial til å kunne redusere landbruksutslipp opp mot 5 %. Nasjonalt har utslipp av deponigass gått ned betraktelig. Dette som følge av forbud mot deponering av nedbrytbart avfall. Denne reduksjonen forventes å fortsette fremover uavhengig av tiltak. Ytterligere reduksjoner kan oppnås ved bruk av deponigass som energikilde. Dette er eksempelvis gjort på Hias sitt renseanlegg på Stange. Større utnyttelse av biogass kan redusere klimagassutslippene ytterligere. Med fossilfri anleggsdrift og grønn varedistribusjon kan tiltak som elektrifisering av anleggsdrift og benyttelse av sertifisert biodiesel i både anleggsvirksomhet og varetransport iverksettes. Her er det viktig å være klar på målene i tilbudsprosessen. Mindre strenge krav kan være krav på drivstoffeffektivitet til kjøretøyene som skal benyttes i anleggsdrift og transport av varer, eller en viss andel elektrifiserte kjøretøy. Industri, landbruk og avfall 22 Test av anleggsmaskiner på biogass, og legge til rette for gratis utlån av fossilfrie maskiner 23 Utnytte spillvarme fra prosessindustri 24 Økt fokus på oppsamling av deponigass fra avfallsdeponi for bruk til biogassproduksjon 25 Vurdere et interkommunalt samarbeid rundt avfallshåndtering, hvor det ses på muligheten for bla økt sentralisering og sortering blant kommunene 26 Fokus på å være klima- og miljøvennlig i hele verdikjeden ved avfallshåndtering Størrelsesorden på utslipp tco2e FT tco2e 15 EVFK + EVK tco2 FT tco2 FT Potensiell utslippsreduksjon 30% innen % innen 2050 Samordning, hvem er ansvarlig Industri i samarbeid med kommuner og fylkeskommunen 10% innen 2030 Industri i samarbeid med kommuner og fylkeskommunen 10% innen 2030 Kommuner (samarbeid) Tilrettelegging tco2e 5% innen Kommuner Kommuner (samarbeid) 14 Se oppsummerende figur side 23 i " MEASURES AT FARM LEVEL TO REDUCE GREENHOUSE GAS EMISSIONS FROM EU AGRICULTURE 15 Påvirker fotavtrykk med antagelse av bruk av nordisk el-miks, men påvirker ikke geografiske utslipp av betydning Tiltaksvurdering og samordning 25

27 27 Redusere metangassutslipp fra landbruk ved å produsere biogass fra gjødsel 28 Økt kunnskaps- og teknologiutvikling for å sikre bærekraftig og effektiv produksjon i landbruket, blant annet ved å utvikle godt samarbeid med erfarne institusjoner som NiBiO og NMBU 29 Legge til rette for informasjonsflyt til befolkningen og industrien om ulike miljøvennlige tiltak rettet mot viktige innsatsvarer som for eksempel klimatilpasset plantemateriale, jordforbedringsmiddel og nyutviklede fôrråvarer tco2e 50 % innen 2050 Kommuner i samarbeid med industri tco2e Tilrettelegging Fylkeskommunen og kommuner i samarbeid med kunnskapsinstitusjoner tco2e 20% innen % innen 2050 Tabell 9: Beskrivelse av aktuelle tiltak innen industri, landbruk og avfall fordelt på fylket totalt (FT), fylkeskommunens egen virksomhet (EVFK) og kommunenes egen virksomhet (EVK) Fylkeskommuner og kommuner i samarbeid med kunnskapsinstitusjoner Beskrivelse av tiltak overordnet organisering og konsumering Kommunen er en stor innkjøper av varer og tjenester. Vi ser at bidrag fra forbruksvarer og tjenester tilsvarer om lag 40% av klimaregnskapet for Telemarkkommunene. Miljøsertifisering av varer og tjenester er derfor et viktig tiltak, men som ofte kan være vanskelig å gjennomføre. Dette fordi det kan være vanskelig å stille direkte miljøkrav til anskaffelsen. Ny forskrift om offentlige anskaffelser sier derimot at miljøbelastningen til anskaffelsen skal vektlegges, og det burde være vektlagt minimum 30%. Både Stiftelsen Miljøfyrtårn og den Europeiske kommisjon har kommet med veiledere for grønne anskaffelser Samtidig er den nye internasjonale standarden ISO lansert i Denne vil hjelpe selskaper å gjennomføre bærekraftige anskaffelser. Dette er altså noe som er under utvikling. Vi estimerer derfor at det å komme i gang med vekting av miljø i anskaffelser kan redusere fotavtrykket fra varer og tjenester med 20% innen Enkelte tiltak vil være nyttige uten at det er mulig å estimere en direkte klimaeffekt av disse. Dette er viktige tiltak som rapportering og holdningsskapende arbeid. Det er også viktig å opprette regionale og lokale samarbeidsnettverk med andre virksomheter som f.eks. Klimapartner bedriftsnettverk som er opprettet i noen fylkeskommuner. 16 European Commission -- Joint Research Centre -- Institute for Environment and Sustainability. (2016). Buying Green Handbook. Retrieved from 17 Stiftelsen Miljøfyrtårn. (2017). Bærekraftsveileder. Retrieved from Tiltaksvurdering og samordning 26

28 Overordnet organisering og konsumering 30 Fokus på kommunalt og fylkeskommunalt miljøvennlig forbruk ved å stille krav til miljøsertifisering av leverandører av varer og tjenester 31 Redusere bruk av kjøtt i måltider tilknyttet fylkeskommunen og kommunal matservering 32 Redusere matsvinn i fylkeskommunen og kommunal matservering 33 Kontinuerlig oppdatering og revisjon av klimaregnskap og implementering av dette i årsberetning 34 Fylkeskommunen kan arrangere interkommunale samarbeidsnettverk på klima- og miljøsaker 35 Fylkeskommunen holder seg kontinuerlig oppdatert på nasjonale og fylkeskommunale forslag og tiltak for reduksjonsmuligheter tilknyttet klima og miljø, samt arbeider aktivt med å spre informasjonen til kommunene. 36 Sikre lokal verdiskapning av kortreiste produkter, som kan redusere transportbehov for mat og andre produkter, samtidig som det styrker lokalsamfunnene. Størrelsesorden på utslipp tco2e EVFK tco2e EVK Inngår i punkt 30 Inngår i punkt tco2e EVFK tco2e EVK Dekker alt Dekker alt Potensiell utslippsreduksjon 20% innen % innen 2050 Inngår i punkt 30 Inngår i punkt 30 Tilrettelegging/ kunnskap Tilrettelegging/ kunnskap Tilrettelegging/ kunnskap Fylkeskommunen totalt/egen virksomhet Fylkeskommunen og kommuner. Stort samarbeidspotensial, felles innkjøpsavtaler Fylkeskommunen og kommuner, sammen med landbruk? Fylkeskommunen og kommuner (enhetsnivå) Fylkeskommunen og kommuner sammen med egnet kompetansemiljø Fylkeskommunen og kommuner Fylkeskommunen og kommuner. Samarbeid med kunnskapsbedrifter og utdanningsinst tonn 20 % innen 2050 Fylkeskommunen, i samarbeid med kommuner, industri og landbruk spesielt Tabell 10: Beskrivelse av aktuelle tiltak innen overordnet organisering og konsumering fordelt på fylket totalt (FK), fylkeskommunens egen virksomhet (EVFK) og kommunenes egen virksomhet (EVK) Oppsummering tiltak På bakgrunn av tiltaksvurderingen oppsummerer vi effekten for hver kategori i klimaregnskapet under. Reduksjoner av klimagasser er imidlertid ikke bare låst til gjennomføring av tiltak. I tillegg er det en teknologisk utvikling som på mange områder vil påvirke potensialet for klimagassreduksjoner ut over fylkeskommunens og kommunenes virkemiddelapparat. I oppsummeringen under forsøker vi å samle potensialet fra både konkrete tiltak og forventet teknologiutvikling. Egen virksomhet, kommunal/fylkeskommune: Forbruksvarer: Flere tiltak innen overordnet organisering retter seg mot å få ned fotavtrykket til innkjøpte varer og tjenester. Her er det stor spennvidde i muligheter for reduksjoner. For noen varegrupper kan man relativt enkelt redusere klimafotavtrykket betydelig, f.eks. for matvarer. For andre varegrupper eksempelvis spesialisert helsemateriell er potensialet mindre. Det er også Tiltaksvurdering og samordning 27

29 forskjeller mellom fylkeskommunen og kommuner. For fylkeskommunen er en større andel av klimafotavtrykket rettet mot større enkelt-bidrag som kan forbedres gjennom teknologiutvikling, mens kommuner har en større andel mer generelt forbruksmateriell som det er mer utfordrende å dekke gjennom miljøkrav i anskaffelser. Noen av skisserte tiltak har også overlappende effekt. Reduksjonspotensialet er noe usikkert, men estimeres til: - 20% til % til 2050 Reise og transport: Dette er en kategori som dekker egne og ansattreiser. Potensialet her er betydelig frem mot både 2030 og spesielt 2050 med tanke på forventet teknologiforbedringer og overgang til lavutslippskjøretøy, både for egen kjøretøypark og innkjøpte transporttjenester. Basert på TØIs utslippsbane, og tiltak 2 og 17 spesielt, anslår vi et totalt reduksjonspotensial innen denne sektoren på: - 70 % innen % innen 2050 Energi: Energibruk i egne bygg kan reduseres betydelig innen EPC-prosjekter viser ofte reduksjoner i størrelsesorden 30 %. Innføres dette i enda større grad, kombinert med høyt fokus på energieffektivitet og egenproduksjon i nye bygg og, samt en forventet lavere utslippsintensitet innen energiproduksjon, kan man anta et totalt reduksjonspotensial på: - 40 % innen % innen 2030 Bygg: Dette er en stor kategori som dekker klimagassutslipp fra alt av bygg, anlegg og vei. Det inkluderer utslipp fra selve byggeprosessen, klimafotavtrykket til materialbruken, drift og vedlikehold (ekskl. energi). Kombinerer man utslippsreduksjoner av forventede fossilfrie anleggsplasser, tiltak på klimavennlig materialbruk, samt klima og energikrav i leide bygg, estimerer vi potensialet i denne sektoren til å være: - 30 %: innen % innen 2050 Kjøp av tjenester: Kjøp av tjenester inkluderer for kommuner alt fra private barnehager til VARtjenester fra IKS. For fylkeskommunen kan dette også være tjenestekjøp tilknyttet kollektivtrafikk. For kommuner spenner reduksjonspotensialet fra det å kunne stille miljøkrav (før estimert til ~ 20 %) til teknologiutvikling innen omtalte VAR-tjenester, som igjen er en kombinasjon av bidrag av transport, energi og bygg. I tilfeller der fylkeskommunen kjøper inn transporttjenester er det enda større potensial, da det er muligheter til å stille spesifikke teknologikrav. Vi estimerer på bakgrunn av dette et totalt reduksjonspotensial på - 40 % innen % innen 2050 Tiltaksvurdering og samordning 28

30 Samfunnet totalt Oppvarming av andre næringer og husholdninger. Dette er i stor grad utfasing av fyringsolje som i i stor grad allerede er gjennomført. Reduksjonspotensial er derfor: % innen % innen 2050 Veitrafikk lette kjøretøy. Dette er et viktig element i de geografiske klimagassutslippene. Heldigvis er det også et område der det forventes store reduksjoner som følge av teknologiutvikling. Tar vi utgangspunkt i TØI sin trendbane kombinert med skisserte tiltak så estimerer vi et reduksjonspotensial på: - 50 % innen % innen 2050 Veitrafikk tunge kjøretøy. Her viser trendbanen til TØI en lavere teknologiforbedring for godstrafikk. På den andre siden er potensialet stort for egne kjøretøy, busser, og andre store kjøretøy som kommunen har kontroll på. Vi estimerer et totalt reduksjonspotensialet til: - 40 % innen % innen 2050 Dieseldrevne motorredskaper. Dette dekker bruk av avgiftsfri diesel innen eksempelvis jordbruk, skogbruk og bygg og anlegg. I likhet med dieselbruk innen veitrafikk forventes det også her store utslippsreduksjoner, spesielt som følge av elektrifisering av maskiner og kjøretøy. Blant annet gjøres det mye på fossilfrie byggeplasser, men også innen jordbruk og skogbruk forventes det innfasing av elektrifiserte kjøretøy. Kombinerer vi fossilfrie byggeplasser, teknologiforbedringer (i form av innfasing av elektrifiserte kjøretøy) og reduksjon av drivstofforbruk (av resterende fossildrevne motorredskaper), så estimerer vi et totalt reduksjonspotensial på: - 50 % innen % innen 2050 Jordbruk. Utslipp her er direkteutslipp fra gårdene, mest i form av metan- og lystgassutslipp. Fokus på god agronomi (f.eks. klimaoptimal gjødsling, bedre drenering og redusert jordpakking) kan ha et betydelig reduksjonsbidrag. I tillegg er det mulige utslippsreduksjoner knyttet til optimalisering av Nitrogenbalansen, og selvsagt også mindre bruk av kunstgjødsel. For ytterligere reduksjoner må man enten vurdere omlegging av jordbruk (andre jordbruksprodukter) eller betydelige teknologiforbedringer i form eksempelvis av biogassproduksjon fra husdyrgjødsel. Vi estimerer et totalt reduksjonspotensial på: - 30 % innen 2030 (konservative tiltak) - 80 % innen 2050 (mer omfattende tiltak, eksempelvis biogass) Avfall og avløp. Denne kategorien dekker metanutslipp fra avfallsdeponier og slambehandlingsanlegg. Tallene justeres for uttak av metan fra det enkelte anlegg. Reduksjoner her knyttes til både uttak og fakling av metan, eller enda bedre: utnytting til biogass. Reduksjons- Tiltaksvurdering og samordning 29

31 kg CO2e per innbygger Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke potensial her er vanskelig å beregne. En kombinasjon av høyere uttak av metan og utnyttelsen av den gjennom biogass utgjør et viktig reduksjonspotensial. Dette potensialet kombinert med mindre utslipp (grunnet det allerede iverksatte forbudet mot deponering) settes til: - 30 % innen % innen 2050 Scenariofremskriving med tiltaksvurderinger Egen virksomhet I Figur 13 er vurderinger på tiltak bakt inn i framskrivninger mot år I tillegg er skisserte målsetninger for 2030 og 2050 tegnet inn. For 2050 benytter vi 80%. Som vi ser er 2030-målsetningen innen rekkevidde med gjennomføring av skisserte tiltak. Skisserte tiltak er imidlertid ikke tilstrekkelig for å nå målsetninger i Dette er ikke overaskende da det trolig er flere tiltak som kan gjennomføres i perioden , som det per nå umulig å vurdere effekten av Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastruktur Kjøp av tjenester Totalt Totalt Målsetning 2030 Målsetning 2050 Figur 13: Scenariofremskriving klimafotavtrykk egen virksomhet, med tiltaksvurderinger Tiltaksvurdering og samordning 30

32 kt CO2e. Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Kommunen totalt I Figur 14 gjøres scenarioframskrivninger for klimagassutslipp innen Telemark sine geografiske grenser. Det første vi merker oss er at Telemark allerede er inne i en gunstig utvikling. Det viktige blir å opprettholde den gunstige utviklingen gjennom gjennomføring av tiltak. Hvis så gjøres ser vi at 2030-målet om 40% reduksjon er godt innen rekkevidde. Sentralt i dette er den forventete reduksjonen i klimagassutslipp fra veitrafikk i en overgang til elektrifiserte og andre lavutslippskjøretøy. Fylket og kommunen må sørge for å legge godt til rette for dette, for å oppnå målsetningen. I likhet som for kommunens egen virksomhet ligger ikke samfunnet som helhet an til å nå målsetninger om minst 80% reduksjon innen Også her er dette naturlig da de fleste skisserte tiltak er mest relevante i et tidsperspektiv frem mot 2030, og at man i perioden trolig vil avdekke tiltak med ytterligere klimagassreduserende effekt Oppvarming og energiforsyning Veitrafikk - lette kjøretøy Veitrafikk - tunge kjøretøy Dieseldrevne motorredskaper Jordbruk Deponi og avløp SUM Målsetning 2030 Målsetning 2050 Figur 14: Scenarioframskrivninger for geografiske utslipp Telemark, med tiltaksvurdering Tiltaksvurdering og samordning 31

33 tonn CO2 ekv. Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer Bamble kommune Klimafotavtrykket for Bamble kommune sin egen virksomhet er beregnet til nær 12,5 kilotonn (kt) CO2 ekvivalenter (CO2e.). Per innbygger tilsvarer dette 886 kg CO2e, noe som er 9% over snittet for fylket, og omtrent 5% over det nasjonale snittet. Hovedgrupper Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet SUM Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastrukt Kjøp av tjenester SUM Kjøp av tjenester Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport Forbruksvarer Tabell v1: Resultater for Bamble kommune, år 2016 I tabell v1 ser vi strukturen til Bamble kommune i mer detalj. Viktige tjenesteområder er grunnskole, helse og sosial, og vann, avløp og renovasjon (VAR). Kjøp av forbruksvarer til helse og sosial skiller seg ut spesielt, her er det blant annet matvarer som bidrar. For kommunen totalt ser vi i bakgrunnsdata at matvarer alene bidrar med omtrent 1000 tonn CO2e. Bygg og infrastruktur har også et viktig bidrag, her er det spesielt drift og vedlikehold av bygg, anlegg og vei, herunder klimafotavtrykket av alt materialbruk. I «annet»-kategorien ser vi av bakgrunnstall at det spesielt er samferdsel (vei) og boliger (kommunale boliger) som bidrar spesielt. fotavtrykket fra energi fordeler seg relativt jevnt på de viktigeste hovedkategoriene. Det er interessant å bemerke seg det høye energiforbruket til VAR. Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 32

34 Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 33

35 tonn CO2 ekv. Bø kommune Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Klimafotavtrykket for Bø kommune sin egen virksomhet er beregnet til nær 4,9 kilotonn (kt) CO2 ekvivalenter (CO2e.). Per innbygger tilsvarer dette 806 kg CO2e, noe som er omtrent på fylkessnittet, og ca. 5 % under det nasjonale snittet. Hovedgrupper Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet SUM Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastrukt Kjøp av tjenester SUM Kjøp av tjenester Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport Forbruksvarer Tabell v2: Resultater for Bø kommune, år 2016 I tabell v2 ser vi strukturen til Bø kommune i mer detalj. Viktige tjenesteområder er grunnskole, helse og sosial og «annet» - kategorien. Kjøp av forbruksvarer til helse og sosial skiller seg ut spesielt, her er det blant annet matvarer som bidrar. Helse og sosial står for 34 % av det totale klimafotavtrykket. Fordelingen av bidrag viser at forbruksvarer, bygg og infrastruktur og tjenestekjøp har de viktigste bidragene. For kjøp av tjenester, gjelder dette spesielt for tjenesteområdene barnehage (klimafotavtrykket til private barnehager) og helse & sosial. Bygg og infrastruktur har et høy bidrag i «annet»- kategorien, noe som skyldes blant annet kommunal boliger. Klimafotavtrykket fra energi har viktige bidrag på både skoler, helse og VAR. Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 34

36 Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 35

37 tonn CO2 ekv. Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Drangedal kommune Klimafotavtrykket for Drangedal kommune sin egen virksomhet er beregnet til omtrent 4,6 kilotonn (kt) CO2 ekvivalenter (CO2e.). Per innbygger tilsvarer dette kg CO2e, noe som er 37% over fylkessnittet, og ca. 32 % over det nasjonale snittet. Hovedgrupper Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet SUM Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastrukt Kjøp av tjenester SUM Kjøp av tjenester Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport Forbruksvarer Tabell v3: Resultater for Drangedal kommune, år 2016 I tabell v3 ser vi strukturen til Drangedal kommune i mer detalj. De to viktigste tjenesteområder er helse & sosial og grunnskole. Energibruk og forbruksvarer til helse & sosial skiller seg ut spesielt, her er det blant annet strømforbruk og bruk av fjernvarme som bidrar. Angående forbruksvarer, bidrar materiell, matvarer, og inventar og utstyr til fotavtrykket til forbruksvarer innenfor helse & sosial. Bygg og infrastruktur har også et viktig bidrag fordelt ut over flere tjenesteområder, her er det spesielt investeringer og vedlikehold av bygg, anlegg og vei, herunder klimafotavtrykket av alt av materialbruk. Klimafotavtrykket fra energi fordeler seg forholdsvis jevnt på de viktigeste hovedkategoriene, med bidrag både for skoler, helse, og «annet». Energibidrag i «annet»-kategorien er typisk gatelys, kommunale boliger, og innen idrett/kultur. Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 36

38 Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 37

39 tonn CO2 ekv. Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Fyresdal kommune Klimafotavtrykket for Fyresdal kommune sin egen virksomhet er beregnet til omtrent 1,6 kilotonn (kt) CO2 ekvivalenter (CO2e.). Per innbygger tilsvarer dette kg CO2e, noe som er nesten 52% over fylkessnittet, og ca. 45 % over det nasjonale snittet. Hovedgrupper Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet SUM Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastrukt Kjøp av tjenester SUM Kjøp av tjenester Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport Forbruksvarer Tabell v4: Resultater for Fyresdal kommune, år 2016 I tabell v4 ser vi klimastrukturen til Fyresdal kommune i mer detalj. Viktige tjenesteområder er helse & sosial, «annet»-kategorien, og grunnskole. Energibruk, forbruksvarer og kjøp av tjenester til helse & sosial skiller seg ut spesielt. For energibruk kan vi se av bakgrunnstall at det er strømforbruket i «kultur»-funksjonen (kommunale idrettsanlegg og kommunale kulturbygg) som bidrar mest i «annet»-kategorien, mens det er energiforbruk institusjonslokaler i helse & sosial som har det dominerende bidraget, samt skolelokaler naturlig nok- i grunnskolen. Samtidig har også energibruk i VAR et signifikant bidrag. I tillegg til energibruk ser vi viktigheten av tjenestekjøp, dette ser ut til å skyldes at deler av helse og sosial-tjenester er kjøp av private tjenester. Også VAR-tjenester er i stor grad gjennomført via tjenestekjøp, men da via kategorien IKS / KF (Interkommunale selskap og/eller kommunale foretak). Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 38

40 Hjartdal kommune Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 39

41 tonn CO2 ekv. Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Klimafotavtrykket for Hjartdal kommune sin egen virksomhet er beregnet til omtrent 1,9 kilotonn (kt) CO2 ekvivalenter (CO2e.). Per innbygger tilsvarer dette kg CO2e, 48 % over det nasjonale snittet, og ca. 42 % over det nasjonale snittet. Hovedgrupper Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet SUM Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastrukt Kjøp av tjenester SUM Kjøp av tjenester Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport Forbruksvarer Tabell v5: Resultater for Hjartdal kommune, år 2016 I tabell v5 ser vi strukturen til Hjartdal kommune i mer detalj. Vi ser at klimafotavtrykket fordeler seg relativt jevnt over tjenesteområdene, med helse og sosial som det høyeste. Strukturen på bidrag varierer derimot markant. Helse og sosial har eksempelvis det høyeste bidraget sitt fra forbruksvarer, mens for grunnskole dominerer reise og transport. Ser vi i bakgrunnstallene ser vi at transportutgifter tilknyttet skoleskyss er hovedgrunnen til dette. Bygg og infrastruktur har også viktige bidrag i VAR, samt til «annet»-kategorien.. For «annet»- kategorien, er utslippene rettet hovedsakelig mot samferdsel (kommunale veier) og bolig (boligbygging og disponering av kommunale boliger). Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 40

42 Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 41

43 tonn CO2 ekv. Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Kragerø kommune Klimafotavtrykket for Kragerø kommune sin egen virksomhet er beregnet til omtrent 7,4 kilotonn (kt) CO2 ekvivalenter (CO2e.). Per innbygger tilsvarer dette 696 kg CO2e, noe som er nær 15% under fylkessnittet, og ca. 18% under det nasjonale snittet. Hovedgrupper Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet SUM Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastrukt Kjøp av tjenester SUM Kjøp av tjenester Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport Forbruksvarer Tabell v6: Resultater for Kragerø kommune, vår 2016 I tabell v6 ser vi strukturen til Kragerø kommune i mer detalj. De viktigste tjenesteområdene viser seg å være helse & sosial, «annet»-kategorien, VAR og grunnskole. De kategoriene som skiller seg mest ut er reise og transport tilknyttet grunnskole, kjøp av forbruksvarer til helse & sosial, samt bygg og infrastruktur tilknyttet «annet»-kategorien. For reise og transport i grunnskolen ser vi i bakgrunnsdataen at det er transportutgifter tilknyttet skoleskyss er mest dominerende bidragsyter. For kjøp av forbruksvarer innenfor helse & sosial er det innkjøp av materiell og matvarer som bidrar mest, mens bolig (disponering av kommunale boliger) og samferdsel (kommunale veier) bidrar til «annet»-kategorien. Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 42

44 Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 43

45 tonn CO2 ekv. Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Kviteseid kommune Klimafotavtrykket for Kviteseid kommune sin egen virksomhet er beregnet til omtrent 2,7 kilotonn (kt) CO2 ekvivalenter (CO2e.). Per innbygger tilsvarer dette 1092 kg CO2e, noe som er drøyt 34% over det nasjonale snittet, og ca. 29% over det nasjonale snittet. Hovedgrupper Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet SUM Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastrukt Kjøp av tjenester SUM Kjøp av tjenester Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport Forbruksvarer Tabell v7: Resultater for Kviteseid kommune, år 2016 I tabell v7 ser vi strukturen til Kviteseid kommune i mer detalj. De mest dominerende tjenesteområdene er helse & sosial, «annet»-kategorien, samt utslipp fra VAR tjenesten. Kjøp av forbruksvarer til helse & sosial skiller seg spesielt ut, hvor det her blant annet er matvarer som bidrar betydelig. Kjøp av tjenester har også et viktig bidrag, f.eks. innen VAR-tjenester. Innen drift av bygg og infrastruktur ser vi et betydeligbidrag innen «annet»-kategorien som vi i bakgrunnstall retter seg mot samferdsel/vei. Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 44

46 Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 45

47 tonn CO2 ekv. Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Nissedal kommune Klimafotavtrykket for Nissedal kommune sin egen virksomhet er beregnet til omtrent 1,7 kilotonn (kt) CO2 ekvivalenter (CO2e.). Per innbygger tilsvarer dette 1164 kg CO2e, noe som er 43% over fylkessnittet, og ca. 37 % over det nasjonale snittet. Hovedgrupper Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet SUM Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastrukt Kjøp av tjenester SUM Kjøp av tjenester Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport Forbruksvarer Tabell v8: Resultater for Nissedal kommune, år 2016 I tabell v8 er strukturen til Nissedal kommune presentert mer i detalj. De mest fremtredende tjenesteområdene er helse & sosial og «annet»-kategorien. I tillegg er det viktige bidrag fra grunnskole og VAR. Kjøp av forbruksvarer til helse & sosial, sammen med energibruk til VAR skiller seg spesielt ut. Blant annet er kjøp av materiell og matvarer til helse & sosial viktige bidrag, mens energibruket er markant i vann, avløp og renovasjon grunnet driften av vann og avløpsnettet. Energi er også den enkeltkategorien som bidrar mest mellom de ulike tjenesteområdene, med omtrent 500 tonn CO2e totalt. Bygg og infrastruktur har også viktige bidrag innenfor ulike tjenesteområder, spesielt for VAR og «annet»-kategorien. I «annet»-kategorien kommer det største bidraget fra drift av kommunale boliger. Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 46

48 Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 47

49 tonn CO2 ekv. Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Nome kommune Klimafotavtrykket for Nome kommune sin egen virksomhet er beregnet til omtrent 6,8 kilotonn (kt) CO2 ekvivalenter (CO2e.). Per innbygger tilsvarer dette kg CO2e, noe som er 28% over fylkessnittet, og ca. 23 % over det nasjonale snittet. Hovedgrupper Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet SUM Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastrukt Kjøp av tjenester SUM Kjøp av tjenester Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport Forbruksvarer Tabell v9: Resultater for Nome kommune, år 2016 I tabell v9 ser vi strukturen til Nome kommune i mer detalj. De mest dominerende tjenesteområdene er «annet»-kategorien og helse & sosial, og samlet står de for omtrent 67 % av klimagassutslippene i kommunen. Det er spesielt fem kategorier som skiller seg ut, nemlig kjøp av forbruksvarer til helse & sosial og «annet»-kategorien, kjøp av tjenester til helse & sosial, samt energibruk og bygg og infrastruktur tjenester til «annet»-kategorien. De to høyeste enkeltbidragene er energibruk og bidrag fra bygg og infrastruktur til «annet»-kategorien. For Nome er det betydelige bidrag til funksjonen «tjenester utenfor kommunalt ansvarsområde» som bidrar til de høye verdiene i «annet»-kategorien. Disse bør undersøkes i mer detalj på hva dette er, og om de eventuelt skal ekskluderes fra klimaregnskapet. Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 48

50 Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 49

51 tonn CO2 ekv. Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Notodden kommune Klimafotavtrykket for Notodden kommune sin egen virksomhet er beregnet til omtrent 11,3 kilotonn (kt) CO2 ekvivalenter (CO2e.). Per innbygger tilsvarer dette 887 kg CO2e, noe som er 9% over fylkessnittet, og ca. 5 % over det nasjonale snittet. Hovedgrupper Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet SUM Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastrukt Kjøp av tjenester SUM Kjøp av tjenester Bygg og Energi Reise og transport Forbruksvarer Tabell v10: Resultater for Notodden kommune, år I tabell v10 ser vi strukturen til Notodden kommune i mer detalj. Viktige tjenesteområder er «annet»- kategorien, helse & sosial, og grunnskole. Energibruk i «annet»-kategorien skiller seg spesielt ut, på grunn av elektrisitetsbruk til drift av kommunale idrettsbygg, kommunale veier og boliger. Elektrisitetsforbruket til kommunale veier går hovedsakelig til gatelys. For kommunen totalt ser vi at elektrisitetsforbruk og bruk av fjernvarme alene bidrar med omtrent tonn CO2e. Videre ser vi at kjøp av forbruksvarer i helse & sosial har et betydelig bidrag. Her er det hovedsakelig kjøp av matvarer som dominerer. I tillegg ser vi i bakgrunnsdataen at bygg og infrastruktur har et viktig enkeltbidrag i «annet»-kategorien. Her er det drift av kommunale boliger og anlegg og vei som bidrar spesielt. Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 50

52 Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 51

53 tonn CO2 ekv. Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Porsgrunn kommune Klimafotavtrykket for Bamble kommune sin egen virksomhet er beregnet til nær 26,6 kilotonn (kt) CO2 ekvivalenter (CO2e.). Per innbygger tilsvarer dette 739 kg CO2e, dette er 9% under fylkessnittet, og 13 % under det nasjonale snittet. Hovedgrupper Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet SUM Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastrukt Kjøp av tjenester SUM Kjøp av tjenester Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport Forbruksvarer Tabell v11: Resultater for Porsgrunn kommune, år 2016 I tabell v11 er strukturen for Porsgrunn kommune presentert mer i detalj. Viktige tjenesteområder er grunnskole, helse & sosial, samt «annet»-kategorien. Kjøp av forbruksvarer til helse & sosial skiller seg ut, dette bidraget påvirkes av matvarer, materiell, og inventar og utstyr. I bakgrunnsdataen ser vi blant annet at materiell alene bidrar med nesten 4000 tonn CO2e, og at forbruksvarer generelt bidrar med omtrent 6700 tonn CO2e. Energibruk har også et viktig bidrag totalt sett, her er det spesielt elektrisitetsforbruket og fjernvarmebruken som bidrar spesielt. Som vi ser er dette rettet hovedsakelig mot «annet»- kategorien, og bakgrunnstall viser at strøm til gatelys og drift av kommunale boliger og idrettsanlegg som bidrar spesielt. Klimafotavtrykket fra bygg og infrastruktur fordeler seg relativt jevnt over de viktigste hovedkategoriene. Samtidig er det interessant å se det høye bidraget til «andre»-kategorien, og mer Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 52

54 spesifikt til samferdsel (vei) og kommunale boliger. Kjøp av tjenester innen barnehager (private barnehager) har også et viktig enkeltbidrag. Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 53

55 tonn CO2 ekv. Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Sauherad kommune Klimafotavtrykket for Sauherad kommune sin egen virksomhet er beregnet til nær 4 kilotonn (kt) CO2 ekvivalenter (CO2e.). Per innbygger tilsvarer dette 919 kg CO2e, dette er 13 % over fylkessnittet, og 8 % over det nasjonale snittet. Hovedgrupper Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet SUM Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastruktur Kjøp av tjenester SUM Kjøp av tjenester Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport Forbruksvarer Tabell v12: Resultater for Sauherad kommune, år 2016 I tabell v12 ser vi en mer detaljert oversikt over strukturen til Sauherad kommune. Viktige tjenesteområder å legge merke til er bidrag fra helse & sosial, grunnskole, og «annet»-kategorien. Kjøp av tjenester har et betydelig bidrag totalt sett, på tonn CO2e. Til helse & sosial brukes det en hel del på konsulenttjenester, private og offentlige tjenester. Her er det kjøp av kjernetjenester til sosial omsorg som skiller seg mest ut. Bygg og infrastruktur har også et viktig bidrag hos Sauherad kommune. Bidraget er relativt jevnt fordelt, hvorav drift til «annet»-kategorien dominerer, med et bidrag på nesten 40 % av det totale bidraget fra bygg og infrastruktur. I bakgrunnsdataen kan vi se at dette kommer av drift og vedlikehold av bygg (kommunale) og samferdsel (vei). Klimafotavtrykket fra energi fordeler seg relativt jevnt på flere hovedkategoriene, mens klimafotavtrykket til reise og transport fokuseres utelukkende på grunnskoler og helse & sosialtjenester. Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 54

56 Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 55

57 tonn CO2 ekv. Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Seljord kommune Klimafotavtrykket for Seljord kommune sin egen virksomhet er beregnet til nær 14,7 kilotonn (kt) CO2 ekvivalenter (CO2e.). Per innbygger tilsvarer dette 909 kg CO2e, dette er 12% over fylkessnittet, og 7 % over det nasjonale snittet. Hovedgrupper Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet SUM Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastrukt Kjøp av tjenester SUM Kjøp av tjenester Bygg og Energi Reise og transport Forbruksvarer Tabell v13: Resultater for Seljord kommune, vår 2016 Presentert i tabell v13 er en mer detaljert struktur over klimagassutslippet til Seljord kommune, fordelt over ulike tjenesteområder. Viktige tjenesteområder er helse & sosial, «annet»-kategorien, samt bidrag fra grunnskole. Kjøp av forbruksvarer skiller seg spesielt ut, hvor det blant annet er matvarer og materiell som bidrar med betydning. Matvarer alene bidrar med omtrent 350 tonn CO2e i Seljord kommune, mens kjøp av forbruksvarer gir et totalt bidrag på 800 tonn CO2e. Kjøp av tjenester til kommunen har også et viktig bidrag, her er det hovedsakelig kjøp av tjenester fra interkommunale selskaper som bidrar. Som vi ser i bakgrunnsdata er dette spesielt rettet mot VAR og kjøp av renovasjonstjenester for innsamling av husholdningsavfall i kommunen, samt kjøp av tjenester i helse & sosial. Klimafotavtrykket fra energi fordeler seg relativt jevnt over flere hovedkategoriene. Det er interessant å bemerke seg det høye energibruken i «annet»-kategorien, hovedsakelig knyttet til kultur og idrett, og kommunale boliger. Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 56

58 Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 57

59 tonn CO2 ekv. Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Siljan kommune Klimafotavtrykket for Bamble kommune sin egen virksomhet er beregnet til 1,5 kilotonn (kt) CO2 ekvivalenter (CO2e.). Per innbygger tilsvarer dette 659 kg CO2e, noe som er 19% under fylkessnittet, og 22 % under det nasjonale snittet. Hovedgrupper Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet SUM Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastrukt Kjøp av tjenester SUM Kjøp av tjenester Bygg og Energi Reise og transport Forbruksvarer Tabell v14: Resultater for Siljan kommune, år 2016 I tabell v14 ser vi strukturen til Siljan kommune i mer detalj. Viktige tjenesteområder helse & sosial, samt bidrag fra grunnskole og «annet»-kategorien. Kjøp av forbruksvarer er samlet den mest dominerende kategorien i kommunen, med et utslipp på 419 tonn CO2e. Det er kjøp av forbruksvarer til helse & sosial som skiller seg mest ut, der kjøp av matvarer, materiell og inventar dominerer mest. Vi ser også i bakgrunnsdataen at materiell totalt bidrar med nærmere 200 tonn CO2e. For grunnskole er det undervisningsmateriell og andre forbruksmaterialer som dominerer mest til forbruksvarer. Det er også verdt å nevne energibruk som et viktig bidrag. For Siljan kommune kommer det største klimagassbidraget fra elektrisitet til bruk i grunnskoler. I tillegg går et betydelig bidrag til helse & sosial-tjenesteområdet, og nærmere bestemt til institusjonslokaler. Tjenestekjøp har jevnt over bidrag i de fleste kategorier, med unntak av innen barnehagetjenester. Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 58

60 Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 59

61 tonn CO2 ekv. Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Skien kommune Klimafotavtrykket for Skien kommune sin egen virksomhet er beregnet til nær 34,7 kilotonn (kt) CO2 ekvivalenter (CO2e.). Per innbygger tilsvarer dette 642 kg CO2e, dette er 21% under fylkessnittet, og 24 % under det nasjonale snittet. Hovedgrupper Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet SUM Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastrukt Kjøp av tjenester SUM Kjøp av tjenester Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport Forbruksvarer Tabell v15: Resultater fra Skien kommune, år 2016 I tabell v15 ser vi strukturen på klimagass for Skien kommune i mer detalj. Viktige tjenesteområder er helse & sosial, grunnskole, VAR-tjenester og «annet»-kategorien. Kjøp av tjenester har et viktig bidrag for Skien, et viktig bidrag her er klimafotavtrykket av barnehagetjenester (private barnehager) Det største enkeltbidraget fra et tjenesteområdet er bygg og infrastruktur i «annet»-kategorien på 2600 tonn CO2e. Dette skyldes drift og vedlikehold av kommunale boliger og samferdsel (kommunale veier) Klimafotavtrykket fra energi fordeler seg relativt jevnt på de viktigeste hovedkategoriene. Som for mange andre kommune i Telemark er det et betydelig bidrag fra forbruksvarer til helse og sosial. Matvarer er det viktigste enkeltbidraget her. Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 60

62 Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 61

63 tonn CO2 ekv. Tinn kommune Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Klimafotavtrykket for Tinn kommune sin egen virksomhet er beregnet til nær 8,2 kilotonn (kt) CO2 ekvivalenter (CO2e.). Per innbygger tilsvarer dette kg CO2e, dette er 70% over fylkessnittet, og 63 % over det nasjonale snittet. Hovedgrupper Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet SUM Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastrukt Kjøp av tjenester SUM Kjøp av tjenester Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport Forbruksvarer Tabell v16: Resultater for Tinn kommune, år 2016 I tabell v16 ser vi strukturen til Tinn kommune mer i detalj. Viktige tjenesteområder er helse & sosial og «annet»-kategorien. Energibruk til «annet»-kategorien og kjøp av forbruksvarer til helse & sosial skiller seg spesielt ut. For Tinn kommune er det energibruk innen «tjenester utenfor kommunalt ansvarsområde» som bør undersøkes i mer detalj. Dette kan indikerer at kommunen har fått ansvar av et tjenesteområde ut over normal drift- For kjøp av forbruksvarer til helse & sosial, går det et større bidrag til matvarer og materiell. For kommunen totalt står energiforbruket for ca tonn CO2e, og er med dette det høyeste bidraget til klimafotavtrykket. I tillegg til energibruk og kjøp av forbruksvarer, er det også verdt å nevne bidrag fra kjøp av tjenester. Her fordeler bidraget seg relativt jevnt over flere tjenesteoppgaver. Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 62

64 Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 63

65 tonn CO2 ekv. Klimaregnskap, tiltaksanalyse og samordningsvurdering for Telemark fylke Tokke kommune Klimafotavtrykket for Tokke kommune sin egen virksomhet er beregnet til nær 2,0 kilotonn (kt) CO2 ekvivalenter (CO2e.). Per innbygger tilsvarer dette 896 kg CO2e, og er 10% over fylkessnittet, og 6 % over det nasjonale snittet. Hovedgrupper Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet SUM Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastrukt Kjøp av tjenester SUM Kjøp av tjenester Bygg og Energi Reise og transport Forbruksvarer Tabell v17: Resultater fra Tokke kommune, år 2016 I tabell v17 ser vi strukturen til Tokke kommune for 2016 i mer detalj. Viktigstee tjenesteområder er helse & sosial, samt «annet»-kategorien. Kjøp av forbruksvarer og tjenester skiller seg ut som de to kategoriene med høyest bidrag. Spesielt kommer dette bidraget fra materiell og matvarer til tjenesteområdet. Totalt for kjøp av forbruksvarer er bidraget på omtrent 650 tonn CO2e. Videre er det også viktige bidrag fra energiforbruk og bygg og infrastruktur. Bidraget fra energiforbruk stammer hovedsakelig fra VAR og «annet»-kategorien, og skyldes bruk av elektrisitet til drift av vann og avløp. I sistnevnte kategori ser vi av bakgrunnstallene at det spesielt er samferdsel (belysning på vei) og boliger (kommunale boliger) som bidrar spesielt. Bidraget fra bygg og infrastruktur domineres av «annet»-kategorien og skyldes hovedsakelig service og reparasjoner, samt materialbruk til de kommunale veiene. For VAR-tjenester er en stor del allokert til IKS / KF. Vedlegg 1: klimaregnskap per kommune, egen virksomhet, ekskl. investeringer 64