Klimabudsjett for Hamar kommune vedlegg til handlings- og økonomiplanen

Transkript

1 Klimabudsjett for Hamar kommune vedlegg til handlings- og økonomiplanen Bakgrunn I protokollen fra saken om Handlings- og økonomiplanrammer , behandlet i Kommunestyret , står det følgende: «Regnbuealliansen ber rådmannen sikre at klimaregnskap og klimabudsjett blir implementert og utviklet i Hamar kommune. Videre ser vi behovet for å styrke miljøkompetansen i innkjøpsavdelingen for å sikre kommunens bidrag til å nå målet om 40 % kutt i klimagassutslippene innen Nødvendige økonomiske bevilgninger bes fremlagt i god tid før budsjettbehandling i desember.» Som en oppfølging av dette vedtaket er det utarbeidet et klimabudsjett for Hamar kommune Dette klimabudsjettet er utarbeidet av Asplan Viak og viser hvilke tiltak som må gjennomføres for å nå målet om 40 % utslippsreduksjon innen Klimabudsjettet tar utgangspunkt i «Klimaregnskap for Hamar kommune» som er utarbeidet av samme firma. Dette dokumentet er en oppsummering av «Klimabudsjett for Hamar kommune » og en prioritering av hvilke tiltak som bør igangsettes i handlings- og økonomiplanperioden. Klimabudsjettet må ses på som et styringssystem som skal sikre måloppnåelse av de klimamålene som er satt. Dette er Hamar kommunes første klimabudsjett og det vil måtte utvikles videre i årene framover. Å måle effekten av alle tiltakene vil være krevende og krever etablering av gode indikatorer. Noe kan måles ved å utarbeide klimaregnskap jevnlig, mens andre tiltak krever andre indikatorer. For å måle utviklingen blant Hamars innbyggere skal det utarbeides tilleggsspørsmål til innbyggerundersøkelsen som utføres hvert fjerde år. Gode indikatorer på andre tiltaksområder må det jobbes videre med i revideringen av Kommunedelplan for miljø og klima. «Klimabudsjett for Hamar kommune » Forutsetninger I ny kommuneplan er det satt et mål om 40 % utslippsreduksjon innen Hamar kommunes mål er da i tråd med de nasjonale. Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til 40 % utslippsreduksjon innen I de nasjonale forpliktelsene åpnes det opp for kvotekjøp. Hamar kommune ønsker ikke å ta i bruk slike mekanismer og forutsetter en reell utslippsreduksjon lokalt. Hamar har dermed på mange måter mer ambisiøse mål enn nasjonen Norge. I arbeidet med klimabudsjettet er 2015 valgt som utgangspunkt for å beregne utslippsreduksjon. Dette for å sikre at vi har sammenlignbare og representative data for både Hamar kommune som virksomhet og for Hamarsamfunnet. I nasjonal

2 CO2 ekv. [t] sammenheng er 1990 satt som utgangspunkt, men dette årstallet er vanskelig å bruke på kommunenivå. For Hamar kommune som virksomhet beregnes utslippsreduksjoner i klimafotavtrykk per innbygger. For Hamarsamfunnet beregnes utslippsreduksjonene i absoluttverdi siden flere bidrag her er frikoblet befolkningsmengde. Målet med å få utarbeidet «Klimabudsjett for Hamar kommune » er å få fram potensialet for klimagassreduserende tiltak i Hamar kommune. Det er laget ett budsjett for Hamar kommune som virksomhet og ett for Hamarsamfunnet. Status I klimaregnskapet ble klimafotavtrykket til Hamar kommune som virksomhet kalkulert til nesten 37 kt CO2-ekvivalenter (CO2e) i Dette tilsvarer drøyt 1,2 t CO2e per innbygger. Dette er en markant øning fra tidlig 2000-tall. Dersom vi fortsetter samme utvikling når vi 1,9 t CO2e per innbygger i Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg Kjøp av tjenester SUM Figur 1: Framskrivninger av klimafotavtrykk for egen virksomhet i kg CO2e per innbygger dersom man forutsetter «business as usual» (BAU). Utarbeidet av Asplan Viak. Mye av klimafotavtrykket fra kommunens egen virksomhet er knyttet til bygg, infrastruktur og energi. Til sammen utgjør disse områdene over 50 % av klimafotavtrykket.

3 CO2 ekv. [kt] Klimagassutslipp fra Hamarsamfunnet (basert på SSB sine utslippstall) var på 141 kt CO2e i BAU-framskrivninger for Hamarsamfunnet viser en mer flat tendens i utviklingen enn framskrivningene for Hamar kommune som virksomhet. Trendlinjene for utslipp fra Trehørningen og avfallsdeponiene er imidlertid justert for å få mest mulig realistiske framskrivninger av utslipp. Dette skyldes at vi kun har data for Trehørningen (i full drift) fra 2013 og 2015 og at Heggvin avfallsdeponi hadde en driftsstans i 2011 som førte til store utslipp av metan dette året. Olje- og gassutvinning, industri, bergverk og energiforsyning Veitrafikk - lette kjøretøy inkl. moped/motorsykkel Dieseldrevne motorredskaper Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk Avløp og avfall unntatt deponi Oppvarming i andre næringer og husholdninger Veitrafikk - tunge kjøretøy Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel Avfallsdeponigass Totalt for komponent Figur 2: Framskrivning av klimagassutslipp for Hamarsamfunnet i kt CO2e, BAU. Utarbeidet av asplan Viak. Utslipp fra veitrafikk har en viss økning i denne framskrivningen, mens utslipp fra fyringsolje antas å forsvinne i Andre kategorier ligger relativt stabilt. Utviklingen innen industri og energiforsyning (hovedsakelig Trehørningen i dag) kan påvirkes av etableringer, flyttinger og teknologiforandringer og er dermed vanskelig å forutsi. Tiltaksvurdering Egen virksomhet: Innenfor egen virksomhet er det utredet mange tiltak og det er stor spennvidde i muligheter for reduksjoner. Det er vurdert tiltak for følgende kategorier: Forbruksvarer, reise og transport, energi, bygg og infrastruktur og kjøp av tjenester. Innkjøpte forbruksvarer utgjør en betydelig del av Hamar kommunes klimafotavtrykk. For noen varegrupper er det enkelt å redusere fotavtrykket (fra for eksempel mat),

4 mens for andre varegrupper er potensialet lite (eksempelvis spesialisert helsemateriell). Totalt reduksjonspotensial fram mot 2030 er estimert til 20 %. Innenfor reise og transport er reduksjonspotensialet stort. Teknologiforbedringer og overgang til lavutslippskjøretøy gjør at potensialet fram mot 2030 er betydelig, både for egen kjøretøypark og innkjøpte transporttjenester. Basert på Transportøkonomisk institutt (TØI) sine framskrivninger og beregnede tiltak anslås totalt reduksjonspotensial i denne sektoren til 70 %. Energibruk i egne bygg kan reduseres betydelig fram mot EPC-prosjekter (energisparekontrakter) har i mange kommuner vist reduksjoner i størrelsesorden 30 %. Dette kombinert med fokus på energieffektivitet i nye bygg kan gi et reduksjonspotensial på totalt 40 %. Bygg og infrastruktur dekker klimagassutslipp fra alt av bygg, anlegg og vei. Det inkluderer utslipp fra selve byggeprosessen, klimafotavtrykket til materialbruken, drift og vedlikehold (med unntak av energi). Kombinerer man utslippsreduksjoner fra fossilfrie anleggsplasser, klimavennlig materialbruk og klima- og energikrav i leide bygg, estimeres det totale reduksjonspotensialet til 30 %. Kjøp av tjenester inkluderer alt fra innkjøpte konsulenttjenester til private barnehager og VAR-tjenester fra IKS. Reduksjonspotensialet ligger i å stille miljøkrav til anskaffelsene, teknologiutvikling innen VAR-tjenester og flere andre tiltak. Et samlet reduksjonspotensial er estimert til 40 % fram mot Hamarsamfunnet: For Hamarsamfunnet er det vurdert tiltak innen disse kategoriene: Industri og energiforsyning, oppvarming av andre næringer og husholdninger, veitrafikk lette kjøretøy, veitrafikk tunge kjøretøy, dieseldrevne motorredskaper, jordbruk husdyr og husdyrgjødsel, jordbruk kunstgjødsel og annet jordbruk, avfallsdeponigass og avfall og avløp unntatt deponi. Industri og energiforsyning er et av de viktigste bidragene for direkte klimagassutslipp innen Hamar kommunes geografiske grenser. I stor grad påvirkes utslippene fra ett enkelt anlegg og det er dermed vanskelig å forutsi utviklingen av utslippene. For å indikere spennvidden er det vist to ulike reduksjonspotensial i klimabudsjettet; 10 % og 30 %. Oppvarming av andre næringer og husholdninger dreier seg i stor grad om fyringsolje. Med et forbud mot bruk av dette fra 2020 er det forutsatt nullutslipp i Veitrafikk er et viktig element i utslipp fra Hamarsamfunnet. Her er det imidlertid forventet store reduksjoner som følge av teknologiutviklingen. Kombinasjonen av ulike tiltak og TØI sine framskrivninger for utslipp fra biltrafikk gir et estimert reduksjonspotensial på 50 % fra lette kjøretøy. For tunge kjøretøy er forventningene til teknologiforbedringer lavere, spesielt for godstrafikk. Potensialet er større for egne kjøretøy, busser osv. Totalt reduksjonspotensial for tunge kjøretøy er estimert til 40 %.

5 Det er forventet store utslippsreduksjoner fra dieseldrevne motorredskaper (dekker maskiner innen jordbruk og skogbruk, bygg og anlegg) som følge av elektrifisering av maskiner og kjøretøy. Kombinasjonen av fossilfrie byggeplasser, teknologiforbedringer og reduksjon av drivstofforbruk kan utgjøre et reduksjonspotensial på 50 % fram mot Kategorien «utslipp fra jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel» er knyttet til direkteutslipp fra gårdene, mest i form av metan og lystgassutslipp. Fokus på god agronomi (for eksempel klimaoptimal gjødsling, bedre drenering og redusert jordpakking) kan ha et reduksjonsbidrag på 10 %. For ytterligere reduksjoner må man enten inn med en omlegging av jordbruket (til andre produksjoner) eller ha betydelige teknologiforbedringer i form av biogassproduksjon fra husdyrgjødsel. Det er vist to ulike reduksjonspotensial i klimabudsjettet; 10 % (ved tradisjonelle tiltak) og 30 % (med omfattende tiltak). Kunstgjødsel og annet jordbruk er en annen jordbrukskategori. Dette er utslipp av lystgass grunnet bruk av kunstgjødsel. Utslippsreduksjoner knyttes til optimalisering av nitrogenbalansen og generelt mindre bruk av kunstgjødsel. Totalt reduksjonspotensial er beregnet til 20 %. Avfallsdeponigass er metanutslipp fra avfallsdeponier. Reduksjoner knyttes til uttak og fakling av metan, samt utnytting til biogass. Reduksjonspotensialet her er vanskelig å beregne, men settes til 30 %. Da er det også tatt høyde for mindre utslipp framover grunnet forbud mot deponering av nedbrytbart materiale. Innen avfall (unntatt deponi) og avløp er det også utslipp. Per nå utnyttes biogassen fra slambehandlingsanlegget og denne produksjonen er planlagt økt framover. Reduksjonspotensialet er estimert til 30 %. Scenarier ved gjennomføring av tiltak I tiltakstabellen bakerst i dokumentet er alle enkelttiltak som er vurdert i klimabudsjettet listet opp. Mulige utslippsreduksjoner for hvert tiltak er estimert i tabellen. For å nå målet om 40 % utslippsreduksjon innen 2030 må alle disse tiltakene gjennomføres. For egen virksomhet er en 40 % utslippsreduksjon realistisk, men det må konsekvent stilles gode miljø- og klimakrav. For Hamarsamfunnet er det også mulig å nå målet om 40 % utslippsreduksjon. Det må imidlertid gjennomføres kostbare tiltak for å komme helt i mål her. Mange tiltak er likevel fullt gjennomførbare. Utslippsscenarier ved full tiltaksgjennomføring er vist under.

6 Figur 3: Utslippsscenario for Hamar kommunes egen virksomhet med målsetting om 40 % utslippsreduksjon i Utarbeidet av Asplan Viak.

7 Figur 4: Utslippsscenario for Hamarsamfunnet med målsetting om 40 % utslippsreduksjon i Utarbeidet av Asplan Viak.

8 Prioriteringer for handlings- og økonomiplanperioden Fram mot 2030 skal Hamar kommune redusere sine klimagassutslipp med 40 %. Det vil si at klimagassutslippene må reduseres med ca 5 % i året. I handlings- og økonomiplanen står det at Hamar kommune skal begrense energiforbruket og klimagassutslippene, samt stimulere til bærekraftige løsninger. Dette skal gjelde i hele kommuneorganisasjonen. Målsettingen om 40 % reduksjon i klimagassutslippet innen 2030 gjelder også for Hamarsamfunnet. Her er det imidlertid vanskeligere for Hamar kommune å påvirke utslippsreduksjoner direkte. Aktuelle tiltak er likevel foreslått. Flere av tiltakene i tiltakslisten (bakerst i dokumentet) er løpende tiltak det allerede jobbes med. Disse skal det fortsatt jobbes med innenfor eksisterende rammer. For flere av de løpende tiltakene er det slik at ressurssituasjonen er utfordrende. Dersom rammene ikke skal styrkes vil det derfor kreve en tydeligere prioritering for å fortsette det løpende arbeidet på en god måte. Anskaffelser skal gjennomføres med tydelig miljøprofil. Dette er et satsningsområde i perioden og gjelder anskaffelser av både varer og tjenester. Å stille de riktige miljøkravene og å evaluere på miljøkrav er krevende og vil kreve kompetanseheving på området. Hamar kommune har som mål å redusere energiforbruket i kommunale bygg med 15 % (sammenlignet med 2016) innen Blant annet energieffektiviserende tiltak i Kulturhuset skal prioriteres i EPC-kontrakter er et tiltak som potensielt kan spare mye energi. For å få maksimalt ut av et slikt prosjekt er det viktig å ha på plass en stabil organisering av vaktmestere slik at energisparende tiltak og kompetanseheving av de som skal bruke systemene foregår parallelt. EPC-kontrakter som tiltak er derfor foreslått gjennomført i Klimabelastningen fra kommunens infrastruktur skal reduseres. Dette gjelder kommunale bygg (nye og gamle), veier og annen infrastruktur og kan omfatte tiltak som for eksempel økt bruk av miljøvennlige materialer i bygg og fossilfrie anleggsplasser. I løpet av 2018 skal det planlegges et forbildeprosjekt for et kommunalt bygg. Hva dette skal innebære og hvilket byggeprosjekt det skal være må defineres i prosjektet. I handlings- og økonomiplanperioden skal hele bilparken elektrifiseres. Maskinparken skal også, så langt det finnes alternativer, være fossilfri ved utgangen av perioden. El-sykler til bruk i tjeneste er under anskaffelse. Disse skal testes i En utvidelse av ordningen i perioden vil være aktuell dersom de fungerer etter hensikten og etterspørselen er stor.

9 Tiltak Størrelsesorden på fotavtrykk 1 Hamar kommune skal videreføre tonn KT hovedprinsippene i kommuneplanen ved tonn EV å planlegge for en arealdisponering som kan begrense bilbruk. 2 Mer miljøvennlig forbruk ved å stille krav til miljøsertifisering av leverandører av varer og tjenester, eller ved å stille andre relevante miljøkrav. 3 Kommunen skal stimulere og legge til tonn rette for miljøsertifisering av bedrifter og organisasjoner i Hamarsamfunnet. 4 Hamar kommune skal fullføre miljøsertifiseringen av kommunale virksomheter i løpet av Eventuelle tonn nye enheter og/eller bygg skal sertifiseres fortløpende. Allerede sertifiserte enheter skal resertifiseres hvert tredje år. 5 Kommunen skal legge vekt på informasjonsformidling og holdningsskapende arbeid overfor innbyggerne slik at det blir lettere for innbyggerne å kunne ta mer miljøvennlige valg i sin hverdag. 6 Bredt samarbeid med eksterne aktører gjennom oppbygging av klimanettverk (bedrifter som ønsker å gå foran i praktisk klimaarbeid og å stimulere til grønn samfunns- og næringsutvikling). 7 Etterspørre fossilfri anleggsdrift og grønn varedistribusjon/transport i kommunens prosjekter 8 Integrere klimabudsjett i kommunens budsjettprosess. 9 Revisjon av veg- og transportplanen og parkeringsutredningen. Anslått potensiell reduksjon 5 % = 500 t for EV 5 % = 1650 t KT tonn 10 % = 1300 t EV tonn (fotavtrykk Husholdninger) Foravtrykk av virksomheter (ikke beregnet) Kommunen totalt (KT) /Egen Virksomhet (EV) KT/EV 5 % = t KT/EV 5 % = t EV Usikkert potensial, ikke beregnet. KT % KT/EV tonn 20 % = 1000 t EV tonn EV tonn KT Usikkert potensial, ikke beregnet tonn 10 % = 3300 t KT KT/EV Tidspunkt for gjennomføring Løpende arbeid Løpende arbeid, kompetansestyrking i 2018/2019 Løpende arbeid Stort sett ferdig med førstegangssertifiseringer, løpende resertifiseringer og generell oppfølging. Prioriterte tiltak defineres ved revidering av Kommunedelplan for miljø og klima i Undersøke interesse og mulig organisering i /2019 Kan være aktuelt i forbildeprosjektet på bygg Revisjon av disse planene vil være naturlig dersom det blir en ny

10 Tilrettelegge for gående og syklende, videreføre arbeidet med sykkelbyen Hamar og stimulere til økt bruk av sykkel. Etablere ladepunkter for miljøvennlige biler Legge til rette for alternativer til personbilbruk, blant annet i samarbeid med Hedmark trafikk og NSB tonn 5 % = 1650 t KT tonn Tilrettelegging KT tonn 10 % = 3300 t KT 13 Tilrettelegging for bildeling tonn 2.5 % = 825 t KT Kommunen skal motivere til samkjøring og reduksjon av solobilisme Bytte ut bilparken med El og lavutslippskjøretøy 16 Informere innbyggere om energieffektivisering og utfasing av fossil olje 17 Planlegge og gjennomføre opplæring i energikompetanse og energiledelse blant tonn 5 % = 1650 t tonn 50 % = 1500 t EV 7500 tonn 100 % = 7500 t KT 5000 tonn 5 % = 250 t EV SMAT-plan og når Mjøsbysamarbeidet er konkretisert. Løpende. TDU skal kartlegge skolevei og lage handlingsplan i Hurtiglader vurderes etablert i Dette krever samarbeid med privat aktør og må derfor avklares nærmere. Løpende arbeid. I 2018 skal det utarbeides et prøveprosjekt på alternativ transport. Mulige løsninger skal vurderes i løpet av For eksempel kan det legges krav til slike ordninger i stedet for parkeringsplasser ved utbygginger. Mulige løsninger skal vurderes i løpet av 2018 Er under utskifting, skal ha kun fossilfrie biler til persontransport i løpet av perioden. Av 99 personbiler i dag er 14 elbiler (19 totalt) Utfordring med ladepunkter, installeres 47 nye innen Løpende Blir en oppfølging etter omorganisering av

11 kommunalt ansatte vaktmestre Videreføre tilrettelegging for fjernvarme tonn - KT Løpende 19 Kommunale bygg bygges etter lavenergistandard eller bedre. LCC kostnader skal synliggjøres som grunnlag for politiske beslutninger 20 Gjennomføre energiøkonomiserende tiltak i eksisterende kommunale bygg slik at gjennomsnittlig energiforbruk per m² gulvflate reduseres med 15 % 21 Kontinuerlig orientere alle som har byggeplaner om kommunens energimål, og gi motiverende innspill og informasjon om det å bygge energieffektivt. Informere om fritak for byggesaksgebyr 22 Aktivt inkludere krav til energieffektive og miljøvennlige bygg i reguleringsplaner 5000 tonn 10 % = 500 t EV 5000 tonn 15 % = 750 t EV tonn (gitt nordisk el-miks) tonn (gitt nordisk el-miks) 5 % = 2000 t KT 5 % = 2000 t KT+EV 23 Innføre EPC i kommunale bygg tonn 20 % = 1000 t EV Vurdere utvidet energi- og materialgjenvinning innen utvikling og drift av vann- og avløpsnettet. 25 Klimavennlig materialbruk 26 Informere og veilede om tiltak som reduserer klimagassutslipp. Som for eksempel klimaoptimal gjødsling, bedre drenering og redusert jordpakking. 27 Redusere lystgassutslipp ved å bedre nitrogenbalansen i landbruket 28 Redusere drivstofforbruk i landbruksmaskiner 29 Øke utnyttelsen av deponigass som energikilde 2000 tonn 10 % = 200 t EV/KT 5000 tonn 20 % = 1000 t EV tonn 10 % = 1000 t KT tonn 5 % = 500 t KT tonn 5 % = 500 t KT tonn 10 % = 500 t KT Skal planlegges et forbildeprosjekt i Løpende Skal stilles høye krav der kommunen er eier fra Prioritering og tiltak må drøftes med Hias. Skal vurderes i forbildeprosjekt i 2018 Løpende (Landbrukskontoret) Løpende (Landbrukskontoret) Løpende (Landbrukskontoret) Er inne Klimasatssøknader for Gålåsholmen og Heggvin. Avventer behandling av disse.

12 30 Effektiv og miljøvennlig innsamling og transport av avfallet 500 tonn 50 % = 250 t EV 31 Søke klimavennlige løsninger ved behandling og avhending av avfallsfraksjonene. ~ tonn 10 % = 4000 t KT 32 Utarbeide årlig klimaregnskap for Hias, inklusive fordeling på kommunene tonn (eget klimar.) Egne vurderinger EV/KT Løpende (Sirkula) Løpende (Sirkula) Løpende (Hias)