Hedmark fylkeskommune KLIMAREGNSKAP OG KUNNSKAPSGRUNNLAG ENERGI OG KLIMA - HEDMARK FYLKESKOMMUNE RAPPORT

Transkript

1 Hedmark fylkeskommune KLIMAREGNSKAP OG KUNNSKAPSGRUNNLAG ENERGI OG KLIMA - HEDMARK FYLKESKOMMUNE Dato: Versjon: 02

2 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Hedmark fylkeskommune Tittel på rapport: Klimaregnskap og kunnskapsgrunnlag energi og klima - Hedmark fylkeskommune Oppdragsnavn: Klimakost Hedmark Fylkeskommune Klimaregnskap Oppdragsnummer: Utarbeidet av: Alexander Borg, Linda Ager-Wick Ellingsen, Hogne Nersund Larsen, Erlend Brenna Raabe. Oppdragsleder: Alexander Borg Tilgjengelighet: Åpen Kort sammendrag Denne rapporten er et klimaregnskap og kunnskapsgrunnlag for Hedmark fylkeskommune. Det presenteres et klimaregnskap for fylkeskommunens virksomhet og for fylkeskommunen som geografisk område. Ulike klimatiltak og effekten av disse er blitt vurdert. Et styringsdokument med måleindikatorer blir presentert i slutten av rapporten utkast AB, LAWE EBR VERSJON DATO BESKRIVELSE UARBEIDET AV KS side 1 av 51

3 Forord Denne rapporten er et klimaregnskap og kunnskapsgrunnlag for Hedmark Fylkeskommune utarbeidet av Asplan Viak. Alexander Borg har vært oppdragsleder i arbeidet. Rapporten er skrevet av Alexander Borg, Linda Ager-Wick Ellingsen, Hogne Nersund Larsen og Erlend Brenna Raabe. Erlend Brenna Raabe har kvalitetssikret arbeidet. Trondheim, Alexander Borg Oppdragsleder Erlend Brenna Raabe Kvalitetssikrer side 2 av 51

4 Innhold 1. SAMMENDRAG INNLEDNING METODE Utslippsregnskap for direkte utslipp innenfor fylkets grenser Klimafotavtrykk knyttet til fylkeskommunal virksomhet Klimafotavtrykk knyttet til husholdninger Tiltaksanalyse KLIMAREGNSKAP HEDMARK FYLKE Utslippsregnskap for direkte utslipp innenfor Hedmark fylkes grenser Utslippsregnskap for hele Hedmark fylke fordelt på segmenter Utslippsregnskap fordelt på kommunene i Hedmark Utslippsregnskap for Hedmark fylke over tid Tilleggsinformasjon for transport Klimafotavtrykk av fylkeskommunal virksomhet i Hedmark Klimafotavtrykk av fylkeskommunal virksomhet fordelt på virksomhetsområde Klimafotavtrykk knyttet til fylkeskommunal virksomhet per innbygger Tilpasning av KOSTRA-regnskap med fysiske tall Klimafotavtrykk knyttet til kommunal virksomhet i Hedmark fylke Klimafotavtrykk knytta til kommunal virksomhet fordelt på innkjøp og virksomhet Klimafotavtrykk knyttet til kommunal virksomhet fordelt på innbyggere Klimafotavtrykk knyttet til husholdninger i Hedmark Opptak og utslipp av karbon i skog KLIMATILTAK OG UTSLIPPSREDUKSJONER Klimatiltak for Hedmarkssamfunnet Transport Redusere det samlede transportbehovet Elektrisitet og hydrogen i transport Biodrivstoff i transport Jordbruk, industri og avfall Bygg og energi Utslippsfrie/fossilfrie anleggsplasser Grønne innkjøp og forbruk Potensielle negative konsekvenser av klimatiltak Biodrivstoff Arealplanlegging og skogbruk FRAMSKRIVINGER AV KLIMAGASSUTSLIPP Framskriving av Hedmark Fylkeskommunes direkteutslipp Framskriving av fotavtrykket til Hedmark Fylkeskommunes virksomhet KILDER...50 side 3 av 51

5 side 4 av 51

6 1. SAMMENDRAG Denne rapporten tar for seg klimaregnskap og tiltaksvurderinger i Hedmark fylke. Klimaregnskapet består av fire deler: utslippsregnskap for Hedmark fylke, klimafotavtrykk av fylkeskommunal virksomhet, klimafotavtrykk av kommunal virksomhet, og klimafotavtrykket til husholdninger i Hedmark fylke. Dette er oppsummert i Figur 1. Til sammen gir disse beregningene et godt bilde av de klimagassutslipp man i kommunal og fylkeskommunal regi har påvirkningskraft på i ulik grad. Summerer vi alle bidrag fra alle klimaregnskap (utslippsregnskapet og de tre klimafotavtrykkene), og justerer for enkelte elementer av dobbelttellinger, så får vi et totalt bidrag der kommuner og fylkeskommunen har et påvirkningspotensial på omtrent 3,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter 1 (CO₂e). Dette er da både direkte utslipp innen fylkesgrensene, og fotavtrykket utenfor som fylkeskommunen, kommuner, og husholdninger er ansvarlige for gjennom sine innkjøp og reiser. Figur 1 Samlet klimaregnskapet for Hedmark fylke Hvert element av det totale klimaregnskapet bør ha eget fokus. Klimaregnskapet for egen virksomhet kommunal og fylkeskommunal virksomhet - domineres av indirekte utslipp. Her trengs blant annet miljøkrav i anskaffelser. Geografisk klimagassutslipp innen grensene domineres av høye utslipp fra veitrafikk. Mindre bilisme og overgang til lavutslippskjøretøy for transport er derfor et åpenbart fokusområde her. Også jordbruket har høye utslipp i Hedmark fylke. Her bør målsetninger på utvikling settes i samråd med jordbruket. For reduksjon av husholdningers klimafotavtrykk må en også vurdere mer holdningsskapende arbeid og tilrettelegging for en mer klimavennlig livstil i kommunen. Etter analysen av klimaregnskapet har vi gjort en tiltaksvurdering og vurdert denne opp mot etablerte målsetninger i en scenario-framskriving. Konklusjonen her er at mål om 40% reduksjon innen 2030 er mulig, men at for de mer ambisiøse målene i 2050 så trengs det ytterligere tiltak gjennomført i perioden CO₂-ekvivalenter benyttes som mål på den samlede klimabelastningen forskjellige klimagasser har. Ulike klimagasser har ulikt oppvarmingspotensial, men samles for enkelhets skyld ofte i CO₂-ekvivalenter. side 5 av 51

7 2. INNLEDNING Global oppvarming er vår tids kanskje største oppgave. Nye utredninger slår med all tydelighet fast at menneskelig aktivitet er hovedårsaken til den observerte temperaturøkningen fra 1951 til i dag. Internasjonalt er det jobbet med klimautfordringen gjennom klimagassreduserende avtaler i flere tiår. Her er Rio-konferansen med både etablering av begrepet bærekraft og oppstart av Lokal Agenda 21 på mange måter et startskudd for arbeidet som nå er lagt ned. Lokal agenda 21 er i denne sammenheng spesielt interessant siden en da forsøkte å få klimautfordringen ned på det lokale nivå i kommuner og fylker. Norge var blant annet tidlig ute med klimaplaner for kommuner. Videre arbeid internasjonalt endte opp med Kyoto-avtalen i Da fikk for første gang 27 i-land kvantifisert sine klimamål. Kyoto-avtalen var imidlertid lite ambisiøs, og blant annet et land som Norge, med sin allerede da rene energi, fikk som mål å begrense sin økning av klimagasser med 1 % fra 1990 til Norge klarte ikke målene med reelle utslippskutt, men overoppfylte dem med kjøp av klimakvoter. Figur 2 Utvikling av internasjonale klimaavtaler I årene etter Kyoto-avtalen ble det for mange flere skuffende klimatoppmøter. En årsak til dette er nok uenigheter rundt ansvarliggjøring. Man begynte blant annet å se på utslippsansvar. Noen land konsumerer varer som andre forbruker. Er det da riktig at det bare er produsenter som skal ansvarliggjøres utslippene? Det at ikke alle land var med i en avtale gjorde også at mange mente at slike avtaler kunne bli urettferdig og påvirke konkurransekraft. Paris-avtalen i 2015 ble imidlertid av mange betraktet som et viktig steg fremover, da avtalen fastslår at alle land er forpliktet til å utarbeide nasjonale utslippsmål som de skal rapportere på. Norge har satt seg flere ambisiøse klimamål med varierende horisont og tilgjengelige verktøy for måloppnåelse. Disse er: side 6 av 51

8 1) Norge skal fram til 2020 kutte i de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990 (Kyoto-protokollen) 2) Norge har tatt på seg en betinget forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 1990 (Parisavtalen). 3) Norge skal være klimanøytralt i 2030 (Stortingsvedtak). 4) Norge har lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i ) Reduserte utslipp av klimagasser fra avskoging og skogdegradering i utviklingsland, i samsvar med bærekraftig utvikling. 6) Politisk mål om at samfunnet skal forberedes på og tilpasses til klimaendringene. I Norge har lokalt klimaarbeid vært sentralt helt siden Rio-konferansen og Lokal Agenda med slagordet «Tenk globalt, handle lokalt». Klimagasser er en global utfordring som ikke påvirkes av hvor utslippene skjer, men handlinger og tiltak vil i stor grad gjennomføres lokalt. Denne rapporten bør betraktes som et kunnskapsgrunnlag for Hedmark. Det gis en omfattende oversikt over klimaregnskap for fylket, samt også innledende tiltaksvurderinger. Klimaregnskap er et viktig første steg for å iverksette tiltak og kunne følge opp målsetninger. Ut ifra nasjonale målsetninger og datagrunnlag for klimaregnskapene foreslås følgende mål om reduksjon av klimagassutslipp for Hedmark Fylkeskommunes virksomhet og Hedmarkssamfunnet. Hedmark Fylkeskommunes virksomhet: 40% reduksjon av klimafotavtrykk innen 2030, sammenlignet med Hedmarksamfunnet: 40% reduksjon av direkte klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med Disse målene vil bli iverksatt både på klimafotavtrykk av egen virksomhet (kommunal) og på samfunnet totalt. Klimamålene ønskes oppnådd uten kjøp av klimakvoter og opprinnelsesgarantier, men med fokus på faktiske reduksjoner med dokumentert effekt. Ulike år velges som utgangspunkt ikke 1990 som man har nasjonalt da det er naturlig å ta utgangspunkt i året med siste tilgjengelige data. For egen virksomhet gjelder målet klimafotavtrykk per innbygger, siden kommunal tjenesteproduksjon i nesten utelukkende grad retter seg mot kommunenes innbyggere. Målet for samfunnet totalt beregnes i absoluttverdi da flere bidrag her er frikoblet befolkningsmengde. Denne rapporten vil i all hovedsak være tredelt. Først vil vi fokusere på metode og oppsett av klimaregnskap. Her vil vi si litt om ulike systemperspektiver benyttet i klimaregnskap, litt om datainnhenting og kvalitet, samt tiltenkt bruk. Hoveddelen av rapporten vil være selve klimaregnskapet på de ulike nivåene vi har skissert. Den siste delen av rapporten vil være en tiltaksvurdering der vi ønsker å se på klimagassreduserende tiltak opp mot målsetninger satt, samt en vurdering av mulighetsrommet for måloppnåelse gjennom ulike tiltak. side 7 av 51

9 3. METODE Målet med klimaregnskap er å kartlegge de viktigste kildene og driverne bak klimagassutslipp og deretter evaluere mulige tiltak. Basert på forskjellig metoder og omfang gjør vi til sammen fire analyser: Utslippsregnskap for fylkets geografiske område Klimafotavtrykk for fylkeskommunal virksomhet Klimafotavtrykk for kommunal virksomhet i fylket Klimafotavtrykk for husholdninger Vi bruker altså to forskjellige metoder for å gjøre klimaregnskapet: utslippsregnskap og klimafotavtrykk. Sistnevnte utføres med forskjellig omfang. Mens utslippsregnskapet ser på direkte utslipp innenfor fylkets geografiske område, ser klimafotavtrykket på både direkte og indirekte utslipp knyttet til sluttforbruk. Det betyr at det geografisk avgrensede utslippsregnskapet har et produksjonsperspektiv, mens klimafotavtrykket har et forbruksperspektiv. I teksten under går vi nærmere inn på hva de to forskjellige perspektivene innebærer og diskuterer metodenes fordeler og ulemper. Historisk sett er det geografiske perspektivet mest brukt. Med dette perspektivet fokuserer man på utslipp grunnet produksjon og man trekker systemgrensene ned som en kuppel over det geografiske området. Man ser dermed på alle de direkte klimagassutslippene som skjer innenfor de geografiske systemgrensene. SSB bruker denne metoden i sine nasjonale utslippsregnskap. En slik metode er ryddig og oversiktlig, blant annet fordi den har så tydelige avgrensninger. Perspektivet har likevel sine begrensninger da den ikke identifiserer utslipp knyttet til områdets eget forbruk eller betrakter import og eksport. I dette produksjonsperspektivet vil direkte utslipp knyttet til etterspørsel utenfor den geografiske avgrensingen tilskrives området der produksjonen finner sted. Produsentperspektivet vil derfor ikke kunne si noe om hvordan området kan redusere utslipp knyttet til eget forbruk. Perspektivet er heller ikke i stand til å fange opp om områdets utslipp faktisk er redusert eller kun har flyttet seg utenfor den geografiske grensen. Med produksjonsperspektivet vil utslipp per innbygger være avhengig av industri og produksjon innenfor geografiske grenser. Når man beregner utslipp per innbygger med produksjonsperspektivet vil dette derfor kunne variere med en faktor på 100. Med produsentperspektivet vil utslipp per innbygger som mål på hvor klimavennlig en fylkeskommune er, ha en svært begrenset verdi. Med klimafotavtrykket endres perspektivet fra produksjon til forbruk. Avgrensningene går på at man ser på både direkte og indirekte utslipp knyttet til sluttforbruk. Dermed vil også utslipp som skjer utenfor et områdes geografiske område inkluderes. Ettersom klimafotavtrykket inkluderer både direkte og indirekte utslipp, kan det fange opp om endringer potensielt fører til netto lavere utslipp eller om utslippskilden kun er flytter fra et område til et annet (uten at globale klimagassutslipp er redusert). Begrensingen til forbrukerperspektivet ligger i at det ikke betrakter utslipp produsert i eget området dersom sluttforbruk foregår utenfor dette området. Forbrukerperspektivet vil dermed ikke kunne si noe om hvordan man kan redusere utslipp knyttet til produksjon i eget område. I motsetning til produksjonsperspektivet, vil forbrukerperspektivet gi en god indikasjon på klimaintensiteten for et gitt område. Dette fordi fylkets klimafotavtrykk per innbygger inkluderer både direkte og indirekte utslipp. side 8 av 51

10 For å illustrere forskjellen på de to perspektivene går vi gjennom et eksempel knyttet til jordbruk. Det geografiske avgrensede utslippsregnskapet, som har et produsentperspektiv, inkluderer alle direkte utslipp fra jordbruksaktiviteter i et fylke. Dette perspektivet kan fortelle fylkeskommunen hvordan utslipp knyttet til jordbruk i eget fylke kan reduseres, men vil ikke kunne si noe om hvordan utslipp knyttet til fylkes forbruk av jordbruksprodukter kan redusere. Dette perspektivet vil heller ikke kunne si noe om årsakene til at utslippsreduksjon skyldes mer klimavennlig produksjon av jordbruksprodukter eller om det skyldes at produksjonen har blitt flytta ut av fylket. Klimafotavtrykket, som har et forbrukerperspektiv, vil derimot betrakte direkte og indirekte utslipp knyttet til fylkets eget forbruk av jordbruksprodukter. Med dette perspektivet inkluderes de totale utslippene knyttet til fylkets forbruk av jordbruksprodukter, uansett om det produseres i eget fylke eller ei. Forbrukerperspektivet vil derfor ikke kunne si noe om fylkets direkte klimagassutslipp knyttet til jordbruksproduksjon. En oppsummering av de ulike systemgrensene er illustrert i Figur 3. Her er det skissert to dimensjoner, en vertikal og en horisontal. Vertikalt skilles det mellom utslippsregnskap (produsentperspektiv) og klimafotavtrykk (forbrukerperspektiv). Horisontalt skilles det mellom utslipp fra egen virksomhet (fylkeskommunal tjenesteproduksjon) og utslipp fra hele fylket. Sirklene indikerer eksempler på tiltak, og pilen indikerer ulik grad av påvirkningspotensial. Figur 3 Oppsummering over ulike systemgrenser for klimaregnskap side 9 av 51

11 Tidligere analyser har funnet at indirekte utslipp ofte fører til store utslipp fra fylkeskommunenes egen virksomhet. Disse utslippene fanges opp i klimafotavtrykket, men ikke i utslippsregnskapet. Det at de indirekte utslippene fra fylkeskommunens egen drift ofte er av betydelig størrelse, åpner for å stille miljøkrav i anskaffelser. I området med relativt lite industri, er det også trolig at indirekte utslipp vil ha stor betydning for annet sluttforbruk i fylket. Det er midlertidig viktig å være klar over at fylkeskommunens påvirkningskraft både som tjenesteprodusent og myndighetsutøver trolig er større for direkte utslipp enn for indirekte utslipp. Det vil ofte være langt enklere å redusere direkte utslipp knyttet til egen virksomhet enn å få innbyggerne til å gå over til et mer bærekraftig forbruk. Påvirkningspotensialet er altså relevant å vurdere, men ikke et kriterium for å velge et tiltak. Behovet for å kutte i klimagassutslipp er så omfattende at alle typer tiltak må benyttes. For Hedmark fylke er det gjennomført klimaregnskap med følgende perspektiv og metoder: Utslippsregnskap (produksjonsperspektiv) for hele fylket: direkte utslipp av klimagasser innenfor fylkets geografiske avgrensning. Utslippsregnskapet ser på tre aspekter: sektorenes utslippsbidrag, kommunes utslippsbidrag, og utvikling av utslipp over tid. Basert på SSB sin fordeling av norske utslipp på kommuner. Klimafotavtrykk (forbruksperspektiv) for fylkeskommunal virksomhet: direkte og indirekte utslipp tilknyttet fylkeskommunal virksomhet. Klimafotavtrykket ser på fylkets utslipp for ulike virksomhetsområder. En sammenligning av utslipp mellom Hedmark og gjennomsnittet for fylkene i Norge (per person) er også gjort. Basert på beregninger fra Klimakost-modellen. Klimafotavtrykk (forbruksperspektiv) for kommunal virksomhet i fylket: direkte og indirekte utslipp tilknyttet kommunal virksomhet. Klimafotavtrykket ser på utslipp knyttet til kommunal virksomhet og sammenligner utslipp mellom Hedmark og gjennomsnittet for fylkene i Norge (per person). Basert på beregninger fra Klimakost-modellen. Klimafotavtrykk (forbruksperspektiv) for husholdninger i Hedmark fylke: direkte og indirekte utslipp fordelt på 1) innbyggere i fylket, 2) husholdninger i fylket, og 3) husholdningenes totale utslipp i fylket. Fokus på utslipp per innbygger. Basert på SSB sin forbrukerundersøkelse og tall fra Klimakost-modellen. 3.1.Utslippsregnskap for direkte utslipp innenfor fylkets grenser SSB avviklet den offisielle statistikken forkommunefordelte klimagassutslipp som gjaldt frem til 2012, hovedsakelig på grunn av at SSB vurderte at tallkvaliteten på utslippene ikke hadde et tilstrekkelig nivå for krav som gjelder for offisiell statistikk. Dermed fikk Miljødirektoratet i oppgave å utarbeide forbedret klimagasstatistikk for kommuner, og dette blir gjennomført som et treårig prosjekt i samarbeid med kommunesektorens organisasjon (KS). Samtidig har SSB siden 2016 publisert analyser på klimagassutslipp for kommuner, og det er denne analysen som danner grunnlaget for klimagasstatistikk som offentliggjøres for hvert år på kommunenivå. Dermed ble den første nye kommuneanalysen publisert i begynnelsen av Her er det verdt å merke seg at de fleste utslippskildene fortsatt er beregnet av SSB, og etter samme metodikk som tidligere. Samtidig er det noen endringer i analysene som beskrives nedenfor. Dette er også utfyllende beskrevet i et notat side 10 av 51

12 utarbeidet av Miljødirektoratet som beskriver metoder og datakilder som er benyttet i den forbedrede statistikken over klimagassutslipp i kommuner, oppdatert sist i april Selv om statistikken på utslippsdata er forbedret er det viktig at utslippsstatistikken vurderes på en kritisk måte, da det fortsatt er usikkerheter og forbedringspotensial i rapporteringsgrunnlaget. Klimagasstatistikk er fordelt på 38 utslippskilder (se vedlegg 2). Dette er en inndeling som følger det nasjonale regnskapet. I tillegg viser vedlegget at utslippskildene aggregeres i ulike hovedkategorier, og dette vil være fordelingen klimaregnskapet presenteres i. Til sammenligning er SSBs utslippsstatistikk for det totale nasjonale utslippet fordelt på 77 ulike utslippskilder. De samlede utslippene som er fordelt på kommuner er på omtrent 38,9 millioner tonn CO₂e i 2016, mens det totale nasjonale utslippet var på 53,3 millioner tonn CO₂e. Dette er fordi noen utslipp ikke er fordelt på kommunenivå. Dette er blant annet utslipp fra olje- og gassutvinning offshore, sjøfart utenfor kommunegrensene, og cruisefasen av både nasjonale og internasjonal luftfart. I tillegg er noen utslippskilder utelatt på grunn av mangel på informasjon og dermed mangel på mulighet for å plassere de på et regionalt nivå. Dette gjelder blant annet utslipp fra produkter med fluorgasser, og utslipp fra småbåter. Mer om avgrensningene og endringene i Miljødirektoratet sitt kommune-fordelte klimaregnskap: Nye utslippskilder: I den nye statistikken tilknyttet klimagassutslipp er sjøfart, luftfart og snøscooter inkludert. Dette er nytt sammenlignet med tidligere klimastatistikk på kommunenivå fra SSB. Bytte av datakilder og mer detaljert kildeinndeling: I SSBs tidligere statistikk fantes det kun et datagrunnlag for industri, olje-, og gassutvinning og energiforsyning aggregert til en utslippskilde. I tillegg ble tall kun presentert for de største kommunene (over innbyggere) av konfidensialitetshensyn. Utslippsdata fra industri og olje- og gassutvinning er nå i all hovedsak beregnet basert på data rapportert til Miljødirektoratet, noe som fører til at utslipp fra alle kommuner uavhengig av størrelse er inkludert. Rapporteringen fungerer ved at kvotepliktige anlegg og store anlegg med utslippstillatelse rapporterer mengder av utslipp og energibruk til Miljødirektoratet eller Fylkesmannen. Samtidig er det også anlegg som ikke rapporterer data til overnevnte, og vil dermed ikke bli fanget opp i statistikken. SSB valgte å avvikle statistikken av kvalitetshensyn, og dermed fikk Miljødirektoratet i oppgave av Klima- og miljødepartementet å sørge for forbedrede tall. Som en konsekvens av at ansvaret er gitt til Miljødirektoratet har den tidligere kategorien blitt splittet opp i: o o o o Olje- og gassutvinning og industri Avfallsforbrenning Elektrisitetsproduksjon Fjernvarme unntatt avfallsforbrenning Rapporteringen til Miljødirektoratet og Fylkesmannen er tatt i bruk som datakilde for å beregne utslipp knyttet til avløp og biologisk behandling av avfall (biogassanlegg, 2 Klimagasstatistikk for kommuner - dokumentasjon av metode side 11 av 51

13 komposteringsanlegg og hjemmekompostering). På grunn av dette lar det seg gjøre å dele opp utslippskilden i enda større grad for å synliggjøre flere detaljer. For oppvarming er tall fra KOSTRA-rapporteringen linket opp til oppvarmingstall fra SSBs kommuneanalyse, og på den måten kan underkategorier av oppvarming i kommunale bygg vises sammen med de andre oppvarmingsutslippene. Denne metodeendringen er gjennomført på alle år fra 2009 og fremover i tidsserien i SSBs kommuneanalyse, og gjør det mulig å vurdere endringene mellom de ulike årene som presenteres i statistikken. I Vedlegg 2 presenteres også sammenhengen mellom utslippskilder i den oppdaterte klimagasstatistikken for kommuner og i SSBs kommuneanalyse. 3.2.Klimafotavtrykk knyttet til fylkeskommunal virksomhet Klimafotavtrykket for fylkeskommunes egen virksomhet dekkes av Klimakost-modellen 3. Klimakost er en modell som beregner det komplette klimafotavtrykk. Det vil si at Klimakost tar med alle klimabidrag: Direkteutslipp fra forbrenning av fyringsolje og drivstoff Indirekte utslipp gjennom energibruk og alle andre kjøp av varer og tjenester Motivasjonen for å inkludere indirekte utslipp i klimaregnskapet er at studier viser at dette utgjør omtrent 80% av klimafotavtrykket til spesielt kommunal og også en betydelig del av fylkeskommunal tjenesteproduksjon. Dette åpner for nye muligheter i å redusere klimagassutslipp gjennom eksempelvis at fylkeskommunen benytter sin innkjøpsmakt til å stille miljøkrav i anskaffelser. For å beregne det totale klimafotavtrykket benytter modellen en kombinasjon av livsløpsanalyse (LCA) for fysiske innsatsfaktorer og miljøutvidet kryssløpsanalyse (EEIOA) for økonomiske innsatsfaktorer. I en miljøutvidet kryssløpsanalyse benyttes utslipp og aktivitetsdata for et standard utvalg næringslivs-sektorer (SN2007/NACE rev2) for å beregne utslippene et gitt innkjøp forårsaker. Fysiske tall på energibruk og økonomiske tall på innkjøp er begge innhentet via KOSTRA-systemet til SSB 4. Bruk av økonomiske innsatsfaktorer altså hvor mye fylkeskommunene kjøper inn av matvarer, undervisningsmateriell, byggematerialer, diverse tjenester, etc. har vist seg som en god og effektiv måte å få et godt oversiktsbilde av klimafotavtrykket. Begrensningen er at man må benytte sektorsnitt av typen «matvareproduksjon», og er ikke i stand til å skille mellom ulike produkter innen hver kategori. Til dette trengs det mer detaljerte LCA-analyser. En klimakostanalyse er derfor ment som en innledende analyse av klimafotavtrykk for å identifisere fokusområder i klimahandlingen Klimafotavtrykk knyttet til husholdninger Husholdningenes klimafotavtrykk er beregnet ved å koble SSB sin forbrukerundersøkelse (FBU) 5 med utslippsintensiteter beregnet fra nasjonalt utslippsregnskap, dvs. med miljøutvidet kryssløpsanalyse Lenke til SSB sin side om KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering): 5 Lenke til SSB sin side: side 12 av 51

14 (EEIOA). Forbruksundersøkelsen er ikke gitt per kommune, men kun for landsdeler 6. For å gjøre den mer kommunespesifikk er resultatene for en kommune justert i henhold til husholdningenes inntektsnivå i hver kommune Tiltaksanalyse En tiltaksanalyse gjør en vurdering av relevante tiltak fylker kan gjøre for å kutte klimagassutslipp med utgangspunkt i klimaregnskapene. På den måten får vi en oversikt over hvilke sektorer og virksomhetsområder det er viktigst å fokusere på for å oppnå størst mulig utslippskutt. Samtidig er det viktig at det finnes gode/troverdige data på kuttpotensialet, og ha i bakhodet at tiltaksanalysen ikke gir en fullstendig oversikt over alle potensielle tiltak. Et klimaregnskap identifiserer hvilke typer aktiviteter og forbruk som tiltakene bør rette seg mot. På den måten kan man si noe om hvor mye utslipp ulike tiltak kan kutte. Samtidig er det mer enn kun potensiell størrelse på utslippskuttene som må vurderes i en tiltaksanalyse. Som vi har vært inne på er påvirkningspotensialet til fylket svært viktig, men det er også andre elementer som økonomi, andre ressurser, tid og spredningseffekt. Økonomien i tiltakene blir ikke vurdert, da det er en funksjon av flere parametere som for eksempel teknologiutvikling, marked, skattelegging/kvoter av klimagassutslipp, og støtteordninger. Disse ulike parameterne er utfordrende å forutsi og vurdere uten en mer konkret analyse enn den tiltaksanalysen som gjennomføres her. Det finnes imidlertid mer generelle oversikter som angir hva man forventer er billige/dyre tiltak. Miljødirektoratet sine tiltaksanalyser kategoriserer tiltak i tre «tiltakspakker» etter forventet kostnadsstørrelse. Tiltak som kategoriseres som «under 500 kr/tonn» og «mindre krevende», vurderer vi som spesielt relevante for fylker. Dette innebærer tiltak som nullvekst i personbilkilometer, elektrifisering av transportmidler, økt bruk av biodrivstoff, få godstransport over fra vei til jernbane og sjø, fase ut oljefyring i bygg, stanse nydyrking av myr, og øke materialgjenvinningen av plast og tekstiler [1]. En annen studie viser at energieffektivisering innen bygg og transport har en netto økonomisk gevinst samtidig som det kan kutte klimagassutslipp 7. Tiltaksplanen skal splittes på kortsiktige og langsiktige mål og tiltak. Planen skal danne et grunnlag for rapportering i henhold til konkrete målsetninger som er definert for arbeidet. 6 Forbruksundersøkelsen er delt opp i følgende landsdeler: Oslo og Akershus, Hedmark og Oppland, Sør- Østlandet, Agder og Rogaland, Vestlandet, Trøndelag, Nord-Norge 7 Lenke til McKinsey sin nettside om saken: side 13 av 51

15 4. KLIMAREGNSKAP HEDMARK FYLKE I dette kapittelet gjennomgås klimaregnskapet for Hedmark fylke. Klimaregnskapet består av fire analyser, der vi ser på et utslippsregnskap og tre klimafotavtrykk. Vi går først gjennom utslippsregnskapet for Hedmark fylke (seksjon 4.1), før klimafotavtrykket knyttet til fylkeskommunal (seksjon 4.2) og kommunal (seksjon 4.3) virksomhet gjennomgås. Til slutt går vi igjennom klimafotavtrykket for husholdningene i Hedmark fylke (seksjon 4.4). 4.1.Utslippsregnskap for direkte utslipp innenfor Hedmark fylkes grenser I denne seksjonen ser vi på utslippsregnskapet for direkte utslipp innenfor Hedmark fylkes grenser. Her har vi altså et produsentperspektiv. Utslippene er rapportert fordelt på åtte sektorer. Vi ser først på hvilke segmenter som bidrar til utslipp for de ulike sektorene for siste statistikkår (seksjon 4.1.1). Deretter ser vi på hvor mye de ulike kommunene i fylket bidrar til utslippene (seksjon 4.1.2). Til slutt ser vi på hvordan utslippene har utviklet seg over tid (seksjon 4.1.3) Utslippsregnskap for hele Hedmark fylke fordelt på segmenter Utslippsregnskapet for 2017 lå på tonn CO₂e. Figur 4 viser hvilke segmenter som bidrar til de forskjellige sektorenes utslipp. I figuren er utslipp knyttet til veitrafikk farget grønn, jordbruk gul, annen mobil forbrenning oransje, turkis energiforsyning, avfall og avløp lilla, oppvarming blå, industri, olje og gass grå, og luftfart rosa. side 14 av 51

16 Utslippsregnskap for Hedmark fylke i 2017 Luftfart Industri, olje og gass Oppvarming Avfall og avløp Energiforsyning Annen mobil forbrenning Jordbruk Veitrafikk Klimagassutslipp (tonn CO2e) Varebiler Busser Personbiler Tunge kjøretøy Jordbruksarealer Fordøyelsesprosesser husdyr Figur 4 Utslippsregnskap for Hedmark fylke i 2017 Gjødselhåndtering Dieseldrevne motorredskaper Snøscooter Fjernvarme unntatt avfallsforbrenning Avfallsforbrenning Avfallsdeponigass Avløp Biologisk behandling av avfall Vedfyring Fossil oppvarming Kommunale lokaler Industri, olje og gass Luftfart Vi ser at utslippene er ujevnt fordelt mellom de forskjellige sektorene. I teksten under går vi gjennom utslippene knyttet til de forskjellige sektorene. Veisektoren (grønn) hadde spesielt høye utslipp og bidro til sammen med 37% av de totale utslippene. Av dette, bidro personbiler med 41%, tunge kjøretøy bidro med 44%, varebiler bidro med 11% og busser bidro med 4%. Jordbrukssektoren (gul) var sektoren med nest høyest utslipp. Sektoren bidro med 36% av de totale utslippene. Sektorens høyeste utslipp skyldes fordøyelsesprosesser, noe som utgjorde 17% av de totale utslippene. Sektorens nest høyeste utslipp skyldes jordbruksarealer, dette utgjorde 11%. Gjødselshåndtering hadde et betraktelig lavere utslipp og bidro kun med 6,2%. Sektoren annen mobil forbrenning (oransje) bidro med 12% av de totale utslippene. Utslippene var hovedsakelig knyttet til dieseldrevne motorredskaper, mens kun et veldig lite bidrag skyldes snøscootere. Energiforsyning (turkis) stod for 4,7% av de totale utslippene. Utslippene kom hovedsakelig fra avfallsforbrenning, mens øvrig fjernvarme bidro lite. side 15 av 51

17 Sektoren avfall og avløp (lilla) stod for 5,4% av de totale utslippene. Her var utslippene hovedsakelig knyttet til avfallsdeponi, som stod for 4,8% av de totale utslippene. Utslipp fra avløp og biologisk behandling av avfall bidro med 0,3% hver. Utslipp knyttet til sektoren oppvarming (blå) bidro med 2,5% av de totale utslippene. Den største andelen stod fossil oppvarming for, som bidro med 1,7% av de totale utslippene. Vedfyring stod for 1,1%. Sektoren industri, olje og gass (grå) hadde fylkets nest laveste bidrag, med kun med 2% av totale utslipp. Til slutt ser vi at sektoren luftfart (rosa) hadde så å si neglisjerbare utslipp, da disse utslippene kun bidro med 0,0001% av de totale utslippene Utslippsregnskap fordelt på kommunene i Hedmark I forrige seksjon så vi på hvordan utslippene totalt i Hedmark fylke fordelte seg på ulike segmenter innenfor de forskjellige sektorene. Nå skal vi se på hvordan utslippene fordeler seg på kommunene i fylket. Figur 5 viser hvordan utslippene fordelt på kommunene i fylket i I figuren benyttes samme fargekoding som i forrige graf. Utslippsregnskap fordelt på kommunene i Hedmark Luftfart Industri, olje og gass Oppvarming Avfall og avløp Energiforsyning Annen mobil forbrenning Jordbruk Veitrafikk Klimagassutslipp (tonn CO₂e ) Åsnes Åmot Våler i Hedmark Tynset Trysil Tolga Sør-Odal Stor-Elvdal Stange Ringsaker Rendalen Figur 5 Utslippsregnskap fordelt på kommunene i Hedmark fylke i side 16 av 51 Os i Hedmark Nord-Odal Løten Kongsvinger Hamar Grue Folldal Engerdal Elverum Eidskog Alvdal

18 Vi ser her at utslippene er ujevnt fordelt mellom de forskjellige kommunene i fylket. Det er også store forskjeller kommunene imellom for utslippet knyttet til de ulike sektorene. Tre kommuner har utslipp på nær over tonn CO₂e, det var Stange, Ringsaker og Hamar. I teksten går vi igjennom de største utslippene fra disse kommunene. Ringsaker og Stange har tilsvarene like utslipp knyttet til veitrafikk (grønn) og høyere enn Hamar. Stange har høyere utslipp enn Ringsaker tilknyttet tunge kjøretøy ( tonn CO₂e mot ), men Ringsaker har høyere utslipp fra personbiler ( tonn CO₂e) enn Stange ( tonn CO₂e). Hamar kommune har lavere utslipp for tunge kjøretøy enn Ringsaker (5 000 tonn CO₂e) og omtrent halvparten så store utslipp fra personbiler ( tonn CO₂e). Ringsaker hadde også store utslipp knyttet til jordbruk (gul), og var den kommunen med høyest jordbruksutslipp. Kommunens jordbruksutslipp på tonn CO₂e skyldes hovedsakelig utslipp av metan knyttet til fordøyelsesprosesser, som bidro med tonn CO₂e (58%). I Stange og Hamar var en større andel av kommunenes jordbruksutslipp, som var på henholdsvis tonn CO₂e og tonn CO₂e, knyttet til utslipp av nitrogendioksid knyttet til jordbruksarealer. I Stange kommune utgjorde disse utslippene tonn CO₂e (41%), mens i Hamar utgjorde de tonn CO₂e (45%). Hamar kommune hadde fylkets høyeste utslipp knyttet til energiforsyning (turkis). Kommunens totale utslipp fra energiforsyning lå i overkant av tonn CO₂e, der 95% skyldes utslipp knyttet til avfallsforbrenning. Ringsakers lave utslipp knyttet til energiforsyning skyldes fjernvarme (unntatt avfallsforbrenning). Stange kommune hadde derimot ingen utslipp knytte til energiforsyning. Til slutt ser vi på utslipp knyttet til annen mobil forbrenning (oransje). Hamar kommune hadde fylkets høyeste ( tonn CO 2 e). I alle kommunene skyldes utslippene hovedsakelig dieseldrevne motorredskaper Utslippsregnskap for Hedmark fylke over tid Det kan også være interessant å se hvordan fylkets direkte utslipp har utviklet seg over tid. Figur 6 viser utslippsregnskapet fordelt på ulike sektorer for enkelte år i perioden 2009 til I figuren benyttes samme fargekoding som i forrige graf. side 17 av 51

19 Utslippregnskap for Hedmark fylke Klimagassutslipp (tonn CO2e) Veitrafikk Jordbruk Annen mobil forbrenning Energiforsyning Avfall og avløp Luftfart Oppvarming Industri, olje og gass Figur 6 Utslippsregnskap for Hedmark fylke for enkelte år i perioden 2009 til Utslipp for de ulike årstallene varierer noe, men ligger stort sett rundt tonn CO₂e. Basert på tidsserien, ser vi likevel at det har generelt vært en liten nedgang i direkte utslipp i Hedmark fylke fra 2009 til I teksten under går vi gjennom hvordan utslippene har utviklet for de ulike sektorene i denne tidsperioden. Utslipp knyttet til veitrafikk (grønn) i fylket er redusert med 15%. Utslipp fra personbiler har gått ned med 19%, mens utslipp fra tunge kjøretøy har gått ned med 10% mellom 2009 og Ser vi på utslippsutviklingen innen jordbruk (gul), ser vi en økning på 9%. Økningen her skyldes høyere utslipp knyttet til gjødselshåndtering og jordbruksarealer, mens det har vært en veldig liten økning i utslipp knyttet til fordøyelsesprosesser. Utslipp knyttet til annen mobil forbrenning (oransje) har økt med 47%. Økningen skyldes hovedsakelig en økning i utslipp fra dieseldrevne motorredskaper. Utslipp fra energiforsyning (turkis) har økt med over 700% fra 2009 til 2017, men økningen skjedde hovedsakelig fra 2009 til Økningen skyldes en økning i utslipp knyttet til avfallsforbrenning og kan mest sannsynlig spores tilbake til en endring i loven som forbød deponering av nedbrytbart avfall i Utslipp knyttet til sektoren avfall og avløp (lilla) gikk ned med 25%. Nedgangen skyldes hovedsakelig en reduksjon i utslipp fra avfallsdeponi, som gikk ned betraktelig fra 2011 til Nedgangen kan ha en sammenheng med overnevnte lovendring. Oppvarmingssektoren (blå) så også en nedgang i utslipp, her var nedgangen på 67%. Endringen skyldes hovedsakelig reduksjon av utslipp fra fossil oppvarming, som gikk ned med 74%. Det har også vært nedgang i utslipp fra vedfyring, som gikk ned med 40%. Utslipp knyttet til sektoren industri, olje og gass (grå) har gått ned 10%, mens utslipp knyttet til luftfart (rosa) har gått ned med 25%, men utslippene i absolutte tall veldig lave. side 18 av 51

20 Tilleggsinformasjon for transport SSB sine oppdaterte data på kommunenivå gir ytterligere informasjon om tall på gjennomfartstrafikk for de ulike kommunene (ikke hele fylket samlet), samt transportutslipp for innbyggerne i fylket uavhengig om transporten skjer i eller utenfor fylket. Fra Figur 7 ser vi at gjennomfartstrafikk i de ulike kommunene i stor grad varierer, hvor spesielt kommuner med store hovedfartsårer har høy andel gjennomfartstrafikk. Dette gjelder spesielt for Alvdal, Folldal, Løten, Rendalen, Stange, Stor- Elvdal, Tynset og Åmot. Fordeling mellom gjennomfartstrafikk og intern trafikk for kommunene i Hedmark, % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Gjennomfartstrafikk Intern trafikk Alvdal Eidskog Elverum Engerdal Folldal Grue Hamar Kongsvinger Løten Nord-Odal Os i Hedmark Rendalen Ringsaker Stange Stor-Elvdal Sør-Odal Tolga Figur 7 Fordeling mellom gjennomfartstrafikk og intern trafikk for kommunene i Hedmark, Trysil Tynset Våler i Hedmark I Figur 8 ser vi transportutslipp fra kommunenes innbyggere, uavhengig om utslippet skjer i eller utenfor kommunen. Totale transportutslipp fra kommunens innbyggere fra dette perspektivet er tonn CO 2 ekv, som er sammenlignbart med totale transportutslipp innenfor kommunens grenser på tonn CO 2 ekv. i Det eksisterer dessverre ikke informasjon om hvor stor del av utslippet som skjer innenfor og utenfor fylket for fylkeskommunens innbyggere. Transportutslipp fra kommunens innbyggere, innenfor og utenfor kommunenes grenser, 2017 Åmot Åsnes tonn CO2 ekv Alvdal Eidskog Busser Personbil Tunge kjøretøy Varebil Elverum Engerdal Folldal Grue Hamar Kongsvinger Løten Nord-Odal Os i Hedmark Rendalen side 19 av 51 Ringsaker Stange Stor-Elvdal Sør-Odal Tolga Trysil Tynset Våler i Hedmark Åmot Åsnes Figur 8 Transportutslipp fra kommunens innbyggere, innenfor og utenfor kommunenes grenser, 2017.

21 4.2.Klimafotavtrykk av fylkeskommunal virksomhet i Hedmark I denne seksjonen ser vi på klimafotavtrykket for fylkeskommunal virksomhet i Hedmark. Vi endrer altså perspektiv fra produsentperspektivet til forbruksperspektivet. Klimafotavtrykket inkluderer både direkte og indirekte utslipp. Vi benytter oss nå av tall fra Klimakost-modellen. Vi ser først på de totale utslippene fra fylkeskommunal aktivitet i 2017 (seksjon ). Deretter gjør vi en sammenligning mellom utslipp (per innbygger) for Hedmark fylke og gjennomsnittet i Norge (seksjon 4.2.2). Til slutt går vi kort igjennom hvilke talltilpasninger som ble gjort i KOSTRA-regnskapet (seksjon 4.2.3) Klimafotavtrykk av fylkeskommunal virksomhet fordelt på virksomhetsområde Vi begynner med å se på klimafotavtrykket for fylkeskommunal virksomhet i Klimafotavtrykket til fylkeskommunen var på drøyt tonn CO₂e. Figur 9 viser absolutte utslipp målt i tonn CO₂e (øverst) og relative utslipp (nederst) fordelt på innkjøp og virksomhetsområde. I figuren er utslipp knyttet til forbruksmateriell og utstyr farget blå, reise og transport egne kjøretøy oransje, energi grønn, bygg og infrastruktur gul, kjøp av private tjenester mørk grå, og kjøp av andre tjenester lys grå. side 20 av 51

22 Klimafotavtrykk knyttet til fylkeskommunal virksomhet i Hedmark i 2017 (tonn CO₂e) Videregående opplæring Kultur, idrett, næring og fysisk planlegging Fylkesveier Administrasjon Tannhelsetjenesten Kollektivtrafikk Sum Forbruksvarer Reise og transport , Energi Bygg og infrastruktur Kjøp private tjenester Kjøp av andre tjenester , Sum Forbruksvarer 13% Reise og transport 29% Energi 7,5% Bygg og infrastruktur 41% Kjøp andre tjenester Kjøp av private tjenester 3,3% 40% 2,3% 1,7% 27% 25% 5,6% 2,9% Figur 9 Klimafotavtrykk fylkeskommunal virksomhet Klimafotavtrykket er ujevnt fordelt på innkjøp og virksomhetsområde. Ser vi på utslipp knyttet til virksomhetsområde, finner vi at utslipp knyttet til videregående opplæring ligger på hele 40% av de totale klimagassutslippene fra fylkets egen virksomhet. Store utslipp kommer også fra virksomhetsområdene fylkesveier og bilruter som står for henholdsvis 27% og 25% av totale utslipp. De tre gjenværende virksomhetsområdene står får de resterende utslippene, og til sammen ligger disse på 7,3%. I teksten under gjennomgås resultatene i mer detaljer. side 21 av 51

23 Administrasjon Vi begynner med å se på klimafotavtrykket knyttet til virksomhetsområdet administrasjon. De totale utslippene lå på tonn CO₂e. En detaljert oversikt over utslipp fra forskjellige innkjøp er vist på Figur 10. I figuren benyttes samme fargekoding som i forrige graf. Klimafotavtrykk for virksomhet knyttet til administrasjon (tonn CO₂e ) Medisinsk utstyr Inventar Annet og utstyr forbruksmateriell/råvarer og tjenester Matvarer Medisinsk forbruksmateriell Kjøp, leie Kontormateriell og leasing av maskiner Kjøp, Forbruksvarer leie og leasing av Transportutgifter transportmidlerog drift av Utgifter egne transport- og godtgjørelser midler for reiser, Opplæring diett, bil og o.l. kurs som er Reise oppgavepliktige og transport Fjernvarm Strøm Renhold, vaskeri- Energi og vaktmestertjenester Serviceavtaler og reparasjoner Vedlikehold og Leie byggetjenester av lokaler og Kjøp fra IKS grunn der kommunen/fylkeskommunen Bygg og infrastruktur selv Fra er fylkeskommuner deltager Konsulenttjenester Avgifter, gebyrer, Forsikringer lisenser og utgifter o.l. til Annonse, vakthold reklame og sikring og Post, informasjon banktjenester, Fra andre telefon ( private ) Kjøp av tjenester Figur 10 Klimafotavtrykk knyttet til administrasjon fordelt på innkjøp Med 564 tonn CO₂e har forbruksvarer (blå) størst utslipp knyttet til administrasjon av de fem innkjøpskategoriene. Mesteparten av disse utslippene var knyttet til inventar og utstyr, annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester, og matvarer. Størsteparten av utslippene skyldes administrasjon som egen virksomhetsoppgave innenfor virksomheten administrasjon. Utslipp knyttet til reise og transport (oransje) utgjorde 275 tonn CO₂e og skyldes hovedsakelig tre innkjøp. Også her har selve administrasjon som egen virksomhetsoppgave innenfor virksomheten administrasjon størsteparten av utslippene. Utslipp knyttet til energi (grønn) skyldes utslipp fra fjernvarme og strøm. Utslippene lå på 162 tonn CO₂e fra strøm og 187 tonn CO₂e fra fjernvarme og skyldes energibruk i administrasjonslokaler. side 22 av 51

24 Utslipp fra bygg og infrastruktur (gul) lå på 265 tonn CO₂e. Det var hovedsakelig serviceavtaler og reparasjoner og vedlikehold og byggetjenester som bidro til disse utslippene. Utslipp fra serviceavtaler og reparasjoner stammet hovedsakelig fra administrasjon som egen virksomhetsoppgave, mens utslipp fra vedlikehold og byggetjenester stammet hovedsakelig fra administrasjonslokaler. Til slutt har vi utslipp fra kjøp av tjenester (grå) som til sammen lå på 459 tonn CO₂e. Avgifter, gebyrer, lisenser og lignende var innkjøptmed høyest utslipp. Disse utslippene var hovedsakelig knyttet til selve administrasjon som egen virksomhetsoppgave Videregående opplæring I denne seksjonen ser vi på klimafotavtrykket knyttet til videregående opplæring. De totale utslippene fra virksomhetsområdet lå på tonn CO₂e. En detaljert oversikt over utslipp fra forskjellige innkjøp er vist på Figur 11. I figuren benyttes samme fargekoding som i forrige graf. Klimafotavtrykk knyttet til videregående opplæring (tonn CO₂e ) Inventar Annet og utstyr forbruksmateriell/råvarer og tjenester Matvarer Medisinsk forbruksmateriell Undervisningsmateriell Kjøp, leie Kontormateriell og leasing av maskiner Kjøp, Transportutgifter Forbruksvarer leie og leasing av transportmidler og drift av egne Andre transportmidler Utgifter oppgavepliktige og godtgjørelser for reiser, Opplæring diett, bil og o.l. kurs som er Reise oppgavepliktige og transport Bionergi Naturgass Fyringsolje Fjernvarme Strøm Renhold, vaskeri- Energi og vaktmestertjenester Materialer til Serviceavtaler vedlikehold og reparasjoner Vedlikehold og Leie byggetjenester av lokaler og grunn Bygg og Fra infrastruktur kommuner Fra fylkeskommuner Fra staten Konsulenttjenester Avgifter, gebyrer, Forsikringer lisenser og utgifter o.l. til Annonse, vakthold reklame og sikring og Post, informasjon banktjenester, Fra andre telefon ( private ) Kjøp av tjenester Figur 11 Klimafotavtrykk knyttet til videregående opplæring fordelt på innkjøp side 23 av 51

25 Med tonn CO₂e har forbruksvarer (blå) det nest største utslippet knyttet til videregående opplæring. Størsteparten av disse utslippene var relativt jevnt fordelt mellom inventar og utstyr, annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester, matvarer, og undervisningsmateriell. Utslipp knyttet til reise og transport (oransje) utgjorde tonn CO₂e. Det største utslippet skyltes transportutgifter og drift av egne transportmidler, som lå på tonn CO₂e. Det nest største utslippet skyltes utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil og lignende som er oppgavepliktige, disse lå på 460 tonn CO₂e. Utslipp knyttet til energi (grønn) stod for tonn CO₂e. Mesteparten av disse var knytt til strøm med tonn CO₂e og fjernvarme med 955 tonn CO₂e. Energiforbruket gikk hovedsakelig til skolelokaler og internater. Utslipp fra bygg og infrastruktur (gul) lå på tonn CO₂e. Størsteparten av disse skyldes utslipp knyttet til vedlikehold og byggetjenester, som bidro med tonn CO₂e. Dette var også i all hovedsak knyttet til skolelokaler og internater. Til slutt har vi utslipp fra kjøp av tjenester (grå) som lå til sammen på tonn CO₂e. Utslipp knyttet til kjøp av tjenester fra kommuner (mørk grå), fylkeskommuner (mørk grå) og andre private (lys grå) var spesielt høye. Sistnevnte har høyest utslipp med tonn CO₂e. Dette er hovedsakelig utslipp knyttet til fagopplæring i arbeidslivet. Utslipp knyttet til kjøp av tjenester fra fylkeskommuner var nest høyest med 866 tonn CO₂e. Disse utslippene var hovedsakelig knyttet til fagopplæring i arbeidslivet og pedagogisk ledelse, pedagogiske fellesutgifter og gjesteelevsoppgjør. Utslipp fra kjøp av tjenester fra kommuner var 698 tonn CO₂e. Her var utslippene hovedsakelig knyttet til oppfølgingstjenesten og pedagogisk psykologisk tjeneste og spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring Tannhelsetjenesten I denne seksjonen ser vi på klimafotavtrykket knyttet til tannhelsetjenesten. De totale utslippene lå på tonn CO₂e. En detaljert oversikt over utslipp fra forskjellige innkjøp er vist på Figur 12. I figuren benyttes samme fargekoding som i forrige graf. side 24 av 51

26 Klimafotavtrykk knyttet til tannhelsetjenesten (tonn CO₂e ) Medisinsk utstyr Inventar Annet og utstyr forbruksmateriell/råvarer og tjenester Matvarer Medisinsk forbruksmateriell Kjøp, Kontormateriell leie og leasing av maskiner Kjøp, leie og leasing Transportutgifter Forbruksvarer Utgifter og og av transportmidler godtgjørelser drift av egne for reiser, transportmidler diett, bil o.l. Opplæring og kurs som er Reise og transport oppgavepliktige Bioenergi Fjernvarme Strøm Renhold, vaskeri- Energi og vaktmestertjenester Materialer til Serviceavtaler vedlikehold og reparasjoner Vedlikehold og Leie av lokaler og byggetjenester grunn Bygg Fra fylkeskommuner og infrastruktur Fra staten Konsulenttjenester Avgifter, gebyrer, Forsikringer og lisenser o.l. utgifter til vakthold Annonse, reklame og og sikring Post, informasjon banktjenester, Fra andre telefon ( private ) Kjøp av tjenester Figur 12 Klimafotavtrykk knyttet til tannhelsetjenesten fordelt på innkjøp Forbruksvarer (blå) utgjorde med 580 tonn CO₂e det størst utslippet knyttet tannhelsetjenesten. Medisinsk utstyr og medisinsk forbruksmateriell hadde naturligvis store utslipp for tannhelsetjenesten, men det største utslippet skyldes annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester. Utslipp knyttet til reise og transport (oransje) utgjorde 89 tonn CO₂e. Mesteparten av disse utslippene var knyttet til opplæring og kurs og utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil og lignende. Utslipp knyttet til energi (grønn) stod for 120 tonn CO₂e. Mesteparten av disse var knyttet til strøm, men det var også noe utslipp knyttet til bruk av fjernvarme og bioenergi. Utslipp fra bygg og infrastruktur (gul) lå på 161 tonn CO₂e. Størsteparten av disse, 129 tonn CO₂e, skyldes utslipp knyttet til leie av lokaler og grunn. Til slutt har vi utslipp fra kjøp av tjenester (grå) som lå til sammen på 79 tonn CO₂e. Utslipp knyttet til kjøp av tjenester fra post, banktjenester, telefon (mørk grå) og fra andre private (lys grå). Utslippene for disse utgiftspostene lå på henholdsvis 30 og 32 tonn CO₂e. side 25 av 51

27 Kultur, idrett, næring og fysisk planlegging I denne seksjonen ser vi på klimafotavtrykket knyttet til kultur, idrett, næring og fysisk planlegging (betegnet som kultur og idrett videre i teksten). De totale utslippene lå på 991 tonn CO₂e. En detaljert oversikt over utslipp fra forskjellige innkjøp er vist på Figur 13. I figuren benyttes samme fargekoding som i forrige graf. Klimafotavtrykk knyttet til kultur, idrett, næring og fysisk planlegging (tonn CO₂e) Inventar Annet og utstyr forbruksmateriell/råvarer og tjenester Matvarer Kjøp, leie Kontormateriell og leasing av Transportutgifter maskiner og Forbruksvarer Utgifter drift av egne og godtgjørelser transportmidler for reiser, Opplæring diett, bil og o.l. kurs som er Renhold, Reise oppgavepliktige og vaskeritransport og vaktmestertjenester Serviceavtaler og reparasjoner Vedlikehold og Leie byggetjenester av lokaler og grunn Bygg og infrastruktur Fra staten Konsulenttjenester Avgifter, gebyrer, Annonse, lisenser reklame o.l. og Post, informasjon banktjenester, Fra andre telefon ( private ) Kjøp av tjenester Figur 13 Klimafotavtrykk knyttet til kultur, idrett, næring og fysisk planlegging fordelt på innkjøp Med 295 tonn CO₂e har forbruksvarer (blå) det nest størst utslippet knyttet til kultur og idrett. Størsteparten av disse utslippene stammet fra annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester, som slapp ut 214 tonn CO₂e. Av disse kom 136 tonn CO₂e fra finansieringsbistand overfor næringslivet og 53 tonn CO₂e fra kulturminnevern. Utslipp knyttet til reise og transport (oransje) utgjorde med 326 tonn CO₂e det største utslippet fra klima og idrett. Størsteparten av disse utslippene stammet fra transportutgifter og drift av egne transportmidler, som lå på 200 tonn CO₂e. Av disse utslippene kom 109 tonn CO₂e fra finansieringsbistand overfor næringslivet og 49 tonn CO₂e fra bibliotek. Det nest største utslippet skyldes utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil og lignende som er oppgavepliktige, disse lå på 89 tonn CO₂e. Av disse utslippene kom 30 tonn CO₂e fra finansieringsbistand overfor næringslivet og 28 tonn CO₂e fra kulturminnevern. For kultur og idrett var det ingen utslipp knyttet til energi (grønn). Utslipp fra bygg og infrastruktur (gul) lå på 86 tonn CO₂e. Størsteparten av disse skyldes utslipp knyttet til vedlikehold og byggetjenester, som bidro med 74 tonn CO₂e. Det største enkelt utslippet på 57 tonn CO₂e skyldes vedlikehold og byggetjenester knyttet til kunstformidling. side 26 av 51

28 Til slutt har vi utslipp fra kjøp av tjenester (grå) som lå til sammen på 169 tonn CO₂e. Her skyldes det største utslippet, på 169 tonn CO₂e, kjøp av tjenester fra andre private (lys grå). Størsteparten av utslippene var fra finansieringsbistand overfor næringslivet, og lå på 150 tonn CO₂e Fylkesveier I denne seksjonen ser vi på klimafotavtrykket knyttet til fylkesveier. De totale utslippene lå på tonn CO₂e. Som vist i Figur 9, er fordelingen av utslipp veldig ujevnt for virksomhetsområdet fylkesveier, med tonn CO₂e (93% av virksomhetsområdets totale utslipp) knyttet til bygg og infrastruktur. Av disse utslippene kom tonn CO₂e (53% av virksomhetsområdets totale utslipp) fra vedlikehold og byggetjenester og tonn CO₂e (37% av virksomhetsområdets totale utslipp) fra serviceavtaler og reparasjoner Kollektivtrafikk Til slutt ser vi på klimafotavtrykket knyttet til kollektivtrafikk. De totale utslippene lå på tonn CO₂e. Som vist i Figur 9, er fordelingen av utslipp veldig ujevn for virksomhetsområdet kollektivtrafikk, med tonn CO₂e (99,97% av virksomhetsområdets totale utslipp) knyttet til reise og transport. Av disse utslippene kom tonn CO₂e (73% av virksomhetsområdets totale utslipp) fra transportutgifter og drift av egne transportmidler og tonn CO₂e (27% av virksomhetsområdets totale utslipp) fra kjøp, leie og leasing av transportmidler Klimafotavtrykk knyttet til fylkeskommunal virksomhet per innbygger For Hedmark fylke finner vi at klimafotavtrykket ligger på 292 kg CO₂e per innbygger, mens landsgjennomsnittet ligger på 449 kg CO₂e per innbygger. Fylkeskommunal virksomhet per innbygger har altså 35% lavere klimafotavtrykk enn landsgjennomsnittet. Figur 14 viser klimafotavtrykket for fylkeskommunal virksomhet per innbygger i fylket. Klimafotavtrykk per innbygger sammenlignet med landsgjennomsnittet Klimagassutslipp (kg CO2e/innbygger) Hedmark Landsgjennomsnitt Administrasjon Videregående opplæring Tannhelsetjenesten Kultur, idrett, næring og fysisk planlegging Fylkesveier Bilruter Fylkesveiferjer Båtruter Transport (ordninger) for funksjonshemmede Sporveier og forstadsbaner Figur 14 Klimafotavtrykk fra fylkeskommunal virksomhet per innbygger sammenlignet med landsgjennomsnittet Flere av virksomhetsområdene har omtrent like store utslipp når vi sammenligner mellom Hedmark og landsgjennomsnittet. Vi finner størst forskjell på virksomhetsområder knyttet til transport. For eksempel har Hedmark fylke mindre enn halvparten så store utslipp knyttet til bilruter. Videre har ikke Hedmark utslipp knyttet til fylkesveiferjer, båtruter, transport(ordninger) for side 27 av 51

29 funksjonshemmede, eller sporveier og forstadsbaner. I tillegg har Hedmark fylke også en god del lavere utslipp knyttet til fylkesveier Tilpasning av KOSTRA-regnskap med fysiske tall Klimaregnskapet for fylkeskommunal virksomhet er i hovedsak basert på tall fra KOSTRA, men det er gjort tilpasninger på klimafotavtrykket til energibruk og kollektivtransport. Grunnlagsdata for disse tilpasningene er vist i Tabell 1 og Tabell 2. Tallene for energibruk er hentet fra fylkeskommunens energioppfølgingssystem. Tabell 1 Energibruk Energibruk 2017, MWh El Fjernvarme Olje Elkjel Nærvarme (biopellets) Total Tannklinikker Kunstsenter Kontorbygg Videregående skoler Videregående skole landbruk-skogbruk Total Tallene for kollektivtransport er hentet fra TØI-rapporten «Klimaregnskap for busser i Hedmark» 8. Tabell 2 Kollektivtransport Selskap Vognkilometer Dieselforbruk B7 - liter Nettbuss øst avd. Brumunddal Nettbuss avd. Hamar Nettbuss Glåmdalen (Ådal) Trønderbilene avd. Hedmark Sum Hedmark fylke buss [1] R. Hagman and A. H. Amundsen, Klimaregnskap for busser i Hedmark, side 28 av 51

30 4.3.Klimafotavtrykk knyttet til kommunal virksomhet i Hedmark fylke I denne seksjonen ser vi på klimafotavtrykk knyttet til alle kommunale virksomheter i Hedmark fylke Klimafotavtrykk knytta til kommunal virksomhet fordelt på innkjøp og virksomhet Kommunene i Hedmark fylke hadde et samlet klimafotavtrykk i overkant av tonn CO₂e knyttet til deres virksomhet. Fordeling av utslipp basert på innkjøp (venstre) og virksomhetsområde (høyre) vises i Tabell 3. Klimafotavtrykk for komminal virksomhet i Hedmark fylke (tonn CO₂) Fordelt på innkjøp Fordelt på virksomhet Forbruksvarer Administrasjon Reise og transport Barnehage Energi Grunnskole Bygg og infrastruktur Helse & Sosial Kjøp av tjenester VAR Sum Annet Sum Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastruktur Kjøp av tjenester Tabell 3 Fordeling av utslipp basert på innkjøp (venstre) og virksomhetsområde (høyre). Utslipp fordelt på innkjøp (venstre) varier i temmelig stor grad mellom de ulike innkjøpskategoriene. Det største utslippet ligger på tonn CO₂e og er knyttet til bygg og infrastruktur (gul). Det nest største utslippet ligger i underkant av tonn CO₂e og er knyttet til kjøp av tjenester (mørk grå). Utslipp fra forbruksvarer (blå) og energi (grønn) er temmelig jevne og ligger rundt tonn CO₂e. Det laveste utslippet stammer fra reise og transport og ligger på knappe tonn CO₂e. Utslipp fordelt på virksomhet (høyre) varier i stor grad mellom virksomhetene. Det største utslippet er knyttet til helse og sosial (lys grønn) og ligger på drøye tonn CO₂e. Det nest største utslippet var knyttet til annet (lys grå) og lå på knappe tonn CO₂e. Det tredje største utslippet var knyttet til grunnskole (turkis) og lå på tonn CO₂e. Utslipp fra VAR (lys oransje) lå på tonn CO₂e. Tilslutt har vi utslipp fra administrasjon (rosa) og barnehage (lilla) som lå på henholdsvis tonn CO₂e og tonn CO₂e. side 29 av 51

31 Klimafotavtrykk knyttet til kommunal virksomhet fordelt på innbyggere I teksten under går vi igjennom klimafotavtrykket knyttet til kommunal virksomhet per person i fylket og sammenligner med landsgjennomsnittet i Norge. I Figur 15 er utslippene fordelt på innkjøp (venstre) og virksomhetsområde (høyre). Klimafotavtrykk for kommunal virksomhet i Hedmark fylke per person (tonn CO₂) Fordelt på innkjøp Fordelt på virksomhetsområde Hedmark Norge Hedmark Norge Forbruksvarer Administrasjon Reise og transport Barnehage Energi Grunnskole Bygg og infrastruktur Helse & Sosial Kjøp av tjenester VAR Sum Annet Sum Stange Hedmark Norge Kjøp av tjenester Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport Forbruksvarer Hedmark Norge Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet Figur 15 Klimafotavtrykk knyttet til kommunal virksomhet fordelt på innkjøp og virksomhetsområder Klimafotavtrykket knyttet til kommunal virksomhet er 8,5% høyere per innbygger i Hedmark enn gjennomsnittet i Norge. Klimafotavtrykket fordelt på innkjøp viser at kommunene i Hedmark fylke hadde høyere utslipp i alle unntatt en innkjøpskategori. I innkjøpskategorien kjøp av tjenester hadde Hedmark kommunene 10% lavere utslipp, mens for de øvrige innkjøpskategoriene hadde Hedmark 5-46% høyere utslipp. Klimafotavtrykket fordelt på virksomhetsområde viser at kommune i Hedmark fylke hadde høyere utslipp i alle virksomhetsområder, unntatt et. For virksomhetsområdet barnehage hadde Hedmark 32% lavere utslipp, mens for de øvrige virksomhetsområdene hadde Hedmarks kommunene 1-24% høyere utslipp. side 30 av 51

32 4.4.Klimafotavtrykk knyttet til husholdninger i Hedmark I denne seksjonen ser vi på klimafotavtrykket knyttet til husholdninger i Hedmark fylke. Vi beholder altså forbrukerperspektivet, men bytter fokus fra fylkeskommunal virksomhet til husholdninger. Vi ser fortsatt på både direkte og indirekte utslipp. I teksten fokuserer vi på klimafotavtrykket fra husholdninger per person. Per person er husholdningenes utslipp på drøye kg CO₂e. Figur 16 viser klimafotavtrykket per person, per husholdninger, og for alle husholdninger. Figuren viser hvor store utslippene er fordelt på forskjellige forbrukskategorier. I figuren er utslipp knyttet til transport og reise farget grå; mat, drikke og tobakk blå; energi grønn; hus, reparasjoner rosa; forbruk ikke inkludert i FBU rød; annet husholdningsforbruk lys blå; tjenester gul; og klær og fottøy oransje. I teksten under går vi gjennom klimafotavtrykket per person. Klimafotavtrykk av husholdninger i Hedmark Per person (kg CO₂e) Per husholdning (kg CO₂e) Alle husholdninger (tonn CO₂e) Transport og reise Mat, drikke, tobakk Energi Huskjøp, reparasjoner Forbruk ikke inkludert i FVU Annet husholdningsforbruk Tjenester Klær og fottøy Total Transport og reise Mat, drikke, tobakk Energi Bolig Annet Annet husholdningsforbruk Tjenester Klær og fottøy 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Figur 16 Klimafotavtrykk av husholdninger i Hedmark fylke Husholdningenes største klimafotavtrykk var knyttet til transport og reise (grå). Utslippene lå på kg CO₂e, noe som tilsvarte 33% av husholdningenes totale klimafotavtrykk. Størsteparten av utslippene (17% av husholdningenes totale klimafotavtrykk) var knyttet til forbrukskategorien drivstoff og smøremidler. Kjøp av egne transportmidler hadde det nest største utslippet fra transport og reise og bidro med 7,7% av husholdningenes totale klimafotavtrykk. Klimafotavtrykket knyttet til mat, drikke, og tobakk (blå) lå på kg CO₂e. Dette tilsvarte 16% av husholdningenes totale klimafotavtrykk. Det største utslippet var knyttet til forbruk av matvarer og tilsvarte 13% av husholdningenes totale klimafotavtrykk. Klimafotavtrykket knyttet til energi (grønn) lå på kg CO₂e og tilsvarte 12% av husholdningenes totale klimafotavtrykk. Mesteparten av disse utslippene var knyttet til strøm (7,4% av side 31 av 51