Husbanken Veileder bostøtte HB 9.B.12

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Husbanken 15.01.2013. Veileder bostøtte HB 9.B.12"

Transkript

1 Husbanken Veileder bostøtte HB 9.B.12

2 Innhold 1 Innledning 5 1 Formålet med bostøtteordningen 5 2 Hvem har rett til bostøtte 6 3 Hvem som ikke har rett til bostøtte Militære Studenter Personer i institusjon 10 4 Krav til boligen Godkjent som bolig Selvstendig bolig med egen inngang Krav til bad og toalett og anledning til hvile og matlaging 12 5 Unntak til krav for bolig for kommunalt disponerte sosiale utleieboliger 12 6 Utgangspunktet for utregningen/behovsprøvingen 13 7 Boutgifter Leid bolig Boliger med felleskostnader (borettslag, boligsameier, aksjeleiligheter og obligasjonsleiligheter) For boliger uten felleskostnader (eneboliger) 16 8 Øvre grenser for boutgifter (boutgiftstaket) 16 9 Egenandel Godkjente boutgifter Inntektsgrenser Unge uføre Vektet inntekt og omregning av inntekt etter størrelsen på husstanden Beregning av husstandens samlede inntekt Barns inntekt Leieinntekter Formue Inntekt og formue i eller fra utlandet Faktisk inntekt og formue ved inntektsnedgang og inntektsoppgang Inntektsnedgang siden sist ligning Mer om faktisk inntekt Inntektsfastsettelse etter faktisk inntekt Inntektsoppgang 25 2

3 Særlig om formue Søknadsfrist Hjemmel for behandling av personopplysninger Søknadsskjema Situasjonsdato Registrering i folkeregisteret Ikke samsvar med folkeregisterets opplysninger Delt omsorg Oppløsning av ekteskap/samboerforhold Skoleelever uten rett til ytelser fra lånekassen Militærtjeneste/siviltjeneste Opphold i institusjon Flytting til omsorgsbolig Arbeid/utdannelse i utlandet Særlig om overstyring av folkeregisteret Husstanden Ved utleie Søkers opplysningsplikt Kommunenes medvirkning Medvirkning fra andre Minste utbetaling Utbetaling Tilbakekrav av for mye utbetalt bostøtte Særlig om etterkontroll av saker Overgangsordninger Søkere mister ikke rett til bostøtte som følge av endrede krav til boligen Støttenivå Tillegg 1: Generelt om bostøtteordningen Kort om bostøtte Regelverksdokumentene Finansiering Administrasjon Kommunens oppgaver Saksbehandling Frister Saksgang 40 3

4 Ny søknad Når det må sendes ny søknad Forhåndsmeldinger Manuell behandling Etterbehandling Etablering av bostøtteregister Utsendelse av vedtak Utbetaling av bostøtte Klage på vedtak Arkivering Tillegg 2: Taushetsplikten Forvaltningslovens bestemmelser vedrørende taushetsplikt Adgang til å gi opplysninger fra bostøtteregistre og bostøttesøknader Tillegg 3: Klagebehandling Formelle krav Kommunens bostøttekontor skal: Klagegrunner Feil ved søknaden Inntektsnedgang Husstandens tilknytning til boligen og folkeregisterets registreringer Saksgang Tillegg 4: Søknadsbehandling i ettertid Tillegg 5: Oversikt over koder Husstandskoder Boligkoder Dispensasjonskode 50 4

5 1 Innledning Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som tar sikte på å redusere boutgiftene for private husstander. Ordningen er rettighetsbasert, og formålet er å bidra til å få husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg eller å bli boende i en god bolig. Tildelingen av bostøtte er behovsprøvd. Det vil si at det stilles krav til husstanden og boligen. Deretter er det forholdet mellom boutgifter og inntekter som avgjør utmålingen av bostøtte. I tillegg 1 er det en lenger presentasjon av bostøtten. 1 Formålet med bostøtteordningen Bostøtten skal sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter en hensiktsmessig bolig. Bostøtten skal sikre at disse husstandene kan bli boende i boligen, eller kan etterspørre en bedre bolig enn de ellers kunne ha gjort uten bostøtte. Bostøtten skiller ikke mellom ulike inntektskilder. Ved at mottaker av bostøtte ikke mister retten til bostøtte ved overgang til delvis arbeid, gir bostøtten mottakerne større motivasjon til å gå ut i lønnet arbeid. Formålet med bostøtteordningen går fram av bostøtteloven 1. 5

6 2 Hvem har rett til bostøtte Alle som er over 18 år kan ha rett til bostøtte, men med noen unntak som er nevnt under. Personer som er under 18 år og har egne barn som bor i husstanden kan likevel ha rett til bostøtte. Hvem som har rett til bostøtte går fram av bostøtteloven 3. Personen må være fylt 18 år den første dagen i måneden som det søkes bostøtte for. (Se reglene om situasjonsdato i forskriften 10). Søker av bostøtte er den som står som ansvarlig for boutgiftene i husstanden, enten det er lån, husleie eller andre boutgifter som søker svarer for. (En person som misligholder lån eller husleie vil fortsatt svare for boutgiftene, slik at bostøtten ikke kan stoppes av den grunn). Det er kun søkerens faste bopel det kan mottas bostøtte for. Søkeren må selv bo i boligen. Bostøtteloven gjelder ikke for personer som er bosatt på Svalbard. Dette følger av svalbardloven 2. Det er et vilkår at søkeren er registrert i folkeregisteret på den boligen det søkes bostøtte for, og at søkeren er lovlig bosatt i Norge. Dette for å forhindre at for eksempel personer som er utvist fra landet og oppholder seg ulovlig her, skal kunne motta bostøtte. En person som har gyldig fødselsnummer, og som ikke har status utvandret, vil som hovedregel ha gyldig opphold (se mer nedenfor). Men vær oppmerksom på at hvis saken er hos UDI til behandling eller liknende, så kan det kan gå lang tid før oppdateringer blir registrert i det sentrale folkeregisteret. Bostøtteloven 2 setter opp to vilkår som må være til stede samtidig: Personen må være registrert i folkeregisteret, og personen må være lovlig bosatt. En person er først lovlig bosatt når personen har et gyldig ellevesifret fødsels- og personnummer, som ikke er et D-nummer eller et Duf-nummer. Personer som ikke har lovlig opphold i landet, men som likevel er bosatt vil kunne få et D-nummer fra Skattedirektoratet. Duf-nummer gis til personer som er Utlendingsdirektoratets register over hvem som oppholder seg i landet. 6

7 Vi finner forklaringen i Lov om folkeregister av 1970 nr. 1 4: 4. For enhver som er bosatt i Norge, fastsettes et fødselsnummer. For andre personer kan det fastsettes enten et fødselsnummer eller et D-nummer når det foreligger et begrunnet behov for det. Departementet gir nærmere regler om tildeling og endring av fødselsnummer og D-nummer. Personer med Duf-nummer anses ikke å være registrert i folkeregisteret. Disse personene er kun registrert i Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (Duf). Duf-nummer er et tolvsifret nummer som ikke indikerer noen fødselsdato, men kun er et identifikasjonsnummer til bruk for utlendingsmyndigheten for flyktninger og asylanter som kommer til Norge. Når disse etter et halvt år skal innføres i folkeregisteret, så blir deres tidligere Duf-nummer angitt der. Disse er da ikke registrert i folkeregisteret, jf 2, og kan avvises ved søknad om bostøtte. Personer med D-nummer, er imidlertid registrert i folkeregisteret, men de er ikke tildelt et norsk fødselsnummer. Personer med D-nummer anses å ha lovlig opphold i Norge, men de anses ikke for å være registrert som bosatt. Som lovlig bosatt, så har men et ordinært fødsels- og personnummer. Bostøtte får man først når man er lovlig bosatt, dvs. har et gyldig fødsels- og personnummer. Aktuelle bestemmelser finnes i folkergisterforskriften (FOR nr. 1268: Forskrift om folkeregistrering): 4-1. Hovedregel om å være bosatt Personer som oppholder seg i norske kommuner i minst seks måneder regnes som bosatt i Norge, med mindre annet følger av bestemmelsene i 4-2 til Innflytting fra utlandet Personer som kommer fra utlandet, regnes som bosatt i Norge når de har lovlig opphold i norsk kommune, og har til hensikt å bli her ikke bare midlertidig. Opphold av minst seks måneders varighet regnes som bosetting, selv om oppholdet er midlertidig. 7

8 Det samme gjelder når personer som kommer fra utlandet, oppholder seg skiftevis på den norske kontinentalsokkelen og i norske kommuner, jf. 5-9 tredje ledd. Personer som trenger oppholdstillatelse regnes ikke som bosatt før det kan fremlegges slik tillatelse gjeldende for minimum seks måneder. For asylsøkere er vilkåret for bosetting at asylsøknaden er innvilget eller at det foreligger oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Personer med midlertidig opphold vil få tildelt et D-nummer: 2-6. Hvem som kan tildeles D-nummer D-nummer tildeles fysisk person som ikke fyller vilkåret for å få tildelt fødselsnummer, og som er: a) skatte- eller avgiftspliktig til Norge, herunder til Svalbard, jf. Svalbardskatteloven 2-1 og 2-2, b) i forretningsforhold med norsk bank eller annen institusjon som er underlagt reglene i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven), c) registreringspliktig i Foretaksregisteret, Løsøreregisteret eller Konkursregisteret, d) rolleinnehaver i juridiske enheter, jf. Enhetsregisterloven 5 annet ledd bokstav f og 6 første ledd bokstav a-e og h, eller har tilsvarende rolle i utenlandsk deltakerlignet selskap (DLS) eller i selskap som nevnt i skatteloven 2-4 eller som utfører rapporteringsoppgaver på vegne av slike rolleinnehavere, e) kontohaver i Verdipapirsentralen, f) eier av fast eiendom som omfattes av Matrikkellova, g) omfattet av ordning som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten eller Helseøkonomiforvaltningen, eller som har rettighet utledet fra slik person, h) bosatt på Svalbard, jf. forskrift om register over befolkningen på Svalbard 2, i) under autorisering av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH). Skatteetatens nettsider omtaler også dette: Personer som har gyldig arbeids- og oppholdstillatelse eller er EØS-borgere med registreringsbevis (unntak for nordiske borgere som ikke trenger arbeids- og oppholdstillatelse) og skal oppholde seg i Norge i 6 måneder eller mer, må ta kontakt med 8

9 det lokale skattekontoret for å melde flytting til Norge. De vil da bli bostedsregistrert og tildelt et norsk fødselsnummer. 3 Hvem som ikke har rett til bostøtte Unntakene over hvem som ikke har rett til bostøtte er tatt inn i bostøtteloven Militære Personer som avtjener førstegangstjeneste i forsvaret, eller siviltjeneste, har ikke rett til bostøtte. Det samme gjelder person som bor sammen med en som er i førstegangstjeneste/siviltjeneste. Den som er ute i førstegangstjeneste/siviltjeneste som har etablert sitt eget hjem, og som for eksempel også har samboer og barn, vil ha rett til dekning av boutgifter fra Forsvaret. Disse skal derfor ikke samtidig kunne motta bostøtte. Hvis den som er til førstegangstjeneste/siviltjeneste er en sønn/datter i en husstand, anses den som er i førstegangstjeneste/siviltjeneste ikke å utgjøre en del av husstanden. Denne personen kan derfor fjernes fra bostøttesøknaden. 3.2 Studenter Personer som er studenter, og personer som bor sammen med studenter kan heller ikke motta bostøtte. Med studenter menes person som har ytelser fra Statens lånekasse for utdanning, eller som har rett til slik støtte. Enkelte søkere over 18 år går fortsatt i videregående skole, og mottar ytelser fra Statens lånekasse for utdanning, disse regnes også som studenter. Det er ikke anledning å la være å søke ytelser fra lånekassen for dermed å kunne motta bostøtte. Student som bor sammen med egne barn kan derimot ha rett til bostøtte. Bor sammen med, vil her si at barnet er registrert i folkeregisteret på samme adresse som studenten. 9

10 Det samme gjelder dersom studenten deltar i et yrkesrettet attføringsopplegg gjennom NAV, kvalifiseringsopplegg, introduksjonsprogram og så videre. Dette kan også gjelde personer som deltar i forskjellige kommunale kurstiltak, arbeidstreningsprogram med videre, som ellers ville blitt finansiert gjennom midler fra lånekassen. Det er ikke nødvendig at personen mottar ytelser fra kommunen, men kommunen må være aktivt inne med et opplegg. I disse tilfellene kan man også få bostøtte selv om man mottar ytelser fra Statens lånekasse for utdanning, for eksempel vil det kunne være aktuelt for personer som mottar flyktningestipend, og som er i et opplegg i regi av kommunen. Personer som er over 18 år og som er elev i videregående skole vil ikke ha rett til bostøtte dersom hun eller han samtidig har rett til ytelser fra Statens lånekasse for utdanning. Lærlinger som har godkjent lærekontrakt vil ha rett til ytelser fra Statens lånekasse for utdanning, og vil derfor ikke ha rett til bostøtte. En lærling uten rett til ytelser fra Statens lånekasse for utdanning vil kunne få bostøtte. (Dette vil kunne være en person som går i lære uten lære- eller opplæringskontrakt, eller en person som har mistet retten til støtte gjennom Statens lånekasse for utdanning). Det at studenter bor sammen med sine foreldre, fører heller ikke til at foreldrene mister rett til bostøtte, uavhengig om studenten mottar ytelser fra lånekassen eller ikke. 3.3 Personer i institusjon Personer som bor i institusjon der det ytes vederlag for oppholdet på grunnlag av inntekt har heller ikke rett til bostøtte. Dette vil i all hovedsak gjelde personer som bor på sykehjem. Personer som er i institusjon men som fortsatt har en viss tilknytning til hjemmet kan likevel beholde bostøtte. Dette kan for eksempel gjelde person som er til soning, men som er i boligen i forbindelse med permisjoner, samvær med egne barn og så videre. Varer soningen 1-2 år, bør denne personen beholde bostøtte så lenge den faktisk er i bruk, og det ikke er hensiktsmessig for den som soner å leie ut boligen. Ved lengre soning, og der det ikke blir gitt permisjoner vil det være naturlig for søker å kunne leie ut eller selge boligen, og bostøtten kan ikke beholdes. Dette kan være krevende saker, der saksbehandlere i kommunene bør konferere med Husbankens regionkontor i den enkelte sak. 10

11 En person som har delvis opphold i sykehjem, vil også kunne beholde bostøtten inntil oppholdet blir permanent. Ved permanent opphold på sykehjem skal det også meldes flytting. 4 Krav til boligen Det stilles noen krav til boligen som følger av bostøtteloven 5. I samme bestemmelse finnes unntak for kommunalt disponerte sosiale boliger, se nedenfor. Det stilles ingen krav til hvordan boligen er finansiert. 4.1 Godkjent som bolig Boligen skal være godkjent. Med dette menes at boligen skal være godkjent av plan- og bygningsmyndighetene for helårs bruk, og tilfredsstille alle krav som er til en selvstendig boenhet. Plan- og bygningsloven gir bestemmelser om hvilke krav som stilles til en bolig. Det gis ikke bostøtte til fritidsboliger som for eksempel hytter, sommerhus med videre. Hvis saksbehandlere i kommunene er i tvil, bør de be søker om å fremlegge bekreftelse på at boligen er godkjent. Spørsmålet om boligen er godkjent dukker ofte opp i forbindelse med utleie av kjellerleiligheter, sokkelleligheter, loftsleiligheter, anneks, sjøboder, stabbur eller andre boenheter der dette kan framstå som usikkert. Regelen er en sikkerhetsventil for å kunne avgrense retten til bostøtte mot boliger som ikke framstår som hensiktsmessige, eller som kan være lite egnet som bolig eller boliger som er direkte farlig å bo i. Begrepet godkjent bolig tolkes ikke så strengt som at boligen faktisk skal være skilt ut i matrikkelen som en egen boenhet, eller at teknisk etat i kommunen har godkjent boligen som en egen utleieenhet men det stilles som krav at rommene faktisk er godkjent til boligformål. (Hvis rommene i plantegningene for huset for eksempel er angitt som kjellerboder, eller loftsboder, vil disse rommene ikke være beboelsesrom). 4.2 Selvstendig bolig med egen inngang Boligen skal ha egen inngang. Det betyr at en bolig som har adkomst gjennom en annens bolig ikke kan godkjennes. Løsninger med felles inngangsparti, felles entré med videre kan 11

12 imidlertid godkjennes, for eksempel en horisontalt delt tomannsbolig, der det er felles inngang for to boenheter, med en trapp i entreen opp til bolig i andre etasje. 4.3 Krav til bad og toalett og anledning til hvile og matlaging Boligen skal ha baderom og toalett. Boligen skal gi rom for hvile. Dette innebærer at det må være plass til en seng og en liten sittegruppe med videre. Kravet om at det skal være anledning til matlaging, innebærer at det som minimum må være innredet en enkel kjøkkenfunksjon med mulighet til å tilberede alle døgnets måltider, mulighet for å vaske opp (oppvaskkum), plass til å oppbevare mat og andre funksjoner som er nødvendige for at kjøkkenet skal kunne fungere. 5 Unntak til krav for bolig for kommunalt disponerte sosiale utleieboliger Med kommunalt disponerte, sosiale boliger menes boliger som kommunen selv eier og leier ut, eller boliger kommunen leier for å framleie. Det kan også omfatte boliger der kommunen har disposisjonsrett, for eksempel ved at en stiftelse eier boligene, men det er kommunen som har tildelingsretten. Vedtektene vil da regulere kommunens rett til å bestemme hvem som skal bo i boligene. Begrepet sosiale er medtatt for å avgrense mot personalboliger som kommunen leier ut. Begrepet omfatter ikke kommunalt formidlede boliger. Med det menes boliger der kommunen kun setter utleier og leietaker i kontakt med hverandre. For kommunalt disponerte sosiale boliger kan det gjøres unntak fra kravet om at boligen skal være selvstendig med egen inngang, ha eget bad/toalett og anledning til hvile og matlaging. Eksempler på dette er bokollektiver for demente, rusmiddelmisbrukere, psykiatriboliger, boliger for enslige flyktninger med videre. Søkere i slike kommunalt disponerte sosiale utleieboliger bør ha en individuell leiekontrakt. Dette er hensiktsmessig fordi dette ofte er husstander som ikke har noen naturlig sammensetning. Et eksempel er to ukjente som blir plassert i samme bolig. Disse to personene har da hvert sitt oppholdsrom, men deler ofte kjøkken og bad. I andre tilfeller kan husstanden være sammensatt av familiemedlemmer, slik at det er naturlig å se på disse personene som en vanlig husstand. 12

13 Dekningsprosenten ved utmålingen av bostøtte er 80 for beboere i disse boligene. (Se forskriften 1 om utgangspunktet for beregningen). Disse boligene blir kodet med 35 i bostøttesystemet. Kommunalt disponerte, sosiale utleieboliger reguleres av bostøtteloven 5, siste ledd. 6 Utgangspunktet for utregningen/behovsprøvingen Bostøtte er en behovsprøvd ordning der forholdet mellom boutgifter og inntekter er avgjørende for hvor mye bostøtte man kan få. Bostøtteloven 6 beskriver i korte trekk hvordan bostøtten beregnes, og viser til at det kan gis nærmere forskrifter om beregningen. Det er satt et øvre boutgiftstak, se bostøtteforskriften 3. Boutgiftstaket innebærer at uansett hvor høye boutgiftene er, så får man kun lagt til grunn den summen som er opptil det øvre taket ved beregningen av bostøtte. Taket er satt for å sikre at kun utgifter til en nøktern bolig tas med. Det er videre tatt hensyn til at boutgiftene er forskjellige i landet. Boutgiftstakene er derfor geografisk differensiert. Bostøtten beregnes som 70 prosent av differansen mellom godkjente boutgifter og egenandelen. Dekningsprosenten er 80 prosent for kommunalt disponerte, sosiale boliger. Se bostøtteforskriften 1. Se nærmere i bostøtteforskriften 4 om hvordan egenandelen beregnes, og i 2 i forskriften om hva som er godkjente boutgifter. 7 Boutgifter Boutgifter som kan legges til grunn er omtalt i bostøtteforskriften Leid bolig For leid bolig er det den månedlige husleien for boligen (det som søkeren svarer for), som skal oppgis. 13

14 Husleiebeløpet som skal oppgis på søknadsskjemaet er husleien per situasjonsdatoen. Husleien skal dokumenteres. Det vanligste er den skriftlige leieavtalen der leien er dokumentert. En husleieavtale kan også i enkelte tilfelle være muntlig, jf. husleieloven 1-4. Søker må da fremlegge kvittering for innbetalt beløp, husleiebok, eller bekreftelse fra utleier. Dette vil kunne godkjennes etter en konkret vurdering av hva som fremstår som sannsynlig/troverdig. Framleie dokumenteres med kontrakt. Ved leieforhold inngått mellom familiemedlemmer, bør man være spesielt nøye med krav til dokumentasjon. Av kontrollhensyn bør både leiekontrakt og kvittering for betalt husleie via bank fremlegges. Leien er som hovedregel et fast månedlig beløp. (Husleieloven kapittel 3). Det må framgå om utgifter til oppvarming inngår i leien eller ikke. For husstander i leid bolig som har strøm tillagt husleia, skal dette inngå i husleien som godkjennes. Alders-, uføre og etterlattepensjonister skal ha utgifter til oppvarming dekket ved en sjablong, såfremt disse utgiftene ikke inngår i leien. For tiden utgjør sjablongen kroner per år. NB: Dette blir lagt til automatisk. Saksbehandlere i kommunene skal ikke legge til eller registrere dette beløpet. For øvrig godkjennes husleiekontrakten som den er, uavhengig av hva slags komponenter som dekkes av leien (kabel-tv, fellesvask, snømåking, garasje med videreer vanlige eksempler på komponenter som kan inngå i leien). Bostøttemottakere som bor i kårbolig er likestilt med de som bor i leid bolig. Søkerne skal legge fram kåravtalen. Det er en forutsetning at søker dekker de faktiske bokostnadene selv. Søker må legge fram kvitteringer for betaling gjennom bank for den aktuelle bokostnad. 7.2 Boliger med felleskostnader (borettslag, boligsameier, aksjeleiligheter og obligasjonsleiligheter) Søker får lagt til grunn de faktiske utgifter han/hun har til å betjene lånet, som er knyttet til den boligen det søkes bostøtte for. Det er kun lån knyttet til boligformål som godkjennes, ikke lån til bil (med pant i egen bolig), forbrukslån eller andre type lånekostnader. Lånet kan derfor som hovedregel ikke være 14

15 større enn byggesum/kjøpesum/innskudd for boligen. Søker må redegjøre for hvorfor lånet eventuelt er høyere enn anskaffelsesverdien av boligen. Dersom det høye lånet skyldes kostnader til nødvendige utbedringer, reetablering etter samlivsbrudd eller refinansiering ved betalingsproblemer, kan det godkjennes et høyere lånevolum. Ved såkalte rammelån, må søker godtgjøre at lånet faktisk er knyttet til boligformål. Det er søker som er ansvarlig for å dokumentere opplysninger vedrørende lån, eksempelvis ved å få en bekreftelse fra banken sin. Låneutgifter registreres med faktiske betalte renter, avdrag og gebyrer. Etableringsgebyr og tinglysingsgebyr er engangskostnader og skal ikke tas med. Dette legges vanligvis til selve lånet, og blir således dekket gjennom renter og avdrag, som jo utgjør en del av boutgiftene. Gjeldsordning Dersom det foreligger gjeldsordningsavtale (frivillig eller tvungen), legges lånevilkårene som framgår av gjeldsordningsavtalen til grunn, så lenge avtalen gjelder. Refinansiering Ved refinansiering kan det ha vært ryddet opp i gammel forbruksgjeld og så videre. Det presiseres at det kun er boligrelatert gjeld som kan godkjennes. Lånet må være direkte knyttet til boligformål, og det å beholde boligen. Startlån fra kommunen kan også godkjennes i sin helhet, selv om deler av startlånet kan ha blitt gitt til refinansiering. Refinansieringen bør også her ha vært hovedsakelig rettet mot boligrelaterte forpliktelser. Felleskostnader tas med etter faktiske utgifter, uavhengig av hva som inngår i felleskostnadene. (Også oppvarming tas med for alle grupper, selv om de ikke tilhører målgruppen alders,- uføre eller etterlattepensjonister.) 15

16 Alders-, uføre og etterlattepensjonister som ikke har dekket utgifter til oppvarming i felleskostnadene, får dette automatisk dekket med en sjablong, som for tiden utgjør kroner per år. (Se mer om dette under avsnittet om leid bolig). Dersom søker har boutgifter som ikke er betegnet som felleskostnad, men som etter sin art normalt inngår i felleskostnadene, så kan disse utgiftene likevel legges inn i felleskostnadene. Dette kan for eksempel være feieavgift, vannavgift og lignende som faktureres den enkelte husstand i tillegg til felleskostnadene. 7.3 For boliger uten felleskostnader (eneboliger) For boliger som ikke har felleskostnader, kan følgende boutgifter godkjennes: Årlige driftsutgifter godkjennes med et sjablongbeløp. Denne sjablongen er ment å dekke ytre vedlikehold og forsikringer av boligen. Sjablongen er for tiden kroner per år. Systemet beregner dette automatisk. Faktiske utgifter til renter, avdrag og gebyrer på boliglån legges til grunn med faktiske beløp. Se ellers det som er beskrevet om lån for boliger med fellesutgifter. Kommunale avgifter bygger på et gjennomsnitt i kommunen. I utgiftene inngår vann-, kloakk-, renovasjons- og feieavgift. Saksbehandlere i kommunene endrer opplysningene om kommunale avgifter i bostøttesystemet når det er vedtatt endring. I tillegg legges til eiendomsskatt og festeavgift med faktiske utgifter. Alders-, uføre og etterlattepensjonister får lagt til grunn en sjablong til oppvarming, som for tiden utgjør 6000 kroner per år. (Se mer om dette under avsnittet om leid bolig). For kårboliger, se omtalen av leide boliger. 8 Øvre grenser for boutgifter (boutgiftstaket) Det er en maksgrense for hvor høye boutgifter som kan legges til grunn ved beregning av bostøtte. Uansett hvor høye boutgifter søker har, kan søker ikke få lagt til grunn enn høyere 16

17 boutgift enn denne. Dette kalles boutgiftstaket. Disse satsene endres år om annet, og vanligvis i juli måned. Endringene i satsene skjer ved endring av forskriften 3 Per 1. januar 2013 er disse satsene som følger per år (i norske kroner): Antall personer i husstanden: eller flere Oslo Bergen, Trondheim, Tromsø, Stavanger og Bærum Kristiansand, Skedsmo, Frogn, Lørenskog, Oppegård, Asker, Nesodden, Sola og Sandnes Alle andre kommuner Hvis noen i husstanden har nedsatt funksjonsevne, og boligen av denne grunn er spesialtilpasset, økes boutgiftstaket med kroner per år i forhold til de satsene som er nevnt ovenfor. Fra og med juli 2013 er satsen kroner høyere per år. Saksbehandlere i kommunene må registrere dispensasjonskode 02 for å registrere dette tillegget. Spesialtilpasset bolig er en bolig som er bygd og innredet slik at den passer til de individuelle behov en bestemt person eller husstand har som følge av at noen i husstanden er funksjonshemmet. Denne tilpasningen gjør at boutgiftene blir høyere enn de ellers ville vært, fordi søker må betale en høyere husleie, må betjene lån til ombygging, eller må ha en større og dyrere bolig enn søker ellers ville hatt behov for hvis søker ikke hadde hatt nedsatt funksjonsevne. Ofte vil en slik bolig anses som upraktisk og uhensiktsmessig for andre enn de som bor der. Med nedsatt funksjonsevne menes en fysisk funksjonshemming, en psykisk funksjonshemming, eller en medfødt skade eller sykdom eller lignende Denne funksjonshemmingen gjør at husstanden til søker får spesielle behov med hensyn til bolig. Typiske eksempler vil være tilrettelegging for rullestolbruker, heving og senking av kjøkkenbenk, bad som må være større og ha andre tilpasninger enn for baderom ellers. Tak som må heves fordi heiser og løfteanretninger må bygges inn. Men også i tilfeller der boligen 17

18 må være annerledes og dyrere utrustet enn boliger ellers, for eksempel boliger for utviklingshemmede der det er tilknyttet fellesrom/er behov for kontor til pleiere med videre som gjør husleien dyrere enn ellers. Søker må kanskje ha teknisk utstyr i boligen som tar svært stor plass. Et eksempel kan være en person som må ligge i respirator på grunn av alvorlige luftveissykdom. Et annet eksempel er en husstand som på grunn av svært allergiske barn må ta opp lån for å fjerne elementer i boligkonstruksjon som frambringer sykdom. En omsorgsbolig finansiert av Husbanken vil ikke automatisk anses å være spesialtilpasset til en husstands konkrete behov. Men den kan være det når en eller flere i Husstanden er eldre som på grunn av alder er bevegelseshemmet, og som har behov for assistanse i boligen og så videre. Bor eldre mennesker i en kommunal omsorgsbolig, så er det gjerne nettopp fordi de har spesielle behov som ikke kan ivaretas i deres tidligere hjem. Tilpasningen må være av noe omfang. Det er ikke tilstrekkelig med at søker har behov for rullator, eller har behov for enkle tekniske hjelpemidler fra folketrygden. Er tilpasningen finansiert gjennom NAV, skal det ikke gis forhøyet boutgiftstak. (Utgiftene er da dekket gjennom NAV). Behovet må sannsynliggjøres. Det kan være vanskelig å framlegge dokumentasjon, men søker må kunne si hvilke behov som må dekkes, og hvilke tilpasninger som faktisk er gjort. Det presiseres at begge vilkår i bestemmelsen må være til stede samtidig. Søker må bo i en spesialtilpasset bolig, og en i husstanden må ha nedsatt funksjonsevne og ha behov for tilpasningen. En funksjonsfrisk person som bor i en bolig som er dyrere som følge av spesialtilpassing, vil ikke omfattes av bestemmelsen. Boligen må derfor være tilpasset denne konkrete søkerens husstands behov. 9 Egenandel Egenandelen er den delen av boutgiftene som husstanden må dekke selv. Egenandelen kommer til fratrekk i husstandens godkjente boutgifter og beregnes etter husstandens samlede inntekt og antall husstandsmedlemmer. Det er den vektede inntekten (etter antall husstandsmedlemmer) som inngår i beregningen av egenandel. Se nedenfor om vekting av inntekt. 18

19 Beregningen av egenandelen er treleddet og avhengig av husstandens samlede vektede inntekt. Egenandelen kommer til fradrag i boutgiftene før bostøtte beregnes. Følgende satser gjelder per januar 2013: En minste egenandel på kroner legges til grunn for alle. Hvis inntekten til husstanden overstiger kr, legges det til et påslag på 17 prosent av all inntekt som overstiger kroner (Det vil si at det beregnes 17 prosent av inntekter fra og med kroner og oppover). Det regnes i tillegg et progressivt toppledd av inntekter over kroner. Dette toppleddet regnes av hele inntekten. Det regnes 0,3 prosent av en inntekt på kroner, og prosentdelen øker med 0,3 prosentpoeng for hver krone i økt inntekt. Det vises til tabell for beregning av egenandel, HB 9 B 6.1. Egenandelen endres som regel hvert år i juli måned, som en endring av forskriften 3. Bostøtte beregnes ut fra denne formelen: Godkjente boutgifter - Egenandel = Sum x 70 prosent* = bostøtte *For søkere som bor i kommunale utleieboliger eller kommunal disponerte, sosiale utleieboliger er dekningsprosenten 80 prosent. 9.1 Godkjente boutgifter Godkjente boutgifter er de boutgiftene som blir lagt til grunn i beregningen av bostøtte. Departementet har fastsatt grenser for hvor høye boutgifter som kan legges til grunn i beregningen av bostøtte, og egenandelen. Når boutgiftene overstiger det øvre grensebeløpet, beregnes det bostøtte bare av differansen mellom det øvre grensebeløpet (boutgiftstaket) og egenandelen. De overskytende boutgiftene tas ikke med i beregningen. Se ovenfor om beregning av boutgifter, og øvre tak for boutgifter. 9.2 Inntektsgrenser Det beregnes en øvre inntektsgrense for alle husstander. Denne går fram av det maskinelle vedtaksbrevet. Denne inntektsgrensen er avhengig av flere momenter. For eksempel om det 19

20 er en ung ufør i husstanden, om husstanden bor i en kommunal bolig eller ikke, hvilken kommune husstanden bor i, og om boligen er spesialtilpasset eller ikke, samt hvor mange medlemmer det er i husstanden. 9.3 Unge uføre Uførepensjonister med status ung ufør, jf folketrygdloven 3-21, har en gunstigere beregning av egenandelen. Unge uføre er personer som er født ufør eller som har blitt uføretrygdet før fylte 26 år. Unge uføre gis en fiktiv opptjening i folketrygden. Dette er fordi de ikke har hatt mulighet til å opptjene pensjonsrettigheter på vanlig måte ved arbeid. Merk at regelen kun gjelder ordinære uførepensjonister etter folketrygdloven kapittel 12, og de som har yrkesskadepensjon beregnet etter samme regler (det vil si langtidsytelsene). Personer som har tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger, rehabiliteringspenger med videre med status ung ufør, har ikke rett til samme gunstige beregning av bostøtte. For unge uføre som kommer inn under bestemmelsen, slår toppleddet inn ved en inntekt på kroner per år. Unge uføre blir maskinelt påført kode 04 i bostøttesystemet. Det vises til tabell HB 9 B Vektet inntekt og omregning av inntekt etter størrelsen på husstanden Som et ledd i beregningen av bostøtten, skal det tas hensyn til hvor mange personer som er i husstanden. Se bostøtteforskriften 7. Dette gjøres ved at husstandens samlede inntekt divideres på antall medlemmer i husstanden, per situasjonsdato den første dagen i måneden. 20

VEILEDER BOSTØTTE HB 9.B.12 09.2009

VEILEDER BOSTØTTE HB 9.B.12 09.2009 VEILEDER BOSTØTTE HB 9.B.12 09.2009 Forord Denne veilederen er ment å gi utfyllende kommentarer til ny forskrift om bostøtte som trådte i kraft 1.7.2009. Veilederen er kun tilgjengelig på Husbankens nettsider

Detaljer

Bostøtte 2008/09. En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter

Bostøtte 2008/09. En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter Bostøtte 2008/09 En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter 2 Denne brosjyren gir en oversikt over bostøtteordningen. Brosjyren bygger på gjeldende regler pr. 1. januar 2008. Regelverket

Detaljer

VEILEDER BOSTØTTE HB 9.B.12 Juli 2010

VEILEDER BOSTØTTE HB 9.B.12 Juli 2010 VEILEDER BOSTØTTE HB 9.B.12 Juli 2010 Forord Denne veilederen gir utfyllende kommentarer til forskrift om bostøtte vedtatt 19.6.2009, som trådte i kraft 1.7.2009. Veilederen er kun tilgjengelig på Husbankens

Detaljer

En støtteordning for deg med høye boutgifter og lav inntekt

En støtteordning for deg med høye boutgifter og lav inntekt En støtteordning for deg med høye boutgifter og lav inntekt Blomster gir meg mer hverdagslykke når de daglige bekymringene blir mindre. Helene Bratthammer, 41 år og permittert. Bostøtte er en statlig økonomisk

Detaljer

Er du flyktning og søker bostøtte?

Er du flyktning og søker bostøtte? Er du flyktning og søker bostøtte? Bostøtte er en statlig støtte til husstander som har høye boutgifter og lave inntekter. Du kan søke bostøtte når du har fått et personnummer. Du kan søke elektronisk

Detaljer

Terminer: Månedlig Søknadsfrist: Den 14. i hver måned Utbetaling: Ca. den 10. i måneden etter

Terminer: Månedlig Søknadsfrist: Den 14. i hver måned Utbetaling: Ca. den 10. i måneden etter Bostøtte er en statlig støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. Formålet med ordningen er å hjelpe husstander med lav inntekt som sliter med å betjene boutgiftene sine, til å etablere

Detaljer

Veileder i regelverk for bostøtte

Veileder i regelverk for bostøtte HB 9.B.12 Veileder i regelverk for bostøtte Alle skal bo godt og trygt 2 Innhold SIDE Innledning 4 1. Generelt om bostøtte 5 1.1 Formålet med bostøtteordningen 5 1.2. Finansiering og organisering 5 1.3

Detaljer

Har du lav inntekt og høye boutgifter eller behov for tilpasning av boligen din? Les mer om hvordan du kan søke bostøtte, tilskudd eller lån fra

Har du lav inntekt og høye boutgifter eller behov for tilpasning av boligen din? Les mer om hvordan du kan søke bostøtte, tilskudd eller lån fra Har du lav inntekt og høye boutgifter eller behov for tilpasning av boligen din? Les mer om hvordan du kan søke bostøtte, tilskudd eller lån fra Husbanken. ...med mannen min, veldig mye bedre. Med litt

Detaljer

Bostøtte. En støtteordning for pensjonister og barnefamilier

Bostøtte. En støtteordning for pensjonister og barnefamilier 2006 Bostøtte En støtteordning for pensjonister og barnefamilier 2 Denne brosjyren gir en oversikt over bostøtteordningen. Brosjyren bygger på gjeldende regler pr. 1. januar 2006. Vi gjør oppmerksom på

Detaljer

Forskrift om bustøtte

Forskrift om bustøtte Forskrift om bustøtte DATO: FOR-2012-11-29-1283 DEPARTEMENT: KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 14 s 2412 IKRAFTTREDELSE: 2013-01-01 ENDRER: FOR-2009-06-19-699 GJELDER FOR:

Detaljer

Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån.

Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån. RANDABERG KOMMUNE RETNINGSLINJER STARTLÅN REV. KST 20.06.2013 RETNINGSLINJER STARTLÅN Kommunale retningslinjer for tildeling av startlån. Randaberg kommune Biletet på forsida er frå bustadfeltet Sentrum

Detaljer

Brukerhåndbok for esøknad

Brukerhåndbok for esøknad HB 9.C.25 Brukerhåndbok for esøknad Behandling av esøknader i bostøttesystemet Foto: Colourbox.com Alle skal bo godt og trygt Innholdsfortegnelse 1. Innledning 4 2. Nytt i esøknad 4 3. Administrasjon

Detaljer

Bostøtte 2007. En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter

Bostøtte 2007. En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter Bostøtte 2007 En støtteordning for deg med høye boutgifter og lave inntekter 2 Denne brosjyren gir en oversikt over bostøtteordningen. Brosjyren bygger på gjeldende regler pr. 1. januar 2007. Vi gjør oppmerksom

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN Vedtatt i K-styre 16.12.2014 1 1. Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde den. Retningslinjene

Detaljer

Bodø kommunes retningslinjer for startlån

Bodø kommunes retningslinjer for startlån Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Formålet med startlånet er at det skal bidra til gode løsninger for varig vanskeligstilte på boligmarkedet slik at disse kan få et trygt og godt boforhold.

Detaljer

Vestvågøy kommune Retningslinjer for tildeling av startlån

Vestvågøy kommune Retningslinjer for tildeling av startlån Vestvågøy kommune Retningslinjer for tildeling av startlån 1. Formål Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud

Detaljer

Nytt søknadsskjema for bostøtte en liten veileder

Nytt søknadsskjema for bostøtte en liten veileder Nytt søknadsskjema for bostøtte en liten veileder Generelt Når det kommer inn søknader bør kommunen sjekke at alle over 18 år har skrevet under på søknaden, og at nødvendig dokumentasjon er lagt ved (se

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m.

Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Nannestad kommune Retningslinjer for tildeling av startlån, samt tilskudd til etablering og tilpasning av bolig m.m. Vedtatt av kommunestyret 17.3.2010, k-sak 9/10, revidert av Kommunestyret den 18.03.2014,

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Retningslinjer for tildeling av kommunalt disponerte boliger Vedtatt av rådmannen 17.01.2013 Innledende bestemmelser. 1 Virkeområde Disse retningslinjene skal legges til grunn for søknadsbehandling og

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN 1 Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1.april 2014 (FOR-2014-02-12-273.) 2 Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune

Retningslinjer for startlån. Søgne kommune Retningslinjer for startlån Søgne kommune Gjeldende fra 1.3.2013 Innhold: 1. Om startlånordningen...2 2. Retningslinjer for startlån...2 3. Hvem kan få startlån...2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte...2 4.

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

09.11.2010 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010 HUSLEIENIVÅ I KOMMUNALE BOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE

09.11.2010 23.11.2010 23.11.2010 14.12.2010 HUSLEIENIVÅ I KOMMUNALE BOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005060 : E: 613 F17 & 52 : Einar Storli /Rune Moen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Utvalg for

Detaljer

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune

Retningslinjer for boligtilskudd. Lunner kommune Retningslinjer for boligtilskudd Lunner kommune Gjelder fra 01.01.2014 Innhold: 1. Formål.2 2. Hvem kan få boligtilskudd?...2 3. Hva kan det gis tilskudd til?...2 4. Nøktern bolig.2 5. Tilskudd til tilpasning

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Retningslinjer for startlån. Lunner kommune

Retningslinjer for startlån. Lunner kommune Retningslinjer for startlån Lunner kommune Gjeldende fra 01.01.2014 Innhold: 1. Om startlånordningen..2 2. Retningslinjer for startlån.2 3. Hvem kan få startlån.2 3.1 Hvem ordningen kan omfatte..2 4. Husstandens

Detaljer

Inngangsmulighet på boligmarkedet RETNINGSLINJER STARTLÅN. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE

Inngangsmulighet på boligmarkedet RETNINGSLINJER STARTLÅN. Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE RANDABERG KOMMUNE SUPPLEMENT TIL HUSBANKENS REGLER FOR TILDELING AV STARTLÅN VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19. MARS 2015 RETNINGSLINJER STARTLÅN Inngangsmulighet på boligmarkedet Randaberg kommune Randaberg

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE

RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE RETNINGSLINJER OM TILDELING AV STARTLÅN I RINGSAKER KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret den 20.10.13 i k.sak 075/13 samt justert av Rådmannen med virkning fra 15.05.14 i henhold til ny forskrift om startlån

Detaljer

NAV GULEN. Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp?

NAV GULEN. Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp? NAV GULEN Når har du rett til å få økonomisk sosialhjelp? Bestemmelsens primære mål er å sikre alle som oppholder seg i Norge forsvarlig livsopphold. Du har krav på økonomisk sosialhjelp når du ikke har

Detaljer

SØKNAD OM ØKONOMISK SOSIALHJELP I EIGERSUND

SØKNAD OM ØKONOMISK SOSIALHJELP I EIGERSUND SØKNAD OM ØKONOMISK SOSIALHJELP I EIGERSUND Etternavn Adresse Fornavn Fødselsnummer (11 siffer) Postnr/Sted Telefon Statsborgerskap Kontonummer Det søkes hjelp til: Bidrag til livsopphold Bidrag til boutgifter

Detaljer

Om skatt, skattekort og selvangivelse

Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

Søknad om boligfinansiering

Søknad om boligfinansiering BODØ KOMMUNE Boligkontoret Postboks 319, 8001 BODØ TLF: 75 55 50 00 eller 75 55 42 21/28 FAKS: 75 55 42 08 Søknad om boligfinansiering Hva søkes det om? Startlån til: Kjøp av bolig Utbedring av bolig Oppføring

Detaljer

Bolig. 1) Jf. lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 6-1.

Bolig. 1) Jf. lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 6-1. Hjelp til bolig Bolig t I dette heftet vil du finne informasjon om ulike ordninger som kan hjelpe deg med å ivareta dine interesser på boligmarkedet. Det er kommunen som har ansvaret for å bistå den enkelte

Detaljer

SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI

SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI PERSONALIA Navn: Telefon: Fødselsnummer (11 siffer): Adresse: Postnummer: Poststed: Enslig Gift Samboer Enke/enkemann Navn ektefelle/samboer: Fødselsnummer (11 siffer):

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen

Med betjeningsevne forstås at søkerne skal disponere et beløp lik eller større enn SIFO-satsen LØTEN KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM STARTLÅN Gjeldende fra 01.06.2016 1. Innledning Retningslinjene bygger på forskrift om startlån fra Husbanken, sist endret 1. januar 2016 (FOR-

Detaljer

Betaling for opphold i institusjon

Betaling for opphold i institusjon HVORDAN BETALES VEDERLAGET Vederlaget kan trekkes direkte fra konto ved å oppgi ditt KID-nr. fra kommunen i banken. Dersom avtalegiro ikke ønskes, vil kommunen sende faktura på månedsbeløpet. Beløpet betales

Detaljer

Det gjøres unntak fra oppmøteplikten og legitimeringsplikten for følgende grupper:

Det gjøres unntak fra oppmøteplikten og legitimeringsplikten for følgende grupper: Skattedirektoratet Vår dato 17.04.2013 Vår referanse 2011/1124087 Avtale mellom Utlendingsdirektoratet, Integrerings- og mangsfoldsdirektoratet og Skattedirektoratet - unntak for oppmøte- og legitimeringsplikt

Detaljer

Retningslinjer om tilskudd til tilpasning av bolig med mer

Retningslinjer om tilskudd til tilpasning av bolig med mer HB 8.B.28 - Retningslinjer om tilskudd til tilpasning av bolig med mer - Side 1 av 5 HB 8.B.28 06.2014 Retningslinjer om tilskudd til tilpasning av bolig med mer Innhold: 1 Formål 2 Tildelingskriterier

Detaljer

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG RAKKESTAD KOMMUNE SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG Ny søknad Søknad om forlengelse av leie Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7. Boliger til vanskeligstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger

Detaljer

Søknad om redusert foreldrebetaling alle barn og/eller søknad om fritak for foreldrebetaling i 20 timer pr uke for 3-, 4- og 5-åringer i barnehage

Søknad om redusert foreldrebetaling alle barn og/eller søknad om fritak for foreldrebetaling i 20 timer pr uke for 3-, 4- og 5-åringer i barnehage Unntatt offentlighet Offentleglova 13 jfr. Fvl. 13 første ledd nr 1 Søknad om redusert foreldrebetaling alle barn og/eller søknad om fritak for foreldrebetaling i 20 timer pr uke for 3-, 4- og 5-åringer

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE / SØKNAD OM FRITAK FOR FORELDREBETALING FOR 20 TIMER TIL 4- OG 5-ÅRINGER

SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE / SØKNAD OM FRITAK FOR FORELDREBETALING FOR 20 TIMER TIL 4- OG 5-ÅRINGER RÅDMANNEN SØKNAD OM REDUSERT FORELDREBETALING I BARNEHAGE / SØKNAD OM FRITAK FOR FORELDREBETALING FOR 20 TIMER TIL 4- OG 5-ÅRINGER 1. Opplysninger om barnet/barna Unntatt offentlighet Offentleglova 13

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

STARTLÅN RETNINGSLINJER for tildeling i Alta kommune

STARTLÅN RETNINGSLINJER for tildeling i Alta kommune Alta kommune Servicesenteret, Utlån- og tomter STARTLÅN RETNINGSLINJER for tildeling i Alta kommune Vedtatt av Alta Formannskap den 28.02.13 PS 35/13 Innenfor gjeldende retningslinjer ytes STARTLÅN, opptatt

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008

SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008 SØKNADSSKJEMA - STARTLÅN 2008 Søknaden gjelder: Forhåndsgodkjenning Konet bolig Utbedring av bolig Startlånet er en behovsprøv låneordning som skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer

Detaljer

LUNNER KOMMUNE Søknad om leie av kommunalt disponert bolig

LUNNER KOMMUNE Søknad om leie av kommunalt disponert bolig Opplysninger om søker: Etternavn, Fornavn: Adresse: Fødselsdato og personnr: Telefonnr: Postnr: Poststed: Når folkeregistrert/bosatt i Lunner Sivilstand (separasjon/skilsmisse dokumenteres): Ugift: Gift/samboer:

Detaljer

OVERSIKT OVER UTBETALINGER FRA NAV SOM INNHENTES MASKINELT TIL BENYTTELSE I BOSTØTTEORDNINGEN. GJELDER FRA 3. TERMIN 2010

OVERSIKT OVER UTBETALINGER FRA NAV SOM INNHENTES MASKINELT TIL BENYTTELSE I BOSTØTTEORDNINGEN. GJELDER FRA 3. TERMIN 2010 OVERSIKT OVER UTBETALINGER FRA NAV SOM INNHENTES MASKINELT TIL BENYTTELSE I BOSTØTTEORDNINGEN. GJELDER FRA 3. TERMIN 2010 For hver bostøttetermin blir det maskinelt innhentet opplysninger om ytelser fra

Detaljer

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter

Tilpasning av bolig. Finansieringsmuligheter Tilpasning av bolig Finansieringsmuligheter Alle skal bo godt og trygt 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Tilskudd til tilpasning av bolig side 3 Tilskudd (NAV hjelpemiddelsentralen) side 3 Prosjekteringstilskudd side

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger når

Detaljer

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG RAKKESTAD KOMMUNE SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG For søknad om omsorgsbolig (med/uten innskudd), skal skjema SØKNAD OM HELSE OG OMSORGSTJENESTER, benyttes. Kryss av for det tilbud det søkes om:

Detaljer

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning STUDENT OG GRAVID Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning per 1. juli 2015 V I K T I G Dette informasjonsarket er ment som et supplement til samtaler/annen informasjon om samme tema. Informasjonen handler

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL GJØVIK KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV HUSBANKENS LÅNE- OG TILSKUDDSORDNINGER TIL BOLIGFORMÅL GJELDER FRA Godkjent av Kommunestyret: K-sak / den Innholdsoversikt 1. Hjemmel 2. Oversikt over hvilke

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE Fastsatt av Strand kommune, rådmannen mai 2014 INNHOLD RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN I STRAND KOMMUNE... 3 1. Formål... 3 2. Hvem behandler søknadene...

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR UTBEDRINGSLÅN OG TILSKUDD

SØKNADSSKJEMA FOR UTBEDRINGSLÅN OG TILSKUDD NAV Gjøvik Boliglånkontoret Postboks 233 2802 Gjøvik SØKNADSSKJEMA FOR UTBEDRINGSLÅN OG TILSKUDD Søknaden gjelder: LÅN TILSKUDD Fylles ut av kommunen Dato Saksnummer Emnekode Løpenummer Saksbehandler 1.

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Kommunen skal behandle sakene slik: Kommunen må kvalitetssikre opplysningene og dokumentasjonen, og sende dette videre til Husbankens regionkontor.

Kommunen skal behandle sakene slik: Kommunen må kvalitetssikre opplysningene og dokumentasjonen, og sende dette videre til Husbankens regionkontor. (2491.2,N3 4Å4k-k Til: postmottak@vestnes.kommune.no; postmottak@vestvagoy.kommune.no; postmottak@vik.kommune.no; postmottak@vindafjord.kommune.no; postmottak@vinje.kommune.no; postmottak@volda.kommune.no;

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE

30.8.2010 1.9.2010 8.9.2010 14.9.2010 HUSLEIE I KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER OG HUSBANKENS BOSTØTTE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201005060 : E: 613 F17 &52 : Einar Storli Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Funksjonshemmedes råd Utvalg for helse- og sosialtjenester

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

VESTBY KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN

VESTBY KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN VESTBY KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN 1 1.Formål Startlån skal bidra til at personer med langvarige boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet rimelig, nøktern og god bolig og beholde den.

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013

Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Forslag til endringsforskrift til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2012-2013 Tredje del. Støtte til søker i høyere utdanning og søker i fagskoleutdanning, folkehøyskole

Detaljer

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL BOLIG

SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL BOLIG Gran kommune Eiendom SØKNAD OM LEIE AV KOMMUNAL BOLIG Søker kommunal bolig Etternavn, Fornavn Adresse Søker kommunal bolig med oppfølging Fødselsdato og personnr: Telefonnr: Postnummer Poststed: Når reg.

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr.

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. Besl. O. nr. 40 (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40 Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) År 2006 den 9. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

Rutiner/Retningslinjer

Rutiner/Retningslinjer Rutiner/Retningslinjer Vedtatt: Kommunestyret, sak 108/13-25.09.13 Sist revidert: Enhetsleder 10.12.14 i hht delegasjon gitt av byråd for helse og omsorg Angående: Reviderte retningslinjer for startlån

Detaljer

Retningslinjer for startlån AURE KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLAÅ N

Retningslinjer for startlån AURE KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLAÅ N AURE KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR STARTLAÅ N Vedtatt av kommunestyret 18.10.2006 1 Innhold Retningslinjer for startlån... 3 1. Formål... 3 2. Krav til inntekt... 3 3. Hva det kan gis lån til... 4 4. Forhåndsgodkjenning...

Detaljer

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune

Saksframlegg. Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 252 Saksmappe: 2012/932-9819/2015 Saksbehandler: Bente Hamre Dato: 06.03.2015 Saksframlegg Revidering av retningslinjer for startlån i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/15

Detaljer

Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning

Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning Saksframlegg Arkivnr. 252 Saksnr. 2013/1941-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Saksbehandler: Per Ingar Almås Høring - forslag til endring av Husbankens startlånsordning Saksdokumenter: 1. Brev

Detaljer

Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015

Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015 Forslag nye retningslinjer for startlån Vadsø kommune, april 2015 Retningslinjene skal til enhver tid følge Husbankens retningslinjer for startlån og gjeldende forskrift for startlån. 1: Formålet Startlån

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger når

Detaljer

Lørenskog kommune. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG.

Lørenskog kommune. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG. Lørenskog kommune. RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNAD OM OG TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG. Vedtatt i Lørenskog kommunestyre 20.06.12. Sak.nr. 078/12. 1. INNLEDENDE BESTEMMELSER 1.1 Formål Formålet

Detaljer

NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015

NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015 NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015 NAV Internasjonalt National Office for Social Insurance Abroad Lokalisert i Oslo sentrum 250 medarbeidere fra 35 land 30 språk Brukere i 170 land Etablert

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbanken v/ Britt Nina Borge og Torben Blindheim Granfos, Lysaker 02.05.16 Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere

Detaljer

Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX:

Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX: Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX: Til forskriften kapittel 1. Innledende bestemmelser Til forskriften 1: 1.1

Detaljer

HUSLEIEAVTALE. Initialer utleier: Initialer leietaker: 1. 1. Parter. 2. Utleieobjekt 2.1 Boligens adresse:

HUSLEIEAVTALE. Initialer utleier: Initialer leietaker: 1. 1. Parter. 2. Utleieobjekt 2.1 Boligens adresse: HUSLEIEAVTALE 1. Parter Utleier Navn Leietaker Navn Adresse Adresse Telefon Telefon E-post E-post 2. Utleieobjekt 2.1 Boligens adresse: 2.2 Type bolig: Hus Leilighet Boenhet hvor utleier bor i samme bolig

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig

Forskrift om tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Rana kommunestyre den 10. februar 2015, sak 3/2015 Trer i kraft: 1. april 2015 Innhold Kapittel 1. Innledende bestemmelser... 3 1. Formål... 3 2. Kommunale boliger... 3 3. Virkeområde... 3 Kapittel

Detaljer

NAV Internasjonalt Petra Linnéa Bitnes. Medlemskap i folketrygden ved opphold i utlandet

NAV Internasjonalt Petra Linnéa Bitnes. Medlemskap i folketrygden ved opphold i utlandet NAV Internasjonalt Petra Linnéa Bitnes Medlemskap i folketrygden ved opphold i utlandet Medlemskap i folketrygden ved opphold utenfor Norge Generelt om medlemskap i folketrygden Medlem som bosatt i Norge

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004 Trondheim Telefon: 72540200

Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004 Trondheim Telefon: 72540200 TRONDHEIM KOMMUNE HUSLEIEKONTRAKT Det er herved inngått kontrakt mellom: Utleier Navn: Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger)

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Folketrygden Bokmål 2005 Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Denne brosjyren forteller deg som er enslig mor eller far, om hvilke stønader du kan få fra folketrygden.

Detaljer

Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet Kommunal- og regionaldepartementet 1 Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og regnskap for 2012 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2012 Samlet bevilgning Regnskap Overført

Detaljer

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed BARNETRYGDEN Nullstill skjemaet før du lukker det SØKNAD OM BARNETRYGD Vennligst les orienteringen på side 3 og 4 før utfyllingen 1 Hva slags stønad søker du om? Ordinær barnetrygd 2 Opplysninger om deg

Detaljer

HUSLEIEKONTRAKT FOR LEIE AV HYBEL / LEILIGHET / HUS

HUSLEIEKONTRAKT FOR LEIE AV HYBEL / LEILIGHET / HUS HUSLEIEKONTRAKT FOR LEIE AV HYBEL / LEILIGHET / HUS Reglene i husleieloven kan bare fravikes til fordel for leietaker. --- 1 --- Navn: Adresse: Telefon: 1.1 UTLEIER 1.2 LEIETAKER Navn: Adresse: Telefon:

Detaljer

Tidligpensjon til jordbrukere

Tidligpensjon til jordbrukere Tidligpensjon til jordbrukere Formålet med ordningen er: Tidligpensjon skal bidra til å lette generasjonsoverganger i jordbruket. Enbrukerpensjon - tobrukerpensjon Det kan ytes enbrukerpensjon fra bruker

Detaljer

FORSKRIFT OM BEBOERPARKERING I DRAMMEN KOMMUNE

FORSKRIFT OM BEBOERPARKERING I DRAMMEN KOMMUNE FORSKRIFT OM BEBOERPARKERING I DRAMMEN KOMMUNE Vedtatt av Drammen bystyre dato med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr 4 8 jf forskrift 1. oktober 1993 nr 921 om offentlig parkeringsregulering og

Detaljer

Husbankens månedsstatistikk Mai 2014

Husbankens månedsstatistikk Mai 2014 Hovedtall per 31.05.2014: Grunnlån Husbankens månedsstatistikk Husbanken har gitt tilsagn om grunnlån til oppføring av 2 896 boliger ved utgangen av mai, en nedgang på 28 prosent sammenliknet med tilsvarende

Detaljer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer

Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer HB 5.B.4 21.12.2009 Retningslinjer for endring av rente- og avdragsvilkår og utenrettslige gjeldsforhandlinger for privatpersoner med betalingsproblemer INNHOLDSFORTEGNELSE Hjemmelsforhold Endring av rente-

Detaljer

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av:

Alta kommune søker om endring av gjeldende forskrifter om bostøtte, FOR 2012-11-29-1283. Søknaden gjelder endring av: Samfunnsutvikling Kommune og arealplanlegging Kommunal- og regionaldepartementet V/ Bolig- og bygningsavdelingen Psotboks 8112 0032 OSLO Deres ref: Vår ref Arkivkode Sak/Saksb Dato 12490/13 243 &00 13/5293-2/LIOFF

Detaljer

SØKNADSSKJEMA STARTLÅN TILSKUDD

SØKNADSSKJEMA STARTLÅN TILSKUDD SØKNADSSKJEMA STARTLÅN TILSKUDD Søknaden gjelder: Forhåndstilsagn Konet bolig Borettslag Selveier Startlån Etableringstilskudd Tilskudd til tilpasning 1. Personopplysninger Lånsøker Navn Adresse Fødselsnummer

Detaljer