Veileder i regelverk for bostøtte

Transkript

1 HB 9.B.12 Veileder i regelverk for bostøtte Alle skal bo godt og trygt

2 2 Innhold SIDE Innledning 4 1. Generelt om bostøtte Formålet med bostøtteordningen Finansiering og organisering Beregning og utbetaling av bostøtte 5 2. Kommunens saksbehandling av en ny søknad Generelt Hjemmel til behandling av personopplysninger samtykke Taushetsplikten Adgang til å gi opplysninger fra bostøtteregistre og bostøttesøknader Søknadsfrist fullstendig søknad Opplysninger om søkeren og andre som bor i boligen Hvem har rett til bostøtte? Hvem som ikke har rett til bostøtte Opplysninger om husstanden Registrering i folkeregisteret Situasjonsdato Overstyring av folkeregistret Opplysninger om boligen og boutgiftene Krav til bolig Boutgifter Øvre grenser for boutgifter (boutgiftstaket) Egenandel av boutgiftene Godkjente boutgifter Opplysninger om inntekt og formue Inntekter Formue Endringer i husstandens inntekt og formue Inntektsnedgang siden siste ligning Innteksoppgang siden siste ligning Dokumentasjon Søkers underskrift Kommunens andre oppgaver i bostøttearbeidet Informasjon og veiledning Kommunens behandling av saker med inntektsnedgang Klage på vedtak om bostøtte 30

3 Innhold SIDE Klagegrunner Korrigere eksisterende saker Etterbehandling Kontroller og forebygging av feilutbetalinger Transport av bostøtte Arkivering av bostøttesaker Annen nyttig informasjon Tilbakekrav av for mye utbetalt bostøtte Overgangsordninger Regelverket Kort om brukerhåndbok i bostøtte Nyttige systemer for kommunene Tilgang til bostøttesystemet Kontakt med Husbanken Definisjoner og begreper Mer informasjon og lenker finner du på husbanken.no 38 Alle skal bo godt og trygt 3

4 4 INNLEDNING Denne veilederen er ment som et hjelpende tillegg til bostøtteloven og forskrift om bostøtte. Vi håper veilederen er til hjelp for kommunale saksbehandlere i arbeidet med bostøttesøknader. Etter bostøtteloven 7 er kommunene sammen med Husbanken pålagt å administrere bostøtteordningen. Dette innebærer at kommunene må ha et administrativt apparat som håndterer oppgavene i tråd med forvaltningsloven. Kommunene er videre pålagt å dekke sine egne utgifter knyttet til ordningen, men staten dekker utgiftene til selve bostøtten. Veilederen gir en oversikt over de forhold som bør vurderes ved behandling av søknader om bostøtte samt generell informasjon. Veilederen er inndelt i seks hoveddeler: > > Del 1 inneholder generelle opplysninger om bostøtte. > > Del 2 tar for seg kommunenes saksbehandling av en ny søknad. > > Del 3 omhandler øvrige oppgaver for kommunene. > > Del 4 omhandler annen informasjon som er nyttig å vite om. > > Del 5 tar for seg definisjoner og begreper. > > Del 6 forteller hvor du finner mer informasjon. De aktuelle paragrafer i bostøtteloven og/eller forskrift om bostøtte er gjengitt i farget boks i tilknytning til hvert tema. Veiledningsteksten utfyller bostøtteloven, og forskrift om bostøtte og er til hjelp i forståelsen av regelverket. For å innhente mer kunnskap og nyttig informasjon anbefales nettutgaven av veilederen på husbanken.no. Der vil du i tillegg finne en rekke lenker til mer informasjon som kan bidra til at arbeidet med saksbehandlingen blir enklere. Hele veilederen med lenker finner du i nettutgave på

5 1. Generelt om bostøtte 1.1 Formålet med bostøtteordningen Føremålet med den statlege bustøtta er å sikre personar med låge inntekter og høge buutgifter ein høveleg bustad. (Bustøttelova 1) Bostøtten skal sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter en trygg og god bolig. Videre skal den sikre at disse husstandene kan bli boende i boligen, eller at de kan skaffe en bedre bolig enn de kunne ha gjort uten bostøtte. Ordningen er behovsprøvd. Det stilles krav til husstanden og boligen. Det innebærer at det er forholdet mellom boutgifter og inntekter som avgjør hvor mye man kan få i bostøtte. 1.2 Finansiering og organisering Staten dekkjer utgiftene til bustøtte. Husbanken og kommunane administrerer bustøtteordninga. Kommunane dekkjer sine eigne utgifter til administrasjon. Departementet kan i forskrift gje reglar om administrasjon og handsaming av bustøtte. (Bustøttelova 7) Arbeidsdelingen mellom kommunene og Husbanken innebærer at det er saksbehandlerne i kommunene som skal ha den løpende kontakten med søkerne. Kommunen er førstelinje i saksbehandlingen, og har et ansvar for at søknader om bostøtte blir behandlet i tråd med forvaltningsloven. Kommunen skal innhente opplysninger, og kontrollere og registrere data i bostøtteregisteret. Kommunene må selv bekoste sine administrasjonsutgifter. Dette innebærer lønn til medarbeiderne som arbeider med bostøtte, alle kontorutgifter, porto osv. Dersom kommunen når ut til alle som er berettiget bostøtte, vil dette føre til redusert utbetaling av sosialstønad. Viktige oppgaver for kommunene er å veilede bostøttesøkere, behandle søknader og saker med inntektsnedgang, og forberede klagesaker som skal sendes Husbanken for behandling. Husbanken har det overordnete ansvaret og står for drift av bostøtteordningen, utbetaling, regelverksutvikling og saksbehandling av klager. 1.3 Beregning og utbetaling av bostøtte Den bustøtta som skal betalast ut, blir utrekna som ein fastsett prosent av differansen mellom godkjende buutgifter og ein eigendel. Eigendelen blir fastsett ut frå inntekta og formuen til husstanden. (Bustøttelova 6) Utbetalt bustøtte er 71,9 prosent av differansen mellom godkjente buutgifter etter 2 og 3 og ein eigendel etter 4, 5, 6, 7 og 8. For dei som bur i utleigebustader som kommunen disponerer til sosiale føremål, er bustøtta 76,8 prosent av differansen (Forskrift om bustøtte 1) Det er forholdet mellom husstandens inntekter og boutgifter som avgjør utmålingen av bostøtte. Bostøtten blir regnet ut for én måned om gangen. Bostøtte beregnes ut fra denne formelen: Godkjente boutgifter Egenandel = Sum x 71,9 prosent* = bostøtte *For søkere som bor i kommunale utleieboliger eller kommunalt disponerte utleieboliger er dekningsprosenten 76,8 prosent og for vanlige boliger utgjør dekningsprosenten 71.9 prosent. Dekningsprosenten blir 73,7 prosent for alle typer boliger i Alle skal bo godt og trygt 5

6 6 Godkjente boutgifter Bostøtten skal sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter en trygg og god bolig. Videre skal den sikre at disse husstandene kan bli boende i boligen, eller at de kan skaffe en bedre bolig enn de kunne ha gjort uten bostøtte. Ordningen er behovsprøvd. Det stilles krav til husstanden og boligen. Det innebærer at det er forholdet mellom boutgifter og inntekter som avgjør hvor mye man kan få i bostøtte. Øvre inntektsgrense for beregning Uansett hvor høye boutgiftene er, vil det ikke bli gitt bostøtte hvis inntektsgrunnlaget til husstanden er over den øvre inntektsgrensen. Inntektsgrensen bestemmes av > > om det er en ung ufør i husstanden > > om husstanden bor i en kommunal bolig eller ikke > > hvilken kommune husstanden bor i > > om boligen er spesialtilpasset eller ikke > > hvor mange medlemmer det er i husstanden Egenandel Egenandelen er den delen av godkjent boutgift som husstanden må dekke selv. Egenandelen kommer til fratrekk i husstandens godkjente boutgifter, og beregnes på bakgrunn av antall husstandsmedlemmer og husstandens samlede inntekt fra siste skatteoppgjør. Utbetaling av bostøtte Bustøtte blir utbetalt på etterskot rundt den tiande i kvar månad, Minste utbetaling er kr 300 per månad. Husbanken betaler bustøtte direkte til søkjaren. Utbetalinga skjer direkte til kommunen dersom søkjaren og kommunen har inngått avtale om det, jf. lov om bustøtte 9. (Forskrift om bustøtte 13) > > Bostøtte utbetales av Husbanken og overføres til bostøttesøkerens konto. Dersom søkeren ikke har oppgitt kontonummer, blir bostøtten utbetalt med utbetalingskort. > > Som hovedregel utbetales bostøtte direkte til den enkelte søker. Bostøtten kan bli utbetalt til kommunen dersom søkeren har gitt samtykke til dette (transportavtale). Se mer om dette i punkt 3 Kommunens andre oppgaver i bostøttearbeidet. > > Bostøtten er skattefri etter skatteloven 5-43 punkt f. > > Bostøtte utbetales den 10. i hver måned. Hvis den 10. faller på lørdag, søndag eller helligdag, er utbetalingsdato vanligvis virkedagen før. Det sendes ikke melding om utbetalinger utover vedtaksmeldingen. > > Hvis søker har fått feil utbetalt bostøtte, kan det feilutbetalte beløpet motregnes i framtidig bostøtte. Se forskriften 15. > > Minste utbetaling er kroner 300 per måned. Dette innebærer at bostøtte på kroner 299 eller mindre ikke utbetales. Dette framkommer av bostøtteloven 13. Det kan beregnes bostøtte ved hjelp av en bostøttekalkulator, se husbanken.no 2. Kommunens saksbehandling av en ny søknad 2.1 Generelt Utgangspunktet for saksbehandlingen er en søknad som fylles ut og leveres/sendes til bostøttekontoret i kommunen, eller som har blitt sendt elektronisk via internett. Søknadsfrist er den 14. i hver måned. Utbetaling skjer den 10. måneden etter. Søknaden kan fremmes på to måter:

7 Søknad på papir > > Søknad fremmes på søknadsblankett som kan bestilles fra Husbanken eller fås ved kommunens bostøttekontor. Søknaden finnes i bokmålsutgave (HB 9.S.01) og i nynorskutgave (HB-9.S.01N) og er gratis for kommunene. > > Kommunen må selv legge inn nødvendige data fra søknaden i bostøttesystemet. esøknad > > Fra høsten 2014 er det mulig å søke om bostøtte elektronisk. > > I tillegg til opplysninger som søkeren legger inn, vil nødvendig informasjon fra kontaktregisteret, folkeregisteret, ligningsregisteret, kartverket, NAV og informasjon om eventuelle boliglån fra Husbanken og Innovasjon Norge innhentes automatisk og overføres til bostøttesystemet. > > Det er kun husstander med én voksen over 18 år som kan søke om bostøtte elektronisk. Dette fordi det ikke er mulig å innhente elektronisk samtykke fra alle voksne i husstanden. Husstander med flere enn én voksen over 18 år, må søke på papirskjema. På husbanken.no finner du mer informasjon om hvem som kan søke elektronisk. Begge typer søknader må imidlertid kontrolleres av kommunen. Hovedforskjellen ved elektronisk søknad er at opplysningene fra det elektroniske søknadsskjemaet blir automatisk overført til bostøttesystemet og gjøres tilgjengelig for kommunene der. Kommunene trenger ikke å registrere opplysningene selv. I tillegg er dokumentasjonen søker legger ved den elektroniske søknaden, listet opp i søkerens sak i bostøttesystemet. Det blir da kommunens oppgave å åpne disse vedleggene og sjekke at dokumentasjonen er i orden. Det vises ellers til brukerhåndbok for esøknad for informasjon om kommunens behandling av elektroniske bostøttesaker. Det er søkerens bolig- og husstandssituasjon per den 1. i hver måned (situasjonsdato) som legges til grunn ved beregningen av bostøtte. Bolig- og husstandssituasjonen baseres på registrerte opplysninger i folkeregisteret på situasjonsdato. Vedtaksmelding og opplysninger i saken Søker blir oppfordret til nøye å kontrollere melding om vedtak. Søker skal gi beskjed til bostøttekontoret i kommunen dersom det er endringer som er av betydning for stønadsforholdet. Denne informasjonen blir gitt i alle vedtaksmeldinger. Hvis det mangler opplysninger i en sak, eller det mangler samtykke fra alle over 18 år i husstanden, skal kommunen hente inn disse opplysningene. Det er etablert et eget brev i bostøttesystemet, som kan brukes i de tilfeller kommunen etterspør opplysninger fra søker for å få behandlet saken. Saker der det mangler opplysninger for å kunne treffe vedtak, blir avvist. Hovedregelen er at alle som mottar bostøtte, får sin søknad overført til ny måned. Det må likevel alltid sendes ny søknad når > > søkers forrige søknad ble avslått > > vedtaket er påklaget og søker har fått medhold (I tilfeller der en sak er rettet, f.eks. pga. manglende samtykke, vil Husbanken legge inn ny sak når det er åpenbart at det ikke er noen andre endringer.) > > folkeregisteret har registrert at hovedpersonen har flyttet siden forrige situasjonsdato > > opplysninger i folkeregisteret har blitt overstyrt av Husbanken Alle skal bo godt og trygt 7

8 8 > > hovedpersonen er registrert død siden forrige situasjonsdato (søknadsmelding sendes dersom husstanden besto av mer enn én person) > > søknaden er behandlet i Husbanken etter fristen Hvis søknad er levert med mangelfulle opplysninger, kan søker ettersende nye opplysninger innen en måned etter søknadsfristen. Søker vil da få søknaden sin behandlet. Se ellers forskriften 9. En slik sak kan registreres av saksbehandlere i kommunene også etterfølgende måned. Da er det ikke nødvendig med ny søknad, hvis det er rimelig å anta at opplysningene for forrige måned fortsatt er gyldige. Grunnlaget for en bostøttesak er en søknad. Forvaltningslovens ordinære bestemmelser om forhåndsvarsling gjelder derfor ikke. Men søker skal forhåndsvarsles før det legges inn nye eller korrigerte opplysninger i saken som søker ikke er kjent med. Søkerne får ved førstegangs vedtak en vedtaksmelding som viser hvordan utregningen er gjort. Ny vedtaksmelding sendes kun ut når det skjer endringer. Det blir altså ikke sendt ut vedtaksmelding hver måned. Ved avslag vil vedtaksmeldingen gi informasjon om årsaken til avslaget og de regler som ligger til grunn for vedtaket. I vedtaksbrevet blir søker gjort oppmerksom på at han/hun må > > melde fra dersom man bytter bolig > > opplyse om noen har flyttet inn i eller ut av boligen siden den første dagen i måneden > > melde fra om andre forhold som har betydning for stønadsforholdet > > gi nye opplysninger om faktisk inntekt, dersom aktuelt Det blir i brevet også gitt beskjed om meldepliktsgrensen. Saksbehandlere i kommunene kan ta ut lister over sine søkere. Listen inneholder opplysninger om utbetalt beløp eller avslagsgrunn, samt utbetalingsmåte. For hver kommune/bydel i registeret oppgis totalt antall behandlede og innvilgede søknader og summen av utbetalt bostøtte i kommunen. I tillegg kan saksbehandlere i kommunene ta ut liste over de beløpene som utbetales til kommunen (transport). Generelt anbefaler vi kommunene å bruke hjelpeknappene som finnes i systemet, disse gir god veiledning til de enkelte feltene Hjemmel til behandling av personopplysninger samtykke Husbanken kan utan hinder av teieplikt påleggje offentlege styresmakter, långjevarar, utleigarar, burettslag og eigarseksjonssameige å gje opplysningar som har verknad for rettar eller plikter som følgjer av denne lova eller av forskrifter gjevne med heimel i lova. Husbanken og kommunane skal ikkje hente inn og nytte slike opplysningar i sakshandsaminga utan samtykke frå den det gjeld. Det gjeld ikkje dersom det er uhøveleg vanskeleg å hente inn samtykke, og det er klart at den personopplysningane gjeld, ville ønskt slik handsaming. Når allmenne interesser tilseier det, kan departementet med forskrift eller i enkelttilfelle samtykkje i at opplysningane i bustøtteregisteret kan bli brukte av andre offentlege styresmakter. (Bustøttelova 8)

9 Alle personer i husstanden som er over 18 år må gi samtykke til at det kan bli innhentet nødvendige personopplysninger om dem. På søknadsskjemaet vil søker bli gjort kjent med hva samtykke innebærer. Personer som snart fyller 18 år, vil få et eget brev fra Husbanken. I brevet blir de bedt om å samtykke til at det blir innhentet personopplysninger om dem. Det kan gjøres unntak for samtykke i de tilfeller der det er «uhøvelig» vanskelig å innhente det. Det må samtidig være på det rene at den det gjelder, ville ønsket å samtykke. Dette er konkrete vurderinger som saksbehandlere i kommunene må foreta. Hva som er «uhøvelig» må vurderes fra sak til sak, men noen konkrete eksempler kan være en person som er > > på langtidsopphold i utlandet, og det er vanskelig å få kontakt med vedkommende > > psykisk utviklingshemmet og ikke har formell verge eller fullmektig > > sterkt svekket av alderdom > > sterkt svekket av psykisk eller fysisk sykdom > > sterkt svekket av rus > > bor midlertidig i institusjon Et samtykke kan avgis muntlig, forutsatt at saksbehandleren i kommunen er sikker på hvem han/hun forholder seg til. Dette er spesielt viktig hvis det gjelder en telefonsamtale. Rent praktisk kan dette gjøres ved at saksbehandleren leser opp over telefon hva samtykke innebærer til en person som de kjenner identiteten til. Denne personen bekrefter så muntlig at han eller hun godkjenner dette. Samtykke anses da å være avgitt. Dersom det er vanskelig å innhente samtykke, eller samtykket er gjort muntlig, må saksbehandleren notere dette i bostøttesystemets notatfelt og gi en kort forklaring om saken og årsaken til at det er gjort slik. Saker der samtykke mangler, blir avvist. Det vil si at Husbanken ikke kan behandle saken. En person skal ikke slettes fra saken pga. manglende samtykke. Hvis en søknad mangler samtykke, må søknadsskjemaet returneres til søker for underskrift. En slik sak kan ikke registreres i bostøttesystemet. Det finnes et eget skjema for samtykke, på siden «Samtykke - skjema og veiledning». MEDVIRKNING FRA ANDRE Det er flere som kan bli involvert i en bostøttesøknad i tillegg til kommunen. Dette kan for eksempel være forretningsfører eller leder for styret i et boligsameie. Hvis saksbehandlere i kommunene er usikker på om en opplysning på søknaden er riktig, eller ønsker opplysningen utdypet, kan de ta kontakt med forretningsfører/styreleder/utleier, uavhengig av taushetsplikten. Dette følger av bostøtteloven Taushetsplikten Alle som medvirker i administrasjon av bostøtteordningen, er pålagt taushetsplikt. Taushetsplikten omfatter saksbehandlere i kommunen, Husbanken, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, representanter for borettslag, sameier, huseiere og IT-personell som er ansvarlig for drift av bostøttesystemet. Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt gjelder for alle. For å få tildelt tilgang til bostøttesystemet må alle nye saksbehandlere ha satt seg inn i bestemmelsene om taushetsplikt og underskrevet en taushetserklæring. Informasjon Alle skal bo godt og trygt 9

10 10 om de aktuelle bestemmelsene om taushetsplikt blir tilsendt sammen med et eget skjema for taushetserklæring. Se pkt. 4.6 om tilgang til bostøttesystemet. Ved å underskrive taushetserklæringen gis det en erklæring på at en har gjort seg kjent med og forstått at en er underlagt taushetsplikt etter lovbestemmelser i henhold til > > forvaltningsloven 13 > > bostøtteloven 12 om utlevering av opplysninger > > folkeregisterloven 13, 1. ledd > > NAV-loven 7, jf. 16 > > ligningsloven Adgang til å gi opplysninger fra bostøtteregistre og bostøttesøknader Teieplikta etter forvaltningslova hindrar ikkje Husbanken og kommunane i å gje ut opplysningar frå bustøtteregisteret og bustøttesøknadene til a) NAV, likningskontor og andre kommunale instansar som i sakshandsaminga si treng opplysningar om dei som får bustøtte og kor mykje bustøtte dei får b) revisjon eller anna form for kontroll av verksemda til Husbanken og kommunane. (Forskrift om bustøtte 12) Utlevering av bostøtteopplysninger skjer oftest fra Husbanken eller kommunene. Det skjer som regel i forbindelse med at NAV trenger opplysninger for å få behandlet en søknad som sosialhjelp. Den som ber om opplysningen, må vise til den lovhjemmelen vedkommende har for å kunne hente inn opplysningen. Hjemmel for utlevering finnes i bostøtteforskriften 12. Anmodning om utlevering av opplysninger skjer for hver enkelt sak, det er derfor ikke anledning til å gi ut fullstendige rapporter til sosialkontor eller andre i kommunen. Ta kontakt med Husbanken dersom det er usikkerhet om å utlevere sensitive opplysninger Søknadsfrist fullstendig søknad Ein søknad om bustøtte skal setjast fram på søknadsskjema og innan fristen Husbanken har fastsett. Ufullstendige søknader blir rekna som om dei ikkje er komne innan søknadsfristen. Blir søknaden retta innan éin månad etter søknadsfristen, blir han likevel rekna som komen innan fristen. (Forskrift om bustøtte 9) Søknadsfristen er den 14. i hver måned. Hvis den 14. faller på lørdag, søndag eller helligdag, blir søknadsfristen den påfølgende virkedagen. Hvis en søknad er levert ufullstendig, blir den ikke regnet som å ha kommet innen søknadsfristen. Hvis den blir rettet innen en måned etter søknadsfristen, kan det likevel gis bostøtte. Hva som anses som nødvendig dokumentasjon vil variere fra sak til sak. Det er viktig at saksbehandlere i kommunene vurderer om den dokumentasjonen som er mottatt, i realiteten oppfyller kravene til det som er nødvendig for å kunne behandle en søknad. Eksempler på dokumentasjon er: > > leiekontrakt for søkere i leid bolig > > dokumentasjon av felleskostnad og utgifter til boliglån i form av lånedokumenter/nedbetalingsplan/dokumentasjon på månedlig innbetaling Når kommunen mottar en ufullstendig søknad, må søker kontaktes for aktuell dokumentasjon. Det finnes et standardbrev i bostøttesystemet for dette. Hvis dokumentasjon mottas innen

11 kommunens registreringsfrist, skal den manglende opplysningen registreres. Dersom saken blir liggende uregistrert etter fristen, må saken sendes inn til Husbanken for behandling. Hvis saken registreres med manglende dokumentasjon, eller samtykke ikke er mottatt, vil søker få en melding om at saken er avvist/ ikke fullstendig registrert. I begge tilfeller kan forholdet rettes opp innen en måned. I tilfeller der saken blir avvist, må saken behandles av Husbanken. Hvis nødvendige opplysninger mottas for sent, må saksbehandleren sørge for at saken blir registrert for ny termin, slik at søker får et korrekt vedtak for etterfølgende måned. 2.2 Opplysninger om søkeren og andre som bor i boligen Hvem har rett til bostøtte? VIRKEOMRÅDE Lova gjeld for personar som er registrerte i folkeregisteret og lovleg busette i Noreg. (Bustøttelova 2) Bostøtteloven 2 setter opp to vilkår som må være til stede samtidig: > > Personen må være registrert i folkeregisteret. > > Personen må være lovlig bosatt. Det er et vilkår at søkeren er registrert i folkeregisteret på den boligen det søkes bostøtte for, og at søkeren er lovlig bosatt i Norge. Dette for å forhindre at for eksempel personer som er utvist fra landet og oppholder seg ulovlig her, skal kunne motta bostøtte. En person som har gyldig fødselsnummer, og som ikke har status utvandret, vil som hovedregel ha gyldig opphold. Men vær oppmerksom på at hvis saken er hos UDI til behandling eller liknende, så kan det gå lang tid før oppdateringer blir registrert i det sentrale folkeregisteret. En person er lovlig bosatt først når han/hun har et gyldig fødsels- og personnummer med elleve siffer. Enkelte personer har et D-nummer eller et Dufnummer. Disse personene regnes ikke som lovlig bosatt og har ikke rett til bostøtte. Duf-nummer gis av skatteetaten til utlendinger som har et lovlig opphold i landet, f.eks. ved at de arbeider i landet eller har eiendom i landet. Disse regnes ikke som å være lovlig bosatt, men de kan ha et lovlig opphold. D-nummer kjennetegnes ved at 4 er lagt til første siffer i fødselsdatoen. For en person som f.eks. er født 16. Februar 1968, kan et D-nummer se slik ut: Duf-nummer gis til personer som er i Utlendingsdirektoratets register over hvem som oppholder seg i landet. Duf-nummeret er et løpenummer som ikke finnes i folkeregisteret. Vær oppmerksom på at en person med D-nummer i noen tilfeller senere vil kunne få et ordinært fødsels- og personnummer. Hvis en bostøttemottaker er bosatt sammen med en person med D-nummer og denne har (høy) inntekt, vil husstanden senere kunne bli omfattet av etterkontroll. Nærmere forklaring finner du i Lov om folkeregister av 1970 nr Du finner også bestemmelser i folkergisterforskriften FOR nr Bostøtteloven gjelder ikke for personer som er bosatt på Svalbard. Dette følger av Svalbardloven 2. Alle skal bo godt og trygt 11

12 12 VILKÅR FOR RETT TIL BOSTØTTE Rett til bustøtte har søkjarar som a) er over 18 år eller har eigne barn som bur i bustaden, b) svarar for buutgifter i ein bustad som fyller vilkåra i 5, og c) sjølve bur i bustaden. (Bustøttelova 3) > > Alle som er over 18 år kan ha rett til bostøtte. > > Personer som er under 18 år og har egne barn som bor i husstanden, kan ha rett til bostøtte. > > Søker må bo i boligen, og det må være søkers faste bolig. > > Søker av bostøtte er den som står som ansvarlig for boutgiftene i husstanden, enten det er lån, husleie eller andre boutgifter som søker svarer for. En person som misligholder lån eller husleie, vil fortsatt svare for boutgiftene, slik at bostøtten ikke kan stoppes av den grunn Studenter, personer i førstegangstjeneste og beboere i institusjon Dei som gjer førstegongsteneste i Forsvaret eller sivilteneste, har ikkje rett til bustøtte. Studentar som ikkje har barn i husstanden, har ikkje rett til bustøtte. Som studentar blir rekna alle som har rett til ytingar frå Statens lånekasse for utdanning. Dei som studerer innanfor eit offentleg program for arbeidskvalifisering, har likevel rett til bustøtte. Dei som bur saman med ein person som ikkje har rett til bustøtte etter første og andre ledd, har ikkje rett til bustøtte. Foreldre som bur saman med eigne barn som er studentar, har likevel rett til bustøtte. Bebuarar i ein institusjon der det kan bli kravd vederlag for PERSONER SOM AVTJENER FØRSTEGANGSTJENESTE Personer som avtjener førstegangstjeneste i forsvaret, har ikke rett til bostøtte. Det samme gjelder person som bor sammen med en som er i førstegangstjeneste. Hvis den som er i førstegangstjeneste har etablert sitt eget hjem, og som f.eks. har samboer/ektefelle og barn, vil vedkommende ha rett til dekning av boutgifter fra Forsvaret. Unntak: Hvis den som er til førstegangstjeneste er sønn/datter i en husstand, anses ikke denne personen som en del av husstanden og kan dermed fjernes fra bostøttesøknaden. STUDENTER Studenter og personer som bor sammen med studenter, kan ikke motta bostøtte. Med studenter menes person som har ytelser fra Statens lånekasse for utdanning, eller som har rett til slik støtte. Enkelte søkere over 18 år går fortsatt i videregående skole, og mottar ytelser fra Statens lånekasse for utdanning. Disse regnes også som studenter. Studenter vil ikke kunne få bostøtte selv om de lar være å søke ytelser fra lånekassen. Unntak (husstander med studenter/elever som likevel kan få bostøtte): > > Student som bor sammen med egne barn, kan ha rett til bostøtte. Barnet må være registrert i folkeregisteret på samme adresse som studenten. > > Husstander hvor studenter bor sammen med sine foreldre, fører ikke til at foreldre mister retten til bostøtte, uavhengig om studenten mottar ytelser fra lånekassen eller ikke. > > Studenter som deltar i et yrkesrettet attfø-

13 ringsopplegg gjennom NAV, kvalifiseringsopplegg, introduksjonsprogram eller liknende kan få bostøtte. Dette kan også gjelde personer som deltar i forskjellige kommunale kurstiltak, arbeidstreningsprogram med videre, som ellers ville blitt finansiert gjennom midler fra lånekassen. Det er ikke nødvendig at personen mottar ytelser fra kommunen, men kommunen må være aktivt inne med et kvalifiseringsopplegg. I disse tilfellene kan man også få bostøtte selv om man mottar ytelser fra Statens lånekasse for utdanning. > > Personer som mottar flyktningstipend, kan også få bostøtte dersom de er i et kvalifiseringsopplegg. Dette kan være personer som: deltar på kvalifiseringsprogrammet etter lov om sosiale tjenester i NAV 29 flg. deltar i arbeidsrettede tiltak som gir rett til f.eks. arbeidskvalifisering etter folketrygdloven deltar på kvalifiseringsprogram etter introduksjonsloven har individuell plan etter NAV-loven 15 eller sosialtjenesteloven 4-3a. En lærling uten rett til ytelser fra Statens lånekasse for utdanning vil kunne få bostøtte. Dette vil kunne være en person som går i lære uten lære- eller opplæringskontrakt, eller en person som har mistet retten til støtte gjennom Statens lånekasse for utdanning. For øvrig har lærlinger som har godkjent lærekontrakt, rett til ytelser fra Statens lånekasse, og vil derfor ikke ha rett til bostøtte. Ta kontakt med Husbanken hvis det er uklart hva som kvalifiserer til bostøtte eller ikke. > > Personer som er i institusjon, men som fortsatt har en viss tilknytning til hjemmet, kan beholde bostøtten. Dette kan for eksempel gjelde person som er i soning, men som oppholder seg i boligen i forbindelse med permisjoner, samvær med egne barn og så videre. Varer soningen i ett til to år, bør denne personen beholde bostøtte så lenge boligen faktisk er i bruk, og det ikke er hensiktsmessig å leie ut boligen. Ved lengre soning, og der det ikke blir gitt permisjoner, vil det være naturlig for søker å leie ut eller selge boligen. Da kan bostøtten ikke beholdes. Dette kan være krevende saker, og saksbehandlere i kommunene bør konferere med Husbanken i den enkelte sak. > > En person som har delvis opphold i sykehjem, vil kunne beholde bostøtten inntil oppholdet blir permanent. Ved permanent opphold på sykehjem skal det også meldes flytting. Personer som bor i institusjon der det ytes vederlag for oppholdet på grunnlag av inntekt, har ikke rett til bostøtte. Dette vil som regel gjelde personer som bor på sykehjem Opplysninger om husstanden Den første i kvar månad er utgangspunktet for alle opplysningar om husstanden og bustaden ved utrekninga av bustøtte for denne månaden. Både dei som faktisk bur i bustaden og dei som er registrerte i folkeregisteret som busette på adressa, blir rekna med i husstanden. Det kan i særlege høve gjevast fritak frå kravet om registrering som busett i bustaden. (forskrift om bustøtte 10) PERSONER I INSTITUSJON > > Personer som bor i institusjon der det ytes vederlag for oppholdet på grunnlag av inntekt, har ikke rett til bostøtte. Dette vil som regel gjelde personer som bor på sykehjem. > > En husstand omfatter alle som faktisk bor i boligen, og alle som er registrert i folkeregisteret som bosatt på adressen. > > Det er et ufravikelig krav om at søker må være bosatt i boligen. Det er gitt visse unntak for Alle skal bo godt og trygt 13

14 14 registrering i folkeregisteret. > > Søkere, og de som inngår i søknaden, må være lovlig bosatt i Norge. Samtlige personer i husstanden skal påføres søknaden. Er det kjent at husstanden består av flere personer enn de som er oppgitt på søknadsskjemaet, bør man kontakte søker for å avklare de faktiske forhold. I de tilfellene der personer ikke er registrert i folkeregisteret som bosatt, må Husbanken kontaktes slik at folkeregisterets opplysninger kan overstyres. En husstand kan være > > en enslig person i selvstendig bolig > > en gruppe personer som faktisk er bosatt og som ifølge folkeregisteret bor i samme bolig > > personer som er borte fra boligen i en kortere eller lengre periode. Disse skal regnes som tilhørende husstanden, så lenge det framgår av folkeregisteret. Dette kan gjelde sjøfolk, fiskere, personer med midlertidig opphold i institusjon, skoleelever, studenter, anleggsarbeidere m.m. I tilfeller der det gis unntak for kommunale utleieboliger etter bostøtteloven 5, kan personer som bor i bokollektiv ha individuell leieavtaler. Dette kan gjelde for enslige flyktninger, beboere med rusavhengighet, og/eller psykiske lidelser. Hver beboer har da hver sin bostøttesak. Husbanken kan etter en nærmere vurdering godkjenne å slette personer fra søknaden om bostøtte. Forhold som vil være avgjørende i den sammenheng, er om personen det gjelder tidligere har bidratt til boutgiftene, men at tilknytningen til hjemmet nå kan anses som brutt. Leietakere som leier i en egen enhet i boligen, anses ikke som medlemmer av en husstand. Unntak for dette er hvis de på grunn av sin familiære tilknytning til søker likevel må anses som en del av husstanden. Personer som har avtale om eie/framleie av deler av boligen, regnes ikke som en del av husstanden Registrering i folkeregisteret situasjonsdato Ved tildeling av bostøtte kreves det at husstanden er registrert i folkeregisteret som bosatt i boligen og at husstanden faktisk bor i boligen det søkes støtte for per den 1. i hver måned. Opplysningene på søknadsskjemaene kontrolleres derfor mot folkeregisterets registreringer. Ifølge folkeregisterloven 7 skal man melde flytting innen åtte dager. Registrering i folkeregisteret inntil åtte dager etter innflyttingsdato godkjennes, men selve innflyttingen må alltid ha skjedd innen situasjonsdato, som er den 1. i hver måned. Kommunen har et særskilt ansvar for å påse at det blir meldt flytting til folkeregisteret for personer som flytter inn eller ut av kommunens egne boliger, se folkeregisterloven 10. Offentlig myndighet har plikt til å melde flytting for personer som er i institusjon i henhold til 7-14 i forskrift om folkeregistrering. Hovedregelen er at husstanden må være registrert i folkeregisteret per situasjonsdato. Unntak kan gjøres dersom det foreligger spesielle årsaker til at flyttemelding ikke er sendt i tide. Spesielle årsaker kan være forhold utenfor søkers egen kontroll eller forhold ved søker selv som gjør at det ikke kan forlanges at flyttemelding er sendt. Det må i slike tilfelle dokumenteres at husstanden var bosatt per situasjonsdato. Se mer i Forskrift om folkeregistrering, særlig 4-1 følgende.

15 NÅR DET IKKE ER SAMSVAR MED FOLKEREGISTERETS OPPLYSNINGER Alle som faktisk bor i boligen og alle som er registrert i folkeregisteret som bosatt i boligen, skal føres opp i bostøttesaken. Dette gjelder selv om ett eller flere husstandsmedlemmer i kortere eller lengre perioder oppholder seg borte fra boligen på grunn av arbeid, sykdom eller lignende. Dette kan fravikes når det er > > delt omsorg Når foreldre har delt omsorg for barn, er det avgjørende hvor barna er registrert som bosatt i folkeregisteret. > > oppløsning av ekteskap/samboerforhold. Når den som flytter ut, «glemmer» å melde flytting til folkeregisteret, vil vedkommende kunne fjernes fra søknaden. Forutsetningen er at kommunen bekrefter utflytting og tidspunktet for dette. Det må dokumenteres at flyttemelding er sendt. I særskilte tilfeller kan søker henvende seg til folkeregisteret og be om at bipersoner som ikke lenger er bosatt i boligen, skal fjernes fra bostedsadressen. > > skoleelever og studenter Husbanken kan vurdere å slette skoleelever/ studenter fra søknaden dersom tilknytningen til hjemmet anses som brutt. Det vil si at de er bosatt på annet sted, er økonomisk selvstendige og ikke forventes å flytte tilbake til foreldrehjemmet. > > militærtjeneste Ved avtjening av militærtjeneste fjernes personen fra saken dersom vedkommende er registrert som bosatt i foreldrehjemmet. > > opphold i institusjon Når en person oppholder seg i helseinstitusjon, aldershjem eller annen sosial institusjon og dette antas å bli langvarig eller permanent, kan vedkommende fjernes fra bostøttesøknaden. > > flytting til omsorgsbolig Dersom en ektefelle flytter fra hjemmet til en omsorgsbolig, kan Husbanken vurdere å se bort fra folkeregisterets registreringer, slik at begge ektefeller kan anses som enslige. Da kan de søke bostøtte på eget selvstendig grunnlag. > > arbeid/utdannelse i utlandet En person kan slettes fra søknaden ved opphold av lengre varighet i utlandet når han eller hun ikke bidrar økonomisk. Lengre varighet kan anslås å være cirka et halvt år Overstyring av folkeregistret Bolig- og husstandssituasjonen per situasjonsdato, som alltid er den 1. måneden, skal legges til grunn. I enkelte tilfeller kan man likevel se bort fra det som er registrert i folkeregisteret. Noen ganger kan Husbanken godta at en person er bosatt på en annen adresse enn den som er registrert i folkeregisteret. Likedan kan det godtas å slette en person fra bostøttesaken. I disse tilfellene overstyrer Husbanken folkeregisterets opplysninger, og registrerer andre opplysninger i bostøttesystemet. Merk at: > > Hovedregelen er at man ikke overstyrer folkeregisteropplysninger. Overstyring av folkeregisteret er en unntaksbestemmelse som kan anvendes i spesielle tilfeller. Se avsnittet om begrepet «særlige tilfeller» nedenfor. > > Kommunen kontakter Husbanken vedrørende overstyring av folkeregisteret. > > Det er et krav at søkeren faktisk er bosatt i den boligen det søkes bostøtte for på situasjonsdato. Nyttig å vite før man vurderer overstyring av folkeregisterets opplysninger: > > Det er Husbanken som skal avgjøre om folkeregisteret skal overstyres, ikke kommunen. > > Bostøttesystemet godtar også automatisk en Alle skal bo godt og trygt 15

16 16 frist for registrering åtte dager etter situasjonsdato, dersom den faktiske flyttingen har funnet sted mindre enn åtte dager før situasjonsdato. > > Før Husbanken eventuelt overstyrer opplysningen i folkeregisteret, må søker faktisk ha levert flyttemeldingen til folkeregisteret. > > Det skal ikke foretas overstyring av folkeregisteret for mer enn 1 måned. Når søker flytter, må han søke bostøtte på nytt for neste måned med riktige opplysninger. Dersom særlig tungtveiende årsaker gjør seg gjeldende, kan folkeregisteret overstyres mer langvarig. Dette vil være tilfellet der søker har behov for beskyttelse, og av spesielle årsaker opererer med sperret eller fortrolig adresse. Dette vil forekomme svært sjelden. BEGREPET «SÆRLIGE TILFELLER» OG PRAKSIS VED OVERSTYRING AV FOLKEREGISTERET Etter forskriften 10 er det kun i «særlege høve» Husbanken kan se bort fra kravet om folkeregistrering. Husbanken foretar en individuell skjønnsmessig vurdering i den enkelte sak før det bestemmes om folkeregisteret skal overstyres eller ikke. Enten kan det godtas at en person ikke har meldt flytting innen situasjonsdato, eller en person kan fjernes fra bostøttesaken. I tabellen under er noen eksempler på vanlige problemstillinger knyttet til avvik fra folkeregisterets opplysninger og «særlege høve» der opplysninger fra folkeregisteret kan fravikes. ALDER OG SYKDOM > > Søkeren er svekket av alder og har ikke fått meldt flytting. > > Søkeren oppgir å ha vært syk, og har vært forhindret fra å melde flytting. Vanligvis bør det ikke være nødvendig med legeerklæring. SOSIALE ÅRSAKER > > Sykdom og død i nærmeste familie > > Traumatiske familieforhold > > Søkeren er generelt ressurssvak. > > Søker har vært eller er under rehabilitering. For eksempel kan søker være under behandling for rusavhengighet. INSTITUSJONSOPPHOLD > > Institusjonsopphold har forhindret søker fra å ivareta sine interesser. > > Husstandsmedlem som oppholder seg i institusjon fjernes fra saken dersom oppholdet er av mer varig karakter. OMSORGSBOLIG > > Dersom den ene ektefellen flytter til omsorgsbolig, kan begge ektefeller søke, og motta bostøtte. Folkeregisteret vil ofte ikke godkjenne flyttemelding for den ene av ektefellene. BARN OG FORELDRE > > Ved delt omsorg er det avgjørende hvor barnet er registrert i folkeregisteret. > > Dersom den ene av foreldrene trenerer saken ved å nekte å undertegne flyttemelding, kan overstyring foretas. SAMLIVSBRUDD/FAMILIEFORHOLD > > Ved oppløsning av ekteskap/samboerforhold fjernes personen dersom kommunen bekrefter flytting. Hvis det er tvil om et par faktisk bor fra hverandre, bør dette dokumenteres. Det kan gjøres ved å dokumentere om vedkommende som er antatt flyttet ut, betjener boutgifter et annet sted enn det folkeregisteret tilsier, eller ved at separasjonsbevilling framlegges. FLYTTING TIL UTLANDET > > Husstandsmedlemmer som oppholder seg i utlandet, kan fjernes dersom de ikke lenger bidrar økonomisk i husstanden.

17 INNVANDRERE > > Dersom det er særlig dårlig kjennskap til det norske samfunnet og norske regler, kan overstyring vurderes. Det at søkeren er innvandrer, er i seg selv ikke nok til å overstyre folkeregisterets opplysninger. SKOLEELEVER/STUDENTER/MILITÆRE > > Skoleelever og studenter kan velge om de vil ha adresse på hjemsted eller studiested. Det som faktisk er registrert i folkeregisteret, er det avgjørende. Skal folkeregisteret overstyres, slik at studenten vurderes fjernet fra foreldrenes sak, må tilknytningen til hjemmet være brutt ved at studenten i det vesentlige bor et annet sted. Tilknytningen til hjemmet er brutt selv om studenten er på besøk i ferier. MILITÆRE/SIVILTJENESTE > > Personer i militæret/siviltjeneste kan slettes fra saken hvis de er registrert som bosatt i foreldrehjemmet VERGE/HJELPEVERGE > > Dersom person som opptrer på vegne av søker, ikke har sørget for å melde flyttingen, er det urimelig at søker må lide for dette. Dette kan også være aktuelt der søker for eksempel er svekket av alder eller sykdom, og det er pårørende som normalt burde ordnet flyttemelding. KOMMUNEN SOM AKTØR > > Som utleier plikter en kommune å melde fra om husstander som flytter ut og inn av sine kommunalt disponerte boliger. Dersom kommunen ikke gjør det, må de selv bære tapet for eventuelt tapt transport. PERSON I HUSSTAND SOM «NEKTER» Å MELDE FLYTTING > > Dette må vurderes individuelt. Hvis det er bevislig at en person faktisk er flyttet, men ikke kan eller vil melde flytting, kan personen slettes fra saken. 2.3 Opplysninger om boligen og boutgiftene Krav til boligen Vilkår for å få rett til bustøtte er at bustaden a) er godkjend som bustad, b) er ein sjølvstendig bustad med eigen inngang, og c) har eige bad og toalett og gjev høve til kvile og matlaging. Om ein kommune har vedteke tildeling av utleigebustader til helse- og sosialføremål, kan det gjerast unntak frå krava i bokstav b og c dersom bustadene er organiserte som bufellesskap eller liknande. (Bustøttelova 5) GODKJENT SOM BOLIG Boligen skal være godkjent av plan- og bygningsmyndighetene for helårs bruk, og tilfredsstille alle krav som stilles til en selvstendig bolig. Plan- og bygningsloven gir bestemmelser om hvilke krav som stilles til en bolig. Det gis ikke bostøtte til fritidsboliger som for eksempel hytter, sommerhus og liknende. Hvis saksbehandler i kommunene er i tvil, bør en be søker om å dokumentere at boligen er godkjent. Spørsmålet om boligen er godkjent, dukker ofte opp i forbindelse med utleie av kjellerleiligheter, sokkelleligheter, loftsleiligheter, anneks, sjøboder, stabbur eller andre boenheter der dette kan framstå som usikkert. Denne regelen skal sikre at det ikke gis bostøtte til boliger som framstår som lite hensiktsmessige eller egnet, Alle skal bo godt og trygt 17

18 18 eller boliger som er direkte farlige å bo i. Det stilles krav om at rommene er godkjent til boligformål. Hvis rommene i plantegningene for huset for eksempel er angitt som kjellerboder, eller loftsboder, vil disse rommene ikke være beboelsesrom. Det er imidlertid ikke noe krav om at rommene skal være skilt ut som en egen boenhet i matrikkelen. SELVSTENDIG BOLIG MED EGEN INNGANG Boligen skal ha egen inngang. Bolig som har adkomst gjennom en annens bolig, kan ikke godkjennes. Løsninger med felles inngangsparti eller felles entré kan godkjennes. Eksempel på dette er en horisontalt delt tomannsbolig, der det er felles inngang for to boenheter med en trapp i entreen opp til bolig i andre etasje. KRAV TIL BAD, TOALETT OG ROM FOR HVILE OG MATLAGING Boligen skal ha eget baderom og toalett. Det skal være god mulighet for hvile. Dette innebærer at det må være plass til en seng og en liten sittegruppe. Det skal som et minimum være innredet en enkel kjøkkenfunksjon som gir mulighet til å tilberede alle måltider. Det skal være plass for å vaske opp og til oppbevaring av mat. UNNTAK FRA KRAV TIL KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER Med kommunalt disponerte boliger menes boliger som kommunen selv eier og leier ut, eller boliger kommunen leier for å framleie. Det kan også omfatte boliger der kommunen har disposisjonsrett, for eksempel ved at en stiftelse eier boligene, men det er kommunen som har tildelingsretten. Vedtektene vil da regulere kommunens rett til å bestemme hvem som skal bo i boligene. Begrepet omfatter ikke kommunalt formidlede boliger, dvs. i de tilfeller kommunen kun setter utleier og leietaker i kontakt med hverandre. For kommunalt disponerte boliger kan det gjøres unntak fra kravet om at boligen skal være selvstendig med egen inngang, ha eget bad/toalett og anledning til hvile og matlaging. Eksempler på dette er bokollektiver for demente, rusavhengige, psykisk syke eller enslige flyktninger. Søkere som bor i slike kommunalt disponerte utleieboliger bør ha en individuell leiekontrakt. Dette er hensiktsmessig fordi det ofte dreier seg om husstander som ikke har noen naturlig sammensetning. Et eksempel er to ukjente som blir plassert i samme bolig. Disse to personene har da hvert sitt oppholdsrom, men deler ofte kjøkken og bad. FINANSIERING Det stilles ingen krav til hvordan boligen er finansiert Boutgifter Ved utrekning av godkjente buutgifter inngår: a) Husleige for leigde bustader b) Felleskostnader og utgifter til renter, avdrag og gebyr på lån til finansiering av bustaden for bustader i burettslag, eigarseksjonssameige, aksjeleilegheiter og obligasjonsleilegheiter c) For andre bustader er godkjente buutgifter: 1. driftsutgifter med kr per år 2. utgifter til renter, avdrag og gebyr på lån til finansiering av bustaden 3. utgifter til kommunale avgifter som er fastsett på grunnlag av innhenta opplysningar om gjennomsnittet frå kvar kommune 4. eigedomsskatt 5. festeavgift. d) For alders-, uføre- og etterlattepensjonistar som ikkje betalar for oppvarming gjennom husleige eller fellesutgifter, inngår i tillegg utgifter til oppvarming med kr per år. (Forskrift om bustøtte 2)

19 Godkjente boutgifter er de boutgiftene som blir lagt til grunn i beregningen av bostøtte. Departementet har fastsatt grenser for hvor høye boutgifter som kan legges til grunn i beregningen av bostøtte, og hvor stor egenandelen skal være. Når boutgiftene overstiger det øvre grensebeløpet, beregnes det bostøtte bare av differansen mellom det øvre grensebeløpet (boutgiftstaket) og egenandelen. De overskytende boutgiftene tas ikke med i beregningen. LEID BOLIG For leid bolig er det den månedlige husleien som skal oppgis. Husleiebeløpet som skal oppgis, er den som gjelder per situasjonsdato. Husleien skal dokumenteres med > > Skriftlig leieavtale der leien er dokumentert > > Leiekontrakt ved framleie > > I enkelte tilfeller kan kontrakten være muntlig, jf. husleieloven 1-4. Søker må da framlegge kvittering for innbetalt beløp, husleiebok, eller bekreftelse fra utleier. Dette vil kunne godkjennes etter en konkret vurdering av hva som framstår som sannsynlig/troverdig. > > Ved leieforhold inngått mellom familiemedlemmer, bør man være spesielt nøye med krav til dokumentasjon. Av kontrollhensyn må både leiekontrakt og kvittering for betalt husleie via bank framlegges. > > Bostøttemottakere som bor i kårbolig, er likestilt med de som bor i leid bolig. Søkerne skal legge fram kåravtalen. Det er en forutsetning at søker dekker de faktiske bokostnadene selv. Søker må legge fram kvitteringer for betaling gjennom bank for den aktuelle bokostnad. Leien er som hovedregel et fast månedlig beløp. Det må komme fram om utgifter til oppvarming inngår i leien eller ikke. For husstander i leid bolig som har strøm tillagt husleien, skal dette inngå i husleien som godkjennes. Alders-, uføre og etterlattepensjonister skal ha utgifter til oppvarming dekket ved et fast beløp, dersom disse utgiftene ikke inngår i leien. Beløpet utgjør kroner per år. Dette blir lagt til automatisk i beregningen. Saksbehandlere i kommunene skal ikke legge til eller registrere dette beløpet. For øvrig godkjennes husleiekontrakten som den er, uavhengig av hva slags kostnader som dekkes av leien. Kabel-tv, fellesvask, snømåking og garasje kan være eksempler på dette. BOLIGER MED FELLESKOSTNADER Felleskostnader er fellesutgifter i boliger i borettslag, boligsameier, aksjeleiligheter og obligasjonsleiligheter. Søker får lagt til grunn de faktiske utgifter han/hun har til å betjene lånet, når utgiftene er knyttet til den boligen det søkes bostøtte for. BOLIGLÅN Det er kun lån knyttet til boligformål som godkjennes. Lån til bil med pant i egen bolig, forbrukslån eller andre type lånekostnader inngår ikke. Lånet kan derfor som hovedregel ikke være større enn byggesum/kjøpesum/ innskudd for boligen. Søker må redegjøre for hvorfor lånet eventuelt er høyere enn anskaffelsesverdien av boligen. Det er søker som er ansvarlig for å dokumentere opplysninger vedrørende lån, eksempelvis ved å få en bekreftelse fra banken. Det kan i noen tilfeller godkjennes et høyere lånevolum. Det gjelder i tilfeller der dette skyldes kostnader til nødvendige utbedringer, reetablering etter samlivsbrudd eller refinansiering ved betalingsproblemer. Låneutgifter registreres med faktiske betalte renter, avdrag og gebyrer. Etableringsgebyr og tinglysingsgebyr er engangskostnader og skal ikke tas med. Dette legges vanligvis til selve lånet, og blir således dekket gjennom renter og avdrag, som utgjør en del av boutgiftene. Alle skal bo godt og trygt 19

20 20 FELLESKOSTNADER Felleskostnader tas med etter faktiske utgifter, uavhengig av hva som inngår i felleskostnadene. Også oppvarming tas med for alle grupper, selv om de ikke tilhører målgruppen alders,- uføre eller etterlattepensjonister. Dersom søker har boutgifter som ikke er beregnet som felleskostnad, men som normalt inngår i felleskostnadene, kan disse utgiftene regnes med. Dette kan for eksempel være feieavgift, vannavgift og lignende som faktureres den enkelte husstand i tillegg til felleskostnadene. BOLIGER UTEN FELLESKOSTNADER (ENEBOLIGER) For boliger som ikke har felleskostnader, kan følgende boutgifter godkjennes: > > Faktiske utgifter til renter, avdrag og gebyrer på boliglån. Se ellers det som er beskrevet om lån for boliger med fellesutgifter. > > Årlige driftsutgifter med et fast beløp som skal dekke ytre vedlikehold og forsikringer av boligen. Beløpet er kroner per år. Bostøttesystemet beregner dette automatisk. > > Kommunale avgifter basert på et gjennomsnitt i kommunen. I utgiftene inngår vann-, kloakk-, renovasjons- og feieavgift. Saksbehandlere i kommunene endrer opplysningene om kommunale avgifter i bostøttesystemet når det er vedtatt endringer. > > Eiendomsskatt og festeavgift med faktiske utgifter. Dette må søker gi opplysninger om. > > Et fast beløp til oppvarming på 6000 kroner per år legges til grunn for alders-, uføre og etterlattepensjonister. (Se mer om dette under avsnittet om leid bolig.) Når det gjelder kårboliger, se omtalen av leide boliger. OM GJELDSORDNING OG REFINANSIERING GJELDER FOR ALLE TYPER BOLIGER MED LÅN Ved gjeldsordning og refinansiering må søker dokumentere ny låneavtale. Faktiske låneutgifter blir lagt til grunn. Gjeldsordning Dersom det foreligger gjeldsordningsavtale (frivillig eller tvungen), legges lånevilkårene som framgår av gjeldsordningsavtalen til grunn, så lenge avtalen gjelder. Refinansiering Gammel forbruksgjeld kan ha blitt refinansiert for å unngå en utkastelse eller tvangssalg av bolig. Det presiseres at det kun er boligrelatert gjeld som kan godkjennes. Lånet må være direkte knyttet til boligformål, og det å beholde boligen. Unntak fra dette er når kommunen har gitt startlån til refinansiering. Startlån fra kommunen kan godkjennes i sin helhet, selv om deler av startlånet kan ha blitt gitt til refinansiering. Refinansieringen bør også her ha vært hovedsakelig rettet mot boligrelaterte økonomiske forpliktelser Øvre grenser for boutgifter (boutgiftstaket) Årlege buutgifter som ligg innanfor følgjande øvre grenser (buutgiftstak) går inn i utrekninga: a) kr i ein husstand med éin person b) kr i ein husstand med to personar c) kr i ein husstand med tre personar d) kr i ein husstand med fire personar e) kr i ein husstand med fem personar eller fleire. I nokre kommunar er den øvre grensa for årlege buutgifter høgare enn i resten av landet. Grensa er: a) kr høgare i Oslo