KLIMAREGNSKAP 2018 KONGSBERG KOMMUNE RAPPORT

Transkript

1 KLIMAREGNSKAP 2018 KONGSBERG KOMMUNE Dato: Versjon: 03

2 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Kongsberg Kommune Tittel på rapport: Klimaregnskap 2018 Kongsberg kommune Oppdragsnavn: Klimakost klimaregnskapsarbeid Kongsberg kommune Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Hogne Nersund Larsen, Erik Skontorp Hognes, Erlend Brenna Raabe Oppdragsleder: Hogne Nersund Larsen Tilgjengelighet: Åpen Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Kongsberg kommunale eiendom KF 1, og omfatter klimaregnskap og tiltaksvurderinger for Kongsberg kommunes egen virksomhet og kommunen totalt. Rapporten inneholder følgende kapitler og innehold Sammendrag: Her presenteres og oppsummeres hovedfunn fra klimaregnskapet Bakgrunn: Her presenteres sentrale initiativer og målsetninger innen det globale, nasjonale og lokale klimaarbeidet. Metode Klimaregnskap: Her presenteres metodikken bak de ulike klimaregnskapene som anvendes. Resultat Klimaregnskap: Her presenteres resultatet av klimaregnskapene. Tiltaksanalyse: Basert på funnene i klimaregnskapet og kunnskap om potensialet i ulike former for utslippsreduserende tiltak gjennomføres en tiltaksanalyse. Her foreslås det også relevante indikatorer. Trondheim, Hogne Nersund Larsen Oppdragsleder Erik Skontorp Hognes Kvalitetssikrer Ferdig rapport HNL, EBR ESH Andre utkast HNL, EBR ESH Første utkast HNL, EBR ESH VERSJON DATO BESKRIVELSE UARBEIDET AV KS 1 Kongsberg kommunale eiendom KF, organisasjonsnummer: MVA side 1 av 42

3 Tonn CO2e Tonn CO2e KLIMAKOST KLIMAREGNSKAPSARBEID KONGSBERG KOMMUNER Sammendrag Denne rapporten har i hovedoppgave å levere et komplett klimaregnskap for Kongsberg kommunes egen virksomhet, hvor direkte og indirekte utslipp inkluderes i regnskapet. I tillegg vil en tidsserie med klimagassutslipp fra kommunens geografiske område presenteres. Denne leveransen kan gi økt innsikt i Kongsberg kommunes videre satsingsområder for å redusere utslipp og hvilke tiltak som bør iverksettes, både innenfor kommunens egen virksomhet og i samfunnet som helhet. Kongsberg kommunes virksomhet hadde et klimafotavtrykk på tonn CO2-ekvivalenter (CO2e) i Dette tilsvarer en nedgang på 10% sammenlignet med utslippet i Trender tyder også på at utslippet har stabilisert seg, og potensielt sett kan reduseres enda mer de neste årene Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg Kjøp av tjenester Totalt 0 Figur 1: Tidsserie klimafotavtrykk Kongsberg kommunes egen virksomhet fordelt på innkjøpskategorier. Totale utslipp på høyre akse. Som Figur 1 viser har klimafotavtrykket de siste årene ( ) vært dominert av innkjøp av tjenester og forbruksvarer, og ofte stått for over 50% av det totale bidraget. Først i 2017 har utslipp fra byggkategorien overgått innkjøp av forbruksvarer, hvor halvparten av utslippet er allokert til «Annet», og mer spesifikt innenfor samferdsel, kultur, bolig og nærmiljø. Innkjøp av tjenester i 2017 er den viktigste bidragsyteren av innkjøpskategoriene (8 224 tonn CO2e), hvor blant annet kjøp av andre, private til barnehage alene står for 30% av fotavtrykket tilknyttet innkjøp av tjenester. Andre innkjøpstjenester verdt å nevne er bruk av konsulenttjenester hvor kategorien samlet står for 50% av totalbidraget til kjøp av tjenester. Her er det største enkeltbidraget på 960 tonn CO2 (12% av totalen kjøp av tjenester), og kommer av bruk av konsulenttjenester til grunnskole. Totalt sett ligger klimafotavtrykket til Kongsberg kommunes egen virksomhet relativt stabilt mellom 21 og tonn CO2e for perioden Det høyeste utslippsåret var i 2016, mens Kongsberg kommune oppnådde en reduksjon i klimagassutslipp på omtrent 3000 tonn CO2e det side 2 av 42

4 100 tonn CO2e KLIMAKOST KLIMAREGNSKAPSARBEID KONGSBERG KOMMUNER påfølgende året. Da transportutslipp har stabilisert seg, og det totale utslippet er på vei ned kan det tyde på at trenden fremover gir reduksjon i totale direkteutslipp for Kongsberg kommunes geografiske område. Figur 2 presenterer oversikten over direkteutslipp i Kongsberg kommunes geografiske område. Siden 2009 har direkteutslippet økt med omtrent 10%, og sektoren med det desidert mest dominerende bidraget er transport, fordelt på lette kjøretøy og tunge kjøretøy. Lette kjøretøy alene står for et bidrag på 42%, og tunge kjøretøy for 16% av direkteutslippet i kommunen. Samlet sett tilsvarer dette et totalt bidrag på 58%. De to høyeste utslippsårene var i 2013 (82,38 tusen tonn CO2e) og i 2015 (82,4 tusen tonn CO2e), med en ikke ubetydelig utslippsreduksjon i Utenom utslipp fra transport er også «annen mobil forbrenning» og mer spesifikt bruk av dieseldrevne motorredskaper en viktig kilde til direkteutslipp med et bidrag på 15,5% av totalutslippet i Annen mobil forbrenning Avfall og avløp Industri, olje og gass Jordbruk Oppvarming Tunge kjøretøy Lette kjøretøy Totalsum Figur 2: Direkteutslipp fra Kongsberg kommune fordelt på sektorer og år. Enhet i 1000 tonn CO2e. Tiltaksanalysen viser at kommunen kan gjennomføre tiltak innenfor mange ulike sektorer. Kongsberg kommune må gå ambisiøst ut for at kommunen skal oppnå utslippskutt på 40% innen 2030, som følge av Parisavtalen. Kommunen må blant annet investere i ny og miljøvennlig teknologi innad i kommunens egen virksomhet, men også sikre at samfunnsinvesteringer (som utbygging av infrastruktur, veg, bane, sykkel- og gangvei) blir gjennomført. I tillegg kan Kongsberg kommune i rollen som blant annet planmyndighet, grunneier og myndighet for regelverk, påvirke samfunnet. Dette betyr at kommunen kan både legge til rette for holdningsendringer i samfunnet, via utbygging og tilrettelegging, men også sette krav, legge føringer og bruke sin myndighet for regelverk. Dette er påvirkningsmulighet som Kongsberg aktivt må bruke. I tiltaksanalysen har det blitt skissert og foreslått tiltak innenfor kategorier som grønt forbruk, miljøvennlig transport, bygg og energibruk, samt jordbruk, industri og avfall. Dette er kategorier som både inkluderer direkteutslipp fra det geografiske området Kongsberg og klimafotavtrykket til side 3 av 42

5 Kongsberg kommunes egen virksomhet. Da vi anbefaler at målet om utslippsreduksjon er gjeldende for både direkteutslipp innenfor kommunenes grenser og for kommunens klimafotavtrykk, krever dette at tiltak også fokuserer på begge perspektiv. side 4 av 42

6 INNHOLDLISTE 1. BAKGRUNN METODE KLIMAREGNSKAP Klimafotavtrykk kommunens virksomhet Geografisk avgrenset direkteutslipp av klimagasser for kommunen RESULTAT KLIMAREGNSKAP Klimafotavtrykk Kongsberg kommune Energiforbruk Kongsberg kommune egen virksomhet Geografisk avgrenset direkteutslipp av klimagasser for kommunen TILTAKSANALYSE Overordnet tiltak Grønnere forbruk Transport Redusere det samlede transportarbeidet og bruken av personbiler Elkraft og hydrogen som energibærer i transport Biodrivstoff i transport Bygg og energibruk Jordbruk, industri og avfall Verktøy tiltaksanalyse OPPSUMMERING OG DISKUSJON MÅLSETNINGER KILDER VEDLEGG Vedlegg Vurdering av kvalitet på SSB sine kommunefordelte klimagassdata Vedlegg Sammenhengen mellom utslippskilder i statistikken og i SSBs kommuneanalyse side 5 av 42

7 TABELLISTE Tabell 1: Klimaregnskap for Kongsberg kommune for 2017 i tonn CO2e, fordelt på tjenestefunksjon og innkjøp Tabell 2: Direkte klimagassutslipp fra Kongsberg kommune (SSB data) i 1000 tonn CO2ekv. fordelt på kilde Tabell 3: Tiltak som retter seg mot planlegging og innkjøp Tabell 4: Tiltak rettet mot transport Tabell 5: Tiltak som retter seg mot bygg FIGURLISTE Figur 1: Tidsserie klimafotavtrykk Kongsberg kommunes egen virksomhet fordelt på innkjøpskategorier. Totale utslipp på høyre akse Figur 2: Direkteutslipp fra Kongsberg kommune fordelt på sektorer og år. Enhet i 1000 tonn CO2e... 3 Figur 3: Utvikling av internasjonale klimaavtaler... 7 Figur 4: Fordeling av utslipp av klimagasser mellom 1990 og Figur 5: Utviklingen i norske klimagassutslipp fra 1990 til 2016 (SSB tabell 08940)... 9 Figur 6: Klimagassutslipp fordelt på kilder for Norge (SSB tabell 08940) Figur 7: Ulike systemgrenser i utvikling av klimaregnskap for kommuner Figur 8: Systemgrenser for klimaregnskap Figur 9: Fordeling av bidrag i en klimafotavtrykksanalysen iht. scope-definisjon til GHG-protokollen 13 Figur 10: Klimaregnskap for Kongsberg kommune, Buskerud fylke og på nasjonalt nivå i kg CO2e per innbygger for 2017 fordelt på innkjøpsarter og tjenestefunksjon Figur 11: Sammenligning av klimagassutslipp mellom 2001 og 2017, fordelt på innkjøpsarter. Enhet i tonn CO2e Figur 12: Klimagassutslipp mellom 2001 og 2017 fordelt på tjenestefunksjon. Enhet i tonn CO2e Figur 13: Faktisk- og klimakorrigert energiforbruk mellom 2001 og 2012 for Kongsberg kommunes egen virksomhet. Enhet i kwh/år fordelt på to forskjellige x-akser. Totale forbruk koblet til x-akse på høyre side. Datagrunnlag levert av Kongsberg kommune Figur 14: Faktisk- og klimakorrigert energiforbruk, inkludert spesifikt forbruk fordelt på en sekundærakse mellom 2001 og 2012 for Kongsberg kommune. Enhet i kwh/år på venstre x-akse og kwh/(m2*år) på høyre x-akse. Datagrunnlag levert av Kongsberg kommune Figur 15: Klimaregnskap geografisk avgrenset direkteutslipp av klimagasser for Kongsberg kommune Figur 16: Utviklingen over tid i Kongsberg, alle kommunene og i summen av norske klimagassutslipp. Utviklingen vist ved at den høyeste verdien over perioden er satt til 1 og resten relativt til det side 6 av 42

8 1. BAKGRUNN FNs klimapanel slår fast at klimagassutslipp fra menneskelig aktivitet er med ekstrem sannsynlighet hovedårsaken til den observerte temperaturøkningen fra 1951 til i dag. Globalt så slipper vi nå ut 7 tonn klimagasser per innbygger. Litt avhengig av beregningsmetodikk og hvilke bidrag som inkluderes så er vi i Norge ansvarlig for ca. det doble, 15 tonn CO2e per innbygger. Klimagassutslipp er sterkt knyttet til ressursbruk. Fokus på å redusere forbruk av ikke fornybare ressurser og å bruke fornybare ressurser slik at bæreevnen deres ikke forringes er en absolutt forutsetning for at arbeidet med å nå klimamål skjer på en bærekraftig måte. Internasjonalt er det jobbet med klimaavtaler i mer enn 20 år. Rio-konferansen i 92 var et startskudd, og gjennom Kyoto-avtalen i 97 fikk 27 industriland (i-land) kvantifisert sine klimamål. Figur 3 viser utviklingen av internasjonale klimaavtaler. Figur 3: Utvikling av internasjonale klimaavtaler Paris-avtalen i 2015 blir av mange betraktet som et viktig steg fremover, der forpliktet landene seg til å utarbeide nasjonale utslippsmål rapportere på arbeidet med å nå dem. Norges forpliktelser i Parisavtalen er å redusere utslippene i 2030 med 40% målt mot 1990 nivå. Figur 5 viser hvordan norske klimagassutslipp har utviklet seg siden 1990 og frem til 2016, med en økning på 3,3% siden Figur 6 viser hvordan de norske klimagassutslippene har fordelt seg mellom ulike aktiviteter. De største kilden er transport (veitrafikk, luftfart og sjøtransport), olje og gassutvikling og industri og bergverk. Deles utslippene opp i næringer og husholdninger får man også frem at norske side 7 av 42

9 tonn CO2e KLIMAKOST KLIMAREGNSKAPSARBEID KONGSBERG KOMMUNER husholdninger sto bak nesten 9% av norske utslipp i 2016 og 53,3 millioner tonn CO2e 2. CO2 er den viktigste klimagassen (82% av utslippene i 2016) etterfulgt av metan (10% av utslippene), lystgass (5%) og hydrofluorkarboner (3%) (Figur 4Feil! Fant ikke referansekilden.) Karbondioksid (CO2) Metan (CH4) Lystgass (N2O) Hydrofluorkarboner (HFK) Perfluorkarboner (PFK) Svovelheksafluorid (SF6) Figur 4: Fordeling av utslipp av klimagasser mellom 1990 og 2016 De norske forpliktelsene i Paris avtalen er ambisiøse og for å oppnå dem må det spilles på alle mulige typer tiltak og alle sektorer må ta en aktiv rolle. Avtalen åpner for å ta kutt via kvotekjøp, men det er et uttalt mål at «en vesentlig del skal tas hjemme». Regjeringens nasjonalbudsjett for 2018 trekker frem følgende hovedtrekk for norsk klimaarbeid: «De viktigste virkemidlene for å redusere utslipp av klimagasser i Norge er avgifter på utslipp og deltagelse i EUs kvotehandelssystem. Over 80 pst. av norske utslipp er priset, enten gjennom kvoteplikt eller avgift» [1]. I regjeringens perspektivmelding anslår de at mesteparten av reduksjonen vil skje i ikke-kvotepliktig sektor via utfasing av bruk av fyringskjeler; kraftig økning i antall elbiler og økt bruk av biodrivstoff [2]. En budsjettpost som er spesielt relevant for kommunene er Klimasats 3, der det er satt av 150 millioner kroner i statsbudsjettet i 2018 som kommuner kan søke på for å gjennomføre tiltak som reduserer utslipp av klimagasser og bidrar til omstillingen til lavutslippssamfunnet. Miljødirektoratet sine utredninger for Klima- og miljødepartementet om kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling presenter over 84 ulike tiltak både innen «kvotepliktige» og «ikke kvotepliktige» 2 SSB tabell Miljødirektoratet administrerer Klimasats ordningen: side 8 av 42

10 tonn CO2 ekvivalenter KLIMAKOST KLIMAREGNSKAPSARBEID KONGSBERG KOMMUNER sektorer 4 [3]. Blant de tiltakene Miljødirektoratet analyserer så vurderes følgende som spesielt relevante for Kommunenes klimaarbeid: Transport: Reduksjon eller nullvekst i antallet personbilkilometer; overføring av transport fra vei til jernbane og sjø; skifte til el-, hydrogen- eller hybrid teknologi; mer bruk av biodrivstoff og naturgass og areal- og transportplanlegging Jord- og skogbruk: Stans i nydyrking av myr; produsere biogass fra husdyrgjødsel; redusere matsvinn; endre kosthold fra storfekjøtt til svinekjøtt og til et kosthold med mindre kjøtt og sukker; planting og gjødsling av skog; og stans i nydyrking av myr Energiforsyning: Endre «toppfyring» i fjernvarmeanlegg fra fossile kilder til biodiesel/-olje og fra naturgass til elektrisitet; øke materialgjenvinning (istedenfor forbrenning) av plast- og tekstil avfall; karbonfangst og lagring i industri og energiforsyning (fjernvarme). Bygg: Utfasing av oljefyring Figur 5: Utviklingen i norske klimagassutslipp fra 1990 til 2016 (SSB tabell 08940) 4 «kvotepliktig» og «ikke kvotepliktig» relaterer seg til at en del av næringssektorene er underlagt EU sitt kvotesystem: Klimakvotesystemet setter et tak på utslippene gjennom at antallet tilgjengelige kvoter tilsvarer mengden CO2 som kan slippes ut i henhold til fastsatte klimamål. Kvotetaket reduseres med en fast prosentandel hvert år fram mot 2020 slik at utslippene reduseres i henhold til EUs klimamål.: side 9 av 42

11 tonn CO2e KLIMAKOST KLIMAREGNSKAPSARBEID KONGSBERG KOMMUNER Olje- og gassutvinning Industri og bergverk Veitrafikk Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m. Jordbruk Andre kilder Energiforsyning Oppvarming i andre næringer og husholdninger Figur 6: Klimagassutslipp fordelt på kilder for Norge (SSB tabell 08940) Kommuner i Norge har helt siden Rio-konferansen og Lokal Agenda 21 5 hatt en sentral rolle i klimaarbeidet. «Tenk globalt, handle lokalt». Klimagasser er en global utfordring som ikke påvirkes av hvor utslippene skjer, mens handlinger og tiltak i stor grad blir gjennomført lokalt. Her har kommunene en viktig rolle. Skal Paris-målsetningen nås, er det estimert at klimagassutslippene må reduseres til 1,5-3,1 tonn CO2e per innbygger innen Sistnevnte intervall er for øvrig omtrent på det nivået klimafotavtrykket til offentlig virksomhet ligger på per i dag. Dette viser med all tydelighet det omfattende arbeidet man står ovenfor. Målet med klimaregnskap er å gi et så godt utgangspunkt som mulig for å kunne si noe om de viktigste kildene/drivere til klimagassutslipp og evaluere mulige tiltak. Det presenteres her analyser med ulike avgrensninger og metoder: Klimafotavtrykk av kommunens egen virksomhet, klimafotavtrykk av husholdningenes forbruk og et geografisk avgrenset utslippsregnskap for klimagasser. 5 Lokal Agenda 21: Er en handlingsplan utviklet under FNs miljøutviklingskonferanse i Rio (1992) som går ut på at alle verdens lokalsamfunn skal handle lokalt. side 10 av 42

12 Et geografisk avgrenset utslippsregnskap for kommunene inkludere kun direkte utslipp innenfor kommunenes grenser. Et klimafotavtrykk inkluderer både direkte og indirekte klimagassutslipp. For kommunens egen drift har flere analyser vist at indirekte utslipp dominerer, noe som åpner for å stille miljøkrav i anskaffelser. Med relativt lite industri er det også trolig at indirekte utslipp dominerer for annet sluttforbruk i kommunen. Imidlertid er det viktig å være klar over at kommunenes påvirkningskraft både som tjenesteprodusent og som myndighetsutøver trolig er større for direkteutslipp. En oppsummering av de ulike systemgrensene er illustrert i Figur 7. Her er det skissert to dimensjoner; en som skiller på kommunenes egen virksomhet (kommunal tjenesteproduksjon) og kommunen Figur 7: Ulike systemgrenser i utvikling av klimaregnskap for kommuner totalt, og en som skiller mellom direkte og indirekte klimagassutslipp. Sirklene indikerer eksempler på bidrag, og pilen indikerer ulik grad av påvirkningspotensial. Opplagt er det lettere å iverksette utfasing av fyringsolje i kommunale bygg, fremfor å påvirke husholdninger til et mer bærekraftig forbruk. side 11 av 42

13 2. METODE KLIMAREGNSKAP Klimaregnskap kan gjennomføres med en rekke ulike perspektiv og avgrensninger. Her er det gjennomført klimaregnskap med 2 ulike perspektiver som gir en helhetlig forståelse av den klimapåvirkningen kommunens egen virksomhet og kommunen som helhet forårsaker: Klimafotavtrykk av kommunens aktiviteter og innkjøp Geografisk avgrenset regnskap over direkteutslipp av klimagasser innenfor Kongsberg kommune Når man skal sette opp klimaregnskap for en kommune totalt er det i hovedsak to strategier: Et utslippsregnskap som estimerer klimagassutslippene som oppstår innenfor kommunens grenser eller et klimaregnskap som estimerer summen av utslipp forårsaket av forbruk og aktiviteter i kommunene. Det kan være kommunenes eget forbruk eller forbruket til innbyggerne (husholdningene). Fotavtrykk fra private husholdninger er ikke inkludert i denne rapporten da det ikke foreligger oppdatert datagrunnlag fra forbruksvaneundersøkelsen til SSB. Historisk sett er det geografiske perspektivet mest brukt. Her trekker man systemgrensene ned som en kuppel over kommunen, og ser på alle klimagassutslipp som skjer innenfor de geografiske grensene. Dette er metoden SSB bruker i sine nasjonale utslippsregnskap [4]. En slik metode er ryddig i og med at den har så tydelige avgrensninger, men har også sine svakheter, den fanger for eksempel ikke opp om utslipp er redusert eller kun flyttet seg utenfor den geografiske grensen. I klimafotavtrykket utvides systemgrensene til å inkludere alle indirekte klimagassutslipp som er bakt inn i alt som kjøpes inn til kommunen (sluttkonsum). Som en konsekvens av å fordele klimagassutslipp til sluttforbruk, vil et klimafotavtrykk ekskludere utslipp fra industri/næringsliv/jordbruk når produktene fra disse aktivitetene eksporteres til sluttforbruk i en annen kommune eller land. Altså, det geografiske perspektivet inkluderer utslipp fra jordbruksaktivitet i Kongsberg kommune, men inkluderer ikke importerte matvarer til husholdninger. Klimafotavtrykket på sin side inkluderer alt av klimagassutslipp som forårsakes av mat som kjøpes inn til husholdninger, men ekskluderer samtidig klimagassutslipp fra jordbruksaktivitet i de tilfeller maten som produseres eksporteres ut av kommunegrensene. Begge perspektiv er nyttige, og har supplerende egenskaper. Geografisk perspektiv er spesielt nyttig der kommunene har påvirkningspotensial på industri og produksjon, mens klimafotavtrykk ofte anses som et bedre mål på den reelle bærekraft en kommune har. I og med at det geografiske utslippsregnskapet også inkluderer utslipp fra industri så kan utslippene målt per innbygger variere med en faktor på 100 fra en kommune til en annen. Klimafotavtrykket gir altså et mer presist bilde av klimapåvirkningen forårsaket til innbyggernes faktiske forbruk og aktivitet. I denne rapporten setter vi opp klimaregnskap med begge perspektiv, som skissert i Figur 8. side 12 av 42

14 Upstream (Import) Geografisk systemgrenser Downstream (eksport) Offentlig Privat Geografisk perspektiv Transport Industri Karbonfotavtrykk Offentlig Privat Transport Industri Figur 8: Systemgrenser for klimaregnskap 2.1. Klimafotavtrykk kommunens virksomhet Som indikert i Figur 7 så vil klimaregnskapet av kommunens virksomhet dekkes av klimakostmodellen 6. Klimakost er en modell som beregner komplette klimafotavtrykk. Det vil si at Klimakost tar med alle klimabidrag, både direkteutslipp fra forbrenning av fyringsolje og drivstoff (scope 1), men også indirekte utslipp gjennom energibruk (scope 2), og gjennom alle andre kjøp av varer og tjenester (scope 3). Denne inndelingen i «scope» er en etablert måte å kategorisere ulike typer utslippskilder og er blant annet brukt av den velkjente GHG-protokollen 7. Motivasjonen bak å også inkludere scope 3 bidrag i klimaregnskapet er at studier viser at dette utgjør omtrent 4/5-deler av klimafotavtrykket til kommunal tjenesteproduksjon, noe som åpner for nye muligheter i å redusere klimagassutslipp gjennom eksempelvis at kommunen benytter sin innkjøpsmakt til å stille miljøkrav i anskaffelser. Figur 9: Fordeling av bidrag i en klimafotavtrykksanalysen iht. scope-definisjon til GHG-protokollen 6 Lenke til nettsiden til Klimakost: 7 Scope 1: Direkteutslipp fra virksomheten. Scope 2: Utslipp knyttet til innkjøpt/forbrukt energi. Scope 3: Indirekte utslipp fra innkjøp/forbruk av andre innsatsfaktorer og tjenester. side 13 av 42

15 For å beregne komplette klimafotavtrykk benytter modellen en kombinasjon av livsløpsanalyse (LCA) for fysiske innsatsfaktorer og miljøutvidet kryssløpsanalyse (EEIOA) for økonomiske innsatsfaktorer. I en miljøutvidet kryssløpsanalyse benyttes utslipp og aktivitetsdata for et standard utvalg næringslivssektorer (SN2007 /NACE rev2) for å beregne utslippene et gitt innkjøp forårsaker. Fysiske tall på energibruk og økonomiske tall på innkjøp er begge innhentet via KOSTRA-systemet til SSB 8. Bruk av økonomiske innsatsfaktorer altså hvor mye kommunene kjøper inn av matvarer, undervisningsmateriell, byggematerialer, diverse tjenester, osv. har vist seg som en god og effektiv måte å få et godt oversiktsbilde av klimafotavtrykket. Begrensingen er at man må benytte sektorsnitt av typen «matvareproduksjon», og er ikke i stand til å skille mellom ulike produkter innen hver kategori. Til dette trengs det mer detaljerte LCA-analyser. En klimakostanalyse er derfor ment som en innledende analyse av klimafotavtrykk for å identifisere fokusområder i klimahandlingen Geografisk avgrenset direkteutslipp av klimagasser for kommunen I SSB oppgir klimagassutslipp fordelt på kommuner. Men tallene har en del viktige avgrensninger og inneholder på sentrale punkt fremdeles store kilder til usikkerhet 9. SSB sier selv at «De beregnede tidsseriene i den enkelte kommune har begrenset utsagnskraft i forhold til faktisk utslippsendring fordi kommunetallene i stor grad er basert på usikre grunnlagsdata og data som ikke er direkte relatert til utslippene (fordelingsnøkler).» Den kommunefordelte statistikken fra SSB er forbedret i flere omganger. I dette notat kommer vi til å benytte nevnte data fra SSB, men de vil bli benyttet kritisk. Til sammen utgjør de utslippene som er fordelt på kommuner kun 40% av de totale norske utslippene. Mer om avgrensningene i SSB sitt kommune-fordelt klimaregnskap: Dekningen, dvs. hva som er fordelt kommunevis varierer: o Alle nasjonale utslipp fra veitrafikk og avfallsdeponigass er fordelt o For utslipp knyttet til oppvarming og jordbruk er henholdsvis 93 og 98 prosent av det nasjonale utslippet i 2013 fordelt. o 77 prosent av utslippene fra bruk av motorredskaper og 65 prosent av annet, inkludert avløp og avfall, unntatt deponigass, er fordelt o 17 prosent av utslippet fra industri og bergverk, olje- og gassutvinning landanlegg, og energiforsyning er fordelt. o En del utslippskilder er holdt helt utenfor kommunetallene. Kilder som ikke lar seg fordele: Olje- og gassutvinning offshore, luftrom og havområder. Kilder som mangler god nok informasjon: Skipstrafikk langs kysten, bruk av produkter som gir utslipp og utslipp av fluorgasser. SSB vurderer det slik at usikkerheten på kommunenivå er høyere enn på henholdsvis fylkes og nasjonalt nivå. Dette skyldes blant annet større usikkerhet i stadfesting av hvor utslipp side 14 av 42

16 oppstår. Eksempel på dette er fra sentrale datakilder som salgsstatistikk fra petroleumsinstituttet. I regnskapet brukes utslippsfaktorer, men de samme faktorene brukes for hver kommune. Dette gir liten presisjon i regnskapet. Aktivitetsdataene, for eksempel «km vei» (for veitrafikk) og «antall dyr» (for jordbruk) vurderes også som usikre. Inkluderer kun klimagassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). Fluorgasser er ikke inkludert. I 2016 utgjorde F-gasser 0,4 prosent av de totale norske klimagassutslippene. Imidlertid er det noen endringer i statistikken til SSB som er verdt å nevne når man tidligere har benyttet SSBs tilknyttet klimaarbeidet. Endringene omfatter: Nye utslippskilder: I den nye statistikken tilknyttet klimagassutslipp er sjøfart, luftfart og snøscooter inkludert. Dette er nytt sammenlignet med tidligere klimastatistikk på kommunenivå fra SSB. Bytte av datakilder og mer detaljert kildeinndeling: I SSBs tidligere statistikk fantes det kun et datagrunnlag for industri, olje-, og gassutvinning og energiforsyning aggregert til en utslippskilde. I tillegg ble tall kun presentert for de største kommunene (over innbyggere) av konfidensialitetshensyn. Utslippsdata fra industri og olje- og gassutvinning er nå i all hovedsak beregnet basert på data rapportert til Miljødirektoratet, noe som fører til at utslipp fra alle kommuner uavhengig av størrelse er inkludert. Rapporteringen fungerer ved at kvotepliktige anlegg og store anlegg med utslippstillatelse rapporterer mengder av utslipp og energibruk til Miljødirektoratet eller Fylkesmannen. Samtidig er det også anlegg som ikke rapporterer data til overnevnte, og vil dermed ikke bli fanget opp i statistikken. SSB valgte å avvikle statistikken av kvalitetshensyn, og dermed fikk Miljødirektoratet i oppgave av Klima- og miljødepartementet å sørge for forbedrede tall. Som en konsekvens av at ansvaret er gitt til Miljødirektoratet har den tidligere kategorien blitt splittet opp i: o Olje- og gassutvinning og industri o Avfallsforbrenning o Elektrisitetsproduksjon o Fjernvarme unntatt avfallsforbrenning Rapporteringen til Miljødirektoratet og Fylkesmannen er tatt i bruk som datakilde for å beregne utslipp knyttet til avløp og biologisk behandling av avfall (biogassanlegg, komposteringsanlegg og hjemmekompostering). På grunn av dette lar det seg gjøre å dele opp utslippskilden i enda større grad for å synliggjøre flere detaljer. For oppvarming er tall fra KOSTRA-rapporteringen linket opp til oppvarmingstall fra SSBs kommuneanalyse, og på den måten kan underkategorier av oppvarming i kommunale bygg vises sammen med de andre oppvarmingsutslippene. side 15 av 42

17 Denne metodeendringen er gjennomført på alle år fra 2009 og fremover i tidsserien i SSBs kommuneanalyse, og gjør det mulig å vurdere endringene mellom de ulike årene som presenteres i statistikken. I Vedlegg 2 presenteres også sammenhengen mellom utslippskilder i den oppdaterte klimagasstatistikken for kommuner og i SSBs kommuneanalyse. side 16 av 42

18 3. RESULTAT KLIMAREGNSKAP 3.1. Klimafotavtrykk Kongsberg kommune Det samlede klimafotavtrykket i 2017 fra Kongsberg kommunes virksomhet var 23,5 ktonn CO2e. Tabell 1 presenterer fordelingen av klimafotavtrykket per tjenestefunksjon og innkjøp: «Kjøp av tjenester» forårsaker 37% av utslippene. Tjenestefunksjonene «Barnehage» og «Helse og sosial» står for henholdsvis 30 og 21% av disse innkjøpene. «Bygg og infrastruktur» forårsaker 22% av utslippene. Tjenestefunksjonene «Annet» og «Vann, avløp og renovasjon (VAR)» står for 42 og 23% av disse innkjøpene. Innkjøpskategorien «Annet» inkluderer en miks av tjenester, blant annet idrett og kultur. «Forbruksvarer» står for 19% av utslippene. «Helse & sosial» og «Grunnskole» står for brorparten av disse innkjøpene, henholdsvis 20 og 35% Sammenlignet med klimagassutslippene i 2016, er mye av fordelingen relativt lik hvor den mest betydelige endringen er at tjenestefunksjonen «kjøp av tjenester» bidrar til en større andel av det totale klimagassutslippet. I tillegg er det totale klimagassutslippet redusert med omtrent 3 tonn CO2e i 2017 sammenlignet med Innkjøp Tabell 1: Klimaregnskap for Kongsberg kommune for 2017 i tonn CO2e, fordelt på tjenestefunksjon og innkjøp. Tjenestefunksjon Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse VAR Annet SUM Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infra Kjøp av tjenester Sum % 22 % 19 % 9 % 13 % Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastruktur Kjøp av tjenester 26 % 12 % 9 % 13 % 18 % 22 % Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet side 17 av 42

19 kg CO2e per innbygger kg CO2e per innbygger KLIMAKOST KLIMAREGNSKAPSARBEID KONGSBERG KOMMUNER Figur 10 presenterer en sammenligning for 2017 av klimaregnskapet for Kongsberg med resten av Buskerud fylke og Norge totalt, målt i kg CO2e per innbygger. Kongsberg ligger under snittet for fylket og for landet mht. utslipp per innbygger, 13% lavere enn snittet for Norge. Dette er tilsvarende som for 2016, noe som tilsier at det nasjonale snittet i Norge også er lavere sammenlignet med Kongsberg skiller seg fra resten av fylket i hvordan noen av kildene er fordelt. Med perspektiv på hvordan utslippene fordeler seg på innkjøp ser man at «konsulenttjenester» står for 17% av utslippene i Kongsberg. I resten av fylket står slike innkjøp for 6%. Samtidig har «bygg» 9% lavere utslipp enn resten av fylket og «andre offentlige innkjøp» og «kjøp fra andre IKS og særbedrifter» er henholdsvis 2% og 7% lavere enn fylket. Det kan tyde på at årsaken til denne særegenheten ligger i hvordan man løser behov for tjenester knyttet til bygg. Med perspektiv på hvordan utslippene fordeler seg på tjenestefunksjoner ser man at «administrasjon», «barnehage» og «annet» ligger over snittet for fylket, henholdsvis 1%, 3% og 3%. «Grunnskole», «kommunal helse» og «vann, avløp og renovasjon» ligger under snittet for fylket, henholdsvis 2%, 4% og 2%. Utslipp per tjenestefunksjoner Utslipp per innkjøpsarter Kongsberg Buskerud Nasjonalt Adm Bhage Skole Helse VAR Annet 0 Kongsberg Buskerud Nasjonalt Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastruktur Kjøp av tjenester Figur 10: Klimaregnskap for Kongsberg kommune, Buskerud fylke og på nasjonalt nivå i kg CO2e per innbygger for 2017 fordelt på innkjøpsarter og tjenestefunksjon. side 18 av 42

20 Tonn CO2e KLIMAKOST KLIMAREGNSKAPSARBEID KONGSBERG KOMMUNER Figur 11 presenterer en sammenligning av klimafotavtrykk for Kongsberg kommune over en periode på 16 år fordelt på innkjøpsarter ( ). Kongsberg kommune har i 2017 økt sine totale utslipp (direkte og indirekte utslipp) med omtrent 6%, sammenlignet med 2013-utslipp. Samtidig var det i 2016 det ble registrert høyest utslipp i kommunen i løpet av hele perioden, hvorav utslippet i 2017 er redusert med omtrent 10% sammenlignet med Dette tyder på at utslippet har stabilisert seg, og i potensielt er på vei ned. Av de ulike innkjøpskategoriene er det utslipp fra «forbruksvarer» og «kjøp av tjenester» som i størst grad bidrar til at utslippene i 2017 er redusert sammenlignet med 2016, med henholdsvis 13 og 12% reduksjon. Blant de andre kategoriene er ikke endringene like store eller tydelig, og variasjonen er lav mellom årene Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg Kjøp av tjenester Figur 11: Sammenligning av klimagassutslipp mellom 2001 og 2017, fordelt på innkjøpsarter. Enhet i tonn CO2e. Figur 12 presenterer klimafotavtrykket for Kongsberg kommune basert på tjenestefunksjoner mellom 2013 og For hvert år er det totale klimafotavtrykket tilsvarende det presentert i Figur 11, hvorav hovedforskjellen er fordelingen på kategorier. I 2017 var «Grunnskole», «Helse & Sosial» og «Annet» de tre mest dominerende bidragene til Kongsberg kommunes klimafotavtrykk, på henholdsvis 18%, 22%, og 26%. For «Grunnskole» er utslippene relativt jevnt fordelt mellom innkjøpsarter, hvor det største bidraget kommer fra kjøp av tjenester og står for nesten 30% av bidraget. Ved å undersøke mer i detalj, ser vi at de tre største enkeltbidragene til «Grunnskole» er transport (634 tonn CO2e), Energi/strøm (690 tonn CO2), og kjøp fra andre, offentlige (960 tonn CO2e). Kategorien «Helse & Sosial» får mesteparten av sitt bidrag fra kjøp av tjenester, og innkjøp av forbruksvarer, med henholdsvis 35% og 31%. De største bidragene kom fra innkjøp av materiell (741 side 19 av 42

21 Tonn CO2e KLIMAKOST KLIMAREGNSKAPSARBEID KONGSBERG KOMMUNER tonn CO2e), utslipp fra energi/strøm (716 tonn CO2e), og bruk av konsulenttjenester (1 015 tonn CO2e). For «Annet» er det hovedsakelig bidrag fra bygg og infrastruktur (35%), innkjøp av forbruksvarer (21%), og kjøp av tjenester (21%) som dominerer. Denne kategorien inkluderer utslipp fra tjenesteområder som blant annet nærmiljø, kultur, samferdsel og interkommunalt samarbeid. I perioden 2013 og 2017 har den totale fordelingen av klimafotavtrykk endret seg svært lite, men det er verdt å nevne en reduksjon i utslipp fra administrasjon og helse på henholdsvis 27 og 25% fra 2016 til Samtidig har utslipp fra skole og VAR gått opp med henholdsvis 9 og 15% Adm Bhage Skole Helse VAR Annet Figur 12: Klimagassutslipp mellom 2001 og 2017 fordelt på tjenestefunksjon. Enhet i tonn CO2e. side 20 av 42

22 kwh/år kwh/år KLIMAKOST KLIMAREGNSKAPSARBEID KONGSBERG KOMMUNER 3.2. Energiforbruk Kongsberg kommune egen virksomhet Klimafotavtrykket fra energibruk påvirkes ikke bare av forbruk, men også av klimaintensiteten fra den nordiske elektrisitetsmiksen som vi modellerer med. For å bedre måle utviklingen i energibruk presenterer vi derfor i Figur 13 og Figur 14 det årlige energiforbruket til Kongsberg kommunes egen virksomhet i perioden 2001 og 2017, i kwh og kwh per m2. Som Figur 13 viser varierer bruken av energi mellom elektrisitet, fjernvarme og fyringsolje. Fordelt på sekundæraksen vises det totale forbruket, både som temperaturkorrigert og som faktisk forbruk. Det totale energiforbruket har i 2017 sammenlignet med 2001 blitt redusert med nesten 40%, omtrent 10 millioner kwh, eller 10 TWh (Figur 14). Mye av grunnen til denne reduksjonen kommer av redusert forbruk av elektrisitet på omtrent 8 TWh, men også en betydelig reduksjon i bruken av fyringsolje på omtrent 2,5 TWh. I tillegg har det spesifikke forbruket gått ned fra nesten 400 kwh/m2 til 150 kwh/m2 i Dette tilsvarer en reduksjon på nesten 62% sammenlignet med år I tillegg er det interessant å på bruken av fyringsolje i perioden 2001 og 2017 (Figur 13). Nedgangen har vært betydelig, og sammenlignet med 2001 har bruken av fyringsolje blitt redusert med 94% i 2017 (fra 2,6 millioner kwh til 150 kwh). Samtidig var forbruket av fyringsolje høyest i 2003 i perioden, på over 8 TWh, og sammenlignet med 2017-forbruket gir dette en reduksjon på 98% EL PRI. EL UPRI. Fjernvarme Fyringsolje Totalt forbruk Faktisk forbruk Totalt forbruk Klima-korrigert Figur 13: Faktisk- og klimakorrigert energiforbruk mellom 2001 og 2012 for Kongsberg kommunes egen virksomhet. Enhet i kwh/år fordelt på to forskjellige x-akser. Totale forbruk koblet til x-akse på høyre side. Datagrunnlag levert av Kongsberg kommune. side 21 av 42

23 kwh/år kwh/(m2*år) KLIMAKOST KLIMAREGNSKAPSARBEID KONGSBERG KOMMUNER Totalt forbruk Faktisk forbruk Totalt forbruk Klima-korrigert Spesifikt forbruk (kwh/(m2*år)) 0 0 Figur 14: Faktisk- og klimakorrigert energiforbruk, inkludert spesifikt forbruk fordelt på en sekundærakse mellom 2001 og 2012 for Kongsberg kommune. Enhet i kwh/år på venstre x-akse og kwh/(m2*år) på høyre x- akse. Datagrunnlag levert av Kongsberg kommune Geografisk avgrenset direkteutslipp av klimagasser for kommunen Figur 15 og Tabell 2 viser SSB sine tall på klimagassutslipp fra Kongsberg kommune i årene 2009 til Figur 16 sammenligner utviklingen i klimagassutslipp over tid for Kongsberg kommune, alle landets kommuner og hele landet. Hovedtrekk over perioden er at: De totale utslippene har økt jevnt fra 2009 frem til 2015 med en liten reduksjon fra 2015 til Fra 2009 til 2016 økte utslippene med 9%. Summen av utslipp fra alle kommuner og for hele Norge har over den samme perioden også sammen trend, men totalt sett en noe lavere økning. For alle kommuner var den på ca. 6% og på 1,3% for hele Norge (Figur 16). «Annen mobil forbrenning», som består av utslipp fra andre dieseldrevne motorredskaper og snøscootere, har økt med 73% siden 2009, og er den kategorien med prosentvis mest betydelig økning av de ulike kategoriene. Fra 2011 til 2013 ble utslippene doblet. Avfall og avløp har variert mer gjennom årene, med sitt høyeste utslipp i Mellom 2009 og 2016 har derimot utslippet kun økt med 7%. Tre hovedkilder har oppnådd reduserte utslipp siden 2009: «Industri, olje og gass» (100%), «Oppvarming» (26%) og veitrafikk (1%). 10 Miljødirektoratets statistikk for klimagassutslipp i kommuner, basert på beregninger fra SSB og rapportering til Miljødirektoratet: side 22 av 42

24 1000 tonn CO2ekv. KLIMAKOST KLIMAREGNSKAPSARBEID KONGSBERG KOMMUNER Industri, olje og gass er bokført med null utslipp i 2016, og grunnen til dette er at ingen anlegg har rapportert inn data til Miljødirektoratet eller til Fylkesmannen. I tillegg er utslippene lavere sammenlignet med statistikken publisert tidligere grunnet ny statistikkansvarlig, rapporteringsmetode og bruk av ny datakilde. Det forventes at denne statistikken forbedres i fremtiden. Veitrafikk består av tunge og lette kjøretøy og tilknyttet utslipp ligger andelen fra lette kjøretøy på stabile 73%. Jordbruk holder seg relativt stabilt, med sitt høyeste utslipp i 2013 og 2016, og en total økning på nesten 6% mellom 2009 og Tabell 2: Direkte klimagassutslipp fra Kongsberg kommune (SSB data) i 1000 tonn CO2ekv. fordelt på kilde Kilde Annen mobil forbrenning Avfall og avløp Industri, olje og gass 1 0,4 0,3 0,1 0 Jordbruk Oppvarming Veitrafikk Totalsum Totalsum alle kommuner Hele Norge Avfall og avløp Industri, olje og gass Jordbruk Oppvarming Veitrafikk Annen mobil forbrenning Figur 15: Klimaregnskap geografisk avgrenset direkteutslipp av klimagasser for Kongsberg kommune side 23 av 42

25 1 0,99 0,98 0,97 0,96 0,95 0,94 0,93 0,92 0,91 0,9 0,89 0, Sum Kongsberg Sum alle kommuner Sum Norge Figur 16: Utviklingen over tid i Kongsberg, alle kommunene og i summen av norske klimagassutslipp. Utviklingen vist ved at den høyeste verdien over perioden er satt til 1 og resten relativt til det side 24 av 42

26 4. TILTAKSANALYSE Klimaregnskap identifiserer hvor det kan være fornuftig å sett inn tiltak og det kan kvantifisere den mulige effekten av ulike tiltak, men en tiltaksvurdering må ta hensyn til mer enn bare hvor mye som kan kuttes. Påvirkningspotensialet er, som vi har vært inne på (Figur 7), svært viktig. I tillegg er andre elementer som økonomi, tid og spredningseffekt også viktig. Her er det ikke gjort en grundig vurdering av økonomien i de ulike tiltakene. Økonomien er en funksjon av for eksempel både teknologiutvikling, marked og støtteordninger og uten svært spesifikke analyser er det vanskelig å slå fast med sikkerhet hvor kostbare eller lønnsomme tiltakene kan være Overordnet tiltak Alle tiltakene som presenteres her er avhengige av at de blir en del av planer og retningslinjer for kommunen. FNs klimapanel viser til at en spesielt stor utfordring for å løse klimautfordringene er at vi fortsatt gjør investeringer som låser oss til høye utslipp. For eksempel må målsetningen om å redusere og endre transport gjenspeiles i alle arealplaner og reguleringer av bygg. Skjer ikke det kan store investeringer sette uheldige begrensinger på mulighetsrommet. Foruten egne planer og reguleringer kan man også etterspørre god miljøstyring hos sine leverandører og informere husholdningene hvilke endringer de kan bidra til. Klimaeffekten av god/dårlig byplanlegging og infrastruktur er ikke kvantifisert i dette regnskapet, men FNs klimapanel fremhever at «de neste tiårene er det avgjørende at byer utformes slik at det legges til rette for lave utslipp og at det investeres i infrastruktur og bygninger som ikke er avhengig av forsyning fra fossile kilder» [5]. Det er vanskelig å kvantifisere effekten av slike overordnede tiltak, men som et eksempel forventes det at persontransport i norske byer vil øke med 1% per år frem til 2030, en vekst som må tas med kollektivtransport, sykkel og gange dersom det ikke skal medføre en vekst i klimagassutslippene [6] Grønnere forbruk I klimaregnskapet av kommunens virksomhet utgjør innkjøp av materiell tonn CO2e; matvarer tonn CO2e; og inventar og utstyr tonn CO2e. Totalt tonn CO2e til forbruksvarer. Tiltak for å redusere disse utslippene går på å velge produkt og tjenester med lavere klimafotavtrykk, produkter med lang levetid og god funksjon og leverandører med god miljøstyring slik at de til enhver tid vil jobbe for å redusere sitt klimafotavtrykk. Både EU kommisjonen [7] og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) [8] har guider som gir råd og veiledning på hvordan det offentlige kan gjøre klima- og miljøvennlige anskaffelser. Det er også en egen ISO standard for grønne innkjøp, ISO 20400:2017. Grønne innkjøp krever kunnskap om produktenes og tjenestenes miljøfotavtrykk. Dette er kunnskap som blir stadig mer tilgjengelig. For eksempel bidrar EU sin politikk for bærekraftig forbruk til at alle produkter på EU markedet skal følges av en dokumentasjon av miljøfotavtrykket [9]. De nordiske landene er også med på denne bevegelsen. Environmental Product Declaration (EPD) systemet bidrar også til at tilgjengeligheten på nødvendig kunnskap øker raskt 11. Dokumentasjon av klimaregnskapet 11 Lenke til EPD norge: side 25 av 42

27 blir også i stadig mer grad lovpålagt, for eksempel krever produktforskriften at leverandørene av biodrivstoff kan dokumentere klimaregnskapet. Tilgjengeligheten på sikker, transparent og trygg kunnskap om produkters miljøfotavtrykk blir altså svært raskt mer tilgjengelig og grønne innkjøp enklere å håndtere. Grønne innkjøp har ikke bare en direkte effekt på kommunens klimafotavtrykk, men kan også virke som en katalysator for innovasjon og utvikling av mer klimavennlige løsninger og et «grønt marked». Påvirkningspotensialet beskrives blant annet av at det samlede innkjøp av varer og tjenester fra norske kommuner (kommuneforvaltningen) i 2016 var på over 192 milliarder kroner 12. I tillegg kan også kommunen ved å gå foran bidra til å øke forståelsen av koblingen mellom personlig forbruk og miljø hos husholdningene. Mat er en viktig kilde til klimapåvirkning, og noen estimat viser at matproduksjon står bak opptil 30% av globale klimagassutslipp [10]. En spesiell utfordring med mat er at det er svært høyt svinn. Globalt kastes 1/3 av all mat som blir produsert [11]. I Norge kastes det årlig tonn med mat, 61 % kastes av husholdningene, 21 % av næringsmiddelindustrien, 17 % av dagligvarebransjen og 1 % av grossistene. Klimafotavtrykket fra mat kan altså minskes ved å redusere svinn og ved å velge flere produkter med lavere klimafortavtrykk. Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn er en avtale mellom myndigheten og matbransjen om å redusere norsk matsvinn med 50% innen Dersom man antar at 1/3 av dagens utgifter til mat blir svinn, og at kommunen deler denne målsetningen, er potensialet en reduksjon av klimafotavtrykket fra mat på over 17% bare fra å redusere svinn. I tillegg kommer potensialet i å velge mer klimavennlig mat. I Miljødirektoratets tiltaksanalyser legger de til grunn at en overgang fra kjøtt til mer vegetabilsk og fisk kan redusere utslipp fra norsk jordbruk med 9% [6]. Dette reduksjonspotensialet består av en endring i kostholdet som er i tråd med kostholdsrådene fra norske myndigheter. Endringen er altså bra for både miljø, helse og økonomi. Reduksjon av matsvinn er direkte lønnsomt og det er sannsynligvis også en endring fra kjøtt til mer vegetabilsk og sjømat. Klimasporet til mat kan med stor sannsynlighet lett reduseres langt mer enn 9%. Norsk sild og makrell kan ha et klimafotavtrykk ned mot 2 % av det til gjennomsnittlig europeisk rødt kjøtt og 20% av det til kylling og svin. Norsk hvitfisk (f. eks. torsk, sei, hyse ) og norsk oppdrettslaks kan ha et klimaspor ned mot 10 % sammenlignet med gjennomsnittlig europeisk rødt kjøtt [12]. Tabell 3: Tiltak som retter seg mot planlegging og innkjøp Overordnede tiltak Utslippsmengden tiltaket retter seg mot (tonn CO2e) Potensiell utslippsreduksjo n Grønne innkjøp i kommunen tonn CO2e 20-50% Endre kommunens innkjøp av matvarer til mer grønnsaker og sjømat i henhold til norsk kostholdsråd tonn CO2e til matvarer 9% 12 SSB Tabell offentlige innkjøp side 26 av 42

28 Halvere dagens matsvinn (fra 33% svinn til 17% svinn) tonn CO2e til matvarer 17% 4.3. Transport Reise og transport utgjør en stor del av klimafotavtrykket av kommunens virksomhet, tonn CO2e til transport og 476 tonn CO2e til reiser og godtgjørelser. Direkteutslipp innenfor kommunenes grenser fra lett- og tung veitransport er på og tonn CO2e. Kongsberg kommune kan redusere utslipp fra transport på ulike nivå: Endre hvordan transporten gjennomføres, bruke drivstoff med lavere klimaspor, og bruk av mer energieffektive motorer Redusere behovet for transport FNs klimapanel anslår at dersom alle tilgjengelige tiltak tas i bruk, både ny transportteknologi og utvikling av infrastruktur og areal/byplanlegging for å redusere transportbehovet kan klimagassutslippene fra transport reduseres med opptil 40% innen 2050 [13]. Tiltakene som foreslås her har effekt både på kommunens egne utslipp, klimafotavtrykket til kommunens virksomhet og direkte utslipp innenfor kommunens grenser, samt effekter utenfor kommunens klimaregnskap. Flere kommuner har gått til innkjøp av klimavennlige kjøretøy de siste årene. Blant annet har Oslo kommune gått til innkjøp av biodrivstoff og andre batterielektriske kjøretøy for å legge til rette for fossilfrie anleggsplasser 13. Stavanger kommune har fått støtte fra klimasats til å gå til innkjøp av tre batterielektriske renovasjonsbiler som kan brukes i bysentrumet, noe som vil redusere direkteutslipp av klimagasser, samt reduserer støy i byområdet 14. Horten kommune fikk bevilget 4,2 millioner kroner fra Miljødirektoratet til å bygge biogassfyllestasjoner for kjøretøy i Larvik og Horten Redusere det samlede transportarbeidet og bruken av personbiler Følgende tiltak vurderes som relevante: Begrensinger. Flere studier viser at å begrense parkeringsmulighetene, både tidsmessige begrensninger og antall plasser, har stort påvirkningspotensiale på privates bruk av bil [14]. Det er også vist at det påvirker sterkest sammenlignet med andre tiltak for å redusere bilbruken. Samlokalisere funksjoner som påvirker ferdselen vår i hverdagen, som bolig, arbeid, handel og kollektivpunkter. Effektive kollektivløsninger som et attraktivt alternativ til personbil. Effektivitet er blant annet hyppige avganger, rask transport (prioritering av kollektivtrafikken) og gode side 27 av 42