Beredskapsplan for AVS

Transkript

1 BEREDSKAPSPLANEN Beredskapsplan for AVS ID UTS.AVS.HMS Versjon 1.00 Gyldig fra Forfatter GMK / IA / Verifisert GMK Godkjent Ellen Ingebrigtsen Side 1 av BEREDSKAPSPLANEN SKAL VÆRE TIL HJELP FOR SKOLENS PERSONALE HVIS EN TRUSSEL, ULYKKE, SMITTEUTBRUDD, SYKDOM ELLER ET DØDSFALL FINNER STED. Planen skisserer hvem som har ansvar for ulike oppgaver som må tas hånd om i ulike situasjoner. har det overordnede ansvar, men alle ansatte har ansvar for at målet nås: - Kontaktlærerne evt. lærere som har et spesielt forhold til klassen. - Kriseteamet er støttespiller/veileder for elever og personalet. Det er viktig å skille mellom menneskelige kriser og materielle kriser. Menneskelige krise må alltid prioriteres. Materielle kriser kan med fordel tas inn i skolens HMS-system. Viktige telefoner: Navn/funksjon Telefon: Andøy videregående skole Ass.rektor Driftsleder Prestekontor Arbeidsmedisinsk senter Helsesøster, Andøy-nord Medisinsk nødtelefon-amk 113 Politi Brann 110 Brann-Bø Vaktsentral Brannvakt Legekontor Giftinformasjon

2 Ver.1.00 Side: 2 av KRISETEAM VED SKOLEN ER DET OPPRETTET KRISETEAM FOR OPPFØLGING OG STØTTE I KRISER VED SKOLEN. FØLGENDE DELTAR I KRISETEAMET OG HAR ANSVAR FOR SINE FUNKSJONSOMRÅDER: Navn/funksjon Telefon Ansvarsområde Ellen Ingebrigtsen, leder kriseteamet Lederoppfølging, uttalelser til media Egil Brensholm Assisterende rektor Nina Wangen Nestleder kriseteam Bjørg Nina Markussen Geir Malvik Rådgiver Skolens samarbeidspartnere: Helsesøster, sykehus, psykologtjeneste, politi, prest Internt (og ekstern) info Oppfølging elever Inge Andreassen Driftsleder Bygninger og utstyr Brann og naturskade KRISETEAMET SKAL Utøve planens innhold i henhold til denne planen. Evaluere og oppdatere planen -, minst én gang i året Informere ansatte og elever om planens innhold og skolens rutiner ved trussel, ulykke, smitteutbrudd, sykdom og dødsfall. SAKKYNDIG EKSPERTHJELP Der hvor skolene ikke selv har tilgang på eks. psykolog- og psykiatritjeneste, kan kriseteamet knytte kontakt med aktuelle sakkyndige både i forhold til øyeblikkelig hjelp i en akutt situasjon og i forhold til nødvendig debrifing i etterkant.

3 Ver.1.00 Side: 3 av MOTTAK AV KRISEMELDING SÅ SNART EN KRISE ER REGISTRERT VED SKOLEN, OG DER ER PRAKTISK MULIG, SKAL REKTOR HA ORIENTERING OM SITUASJONEN. HVIS REKTOR ELLER ASSISTERENDE REKTOR IKKE ER TILGJENGELIGE, SKAL SKOLENS EKSPEDISJON ORIENTERES. VIKTIGE MOMENTER SOM BØR INNGÅ I EN KRISEMELDING ER: Hva har skjedd? Når og hvor inntraff situasjonen? Hvem er direkte berørt av situasjonen? Hvilke tiltak er igangsatt? Er situasjonen under kontroll? Er det behov for hjelp av noe slag? Årlig gjennomgang: Skolen skal hvert år (august) sende inn egen beredskapsplan til utdanningsavdelingen. Disse beredskapsplanene vil bli samlet i egen perm som vil bli sentralt plassert på avdelingen. Beredskapsplanene vil også være tilgjengelig på intranett.

4 Ver.1.00 Side: 4 av TRUSLER Kriser kan ha sitt utspring i ulike former for trusler. Dette kan være Draps- eller voldstrusler Bombetrusler Trusler om gift- og smittespredning Trusler om ildspåsettelse Annet I tillegg kan trusler om skadeverk, tyveri og ulik datakriminalitet utvikle seg til kriser hvis det ikke blir tatt hånd om så tidlig som mulig. Trusler kan fremkomme i ulike former: Direkte tale Brev, SMS og e-post Internett (eks: YouTube, og lignende) Annet En kan ikke ha beredskap for alle mulige former for trusler, men en må være generelt årvåken og vite hvor en kan gå med sine mistanker. Dette innebærer at alle institusjoner må ha allment kjente, klare og tydelige rutiner og prosedyrer for rapportering av trusler. Nasjonale trusselvurderinger: Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DRAPS- OG VOLDSTRUSLER RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV VOLD, TRUSLER ELLER TRAKASSERING Det vises til Nordland fylkes retningslinjer - se eget hefte. TRUSLER OM ILDSPÅSETTELSE Trusler om ildspåsettelse skal straks rapporteres til rektor eller annet administrativt personell. Tiltak vurderes ut fra den enkelte situasjon.

5 Ver.1.00 Side: 5 av

6 Ver.1.00 Side: 6 av BOMBETRUSLER USPESIFIKK BOMBETRUSSEL Det er den vanligste typen av bombetrusler, og melderen forteller gjerne mottakeren ikke mer enn at en bombe er blitt plassert, eller at en bombe vil sprenges kl. X. Vedkommende ønsker å skape angst og panikk, og forstyrre den normale aktiviteten. Denne typen trusler dekker 99 % av alle bombetrusler. VARSLING Den som mottar trusselen Varsler skolens ledelse (rektor) Retningslinjer for mottak av melding se eget skriv Kontakter politiet 112 Politiet Avgjør hvilke tiltak som må iverksettes Innkaller kriseteam for å drøfte situasjonen Frivillig Ved eventuell gjennomsøking av bygningen, bør det være en frivillig lokalkjent Politiet Når politiet finner at faren er over, fortsetter undervisningen EVAKUERING Ta med deg personlige ting som vesker, sekker, bager, plastposer, yttertøy etc. La skuffer og skap stå åpne, slå av elektriske kontormaskiner etc., men la lyset stå på i rommet hvis dette er tent. Dersom du oppdager mistenkelige gjenstander, skal du IKKE røre disse, men straks varsle politi / ansvarlig leder. Opphold deg hele tiden på det sted som blir anvist av politi / ansvarlig leder bussholdeplass sør.

7 Ver.1.00 Side: 7 av FORDELING AV OPPGAVER Kriseteam Kontaktlærere Øvrige lærere Møte politiet og bistå ved evakuering og gjennomsøking Ha skisser/tegninger tilgjengelig Hindre nye personer adgang til bygningen Holder tilsyn med sine elever. Oppmøte bussholdeplass sør Møter på bussholdeplassen sør. Bistår politiet i identifiseringen av gjenstander o.l. som oppdages ved gjennomsøkingen. PUBLISITET Melding om bombetrussel må behandles med diskresjon. Eventuelle henvendelser fra media henvises til politiet, evt. rektor. NB! Publisitet fører til gjentagelse!

8 Ver.1.00 Side: 8 av TRUSSEL OG GIFT- OG SMITTESPREDNING TRUSSELVURDERING Risikoen for terroranslag mot Norge vurderes av Justisdepartementet som lav. Statens institutt for folkehelse har imidlertid gitt råd om hvordan mottakere bør håndtere brev som kan inneholde smittestoffer. Bakgrunnen er opplysninger fra USA om at miltbrannbakterier i pulverform er sendt med brev. Det er ikke påvist spredning av miltbrann med brev utenfor USA. HÅNDTERING AV BREV OG PAKKER Den som mottar trusselen Varsler skolens ledelse (rektor) Legge brevet/pakken fra seg, dekke det til og forlate rommet Kontakter politiet 112 Politiet Avgjør hvilke tiltak som må iverksettes Innkaller kriseteam for å drøfte situasjonen Politiet Frakte brevet eller pakken videre til undersøkelser ved Folkehelsa eller annen utpekt laboratorium Politiet Notere hvem som kan ha blitt eksponert for brevet eller pakken Smitteansvarlig Vurdere, evt. i samarbeid med lege Folkehelsa, om mulig eksponerte skal gis antibiotika VURDERING AV MULIG EKSPONERTE PERSONER Kommunehelsetjenesten, ved smitteansvarlig kommunelege, kan bli kontaktet av politiet for vurdering og oppfølging av personer som har vært i kontakt med mistenkt materiale i brev eller pakker. Miltbrann smitter ikke fra person til person og det er derfor ikke grunnlag for å isolere de eksponerte eller legge restriksjoner på deres atferd. INFORMASJON TIL DE EKSPONERTE Det er viktig å informere de eksponerte om at risikoen for miltbrannspredning er post er svært liten, at smittefaren fra slike brev og pakker er liten, og at sykdommen kan behandles.

9 Ver.1.00 Side: 9 av Personene bør kontakte lege igjen ved tegn til sykdom. Medisinsk informasjon om miltbrann finns i smittevernhåndboka. PANDEMI Pandemi er svært smittsom influensa/sykdom og kan føre til stort sykefravær for både elever og ansatte. Det er derfor viktig at den enkelte skole best mulig hindrer smitte. Håndvask og personlig hygiene er, sammen med at en ikke hoster/nyser mot andre, viktige tiltak for å hindre smitte. Skolene har rutine i HMS-systemet som beskriver hvordan vi best forebygger sykdom, og at de ansatte gis relevant og tilstrekkelig opplæring i dette. Ellers er det viktig at skolen kontinuerlig er oppdatert på informasjon som legges ut på internett av sentrale og regionale myndigheter. Det er videre viktig at den enkelte skole har løpende og god kontakt med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det vises ellers til Forskrift om miljørettet helsevern for barnehager og skoler. Helsemyndighetene vurderer fortløpende tiltak ut fra hvordan sykdommen arter seg, for eksempel hvor stor grad smitten antas å skje mellom barn i barnehager og skoler. Det er likevel lokale myndigheter som beslutter om skoler skal stenges for å redusere smittefaren. Stenging av skoler kan ha uheldige effekter med konsekvenser for hele samfunnet. Det er derfor ønskelig å opprettholde driften av skolen selv om sykefraværet er stort både for elever og ansatte. Skolen bør derfor være forberedt på og ha en plan for alternativ organisering av opplæringen i de mest utsatte periodene. For fravær vises det til Forskriftens Føring av fravær i videregående opplæring

10 Ver.1.00 Side: 10 av DØDSFALL - ELEV Ass. rektor Kriseteam Kontaktlærer Driftsleder Kontaktlærer Kriseteam Kriseteam Sammenkaller kriseteamet og Kontaktlærer. Øvrig personell orienteres. Helsesøster og prest kontaktes for at de kan være tilgjengelig på skolen. Nødvendig informasjon innhentes. Kontakten med media. Samler sine klasser på klasserommet og informerer om dødsfallet. Elevene må få all tilgjengelig informasjon. I klassen til avdøde bør kontaktlæreren ha med en kollega til hjelp og støtte. Flagget heises på halv stang. Viktig at det skjer etter infoen. Hele skolen samles til minnestund sammen med prest og helsesøster*). Etter minnestunden går elevene tilbake til sine klasserom for videre minnestund / samtale. Senere kan undervisningen evt. fortsette, men med åpning for å vende tilbake til det som har skjedd. Vurderer om skolen skal holde åpen utover ettermiddagen/kvelden. Det sendes et orienteringsskriv til foreldre/foresatte. Vurderer, i samråd med kontaktlærer, om det skal tas kontakt med hjemmet til avdøde.. ') Se eget hefte - "Forslag til minnesamvær".

11 Ver.1.00 Side: 11 av DØDSFALL - ELEV FØR BEGRAVELSESDAGEN Kriseteam Kontaktlærer Gjør hva Det bør avholdes møte i avdødes klasse med elver og evt. foresatte 2-3 dager etter dødsfallet. Da vil begravelsesdagen være fastsatt, og klassens medvirkning under begravelsen kunne avtales. Prest og helsesøster kontaktes av kriseteamet for deltakelse på foreldremøtet. Også avdødes foreldre bør få mulighet til å delta på møtet. - Foreldrene må få en fyldig orientering om hva skolen og klassen har gjort for å markere dødsfallet. - Alle de opplysningene skolen har fått, må bringes videre. - Det er også viktig at foreldrene får innføring i Sorgreaksjoner barn får på kort og lang sikt. Helsestasjonen kontaktes i forbindelse med slik informasjon. Medelever (evt. andre elever) oppfordres til å delta i begravelsen. Klassekamerater kan delta i begravelsen med diktlesning, legge ned blomster/krans. Slike ønsker avtales med presten. BEGRAVELSESDAGEN Begravelsen: (De elever som medvirker aktivt med blomsternedleggelse eller dikt/minneord, bør ha en voksen som støtte) - legger ned krans fra skolen. - Kontaktlærer kan ha egen hilsen. - Skolens øvrige elever velger selv om de vil gå i begravelsen. Skolen får melding fra de som ønsker å gå. Etter begravelsen bør de elevene som har deltatt samles for samtale om det de har vært med på. Hvis en elev dør i ferien, vil ofte begravelsen ha funnet sted. Klassekamerater bør da ha et minnesamvær i ettertid.

12 Ver.1.00 Side: 12 av Kriseteam Besøk på gravstedet vil være naturlig i sorgbearbeidelsen. Det er viktig at dette arbeidet gjennomføres.. Evaluering DØDSFALL - ELEV ETTERARBEID Viktig at kontaktlærer får mye hjelp og støtte fra varakontaktlærer og kollegaer. Vær oppmerksom på elevenes ulike sorgreaksjoner: - Noen kommer raskt i gang med sorgen etter at dødsfallet er kjent. Noen vil først ettertid få merkbare reaksjoner. - Skyldfølelse er et typisk trekk ved sorgreaksjonen hos barn og unge: "døde hun på grunn av noe jeg sa eller gjorde?" Her er veiledning og korrigering svært viktig! - Klassekamerater og avdødes venner kan etter en tid vise avvikende atferd i form av fravær, aggresjon, skolevansker, fysiske plager, konsentrasjonsvansker, apati. Slike plager må de få hjelp til å bearbeide. Samtaler i klassen der noen setter navn på tanker og følelser i tilknytning til det som har skjedd, vil fortsatt være av stor betydning. Strukturen på et slikt klassemøte kan være følgende: Introduksjon Fakta Tanker Reaksjoner Informasjon Avslutning Det kan ha stor betydning for klassen at: - Den avdødes pult står tom i klasserommet en tid. - Den avdødes grav besøkes av samlet klasse ved bestemte anledninger. Helsesøster, PP-tjenesten, politi og sognepresten kan være viktige ressurspersoner for etterarbeidet.

13 Ver.1.00 Side: 13 av DØDSFALL - ANSATT UMIDDELBART ETTER DØDSFALLET Kontaktlærer Driftsleder Kriseteam Kontaktlærer S Sørge for at personalet blir U underrettet. Klassene blir orientert om dødsfallet. Det skal være én eller flere lærere sammen med elevene utover dagen. - Snakk åpent og konkret om tenker og følelser. Når klassene er underrettet, heises flagget på halv stang VIKTIG! Helsesøster/prest kan evt. kontaktes av kriseteamet for å være tilgjengelig på skolen. Samler sine klasser på klasse-rommet og informerer om døds-fallet. Elevene må få all tilgjengelig informasjon. I klassen til avdøde bør kontaktlæreren ha med en kollega til hjelp og støtte. Minnestund for hele skolen dagen etter. BEGRAVELSEN Kontaktlærer S Orienterer personalet om begravelsen. Klassen/e får informasjon av kontaktlærer om begravelsen og mulighet for å delta. ETTERARBEID Viktig med støtte og hjelp i kollegafellesskapet og informasjon om hva som har skjedd. Se ellers etterarbeid under "Dødsfall - elev".

14 Ver.1.00 Side: 14 av ELEV MISTER EN AV SINE NÆRMESTE UMIDDELBART ETTER DØDSFALLET Kontaktlærer Kontaktlærer Når skolen får melding om dødsfallet, bør berørte elever og faglærere orienteres. Tar kontakt med hjemmet og spør om det er ønskelig at emnet skal tas nærmere opp i felles klasse. Snakk åpent i klassen mens eleven er borte. Fortell, om mulig, hva som har skjedd. Forbered medelevene på at eleven kan være mer sårbar. De bør vise ekstra omtanke. BEGRAVELSEN og kontaktlærer deltar i begravelsen. ETTERARBEID Kontaktlærer følger opp eleven. Ekstra oppfølging med hybelboere. Vær oppmerksom på elevens sorgreaksjoner, spesielt fravær.

15 Ver.1.00 Side: 15 av ULYKKER VED SKOLEN STRAKSTILTAK PÅ ULYKKESSTEDET Den som kommer først til åstedet Forkontoret K-leder / Rådgivere Forkontoret Ass. rektor Nestleder kriseteam Sørger for at forkontoret blir varslet og prøver å holde andre personer mest mulig unna ulykkesstedet. I tillegg settes det i gang førstehjelp hvis nødvendig. Varsler lege, ambulanse, brannvesen, politi og rektor. Gir lærer(e) ansvar for å registrere og ta seg spesielt av den/de som har vært vitne(r) til ulykken. Når en har tilstrekkelig oversikt over situasjonen varsles foreldre/ foresatte. Ansvaret for kontakten med media. Kontaktlærere, andre lærere, helsesøster, prest trekkes inn etter behov. Eventuelt behov for skriftlig orientering til hjemmene vurderes i hvert enkelt tilfelle. VARSLING /nestleder Forkontoret Kontaktlærer Underretter hjemmet/hjemmene om ulykken. Hvis ulykken har dødelig utgang, følger man rutinene for dødsfall. Varsler resten av personalet. Gir beskjed i sine klasser. - Snakk åpent og konkret om det som har skjedd. - La elevene snakke om det de tenker/føler. - Prøver å organisere støttekontakt for elever som ikke bør være alene etter skoletid. ETTERARBEID

16 Ver.1.00 Side: 16 av Reaksjonsmønstrene etter en ulykke vil ikke være like. Vær oppmerksom på at mange som ikke ser ut til å reagere med en gang, kan få reaksjoner seinere. Samtaler vil være sentralt i bearbeidingsprosessen. Hvis nødvendig kan helsesøster / bedriftshelsetjenesten kontaktes. Elevene må få sannferdige opplysninger om hva som har hendt. Hvis den/de skadede eleven(e) får et lengre sykehusopphold etter ulykken, følger kontaktlærer opp kontakten med hjemmet og sykehuset. Hvis eleven(e) kommer tilbake med varige skader etter ulykken, følges eleven(e) spesielt opp av kontaktlærer, i forhold til gjenforening med klasse- og skolemiljøet. KRISER AV ANNEN ART Elever og ansatte kan rammes av kriser av mange slag. Det er viktig at personalet er oppmerksomme på eventuelle krisereaksjoner, og varsler videre: Til administrasjonen når det gjelder ansatte. Til administrasjonen, helsesøster, kontaktlærer, rådgiver eller S-team når det gjelder elever. VANLIGE KRISEREAKSJONER Den første reaksjonen er ofte preget av uvirkelighet. Mange har en sterk følelse av indre tomhet. En kan ha vanskelig for å fatte fullt ut hva som har skjedd. Gradvis slipper en imidlertid inn over seg hele hendelsesforløpet, knyttet til opplevelser og følelser, og de sterkeste reaksjonene synliggjøres. SJOKKFASEN - En nekter eller fortrenger det som har skjedd. Følelse av kaos, panikk, sterk angst og pustevansker er vanlig. REAKSJONSFASEN - En begynner å forstå det som har skjedd. Følelser som sinne, skyldfølelse, angst, gråt er normalt. Innestengte følelser må ut selv om det gjør vondt. Å sette ord på det en føler og ha noen å snakke med er viktig. BEARBEIDINGSFASEN - En begynner å godta det som har skjedd. Sorg og smerte er ennå en del av hverdagen, men livet begynner å normalisere seg. NYORIENTERINGSFASEN - En har kommet seg gjennom krisen og sårene har grodd. Man vil alltid huske det som har skjedd, men er nå klar til å se framover med nytt livsmot. ANGST - Angstplager kan være meget sterke når en opplever intenst det som hendte. Tankebildene kan synes så virkelige at en har følelsen av "nå skjer det igjen". Angsten gjør at en blir svært rastløs, samtidig som den kan gi fysiske symptomer. FYSISKE PLAGER - Skjelvinger, svetting, hodepine, hjertebank, brystsmerter, kvalme, magesmerter, svimmelhet, kraftløshet og appetittløshet. SØVNVANSKER - Innsovningsproblemer, ofte og tidlig våken, isolert eller i kombinasjon. "Ulykkesdrømme": På forskjellige måter gjenopplever en stadig selve hendelsen på nytt - mareritt som kan gi oppvåkning i sterk angst. Lang tids søvnvansker fører ofte til at en blir sliten og irritabel, og kan få

17 Ver.1.00 Side: 17 av konsentrasjons- og hukommelsesvansker. ISOLASJON - I forskjellig grad føler en behov for å være alene. Ønsket om å beskytte seg mot alt som kan forsterke negative følelser og psykisk smerte kan føre til sosial isolasjon. En forsøker å glemme, og trekker seg unna kontakt med andre. FORTVILELSE, SELVBEBREIDELSE OG SKYLDFØLELSE - Involverte kan føle fortvilelse og skyld for å ha overlevd en ulykke, der andre har omkommet. En gir ikke seg selv lov til å være lettet over å ha overlevd. Ved selvmord er det ofte tanken på ikke å ha sett, ikke gjort nok, som fører til selvbebreidelse og skyld. HÅNDTERING AV MEDIA VED SKOLENE ER DET EN FORDEL AT KUN REKTOR UTTALER SEG. NÅR JOURNALISTEN(E) PLUTSELIG RINGER: OFTE TAR SKOLENE KONTAKT MED MEDIA (PROAKTIV MEDIEKONTAKT) FOR Å GJØRE KJENT ULIKE FORHOLD SOM BERØRER SKOLESAMFUNNET. MEN HVA GJØR VI NÅR JOURNALISTEN(E) PLUTSELIG RINGER (REAKTIV MEDIEKONTAKT)? Vis at du gjerne vil hjelpe til Slipp mediene inn hoveddøra, ellers sniker de seg inn bakdøra Vet du ikke svaret, innrøm det. Kanskje det finnes andre som heller burde svart? Tilby deg eventuelt å finne eller henvise til andre kilder Ikke svar ja eller nei til et intervju med en gang. Fortell at du trenger en del Informasjon først : Journalistens og redaksjonens navn Hvilken tilnærming har journalisten til saken? Hvilke andre kilder er benyttet? Hvilken deadline er det på saken? Tilby bakgrunnsinformasjon, vis til eller til skolens egen hjemmeside Hvis saken eller vinklingen er slik at du ikke vil stille opp til intervju, forklar hvorfor Ikke si ting du ikke vil bli sitert på Bli enig med journalisten om tidspunkt for ny kontakt, eventuelt nytt intervju, for

18 Ver.1.00 Side: 18 av eksempel om en time Oppsummer hovedpunktene sammen med journalisten, så du er helt sikker på hva det Gjelder Du kan be om å få lese artikkelen før saken trykkes. Du har krav på å godkjenne egne sitater før saken offentliggjøres. BEREDSKAP VED BRANN OG NATURSKADE PÅ BYGNINGER OG MATERIELL Ved materielle skader på bygninger og utstyr forårsaket av brann, eksplosjon, naturskade og andre skader er det flere spørsmål en må forholde seg til: Må virksomheten flyttes? Finnes det erstatningslokaler? Finnes det tilfredsstillende rutiner for back-up og dokumentasjon ved brann i IKT serverrom? Kan eksamen gjennomføres på normal måte? Evaluering I etterkant av en krisesituasjon skal det ved skolen foretas evaluering av hvordan situasjonen har vært håndtert. Utdanningsavdelingens rolle skal også evalueres. På denne måten lærer alle litt mer om hvordan kriser på best mulig måte skal møtes. Det vises ellers til Nordland fylkeskommunes Håndbok i krisekommunikasjon som i sitt enkle format og tydelighet kan være et godt hjelpemiddel. Den finner du på intranett under personal. Interne referanser Eksterne referanser

19 Ver.1.00 Side: av