BEREDSKAPSPLAN VED KRISER BLANT SKOLENS ELEVER OG ANSATTE

Transkript

1 BEREDSKAPSPLAN VED KRISER BLANT SKOLENS ELEVER OG ANSATTE Lorem ipsum dolor sit amet consectetuer adipiscing elit curabitur

2 BEREDSKAPSPLANEN Beredskapsplanen skal være til hjelp for skolens personale hvis en ulykke, et smitteutbrudd eller et dødsfall finner sted. Den kan også brukes hvis noen av skolens elever eller ansatte blir alvorlig syk. I tillegg til at denne planen skal gi svar på "hvem som gjør hva", skal den også inneholde tips som kan brukes i slike situasjoner. Hva som er riktig å gjøre i det enkelte tilfelle, vil alltid være en vurderingssak. MÅL: Å gi omsorgstjeneste til elever/ansatte som har et ekstra omsorgsbehov fordi de befinner seg i en krisesituasjon som skyldes alvorlig sykdom, ulykke eller dødsfall. Elevrådet får informasjon om planen på elevrådsskoleringen og den legges ut på elevrådets side på its learning Planen revideres hvert år ved skolestart av elevinspektør og s- team VIKTIGE POLITI Nødtelefon 112 TELEFONNUMMER Lokalt politi LEGEVAKT Medisinsk nødtelefon 113 Legevaktsentralen Saltdal Helsesenter Nordland sentralsykehus BRANN 110 Planen skisserer hvem som har ansvar for ulike oppgaver som må tas hånd om i ulike situasjoner Rektor har det overordnede ansvar, men alle ansatte har ansvar for at målet nås; - Kontaktlærerne evt. lærere/miljøpersonale som har et spesielt forhold til klassen - Støtteteam/Kriseteamet er støttespillere/veiledere for elever og personale. Alle ansatte og elevrådet ved Saltdal videregående skole skal gjøres kjent med planen. Planen sendes ut til alle ansatte. 2

3 TELEFONLISTE KRISETEAMET SALTDAL VGS: Kriseteamet Telefon Telefon Telefon Jobb Hjem Mobil Rektor Kjell Magne Johansen Assisterende Rektor Håvard Pettersen Elevinspektør Elisabeth Kristoffersen Avdelingsinspektører Knut Ersvik Svein Inge Andreassen Rådgivere Hilde Båtsvik Trine Kristensen Skolehelsetjenesten Randi Elise Os Kontaktlærer(e) Egen liste vedlagt INNKALLES V/BEHOV Oppfølgingstjenesten Jorunn N. Oseng Kvalitetsleder Jan Inge Johansen PPT Rognan/Fauske Miljøkoordinator VOP (voksenpsykiatri) BUP (barne og ungdomspsykiatri) Psykiatrisk sykepleier Helsesentret Helsestasjonen Politi (lokalt) VIKTIGE TELEFONER I NORDLAND FYLKESKOMMUNE: Funksjon Navn Jobb Mobil Fylkesutdanningsssjef Tone Vangen Ass.fylkesutdanningssjef Kjell-Ove Stifjeld Informasjonssjef Geir Johnsen

4 DØDSFALL BLANT SKOLENS ELEVER/ANSATTE Hvem har ansvaret Gjør hva Støttespillere/veileder Aministrasjon Krisemelding skal først gå til rektor Rektor Rektor Kontaktlærere og Rådgivere Støttespillere/ Kriseteam Administrasjon Rektor/Helsesøster/ Adm.(De som var på første hjemmebesøk) Helsesøster/andre som har vært nært 1. Rektor kontakter mellomledere, som orienterer sine medarbeidere 2. Informerer helsesøster, rådgiver og miljøkoordinator. 3. Kriseteamet på skolen samles 4. Kontakte hjemmet, ev. møte opp personlig for kondolanse. Kartlegge hjemmets behov i forhold til skolen. 5. Samler lærere og ansatte til åpen og ærlig informasjon.orientering om rutiner 6. Forbereder møter med elevene 7. Samle alle elevene til informasjon NB! Skjerming mot massemedia. Skolen har en talsmann, alle spørsmål henvises til denne Samler klassen til samtale - Dele sorgen med elevene - Kartlegge elevenes behov - Snakke om kortsiktige og langsiktige reaksjonsmønstre - Minnestund - Informere/innkaller støtteteam/kriseteam - Ansvar for tiltaksetablering og oppfølging - Nettverksarbeid - Arrangere kort minnestund på skolen - Møte opp i begravelse, krans fra skolen - Etterbesøk hos familien - Oppsummering av skolens arbeid Mellomledere Helsesøster/adm. Lensmann, prest, lege, helsesøster rådgiver Helsesøster Øvrige hjelpenettverk Pårørende,kontaktlærer, faglærere,rådgiver, elevrepresentant - Etterbesøk i klassen Kontaktl,rådg.adm. Administrasjon - Evaluering Kriseteam og event. hjelpenett. 4

5 ULYKKER PÅ SKOLEN Hvem har ansvaret Gjør hva Støttespillere Den som kommer først til stedet Administrasjonen Rektor - Gi førstehjelp - Kontakte ambulanse - Varsle administrasjonen - Kartlegge situasjonen - Varsler foresatte/pårørende - Varsle politi - Innkalle annen nødvendig hjelp - Informere ansatte - Sørger for at skademelding blir skrevet - Har kontakt med arbeidstilsynet, verneombud/ kvalitetsleder Har all kontakt med media/presse Kriseteam Kontaktlærer Klassestyrer Administrasjon - Tar de øvrige elevene med i Kriseteam klasserommet umiddelbart etter ulykken - Samtale om opplevelsen - Kontakte skolens hjelpeapparat ved behov - Samler alle elever/ansatte for felles informasjon - Evaluering, oppfølging Lensmann, de som har vært involvert i ulykken Kriseteam SMITTSOMME SYKDOMMER -kommunens smittevernsplan trer i kraft. 5

6 KRISER/ TRUSLER/ VOLD En krise rammer tilfeldig, nådeløst og når som helst. Det er en uønsket hendelse (ulykke, brann, skade, pandemi og lignende) som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom dagligdagse rutiner Kriser kan ha sitt utspring i ulike former for trusler. Dette kan være Draps- eller voldstrusler Bombetrusler Trusler om gift- og smittespredning Trusler om ildspåsettelse Annet I tillegg kan trusler om skadeverk, tyveri og ulik datakriminalitet utvikle seg til kriser hvis det ikke blir tatt hånd om så tidlig som mulig. Trusler kan fremkomme i ulike former: Direkte tale Brev og e-post Internett (eks: Facebook, Twitter, YouTube, o l) Annet MOTTAK AV KRISEMELDING En kan ikke ha beredskap for alle mulige former for trusler, men en må være generelt årvåken og vite hvor en kan gå med sine mistanker. All form for trusler rapporteres til Rektor eller annet administrativt personell. Rektor eller den rektor utpeker rapporterer eller melder videre til øvrige Myndighetspersoner innen offentlig forvaltning. Eventuelt samarbeid/ oppfølgingstiltak etableres i forhold til den enkelte saks innhold.så snart en krise er registrert ved skolen og det er praktisk mulig, skal fylkesutdanningssjefen ha orientering om situasjonen. Hvis fylkesutdanningssjefen eller assisterende fylkesutdanningssjef ikke er tilgjengelige, skal utdanningsavdelingens ekspedisjon orienteres. VIKTIGE MOMENTER SOM BØR INNGÅ I EN KRISEMELDING Hva har skjedd? Når og hvor inntraff situasjonen? Hvem er direkte berørt av situasjonen? Hvilke tiltak er igangsatt? Er situasjonen under kontroll? OMFANG Følgende hendelser kan oppstå i løpet av et skoleår: En elevs død som følge av: ulykke, alvorlig sykdom, selvmord eller mord. En brors, søsters eller forelders død av samme årsak. Andre alvorlige hendelser; for eksempel vold, voldtekt, bombetrusler eller en hendelse som gjør at en elev eller elevens foresatte blir utsatt for skade. Lærer blir alvorlig skadet / dør Dødsfall eller skader som oppstår på skoletur / reiser. Mediefokusering på saker som angår personer som er knyttet til skolen. Utvisning av flyktningeelev / -familie. Hvilken handling som blir nødvendig vil avhenge av den enkelte hendelse. Hendelsen kan innebære at skolen enten er direkte eller indirekte involvert. DRIFTSMESSIGE KONSEKVENSER: Driftsmessige konsekvenser i forhold til skolens virksomhet vil i hvert enkelt tilfelle bli vurdert av rektor eller den rektor utpeker. 6

7 KRISER AV ANNEN ART Elever og ansatte kan rammes av kriser av mange slag. Det er viktig at personalet er oppmersomme på eventuelle krisereaksjoner, og varsler videre: - Til administrasjonen når det gjelder ansatte. - Til administrasjonen, helsesøster, kontaktlærer, rådgiver eller S-team når det gjelder elever. VANLIGE KRISEREAKSJONER: Den første reaksjonen er ofte preget av uvirkelighet. Mange har en sterk følelse av indre tomhet. En kan ha vanskelig for å fatte fullt ut hva som har skjedd. Gradvis slipper en imidlertid innover seg hele hendelsesforløpet, knyttet til opplevelser og følelse, og de sterkeste reaksjonene synliggjøres. SJOKKFASEN - en nekter eller fortrenger det som har skjedd. Følelse av kaos, panikk, sterk angst og pustevansker er vanlig. REAKSJONSFASE - En begynner å forstå det som har skjedd. Følelser som sinne, skyldfølelse, angst, gråt er normalt. Innestengte følelser må ut selv om det gjør vondt. Å sette ord på det en føler og ha noen å snakke med er viktig. BEARBEIDINGSFASEN - En begynner å godta det som har skjedd. Sorg og smerte er ennå en del av hverdagen, men livet begynner å normalisere seg. NYORIENTERINGSFASEN - En har kommet seg gjennom krisen og sårene har grodd. Man vil alltid huske det som har skjedd, men er nå klar til å se fremover med nytt livsmot. ANGST - Angstplager kan være meget sterke når en opplever intenst det som hendte. Tankebildene kan synes så virkelige at en har følelsen av "nå skjer det igjen". Angsten gjør at en blir svært rastløs, samtidig som den kan gi fysiske symptomer. FYSISKE PLAGER - Skjelvinger, svetting, hodepine, hjertebank, brystsmerter, kvalme, magesmerter, svimmelhet, kraftløshet og appetittløshet. SØVNVANSKER - Innsovningsproblemer ofte og tidlig våken isolert eller i kombinasjon." Ulykkesdrømme": På forskjellige måter gjenopplever en stadig selve hendelsen på nytt mareritt som kan gi oppvåkning i sterk angst. Lang tids søvnvansker fører ofte til at en blir sliten og irritabel og en kan få konsentrasjonsog hukommelsesvansker. ISOLASJON - I forskjellig grad føler en behov for å være alene. Ønsket om å beskytte seg mot alt som kan forsterke negative følelser og psykisk smerte kan føre til sosial isolasjon. En forsøker å glemme, og trekker seg unna kontakt med andre. FORTVILELSE - Selvbebreidelse og Skyldfølelse - Involverte kan føle fortvilelse og skyld for å ha overlevd en ulykke, der andre har omkommet. En gir ikke seg selv lov til å være lettet over å ha overlevd. Ved selvmord er det ofte tanken på ikke å ha sett, ikke gjort nok, - som fører til selvbebreidelse og skyld. 7

8 VGS.NO