SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSPLAN

Transkript

1 SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSPLAN Revidert Juli 2014 Lorem ipsum dolor sit amet consectetuer adipiscing elit curabitur

2 SIKKERHETS- OG BEREDSKAPSTEAM SALTDAL VGS. Funksjon Navn Tlf. jobb Mobil privat Rektor Trine Kristensen Assisterende Rektor Elisabeth Kristoffersen Elevinspektør Elisabeth Maarnes Avdelingsinspektører Egil Gustav Larsen Svein Inge Andreassen Rådgivere Hilde Båtsvik Elisabeth Maarnes Skolehelsetjenesten Randi Elise Os Kontaktlærer(e) Egen liste vedlegges VIKTIGE TELEFONNUMMER I SALTDAL KOMMUNE: Funksjon Navn Telefon Mobil Kommunalt kriseteam Maria Rolandsen (leder) Kirkekontor/ sogneprest Harald Fylling Lege (smittevern) Kristin Skodvin Saltdal helsesenter Christin Liepelt Psykiatrisk sykepleier Therese Ramsvik NAV Viktoria Nikolaisen Barnevernstjenesten Marit Nybakk Politi

3 VIKTIGE TELEFONNUMMER POLITI Nødtelefon 112 Lokalt politi LEGEVAKT Medisinsk nødtelefon 113 Øyeblikkelig hjelp Saltdal Helsesenter BRANN 110 MOMENTER SOM BØR INNGÅ I EN KRISEMELDING Navn på melder Adresse/kommune telefonnummer du ringer fra Beskriv situasjonen Hva har skjedd? Når og hvor inntraff situasjonen? Hvor mange er skadet? Hvem er direkte berørt av situasjonen? Hvilke tiltak er igangsatt? Er situasjonen under kontroll? 3

4 VIKTIGE TELEFONER I NORDLAND FYLKESKOMMUNE: Funksjon Navn Telefon Mobil Sentral Beredskapsleder Stig Olsen Fylkesutdanningsssjef Tone Vangen Ass.fylkesutdanningssjef Kommunikasjonssjef Geir Johnsen ANDRE KONTAKTER Funksjon Navn tlf jobb mobil privat Miljøtjenesten Charlotte Vevelstad Oppfølgingstjenesten Jorunn Oseng Kvalitetsleder Jan Inge Johansen SPESIELLE TELEFONNUMMER Nødtelefon for tekstelefonbrukere 1412 Giftinformasjonssentralen Arbeidstilsynet (v/ arbeidsulykke) (tast 3 ved alvorlig ulykke) ved storskade klp:

5 SIKKERHETS OG BEREDSKAPSPLAN SALTDAL VIDEREGÅENDE SKOLE I henhold til Opplæringsloven kapittel 9 a har alle elvene rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og sosial læring. Skolen skal ha et godt, helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø, som på alle nivå motiverer og inspirerer elever og tilsatte til engasjement og godt lagspill. Alle i skolen har ansvar for å fremme et inkluderende klasse- og skolemiljø i form av nulltoleranse overfor mobbing, og fremme samspill, vennestøtte og empati for hverandre. Forebyggende arbeid vektlegges. Foreliggende sikkerhets- og beredskapsplan skal være til hjelp for skolen dersom alvorlige hendelser, ulykke eller et dødsfall som berører skolens elever eller tilsatte, inntrer. Planen kan også brukes hvis noen av skolens elever eller ansatte blir alvorlig syk. Formålet med planen er å sikre god omsorgstjeneste til elever og tilsatte som har et ekstra omsorgsbehov fordi de befinner seg i en krisesituasjon som skyldes alvorlig sykdom, ulykke eller dødsfall. Sikkerhets- og beredskapsplanen angir hvem som har ansvar for ulike oppgaver som det må tas hånd om i ulike situasjoner. Som vedlegg til sikkerhets- og beredskapsplanen er det utarbeidet egen handlingsplan som omhandler særlig alvorlige hendelser. Kjell Magne Johansen - Rektor Hva som er riktig å gjøre i det enkelte tilfelle, vil alltid være en vurderingssak. 5

6 KRISER/ TRUSLER/ VOLD En krise rammer tilfeldig, nådeløst og når som helst. Det er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom dagligdagse rutiner. Kriser kan ha sitt utspring i ulike former for trusler. Dette kan være skade, ulykke, brann,trusler om ildspåsettelse, pandemi, smitteutbrudd, draps- eller voldstrusler, bombetrusler, trusler om gift- og smittespredning, Annet I tillegg kan trusler om skadeverk, tyveri og ulik datakriminalitet utvikle seg til kriser hvis det ikke blir tatt hånd om så tidlig som mulig. Trusler kan fremkomme i ulike former: Direkte tale Brev og e-post Internett (eks: Facebook, Twitter, YouTube, o l) Annet Alle trusler/ mulige trusler fremsatt mot elever/ansatte eller skolen skal meldes til politiet. Varslingsvei for melding følger ordinær tjenestevei. KRISER AV ANNEN ART Elever og ansatte kan rammes av kriser av mange slag. Det er viktig at personalet er oppmersomme på eventuelle krisereaksjoner, og varsler videre: - Til administrasjonen når det gjelder ansatte. - Til administrasjonen, helsesøster, kontaktlærer, rådgiver eller S-team når det gjelder elever. OMFANG Hendelser som kan oppstå i løpet av et skoleår: en elevs/lærers død som følge av: ulykke, alvorlig sykdom, selvmord eller mord. En brors, søsters eller forelders død av samme årsak. Andre alvorlige hendelser; for eksempel trusler om vold/utagering, vold, voldtekt, overgrep, eller en hendelse som gjør at en lærer/elev eller andre i nær familie blir utsatt for skade. Dødsfall eller skader som oppstår på skoletur / reiser. Alvorlige trusler/bombetrusler,brann, bygning kollapser, Ekstreme handlinger som drap, skoleskyting etc, i, eller i tilknyttning til skolen Mediefokusering på saker som angår personer som er knyttet til skolen. Utvisning av flyktningeelev / -familie. Etc. Hvilken handling som blir nødvendig vil til enhver tid måtte vurderes ut fra den enkelte hendelse. Hendelsen kan innebære at skolen enten er direkte eller indirekte involvert. ANSVAR Rektor har det overordnede ansvar på skolen, men alle ansatte har et ansvar for å gi omsorgstjeneste til elever/ansatte som befinner seg i en krisesituasjon. Spesielt: - Rektor/Ledere for personalet. - Kontaktlærere, lærere/miljøpersonale/ rådgiver som har et nært forhold til klassen. Sikkerhets - og beredskapsteamet er støttespillere/veiledere for elever og personale. 6

7 MOTTAK AV KRISEMELDING En kan ikke ha beredskap for alle mulige former for trusler, men en må være generelt årvåken og vite hvor en kan gå med sine mistanker. All form for trusler rapporteres til Rektor eller annet administrativt personell. Rektor eller den rektor utpeker rapporterer eller melder videre til øvrige myndighetspersoner innen offentlig forvaltning. Eventuelt samarbeid/ oppfølgingstiltak etableres i forhold til den enkelte saks innhold. Så snart en krise er registrert ved skolen og det er praktisk mulig, skal fylkesutdanningssjefen ha orientering om situasjonen. Hvis fylkesutdanningssjefen eller assisterende fylkesutdanningssjef ikke er tilgjengelige, skal utdanningsavdelingens ekspedisjon orienteres. DRIFTSMESSIGE KONSEKVENSER: Vil bli vurdert i hver enkelt sak av rektor, eller den rektor utpeker, i samarbeid med beredskapsteamet. Når skolen vil være i normal drift vil være avhengig av sak og sakens kompleksitet. Følgende må vurderes: - må virksomheten flyttes? - finnes erstatningslokaler? - kan eksamen gjennomføres? - når opprette normal drift, etc. MEDIEHÅNTERING Ved Saltdal videregående skole er det rektor, eller den rektor utpeker, som uttaler seg til media. Ansatte som blir kontaktet av media skal ikke uttale seg om saken, men henvise til rektor/ den rektor har utpekt. Ved alvorlige krisesituasjoner er det kun REKTOR SOM UTTALER SEG. DOKUMENTASJON Alle hendelser i henhold til denne plan (med internt vedlegg) skal skriftliggjøres og registreres. Ved svært alvorlige hendelser kan Sikkerhets - og beredskapsteamet fatte egne bestemmelser om skriftliggjøring/ dokumentasjon og hvem som skal ha ansvar for dette. OFFENTLIGGJØRING Alle ansatte og elevrådet ved Saltdal vgs, samt utdanningsavdelingen NFK, skal gjøres kjent med planen. Planen sendes ut til aktuelle parter. Elevrådet får informasjon om planen på elevrådsskoleringen og den legges ut på elevrådets side på its learning. REVIDERING Planen revideres hvert år av sikkerhetsog beredskapsteamet Planen revideres fortløpende i forhold til navn og telefonnummer. Ansvarlig: Rektor 7

8 HANDLINGSPROSEDYRER HANDLINGSPROSEDYRE VED UØNSKEDE HENDELSER Mobbing Skolens tiltaksplan mot mobbing følges Mediefokusering Elever og lærere kan bli utsatt for "uthenging"/ negativ omtale i media. Disse må om ønskelig skjermes og dersom nødvendig er det kun rektor som skal uttale seg om skolens holdning til saken. Må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ulykker som rammer skoleelever eks. skoleskyss, trafikk- og andre ulykker utenfor skolen område Nødvendige opplysninger innhentes fra sikre kilder som feks. politi, lege, brannvesen, redningsledelse. akuttfasen ivaretas av lokalt redningspersonell Handlingsprosedyre for dødsfall/alvorlig ulykke på skolen kan videre følges. Naturskade eks. flom, ras etc. kan føre til skade på skolebyggning eller skolevei Dersom elever ikke kommer seg til/fra skolen må tiltak vurderes av skolens administrasjon, eventuelt i samarbeid med internt og kommunalt beredskapsteam. ved skade på skolebygning må driftsmessige konsekvenser vurderes. - må virksomheten flyttes? - finnes erstatningslokaler? - kan eksamen gjennomføres? - når opprette normal drift, etc. Sikkerhets - og beredskapsteamet innkalles ved behov Terrorisme, trusler om mulige anslag mot skolen, trusler om vold/drap eks: skoleskyting, bombetrusler, gift- /smittespredning, eksplosjon, etc Terskelen for å vurdere en trussel som alvorlig skal være lav. Tvil skal komme den/de trusselutsatte tilgode. Melding kan gis til alle ansatte på skolen. Disse skal bringe meldingen videre til til rektor/administrasjon og eventuelt melde videre til politi. Kontakt politi direkte dersom nødvendig. Vurdering av alvorlighetsgrad er politiets oppgave Stratergi for videre handling utarbeides av rektor/ krise og beredskapsteam i samarbeid med politi. Beredskap, beskyttelsestiltak og informasjon må vurderes i hver enkelt sak. Avvikende holdninger hos elever/ansatte skal meldes videre til administrasjon og/eller beredskapsteam. Elever varsler til lærer eller annen trygg ansatt på skolen. Egen intern plan følges. Brann/ildspåsettelse Skolens beredskapsplan for brann følges. Pandemi / alvorlig smitteutbrudd kommunens smittevernsplan trer i kraft. Aktuell informasjon innhentes og handling iverksettes i samråd med Kommunens smittevernlege. 8

9 HANDLINGSPROSEDYRE VED ALVORLIG ULYKKE PÅ SKOLEN Hvem har ansvaret Gjør hva Støttespillere Den som kommer først til stedet Administrasjonen Rektor Klassestyrer Administrasjon - Gi førstehjelp - Kontakte ambulanse - Varsle administrasjonen - Bli hos den rammede til fagpersonell kommer - Kartlegge situasjonen - Varsler foresatte/pårørende - Varsle politi - Innkalle annen nødvendig hjelp - Informere ansatte - Sørger for at skademelding blir skrevet - Har kontakt med arbeidstilsynet, verneombud/ kvalitetsleder jamf. Arbeidsmiljøloven 5-2 om arbeidsgivers varslings - og meldeplikt Har all kontakt med media/presse - Tar de øvrige elevene med i klasserommet umiddelbart etter ulykken - Samtale om opplevelsen - Kontakte skolens hjelpeapparat ved behov - Samler alle elever/ansatte for felles informasjon - Evaluering, oppfølging Kriseteam Kontaktlærer Kriseteam Lensmann, de som har vært involvert i ulykken Kriseteam Det finnes 9.punkter som karakteriserer alvorlig skade. 1. Hodeskade/hjernerystelse med tap av bevissthet 2. Forbrenning, frostskade eller etseskade, 3. Skjelettskade 4. Forgiftning 5. Bevissthetstap på grunn av arbeidsmiljøfaktorer 6. Generell nedkjøling 7. Indre skader 8.Tap av kroppsdel 9. Skade som krever sykehusbehandling NB! Bare fagpersonell kan konstatere død. 9

10 HANDLINGSPROSEDYRE VED DØDSFALL BLANT SKOLENS ELEVER/ANSATTE Hvem har ansvaret Gjør hva Støttespillere/veileder Aministrasjon Krisemelding skal først gå til rektor Rektor Rektor Kontaktlærere og Rådgivere Støttespillere/ Kriseteam Administrasjon Rektor/Helsesøster/ Adm.(De som var på første hjemmebesøk) Helsesøster/andre som har vært nært 1. Rektor kontakter mellomledere, som orienterer sine medarbeidere 2. Informerer helsesøster, rådgiver og miljøtjenesten. 3. Sikkerhets - og beredskapsteamet på skolen samles 4. Kontakte hjemmet, ev. møte opp personlig for kondolanse. Kartlegge hjemmets behov i forhold til skolen. 5. Samler lærere og ansatte til åpen og ærlig informasjon.orientering om rutiner 6. Forbereder møter med elevene 7. Samle alle elevene til informasjon NB! Skjerming mot massemedia. Skolen har en talsmann, alle spørsmål henvises til denne Samler klassen til samtale - Dele sorgen med elevene - Kartlegge elevenes behov - Snakke om kortsiktige og langsiktige reaksjonsmønstre - Minnestund - Informere/innkaller støtteteam/kriseteam - Ansvar for tiltaksetablering og oppfølging - Nettverksarbeid - Arrangere kort minnestund på skolen - Møte opp i begravelse, krans fra skolen - Etterbesøk hos familien - Oppsummering av skolens arbeid Mellomledere Helsesøster/adm. Lensmann, prest, lege, helsesøster rådgiver Helsesøster Øvrige hjelpenettverk Pårørende,kontaktlærer, faglærere,rådgiver, elevrepresentant - Etterbesøk i klassen Kontaktl,rådg.adm. Administrasjon - Evaluering Kriseteam event. hjelpenettverk 10

11 VANLIGE KRISE/ SORG REAKSJONER: Den første reaksjonen er ofte preget av uvirkelighet. Mange har en sterk følelse av indre tomhet. En kan ha vanskelig for å fatte fullt ut hva som har skjedd. Gradvis slipper en imidlertid innover seg hele hendelsesforløpet, knyttet til opplevelser og følelse, og de sterkeste reaksjonene synliggjøres. SJOKKFASEN - en nekter eller fortrenger det som har skjedd. Følelse av kaos, panikk, sterk angst og pustevansker er vanlig. REAKSJONSFASE - En begynner å forstå det som har skjedd. Følelser som sinne, skyldfølelse, angst, gråt er normalt. Innestengte følelser må ut selv om det gjør vondt. Å sette ord på det en føler og ha noen å snakke med er viktig. BEARBEIDINGSFASEN - En begynner å godta det som har skjedd. Sorg og smerte er ennå en del av hverdagen, men livet begynner å normalisere seg. FYSISKE PLAGER - Skjelvinger, svetting, hodepine, hjertebank, brystsmerter, kvalme, magesmerter, svimmelhet, kraftløshet og appetittløshet. SØVNVANSKER - Innsovningsproblemer ofte og tidlig våken isolert eller i kombinasjon." Ulykkesdrømme": På forskjellige måter gjenopplever en stadig selve hendelsen på nytt mareritt som kan gi oppvåkning i sterk angst. Lang tids søvnvansker fører ofte til at en blir sliten og irritabel og en kan få konsentrasjons- og hukommelsesvansker. ISOLASJON - I forskjellig grad føler en behov for å være alene. Ønsket om å beskytte seg mot alt som kan forsterke negative følelser og psykisk smerte kan føre til sosial isolasjon. En forsøker å glemme, og trekker seg unna kontakt med andre. NYORIENTERINGSFASEN - En har kommet seg gjennom krisen og sårene har grodd. Man vil alltid huske det som har skjedd, men er nå klar til å se fremover med nytt livsmot. ANGST - Angstplager kan være meget sterke når en opplever intenst det som hendte. Tankebildene kan synes så virkelige at en har følelsen av "nå skjer det igjen". Angsten gjør at en blir svært rastløs, samtidig som den kan gi fysiske symptomer. FORTVILELSE - Selvbebreidelse og Skyldfølelse - Involverte kan føle fortvilelse og skyld for å ha overlevd en ulykke, der andre har omkommet. En gir ikke seg selv lov til å være lettet over å ha overlevd. Ved selvmord er det ofte tanken på ikke å ha sett, ikke gjort nok, - som fører til selvbebreidelse og skyld. 11

12 VGS.NO