Møteinnkalling. Utvalg: Fylkestingets samferdsels- og miljøkomité Møtested: Vegår, Fylkeshuset Dato: Tid: 12:30. Innkallingen er sendt til:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Fylkestingets samferdsels- og miljøkomité Møtested: Vegår, Fylkeshuset Dato: Tid: 12:30 Innkallingen er sendt til: Navn Funksjon Representerer Oddbjørn Kylland Leder SP Kai Olav Fredriksen Nestleder MDG Dag Eide Medlem AP Eva Nilsen Medlem AP Lars Marius Nilsen Medlem AP Anne Merete Holmberg Medlem AP Ingunn Fjærbu Roppestad Medlem KRF Stein Rune Hagestrand Medlem H Kristoffer Andreas Lyngvi Medlem H Harald Alsvik Medlem PP Åshild Bruun-Gundersen Medlem FRP Program for dagen: Kl. 1000: Kl. 1015: Kl. 1200: Kl. 1230: Fylkestinget konstitueres Gruppemøter Lunsj Komitemøter Oversikt over saksordførere: Saksnr.: Innhold: Utvalg/komite: Saksordfører: PS 16/1 Investeringer på fylkesvegene i regi av kommunene. Fylkeskommunal finansieringsordning. Samferdselsog miljø Eva Nilsen PS 16/2 Utvikling av kollektivtransporten i Aust- Agder. Gjennomføring av pilotprosjekt. Samferdselsog miljø Stein Rune Hagestrand Side1

2 PS 16/3 Oppstartmelding Fv 410 Havstadtunnelen Samferdselsog miljø PS 16/4 Oppstartsmelding for Samferdselsprosjektet Fv 420 Biesletta, og miljø sykkelfelt, kollektiv og trafikksikkerhet PS 16/5 Raet nasjonalpark - Uttalelse Samferdselstil Fylkesmannens tilrådning og miljø MS 16/1 Myra sykkelgård, årsrapport Samferdselsog miljø Lars Marius Nilsen Åshild Bruun- Gundersen Kai Olav Fredriksen Harald Alsvik Forfall meldes snarest mulig til aslaug.olea.berg@austagderfk.no Arendal, 25. januar 2016 Tellef Inge Mørland fylkesordfører Side2

3 Saksnr PS 16/1 PS 16/2 PS 16/3 PS 16/4 PS 16/5 MS 16/1 Innhold Investeringer på fylkesvegene i regi av kommunene. Fylkeskommunal finansieringsordning. Utvikling av kollektivtransporten i Aust-Agder. Gjennomføring av pilotprosjekt. Oppstartmelding Fv 410 Havstadtunnelen Oppstartsmelding for prosjektet Fv 420 Biesletta, sykkelfelt, kollektiv og trafikksikkerhet Raet nasjonalpark - Uttalelse til Fylkesmannens tilrådning Myra sykkelgård, årsrapport. Side3

4 Dato: Arkivref: / /2016 / Saksframlegg Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato 16/1 Fylkestingets samferdsels- og miljøkomité Fylkestinget INVESTERINGER PÅ FYLKESVEGENE I REGI AV KOMMUNENE. FYLKESKOMMUNAL FINANSIERINGSORDNING. 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget oppretter en finansieringsordning etter selvkostprinsippet overfor kommuner som ønsker å investere på fylkesvegnettet. 2. Fylkesutvalget gis fullmakt til å godkjenne avtaler med kommunene som er i tråd med prinsippene som er trukket opp i denne saken. 3. For 2016 vedtas det en samlet låneramme på inntil 100 millioner kroner. For kommende år innarbeides forslag til lånerammer i budsjett/økonomiplan. 4. Fylkeskommunen dekker drifts- og vedlikeholdskostnader for tiltak/prosjekt som bygges ut etter ordningen. Side4 1

5 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen foreslår overfor fylkestinget at det etableres en finansieringsordning for kommunale investeringer på fylkesvegnettet. Kommunene tilbys en finansieringsordning hvor kommunene dekker fylkeskommunens utgifter til selvkost. Dagens regler begrenser kommunenes anledning til å lånefinansiere tiltak som det er ønskelig å gjennomføre på fylkesvegnettet. I praksis må kommunene dekke slike utgifter over driftsbudsjettene. Dette er for mange en utfordring og begrenser mulighetene for initiativ/investeringer for å legge til rette for en ønsket utvikling. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Utvikling av fylkesvegnettet er et viktig virkemiddel for å sikre ønsket utvikling i kommunene. Investeringsbehovet er langt større enn det som er realistisk innenfor dagens budsjettrammer. Det er også utfordringer med å ta igjen manglende vedlikehold. Samlet medfører dette at fylkeskommunen ikke kan innfri alle ønsker om utbygging av vegnettet. Gjennom kommunale arealplaner gjøres det mange prioriteringer som har stor påvirkning på fylkesvegnettet. Investeringsbehov må ofte løses av utbygger som utløser behovene. Gjennom rekkefølgekrav knyttet til planer vil det kunne avklares hvem som må dekke kostnadene. I en del tilfeller vil det være ønskelig fra kommunenes side å legge til rette for en ønsket utbygging ved å foreta grunnlagsinvesteringer. Noen investeringer vil kommunene kunne få igjen av utbyggere etter hvert som utbyggingen gjennomføres. Kommuner vil ofte ha en utfordring med finansieringen i og med at slike utgifter må dekkes av driftsmidler og ikke kan lånefinansieres. Grunnen til dette er at investeringen skal skje på en fylkesveg hvor det er fylkeskommunen som er vegeier. Fylkeskommunen som vegeier er tjent med at vegnettet utvikles i takt med behovene. Fylkesrådmannen foreslår en finansieringsordning som kan tilbys kommuner for å gjøre det lettere å gjennomføre nødvendige investeringer. Det vil bli inngått egne avtaler for det enkelte prosjekt/kommune som regulerer detaljene. Fylkesrådmannen vil anbefale at fylkeskommunen dekker administrasjonskostnader forbundet med lånene, mens kommunene dekker alle finansieringskostnadene etter selvkostprinsippet. Som vegeier vil fylkeskommunen ta drifts- og vedlikeholdsansvaret for de aktuelle prosjektene etter at de er ferdigstilt. Lillesand kommune har søkt om hjelp til å finansiere en utbygging av infrastruktur knyttet til at kommunen skal bygge ut Dovre-området i Lillesand. Det er her vedtatt et rekkefølgekrav om at en bl.a skal bygge en ny stor rundkjøring med tilhørende veger på fv 420. Tiltakene er kostnadsberegnet til ca 25 mill. kroner. Kommunen har også andre investeringsbehov på fylkesvegnettet som følge av utbyggingsplaner de ønsker å drøfte alternative finansieringsmuligheter for senere. I tillegg til problemene med å finansiere de aktuelle tiltakene, er det med dagens regler for merverdiavgiftskompensasjon en utfordring å organisere gjennomføringen på en slik måte at en sikrer full refusjon. Fylkestinget vedtok i sak 6/2015 hovedtrekkene for hvordan dette skal løses. De vedtatte prinsippene legges til grunn for prosjekt som omfattes av en finansieringsordning mellom kommunene og fylkeskommunen. Fylkesrådmannen vil gjennom denne saken avklare henvendelsen fra Lillesand kommune og samtidig legge grunnlaget for hvordan tilsvarende saker i fremtiden vil kunne behandles på en rask og forutsigbar måte. Side5

6 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER 4.1 Faglige merknader Gjennom behandlingen av Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder , ble følgende vedtatt når det gjelder hvilke forventninger en har til kommunene: I overordnet planlegging må kommunene prioritere en arealbruk som bidrar til å styrke grunnlaget for gode kollektivløsninger og øke sykling og gange. Når kommunene godkjenner nye utbyggingsområder eller nyetableringer som genererer behov for nye tiltak på fylkesveger, skal det stilles rekkefølgekrav som sikrer at økte behov på fylkesvegnettet ferdigstilles samtidig med utbyggingen. Enkeltboliger må ikke godkjennes der tilfredsstillende trafikksikkerhet ikke oppnås. Trygge snuplasser for buss og foreldrekjøring ved skolene er et skoleeieransvar uavhengig av om det er fylkesveg eller kommunal veg. I planlegging av større utbyggingsområder skal det tilrettelegges for gode kollektivløsninger som en del av utbyggingen. 4.2 Forslag til prinsipper for en finansieringsordning 1. Ordningen gjelder kun overfor kommuner i Aust-Agder og ikke private utbyggere. 2. Prosjektene som kan finansieres skal kvalitetssikres og følges opp av Statens vegvesen. 3. Det inngås egne avtaler mellom fylkeskommunen og den aktuelle kommune for hvert prosjekt. Avtalene godkjennes av fylkesutvalget. 4. For prosjekter som omfattes av ordningen legges følgende forutsetninger til grunn for låneopptak og tilbakebetaling: a. Kommunene skal refundere fylkeskommunens lånekostnader etter selvkostprinsippet. Fylkeskommunen dekker selv sine administrasjonskostnader. b. Kommunene skal velge risikoprofil i lånet mht fast eller flytende rente. c. Maksimal løpetid er 15 år, med inntil 5 års avdragsfrihet. Rentekostnader betales hvert år. d. Størrelsen på lånet for det enkelte prosjekt avklares før oppstart. Lånet tas opp i sin helhet når ca. 20 % av kostnadene er påløpt. Kommunene dekker fra da alle påløpte kostnader med lånet. 5. Gjennom egne avtaler avklares rutiner for fakturahåndtering mv som sikrer merverdiavgiftskompensasjon. 4.3 Lånerammer Det er vanskelig å anslå hvilket omfang ordningen vil kunne få. Fylkesrådmannen mener det burde vært foretatt lovendringer som gjør det enklere å gjennomføre investeringer/rekkefølgekrav uavhengig av hvem som gjennomfører tiltaket og er fremtidig bruker. Inntil slike endringer eventuelt kommer mener fylkesrådmannen en ordning som foreslått i denne saken bør være en god hjelp til flere kommuner. Fylkesrådmannen vil foreslå at fylkestinget åpner for en samlet låneramme på inntil 100 mill. kroner i 2016, og at fylkesutvalget får fullmakt til å godkjenne avtaler med kommunene basert på prinsippene som er trukket opp i denne saken. Siden det vil være noe Side6

7 administrasjon i forbindelse med ordningen vil en anbefale at det settes krav til at investeringene knyttet til den enkelte avtale minimum er på 2 mill. kroner. Så lenge investeringene gjøres på fylkesvegnettet vil det ikke være noen begrensning for hva midlene kan brukes til. De mest aktuelle tiltakene vil nok være etablering av rundkjøringer, gang- og sykkelveger for å sikre trygge skoleveger, over/underganger og trafikksikkerhetstiltak. For kommende år innarbeides forslag til lånerammer i budsjett/økonomiplan. 5. KONKLUSJON Fylkeskommunen er en stor vegeier og samfunnet v/kommuner, utbyggere og brukere stiller store forventninger til hvordan vegnettet bør utvikles for å dekke behovene. Fylkeskommunens ressurser vil ikke kunne dekke alle investeringsbehovene. Mange investeringsbehov utløses av kommunale planer og rekkefølgekrav i vedtatte planer. Det vil være i fylkeskommunens interesse at vegnettet utvikles i tråd med behovene. Fylkesrådmannen vil anbefale at fylkestinget oppretter en finansieringsordning etter selvkostprinsippet som vil gjøre det lettere for kommunene å foreta nødvendige investeringene for å sikre ønsket utvikling. Fylkeskommunen tar drifts- og vedlikeholdsansvaret for prosjektene. Fylkesrådmannen vil anbefale at fylkestinget godkjenner en samlet låneramme på 100 mill. kroner til ordningen i 2016, og at fylkesutvalget gis fullmakt til å godkjenne avtaler med den enkelte kommune basert på prinsippene i denne saken. For kommende år innarbeides forslag til lånerammer i budsjett/økonomiplan. Side7

8 Dato: Arkivref: / /2016 / K21/&40 Saksframlegg Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato 16/2 Fylkestingets samferdsels- og miljøkomité Fylkestinget UTVIKLING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN I AUST-AGDER. GJENNOMFØRING AV PILOTPROSJEKT. 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget opphever pkt 1 i sak 2015/63 om igangsetting av prosjekt med innføring av inntil 10 nye hybridbusser i kontrakten med Setesdal Bilruter fra Fylkestinget ønsker et prøveprosjekt med ladbare hybridbusser og til å ta i bruk moderne biodiesel (HVO), og tar til etterretning at Agder kollektivtrafikk AS og L/L Setesdal Bilruter er i ferd med å inngå intensjonsavtale om gjennomføring av et slikt prosjekt. 3. Fylkestinget forutsetter at prosjektet kan gjennomføres innenfor de økonomiske rammene som er vedtatt i økonomiplan Side8 1

9 2. SAMMENDRAG Fylkestinget vedtok i oktober 2015 å igangsette et prosjekt med innsetting av inntil 10 nye hybridbusser i kontrakten med Setesdal Bilruter. Administrasjonen har sammen med Agder kollektivtrafikk AS startet opp arbeidet med å gjennomføre tiltaket sammen med Setesdal Bilruter. Forberedelsene avklarte at det var store utfordringer med å gjennomføre tiltaket både når det gjaldt de økonomiske sidene, og de tekniske hvor de miljømessige gevinstene var svært begrensete. På grunn av tidsfrister for endringer på bestillingen av nytt materiell, ble fylkesutvalget orientert om saken i møte 15. desember. Anbefalingen fra fylkesrådmannen var at prosjektet ble endret til et prosjekt med intensjon om å innføre ladbare hybridbusser i stedet. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkesutvalget ble i møte 15. desember 2015 orientert om utfordringer knyttet til å følge opp vedtaket i sak 2015/63. Fylkesutvalget ble gitt en muntlig orientering basert på følgende notat fra fylkesrådmannen: Pilotprosjekt alternativ drivstoff i kollektivtransport. Fylkestinget gjorde følgende vedtak i sak 15/63 i oktober 2015: 1. Fylkestinget vedtar å igangsettes et prosjekt med innsetting av inntil 10 nye hybridbusser i kontrakten med Setesdal Bilruter fra Fylkestinget forventer at bruk av hybridbusser vil gi en besparelse av drivstoff og gir administrasjonen gjennom AKT AS ansvar for å innarbeide en betalingsmodell i kontrakten med Setesdal Bilruter hvor dokumenterte merkostnader og besparelser inngår. Risikoen for dokumenterte merkostnader legges på oppdragsgiver. Dersom kostnadene avviker vesentlig fra det som fremkommer i tilbud fra Setesdal bilruter i sak 15/16, fremlegges saken for fylkestinget på nytt. 2. Fylkestinget ber om en sak hvor en vurderer ulike tiltak for å forbedre kollektivtilbudet. Målet må være en markant andel reisende over på kollektivtilbudet. 3. Fylkestinget ønsker at det legges til rette for at kollektivtransporten i Aust-Agder i størst mulig grad går over til å bruke ren biodiesel (B100). Administrasjonen har sammen med AKT hatt flere møter med Setesdal Bilruter (SB) og Scania for å følge opp vedtaket på en best mulig måte. Bussene som er planlagt satt inn i anbudskjøring fra 2017 er bestilt, men dersom kravspesifikasjonene skal endres på noen av disse bussene til hybridteknologi må SB melde dette tidlig i januar. Fylkesrådmannen ønsker derfor å orientere fylkesutvalget om en del problemstillinger knyttet til oppfølgingen av ft sak 15/63. Som bakgrunn for anbefalingene i dette notatet må en ta inn over seg at SB tok i bruk en helt ny avtaleform med bussleverandøren Scania når de fikk anbudskontrakten. Risiko og ansvar for bussparken er i stor grad overført til Scania. Dette medfører utfordringer dersom en endrer på forutsetningene med kapasitet og materiell. SB sier videre at de har en liten administrasjon som er innrettet for å drifte bruttokontrakten med fylkeskommunen, og har i begrenset grad kapasitet til å delta i tyngre utviklingsprosjekt utover det som er kontraktsfestet. SB er villige til å iverksette prøveprosjektet som forutsatt, men de har derfor måtte ta med økte kostnader til kapasitet, vedlikehold og materiell. Med den anbudsprisen vi fikk kan det ikke forventes at SB i særlig grad vil øke sin risiko inn i kontrakten. LINJE 101 For å sette inn hybridbusser på linje 101 er det planlagt et driftsopplegg hvor en må inn med 8 nye busser. Hybridbussene har mindre kapasitet enn dagens busser og antallet må derfor økes i forhold til dagens produksjon. I tillegg må det være reservemateriell pga kontrakten med Scania. Som følge av mindre kapasitet kan det på noen avganger morgen og ettermiddag medføre behov for dubleringer. Kostnadene med dette er ikke tatt med her. Side9

10 Samlet kostnad for resten av avtaleperioden hvor en tar med både investeringskostnader og økte vedlikeholdskostnader er beregnet til 13,4 mill kroner. Det forutsettes at dagens busser på linje 101 kan settes inn i produksjon på linjer som starter opp fra 2017, evt til økt kapasitet/frekvens på linje 101. (Kostnader for økt produksjon er ikke tatt med her) Linje Det er gjort en alternativ vurdering med å sette inn nye hybridbusser på linje som er bybussene i Arendal. Her vil en ikke få de utfordringene som er med at kapasiteten endres pga mindre busser. Det er beregnet at det vil være behov for 3-4 busser for å kjøre denne produksjonen inkl reservebuss. Kostnadene for investering og økte driftskostnader vil være tilsvarende lavere enn alternativet på linje 101 med 8 busser. Dagens busser på linje er ikke like anvendelige på andre ruter. Det vil i følge SB være en utfordring å finne alternativ bruk av dagens busser som er laventré bybusser som er lite egnet for skoletransport på bygda. Disse har lavt antall seter med setebelter i forhold til ståplasser. Det er i kostnadsvurderingen lagt til grunn at en finner alternativ bruk eller får solgt dem. Faglig vurdering I dialogen vi har hatt med SB fremkommer det at den hybridteknologien som Scania kan levere ikke er siste generasjon. Den gir ikke maksimalt med drivstoffbesparelser og den gir mer støy enn nyere teknologi som er under utvikling/utprøving. Scania holder på å utvikle ladbar hybridteknologi. I forhold til fylkestingets vedtak mener fylkesrådmannen det bør gjøres en ny vurdering av hele prosjektet. Kostnadene er høyere enn forutsatt for færre busser enn tidligere beregnet, miljøgevinsten/drivstoffbesparelsen er svært usikker og kapasiteten på bussene kan bli redusert. Dersom det stemmer at vi vil få levert delvis utdatert teknologi, vil dette også kunne bli et dårlig image for prosjektet og oss som fylkeskommune. Anbefaling I dialogen med SB er det på nytt tatt opp spørsmålet om mulighetene for ladbar hybrid som alternativ til hybridbusser. SB har hatt kontakt med sin bussleverandør Scania som nå viser interesse for å teste ut dette i Aust-Agder. Scania holder på med å utvikle dette og skal levere lastebiler i løpet av 2016 og legger opp til å tilby det for busser i løpet av Slike busser vil få siste teknologi og det vil være mulig å ta enda større miljøhensyn ved bl.a å kunne kjøre stille gjennom bysentrum. Disse bussene har også et større potensiale for drivstoffbesparelser. Det er ikke vurdert hva som vil kreves av infrastruktur i form av lading mv. I tråd med drivstoffstrategien som fylkestinget behandlet i april 2015 forventes det en gradvis elektrifisering av bussnæringen. Dersom en kunne fått til et testprosjekt i samarbeid med SB/Scania ville en vinne nyttig erfaring for kommende anbud i AKT s regi. Fylkesrådmannen mener dette vil være en mer interessant strategi å gå videre med enn å bruke mye ressurser på å gjennomføre vedtatt hybridprosjekt. Det vil være usikkerhet knyttet både til tid for gjennomføring og kostnader. Dersom fylkesutvalget gir positive signaler vil fylkesrådmannen ta initiativ til at en inngår et samarbeid med SB og Scania som har som intensjon å etablere et testanlegg for ladbar hybrid som alternativ til en større investering i hybridbusser i tråd med sak 15/63. Et vellykket testprosjekt vil da kunne legge til rette for et større omfang i tråd med evt behov for økt produksjon. Fylkesrådmannen vil også trekke fram at vi har fått inn en svært moderne busspark som har vesentlig lavere forbruk og utslipp enn tidligere. En evt økning av produksjonen med disse bussene vil være et godt miljøtiltak. Bruk av biodiesel (HVO Hydrogenert Vegetabilsk Olje) Administrasjonen har hatt dialog med SB for å se på mulighetene for å ta i bruk biodiesel (HVO) som erstatning for vanlig diesel. I dag er det få produsenter av HVO. Flere aktører planlegger oppstart av produksjon. SB har inngått langsiktig kontrakt med ESSO i forbindelse med anbudet og det er ikke ønskelig å frigjøre seg fra denne. Det er også sterke kommersielle bindinger til denne kontrakten. Administrasjonen har utfordret SB til å avklare med sin drivstoffleverandør ESSO hvilke muligheter de har for å tilby HVO på anlegget i Moland Park i løpet av kontrakteperioden. Esso har startet utviklingen av egen biodiesel basert på HVO. Tilbakemeldingen fra SB er at ESSO er interessert i å tilby HVO i Moland Park når de har fått godkjent produktet etter EN 590 som er en standard som sikrer godkjennelse på alle kjøretøy. HVO vil da kunne tilbys alle som ønsker å tanke fra anlegget tilsvarende dagens tankanlegg. Dagens HVO er ifølge ESSO ikke godkjent etter EN 590. Dette Side10

11 medfører at det er kjøretøyleverandøren eller kjøretøyeier som har risikoen. Scania har godkjent sine kjøretøy for dagens HVO. ESSO kan ikke opplyse om når de kan tilby HVO, men det forventes at markedet vil etterspørre dette og siden konkurrenter kan tilby produktet vil ESSO tilby det så fort det er utviklet. Ut fra dette vil fylkesrådmannen anbefale at det jobbes videre med tanke på at en skal prøve å få etablert et tankanlegg så snart som mulig. I kontrakten fylkeskommunen har med Nettbuss/Moland Park AS er det en forutsetning at det kan etableres et utvidet tankanlegg. Forholdene ligger derfor godt til rette for å få dette, og en vil da kunne tilby både tradisjonell diesel og biodiesel (HVO) i anlegget. Dersom en på sikt kan få alle bussene som kjører på anbudskontrakt for fylkeskommune til å kjøre på HVO, og i tillegg ha et tankanlegg som kan tilbys andre brukere, ville dette kunne gi et positivt bidrag til det grønne skiftet. Fylkesrådmannen mener en uttesting av ladbar hybrid i samarbeid med SB/Scania vil kunne gi nyttig erfaring for å kunne utvikle kollektivtransporten i en enda mer miljøvennlig retning. En slik teknologi vil ha større potensiale for drivstoffbesparelser og redusert støy i bymessige strøk. Fylkesrådmannen mener det vil være svært positivt om en kan få etablert et tankanlegg for HVO i Moland Park og kunne ta det i bruk for bussene som kjører på anbudskontrakt for fylkeskommunen og samtidig være åpent for andre som ønsker det. Dersom det gis positive signaler om å endre prosjektet i tråd med det som er tatt opp her, vil fylkesrådmannen i tråd med sak 15/63 legge frem en sak for fylketinget i februar. 3.1 Problemstillinger Som det fremgår av orienteringen var det nødvendig å foreta noen valg i forhold til bestilling/avbestilling av materiell før det var mulig å få saken avklart med fylkestinget. Fylkesutvalget gav i møte 15. desember tilslutning til fylkesrådmannens anbefalinger. Fylkesrådmannen har lagt dette til grunn for senere avklaringer med AKT og Setesdal Bilruter. Vedlagt saken følger et utkast til intensjonsavtale mellom AKT og Setesdal Bilruter som oppsummerer videre oppfølging. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER 4.1 Faglige merknader Slik prosjektet nå er utformet vil omfanget bli mindre enn tidligere vedtatt. Fylkesrådmannen mener det vil være en større grad av innovasjon og uttesting av fremtidens teknologi med innføring av ladbare hybridbusser. Med bakgrunn i at Setesdal Bilruter er bundet til inngått kontrakt med Scania vil gjennomføringen av prosjektet også være avhengig av Scania. Målet er at Scania ønsker å teste ut sin egen teknologi på busser i Aust-Agder. Det er imidlertid en usikkerhet i om og når dette kan skje. Avtalen med Setesdal Bilruter er derfor foreløpig en intensjonsavtale. Det forventes at gamle busser som erstattes med ladbare hybridbusser kan anvendes innenfor kontrakten i forbindelse med forventet produksjonsøkning på noen av linjene. Det forventes at de økonomiske konsekvensene holdes innenfor de avsatte rammene i økonomiplan Alternativt vil det bli lagt frem en egen sak for fylkestinget. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen vil anbefale at fylkestinget opphever sitt eget vedtak i pkt 1 i sak 2015/63 om innsetting av inntil 10 nye hybridbusser. Fylkesrådmannen vil videre anbefale at fylkestinget tar til etterretning at prosjektet nå er endret til å være en intensjon om utprøving av ladbare hybridbusser og å ta i bruk moderne biodiesel (HVO). Det økonomiske konsekvensene forutsettes å holde seg innenfor avsatte rammer i økonomiplan Side11

12 Vedlegg: Utkast til intensjonsavtale mellom AKT og Setesdal Bilruter Side12

13 Mellom Agder Kollektivtrafikk AS («AKT») og L/L Setesdal Bilruter («Operatøren») er det i dag inngått følgende intensjonsavtale til kontrakt om busstjenester i ruteområdet Vest kommunene Arendal, Grimstad, Lillesand, Froland og Birkenes 1 BAKGRUNN OG RAMMER Kontraktens Vedlegg 2, materiellbeskrivelse inneholder bestemmelse om deltakelse i prøveprosjekter i punkt 4.2, tredje avsnitt. Bestemmelsen i punkt 4.2 om lyder: «Operatør forplikter seg til å delta i prøveprosjekter for ny teknologi etter nærmere avtale med Oppdragsgiver.» Det har vært gjennomført en rekke arbeidsmøter i løpet av 2015 for å definere omfanget og innholdet i prøveprosjekt. Siste møtene ble gjennomført 25.november og 9.desember. Følgende ble avtalt i disse møtene: 1. Innføring av ladbare hybridbusser på utvalgte linjer i Arendalsområdet er ønskelig. 2. Innføring av andre generasjons biodiesel (HVO) på hele eller deler av kjøretøyparken er ønskelig. Denne intensjonsavtalen er utarbeidet for å angi forventningene til partene i det videre arbeidet med prøveprosjektene. Eventuelle endringer i avtalen er regulert i Kontraktens Juridiske betingelser, kap. 8.4 som lyder: «Godtgjørelsen skal justeres i forhold til den reelle konsekvens som endringen medfører. Operatøren skal gi et spesifisert Tilbud på tillegg eller fradrag i godtgjørelsen. Tilbud på tillegg i godtgjørelsen skal svare til dokumentert merkostnad som følge av endringen, med tillegg av fortjeneste.» Side13 side 1 av 3

14 2 NÆRMERE OM OMFANG OG FREMDRIFT AKT har en vedtatt strategi om gradvis elektrifisering av materiell samt overgang til biodrivstoffer. AKT er avhengig av fylkeskommunale tilskudd til en slik overgang, og Aust- Agder fylkeskommune er sentral premissgiver og pådriver for å fremskynde en slik satsing. Høsten 2015 ble det fattet et politisk vedtak i fylkeskommunen som angir en økonomisk ramme knyttet til en slik satsing. AKT har i oppgave å påse at nytten i prosjektet maksimeres i forhold til kostnadene og risikoen. AKT har fullmakt til å foreta dispensasjoner på materiellkravene i kontrakten. Ettersom kontraktens del 2 har oppstart har det vært naturlig å benytte dette som mulig oppstartsdato for prøveprosjekt. Operatørens bussleverandør, Scania, har ikke mulighet til å levere ladbare hybridbusser til denne fristen, men signaliserer at dette kan komme i løpet av Partene er innforstått med at utsettelsen sterkt kompliserer en eventuell erstatning av busser som allerede er eller planlegges i produksjonen av rutetilbudet. Scania har signalisert at prisnivået på disse vil ligge på nivå med eldre type hybridbusser (markedspriser). Operatørs bussleverandør Scania har sertifisert alle sine Euro 6 busser for bruk av HVO. Operatørs drivstoffleverandør, Esso Energi, kan ikke levere HVO pr i dag, men har uttalt at det kan ta inntil 2 år før dette drivstoffet kan påregnes å være tilgjengelig. 3 FORVENTNINGER TIL YTELSER FRA PARTENE For Operatør: Operatør forutsetter at Kontraktens opprinnelige tilbud i Kontrakten følges, også ifm oppstart av del 2 (Birkenes/Froland). Operatør skal opprettholde dialogen med bussleverandør og drivstoffleverandør for snarest mulig avklare kostnader og tidspunkt for oppstart av prøveprosjekt(ene). Operatør ønsker å holde AKT fortløpende orientert om utviklingen så snart ny relevant informasjon foreligger. Operatør har til hensikt å etablere en forpliktende avtale om pilotprosjekt med bussleverandøren. Det er et mål om at en intensjonsavtale vil bli utarbeidet i løpet av kort tid på både utprøving av ladbare hybridbusser samt innføring av HVO. Operatør vil fremsette et tilbud til AKT så snart prisene er avklart. Operatør vil avklare behovet for ladeinfrastuktur (spesifikasjoner, ytelser o.l.) med bussleverandør. Operatør er innforstått med at evt ladeinfrastruktur vil kreve et driftsansvar og at energikostnadene vil bli belastet Operatørens bruk. Operatør er innforstått med at gevinstene i redusert forbruk tilfaller AKT og vil i samarbeid med AKT etablere rasjonelle metoder for måling av forbruksutviklingen. For AKT: AKT skal utpeke aktuell linje/linjer som skal omfattes av prøveprosjektet knytte til ladbare hybridbusser. AKT skal, sammen med Operatør, beregne hvor mange busser fra dagens produksjon som vil bli erstattet av ladbare hybridbusser. Side14 side 2 av 3

15 Dersom det økonomiske omfanget vesentlig overstiger vedtatte rammer fra fylkeskommunen, skal dette til ny politisk behandling. AKT har et ansvar for koordineringen mot fylkeskommunen. AKT vil, sammen med fylkeskommunen, forestå planlegging, investering og oppføring av ladepunkter i det aktuelle området. AKT vil, sammen med fylkeskommunen, forestå eventuell investering i tankanlegg med kapasitet for HVO på Operatørs bussanlegg. AKT vil fortløpende informere Operatør så snart det foreligger ny, relevant informasjon. 4 REPRESENTANTER FRA PARTENE Operatørs representant i prøveprosjektene: AKTs representant i prøveprosjektene: Terje Greibesland Thomas Ruud Jensen 5 PARTENES SIGNATUR For L/L Setesdal Bilruter For Agder Kollektivtrafikk AS. Dato. Dato Side15 side 3 av 3

16 Dato: Arkivref: / /2016 / Q13 Saksframlegg Saksbehandler: Cato Moen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/3 Fylkestingets samferdsels- og miljøkomité Fylkestinget OPPSTARTMELDING FV 410 HAVSTADTUNNELEN 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Prosjekt «Fv 410 Havstadtunnelen» igangsettes innenfor en kostnadsramme på 17 mill. kroner inkludert mva. 2. Prosjektet finansieres med 11 mill. kroner fra 2016 budsjettet. Fylkesrådmannen vil i rapport for 2. tertial komme tilbake til forslag om fullfinansiering av prosjektet. Side16 1

17 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen anbefaler at gjennomføringen av prosjekt «Fv 410 Havstadtunnelen» igangsettes innenfor en kostnadsramme på 17 mill. kroner inkludert mva. Arbeidene kan gjennomføres i løpet av våren/forsommeren BAKGRUNN FOR SAKEN I Svv-rapport nr 183/2013 «Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet», er det beskrevet følgende: «Det er 7 fylkesvegtunneler i Aust-Agder, med et samlet registrert behov på om lagt 90 mill. kroner for å fjerne forfall og gjøre nødvendig oppgradering. Det er registrert behov for tiltak i alle tunnelene. Det mest kostbare er knyttet til belysningsanlegg og vann- og frostsikring i to tunneler på fv 410 (Havstadtunnelen og Blødekjærtunnelen). I tillegg er det behov for tiltak for oppfyllelse av tunnelsikkerhetsforskriften i en tunnel (fv 410 Blødekjærtunnelen). Det er registrert behov for strukturelle tiltak i alle tunnelene, først og fremst knyttet til portaler. Kostnadene for Havstadtunnelen og Blødekjærtunnelen på fv 410, samt Østeråtunnelen på fv 411 utgjør om lag 73 prosent av de totale kostnadene for fjerning av forfall og nødvendig oppgradering av fylkesvegtunnelene i Aust-Agder.» I Havstadtunnelen ble det i gjennomført et mindre tiltak med nødvendig sikring mot nedfall med sprøytebetong i deler av tunnelen til en kostnad på rundt 2 mill. kroner. Det var allerede da registrert behov for en totalrenovering av tunnelen, noe som ble utsatt av budsjettmessige årsaker. I Handlingsprogram for fylkesveger i Aust-Agder er det avsatt 17 mill. kroner til fv 410 Havstadtunnelen, fordelt med 11 mill. kroner i 2016 og 6 mill. kroner i BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Havstadtunnelen er 435 meter lang. Årsdøgntrafikken (ÅDT) i 2014 var kjøretøy per døgn, og fartsgrensen er 50 km/t. Arbeidene må tilpasses andre planlagte anleggsarbeider i området, som ny rundkjøring i Barbu og vann- og avløpsrehabiliteringer i regi av Arendal kommune. Det tas nå sikte på å gjennomføre hele prosjektet våren Dette innebærer en forsering i forhold til bevilgningene i handlingsprogrammet. Det er svært høy trafikk og hyppige kollektivruter på fv 410 gjennom tunnelen og relativt dårlige omkjøringsveger. Hele prosjektet planlegges derfor utført som nattarbeid. Støyende nattarbeid vil bli forelagt kommunelegen til vurdering. Det vil i januar 2016 bli gjennomført en risikoanalyse for tunnelen som vil munne ut i en rapport med anbefalinger av tiltak for redusere risiko og bedre trafikksikkerheten. Tiltakene vil bli vurdert og innarbeidd i tilbudsgrunnlaget. Aktuelle tiltak kan være: - Skjerming av påkjøringsfarlige hindre ved tunnelmunning ved Fluet og trafokiosk inne i tunnelen med støtabsorberende puter. - Langsgående føringskanter av betong for å redusere faren for påkjørsel av tunnelvegg. - Havstadtunnelen er tett oppunder 500 meter lang og har i dag en trafikkbelastning som etter dages håndbokkrav tilsier to-løps tunnel med sikkerhetsutrustning, når ÅDT overstiger Det forventes at trafikkbelastningen vil reduseres til en ÅDT på Side17

18 12250, når ny veg mellom Krøgenes og Longum åpner. Det foreligger ikke krav om sikkerhetsutrustning for tunneler under 500 meter, men på grunn av den høye trafikkbelastning kan sikkerhetsutrustning, det vil si kiosker med nødtelefoner og brannslukkere, bli vurdert som risikoreduserende tiltak i en risikoanalyse. Om ikke sikkerhetsutrustning blir installert i dette prosjektet, anbefales det å gjøre forberedende arbeider for denne installasjonen. Tunnelbelysningen er svært dårlig og må fornyes. Det er dårlig dekning for DAB-radiosignaler gjennom tunnelen. Det er ikke krav til DAB i tunnelen, men hvis det installeres, vil det gi mulighet for innsnakk på radio i biler som oppholder seg i tunellen ved en eventuell hendelse og vil således være en del av sikkerhetsutrustningen. I forhold til nødnettdekning anser vi behovet for å være dekket. Eksisterende vann- og frostsikring av stålplatehvelv dekker ca 3500 m 2 som må skiftes ut. I handlingsprogrammet er det dette omfanget som ligger til grunn for kostnadene. Dette er i underkant av halvdelen av totalarealet av tak og vegger i tunnelen. Det er registrert vanninntrenging i tunneltaket i store deler av tunnelen. Behovet for vann- og frostsikring vil bli nærmere vurdert, og kan øke, noe som kan medføre en høyere totalkostnad. Ny vann- og frostsikring utføres med PE-skum matter som armeres og påføres sprøytebetong. Det er også nødvendig å foreta noen utbedringer av overvannsystemet gjennom tunnelen og å gjennomføre bergsikring over tunnelportalene, spesielt i vestenden, hvor det tidligere har rast ned stein. Alle prosjekteringskostnader er inkludert i kostnadsrammen på 17 mill. kroner. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen anbefaler at prosjektet fv 410 Havstadtunnelen igangsettes innenfor en kostnadsramme på 17 mill. kroner. Prosjektet finansieres av avsatte investeringsmidler i 2016 på 11 mill. kroner. Fylkesrådmannen vil i rapport for 2. tertial komme tilbake med forslag til fullfinansiering av prosjektet. Side18

19 Dato: Arkivref: / /2015 / Q13 Saksframlegg Saksbehandler: Cato Moen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/4 Fylkestingets samferdsels- og miljøkomité Fylkestinget OPPSTARTSMELDING FOR PROSJEKTET FV 420 BIESLETTA, SYKKELFELT, KOLLEKTIV OG TRAFIKKSIKKERHET 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Prosjektet fv 420 Biesletta, sykkelfelt, kollektiv og trafikksikkerhet, igangsettes innenfor en kostnadsramme på 10 mill. kroner inkludert mva. 2. Prosjektet finansieres av den statlige tilskuddsordningen økt sykkelbruk med 4 mill. kroner, 3 mill. kroner omdisponert fra prosjekt fv. 42 Blakstad Osedalen, jamfør fylkestingssak 15/42 og 3 mill. kroner av avsatte investeringsmidler kollektivtiltak. 3. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å gjennomføre nødvendige budsjettendringer. Side19 1

20 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen anbefaler at gjennomføringen av prosjektet fv 420 Biesletta, sykkelfelt, kollektiv og trafikksikkerhet, igangsettes innenfor en kostnadsramme på 10 mill. kroner inkl. mva. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Grimstad kommunestyre vedtok i møte detaljreguleringsplan for Biesletta. Planen omfatter sykkelfelt, kollektiv og trafikksikkerhet. Prosjektet ligger ikke inne i Handlingsprogramm for fylkesveger i Aust-Agder. I forbindelse med oppgradering av holdeplasser langs linje 101 til universell standard, var holdeplassene på Biesletta høyt prioritert. Opprinnelig var det planlagt å gjennomføre kollektivdelen, samt noen mindre trafikksikkerhetstiltak av reguleringsplanen innenfor tildelte rammer til kollektiv og trafikksikkerhet. Den statlige tilskuddsordningen for økt sykkelbruk tildelte Aust-Agder fylkeskommune 11,5 mill. kroner i 2015, jamfør fylkestingssak 15/12, og gjør det mulig å gjennomføre hele reguleringsplanen med sykkelfelt. 4. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET Strekningen prosjektet omfatter er fra kryss til Bieheia til kryss til Hasseldalen og rådhuset. Det er fra før gang- og sykkelveg på vestsiden av fylkesvegen. Prosjektet innebærer utvidelse av fylkesvegen, slik at det blir plass til sykkelfelt. I tillegg skal seks holdeplasser oppgraderes til universell standard, samt siktutbedringer i avkjørsler. Prosjektet omfatter prosjektering, grunnerverv, utarbeide tilbudsgrunnlag, gjennomføre anskaffelse og bygge i henhold til godkjent reguleringsplan. Det har påløpt 0,9 mill. kroner i planleggingskostnader, som dekkes inn av bevilgningen diverse planlegging. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen tilrår at prosjektet fv 420 Biesletta, sykkelfelt, kollektiv og trafikksikkerhet, igangsettes innenfor en kostnadsramme på 10 mill. kroner inkl. mva. Prosjektet finansieres av den statlige tilskuddsordningen tiltak for økt sykkelbruk i kommuner og fylkeskommuner med 4 mill. kroner til dette prosjektet. I tillegg er det i fylkestingssak 15/42 omdisponert 3 mill. kroner fra prosjektet fv 42 Blakstad Osedalen og 3 mill. kroner fra avsatte investeringsmidler til fylkesveg. Side20

21 Dato: Arkivref: / /2016 / K12 Saksframlegg Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 16/5 Fylkestingets samferdsels- og miljøkomité Fylkestinget RAET NASJONALPARK - UTTALELSE TIL FYLKESMANNENS TILRÅDNING 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget slutter seg til Fylkesmannens tilrådning om vern av Raet nasjonalpark, Hove landskapsvernområde og Søm landskapsvernområde. 2. Fylkestinget anbefaler at det blir opprettet et eget nasjonalparkstyre som skal ha et samlet forvaltningsansvar for Raet nasjonalpark, Hove landskapsvernområde og Søm landskapsvernområde. a. Fylkestinget støtter Fylkesmannens vurdering om at et styre bestående av åtte personer, to representanter fra hver av kommunene og to representanter fra fylkeskommunen, vil gi et robust styre med bred lokal forankring. b. For å sikre en god forvaltning forutsetter fylkestinget at det avsettes tilstrekkelig økonomiske ressurser fra nasjonalt hold, både til forvaltning, skjøtsel, informasjon og oppsyn. Fylkestinget støtter Fylkesmannens vurdering om at det vil være behov for to stillinger knyttet til funksjonen som nasjonalparkforvalter og to stillinger knyttet til oppsyn og informasjonsformidling/veiledning. c. Fylkestinget støtter Fylkesmannens vurdering om at det vil være viktig med et program for overvåking av kulturarv og naturmiljø i området. 3. Fylkestinget opprettholder fylkesutvalgets vedtak (sak 15/95) om å avsette kroner fra prosjektkontoen for universell utforming til å gjennomføre en mulighetsstudie for nasjonalparken. Formålet er å vise hvordan tilrettelegging og tilgjengelighet etter prinsippene om universell utforming kan gjøres på en skånsom og naturvennlig måte. Arbeidet med mulighetsstudiet kobles opp mot utarbeidelsen av forvaltningsplanen. Side21 1

22 2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen vil anbefale at fylkestinget støtter Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder sin tilrådning om vern av Raet nasjonalpark, Hove landskapsvernområde og Søm landskapsvernområde. Tilrådningen om vernet skal oversendes Miljødirektoratet før den skal behandles av Klima- og miljødepartementet og endelig fastsettes av Kongen i statsråd. Tilrådningen er sendt til Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner og til Aust-Agder fylkeskommune for uttalelse. Fylkesrådmannen mener at opprettelse av Raet nasjonalpark vil være svært positivt for Aust- Agder. Det vil sikre en verdifull kystnatur for fremtidige generasjoner, og det vil samtidig kunne bidra til økt friluftsliv, turisme og verdiskaping i regionen. Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget slutter seg til Fylkesmannens tilrådning om vern av Raet nasjonalpark, Hove landskapsvernområde og Søm landskapsvernområde, og at det gis råd om videre oppfølging av nasjonalparken. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkesmannen i Aust-Agder har utarbeidet verneforslag for Raet nasjonalpark, Hove landskapsvernområde og Søm landskapsvernområde. Verneområdene utgjør et stort naturområde i sjø og på land, og består av et variert kystlandskap med egenartede og representative økosystemer, et stort artsmangfold og mange godt bevarte kvartærgeologiske forekomster etter siste istid med stor naturhistorisk verdi. Området har stor betydning for kystnært friluftsliv. Deler av landarealet har natur og landskap preget av menneskers bruk gjennom tidene. Hovedmotivet for nasjonalparken er å sikre Sørlandets flotteste kystnatur for fremtidige generasjoner ved å ta vare på geologiske verdier fra siste istid, praktfull natur, kulturminner og landskap. I tillegg til å sikre naturen ønsker en å bidra til økt friluftsliv, turisme og verdiskaping i regionen. Etter at verneforslaget har vært på høring skal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder gjøre ferdig tilrådningen av forslag om vern av Raet nasjonalpark, Hove landskapsvernområde og Søm landskapsvernområde. Tilrådningen skal oversendes Miljødirektoratet før den skal behandles av Klima- og Miljødepartementet og endelig fastsettes av Kongen i statsråd. Tilrådningen er sendt til Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommune og til Aust-Agder fylkeskommune for uttalelse. Fylkesmannen har gjort noen endringer i verneforskriften og avgrensningen av vernekartet på bakgrunn av innkomne høringsinnspill. Alle endringene er kommentert i kapittel syv i tilrådningen fra Fylkesmannen. I tillegg er alle endringer i vernegrensene markert i det digitale kartet. ( f913) 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Fylkesutvalget ga i sak 15/95 høringsuttalelse til verneforslaget for Raet nasjonalpark. Følgende vedtak ble fattet: 1. Under forutsetning av at verneforskriften legger større vekt på brukerinteresser og tilrettelegging for allmennheten enn foreslåtte verneforskrift er fylkesutvalget positive til opprettelse av Raet nasjonalpark. 2. Fylkesutvalget foreslår følgende endringer i verneforslaget og verneforskriften: Side22

23 a. Universell utforming beskrives nærmere i verneforslaget, og tilgjengelighet for alle blir lagt til grunn for samtlige tiltak rettet mot allmennheten i nasjonalparken. b. I 2 Formål, endres avsnitt to slik at det blir lydende: Allmennheten skal gis anledning til opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv. Tilrettelegging for allmennheten skal utføres etter prinsipper om tilgjengelighet for alle. c. Bokstav g) i (bygging av nye konstruksjoner og installasjoner, oppsetting av nye skilt og merking av stier, for å legge til rette for friluftsliv i tråd med forvaltningsplanen) flyttes til slik at tilrettelegging for friluftsliv kan gjennomføres uten behov for dispensasjonssøknad når tiltakene er i tråd med forvaltningsplanen. d bør også inneholde tilrettelegging og formidling, slik at den blir lydende: Forvaltningsmyndighetene kan gi dispensasjon til: Istandsetting, vedlikehold, skjøtsel, tilrettelegging og formidling av kulturminner. 3. Fylkesutvalget avsetter kroner fra prosjektkontoen for universell utforming til en mulighetsstudie som skal vise hvordan tilrettelegging og tilgjengelighet etter prinsippene om universell utforming kan gjøres på en skånsom og naturvennlig måte. Mulighetsstudien gjennomføres under forutsetning av at tilrettelegging, tilgjengelighet og universell utforming forankeres i verneforskriften og verneforslaget. 4. Fylkeskommunen bør i samarbeid med kommunene ta initiativ til å lage en besøksstrategi for nasjonalparkområdet i tilknytning til utarbeidelse av forvaltningsplanen. 5. Fylkesutvalget mener nasjonalparksenteret i tilknytning til Raet bør legges til Aust- Agder. 6. Fylkesutvalget forutsetter at det blir en god balanse mellom utvikling av eksisterende næringsvirksomhet og Raet nasjonalpark basert på verneverdiene. 3.2 Problemstillinger Fylkesmannen har vurdert alle høringsuttalelsene, og vurderingene følger tilrådningen. Det har i tillegg vært avholdt eget møte mellom Fylkesmannen og fylkeskommunen samt at høringsuttalelsene har vært oppe i styringsgruppa og prosjektgruppa for Raet nasjonalpark. Fylkesmannen har gjort følgende vurderinger av fylkeskommunens høringsuttalelse: Aust-Agder fylkeskommune ønsker at universell utforming beskrives nærmere i verneforslaget, og at tilgjengelighet for alle blir lagt til grunn for samtlige tiltak rettet mot allmennheten i nasjonalparken. Fylkesmannen deler Aust-Agder fylkeskommunes vurdering om at så langt det er mulig uten å gå på bekostning av verneverdiene, bør flest mulig av prinsippene om universell utforming forsøkes oppnådd. I lys av at store arealer i nasjonalparken er sjø, vil dette være særlig viktig i formidlingsarbeidet og besøksstrategien. Dette må derfor behandles i forvaltningsplanen. Sjøarealene gir også store muligheter for opplevelse av nasjonalparken fra sjøsiden. Fellesbrygger med vekt på universell tilgang kan etableres i randsonen, og på steder i nasjonalparken hvor forholdene ligger naturlig til rette for det. Side23

24 Kystnaturen i nasjonalparken er i de mest brukte friluftslivsområdene tilrettelagt med stier med enten fast dekke, flis og/eller sadde, eller uten opparbeidelse. Fylkesmannen legger til grunn at omfattende fysiske tiltak for å tilrettelegge for universell utforming må legges i randsonen av nasjonalparken, kanskje særlig ved de viktigste innfallsportene. Utstyr og løsninger for formidling av informasjon og kunnskap gir mange muligheter for å nå et bredt publikum, også for de som ikke kan besøke områdene. På denne måten kan opplevelse av nasjonalparken gjøres tilgjengelig for flere. En avveining mellom tilrettelegging for alle og hensynene til verneverdiene må ligge til grunn i forvaltningsplanen. Aust-Agder fylkeskommune mener nasjonalparksenteret i tilknytning til Raet bør legges i Aust-Agder. Fylkesmannen tar innspillet til orientering. Aust-Agder fylkeskommune forutsetter at det blir en god balanse mellom utvikling av eksisterende næringsvirksomhet og Raet nasjonalpark basert på verneverdiene. Fylkesmannen har under hele prosessen arbeidet for å få til en god balanse mellom vern og bruk i området og mener verneforskriften gir rom for dette. Det vil bli viktig å presisere dette nærmere i forvaltningsplanen. Aust-Agder fylkeskommune er positiv til opprettelse av Raet nasjonalpark under forutsetning av at verneforskriften legger større vekt på brukerinteresser og tilrettelegging for allmennheten. Fylkeskommunen påpeker at de førende prinsippene om at «Med en nasjonalpark ønsker vi i tillegg til å sikre naturen og bidra til økt friluftsliv, turisme og verdiskaping i regionen», må komme tydeligere fram i verneforskrift og forvaltningsplan. Fylkeskommunen mener det er flere endringer som bør gjøres i verneforslaget og verneforskriften for at prinsippene om bruk og vern skal kunne følges. Forslaget til verneforskrift ivaretar etter fylkesrådmannens vurdering i for liten grad allmennhetens bruk av området. Fylkesmannen har vært i dialog med fylkeskommunen om merknadene, og blant annet gjort rede for hvordan forvaltningsmyndigheten gjennom besøksstrategien og forvaltningsplanen vil tilrettelegge for et friluftsliv balansert mot verneverdiene, samt skape et grunnlag for verdiskaping basert på besøkende til nasjonalparken. Etter Fylkesmannens vurdering vil de hensyn fylkeskommunen har vektlagt i sin høringsuttalelse kunne ivaretas i forvaltningsplanen, og verneforskriften er ikke til hinder for å imøtekomme disse hensyn. Aust-Agder fylkeskommune foreslår å endre avsnitt to i formålsparagrafen slik at den blir lydende: «Allmennheten skal gis anledning til opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv. Tilrettelegging for allmennheten skal utføres etter prinsipper om tilgjengelighet for alle.» Fylkeskommunen begrunner dette med at deler av nasjonalparkområdet er intensivt brukt for friluftsliv i dag, og har allerede en stor grad av tilrettelegging. En anser at tilrettelegging vil bli enda viktigere i fremtiden for å styre ferdsel og aktiviteter på en slik måte at områdene blir attraktive for besøkende, samtidig som verneverdiene blir ivaretatt. Ved en økt tilrettelegging av områdene er det viktig at prinsippene om tilgjengelighet for alle blir lagt til grunn. Fylkesmannen viser til drøftingen under kapittel 7.1. Den foreslåtte endringen vil ikke være forenlig med nasjonalpark, da den vil kunne åpne opp for store tekniske inngrep. Fylkesmannen understreker imidlertid at universell utforming og prinsippene om tilgjengelighet for alle vil bli en viktig interesse å ivareta for tiltak som blir hjemlet i forvaltningsplanen, f.eks. tilrettelegging for friluftsliv, adkomstbrygger mv. Aust-Agder fylkeskommune foreslår å flytte bokstav g) i (bygging av nye konstruksjoner og installasjoner, oppsetting av nye skilt og merking av stier, for å legge til rette for friluftsliv i tråd med forvaltningsplanen) til En vil med dette oppnå at tilretteleggingstiltak for friluftsliv kan gjennomføres uten behov for dispensasjonssøknad når tiltakene er i tråd med forvaltningsplanen. Fylkesmannens kommentar er at høringsforslaget legger til grunn vanlig tilnærming for nasjonalparker. Særlig i forhold til vurderingen av tiltakets mulige konsekvenser for verneverdiene, vil fylkeskommunens forslag forutsette en svært detaljert forvaltningsplan for å kunne gjennomføre tilretteleggingstiltak uten at Side24

25 tiltaket blir nærmere beskrevet i en søknad. Mange tiltak som er i tråd med forvaltningsplanen vil også kunne delegeres fra Nasjonalparkstyret til forvalteren. Fylkesmannen tilrår høringsforslaget. Aust-Agder fylkeskommune foreslår å endre slik at den blir lydende: Forvaltningsmyndighetene kan gi dispensasjon til: Istandsetting, vedlikehold, skjøtsel, tilrettelegging og formidling av kulturminner. Fylkesmannen anser at også åpner for tilrettelegging og formidling av kulturminner selv om dette ikke presiseres. Hva slags tilrettelegging og hvordan en ønsker å formidle kunnskap om kulturminnene vil fremkomme i forvaltningsplanen. Aust-Agder fylkeskommune avsetter kroner fra prosjektkontoen for universell utforming til en mulighetsstudie som skal vise hvordan tilrettelegging og tilgjengelighet etter prinsippene om universell utforming kan gjøres på en skånsom og naturvennlig måte. Mulighetsstudien gjennomføres under forutsetning av at tilrettelegging, tilgjengelighet og universell utforming forankres i verneforskriften og verneforslaget. Fylkesmannen mener det er svært positivt at fylkeskommunen ønsker å bistå i arbeidet med universell utforming i nasjonalparken. Som omtalt under punkt 7.7, merknader til 2 verneformål, vil ikke innspillet om å inkludere universell utforming kunne tas inn i verneforskriften, men legges til grunn for tiltak som behandles i forvaltningsplanen. Fylkesmannen anser at mulighetsstudien vil kunne bli en viktig del av arbeidet med forvaltningsplanen for nasjonalparken og vil gjerne samarbeide med fylkeskommunen og med fremtidig nasjonalparkforvalter om dette. Fylkesmannen håper derfor Aust-Agder fylkeskommune vil sette av prosjektmidlene, til tross for at vilkåret om å inkludere prinsipper om universell utforming i verneformålet ikke kan imøtekommes. Aust-Agder fylkeskommune vil i samarbeid med kommunene ta initiativ til å lage en besøksstrategi for nasjonalparken i tilknytning til utarbeidelse av forvaltningsplanen. Fylkesmannen mener det er positivt at fylkeskommunen og kommunene ønsker å medvirke til at det utarbeides en besøksstrategi. Besøksstrategien er en del av forvaltningsplanen. Nasjonalparkstyret er ansvarlig for at forvaltningsplan og besøksstrategi blir utarbeidet. Fylkesmannen vurderer det som både naturlig og viktig at en slik strategi utarbeides i tett samarbeid med kommunene og fylkeskommunen samt med andre organisasjoner og interessenter. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Oppfølging av fylkeskommunens innspill Fylkesmannen har i sin behandling av fylkeskommunens høringsuttalelse redegjort for hvordan innspillene er tenkt ivaretatt i det videre arbeidet med opprettelse av nasjonalpark og landskapsvernområder. Fylkesmannen har ikke ønsket å gjøre endringer i forskriften på bakgrunn av fylkeskommunens innspill. Forslaget til forskrift følger nasjonal mal for verneforskrift. Etter Fylkesmannens vurderinger er ikke den foreslåtte verneforskriften til hinder for at fylkeskommunens merknader imøtekommes i det videre arbeidet med nasjonalparken. Det er opp til det kommende nasjonalparkstyret å ta hensyn til fylkeskommunens merknader ved utarbeidelse av forvaltningsplan og besøksstrategi. Det bør være av høy prioritet for det nye nasjonalparkstyret å få på plass en forvaltningsplan raskt etter at nasjonalparken blir opprettet. Fylkesrådmannen anser at det vil være svært viktig at fylkeskommunen også i oppfølgingen av nasjonalparken deltar aktivt og bidrar til å utforme forvaltningsplanen og besøksstrategien. Fylkestinget vedtok Besøksstrategi for Agder i 2015, og det vil være naturlig å knytte besøksstrategien for nasjonalparken opp mot den regionale besøksstrategien. Fylkesutvalget bevilget i sak 15/ kroner til et mulighetsstudie for tilrettelegging og tilgjengelighet etter prinsippene om universell utforming i nasjonalparken. Bevilgningen ble gjort under forutsetning av at arbeidet ble forankret i verneforskriften og verneforslaget. Side25

26 Dette kravet er ikke etterkommet, men fylkesrådmannen vil likevel anbefale at fylkeskommunen opprettholder fylkesutvalgets vedtak (sak 15/95) om å avsette kroner fra prosjektkontoen for universell utforming til å gjennomføre en mulighetsstudie for nasjonalparken. Formålet er å vise hvordan tilrettelegging og tilgjengelighet etter prinsippene om universell utforming kan gjøres på en skånsom og naturvennlig måte. Arbeidet med mulighetsstudiet kobles opp mot utarbeidelsen av forvaltningsplanen. Fylkeskommunen har mottatt midlene fra Miljøverndepartementet for å lage planer eller strategier med temaet universell utforming, friluftslivsområder og formidling av friluftsliv og kulturminner. Nasjonalparkstyret Når en nasjonalpark blir opprettet skal Klima- og miljødepartementet fastsette hvem som er forvaltningsmyndighet. Det er vanlig med lokal forvaltning av nasjonalparkene, med et forvaltningsstyre bestående av representanter fra kommunene og fylkeskommunen. Fylkesmannen anbefaler i sin tilrådning at det bør opprettes et eget nasjonalparkstyre som skal ha et samlet forvaltningsansvar for Raet nasjonalpark, Hove landskapsvernområde og Søm landskapsvernområde. Det har tidligere vært foreslått å beholde et felles styre med Jomfruland nasjonalpark. Fylkesrådmannen deler Fylkesmannens syn om at det ikke bør opprettes et felles nasjonalparkstyre med Jomfruland nasjonalpark. En får en bedre lokal forankring og det blir enklere forvaltning når en holder de to nasjonalparkene, som har to separate verneforskrifter, atskilt. Fylkesrådmannen støtter Fylkesmannens forslag om at nasjonalparkstyret bør bestå av åtte representanter med to representanter fra hver av de tre kommunene og to representanter fra fylkeskommunen. Alternativet er å ha fire representanter i styret, en fra hver kommune og fylkeskommune. Fylkesrådmannen anser at et styre på åtte personer vil være mer robust og gi en bredere forankring. Økonomiske ressurser Det forventes at Raet nasjonalpark kan bli en av de mest besøkte nasjonalparkene i landet, med særlig stor aktivitet i sommerhalvåret. Det vil være viktig at nasjonalparken får en god forvaltning, noe som forutsetter at det avsettes tilstrekkelig økonomiske ressurser fra nasjonalt hold, både til forvaltning, skjøtsel, informasjon og oppsyn. Fylkesrådmannen støtter Fylkesmannens vurdering om at det vil være behov for to stillinger knyttet til funksjonen som nasjonalparkforvalter og to stillinger knyttet til informasjonsformidling/veiledning og oppsyn. Virkning av vernet Verneforskriften regulerer i hovedsak tiltak og aktivitet som kan forringe verneverdiene, og det er i liten grad lagt opp til undersøkelser av hvordan vernet virker på naturmiljø, kulturarv eller på verdiskaping. Fylkesrådmannen mener det vil være viktig å følge opp vernet med undersøkelser av hvordan området utviklere seg. Dette vil gi grunnlag for en læringsbasert tilnærming til forvaltningen av området. Fylkesrådmannen støtter Fylkesmannens vurdering om at det vil være viktig med et program for overvåking av kulturarv og naturmiljø i området. Det bør også gjennomføres undersøkelser av påvirkninger for næringslivet i nærområdene til nasjonalparken. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen mener at opprettelse av Raet nasjonalpark vil være svært positivt for Aust- Agder. Det vil sikre en verdifull kystnatur for fremtidige generasjoner, og det vil samtidig kunne bidra til økt friluftsliv, turisme og verdiskaping i regionen. Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget slutter seg til Fylkesmannens tilrådning om vern av Raet nasjonalpark, Hove landskapsvernområde og Søm landskapsvernområde. Side26

27 Videre anbefaler fylkesrådmannen at fylkestinget støtter Fylkesmannens anbefaling om at det opprettes et eget nasjonalparkstyre som skal ha et samlet forvaltningsansvar for Raet nasjonalpark, Hove landskapsvernområde og Søm landskapsvernområde. Nasjonalparksyret bør bestå av 8 personer, to representanter fra hver av kommunene og to representanter fra fylkeskommunen, noe som vil gi et mer robust styre med en bredest mulig lokal forankring. Raet nasjonalpark kan bli en av de mest besøkte nasjonalparkene i landet. Fylkesrådmannen mener at en god forvaltning forutsetter at det avsettes tilstrekkelig økonomiske ressurser fra nasjonalt hold, både til forvaltning, skjøtsel, informasjon og oppsyn. Fylkesrådmannen anbefaler at fylkestinget støtter Fylkesmannens vurdering om at det vil være behov for to stillinger knyttet til funksjonen som nasjonalparkforvalter og to stillinger knyttet til oppsyn og informasjonsformidling/veiledning. Fylkesrådmannen mener det vil være viktig å følge opp vernet med undersøkelser av hvordan området utviklere seg. Dette vil gi grunnlag for en læringsbasert tilnærming til forvaltningen av området. Fylkesrådmannen støtter Fylkesmannens vurdering om at det vil være viktig med et program for overvåking av kulturarv og naturmiljø i området. Selv om fylkesutvalgets forutsetning for å bevilge kroner til en mulighetsstudie ikke er innfridd, vil fylkesrådmannen anbefale fylkestinget å opprettholde bevilgningen. Arbeidet med mulighetsstudien vil få en god kobling mot arbeidet med forvaltningsplanen. Vedlegg: Tilrådning Forskrift Særutskrift - Høringsuttalelse til verneforslag for Raet nasjonalpark Utrykte vedlegg: Digitalt kart: f913 Side27

28 Forslag om vern av Raet Nasjonalpark Hove landskapsvernområde Søm landskapsvernområde GRIMSTAD, ARENDAL OG TVEDESTRAND KOMMUNER I AUST-AGDER BILDE FYLKESMANNENS TILRÅDNING MÅNED OG ÅR Side28

29 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning 1 Forslag Hjemmelsgrunnlag Vurdering etter naturmangfoldloven kapittel II Hvor kunnskapen er hentet fra (nml. 8) Verneverdiene (nml. 8) Virkningene av vern som nasjonalpark (nml. 8) Vurdering etter nml Trusler mot verneverdiene Klimaendringer og forurensninger Fremmede arter Overfiske Gjengroing Ferdsel og slitasje Støy Nye tekniske installasjoner, utbygging og andre inngrep Brukerinteresser Sjøtransport Næringsfiske og fritidsfiske Landbruk Friluftsliv Reiseliv Bygninger, anlegg og innretninger Veier Ledningsanlegg Tyngre naturinngrep Forsvaret Motorferdsel på land Saksbehandling Bakgrunn Saksgang Gjeldende arealplaner og andre offentlige reguleringer Side29

30 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Regionale planer Kommuneplaner Reguleringsplaner Eksisterende vern Andre planer og reguleringer Viktige endringer i verneprosessen Avgrensning Forskriftene Oppheving av tidligere vernede områder Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Høring av verneforslaget Merknader til verneforslaget Generelle merknader Navn på nasjonalparken Saksgang og prosess Valg av verneform Merknader til avgrensning Prinsipper for grensedragningen Grimstad Arendal Tvedestrand Øvrige merknader til grensene Vern og bruk Merknader til forskriften Verneformål Vernebestemmelser Skjøtsel Ikrafttredelse Forvaltning av nasjonalparken Erstatning og økonomisk kompensasjon Randsonen Side30

31 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning 7.11 Forurensning utenfra Fiskeri og kyst Reiseliv og verdiskaping Side31

32 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning 1 Forslag Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder tilrår med dette forslag om vern av Raet nasjonalpark i Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner i Aust-Agder fylke, Hove landskapsvernområde i Arendal kommune og Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune. Forslaget gjelder: Raet nasjonalpark: ca daa i Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner, Aust-Agder fylke. Forslaget omfatter ca daa sjøareal og ca daa landareal. Av landarealene ligger 1510 daa i Grimstad kommune, 5106 daa i Arendal kommune og 1990 daa i Tvedestrand kommune. Av landarealene er rundt halvparten sikret som friluftslivsområder. Om lag halvparten av disse igjen eies av det offentlige, mens de øvrige er private sikret gjennom servituttavtale (som såkalt «Skjærgårdspark»). Totalt eier private ca. 87,5 % av landarealene i nasjonalparken, mens det øvrige eies av det offentlige. Staten eier 678 daa, kommunene eier ca. 300 daa, mens Aust-Agder fylkeskommune eier 95 daa. I tillegg kommer noe areal som mangler eier i matrikkelen. I den foreslåtte nasjonalparken inngår tre soner med spesielle verneverdier, jf. kapittel 3.2; Sone A på 1439 daa, sone B på 463 daa og sone C på ca daa. Hove landskapsvernområde utgjør ca. 110 daa, hvorav ca. 6 daa er sjøareal. Søm landskapsvernområde utgjør ca. 310 daa, hvorav ca. 64 daa er sjøareal. Raet nasjonalpark erstatter to landskapsvernområder og syv naturreservater. Deler av de to landskapsvernområdene videreføres som henholdsvis Hove og Søm landskapsvernområder. Areal som allerede er vernet utgjør ca daa på land og daa i sjø. Samlet sett innebærer forslaget en økning av vernearealet med daa, hovedsakelig i sjø. 1.1 Hjemmelsgrunnlag Nasjonalparkområdet foreslås vernet i medhold av naturmangfoldloven 34, jf. 35 og 62. Vilkåret for å kunne opprette nasjonalparker etter naturmangfoldloven 35 er at arealet omfatter større naturområder som inneholder særegne eller representative økosystemer eller landskap, og som er uten tyngre naturinngrep. De to landskapsvernområdene foreslås vernet i medhold av naturmangfoldloven 34, jf. 36 og 62. Vilkåret for å kunne opprette landskapsvernområder etter naturmangfoldloven 36 er at arealet omfatter natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold, og det skal framgå av saksframstillingen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken. Forvaltningsmålene i 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvelsen. De nevnte bestemmelser i naturmangfoldloven skal således inngå som en integrert del av saksforberedelsen og i den konkrete skjønnsmessige avveining i saken. 4 Side32

33 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Den foreslåtte nasjonalparken utgjør et stort naturområde i sjø og på land og består av et variert kystlandskap med egenartede og representative økosystemer, et stort artsmangfold og mange godt bevarte kvartærgeologiske forekomster etter siste istid med stor naturhistorisk verdi. Området har stor betydning for kystnært friluftsliv. Deler av landarealet har natur og landskap preget av menneskers bruk gjennom tidene. Hove landskapsvernområde utgjør et naturområde med særegne kvartærgeologiske forekomster og et stort biologisk mangfold. Søm landskapsvernområde har et særegent natur- og kulturlandskap for denne delen av Skagerrakkysten, med kvartærgeologiske forekomster og den varmekjære floraen som preger landskapet. Nasjonalparken og landskapsvernområdene skal bidra til å oppfylle målene i 33 i naturmangfoldloven, blant annet om å bidra til bevaring av: a) variasjonsbredden av naturtyper og landskap b) arter og genetisk mangfold c) større intakte økosystemer, også slik at de kan være tilgjengelige for enkelt friluftsliv d) natur preget av menneskers bruk gjennom tidene (kulturlandskap) eller som også har kulturhistoriske verdier, og tilrettelegging for bruk som bidrar til å opprettholde naturverdiene e) økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt f) referanseområder for å følge utviklingen i naturen Vern av de foreslåtte områdene bidrar til å oppfylle nasjonale mål og internasjonale forpliktelser i: Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold Prop. 1 S ( ) for Klima- og miljødepartementet St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand St. meld. nr. 58 ( ) Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling Konvensjon om biologisk mangfold (CBD) Bernkonvensjonen jf. naturmangfoldloven 46. Vernet vil bidra til å nå nasjonale mål som at et representativt utvalg av norsk natur skal vernes for kommende generasjoner. Vernet vil bidra til å nå Aichi-mål 11 i konvensjon om biologisk mangfold om vern av landareal og havareal, spesielt av områder som er særlig viktig for biologisk mangfold og økosystemtjenester. Vernet vil også bidra til å nå målene i artikkel 8 bokstav a i samme konvensjon om sammenhengende verneområdenettverk. Vern av dette området vil dessuten bidra til å balansere diversiteten av naturtyper og arter i verneformen nasjonalpark, da fjelløkosystemene er overrepresentert i dag. 5 Side33

34 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning 1.2 Vurdering etter naturmangfoldloven kapittel II Etter 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Beslutninger skal også bygge på erfaringsbasert kunnskap Hvor kunnskapen er hentet fra (nml. 8) Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet i verneplan for Raet NP er framskaffet gjennom en rekke registreringer og kartlegginger fra 1970-tallet og fram til i dag. For en oversikt med tilhørende referanser til bakgrunnsrapporter vises det til Verneforslag for Raet nasjonalpark og opprettelse av landskapsvernområdene Hove og Søm. Høring, juni Utarbeidet av Fylkesmannen i Aust-Agder Mye av kunnskapsgrunnlaget er sammenstilt i: Forslag til forvaltningsplan for Raet nasjonalpark, Hove og Søm landskapsvernområder. Forslaget er utarbeidet av Fylkesmannen i Aust-Agder og følger tilrådningen. Forvaltningsplan for Hasseltangen og Søm-Ruaker verneområder Utarbeidet av Fylkesmannen i Aust-Agder. Forvaltningsplan for Raet landskapsvernområde, Tromlingene naturreservat og Store Torungen naturreservat, Arendal kommune, Aust-Agder Verneverdiene (nml. 8) Verneverdiene i de foreslåtte verneområdene er i hovedsak knyttet til kvartærgeologi, naturmangfold på land og i sjø og landskapstyper. Den enorme geologiske formasjonen Ra-morenen fra siste istid er gjennomgående i hele nasjonalparken, både over- og undersjøisk, og danner det naturhistoriske grunnlaget for vernet. Det er et rikt mangfold av både særegne og representative arter og naturtyper både på land og i sjø, herunder en rekke rødlistearter innen flere artsgrupper. Naturverdiene er på nasjonalt og internasjonalt nivå. Området huser også en rik kulturhistorie, med tilhørende kulturlandskap, kulturminner og fornminner. Nasjonalparken ligger nær større befolkningskonsentrasjoner, og er blant de mest brukte friluftslivsområdene på Sørlandet, både for aktiviteter på land og i sjø. Verneverdiene er utdypende beskrevet i dokumentet «Verneforslag for Raet nasjonalpark og opprettelse av landskapsvernområdene Hove og Søm» med tilhørende bakgrunnsrapporter som følger denne tilrådningen Virkningene av vern som nasjonalpark (nml. 8) Nasjonalparken representerer små endringer for grunneiere og allmenhetens bruk av området sammenlignet med dagens situasjon. Nasjonalparken representerer heller ikke innskrenkninger for skipstrafikk eller annen ferdsel på sjøen. Yrkesfiske vil kunne fortsette som i dag og reguleres etter havressursloven. Fylkesmannen mener at en slik fortsatt bruk og forvaltning ikke vil skade områdets 6 Side34

35 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning verneverdier, og er ikke kjent med eksempler på at for eksempel arter har blitt utryddet eller kulturminner ødelagt som følge av dagens bruk Lokal forvaltning og forankring Nasjonalparken omfatter et stort antall tidligere verneområder. Dette vil representere en forenkling ved at tidligere verneforskrifter samles i én forskrift. Dagens landskapsvernområder og naturreservater som inngår i nasjonalparkforslaget forvaltes av Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Arealene som i dag ikke inngår i områdevern, som ytre kyst av Tvedestrand kommune og deler av ytre kyst i Grimstad kommune, er underlagt strandsonevern med lokal forvaltning gjennom plan- og bygningsloven. Store deler av skjærgårdsparken i regionen, samt flere statlig sikra friluftslivsområder, er innlemmet i nasjonalparken. Disse områdene forvaltes i dag av kommunen med tilskudd fra staten. Alle disse arealene vil nå inkluderes i et felles forvaltningsregime med eksisterende verneområder. Et eget lokalt nasjonalparkstyre, en felles forvaltningsplan og en egen nasjonalparkforvalter vil kunne gi økt lokal forankring for forvaltningen av verneverdiene og mulighetene for verdiskaping basert på nasjonalparkens naturverdier. I sum kan dette bidra til mer helhetlig forvaltning av området. En samlet, lokal forvaltning av verneområdene, skjærgårdsparken og de statlig sikrede friluftslivsområdene kan innebære økt samarbeid om kompetanse, økt bruk av felles ressurser, bedre betjening av ulike brukergrupper osv. På sikt mener Fylkesmannen dette vil styrke mulighetene for å ta vare på områdets naturkvaliteter for fremtiden Positive virkninger ved økt beskyttelse av marint naturmiljø Dagens landskapsvern omfatter sjøoverflaten, men ikke det marine miljøet for øvrig. Nasjonalparken forbyr inngrep i sjøbunnen og tekniske installasjoner som kan skade naturmiljøet og landskapet. 3 separate felt i havområdet innenfor nasjonalparken er angitt som sone C på vernekartet. Innenfor sone C er all høsting med fiskeredskap som slepes under fiske og som kan berøre bunnen er forbudt. Dette innebærer at nasjonalparken bidrar til å sikre referanseområder for marine naturtyper tilknyttet Raformasjonen og Norges del av Skagerrak. Yrkesfiske og fritidsfiske har historisk sett hatt en stor betydning for områdene langs kysten. Derfor er det svært viktig å sørge for at naturen er i en slik tilstand at gyting og oppvekst av sjøorganismer opprettholdes og helst forbedres. Nasjonalparkens bestemmelser vil sikre at viktige gyte- og oppvekstområder ikke blir skadet eller ødelagt av inngrep. Det kan også bidra til at negative påvirkninger utenfra, for eksempel forurensninger, blir redusert. Både yrkesfiskerne og fritidsfiskerne i området har understreket dette meget sterkt i dialogmøter og høringsuttalelser. Samlet sett vil nasjonalparken være et viktig bidrag til å sikre ressursgrunnlag, rekruttering og oppvekst for marine organismer - og høsting av fisk og skalldyr både innenfor og utenfor nasjonalparken Positive virkninger for kulturlandskap Raet nasjonalpark er lokalisert nært store befolkningskonsentrasjoner, og Fylkesmannen har derfor vektlagt «vern gjennom bruk» gjennom hele verneprosessen. Beiting og skjøtsel av kulturlandskapet, slik det legges opp til i forskriftens formål og bestemmelser, bidrar til å opprettholde landskapskarakteren i ytre skjærgård og sjønære naturbeiteområder, til å opprettholde områdets rike artsmangfold, og til å holde områdene åpne og tilgjengelige for friluftslivsbruk. Dersom beitebruken skulle falle bort, vil en rekke kulturbetingete naturtyper og biotoper forsvinne. Innlemming av nye 7 Side35

36 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning områder som indre del av Alvekilen og sikring av eksisterende naturbeiteområder som Tromlingene, Jerken og Store Torungen i nasjonalparken vil gjennom aktiv, målrettet forvaltning bidra til å ivareta og styrke disse verdiene for fremtiden Opphør av kommersiell skogsdrift I dagens landskapsvernområder kan skogsdrift og uttak av ved for salg foretas i tråd med vedtatte forvaltningsplaner. Skogsdriften i området er likevel svært beskjeden, med begrenset lønnsomhet pga. små skogbestand og kostbar transport. Skogteigene som foreslås inkludert i nasjonalparken ut over dagens landskapsvernområder er kartlagt som viktige naturtyper med regionale og nasjonale naturverdier. Disse skogområdene har i dag ingen formell beskyttelse mot hogst, ut over pålagte miljøhensyn i ev. miljøsertifisert skogsdrift. I nasjonalparken vil ordinær skogsdrift ikke være tillatt, men det er aktuelt med biologisk motivert skjøtsel i samsvar med forvaltningsplanen. Skogtypene som omfattes er varmekjære og til dels svært rike, med stort artsmangfold og trua naturtyper som svartorstrandskog, rik edelløvskog og rike beiteskoger. Skoglokalitetene vil bidra til nasjonal mangeloppfyllelse for dagens skogvern. Skogen er mange steder også en viktig del av landskapsbildet. Vernebestemmelsene for nasjonalparken vil sikre at disse naturverdiene ivaretas for fremtiden Økt aktsomhet Nasjonalparken vil kunne gi en viktig føring i forhold til naturmangfoldloven 6. Aktsomhet og beredskap i skipstrafikken og bekjempelse av forurensninger som kan true naturmiljøet, vil være et viktig samarbeidsområde for forvaltningsmyndigheten, forurensningsmyndigheter og sjøfartsmyndigheter. På denne måten kan nasjonalparken hindre at viktige naturverdier og kulturminner blir skadet. Nasjonalparken vil også gi muligheter for restaurering av områder som er skadet av ytre påvirkninger. Kunnskapsformidling vil bli sterkere vektlagt, bl.a. gjennom etablering av nasjonalparksenter, som vil øke bevisstheten rundt verneverdiene i området. Dette kan ha en viktig forebyggende effekt, ved at mange viser større aktsomhet i området. Gjennom større aktsomhet er det grunn til å tro at uheldig atferd, forsøpling og annen forurensning kan bli redusert (jf. naturmangfoldloven 6). Dette vil ha en positiv innvirkning på naturmiljøet i området Økt beskyttelse For enkelte aktiviteter vil det være nødvendig med tillatelse før eventuell bruk eller tiltak kan iverksettes, jf. de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene i verneforslaget. Det innebærer at naturmangfoldverdiene får en økt beskyttelse. Hvis det søkes om tillatelse til slike tiltak, skal naturmangfoldloven kap. II vurderes og vektlegges i den konkrete saken. For en rekke aktiviteter og tiltak som omfattes av verneforskriftens forbudsbestemmelser er det ikke gitt spesifiserte dispensasjonsbestemmelser. For enkelte slike tiltak kan det eventuelt gis dispensasjon etter de generelle dispensasjonsbestemmelsene, dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Også her skal naturmangfoldloven kap. II vurderes og vektlegges i behandlingen av saken Konklusjoner, planvirkning Fylkesmannen vurderer det slik at vernet samlet sett vil virke positivt på naturtilstanden både på økosystemnivå, naturtypenivå og artsnivå, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. Dette er også den klare 8 Side36

37 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning konklusjonen fra konsekvensutredningene, jf. høringsdokumentet m. vedlegg. Den positive planvirkningen vil dels være en følge av forskriftens bestemmelser og oppfølgingen av disse, dels gjennom aktiv skjøtsel og kanalisering av ferdsel gjennom en fremtidig besøksstrategi, og dels som følge av forebyggende tiltak gjennom samarbeid med andre myndigheter, som nevnt foran. For omtale av trusler mot verneverdiene, vises det til kap For en beskrivelse av andre interesser i området i dag, vises det til kap På denne bakgrunn ansees kravet i 8 i naturmangfoldloven om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, og at planvirkning skal beskrives, oppfylt Vurdering etter nml Fylkesmannen vurderer at foreliggende kunnskapsgrunnlag er tilstrekkelig når det gjelder status og utvikling for naturmangfoldet og vernets virkninger på det samme mangfoldet. Føre-var- prinsippet i naturmangfoldloven 9 bør derfor ikke vektlegges i denne saken. Prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven 10 innebærer at en påvirkning av landskap, geologi, økosystem, naturtyper og arter skal vurderes ut fra den samlete belastning som naturmangfoldet er eller vil bli utsatt for. Etablering av nasjonalpark vurderes å gi positiv sumvirkning for naturmangfoldet, jf. vurderinger av nml 8 over, og vil således bidra til å redusere samlet belastning på naturmangfoldet innenfor nasjonalparkgrensene. Prinsippet om samlet belastning jf. nml 10 bør derfor ikke tillegges vekt i saken. Prinsippene i naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, ansees ikke relevante i saken om etablering av nasjonalpark. 1.3 Trusler mot verneverdiene Klimaendringer og forurensninger Økt havtemperatur kan gi negative konsekvenser for flere marine naturtyper ved at sørlige arter kommer inn, samtidig som nordlige arter forsvinner. Larver og yngel av fisk som over tid er tilpasset i et næringsnett, kan passe dårligere sammen med nye arter av fisk, plankton og bunndyr. Med varmere klima på land vil nordlige arter få vanskeligere livsbetingelser. På den andre siden vil det ha en positiv effekt for rødlistearter som har sin nordgrense i Norge og bestandene kan bli forsterket og de kan spre seg. Videre kan nye varmekjære arter komme inn fra sør, arter som kan være skadelige for det stedegne biologiske mangfoldet. Varmere klima fører også til at trekkfugler kommer tidligere om våren og drar sørover seinere på høsten, lengre vekstsesong for planter og raskere gjengroing. Det har vært episoder med oppblomstring av giftige alger som har gitt store virkninger på økosystemene på den norske Skagerrakkysten. Utslippene av næringsstoffer til nordlige Nordsjøen og Skagerrak er redusert, og sannsynligheten for at det skal skje igjen har avtatt. Ekstrem nedbør med avrenning av næringsstoffer kan likevel gi perioder med mer næringsstoffer og partikler i sjøen med algeoppblomstring, økt begroing og nedslamming som resultat. 9 Side37

38 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Forsuringen av havet vil øke hvis de globale CO2 - utslippene øker. Surere vann kan skape problemer for marine arter som bruker forskjellige former for kalk til å bygge skall. Det ser ut til at arter i Arktis er mest utsatt for dette. Det er påvist forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i sedimentene og i sjømat i deler av Tromøysund og indre havnebasseng i Arendal. Tilsvarende gjelder indre deler av Oksefjorden i Tvedestrand, samt indre del av Fevikkilen i Grimstad kommune. I nasjonalparkområdet vurderes det til ikke å være en vesentlig trussel. Kysten og de grunne delene av nasjonalparkområdet er sårbart for oljeforurensning. Skipstrafikken langs norskekysten av Skagerrak er betydelig, og ulykker som grunnstøtingen til «Full City» ved Såstein nær Jomfruland i 2009, medførte betydelige påslag av olje i nasjonalparkområdet. Også ulykken med «Godafoss» i Østfold i 2011 påførte nasjonalparkområdet skade, hvilket viser at utslipp øst for nasjonalparkområdet blir transportert hit med kyststrømmen. Faren for slike ulykker er fremdeles tilstede, og at selv relativt små utslipp kan få negative konsekvenser over store områder. Beredskapen er styrket som følge av disse hendelsene, men nye hendelser bør også forebygges. Våren 2015 ble det etter et uhell ved Arendals kommunale avløpsrenseanlegg sluppet ut flere millioner små plastbiter (biomedier) via utslippsledningen. Plastbitene, som benyttes for å skaffe overflate for en biologisk renseprosess, kunne finnes igjen langs hele yttersida av Tromøya og store mengder ble fraktet med kyststrømmen vestover. Utslippet medførte et omfattende opprydningsarbeid, men fremdeles finner man plastbitene mellom rullesteinene på Merdø og Hove. Bitene er ca. 1 x 1 cm 2 og 4-5 mm tykke, og det er en viss risiko for at større fugler og fisk kan få bitene i seg. Søppel som driver i land er skjemmende. Dyr og fugler kan sette seg fast i for eksempel garnrester, og kan få i se plastbiter ved inntak av annen føde. Hvert år må det ryddes betydelige mengder søppel som har blitt skylt i land av høst og vinterstormene. Plastsøppel i form av mikroplast i sjøen kan skape problemer for små dyr som er viktige i næringskjeden. Foreløpige undersøkelser ute i Skagerrak viser lave konsentrasjoner av mikroplast Fremmede arter Det er beskrevet 28 fremmede arter i sjø i Skagerrak og Oslofjorden, men bare noen av dem vurderes til å ha stor risiko for videre spredning og ha potensiale til å utkonkurrere de opprinnelige artene. På land er det i Aust-Agder registrert 54 fremmede arter med svært høy risiko og 46 arter med høy risiko. De største truslene utgjøres av rynkerose, platanlønn, sitkagran, parkslirekne, stillehavsøsters og mink. Sommeren 2014 var svært varm, og var ideell for stillehavsøstersens gyting. I 2015 ble det observert store mengder stillehavsøsters i nye områder, bl.a. på innsiden av Tromlingene og i Hovekilen. Stillehavsøstersen er en trussel mot friluftsområdene, da store konsentrasjoner gjør det umulig for mennesker å komme ut i vannet. Det er så langt ikke knyttet direkte trusler til biologisk mangfold fra forekomstene av stillehavsøsters, men i rev av stillehavsøsters fortrenges mange andre arter. Rynkerose kan danne store, tette bestander på sandgrunn og utkonkurrerer den naturlige vegetasjonen. Arten kan være svært krevende å bekjempe og det er viktig å fjerne den tidlig og følge opp med gjentakende behandling. Det har vært ført en systematisk kamp mot denne i dagens verneområder, samt i sikrede friluftslivsområder, men innenfor nasjonalparkområdet vil det være lokaliteter som ikke tidligere har vært behandlet. Minken er en alvorlig trussel for fugl. Den er svømmedyktig, og har få naturlige fiender langs Skagerrakkysten. Bakkehekkende fuglearter som storspove, vipe, ærfugl, makrellterne, teist og flere andre arter kan få hekkesesongen ødelagt. 10 Side38

39 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning På Hove på Tromøya ble det tidligere plantet bl.a. sitkagran. Arten er hurtigvoksende, og kan fortrenge stedegen vegetasjon. Bekjemping har vært gjennomført, men fremdeles gjenstår noe oppfølgingsarbeid. I landskapsvernområdene er det forekomster av parkslirekne, samt noen forekomster tett opp mot og delvis inn over nasjonalparkgrensene. Dette er en svært krevende art å bekjempe, og kjent bekjempelsesmetode er gjentatte kjemiske behandlinger. På Jerken er høstberberis i kraftig fremvekst etter at mye einer ble fjernet for å sikre bedre tilgjengelighet. Geiter kan bidra til å holde bestanden nede Overfiske Det er stadig færre personer som har fiske som yrke langs Skagerrakkysten. Til gjengjeld blir fiskerne stadig mer effektive og målrettet i sitt fiske. Fritidsfiske øker i takt med velstandsutviklingen og stadig mer fritid, og utgjør den største beskatningen fra mennesker på de kystnære artene. Bestanden av kysttorsk er betydelig redusert, og i indre deler av Skagerrak er det svært lite torsk igjen. Det er antatt at reduksjon av stor rovfisk som torsk gir effekter nedover i næringskjeden. Mindre torskebestand fører til mer småfisk og skalldyr. De overbeiter små dyr som holder bladene til ålegras og tare reine, og begroingen øker. Det er delte meninger om virkningen av bifangst og økologiske effekter av reketråling. Krav om større maskevidder og innføring av sorteringsrist i trålene, har positiv effekt på bifangsten. De økologiske effektene av reketrålingen i våre områder er i liten grad undersøkt. Sterk utnyttelse av pelagisk fisk i Nord-Atlanteren og Nordsjøen kan ha effekter for sjøfugl som finner mat langt ute i havet. Hummeren blir beskattet hardt og bestandene er langt under sitt potensiale. Regelverket for fiske etter hummer er innskjerpet, noe som kan gi forbedring. Det foregår imidlertid mye ulovlig fiske, særlig sommerstid Gjengroing Mye av verneverdiene og artsmangfoldet i området er knyttet til den historiske kulturpåvirkningen som preger området. I etterkrigstiden har området vært under gjengroing og mange tidligere beiter har gått over til kratt og skog. Dette har endret naturmiljøet og i noen områder vært negativt for artsmangfoldet i området. De siste årene har beitingen blitt gjenopptatt mange steder sammen med rydding av kratt og skog. I tidligere beita fuktenger og strandenger kan høyvokst vegetasjon fortrenge lavvokst, artsrik flora, og et moderat beitetrykk vil være positivt. Beiting på kystlyngheiene på Speken ved Lyngør er gjenopptatt, og det ble gjennomført brenning vinteren for første gang på mange år. Tromlingene og Jerkholmen i Raet landskapsvernområde var betydelig gjengrodd med først og fremst einer etter at beitingen ble redusert. Store arealer var nærmest utilgjengelige, samtidig som gjengroingen truet hekkeområdene for sjøfuglene. Omfattende opprydning utført av forvaltningsmyndigheten i 2007 og 2009, samt gjeninnføring av beiting har medført at øyene nå er mer tilgjengelige og attraktive for publikum, samtidig som forholdene er bedret for flere arter. Beiting med villsau er gjenopptatt på Store Torungen ytterst i havgapet og har bidratt til fremveksten av en variert flora på øya, samt bidratt til at hekkearealer for sjøfugl ikke gror igjen. Tilsvarende er beiting i Ruakerområdet også gjenopptatt. 11 Side39

40 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Ferdsel og slitasje Områdene på fastlandet og Tromøya har mye ferdsel gjennom hele året. Hove og Spornes på Tromøya og Randviga og Hasseltangen i Grimstad er de mest brukte friluftsområdene. Disse områdene har godt utbygde stinett, og bidrar til å kanalisere ferdselen. Langs rullesteinsstrendene mellom Hoveodden og Spornes finnes svært mange bålplasser, mange hvor rullestein er brukt til å definere bålplassen, med påfølgende skade på steinene. Sommerstid tas nærmest hele nasjonalparkområdet i bruk, og på stille sommerdager får nesten alle øyene besøk. Bruken avtar gradvis med avstanden fra land. Det er ikke utarbeidet oversikter som viser småbåttrafikken, men i sommermånedene er intensiteten stor. Det meste av trafikken går i leder som gir lite forstyrrelse av hekkende sjøfugl, sel og annet dyreliv, men det er også en del småbåttrafikk inntil holmer og skjær som gir forstyrrelser. Sjøfugl er mest utsatt for å bli forstyrret av småbåttrafikk. I sone A i nasjonalparken foreslås det ferdselsforbud i hekketiden. Dette gjelder dagens sjøfuglreservater, samt noen nye arealer/holmer. De fleste respekterer dagens forbud, men det er årlig tilfeller av ulovlig landstigning og opphold. Enkelte tilfeller med blant annet løse hunder har blitt anmeldt til Politiet av Statens Naturoppsyn Støy Området brukes av mange, spesielt sommerstid. Støy fra fritidsbåter og andre kilder vurderes ikke som noen stor trussel mot naturverdiene, men kan virke forstyrrende på opplevelse av naturen. Festivalen «Canal Street» har vært arrangert i siste del av juli de senere årene. Festivalen har hatt en dag med konsert på Lille Torungen. Arrangementet medfører støy og forstyrrelse fra musikken og de besøkende, men sjøfuglene er stort sett ferdig med hekkingen på den tiden. Siden 1928 har motorbåtarrangementet Tvedestrandsregattaen blitt arrangert. Arrangementet består av båtrace for flere båtklasser på fjorden, samt «Skagerrak Across» fra Tvedestrand til Hirtshals i Danmark. Regattaen arrangeres i midten av juli hvert år og gikk i 2015 over tre dager. Tett opp mot traseene medfører arrangementet en del støy og forstyrrelser, men anses ikke å ha vesentlig betydning for verneverdiene, da dette er kortvarig Nye tekniske installasjoner, utbygging og andre inngrep På yttersiden av Tromøya, innenfor Tromlingene og i Alvekilen, foreligger det planer om noen nye bryggeanlegg. Ettersom det ble meldt oppstart på planlagt bryggeanlegg i Alvekilen før oppstarten av nasjonalparkplanen, er nasjonalparkgrensen tilpasset slik at bryggeanlegget ligger utenfor nasjonalparkarealet. De foreslåtte bryggeanleggene innenfor Tromlingene ble meldt etter at arbeidet med nasjonalparken ble meldt, men etter avtale med Arendal kommune er det gjort noen mindre grensejusteringer for å kunne legge til rette for å utvide bryggeanlegget på Sandå og etablere et mindre bryggeanlegg langs land i Krøglevik. Området er utsatt for et stort press knyttet til mudring og utlegging av moringer. Denne aktiviteten skjer i stor grad i de mest produktive og sårbare gruntvannsområdene. Vedlikeholdsmudring, f.eks. til båthavna ved Saulene, Nedenes, vil fra tid til annen måtte gjennomføres i nasjonalparkområdet. Industrien på Hasseltangen ligger som en enklave omgitt av nasjonalparken og Søm landskapsvernområde. Siden 1960-tallet har det vært produsert plastbåter her, men denne produksjonen er nå avsluttet. Aktiviteten i dag knytter seg til utrustning, vedlikehold og oppbevaring av båter. Aktiviteten har medført en del grunnforurensning. Arealene lengst øst er nylig solgt, og det er foreløpig uavklart hvilken videre skjebne området får. 12 Side40

41 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Det foreligger ikke planer om for eksempel kraftproduksjon eller akvakultur som kan være trusler mot verneverdiene. På rullesteinstranda fra Spornes og vestover er det bygget, og det blir fortsatt bygget bålplasser, solgroper og varder av rullestein. Det gjør at rullesteinstranda framstår som mindre intakt som naturdokument enn den kunne ha gjort. 1.4 Brukerinteresser Sjøtransport Hovedleden langs den norske Skagerrakkysten ligger om lag 1,5 nautiske mil utenfor grunnlinjene, og går da kun gjennom nasjonalparkområdet på den bredeste delen i Grimstad og Arendal. Hovedleden inn mot Arendal fra øst går igjennom nasjonalparkområdet i deler av Tvedestrand og Arendal. Skipstrafikken i området er betydelig, selv om størsteparten av trafikken gjennom Skagerrak er på dansk side. Det er også en del trafikk inn og ut av Eydehavn i Arendal Næringsfiske og fritidsfiske Fiskeriene langs Skagerrakkysten kjennetegnes av små kvanta, men et bredt utvalg arter. Fiske har vært levevei alene eller i kombinasjon med andre yrker, som f.eks. landbruk i tidligere tider og annen skipsfart/oljenæringen i moderne tid. Yrkesfisket har alltid vært viktig i dette sjøområdet, men aktiviteten har variert med ressurstilgangen og konkurranse fra andre næringer. I nasjonal sammenheng utgjør førstehåndsverdien av fisket fisk levert i de tre kommunene bare rundt tre promille av alt som ble fisket i Norge i De viktigste artene er reke, torsk, makrell og leppefisk. Fiskerne på Sørlandet oppbevarer ofte fangsten levende i sjøen inntil levering. På denne måten blir markedet forsynt med så fersk fisk som mulig. Leppefisken hentes levende og settes ut i oppdrettsmerder andre steder i landet for avlusning. De tre kommunene har totalt 73 manntallsførte fiskere pr Av disse er det 48 fiskere som har fiske som hovedyrke og 25 som har fiske som deltidsyrke. Totalt er det registrert 59 fiskefartøyer. De senere årene har gjennomsnittsstørrelsen på fiskefartøyene økt, hvilket er et resultat av økte krav til effektivitet og komfort. Et stort antall personer utøver fritidsfiske langs Skagerrakkysten. Undersøkelser viser at fritidsfiskerne fisker om lag dobbelt så mye som yrkesfiskerne av hummer og torsk i de kystnære områdene. Mange steder i nasjonalparkområdet er det godt fiske etter sjøørret. Bestanden har tatt seg opp de siste tiårene og fisket er populært. Det kan fiskes etter laks og sjøørret med kilenot i sjø, og det er fem kilenotplasser i nasjonalparkområdet som til tider er i bruk. Det er ingen anlegg eller gitte konsesjoner for akvakultur innenfor utredningsområdene i dag Landbruk Det drives ikke intensivt jordbruk innenfor nasjonalparkområdet, men i nær tilknytning til nasjonalparkområdet. Den ytre skjærgården består av mye bart fjell eller områder som egner seg dårlig 13 Side41

42 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning til dyrking etter dagens standard. Det er lange tradisjoner for beiting langs kysten av Aust-Agder, og på flere av øyene i nasjonalparkområdet beites det hver beitesesong med villsau og dalasau, samt kyr ved Ruakerkilen. Denne beitingen er viktig for å opprettholde noen av de kulturbetingede naturtypene i skjærgården. De gode jordbruksområdene befinner seg like utenfor nasjonalparkområdet blant annet på Tromøya. På Søm i Grimstad finner vi 121 dekar fulldyrket jord. Grimstad kommune eier en del av arealene, men mye av jordene som inngår drives i dag fra 2 gårdsbruk. Disse arealene med dyrket mark ligger i dagens Hasseltangen landskapsvernområde og vil videreføres i Søm landskapsvernområde. Store deler av skogarealene i nasjonalparkområdet er svært oppdelt i mange små teiger med dårlig arrondering. Dette gjør at det i mindre grad har vært drevet aktiv skogsdrift, og at områdene i større grad har gjort nytte blant annet som vedskog. Innenfor nasjonalparkområdet er det bare et område som omfattes av skogbruksplaner. Det gjelder Botneskogen på Tromøya i Arendal som i dag er Raet landskapsvernområde. Arealene ble avvirket i Skogressursene på øyene og i nasjonalparkområdet for øvrig er begrenset, men det blir tatt ut noe ved. Noen gårder som grenser mot nasjonalparkområdet har til tider hatt uttak av ilanddrevet tang og tare for jordforbedring. Dette har bl.a. foregått på rullesteinsstranda på Spornes, på Tromlingene og ved innløpet til Ruakerkilen. Det kan gå mange år mellom hver gang uttak er aktuelt. Motorferdsel i forbindelse med landbruk vurderes til ikke å være til sjenanse av betydning Friluftsliv Friluftsliv og fritidsaktiviteter ved kysten er en viktig del av Aust-Agders identitet. Svært mange fastboende og besøkende benytter seg av strendene og skjærgården, særlig i sommerhalvåret. Nasjonalparkområdet omfatter noen av de mest besøkte friluftslivsområdene langs kysten av Aust- Agder. Innenfor nasjonalparkområdet er det 58 statlig sikrede friluftslivsområder, inkludert skjærgårdsparkområder. Flertallet av disse er øyer og skjær ute i skjærgården, men det er også en del områder på fastlandet eller på øyene med broforbindelse til fastlandet. Den mest omfattende fritidsbruken av områdene knytter seg til båt- og strandliv sommerstid. Det er ulike kriterier som påvirker hvor attraktive områdene er, og hvor mye de blir brukt av allmennheten. De viktigste kriteriene ser ut til å være: Tilgjengelighet landfaste områder har mye større bruk gjennom hele året Brygger og fortøyningsmuligheter for egen båt Ly for fremherskende vindretning Landskapets beskaffenhet sandstrender og slake svaberg Tilrettelegging brygger, renovasjon, toalett, bord, benker, grillplass med mer. 14 Side42

43 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning I tillegg til den uorganiserte aktiviteten, bruker mange foreninger og lag nasjonalparkområdet aktivt. Områdene blir også mye brukt av barnehager, skoler, leirskoler, folkehøyskole og ulike institusjoner. De friluftslivsområdene som har størst bruk gjennom hele året er Hove og Hasseltangen. Båtliv på Aust-Agderkysten er i stor grad en allmenn interesse for innbyggerne langs kysten. Tradisjonelt er båtutfart med familien på dagstur evt. med overnatting og tilhørende strandbaserte aktiviteter, en vanlig friluftslivsaktivitet. Båtsesongen er relativt lang fra tidlig vår til ut på høsten. Fritidsfiske er også en av de mest populære aktivitetene langs kysten. Rekreasjonsfiske i sjøen er en viktig del av kulturen og har stor verdi som fritidsaktivitet og husholdsfiske Reiseliv De fleste tilreisende kommer i dag fra lokalmiljøet og det øvrige Norge, mens den internasjonale turismen er mer beskjeden. Det er grunn til å tro at internasjonal turisme vil øke når området får status som nasjonalpark. Serviceanlegg for slik aktivitet må etableres i nasjonalparkens randsoner. Fylkesmannen ønsker at nasjonalparken skal bidra til verdiskaping i området, så lenge dette ikke er i konflikt med verneinteressene. Det vil være nasjonalparkstyret som forvalter nasjonalparken og regelverket for denne. Offentlig tilrettelegging for næring er et hovedansvar for kommunene og fylkeskommunen. Lokale næringsforeninger vektlegger blant annet offentlig/privat samarbeid, informasjon, parkering, drift og vedlikehold av friluftsområder og merking av stier. De legger også vekt på at næringslivet trenger forutsigbarhet om hva som er mulig og ikke mulig innenfor nasjonalparken. Et tett samarbeid mellom næringslivet, kommunene, fylkeskommunen og nasjonalparkforvaltningen vil være både ønskelig og nødvendig i et område som dette. Det er for tiden ca. 45 næringsrelaterte virksomheter som berøres av Raet nasjonalpark, da i all hovedsak indirekte. Med få unntak er det reiselivsaktiviteter øst i Grimstad kommune, på Tromøya i Arendal og Sandøya/Lyngør/Gjeving i ytre Tvedestrand Bygninger, anlegg og innretninger Innenfor nasjonalparkens grenser finnes det 134 fritidsboliger. De fleste av disse fritidsboligene finnes innenfor de eksisterende landskapsvernområdene, men det er også innlemmet et fåtall fritidsboliger som tidligere ikke var omfattet av områdevern. Nasjonalparkområdet fyller en meget viktig funksjon som rekreasjonsområde for hyttebrukerne i hele influensområdet. Flere steder i nasjonalparkområdet finnes ruiner fra tidligere tiders aktivitet, samt rester av anlegg fra 2. verdenskrig. På Såta er det etablert et mindre anlegg for fugleobservasjon i tilknytning til NOF klubbhuset som er opprettet i en bunkers fra 2. verdenskrig. Lyngør og Torungen fyr med tilhørende bygg og anlegg ligger innenfor nasjonalparkområdet. I tillegg finnes en rekke andre navigasjonsinstallasjoner for sjøtrafikken. For øvrig finnes utedoer for allmenn benyttelse ved de mest brukte friluftslivsområdene. I Søm landskapsvernområde er det til sammen 50 bygg, hvorav 12 er helårs boliger og 13 er garasjer. Det er også et tun med ett bygg som for tiden benyttes til offentlige formål samt 3 øvrige bygninger, en småbåthavn og enkelte bygninger tilknyttet landbruket. I Hove landskapsvernområde finnes en campingplass med diverse bygninger og installasjoner, enkelte brygger, samt en brygge tilpasset rullestolbrukere. 15 Side43

44 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Veier Fylkesmannen har satt grensen til nasjonalparken slik at ingen veier som er åpne for alminnelig motorferdsel ligger innenfor nasjonalparkens grenser. På Tromøya er det noen korte traseer/veistubber inn til enkelte fritidsboliger hvor bilbruk er mulig, men slike er enten sperret med bom eller ikke aktuelle for alminnelig ferdsel. I landskapsvernområdene finnes det veier åpne for allmenn ferdsel. Veiene ligger i områder som allerede er vernet og eksisterte på tidspunktet for vern Ledningsanlegg Det er luftlinjer for strøm i alle de eksisterende landskapsvernområdene, innenfor Ramsøya, over Færvikkilen og Hovekilen, mellom Såta og Hoveleiren, på Store Torungen og Botne i Arendal. På flere strekninger i sjø ligger det ledninger for energi, vann- og avløp, de fleste for å betjene fritidsboliger på øyene. Det er etablert et pumpeanlegg for å hente vanningsvann for landbruket fra Botnetjenn. Dette anlegget ligger innenfor nasjonalparken Tyngre naturinngrep Det er ikke kjente tyngre naturinngrep i nasjonalparkområdet. Etableringen av industrien på Hasseltangen på midten av 1960-tallet innebar en betydelig masseforflytning. Et stort parti av moreneryggen ble fjernet og benyttet til å fylle igjen i Haslebukta for å etablere parkering og vei. Såret i landskapet er tydelig og området er ikke en del av verneområdene. Ved en eventuelt fremtidig transformasjon av området, kan et slikt tverrsnitt av moreneryggen gi grunnlag for undervisning og kunnskap om de geologiske verdiene. Hasseltangen friluftslivsområde er tidligere opparbeidet med kjøreadkomst og parkering. Dette ligger utenfor verneområdene. Fra parkeringen er det etablert rullestoladkomst til en brygge mot Sømskilen, samt til et utsiktspunkt mot havet. Traseen er belagt med asfalt, men det er ikke gjort terrengmessige inngrep utover påføring av dekke. På Spornes har det i tidligere tider vært jevnlig uttak av tang og tare fra rullesteinsstranda. Uttak skjer fra tid til annen ennå, men det kan nå gå mange år mellom hver gang. Virksomheten fra den gang den var regulær har medført at Tangveien har blitt opparbeidet. Tangveien består av rullestein, men har noe mer vegetasjon og jord mellom steinene enn ellers. Det gjør at Tangveien brukes som turvei i området, og på den måten holdes i hevd. Området fra Hoveodden til Spornes er det mest brukte turområdet innenfor nasjonalparkområdet. Her er anlagt en såkalt «Folkesti», en rundløype på 4 km. Turstien er opparbeidet med flisdekke og skilting, ikke lys. Den omfattende bruken av området Hoveodden til Spornes har medført slitasje på mange av de karakteristiske, vindpåvirkede furutrærne i området, og det vil være behov for å informere for å begrense dette. Det er også nylig etablert en egen ridesti på Hove, som stedvis har flisdekke og stedvis sadde/annet mykt dekke. Dette er gjort for å hindre konflikter mellom ridende og andre brukere av området. På Gruveholmen i Alvekilen har det som navnet antyder vært uttak av jernmalm på 1700-tallet. Gruven styrtet sammen i Gruven er nå fylt med vann, men skal være ca. 145 meter dyp. Gruveåpningen er sikret med gjerder, men kan være behov for å gjøre ytterligere sikringstiltak. 16 Side44

45 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Forsvaret Det er ingen faste operative forsvarsanlegg igjen i området. Forsvaret har imidlertid interesser knyttet til militær lufttrafikk, samvirkeøvelser med fartøyer i sjøen og øvelser knyttet til beskyttelse av vitale objekter og akser fra havet og farleder. Området kan derfor bli berørt av bl.a. motorferdsel på land, på sjøen og i luften ved gjennomføring av militær operativ virksomhet. Like utenfor nasjonalparkens yttergrense i sør har Forsvaret et luft til luft øvingsfelt benevnt EN D153. Bruk av dette området vil ikke bli begrenset av nasjonalparken. De senere årene har det blitt bygget opp en militær kystvakt som, foruten de militære funksjonene, påtar seg flere sivile oppdrag. Kystvakten er tilgjengelig for større redningsoperasjoner og tilsyn, og samarbeider flere steder med politiet, Statens naturoppsyn og fiskerioppsynet Motorferdsel på land Innenfor nasjonalparkområdet er det kun lovlig motorferdsel på land på korte veistubber inn til enkelte fritidsboliger. Det er ingen veier åpne for allmenn ferdsel som ligger innenfor området. Det er åpnet for ferdsel med traktor med lavt marktrykk på Tangveien på Spornes for å kunne hente ut tang og tare for rettighetshavere. Rammene for dette vil bli nærmere beskrevet i forvaltningsplanen. I Hove landskapsvernområde er det åpnet for motorferdsel på veiene og på campingområdet. Det er ikke åpnet for motorferdsel i utmark. I Søm landskapsvernområde foregår motorferdsel på veiene, samt i tilknytning til landbruksvirksomheten. 2 Saksbehandling 2.1 Bakgrunn Initiativet til oppstart av verneprosess ble tatt av Fylkesmannen i Aust-Agder i dialog med kommunene våren Daværende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell ga i januar 2013 klarsignal til at arbeidet kunne startes opp, etter at Arendal, Grimstad og Tvedestrand kommuner stilte seg enstemmig positiv til nasjonalpark. Det var da en forutsetning at de involverte kommunene måtte stille seg bak verneforslaget og det ble lagt vekt på lokal medvirkning. Arbeidet ble planlagt slik at verneforslaget skulle være ferdig behandlet lokalt og bli oversendt til sentral behandling i januar Miljødirektoratet la til rette med finansiering og rådgivning. 2.2 Saksgang Verneprosessen er gjennomført i samsvar med forvaltningsloven, rundskriv om saksbehandlingsregler ved områdevern etter naturmangfoldloven og utredningsinstruksen. Arbeidet har vært organisert som et prosjekt med styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegrupper. Styringsgruppa har bestått av ordførerne i de aktuelle kommunene, fylkesordfører, fylkesmann og regiondirektøren i Fiskeridirektoratet region Sør. Det har vært felles styringsgruppe med Jomfruland nasjonalpark. Derfor har også ordføreren i Kragerø kommune, fylkesordfører i Telemark og fylkesmannen i Telemark vært medlemmer av styringsgruppa. Sekretariatet har vært prosjektlederne hos de to fylkesmennene. Frem mot tilrådningen har det vært avholdt 6 møter i styringsgruppa. 17 Side45

46 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Prosjektgruppa har bestått av representanter på administrativt nivå fra kommunene, Fylkeskommunen Fiskeridirektoratet region Sør og Fylkesmannen. Det har vært representasjon fra alle relevante avdelinger. Sammen med sekretariatet, er det her mye av produksjonen har foregått. Det har vært 11 møter i prosjektgruppa. Referansegruppene har bidratt med viktige kommentarer og innspill underveis i prosessen, og har bestått av over 90 representanter fra ulike interesser; grunneiere, næringsdrivende, organisasjoner, foreninger og vel. Store deler av det aktuelle området er godt dokumentert gjennom flere tiår. Fra år 2000 (Raet landskapsvernområde) og 2006 har det meste av de aktuelle landarealene og øyene i Arendal og Grimstad kommuner vært landskapsvernområder. I Tvedestrand, Grimstad og Arendal kommuner har store deler av nasjonalparkområdet vært skjærgårdspark siden slutten av 1970-tallet. Det foreligger nyere forvaltningsplaner for dagens landskapsvernområder og med tilliggende naturreservater. Nasjonalparkområdet omfatter også 2 eksisterende naturreservater og 5 sjøfuglreservater. Følgende tema er konsekvensutredet; fiskeri, landbruk, reiseliv og annen næring, kulturminner, friluftsliv og fritidsaktiviteter samt naturverdier på land og i sjø. Kunnskapsgrunnlaget for konsekvensutredningstemaene ble kartlagt og sammenstilt i 2013 og 2014 av ulike aktører. Høsten 2014 gjorde Multiconsult en konsekvensutredning av nasjonalparkforslaget. Rapporten ble ferdigstilt våren Alle grunnlagsrapportene og samlet konsekvensutredning følger verneforslaget som bakgrunnsinformasjon. Melding om oppstart av verneplanprosessen ble sendt ut til om lag 800 mottakere i juli 2013, med høringsfrist 15. september samme år. Det kom inn i overkant av 100 høringsuttalelser til oppstartsmeldingen. I etterkant av melding om oppstart ble det avholdt åpne folkemøter i alle de involverte kommunene samt egne informasjonsmøter med ulike brukerinteresser i utredningsområdet. Utredninger og annen informasjon har fortløpende blitt lagt ut på Raets sider på Fylkesmannens hjemmeside. Det har også blitt opprettet egen Facebook-profil for Raet Nasjonalpark som per desember 2015 har i underkant av 1000 følgere. Verneforslaget ble sendt på høring juni 2015 med høringsfrist 18. september. Det kom inn om lag 100 svar på høringen. Fylkesmannens endelige vurdering av verneplanen i lys av innkomne høringsuttalelser, ble sendt over til Miljødirektoratet mars Raet Nasjonalpark, Søm landskapsvernområde og Hove landskapsvernområde omfatter tidligere Raet landskapsvernområde, Søm-Ruakerkilen naturreservat og Hasseltangen landskapsvernområde. Alle områdene har forvaltningsplaner av nyere dato. Utkast til forvaltningsplan for Raet nasjonalpark fulgte høringen i Det vil være nasjonalparkstyret som sender forslag til forvaltningsplan på høring. Miljødirektoratet har hatt tett dialog med Fylkesmannen i verneprosessen både i form av møter, deltakelse på møter i styringsgruppa og annen kommunikasjon, samt befaringer i området. 18 Side46

47 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning 2.3 Gjeldende arealplaner og andre offentlige reguleringer Regionale planer Regionplan Agder 2020 Fylkestingene i Aust Agder og Vest Agder har vedtatt at planlegging av felles utfordringer i regionen skal skje gjennom en felles regionplan som erstatter de tidligere fylkesplanene. Hovedmålet i regionplanen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv både for bosetting og næringsutvikling. Det er formulert fem hovedmål frem mot 2020: Mål 1: Klima: Høye mål lave utslipp. Mål 2: Det gode livet: Agder for alle. Mål 3: Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Mål 4: Kommunikasjon: De viktige veivalgene. Mål 5: Kultur: Opplevelser for livet. Det er spesielt satsingsområdene som er beskrevet under mål 2 og 5 som er relevante for Raet nasjonalpark. Regionens verdifulle utmarksområder, mange bygdesamfunn og tradisjonsrike kystbyer trekkes frem som viktige forutsetninger for «det gode livet». Naturgitte kvaliteter og beliggenhet representerer et attraktivt alternativ til pressområder andre steder i landet. Økt deltakelse i friluftsliv er viktig for å motvirke sosiale skiller i befolkningen. Regionen skal profilere sine merkevarer innen kultur og reiseliv på en profesjonell måte, der bygninger, gjenstander, miljøer, folkemusikk og naturarv fremheves for å bidra til regionens identitetsbygging. Barn og unge skal ha et mangfoldig og godt tilbud for undervisning og deltagelse i kultur, idretts og friluftsliv. Kulturarven er en viktig del av Agders identitet, der det er viktig å finne en god balanse mellom vern og utvikling av kulturlandskap, tettsteder og byer. Et av Agders fremste fortrinn er den verdifulle kyststripen, som må utvikles og tas vare på gjennom planprosesser som sikrer lokal og regional forvaltning. Hovedtiltak går ut på å avklare allemannsretten i kystsonen og tilrettelegge for kyststi gjennom hele Agder. Etter Fylkesmannens vurdering vil Raet nasjonalpark i stor grad bidra til måloppnåelse for mål nr. 2 og 5 i regionplan Agder Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder med tiltaksprogram og handlingsprogram ble vedtatt i fylkestingene i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Telemark i juni Den regionale planen skal fastsettes av Klima- og miljødepartementet. Formålet med planen er å gi rammer for fastsetting av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og en bærekraftig bruk av vannforekomstene i et langsiktig perspektiv. Det viktigste elementet i den regionale planen er miljømålene. Innsjøer, elver og kystvann skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. Grunnvann skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand. I den regionale planen er følgende hovedutfordringer prioritert: 19 Side47

48 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Krypsiv Forsuring Konsekvenser av vannkraftregulering Forurensede sedimenter Fremmede arter. Det er spesielt hovedutfordringene rundt forurensede sedimenter og fremmede arter som er aktuell for vannforekomstene i nasjonalparkområdet. I tillegg har vannforvaltningsplanen fokus på sjøørret, laks og ål. Fylkesmannens vurdering er at vannforvaltningsplanen vil bidra positivt for verneverdiene i nasjonalparken og tilsvarende at nasjonalparken vil kunne bidra til måloppnåelse i vannforvaltningsplanen Kommuneplaner Kommuneplan for Arendal Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2014 og gjelder for perioden De fleste øyene og deler av kystsona har status som friområder og naturvernområder. På yttersiden av Tromøya er det avsatt noen byggeområder for bolig og fritidsbebyggelse, offentlig tjenesteyting og fritids og turistformål. På øya Merdø er det avsatt områder for fritidsbebyggelse på nordsiden. Øvrige områder er avsatt til landbruk, natur og friluftsformål. Raet landskapsvernområde er satt av som eget formål med hensynssone; båndlagt etter naturvernloven. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2011 og gjelder for perioden Nasjonalparken vil ikke være i strid med arealformålene eller bestemmelsene i planen Kommuneplan for Grimstad Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel ble vedtatt i 2015 og gjelder for perioden Nasjonalparken vil ikke være i strid med arealformålene eller bestemmelsene i planen. Kommunedelplan for grønnstruktur og friluftsliv ble behandlet parallelt med kommuneplanen og er en overordnet plan for arealer med betydning for friluftsliv og naturmiljø i kommunen. Planen vil gi føringer for mer detaljert planarbeid. Kystsonen og skjærgården trekkes frem som et av hovedelementene i grønnstrukturen i Grimstad. I planutkastet trekkes bl.a. følgende områder som ligger i eller grenser til nasjonalparkområdet frem som viktige friluftsområder langs kysten: Hasseltangen, Storesand Randvigaområdet og Breiviga Moviga. Planen hjemler videre en sammenhengende kyststi gjennom Grimstad kommune. Deler av kyststien vil ligge innenfor nasjonalparkområdet. I kommunedelplanen er kyststien lagt ut med tilhørende bestemmelse som sikrer at kyststien ikke kommer i konflikt med nasjonalparkens bestemmelser Kommuneplan for Tvedestrand Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2007 og gjelder for perioden Størstedelen av skjærgården innenfor verneplanområdet er i kommuneplanen avsatt som LNF områder der friluftsliv er dominerende, og tilstøtende sjøarealer er avsatt som friluftsområder i sjø og vassdrag og øvrige 20 Side48

49 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning sjøarealer er avsatt som vannareal for allment friluftsliv. Enkelte mindre områder er båndlagt etter lov om naturvern eller kulturminnevern. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt i 2011 og gjelder for perioden Nasjonalparken vil ikke være i strid med arealformålene eller bestemmelsene i planen Reguleringsplaner Fylkesmannen har vurdert samtlige vedtatte reguleringsplaner som grenser mot høringsforslaget for nasjonalparken og landskapsvernområdene, totalt 26 planer. Der hvor reguleringsplanen hjemler tiltak som vil være i strid med nasjonalparkformål eller bestemmelser, er grensen foreslått lagt utenfor. Gjennom høringen er det avdekket enkelte feil i Fylkesmannens høringsforslag. Dette er rettet opp i tilrådningen, jf. behandlingen av grenseendringer i høringsuttalelsene Grimstad Fevikkilen øst Brevika reguleringsplan for hyttetomter , rev Storesand Randvika Reguleringsplan for Hasseltangen Hasseltangen industriområde Vessøen Reguleringsplan for del av Vessøya Vessøyneset Sagodden ARENDAL: Flageborg 2.del Flageborg rev Natvig-Nedenes Heimarnes Flødevigen Stølsvigen Bukkevika rev G/S-veg Fv 192 Færvik-Sandum. G/S-veg Fv 201 Sandum-Hove. Gjervold Tromøy kirkegård Brekka, Lia Bjelland. Regulert til spesialområde bevaring Botne hyttefelt /Alveberget Deler av Botnetjenn innenfor (Ferskvann). NP grenser til småbåthavn og badeområde i Alvekilen. (planen lå ikke i kommunens kart) Kleivtoppen Sandvik-Kleivsund Øyna rev / Øyna Syd TVEDESTRAND: Vinodden og del av Klauholmen Side49

50 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Lyngør Eksisterende vern Innenfor den foreslåtte nasjonalparken ligger følgende 9 eksisterende verneområder; Raet landskapsvernområde, Hasseltangen landskapsvernområde, Store Torungen naturreservat, Tromlingene naturreservat og fuglefredningsområde, Søm-Ruakerkilen naturreservat, Flatskjæra naturreservat, Halvorsholmen naturreservat, Spærholmene naturreservat og Lille Langebåen naturreservat. Foreslåtte Hove og Søm landskapsvernområder er videreføring av deler av henholdsvis Raet landskapsvernområde og Hasseltangen landskapsvernområde Andre planer og reguleringer Sikrede friluftslivsområder i skjærgårdsparken i Aust-Agder forvaltes etter Fylkeskommunens forvaltningsplan for skjærgårdsparken vedtatt i Tiltakene vil bli behandlet i forvaltningsplan for nasjonalparken. Innenfor nasjonalparkområdet er det to fredningsområder for hummer. Her er kun fiske med håndredskap tillatt. Området ved Flødevigen i Arendal ble beskyttet i 2006, og har siden vist en betydelig økning i hummerbestanden, så vel som bestanden av torsk. I 2012 ble et om lag 3 ganger så stort område vernet i Tvedestrands ytre skjærgård, i første omgang for en 5-års periode. 3 Viktige endringer i verneprosessen 3.1 Avgrensning Store deler av landområdene i nasjonalparken er allerede vernet som landskapsvernområder. Som følge av ulikhetene i restriksjonsnivå mellom verneformene, har veier, helårsboliger, intensivt drevne landbruksområder og en kirkegård blitt holdt utenfor nasjonalparken. Dette, samt på bakgrunn av ønsket om best mulig arrondering av nasjonalparkområdet, innebærer forslaget å oppheve vern på enkelte områder, mens for andre områder innebærer forslaget videreføring som landskapsvernområde. Forslaget innebærer derfor opprettelsen av to nye landskapsvernområder; Hove LVO i Arendal kommune og Søm LVO i Grimstad kommune. Endringene var innarbeidet i verneforslaget som ble sendt på høring. Det ble meldt oppstart på et areal som dekket sjøområdene ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjene, om lag 185 km 2. Ved en inkurie ble det benyttet et kartgrunnlag som la til grunn den gamle grunnlinjen. Dette medførte at det ble meldt oppstart på ca. 35 km 2 for lite sjøareal, relativt mest i øst. I samråd med Miljødirektoratet ble det bestemt at endringen ikke utløste krav om ny oppstart. Justeringen ble gjort i kartgrunnlaget som ble lagt til grunn for høringen. Fylkesmannen fikk i april 2014 i oppdrag av Miljødirektoratet å videreføre den delen av det foreslåtte marine verneområdet «Transekt Skagerrak» som var lokalisert mellom ytre planområdegrense for Raet nasjonalpark og territorialgrensen. Det ble lagt til grunn at arbeidet skulle samordnes med nasjonalparkplanen. Fylkesmannen orienterte styringsgruppas medlemmer tidlig i 2015, etter det ble klart at «Transekt Skagerrak» skulle innlemmes i nasjonalparkforslaget. Ved avvik mellom grensene mot land, ble foreslåtte grense for Raet nasjonalpark lagt til grunn. Endringen medførte at arealet økte fra ca. 220 km 2 til 609 km 2. Ettersom det var meldt oppstart på det marine verneområdet Transekt Skagerrak høsten 2009, utløste ikke endringen krav om ny oppstart for nasjonalparkplanen. Verneforslaget «Transekt Skagerrak» med forslag til restriksjoner ble konsekvensutredet i Side50

51 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Med innlemmingen av «Transekt Skagerrak» i nasjonalparkplanen fulgte det med forslag om tre referanseområder i sjø hvor ingen fysisk påvirkning på sjøbunnen skulle være tillatt. Forslaget er tatt inn i nasjonalparkplanen som sone C. Før Fylkesmannen meldte oppstart på Raet Nasjonalpark var det meldt oppstart på områdereguleringsplan for Alveberget hyttefelt i Alvekilen i Arendal kommune. Før nasjonalparkplanen ble sendt på høring, forelå planforslaget med ett bryggeanlegg med 2 flytebrygger med inntil 46 båtplasser og et landfast bryggeanlegg med inntil 7 båtplasser og utsettingsrampe, samt et badeområde. I samråd med Arendal kommune ble det gjort grenseendringer i Alvekilen slik at bryggeanleggene blir liggende utenfor nasjonalparkområdet. Totalt ca. 5,2 daa ble utelatt. Tromøy kirke har behov for å utvide kirkegården. Områdene kommunen ønsket for utvidelsen, ligger dels i dagens Raet LVO og dels utenfor. Områdene innenfor Raet LVO ligger på moreneryggen, men området bærer preg av diverse menneskelige inngrep, bl.a. inneholder de en vei og en bolig. Området som ligger utenfor Raet LVO er mindre preget av inngrep, selv om det går et luftspenn med en stolpe innenfor området. Netto arealendring her er en reduksjon av vernet areal på ca. 8,6 daa. 3.2 Forskriftene Verneforskriften for nasjonalparken bygger på mal for nasjonalparkforskrifter fra Miljødirektoratet. Videre har Fylkesmannen tatt utgangspunkt i forskrift om vern av Færder nasjonalpark og til dels forskrift om vern av Ytre Hvaler nasjonalpark, samt forskrift om vern av Raet landskapsvernområde. Mange av forskriftens punkter utdypes med retningslinjer i forvaltningsplanen, slik at forvaltningen skal bli mest mulig forutsigbar og effektiv. I deler av nasjonalparken er det foreslått å legge ut soner med spisset formål. I sone A er formålet særlig rettet mot fuglelivet, spesielt med hensyn til sjøfuglene og deres hekkeplasser. I sone B er formålet særlig rettet mot sårbare naturtyper og arter. I sone C er formålet å ta vare på områder med særskilt vitenskapelig betydning som referanseområder i sjø. Forskriften om vern av Hove landskapsvernområde bygger på forskrift om vern av Raet landskapsvernområde, men tilpasset områdets avgrensning. Tilsvarende gjelder for forskriften om vern av Søm landskapsvernområde, som bygger på forskrift om vern av Hasseltangen landskapsvernområde. 4 Oppheving av tidligere vernede områder Verneforslagene omfatter 9 eksisterende verneområder: FOR nr. 32 Forskrift om fredning for Lille Langebåen naturreservat, Tvedestrand kommune, Aust-Agder. FOR nr. 40 FOR nr. 42 FOR nr. 43 Forskrift om fredning for Flatskjæra naturreservat, Moland kommune, Aust- Agder. Forskrift om fredning for Store Torungen naturreservat, Hisøy kommune, Aust-Agder. Forskrift om fredning for Indre Halvorsholmen naturreservat, Hisøy kommune, Aust-Agder. 23 Side51

52 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning FOR nr. 51 FOR nr FOR nr. 809 FOR nr FOR nr Forskrift om fredning av Spærholmene naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder Forskrift om vern av Raet landskapsvernområde med plante- og fuglelivsfredning, Arendal kommune, Aust-Agder. Forskrift om fredning for Tromlingene naturreservat med tilliggende fuglelivsfredning i Tromøy kommune, Aust-Agder Forskrift om vern av Hasseltangen landskapsvernområde, Grimstad og Arendal kommuner, Aust-Agder. Forskrift om fredning av Søm-Ruakerkilen naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder. Oppheving av vedtakene vil eventuelt skje gjennom ny kongelig resolusjon. 5 Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Fylkesmannen anbefaler at et eget nasjonalparkstyre skal ha et samlet forvaltningsansvar for Raet nasjonalpark, Hove landskapsvernområde og Søm landskapsvernområde. For å sikre et robust styre med bredest mulig lokal forankring og hindre at forvaltningen over tid preges av enkeltpersoner, mener Fylkesmannen at nasjonalparkstyret bør ha åtte representanter - to representanter fra hver av de tre kommunene og to representanter fra Aust-Agder fylkeskommune. Raet nasjonalpark vil bli en av de mest besøkte nasjonalparkene i landet, og særlig sommerstid vil aktiviteten bli stor. Fylkesmannen mener at en god forvaltning forutsetter at det avsettes tilstrekkelig økonomiske ressurser, både til forvaltning, skjøtsel, informasjon og oppsyn. Fylkesmannen mener det vil være behov for to stillinger knyttet til funksjonen som nasjonalparkforvalter og to stillinger knyttet til oppsyn og veiledning/informasjonsformidling. Fylkesmannen mener også at det er behov for et program for overvåking av naturmiljø og kulturarv i området. En rekke trusselfaktorer mot verneverdiene kan forebygges ved en aktiv håndheving av regelverket for nasjonalparken. Flere eksterne trusler krever imidlertid tett samarbeid mellom nasjonalparkens forvaltningsmyndighet og andre myndigheter. I Raet nasjonalpark er et slikt samarbeid svært viktig. 6 Høring av verneforslaget Verneforslaget ble sendt til grunneierne av 96 eiendommer i Grimstad kommune, 559 eiendommer i Arendal kommune og 114 eiendommer i Tvedestrand kommune. I tillegg ble forslaget sendt til følgende lokale og sentrale høringsinstanser: Lokale høringsinstanser: Forum for natur og friluftsliv Agder, NIVA (Sørlandsavdelingen), Norges Jeger- og fiskerforening (Aust-Agder), Norges bondelag (Agderkontoret), Aust-Agder Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Zoologisk forening (Sørlandsavdelingen) Norsk Ornitologisk forening (avdeling Aust-Agder), Agder Soppforening, Naturvernforbundet i Aust-Agder, Agder naturmuseum og Botanisk Hage, Kystverket 24 Side52

53 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning sørøst, Aust-Agder kulturhistoriske senter, Aust-Agder turistforening, Agder Historielag, Statens vegvesen (Region Sør), Agder energi, Brårvikkilen Vel, Botaskogen velforening, Revesand velforening, Sandum og omegn velforening, Fevikverven Båtforening BA, Søm Båtforening, Nedenes Båtforening, Stiftelsen lille Gjessøya, Tvedestrand og Risør Fiskerlag, Tverdalsøy Velforening, Arendal Jeger- og fiskerforening, Grimstad Jeger- og fiskerforening, Tvedestrand Jeger- og fiskerforening. Sentrale høringsinstanser: Arbeids- og sosialdepartementet, AVINOR AS, Biologisk institutt, Den Norske Turistforening, Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Danmarks Fiskeriforening danske fiskeres producent organisasjon, Sveriges Fiskares Riksförbund, Forsvarsbygg, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Fylkesmannen i Vest-Agder, Fylkesmannen i Telemark, Havforskningsinstituttet, Jernbaneverket, Kjemisk Forbund, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kommunenes sentralforbund, Luftfartstilsynet, Natur og Ungdom, NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Fjellstyresamband, Norges Geologiske Undersøkelser, Norges handikapforbund, Norges Luftsportforbund, Norges Miljøvernforbund, Norges Naturvernforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Skogeierforbund, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Biologforening, Norsk Bergindustri, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Botanisk Forening, Norsk Industri, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Sau og Geit, Norskog, Norsk Zoologisk Forening, NSB hovedadministrasjonen, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, NTNU, Ringve botaniske have, NTNU, Vitenskapsmuseet, Riksantikvaren, SABIMA, Statens landbruksforvaltning, Statens Kartverk, Statkraft SF, Statnett SF, Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene v/språkrådet, Statskog SF, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Vegdirektoratet, Villreinrådet i Norge, WWF Norge og Miljødirektoratet. Alle grunneiere, lokale og regionale høringsparter fikk tilsendt høringsbrev med lenke til verneforslaget. På forespørsel er trykt verneforslag sendt ut. Sentrale høringsparter fikk verneforslaget tilsendt elektronisk. Høringen ble kunngjort i tre aviser, Norsk lysingsblad og lagt ut på hjemmesidene til Raet nasjonalpark, Fylkesmannen i Aust-Agder, Aust-Agder fylkeskommune og kommunene, samt på sosiale medier. 7 Merknader til verneforslaget I forbindelse med lokal og sentral høring mottok Fylkesmannen 100 uttalelser. I det følgende gjennomgås høringsuttalelsene. 7.1 Generelle merknader Aust-Agder fylkeskommune ønsker at universell utforming beskrives nærmere i verneforslaget, og at tilgjengelighet for alle blir lagt til grunn for samtlige tiltak rettet mot allmennheten i nasjonalparken. Fylkesmannen deler Aust-Agder fylkeskommunes vurdering om at så langt det er mulig uten å gå på bekostning av verneverdiene, bør flest mulig av prinsippene om universell utforming forsøkes 25 Side53

54 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning oppnådd. I lys av at store arealer i nasjonalparken er sjø, vil dette være særlig viktig i formidlingsarbeidet og besøksstrategien. Dette må derfor behandles i forvaltningsplanen. Sjøarealene gir også store muligheter for opplevelse av nasjonalparken fra sjøsiden. Fellesbrygger med vekt på universell tilgang kan etableres i randsonen, og på steder i nasjonalparken hvor forholdene ligger naturlig til rette for det. Kystnaturen i nasjonalparken er i de mest brukte friluftslivsområdene tilrettelagt med stier med enten fast dekke, flis og/eller sadde, eller uten opparbeidelse. Fylkesmannen legger til grunn at omfattende fysiske tiltak for å tilrettelegge for universell utforming må legges i randsonen av nasjonalparken, kanskje særlig ved de viktigste innfallsportene. Utstyr og løsninger for formidling av informasjon og kunnskap gir mange muligheter for å nå et bredt publikum, også for de som ikke kan besøke områdene. På denne måten kan opplevelse av nasjonalparken gjøres tilgjengelig for flere. En avveining mellom tilrettelegging for alle og hensynene til verneverdiene må ligge til grunn i forvaltningsplanen. Aust-Agder fylkeskommune mener nasjonalparksenteret i tilknytning til Raet bør legges i Aust-Agder. Arendal kommune mener nasjonalparksenteret bør ligge på Tromøya i Arendal kommune. Fylkesmannen tar innspillene til orientering. Aust-Agder fylkeskommune forutsetter at det blir en god balanse mellom utvikling av eksisterende næringsvirksomhet og Raet nasjonalpark basert på verneverdiene. Fylkesmannen har under hele prosessen arbeidet for å få til en god balanse mellom vern og bruk i området og mener verneforskriften gir rom for dette. Det vil bli viktig å presisere dette nærmere i forvaltningsplanen. Fire privatpersoner er generelt negative til opprettelsen av nasjonalpark. Det vises bl.a. til at området har tilstrekkelig beskyttelse i dag gjennom plan- og bygningsloven, at nasjonalpark vil innebære unødvendig sterke restriksjoner på grunneiernes rett til å utvikle eiendommene sine og blir kostbart og byråkratisk. Fylkesmannen legger til grunn oppdraget fra Miljøverndepartementet og prinsippene for grensedragningen. En nasjonalpark kan bare opprettes i områder hvor tyngre naturinngrep er fraværende, hvilket fremgår av verneformålet 2. Etter Fylkesmannens vurdering har områdene klart verdi som nasjonalpark. Samtidig stiller de berørte kommunene seg bak verneforslaget. Vår vurdering er at verneforslaget svarer på oppdraget fra departementet. Likevel vil det alltid være kritiske røster, hvilket er sunt for slike prosesser, og som også bidrar til å heve kvaliteten på verneforslaget. Tvedestrand kommune, Grimstad kommune, Naturvernforbundet Arendal, Havforskningsinstituttet, Norges jeger- og fiskerforbund, Aust-Agder turistforening, Friluftsrådet Sør, FNF Agder, Norges Fiskarlag, Naturvernforbundet i Vest-Agder, SABIMA, Alve Vel, Risøy folkehøyskole og 8 grunneiere uttaler at de er positive til nasjonalparkplanen. Aust-Agder fylkeskommune og Arendal kommune er positive på angitte vilkår. 26 Side54

55 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Industri og Energi, Statens vegvesen og NVE har i høringsuttalelser bekreftet at de ikke har vesentlige merknader til forslaget. 7.2 Navn på nasjonalparken Språkrådet har merknad til navnet «Raet nasjonalpark». Denne merknaden ble også fremsatt til meldingen om oppstart av verneplanarbeidet. Språkrådet mener at Raet ikke er egenartet nok, da raet, som er bakgrunnen for navnet, strekker seg over store deler av Sør-Norge. Fylkesmannen viser til at en stor del av landarealene som er inkludert i nasjonalparken er vernet som Raet LVO. Dette var Fylkesmannens utgangspunkt for verneplanen. Raet LVO har gjort at Raet er blitt et innarbeidet navn lokalt, kanskje særlig i Arendal. Israndsavsetningen, moreneryggen, er sentral for verneverdiene i alle de tre kommunene; f.eks. gjennom det rike fisket over den såkalte «båen» i Tvedestrand, rullesteinsstrendene på Tromøya, Merdø, Havsøya og Jerken i Arendal og videre inn i Grimstad på Hasseltangen og landbruksområdene i Søm landskapsvernområde. Fra øst mot vest går moreneryggen undersjøisk i Tvedestrand og går i land på grensa mellom Arendal og Grimstad. Dette gjør at variasjonen i naturtyper innenfor området i stor grad kan knyttes til israndsavsetningene, og som dermed gjør «Raet» beskrivende for verneverdiene i området. Forsvarsbygg, SABIMA, Kystleirskolen Risøya, Risøy folkehøyskole og 1 privatperson har foreslått andre navn til nasjonalparken. Dette er Vestre Skagerrak nasjonalpark, Skagerrak nasjonalpark, Sørlandskysten nasjonalpark og Båen nasjonalpark. Fylkesmannen mener disse navnene er mindre egenartede enn «Raet», og navn med «Skagerrak» i seg, kan like gjerne ligge på Svensk eller Dansk side av Skagerrakkysten. Sørlandskysten er tilsvarende som Raet navn på et større område, men dette navnet brukes til å betegne hele kyststrekningen Telemark til og med Vest-Agder, og er et mye større område enn det som ligger innenfor den foreslåtte nasjonalparken. Båen er navnet man i Tvedestrand bruker på den undersjøiske moreneryggen. Dette navnet vil være fremmed i Arendal og Grimstad. Fylkesmannen mener navnet «Raet» er en beskrivende fellesnevner for området, verneverdiene og de tre kommunene, og vil tilrå dette navnet. Det er ikke fremmet merknader til navnene Hove landskapsvernområde eller Søm landskapsvernområde. 7.3 Saksgang og prosess Arendal kommune peker på at store deler av høringen av nasjonalparkforslaget er lagt til sommeren, og at dette i realiteten forkorter høringsperioden som følge av ferieavviklingen i kommunen. Fylkesmannen viser til at høringsperioden 23. juni til 18. september ble valgt av hensyn til fremdriften. Som følge av sommerferien var høringsperioden 13 uker, dvs. betydelig over lovkravet på minimum 8 uker, jf. nml 43, 2. ledd. Det var ikke mulig for Fylkesmannen å legge frem saken på høring tidligere. I og med at kommune- og fylkestingsvalget sto 14. september, og nye kommunestyrer først blir konstituert over en måned senere, 27 Side55

56 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning ville sittende kommunestyrer måtte behandle høringsforslaget. For at nytt kommunestyre skulle kunne behandle saken, ville høringen måtte strekkes til november, noe som ville innebære en vesentlig forsinkelse av prosjektet. I forhold til øvrige høringsinstansers mulighet for å fremme merknader, er det Fylkesmannens vurdering at mange av grunneierne som blir berørt av forslaget nettopp er fritidsboligeiere som bruker området sommerstid, og som da har ledig tid til å forfatte innspill til høringen. Fylkesmannen hadde gjennom sommeren flere henvendelser vedrørende verneforslaget fra eiere av fritidsboliger. Fylkesmannen mottok 8 høringsuttalelser datert i juli og 14 uttalelser datert i august. Det ble gitt utsatt frist til samtlige som ba om dette, og det kom inn 12 høringsuttalelser etter fristen. Alle høringsuttalelsene er blitt realitetsbehandlet. Direktoratet for mineralforvaltning viser til at konsekvensutredningen ikke i tilstrekkelig grad har utredet georessursene i området. Samtidig vises det til at det er en del forekomster i området som er lite undersøkt, men det antas at potensialet/verdien av forekomstene er begrenset. Fylkesmannen har tatt merknaden til orientering. Norges Fiskarlag uttrykker tilfredshet med prosessen så langt, men ønsker seg en plass i prosjektgruppa og viser til at lokal fisker er representert i prosjektgruppa for Jomfruland nasjonalpark. Fiskarlaget fremmer også merknader til konsekvensutredningen og omtalen av konsekvenser av trålfiske på bløtbunnsområder og ålegrasenger, samt at fritidsfisket blir underestimert. I prosjektgruppa for Raet nasjonalpark har Fylkesmannen valgt kun å ha representanter fra forvaltningen. Dette har vi valgt av hensyn til fremdriften og for å kunne drøfte saker unntatt offentlighet. De ulike interessene er representert gjennom referansegruppene, som har spilt inn til prosjektgruppa. I tillegg har Fylkesmannen hatt egne møter med sektorinteressene, bl.a. med Fiskerlaget Sør, Dypvåg fiskerlag (Tvedestrand), Arendal fiskerlag og Grimstad fiskerlag. Fiskeridirektoratet region Sør har møtt i prosjektgruppa. Direktoratet har også hatt ett fast medlem i styringsgruppa for Raet og Jomfruland nasjonalpark. Fylkesmannens vurdering er at fiskeriinteressene er godt ivaretatt gjennom hele prosessen. Fylkesmannen deler Norges Fiskarlags vurderinger av konsekvensutredningen som vist til over. 7.4 Valg av verneform En sammenslutning av grunneiere på Bjelland Botstangen og Alvekilen på Tromøya mener videreføring av landskapsvernet er mer gunstig for verneinteressene, bl.a. sommerfuglforekomstene i området enn nasjonalpark. Dette som følge av flere besøkende og økt slitasje. En annen grunneier viser til at 88 % av landarealet innenfor nasjonalparken er i privat eie, og at området ut fra det ikke kan gis status som nasjonalpark uten grunneiere representert i styret. Fylkesmannen mener en god besøksstrategi i forvaltningsplanen vil kunne oppveie ulempene økt ferdsel og aktivitet i området medfører. Sommerfuglforekomstene i området er godt kjent, og Fylkesmannen mener at økt kunnskap og større bevissthet blant publikum om f.eks. sommerfuglfaunaen på Tromøya, vil kunne virke positivt for dennes utvikling. Til uttalelsen om arealer i privat eie, viser Fylkesmannen til oppdraget fra daværende Miljøverndepartementet og kommunenes ønske om opprettelse av nasjonalpark i områdene. Styret vil bestå av lokale folkevalgte representanter. 28 Side56

57 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning 7.5 Merknader til avgrensning Prinsipper for grensedragningen Fylkesmannen har tatt utgangspunkt i følgende prinsipper i forslaget til grenser: Eksisterende verneområder skal bestå så langt det er mulig ikke nedgradering. o Elementer som er tillatt i LVO, men som ikke kan være i nasjonalpark er videreført i to nye landskapsvernområder eller foreslått nedgradert. Følge kystkonturen grense til land går ved midlere høyvann. Naturtypelokaliteter med verdi A eller B og som grenser til sjø tas med. Hvor stor del av lokaliteten som er tatt med, er basert på en konkret vurdering med utgangspunkt i eiendomsgrenser, kvalitet, inngrep og en fornuftig arrondering av grensa. Statlig sikrede friluftslivsområder tas med. Godkjent arealbruk etter plan- og bygningsloven, samt reguleringsplaner som er meldt oppstart på før Fylkesmannen meldte oppstart på nasjonalparkarbeidet, er tatt hensyn til. Innspill fra kommunene om verneområdets utstrekning. Oppdrag fra Klima- og miljødepartementet om å innlemme kandidatområdet «Transekt Skagerrak» fra nasjonal marin verneplan i planforslaget Grimstad Grunneier av gnr/bnr. 57/3 i Grimstad kommune opplyser gjennom advokat at det foreligger privatrettslige rettigheter knyttet til bruken av et område kalt «Storjoda». I høringsforslaget inngikk området i sone B på Gokast. Advokaten opplyser at rettighetene knytter seg til bålbrenning, telting og friluftsaktivitet, og således delvis vil være i konflikt med bestemmelsene for sone B. Fylkesmannen har vurdert verdien av den aktuelle delen av den foreslåtte sone B, og har kommet til at denne delen er av mindre verdi enn resten av sonen på Gokast. Området er greit arrondert med et gammelt steingjerde som skiller denne delen fra det øvrige området. Fylkesmannen tilrår derfor at grensen for sone B Gokast justeres slik at innspillet imøtekommes. Grunneier på gnr/bnr. 59/169 ønsker at en del av våtmarksområdet på Nedenessaulene som ligger på del av eiendommen innlemmes i nasjonalparken. Grunneier opplyser at områdets kvalitet tilsier at det har verdi for nasjonalparken. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen hvor hovedregelen har vært kystkonturen, men at grensen trekkes inn på land i områder med A- og B-verdi naturtyper. Av hensyn til arrondering av grensa, er eiendomsgrenser også vurdert. Det aktuelle området ligger innenfor A-verdi naturtype strandeng og strandsump. Imidlertid er store deler av eiendommen opparbeidet med brygge og diverse bygninger. Innspillet omfatter dermed et område på bare om lag 140 m 2 på denne eiendommen. Størsteparten av de gjenværende delene av naturtypen som ligger utenfor foreslått nasjonalparkgrense, er påvirket av diverse inngrep, bl.a. pumpeanlegget som beskrives nærmere i kapittel Foreslåtte grenseendring vil bety endret grense mot annen eiendom, noe som må varsles grunneier. Etter en helthetsvurdering er det Fylkesmannens tilrådning at grensen foreslått av Fylkesmannen bør bestå. Grunneier av gnr/bnr. 50/55 opplyser at han gjennom reguleringsplan for Fevikkilen øst har tillatelse til oppføring av inntil 10 båtplasser i Moviga i Grimstad kommune. 29 Side57

58 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Fylkesmannen viser til at grensa for nasjonalparken følger langs land ved område L4 i reguleringsplanen, som hjemmelen for de 10 båtplassene knyttes til. Fylkesmannen har oversett dette i høringsforslaget og i tråd med prinsippene for grensedragningen, skal grensen flyttes ut fra land i områder hvor reguleringsplaner hjemler bruk som er i strid med nasjonalparkbestemmelsene. Reguleringsplanen angir ikke plasseringen av båtplassene eller om plassene skal samles i fellesanlegg eller legges langs land. Arealet i sjø er angitt med formål «Friluftsområde sjø» og bestemmelsen til området angir at «Det kan tillates mindre brygger og anlegg som har naturlig tilknytning til bruken av området som friluftsområde; jfr. Bestemmelsene i Havne- og farvannsloven.» Fylkesmannen tilrår å flytte grensen ut fra land slik at det blir rom for å etablere brygger langs land ved område L4 i tråd med gjeldende reguleringsplan. Fylkesmannen har gjennom en grundig gjennomgang av den foreslåtte grensen funnet en feil i grensedragningen ved Kvennebekken i Grimstad kommune. I foreslått grensedragning fravikes prinsippet om å følge eksisterende verneområde. I høringsforslaget er deler av tre veier, samt deler av to boligtomter, inkl. deler av bygningsmassen, innenfor nasjonalparkområdet. Dette er arealer som ikke kan være i en nasjonalpark, og Fylkesmannen justerer grensen slik at denne følger sørsiden av veien ved Kvennebekken og videre langs eksisterende grense for Hasseltangen landskapsvernområde Arendal I høringsuttalelsen som ble erstattet av en revidert uttalelse fra Fiskeridirektoratet gjorde Fiskeridirektoratet region Sør Fylkesmannen oppmerksom på at Havforskningsinstituttets stasjon på Flødevigen har akvakulturtillatelse. Fylkesmannen har valgt å realitetsbehandle denne delen av innspillet fra Fiskeridirektoratet region Sør. Fylkesmannen tilrår at et areal i sjøen utenfor forskningsstasjonen, som dels er regulert som spesialområde i reguleringsplanen for Flødevigen, holdes utenfor nasjonalparken. Dette vil sikre at forskningsstasjonen også i fremtiden kan benytte akvakulturtillatelsen i forskningsøyemed. Nytt grenseforslag er utarbeidet i samråd med forskningsstasjonen. Området inngår i bevaringsområdet for hummer som ble etablert i De indre deler av Flødevigen med bekkeutløp, er beholdt innenfor nasjonalparken. Arendal kommune og Arendal havn ba i høringen om justering av grensen på Merdø for å kunne utvide området for den offentlige brygga på Gravene. Det ble også presisert at grensen for eksisterende Raet landskapsvernområde for øvrig på Merdø bør følges. Grenseendringen er svært beskjeden, og Fylkesmannen mener dagens anlegg er såpass stort at dette bør ligge utenfor nasjonalparkens grense (akseptabelt i dagens landskapsvernområde) og tilrår at dette legges utenfor. Fylkesmannen erkjenner at det her har vært noe dårlig presisjon i kartframstillingen, og at grensa for Raet LVO for øvrig på Merdø skal følges. En grunneier på Bjelland opplyste under høringen at et område som var foreslått innenfor nasjonalparken til tider benyttes til intensiv landbruksproduksjon. Jordet er benevnt «Langemyr» i kartgrunnlaget, mens grunneier omtaler det som «Hampemyra». Jordet grenser til en del av Botneskogen som ble hogget i Fylkesmannen var ikke kjent med at området ble brukt til intensiv landbruksproduksjon, og området faller således utenfor definisjonen av nasjonalpark. Fylkesmannen tilrår derfor at området tas ut av nasjonalparken. 30 Side58

59 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Arendal kommune og referansegruppe Landbruk viser til at på gnr/bnr. 59/219 i Grimstad kommune ved Flageborg/Nedenessaulene ligger et pumpehus inkl. deler av adkomstvei innenfor grensen for nasjonalparken. Pumpen skal sikre drenering av landbruksområdene i indre deler av Nedenessaulene, og ved hjelp av grøfter/diker, kanaliseres vannet til pumpen. Pumpehuset har adkomst via skogsbilvei og ble etablert på 1950-tallet og restaurert Det er også etablert en småbåthavn i nordre deler av våtmarksområdet med adkomst til sjøen via opparbeidet kanal som pumpeanlegget drenerer til. Denne kanalen har blitt mudret for å sikre tilstrekkelig seilingsdyp, noe som antas nødvendig også i fremtiden. Kommunen anfører at de prioriterer landbruksinteressene, til tross for områdets store naturverdier. Etter Fylkesmannens vurdering er våtmarksområdene hvor pumpehuset er plassert av stor verdi for nasjonalparken, da dette er et av Aust-Agders viktigste våtmarkslokaliteter med et stort og variert fugleliv og øvrig biologisk mangfold. Området har tidligere vært foreslått vernet som våtmarksreservat. Utpumpingen bidrar imidlertid til å svekke deler av arealet som våtmarksområde. Fylkesmannen viser til at pumpehuset og demningen det står på representerer tekniske inngrep og ligger like innenfor grensa. Anlegget har ligget der i mange år, og ved flomvannsføring i Nidelva eller i perioder med mye nedbør, klarer ikke anlegget å holde vannet unna. Fylkesmannens vurdering er at anlegget påvirker våtmarksområdet negativt, men at samfunnsinteressene for øvrig tilsier at anlegget ikke vil bli fjernet. Fylkesmannen tilrår at grensen trekkes rundt pumpehuset og demningen, slik at inngrepene holdes utenfor nasjonalparkområdet. Dette har små konsekvenser for grensas arrondering og kan gjøres uten tap av verdifulle arealer for nasjonalparken. To grunneiere; gnr/bnr.428/213 og 428/49 ber om at den bebygde delen av eiendommene holdes utenfor nasjonalparken. Gnr/bnr.428/213 er regulert til fritidsbolig, mens 428/49 i følge matrikkelen er en bolig som ligger i et område regulert til landbruk i reguleringsplanen for Flageborg del 2. Fylkesmannen viser til at for gnr/bnr. 428/49 er denne matrikkelført som bolig, og kan således ikke ligge i nasjonalparken. Utenfor den opparbeidede sonen rundt boligen er området registrert i Naturbase som et svært viktig våtmarksområde. Eiendommen er regulert til jord/skogbruk og omfatter både dyrkbar mark og skog/utmark. Vedrørende fritidsboligen på gnr/bnr.428/213 viser Fylkesmannen til prinsippene for grensedragningen, hvor hensynene som gjør seg gjeldende her er naturtype med verdi A og forholdet til formålsgrensen i reguleringsplanen. Reguleringsplanenes bestemmelse lyder: «5 Fritidsbebyggelse. Områdenes avgrensning viser det areal som utfra bygningenes beliggenhet, topografi, mv. regnes bruksmessig å tilhøre hyttebebyggelsen. Avgrensningen følger ikke tomtegrensene. Eksisterende bebyggelse (hytter m/tilh. anneks/uthus) er vist på planen. Det er ikke tillatt å oppføre nye hytter eller uthusbygninger i området. Bebyggelse regulert til hytter kan bare bebos over kortere tidsrom og skal ikke tjene som fast bosted. Det er ikke tillatt å oppføre andre konstruksjoner eller anlegg, eller oppsette innhegning/gjerde uten bygningsrådets samtykke.» Området har etter Fylkesmannens vurdering viktige kvaliteter for nasjonalparken, selv om fritidsboligens innmark isolert sett har liten verdi. Imidlertid er det ikke ønskelig med ytterligere tiltak på eiendommene av hensyn til landskapsvirkning og mulig negativ påvirkning på den verdifulle naturtypen. Som vist til over, åpner reguleringsplanen i svært begrenset grad for ytterligere utvikling av fritidsboligeiendommen. Fylkesmannen tilrår at grensen for nasjonalparken trekkes rundt boligen med tilhørende bebyggelse og opparbeidede arealer, samt adkomstveien, slik at disse ligger utenfor nasjonalparken. Fylkesmannen tilrår høringsforslaget for fritidsboligen. 31 Side59

60 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Referansegruppe landbruk ber om at nasjonalparkgrensa går i veien ved Botne. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen, og at en slik grenseendring ville innebære nedgradering av arealene rundt Botnetjenn. Det er ikke inngrep i området som tilsier at arealet ikke kan være i en nasjonalpark. Fylkesmannen tilrår høringsforslaget. Flere grunneiere, Alve Vel, SABIMA og Naturvernforbundet i Arendal ber om at grensen i Alvekilen følger kystkonturen og ikke slik at det kan åpnes opp for nye private bryggeanelgg. Fylkesmannen viser til at dette vil medføre at de kommende bryggeanleggene hjemlet i reguleringsplanen for Alveberget vil være i strid med nasjonalparkforskriften. Det vises til vurderingen gitt under kap Fylkesmannen tilrår høringsforslaget. Tre grunneiere på Tromøya viser til egne reguleringsplaner for fritidsboliger. Dette gjelder Motteberget (vedtatt plan), Krøglevik (meldt oppstart januar 2015) og Sandå (meldt oppstart ). Alle ønsker grenseendring for å kunne etablere nye båtplasser. Arendal kommune har i sin høringsuttalelse bedt om at alle påbegynte planer skal hensyntas i nasjonalparkforslaget. Fylkesmannen har i dialog med Arendal kommune vurdert de tre områdene på bakgrunn av Arendal kommunes merknad i høringsuttalelsen om at alle påbegynte planer skulle hensyntas. Bystyret som ble valgt inn høsten 2015 har imidlertid gitt uttrykk for et ønske om en strengere forvaltning av strandsonen. I vurderingen har Fylkesmannen også vektlagt hensynet til kommunal forankring av verneplanen. Fylkesmannen viser til at reguleringsplanen for Motteberget hjemler 15 fritidsboliger, men har ikke grense mot sjøen. Fylkesmannen har mottatt tegninger av et bryggeanlegg like sør for Skarestrand som skal betjene disse hyttene. Tiltaket er ikke omsøkt kommunen. For reguleringsplanene for Krøglevik og Sandå foreligger det planforslag for tiltak innenfor nasjonalparkgrensene, men ingen av sakene har vært på høring. For Motteberget ligger bryggeanlegget utenfor reguleringsplanens planområde, og området på land er i kommuneplanen avsatt til LNF, mens sjøområdet er avsatt til «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Kommunen som reguleringsplanmyndighet har ikke fått seg forelagt dette forslaget, og har derfor ikke kunnet vurdere tiltaket. Fylkesmannen mener at for så vidt gjelder Motteberget, foreligger det ikke tilstrekkelig grunnlag for å foreta grenseendring, og Fylkesmannen vil tilrå høringsforslaget. For Sandå har kommunen foreslått å åpne opp for en utvidelse av eksisterende bryggeanlegg i den vestlige enden. Her er det svært grunt, og plassene vil kun kunne brukes av små båter. Grunneier har foreslått et flytebryggeanlegg ut fra eksisterende brygge, men dette har kommunen uttalt seg negativt til. På Sandå ligger området som næringsformål i kommuneplanen utleiehytter. Fylkesmannen tar kommunens vurderinger til etterretning, og mener det er klart gunstigere ut fra verneformålet å forlenge eksisterende bryggeanlegg langs land, fremfor å åpne opp for et flytebryggeanlegg ut i sjø. Det er ikke registrert forekomst av verdifulle naturtyper i området og den negative landskapsvirkningen av en forlengelse av eksisterende bryggeanlegg er klart mindre enn for et flytebryggeanlegg. Fylkesmannen vektlegger også at grensejusteringen vil styrke næringsgrunnlaget i nasjonalparkens randsone. Ut fra en helhetsvurdering tilrår Fylkesmannen grenseendringen kommunen har bedt om. For Krøglevik er området i kommuneplanen ikke angitt med byggeformål i 100-metersbeltet, og det er ikke lagt opp til båtplasser. I oppstartsmeldingen for detaljreguleringsplanen var areal i strandsonen og sjøen inkludert. Kommunen har hatt dialog med tiltakshaver og Fylkesmannen i saken, og ønsker å 32 Side60

61 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning legge til rette for et bryggeanlegg langs land for 6 til 8 båtplasser. Fylkesmannen legger til grunn samme vurdering som for Sandå, og tilrår å justere grensen i tråd med kommunens anmodning. Flere grunneiere og privatpersoner ønsker at nasjonalparkgrensen legges til midtlinjen mellom Tromøy og Tromlingene; enten følge grensa for Raet LVO, alternativt at den legges minimum 30 meter ut fra Tromøy for å sikre en buffer til nasjonalparken slik at det kan etableres brygger og kaier. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen og Arendal kommunes vurdering som vist til over, og legger til grunn Fylkesmannens høringsforslag. Grunneiere av gnr/bnr. 219/20, 219/24, 219/142 og 216/27 Skogsteiger (216/27 også landbruk) innerst i Alvekilen ønsker at disse tas ut. Bakgrunnen er ønske om å kunne drive skog/landbruk/videre utvikling av eiendommene. Fylkesmannen viser til at områdene er registrert i Naturbase som edelløvsskog i mosaikk med naturbeitemark og strandenger med verdi A. Det foreligger ikke skogbruksplaner for teigene, og landbruket som foregår i dag er sauebeite som vil være ønskelig å videreføre i en nasjonalpark. Fylkesmannen mener områdene har høy naturverdi og utgjør en viktig del av verneverdiene i og rundt Alvekilen. Sauebeite vil kunne foregå som før, mens vedhogst kan søkes om. Etter Fylkesmannens vurdering er teigene såpass små, at de har liten kommersiell interesse for skogsdrift. Fylkesmannen tilrår at områdene inkluderes i nasjonalparken. Grunneier av gnr/bnr. 219/ i Alvekilen ber om at hele arealet for småbåthavna i Gruvebukta holdes utenfor nasjonalparken. Grunneieren opplyser også at båthavn som er regulert inn i reguleringsplan for Kleivtoppen ikke er holdt utenfor nasjonalparkgrensa. Grunneieren viser videre til en veirett over friluftsområdet Pernes på gnr/bnr. 219/121 som ble gitt av kommunen da området ble sikret for friluftsliv. Denne er det ønskelig at kan benyttes på et tidspunkt. Fylkesmannen viser til at innspillene vedrørende småbåthavn/bryggene i Alvekilen er i tråd med gjeldende reguleringsplaner og tilrår å justere grensene i tråd med innspillet. Vedrørende veiretten har grunneier tegnet den inn over det statlig sikrede friluftslivsområdet Alve, gnr/bnr. 219/121 sikret i 1979 og opplyst at denne ble gitt av kommunen i forbindelse med sikringen. Det går i dag en sti som er adkomsten til friluftsområdet fra vest på den aktuelle strekningen. Fylkesmannen legger til grunn prinsippet for grensedragningen om at statlig sikrede friluftslivsområder i området inkluderes i nasjonalparken og tilrår dette. Grunneier av gnr/bnr 219/6 og 219/130 i Alvekilen ønsker en mindre grensejustering til skrent/sti i terrenget. Dette for å muliggjøre en adkomst til mulig ny bolig i området. Fylkesmannen har fått opplyst fra en grunneier på Botne at det på gnr/bnr. 218/79 ytterst i Alvekilen ligger en steinbrygge som ikke er lagt utenfor nasjonalparkgrensa slik som øvrige brygger i planforslaget. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen og at planene om ny bolig ennå ikke er behandlet av kommunen. Det vil således ikke være mulig å gjøre en korrekt grensejustering ettersom det hefter usikkerhet ved utfallet av saken. Fylkesmannen er dessuten usikker på om nasjonalparken vil være begrensende for det nevnte tiltaket. Det er langt til kjørevei i retningen grenseendringen ønskes, og kjøreadkomst vil måtte medføre store inngrep i turstier og edelløvskog med nasjonal verdi. Kjøreadkomst fra øst synes å kunne etableres uten å krysse grensa til nasjonalparken. Fylkesmannen tilrår høringsforslaget. For steinbrygga viser Fylkesmannen til prinsippene for grensedragningen, og ser at dette er blitt feil. Fylkesmannen tilrår å legge nasjonalparkgrensa rundt brygga og endrer grensen her. 33 Side61

62 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Grunneier av gnr/bnr. 218/81 ved Botnetjenn ønsker ikke at eiendommen skal inkluderes i nasjonalparken, da den ikke lenger kan utnyttes til flere hytter. Fylkesmannen viser til at eiendommen i dag er vernet gjennom Raet LVO og tilrår å følge høringsforslaget som baseres på den prinsipielle tilnærmingen for eiendommer underlagt vern i dag. Grunneier av gnr/bnr. 206/1 med edelløvskog i indre del av Færvikkilen ber om at området som er foreslått som sone B i høringsforslaget legges utenfor nasjonalparkgrensen. Det anføres at grunnlaget for vernet er foreldet (registrering fra 2003) og at området er endret siden da. Videre anføres det at rik edelløvskog ikke faller inn under verneformålet for Raet nasjonalpark, samt at en holme som brukes som badeplass også må legges utenfor nasjonalparken. Fylkesmannen viser til at edelløvsskogen på gnr/bnr. 206/1 også ble kartlagt og verdivurdert i 2010, med utforming lågurt-eikeskog og har en meget rik karplante og soppflora med mange sjeldne arter. Lokaliteten er en av regionens mest artsrike og velutviklede edelløvskoger. Etter Fylkesmannens vurdering faller området klart innenfor formålet med nasjonalparken, og avgrensningen er i tråd med de prinsipper som er lagt til grunn for grensedragningen. Vedrørende holmen vil videreføring av den bruk som er beskrevet ikke være i strid med bestemmelsene om vern. Fylkesmannen tilrår høringsforslaget. Hove drifts- og utviklingsselskap og Arendal herregård AS har anmodet om at flytebryggene som ligger ut fra stranda øst for eiendommen «Strandstua» på Hove får bestå, og ev. kan utvides ved behov. I høringsforslaget er grensen satt mellom brygga som er festet mot land, og flytebryggene som ligger i forlengelsen av denne. Fylkesmannen har lagt til grunn prinsippet om at grensen legges utenfor alle eksisterende inngrep. Flytebrygger anses i denne sammenheng ikke som inngrep, da de er flyttbare. I dette tilfellet har flytebryggene bl.a. som formål å betjene gjester til Hove Camping og Arendal herregård AS. Det er plass til mellom 20 og 30 båter ved bryggene, og det må antas at bryggene vil bli liggende. Flytebryggeanlegget ligger inn over en forekomst av naturtypen ålegraseng A-verdi svært viktig. Det er ut fra dette ikke ønskelig med en utvidelse av bryggeanlegget. Flytebryggeanlegget er imidlertid såpass omfattende i dag, at det må anses som et tiltak som ikke er forenelig med en nasjonalpark. Fylkesmannen vil tilrå at grensen justeres slik at eksisterende flytebryggeanlegg kommer utenfor nasjonalparken, men uten mulighet for utvidelse. En hytteeier innenfor reguleringsplanen for Sandvik Klevsund opplyser at planen hjemler et bryggeanlegg TH1 med 6 båtplasser som ikke er realisert, men at det ligger tre små brygger på stedet. Det er videre behov for å oppruste bryggeanlegget TH2, som har 7 båtplasser, og hytteeieren opplyser at de er i prosess med kommunen for å finne hensiktsmessige løsninger. Hytteeieren opplyser at TH1 ligger i et grunt område, og bryggeanlegg langs land som vist i reguleringsplanen, vil gi dårlige dybdeforhold og medføre større inngrep i naturen enn en utvidelse av TH2. Hytteeieren foreslår i samråd med grunneier og andre hytteeiere å utvide brygga på TH2 med 3 plasser (ca. 10 meter), og samtidig beholde de tre eksisterende bryggene ved TH1. Det bes om at grensa for nasjonalparken ikke kommer i konflikt med realisering av tiltak planen hjemler. Endelig løsning her avventer behandling av saken i kommunen. Grunneier av gnr/bnr. 210/2 kalt «Strandstua» i kartgrunnlaget, ønsker eiendommen holdt utenfor nasjonalparken. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen og at området ligger innenfor dagens Raet LVO. Ettersom eiendommen er en fritidsbolig, vil den kunne ligge innenfor nasjonalparkområdet. Fylkesmannen tilrår høringsforslaget. 34 Side62

63 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Grunneier av gnr/bnr. 219/52 bestrider en holme i kartgrunnlaget og viser til fotoer av «holmen» som landfast. Grunneier ønsker at grensa trekkes utenfor holmen. Fylkesmannen har lagt til grunn kartgrunnlaget fra Statens kartverk for grensedragningen. Kartgrunnlaget legger til grunn «midlere høyvannsstand» som grensegang mellom sjø og land. Imidlertid ble det ved en inkurie angitt «alminnelig lavvannsstand» som grense mellom land og sjø i høringsforslaget til nasjonalparkforskrift, da dette benyttes som skille mellom sjø og vassdrag i vannressursloven. Fylkesmannen benytter midlere høyvannsstand i tilrådningen. Vedrørende den aktuelle eiendommen, viser kartgrunnlaget en holme. Ortofoto og skråfoto viser at «holmen» er landfast, men at sjøen nok tidvis skyller over de laveste delene, slik at noe oversvømming skjer. Det dreier seg om et lite areal, om lag 150 m 2 bestående av bart fjell. Ut fra en helhetsvurdering tilrår Fylkesmannen at arealet anses som en del av landarealet på stedet, og således at grensen trekkes rundt «holmen», grunneiers merknad tas til følge og arealet legges utenfor nasjonalparken. Grunneier av gnr/bnr. 213/27, med ideell andel av bnr.167 og 195. Ber om at 213/27 tas ut av nasjonalparkområdet og at grensa som i høringsforslaget er lagt langs eiendomsgrensa mellom 213/167 og 213/1 og dermed går mellom båthus og brygge, flyttes slik at alt blir utenfor nasjonalparken. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen. I dette tilfellet er det kun hensynet til arrondering av grensen som gjør seg gjeldende. Parsellene med fritidsboligen (213/27) og parsellen med sjøboden (213/167) har liten verdi for nasjonalparken. Halvøya for øvrig er statlig sikret friluftslivsområde og er innenfor nasjonalparken. Fylkesmannen tilrår her at grensen justeres i tråd med grunneiers ønsker, da dette kan gjøres uten at arealer av verdi for nasjonalparken går tapt. Grunneier av gnr/bnr. 214/6 Labakken viser til at deler av eiendommen i høringsforslaget er lagt innenfor nasjonalparkgrensen. Ønsker at hele eiendommen legges utenfor grensa, da det vil forhindre videre utvikling av eiendommen utover dagens bruk som fritidsbolig. Fylkesmannen viser til at bakgrunnen for grensedragningen er avgrensning av naturtype «beiteskog», som isolert sett har C-verdi (lokalt viktig), men som utgjør en del av helheten «Labakken» med beiteskog, strandeng/strandsump (verdi A) og tørreng (verdi C) i henhold til opplysningene i Naturbase. Fylkesmannen har etter en ny vurdering av naturtypene, kvaliteten og avgrensningen av disse, kommet til at store deler av den registrerte forekomsten av både beiteskog og strandeng/strandsump har høy verdi og bør være inkludert i nasjonalparken. Fylkesmannen tilrår likevel å justere grensen slik at de mindre verdifulle delene av de registrerte naturtypene holdes utenfor nasjonalparken. Grenseendringen vil imidlertid ikke medføre at merknaden til grunneier av gnr/bnr. 214/6 tas til følge, da arealet som tas ut ligger på annen eiendom. Grunneier av gnr/bnr. 301/104 på Gjervoldsøy Grensen er trukket inn på land grunnet naturtype strandeng/strandsump, lokal verdi. Grunneier ønsker at grensa går langs land her også. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen og opplysningene fra Naturbase. Fylkesmannen har etter befaring og en ny vurdering av naturtypen, kvaliteten og avgrensningen, kommet til at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å ha hele den registrerte forekomsten av strandeng/strandsump innenfor nasjonalparken. Arealene nærmest elva har klart høyest verdi, og Fylkesmannen mener dette bør være i nasjonalparken. Fylkesmannen tilrår å justere grensen slik at de mindre verdifulle delene av de registrerte naturtypene holdes utenfor nasjonalparken. Grenseendringen vil innebære at merknaden til grunneier av gnr/bnr. 301/104 langt på vei tas til følge. 35 Side63

64 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Grunneier av gnr/bnr. 224/263 Furuholmen på Tromøya ber om at grensen endres slik at eiendommen holdes utenfor nasjonalparken. Grunneier begrunner dette med at eiendommen er betydelig opparbeidet, mens øya for øvrig kan ligge i nasjonalparken da denne ikke har inngrep. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen og at prinsippet om å følge kystkonturen tilsier at øya skal ligge innenfor nasjonalparken. Det er ikke registrert verdifulle naturtyper i sjø rundt øya. Fylkesmannen har befart området og det marine miljøet rundt øya består av bløtbunnsområder/skjellsandområder med god vanngjennomstrømming. Fylkesmannen mener områdene bør ligge innenfor nasjonalparken. Furuholmen har forbindelse til Tromøya med en gangbro. Eiendommen er betydelig opparbeidet med plener, vanningsanlegg, fritidsbolig, anneks/sjøbod, en brygge samt noen mindre andre tiltak. Eiendommen har i seg selv begrenset verdi for nasjonalparken. Ytre del av Furuholmen, gnr/bnr. 224/3 har attraktive elementer for nasjonalparken, bl.a. særegne geologiske formasjoner. Det er for øvrig spredt fritidsboligbebyggelse rundt Furuholmen. Fylkesmannen mener prinsippene fra grensedragningen også skal legges til grunn her og at øyer med fritidsboliger kan ligge innenfor nasjonalparken dersom hensynet til arealene rundt og arrondering av grensa tilsier det. Hensynet til verneverdiene i nasjonalparken tilsier at videre utvikling på eiendommen bør begrenses. Fylkesmannen tilrår at grunneiers innspill ikke tas til følge. Styret for Lille Gjesøya Sameie, gnr/bnr. 208/3, ønsker grenseendring som innebærer at størsteparten av Lille Gjesøya legges utenfor nasjonalparken. Området er i dag en del av Raet LVO. Videre ønsker de å kunne utføre plukkhogst og rydding av kratt mv. uten å måtte søke. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen og behandling av eiendommer som er omfattet av eksisterende verneområde. Fylkesmannen viser til at utkastet til retningslinjer for byggesaker i Raet LVO er foreslått videreført for nasjonalparken. Videre åpner forskriften for skånsom rydding av vegetasjon rundt fritidsbolig uten søknadsplikt. Søknadsplikten inntreffer kun ved vedhogst og vegetasjonsrydding i utmark, jf punkt a). Fylkesmannen kan således ikke se at transformasjonen fra landskapsvernområde til nasjonalpark vil få konsekvenser for bruken og utviklingsmulighetene på eiendommen. Fylkesmannen tilrår høringsforslaget. Tre grunneiere har bedt om at grensen flyttes ut fra land, to har bedt om at grensen flyttes 10 meter ut fra land, mens den tredje ber om at hele Brårvikkilen legges utenfor nasjonalparkgrensene. Begrunnelsen er å unngå søknadsplikt for nye tiltak langs sjø, eksempelvis brygger. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen og tilrår høringsforslaget. Grunneier av gnr/bnr. 430/137 viser til kommunalt vedtak om at parsellen er fradelt for oppføring av hytte. Ettersom det ikke er veiforbindelse, må adkomst skje via sjøen. Det må derfor påregnes privat adkomstbrygge for fritidsboligen. Grunneieren ber om at grensa flyttes ut i sjøen slik at adkomstbrygge kan oppføres. Fylkesmannen anser dette tilfellet som spesielt, og viser til at praksis i sone 2 etter statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen er at en enkelt adkomstbrygge normalt tillates. Ettersom det ikke foreligger konkrete planer for plassering av brygga, blir alternativene enten å ta ut hele strandlinja til parsellen eller vurdere spørsmålet som en dispensasjon etter verneforskriften, eventuelt naturmangfoldlovens 48 når en eventuell søknad foreligger. Da Fylkesmannen ikke med sikkerhet kan si at tilfellet er unikt, er vår tilrådning at for å kunne oppnå likebehandling, bør grensa bestå og saken vurderes når en eventuell søknad foreligger. 36 Side64

65 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Tvedestrand Risøy folkehøyskole og Kystleirskolen Risøya har ønsket at bryggeanlegget og sjøboden kalt «Hangaren» holdes utenfor nasjonalparken. Tvedestrand kommune har tilsvarende merknad, men ba om at grensa ble flyttet ut i sundet mellom Risøya og Risholmene fra Rota til Risørs grense. Fylkesmannen viser til prinsippene for grensedragningen, hvor grensen følger kystkonturen minus eksisterende inngrep. Fylkesmannen deler således folkehøyskolens og kystleirskolens vurdering om at det her er gjort en feil i grensedragningen, og foreslår å justere grensa slik at disse inngrepene holdes utenfor. Til Tvedestrand kommunes merknad, er det Fylkesmannens vurdering at en slik grenseendring vil være et betydelig avvik fra prinsippene som er lagt til grunn for grensedragningen. Verken kommunen, Risøy folkehøyskole eller Kystleirskolen Risøya har pekt på planer, tiltak eller spesielle behov som krever grenseendring. Fylkesmannen har etter høringsuttalelsen avklart med Tvedestrand kommune at en grensejustering slik foreslått av Risøy folkehøyskole og Kystleirskolen Risøya er tilfredsstillende Øvrige merknader til grensene Arendal havn mener «Transekt Skagerrak-området» bør utgå fra Raet nasjonalpark, da det ikke foreligger konsekvensutredninger, beskrivelse av formål eller annen argumentasjon. Arendal kommune finner det vanskelig å ta stilling til «transekt-delen», og mener konsekvensutredningen er for gammel. Fylkesmannen viser til høringsforslaget som beskriver prosess, formål og gjengir hovedtrekkene fra konsekvensutredningen av området (utført 2010) i forbindelse med at området var kandidatområde i nasjonal marin verneplan. Etter Fylkesmannens vurdering oppfyller nasjonalparkforslaget naturmangfoldlovens 7, jf om prinsipper for offentlig beslutningstaking. 7.6 Vern og bruk Aust-Agder fylkeskommune er positive til opprettelse av Raet nasjonalpark under forutsetning av at verneforskriften legger større vekt på brukerinteresser og tilrettelegging for allmennheten. Fylkeskommunen påpeker at de førende prinsippene om at «Med en nasjonalpark ønsker vi i tillegg til å sikre naturen og bidra til økt friluftsliv, turisme og verdiskaping i regionen», må komme tydeligere fram i verneforskrift og forvaltningsplan. Fylkeskommunen mener det er flere endringer som bør gjøres i verneforslaget og verneforskriften for at prinsippene om bruk og vern skal kunne følges. Forslaget til verneforskrift ivaretar etter fylkesrådmannens vurdering i for liten grad allmennhetens bruk av området. Fylkesmannen har vært i dialog med fylkeskommunen om merknadene, og blant annet gjort rede for hvordan forvaltningsmyndigheten gjennom besøksstrategien og forvaltningsplanen vil tilrettelegge for et friluftsliv balansert mot verneverdiene, samt skape et grunnlag for verdiskaping basert på besøkende til nasjonalparken. Etter Fylkesmannens vurdering vil de hensyn Fylkeskommunen har vektlagt i sin høringsuttalelse kunne ivaretas i forvaltningsplanen, og verneforskriften er ikke til hinder for å imøtekomme disse hensyn. Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) viser til at det er registrert mineralressurser i randsonen, på Asperholmen, Tromøya, Sandøya og Askerøya, men ingen av dem synes å være aktuelle for uttak. 37 Side65

66 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Raet inneholder en del sand og grus som kunne tenkes brukt til byggeformål, men det heller ikke så aktuelt. Savner er nærmere beskrivelse av verneverdiene i berggrunnen slik at hele det geologiske mangfoldet i berggrunnen ble vurdert. Fylkesmannen oppfatter dette som en bekreftelse på at konflikten mot mineralressursene er små. Fylkesmannen er enig i at en nærmere beskrivelse av verneverdiene i berggrunnene burde fulgt verneforslaget, men vi oppfatter at trusselen mot disse er begrenset, og vil være svært begrenset etter vern. Det ble utarbeidet en egen temarapport knyttet til geologien, som ut fra de midler vi har hatt til rådighet, anses som et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag. Arendal Havn savner en beskrivelse av hvordan en forventet publikumstilstrømning til nasjonalparkområdet skal håndteres eller tilrettelegges, særlig til øyene. Arendal havn opplyser videre at de kan og vil ta medansvar for å tilrettelegge ulike funksjoner som ilandstigningsbrygger, fergeleier, renovasjon og toaletter. Fylkesmannen synes det er positivt at Arendal havn ønsker å bidra i tilretteleggingen. Det er naturlig at disse innspillene følges opp av forvaltningsstyret som en del av besøksstrategien i forvaltningsplanen. 7.7 Merknader til forskriften Verneformål Aust-Agder fylkeskommune foreslår å endre avsnitt to i formålsparagrafen slik at den blir lydende: «Allmennheten skal gis anledning til opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv. Tilrettelegging for allmennheten skal utføres etter prinsipper om tilgjengelighet for alle.» Fylkeskommunen begrunner dette med at deler av nasjonalparkområdet er intensivt brukt for friluftsliv i dag, og har allerede en stor grad av tilrettelegging. En anser at tilrettelegging vil bli enda viktigere i fremtiden for å styre ferdsel og aktiviteter på en slik måte at områdene blir attraktive for besøkende, samtidig som verneverdiene blir ivaretatt. Ved en økt tilrettelegging av områdene er det viktig at prinsippene om tilgjengelighet for alle blir lagt til grunn. Fylkesmannen viser til drøftingen under kapittel 7.1. Den foreslåtte endringen ikke vil være forenelig med nasjonalpark, da den vil kunne åpne opp for store tekniske inngrep. Fylkesmannen understreker imidlertid at universell utforming og prinsippene om tilgjengelighet for alle vil bli en viktig interesse å ivareta for tiltak som blir hjemlet i forvaltningsplanen, f.eks. tilrettelegging for friluftsliv, adkomstbrygger mv Vernebestemmelser Landskapet Tvedestrand kommune ber om at «uttak av skjellsand» inkluderes i opplistingen av tiltak under nasjonalparkforskriftens , bl.a. fordi det er skjellsandforekomster innenfor nasjonalparkområdet i Tvedestrand kommune som det er ønskelig at det ikke gjøres inngrep i. 38 Side66

67 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Fylkesmannen deler Tvedestrand kommunes vurdering, og mener kjente tiltak som kan være negative for verneverdiene i nasjonalparken bør listes opp. Dette vil gjøre håndteringen av slike saker mer forutsigbar. Fylkesmannen tilrår å føye til «uttak av skjellsand» til opplistingen i Arendal kommune foreslår å ta inn flere bestemmelser vedrørende moringer i verneforskriften pga. økende problem med at det legges ut moringer for båtfeste. Fylkesmannen har vurdert Arendal kommunes forslag til bestemmelser og drøftet disse med kommunen, og har kommet til enighet med Arendal kommune om at det ikke er behov for disse bestemmelsene. Forskriftens punkt e) gir hjemmel for akterfeste ved egen brygge, mens punkt k) gir hjemmel for nye fortøyningsbolter. Nye brygger er det imidlertid ikke adgang til, kun ved samling i fellesanlegg, jf punkt d). Bestemmelsene Arendal kommune ber om ut over disse, oppfatter vi som kommunens ansvar gjennom havne- og farvannslovens 27 om søknadsplikt for fortøyning og ikke naturlig å regulere i en nasjonalparkforskrift. Fiskeridirektoratet viser til at akvakultur ikke er en tradisjonell aktivitet i området, slik som fiskeri. Fiskere på Sørlandskysten oppbevarer fisk, for eksempel torsk levende frem til salg. I henhold til akvakulturloven er dette en aktivitet som krever tillatelse. Det vil være behov for installasjoner som er synlige på overflaten. Tilsvarende gjelder for levendelagring av leppefisk, mens det for ev. taredyrking også vil være behov for minimum en enkelt markeringsbøye. Andre arter kan aktualisere tilsvarende problemstillinger i framtiden. Fiskeridirektoratet mener det er usikkert om noen form for akvakultur kan foregå innenfor de reglene som er foreslått, eks. skjell og taredyrking ut fra forbudet mot synlige anlegg over sjøoverflaten. Direktoratet er redd for at bestemmelsen vil kunne stoppe slik aktivitet, og advarer mot en så streng tilnærming. Fylkesmannen fulgte opp dette punktet mot Fiskeridirektoratet, da spørsmålet om tilførsel av fôr og krav om akvakulturtillatelse var uklart i høringsuttalelsen. Fiskeridirektoratet korrigerte og bekrefter at det ikke kreves akvakulturtillatelse for levendelagring av fisk i inntil 12 uker, eller levendelagring av leppefisk. Leppefisk tilføres ikke fôr under lagringen, mens torsk kan gis våtfôr. Fylkesmannen viser til at utgangspunktet for nasjonalparken er at eksisterende bruk, herunder fiskeri i hovedsak skal kunne fortsette. Fiske etter leppefisk har fått en vesentlig betydning de siste årene. Fylkesmannen har observert merder for levendelagring av leppefisk i nasjonalparkområdet ved Skarestrand, mellom Tromøya og Tromlingene. Det samme gjelder bruk av sanketeiner for hummer, noe som er vanlig langs Sørlandskysten. Slik Fylkesmannen kjenner situasjonen, er det kun et fåtall fiskere som lagrer torsk i sjøen i dette området. Fylkesmannens vurdering er at omfanget av levendelagring er og vil forbli lite. For leppefisk vil det også være snakk om svært liten biomasse. Leppefisken som brukes veier i snitt 50 gram, slik at ev. eutrofikonsekvenser av denne virksomheten vil være neglisjerbare. For torsk er det også snakk om små kvanta, ettersom direktefisket etter torsk langs Aust-Agderkysten er begrenset (størsteparten av torsken som omsettes tas som bifangst i f.eks. reketrål og landes ikke levende). Det er ingen i Aust-Agder som i dag har tillatelse til fangstbasert akvakultur, dvs. kan oppbevare fisk i sjøen mer enn 12 uker, og vår vurdering er at dette heller ikke synes aktuelt for dette området. For å åpne opp for videreføring av igangværende levendelagring, legges det til et nytt punkt i verneforskriften o: «Drift og vedlikehold av eksisterende anlegg for levendelagring av fisk.» Når det gjelder adgangen til akvakultur generelt, viser Fylkesmannen til det har blitt viet en god del oppmerksomhet i styringsgruppa. Det at det knapt er noen kjente oppdrettsformer som er aktuelle i området i dag, gjør at det er vanskelig å peke på hva slags akvakultur som kan være aktuell og 39 Side67

68 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning samtidig er innenfor vernebestemmelsen. Dette vil måtte vurderes konkret mot vernebestemmelsene ved en eventuell søknad om etablering av akvakultur innenfor verneområdet. Fiskeridirektoratet viser til at stillehavsøsters er en fremmed art som finnes i nasjonalparkområdet. Direktoratet arbeider sammen med Miljødirektoratet om å utarbeide et forslag til handlingsplan mot stillehavsøsters. Fjerning av østers ved å legge til rette for kommersiell høsting er aktuelt. Lovlig omsetning av skjell er avhengig av at de høstes i vann som er klarert av hensyn til mattrygghet. Å oppbevare høstede østers på slike lokaliteter til de er sikre, er en måte å legge til rette for kommersiell høsting som en strategi for å holde arten nede også i nasjonalparkene. Oppbevaring krever tillatelse etter akvakulturloven, og mest sannsynlig synlige installasjoner på overflaten i en eller annen form. Direktoratet mener at det må legges til rette for å kunne gi tillatelser til slik virksomhet innenfor nasjonalparken. Det må også tas høyde for at det kan brukes redskaper til å høste østersen som kan påvirke bunnen der den forekommer. Fylkesmannen understreker at stillehavsøsters er en uønsket art i Norge, og ikke en del av verneformålet. Således kan denne høstes fritt i nasjonalparken, dog ikke med redskaper som kan skade verneverdier. Fylkesmannen vil ikke tilrå levendelagring av stillehavsøsters innenfor nasjonalparken. Fylkesmannen mener slik lagring bør kunne foregå utenfor nasjonalparkområdet. Dette er av hensyn til å redusere risikoen for spredning av stillehavsøsters og eventuelle sykdommer. Hvis det skulle bli behov for å ta ut stillehavsøsters i nasjonalparkområdet, kan det enten iverksettes av forvaltningsmyndigheten etter verneforskriften 6 eller høstes i tråd med de øvrige bestemmelsene i verneforskriften. Aust-Agder fylkeskommune foreslår å flytte bokstav g) i (bygging av nye konstruksjoner og installasjoner, oppsetting av nye skilt og merking av stier, for å legge til rette for friluftsliv i tråd med forvaltningsplanen) til En vil med dette oppnå at tilretteleggingstiltak for friluftsliv kan gjennomføres uten behov for dispensasjonssøknad når tiltakene er i tråd med forvaltningsplanen. Fylkesmannens kommentar er at høringsforslaget legger til grunn vanlig tilnærming for nasjonalparker. Særlig i forhold til vurderingen av tiltakets mulige konsekvenser for verneverdiene, vil fylkeskommunens forslag forutsette en svært detaljert forvaltningsplan for å kunne gjennomføre tilretteleggingstiltak uten at tiltaket blir nærmere beskrevet i en søknad. Mange tiltak som er i tråd med forvaltningsplanen vil også kunne delegeres fra Nasjonalparkstyret til forvalteren. Fylkesmannen tilrår høringsforslaget. Kystverket presiserer at betjening og vedlikehold av eksisterende anlegg må kunne foregå uten at det kommer i konflikt med vernet, samt at det må kunne gjøres nye tiltak for å sikre sjøverts ferdsel. Fylkesmannen viser til punkt c) og punkt h) og anser innspillet som ivaretatt. Direktoratet for Mineralforvaltning ber om en tilføyelse til 3.1.2: Tiltak i forbindelse med sikring av eventuelle gamle gruveåpninger. Fylkesmannen viser til at det kun er gruva på Gruveholmen i Alvekilen som ligger innenfor nasjonalparkområdet. Denne gruveåpningen ble sikret med gjerder på 1980-tallet. Vedlikehold og restaurering av dette vil kunne utføres etter søknad, jf c). En ev. hjemmel som bedt om vil omfatte andre typer sikringstiltak. Etter Fylkesmannens vurdering er gruveåpningen tilstrekkelig sikret 40 Side68

69 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning med gjerdene, da denne ligger på en liten holme og er fylt med sjøvann. Fylkesmannen kan dermed ikke se at det er et reelt behov for denne hjemmelen, og vil tilrå høringsforslaget. Arendal seilforening ønsker å kunne legge ut markeringsbøyer til trening og regatta. Flosta motorbåtforening ber om at vedlikehold av Møkkalasset kan opprettholdes. Fylkesmannen viser til som gir hjemmel for markeringsbøyer ved regatta, forutsatt behandlet i forvaltningsplanen. Fylkesmannen er kun kjent med at det er Arendal seilforening som har dette behovet i nasjonalparkområdet, med sin beliggenhet ved Hovekilen. Etter Fylkesmannens vurdering bør det kunne være en åpning for midlertidige markeringsbøyer også for trening, da seilsporten slik den utøves i området ønskes videreført og i liten grad påvirker verneverdiene negativt. Omfanget og varighet må utdypes i forvaltningsplanen. Fylkesmannen foreslår et nytt punkt h) til «midlertidige markeringsbøyer for seilsport i tråd med forvaltningsplan.» Fylkesmannen antar at innspillet vedrørende Møkkalasset vedrører den nedlagte fyrstasjonen. Det vises da til forskriftens punkt c) som hjemler unntak for drift, tilsyn og vedlikehold av fyr, fyrlykter og sjømerker. Ettersom fyret er nedlagt, vil eventuelle tiltak ut over alminnelig vedlikehold av eksisterende anlegg, måtte søkes etter de spesifiserte dispensasjonshjemlene i Referansegruppe landbruk, flere grunneiere, bl.a. Skare fellesskab og Alve grunneierlag, viser til tinglyste rettigheter til opplagsplasser for båter, båtplasser, rett til å sette laksesteng og jakt, rett til planting av skog etter hogst, grøfting og gjerding, samt beiterettigheter. Det forventes at rettighetene blir videreført. Enkelte forventer erstatning ved bortfall. Arendal kommune ønsker å ha åpning for nye private brygger. Fylkesmannen viser til forskriftens punkt f) og g), samt Fylkesmannen anser disse innspillene som ivaretatt i høringsforslaget, enten direkte i forskriften eller skal avklares nærmere gjennom forvaltningsplanen. Nye bryggeanlegg kan ikke anlegges innenfor nasjonalparken, mens nye båtfester er tillatt. Planlagte bryggeanlegg er lagt utenfor nasjonalparkgrensa, jf. kapittel 7.5. Eksisterende vanningsanlegg fra Botnetjenn og Gruveholmen kan benyttes og vedlikeholdes. Ettersom hogst ikke er tillatt, vil retten til å plante skog bortfalle. Bortfall av retten til å hogge skog er gjenstand for erstatningsvurdering. Nasjonalparken har ingen bestemmelser vedrørende laksesteng eller jakt, med unntak av jaktforbudet i sone A av hensyn til sjøfuglvernet. Således vil det ikke innebære noen endring. Arendal kommune ber om at påfylling av sand på offentlige badestrender flyttes fra søknadspliktig tiltak, jf , til tiltak vernet ikke er til hinder for, jf Tilsvarende ber en grunneier om at vedlikeholdsmudring må kunne utføres uten forutgående søknad. Fylkesmannen tilrår at denne type tiltak blir omfattet av søknadsplikt med nærmere beskrivelse i forvaltningsplanen. Dette er fordi denne type tiltak må utføres på en så skånsom måte som mulig, bl.a. hindre unødig partikkelspredning og utføres på bestemte tider av året av hensyn til det marine miljøet. Det er derfor ønskelig at forvaltningsstyret kan ha kontroll med omfang, hvem som utfører tiltaket og når det skal utføres. Forvaltningsplanen bør ha en oversikt over hvilke strender hvor påfylling kan tillates. 41 Side69

70 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Plantelivet Fiskeridirektoratet viser til at det i forbindelse med framtidig taredyrking, ikke kan utelukkes at blåser blir synlige i sjøoverflaten, og at det derved ikke kan søkes om tillatelse til slike anlegg jf. verneforskriften o. Fylkesmannens vurdering er at taredyrking og eventuelle andre plantekulturer på sjøbunnen, først og fremst er et spørsmål om det vil fortrenge naturlig planteliv, ha negativ virkning for økosystemet og derved være strid med verneformålet. Slike kulturer vil antakelig i mindre grad ha landskapsvirkning. Ettersom det ikke er kjent hvilke produksjonsformer som er aktuelle og det er vanskelig å forutsi hvilke effekter de vil gi, er kunnskapsgrunnlaget mangelfullt og føre-var-prinsippet kommer til anvendelse jf. naturmangfoldloven 8 og 9. Fylkesmannen tilrår at det generelle forbudet opprettholdes. Arendal kommune, Referansegruppe landbruk og Aust-Agder bondelag ber om at adgangen til beite ikke krever forutgående søknad, gjeldene for alle typer dyr. Referansegruppe Landbruk ønsker også at motorferdsel ved hogst skal være tillatt, samt at det er mulighet for såkalte «landbruk pluss-tiltak». Aust-Agder bondelag ønsker ikke søknadsplikt ved hogst i skogen. Fylkesmannen viser til erfaringer fra andre verneområder, hvor sau er det dyret som er klart mest gunstig ut fra vern av plantelivet. Geiter er mer altetende, og kan bl.a. ta fugleegg og planteskudd. Storfe og hest er tyngre dyr som dermed kan forårsake tråkkskader i vegetasjonen. Bestemmelsen er tilsvarende den som gjelder for Raet LVO i dag, og som i stor utstrekning dekker de aktuelle områdene for beiting. Forskriften åpner for vedhogst, unntatt i sone B. Dette er for å unngå flatehogst, da en rekke naturverdier og landskapsverdier er knyttet til skogsarealene. Forskriften ligger opp til at hogsten skal skje på bakgrunn av verneverdiene, ikke næringsinteresser. Dette gjelder i alle Norges nasjonalparker. I nasjonalparkens arealer som i dag er landskapsvernområder er motorferdsel i forbindelse med hogst, kun tillatt på landbruksarealer og veier. Ettersom verken veier eller intensivt drevne landbruksområder inkluderes i nasjonalparkområdet, vil en eventuell generell adgang til motorferdsel ved hogst, innebære motorferdsel i utmark. Som for Raet LVO skal rammene for denne ferdselen beskrives nærmere, bl.a. på bakgrunn av de aktuelle områdenes beskaffenhet. For at nasjonalparkstyret skal kunne ha kontroll med denne motorferdselen i utmark; eksempelvis omfang og traseer, må det innebære en søknadsprosess. Forutsatt at dette beskrives tilstrekkelig i forvaltningsplanen, vil dette kunne være saker styret kan delegere, og på den måten korte ned saksbehandlingstiden. Såkalte «landbruk pluss-tiltak» omfatter en rekke typer tiltak for å skaffe grunneieren et bredere driftsgrunnlag på sin eiendom. Dette kan bl.a. føre til omdisponering av arealer og behov for nye bygg. Fylkesmannen kan ikke se at dette hører hjemme i forskriften, men at det i forvaltningsplanen kan sies noe om ev. hvilke «landbruk pluss-tiltak» som kan være aktuelle innenfor nasjonalparken. SABIMA anbefaler at artskartlegging gjøres eksplisitt tillatt og foreslår en tilføyelse til 2.2 ny bokstav c) (i både nasjonalparken og landskapsvernområdene) «skånsomt uttak av belegg av planter og sopp for artsbestemmelse, forutsatt at vesentlig skade på substrat unngås og artsfunn rapporteres inn i offentlig tilgjengelig database. Og tilsvarende 2.3 ny bokstav c) «skånsomt uttak av belegg av 42 Side70

71 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning virvelløse dyr for artsbestemmelse, forutsatt at vesentlig skade på substrat unngås og artsfunn rapporteres inn i offentlig tilgjengelig database. Fylkesmannen er kritisk til å gi en generell adgang til artskartlegging slik SABIMA foreslår, og viser til at all forskningsaktivitet som kan utfordre vernebestemmelsene skal behandles etter verneforskriftens 4 generelle dispensasjonsbestemmelser. Aust-Agder bondelag, Skare Fellesskab, Alve Grunneierlag, 2 grunneiere og en privatperson ber om at grunneierretten til å hente ilanddrevet tang og tare består og at uttaket kan skje maskinelt. Fylkesmannen har vurdert dette nærmere og vært i kontakt med gårdbrukere i området. Slike rettigheter synes å foreligge på Spornes på Tromøya og på Tromlingene. På Tromlingene vil ressursen kunne hentes fra lekter, dvs. uten behov for motorferdsel omfattet av forbudet. Det er imidlertid ikke bragt på det rene at det foreligger gyldige tinglyste rettigheter for uttak av tang og tare på Tromlingene, da dette skal ha blitt oppgitt i tidligere verneprosess. Fylkesmannen har befart området på Spornes sammen med en av gårdeierne som har uttrykt ønske om å benytte seg av tangretten. Det fremgikk at henting foregår med ujevne mellomrom, og sist det ble hentet tang fra Spornes var for mellom 10 og 15 år siden. Det ble opplyst at henting på Spornes ble utført med traktor med lavt marktrykk ned den såkalte «Tangveien», og deretter fraktet opp på henger. Fylkesmannen vurderer tang som jordforbedring og delvis erstatning for kunstgjødsel, som positivt. På den annen side finner fugl mye mat i tangvollene. Fylkesmannens vurdering er at denne aktiviteten er såpass begrenset, rimelig skånsom og kan legge til rette for gårdsdrift med mindre bruk av kjemikalier i områdene tett opp mot nasjonalparken. Det er kun etter kraftige stormer at tangmengden er stor nok til at henting er aktuelt fra de største ansamlingene, og vår vurdering er derfor at dette ikke påvirker fugl negativt. Gjennom god styring av aktiviteten med vilkår i forvaltningsplan, mener Fylkesmannen dette bør kunne tillates. Vi foreslår derfor et nytt punkt under 3.2.2: Uttak av ilanddrevet tang og tare i henhold til tinglyste rettigheter i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan Dyrelivet Fiskeridirektoratet ber om at ordlyden fra Ytre Hvaler nasjonalpark benyttes for forbudsbestemmelsen i sone C; «med unntak av høsting med fiskeredskap som slepes under fiske og i den forbindelse kan berøre bunnen». Fylkesmannen ser at begrepet «aktivt fiskeredskap» er for omfattende og også rammer notfiske og pelagisk trål, fiskerier som ikke innebærer kontakt med sjøbunnen. Fylkesmannen tar derfor merknaden til følge. Fylkesmannen ser også at det med fordel kan ryddes i bestemmelsene om vern av dyrelivet i og unntakshjemlene 3.3.2, slik at ikke inneholder areal- eller tidsbegrensede unntak, men at disse knyttes konkret til de aktivitetene de er ment å ramme. Nye bestemmelser blir da: Vern av dyrelivet Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land, i vann og i sjø er forbudt Bestemmelsen i punkt 3.1 er ikke til hinder for: 43 Side71

72 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning a) Fangst og fiske i sjøen i medhold av havressursloven, unntatt i sone C med redskaper som slepes under fiske og som kan berøre bunnen b) Jakt og fangst etter viltloven unntatt i sone A i tidsrommet fra og med 1. mars til og med 1. september. c) Fiske og fangst etter lakse- og innlandsloven unntatt i sone A og C. b) Sanking av skjell til eget bruk. Fiskeridirektoratet viser til at havbeite innebærer at det blir flere individer av en art i et område enn før utsettet skjedde. Det etableres en privat høstingsrett på den aktuelle arten i det berørte området, og påvirkningene på økosystemet er ikke andre enn det som følger av et økt antall individer av den aktuelle arten. Det må det kunne legges til rette for under gitte forutsetninger. Fylkesmannens vurdering er at ettersom det ikke er kjent hvilke arter som er aktuelle for havbeite og det er vanskelig å forutsi hvilke effekter de vil gi, er kunnskapsgrunnlaget mangelfullt og føre-varprinsippet kommer til anvendelse jf. naturmangfoldloven 8 og 9. Det antas at havbeite i nasjonalparkområdet er mest aktuelt for hummer. Ved utsetting av hummer, vil det kreve en så pass stor variasjon i genmaterialet til de utsatte dyrene for ikke å forringe det naturlige genmaterialet, at det kan settes spørsmålstegn ved om det er realistisk i kommersiell sammenheng. Videre er eksklusive høstingsrettigheter heller ikke forenelig med nasjonalparkformålet i nml 35, 2. ledd, 2. setning «sikre en uforstyrret opplevelse av naturen». Fylkesmannen tilrår at det generelle forbudet i opprettholdes. Det kan nevnes at forbudet er ønsket av den regionale fiskeriorganisasjonen. Aust-Agder turistforening påpeker at vestre del av Tromlingene ikke er angitt som sone A. Turistforeningen mener Tromlingene, samt en del øvrige småholmer og skjær, bør har utvidet sjøfuglvern og periode med ilandstigningsforbud. De ber også om at jaktforbudet i sone A og C skal gjelde hele året. Naturvernforbundet i Vest-Agder ber om at det innføres jaktfrie sjøområder i noen deler av nasjonalparken. Fylkesmannen viser til at på Tromlingene verken er eller har det vært kolonihekkende sjøfugl, noe som tilsier at et ilandstigningsforbud er mindre treffsikkert som virkemiddel. Fylkesmannens vurdering for Tromlingene er at nasjonalparkens bestemmelser for den generelle sonen er tilstrekkelig for å beskytte fuglelivet her. For øvrig gir nasjonalparkforskriftens Miljødirektoratet hjemmel gjennom særskilt forskrift til å regulere eller forby ferdsel som kan skade naturmiljøet. Fylkesmannen viser til at punkt b) innebærer at jakt og fangst i tråd med viltlovens bestemmelser er tillatt, men at dette er forbudt i sone A i perioden fra 1. mars til 1. september. Hensikten er å gi forvaltningsstyret en egen hjemmel for å forby jakt og fangst i områdene hvor verneformålet er særlig rettet mot fuglelivet og deres hekkeplasser. Fylkesmannen viser til at det er alminnelig adgang til jakt i norske nasjonalparker og at Fylkesmannen legger til grunn slik forvaltningspraksis også i Raet nasjonalpark. SABIMA ber om at båndtvangsperioden i sone A og på Tromlingene og Jerkholmen gjelder fra 1. mars til 30. september. Fylkesmannen har lagt til grunn bestemmelsen fra sjøfuglreservatene for sone A og har god erfaring med den. Perioden dekker de tidligste hekkerne og til de aller fleste er kommet på vingene, og mer enn en måned etter at det generelle ferdselsforbudet er opphevet. Vi kan ut fra dette ikke se at det vil være 44 Side72

73 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning hensiktsmessig å innføre enda en ny båndtvangsperiode for deler av området. Fylkesmannen kan ut fra dette, samt hensynet til dyr på beite, ikke se at Tromlingene og Jerkholmen trenger særskilte bestemmelser. Ferdselen på disse øyene i perioden etter 20. august og til 1. april er betydelig mindre bl.a. fordi svært mange tar båtene på land om høsten og ikke har tilgang på øyene i skjærgården i denne perioden. Fylkesmannen vil derfor tilrå en forenklet bestemmelse sammenlignet med høringsforslaget; at utvidet båndtvang kun omfatter sone A Kulturminner Aust-Agder fylkeskommune foreslår å endre slik at den blir lydende: Forvaltningsmyndighetene kan gi dispensasjon til: Istandsetting, vedlikehold, skjøtsel, tilrettelegging og formidling av kulturminner. Fylkesmannen anser at også åpner for tilrettelegging og formidling av kulturminner selv om dette ikke presiseres. Hva slags tilrettelegging og hvordan en ønsker å formidle kunnskap om kulturminnene vil fremkomme i forvaltningsplanen Ferdsel og friluftsliv Forbud mot ferdsel SABIMA ber om at ferdselsforbudet i sone A utvides fra 15. juli til 31. juli av hensyn til hekkende sjøfugl. Fylkesmannen har lagt til grunn bestemmelsene som gjelder i sjøfuglreservatene langs Skagerrakkysten. Dette har vært en forutsetning for å etablere nye områder med ferdselsrestriksjoner, bl.a. Indre Torungen. Fylkesmannens vurdering er at det også er hensiktsmessig med harmonerte ferdselsbestemmelser, da det må påregnes at mange av de som ferdes i dette området på denne tiden ikke har satt seg inn i lokale bestemmelser. For de artene som hekker senest, slike som sildemåke og den rødlistede makrellterna, antas det at en forlengelse av forbudsperioden hadde vært gunstig. Fylkesmannen mener imidlertid de øvrige hensynene veier tyngre. Imidlertid bør det gjøres en nærmere kartlegging av hekkelokaliteter over et større område for de rødlistede artene, og på den bakgrunn vurdere revisjon av bestemmelsene om ilandstigningsforbud. Risøy folkehøyskole ber om en ny setning til om bruk av følgebåt ved dykking. Fylkesmannen kan ikke se at nasjonalparkforskriften har bestemmelser som hindrer slik aktivitet, og at det dermed ikke er behov for setningen det bes om Telting Friluftsrådet sør ber om at kommunene skal kunne forby telting også utenfor sone B. Fylkesmannen viser til at kommunene kan fastsette adferdsregler som er strengere enn nasjonalparkforskriften, men tilrår overfor kommunene at de forsøker å harmonisere regelverkene så langt det er hensiktsmessig. 45 Side73

74 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Bålbrenning Friluftsrådet sør viser til at bålbrenning er en viktig del av friluftskulturen, men at dette kan skade svaberg og rullestein. Ber om at bestemmelsen endres slik at bålbrenning kun er tillatt i tilrettelagte anlegg. Fylkesmannen deler Friluftsrådet Sørs vurdering om at bålbrenning er en viktig del av vår friluftskultur, og ønsker å opprettholde dette. Samtidig er det helt vesentlig at skade på svaberg og rullestein minimeres. Fylkesmannen er enig med Friluftsrådet Sør om at en presisering i forskriften vedrørende rullestein er hensiktsmessig, da vi i Raet LVO har sett mange skadede rullestein etter bålbrenning. Et generelt bålforbud utenfor tilrettelagte bålplasser forutsetter at det etableres tilstrekkelig mange tilrettelagte plasser, og kanskje flere enn hva vi ønsker innenfor nasjonalparken. Vi mener det beste er å henstille til bruk av bålplassene, og tilrettelegge disse godt og med god kapasitet, samt å gi råd om bålbrenning og informere om skadepotensialet. Fylkesmannen endrer ordlyden i 5.7 til «Det skal vises særlig varsomhet ved bålbrenning og bruk av grill, slik at det ikke oppstår brannfare eller skade på vegetasjon, svaberg eller rullestein.» Motorferdsel Forsvarsbygg ber om å få inn en unntakshjemmel «Øvingsflyging med Forsvarets luftfartøy er i alle tilfeller tillatt.» som nytt punkt i 6.2 (ikke til hinder for). Dette dreier i følge Forsvaret seg om transittflyging som ved visse værforhold kan tvinge helikoptre ned under 300 meter. Etter Fylkesmannens vurdering bør også Forsvaret kunne tilpasse sin øvingsaktivitet til verneverdiene når de skal passere området. Øvingsflygning er ikke forenelig med nasjonalparkformålet, da dette genererer støy og forstyrrelser. Hjemmelen som Forsvaret foreslår er følgelig for vid. Imidlertid forstår vi at det under spesielle værforhold kan bli behov for transitterende helikoptre å fly lavere enn 300 meter. I den situasjonen er det sikrest å ferdes langs kysten, over vann, slik Forsvaret beskriver. Fylkesmannen viser til at området som opprinnelig ble meldt som oppstart for Raet nasjonalpark kun omfattet arealene innenfor 1 nm fra grunnlinja. Tidlig i 2015 ble det imidlertid bestemt at den delen av det tidligere meldte marine verneområdet «Transekt Skagerrak» som lå mellom Raet nasjonalpark og territorialgrensen (12 nm) skulle innlemmes i nasjonalparken. Resultatet er at Raet nasjonalpark vil representere en barriere helt ut til 12 nm for Forsvarets helikoptre som skal transittere kysten i dårlig vær (lavt skydekke). Verneverdiene utenfor 1 nm fra grunnlinjen er først og fremst knyttet til de marine økosystemene. Om Forsvarets transittflyging, under værforhold som krever lavtflyging under 300 meter, kan holdes utenfor 1 nm fra grunnlinjen, er det Fylkesmannens vurdering at denne aktiviteten i svært liten grad vil være skadelig for verneverdiene. Fylkesmannen foreslår derfor en ny unntakshjemmel til om motorferdsel, nytt punkt f): transittflyging med Forsvarets helikoptre utenfor 1 nautisk mil fra grunnlinjen. Tvedestrand kommune og Flosta motorbåtforening er opptatte av at Tvedestrandsregattaen skal kunne fortsette som før. De er tilfreds med at bestemmelsen i 6.3 f) er kommet med. Naturvernforbundet i Vest-Agder og SABIMA ber om at et generelt forbud mot vannscooter innarbeides, samt at generelle hastighetsbegrensninger for småbåter innføres hvor dyreliv og friluftsliv 46 Side74

75 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning tilsier det. Arendal Seilforening ønsker å kunne benytte vannscooter som sikrings-/redningsfartøy ved trening og regatta. Fylkesmannen har ikke sett behov for egne bestemmelser vedrørende ferdsel med vannscootere, da gjeldende forskrift om bruk av vannscooter og lignende, 4, 1. ledd, punkt b) gir et generelt forbud for bruk av vannscootere i verneområder. Forskriftens 5 3. ledd gir forbud mot transportkjøring gjennom verneområder. Det er ingen dispensasjonshjemmel for disse bestemmelsene. I realiteten vil dette innebære at det ikke blir adgang til å kjøre med vannscooter i Arendal kommune og i store deler av Tvedestrand kommune. Fylkesmannen kan ikke se at ferdsel med vannscootere er et tungtveiende nok argument for å ta ut sjøarealer fra verneområdet, da dette ville innebære en oppsplitting av verneområdet for å kunne lovliggjøre bruk av vannscootere. Tvedestrand kommune ønsker at 3.6.3, punkt g) flyttes til 3.6.2, da håndteringen av akutte forurensningssituasjoner ikke må forsinkes av søknadsbehandling. Fylkesmannen viser til forskrift om vern av Færder nasjonalpark, hvor Tvedestrand kommunes forslag er lagt til grunn. Fylkesmannens utgangspunkt for Raet nasjonalpark har imidlertid vært at selv i slike situasjoner, bør det sikres at nasjonalparkforvalteren blir kontaktet og kan vurdere hvordan slik motorferdsel bør foregå for ikke å risikere at verneverdiene påføres unødvendig og ytterligere skade. Fylkesmannen ser for seg at saksbehandlingen kan utføres svært enkelt, for eksempel som en muntlig aksept. Fylkesmannens vurdering er at behovet for slik motorferdsel ikke kan likestilles med nødetatenes behov, og at høringsforslaget innebærer den beste balansen mellom behovet for å reagere hurtig og ivareta verneverdiene Forurensning Forsvarsbygg påpeker at sone C strekker seg inn i Forsvarets øvingsfelt EN D153 i Skagerrak. Rester av missiler og ammunisjon kan falle ned i nasjonalparkens område, og vil således være i strid med verneforskrifens 7. Fylkesmannen har i samråd med Forsvarsbygg funnet ut at skytefeltet ikke overlapper nasjonalparkområdet, men tangerer dette i nasjonalparkens syd-vestre hjørne. Fylkesmannen vurderer derfor potensialet for at aktiviteten i skytefeltet kan påvirke verneverdiene i nasjonalparken som neglisjerbare og gjør ingen endring Støy Friluftsrådet sør og Merdøferga (pers. meddel.) har omtalt bruk av droner innenfor nasjonalparken. Dette gjelder både rekreasjonsbruk og for vitenskapelige formål. Fylkesmannen viser til forskrift om luftfartøy som ikke har fører om bord mv. angir skillet mellom et modellfly og et luftfartøy som ikke har fører om bord gjennom formålet med flygningen; rekreasjon, sport eller konkurranse, eller ikke. Fylkesmannen forstår dette slik at droner kan falle inn under begge betegnelsene avhengig av formålet med flygningen. Regelverket pålegger videre piloten å ta hensyn ( 6, 1. ledd): «All flyging med modellfly må skje på en hensynsfull måte som ikke utsetter luftfartøy, personer, fugler, dyr eller eiendom for risiko for skade eller for øvrig er til sjenanse for allmennheten.». 47 Side75

76 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Fylkesmannen viser til verneforskriftens 7.2, hvis formål er å beskytte verneverdiene mot unødvendig støy og forstyrrelse. Dersom bruken av droner utvikler seg til å bli et problem for fugler og annen fauna, kan denne bestemmelsen komme til anvendelse etter nærmere beskrivelse i forvaltningsplanen Skjøtsel Fem grunneiere mener det gjøres for lite for å hindre gjengroing langs kysten, og er bekymret for utviklingen innenfor området dersom det vernes. Lille Gjesøya sameie ønsker å kunne rydde og drive plukkhogst uten søknadsplikt. Lyngheisenteret på Lygra understreker behov for aktiv skjøtsel av kystlyngheiene. En grunneier uttaler at rydding av plastsøppel i skjærgården bør inngå som en del av skjøtselen. Fylkesmannen er enig i at vegetasjonsskjøtsel i form av rydding, hogst og beiting er viktige tiltak i store deler av nasjonalparkens landarealer. Forvaltningsplanen vil gi retningslinjer for slike tiltak, og skjøtselsplaner vil bli utarbeidet etter nærmere prioritering. Kystlyngheiene vil ha prioritet som utvalgt naturtype. Rydding av plastsøppel vil også bli omtalt i forvaltningsplanen Ikrafttredelse Arendal kommune ber om at Vernskoggrensa på Tromøya oppheves ved opprettelse av Raet nasjonalpark, da denne etter kommunens vurdering ikke lenger har noen hensikt. Fylkesmannen viser til at Vernskogen på Tromøya er opprettet etter Lov om skogbruk, 12, og ikke etter miljølovverket. Fylkesmannen har ikke vurdert vernskogen i arbeidet med nasjonalpark, da den bl.a. omfatter andre arealer. Fylkesmannen mener derfor dette må gå som en egen prosess. 7.8 Forvaltning av nasjonalparken Arendal kommune peker på at for mye er uavklart i forhold til forvaltning av nasjonalparkområdet. Kommunen ønsker ikke felles forvaltningsstyre med Telemark og Jomfruland nasjonalpark, da lokalkunnskap og lokaldemokratiet taler i mot en slik ordning. Dispensasjonssaker ønskes ikke behandlet i styret. Videre bes det om at «Bebyggelse som blir liggende i nasjonalparken må få mulighet til å utvikle seg i takt med samfunnsutviklingen.» Fylkesmannen viser til vedtatt forvaltningsordning for store verneområder og har lagt denne til grunn for høringsforslaget. Videre vises det til nylig vedtatte vedtekter for Færder nasjonalparkstyre, som bl.a. gir styret adgang til å delegere flere typer saker, bl.a. byggesaker, til nasjonalparkforvalteren(e). Vedrørende utvikling av bebyggelse som blir liggende innenfor nasjonalparken ligger over 90 prosent av bygningsmassen innenfor dagens landskapsvernområder. I og med at Fylkesmannen har lagt til grunn retningslinjene for byggesaker gjeldende for dagens Raet LVO, vil endringen for det store flertallet av bebygde eiendommer bli minimal. Fylkesmannen viser til at retningslinjene gir et visst handlingsrom for fritidsboliger beliggende innenfor nasjonalparken og at det i forskriften er åpnet opp for å kunne søke om bl.a. vann- og avløpsanlegg og fremføring av el-kabler. Da flesteparten av disse fritidsboligene i tillegg ligger i 100-metersbeltet fra sjøen, er handlingsrommet klart begrenset av 48 Side76

77 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning byggeforbudet etter plan- og bygningslovens 1-8. Fylkesmannens vurdering er at utvikling av privat eiendom i området må forvaltes strengt for å sikre at området også for fremtidens generasjoner fremstår som det attraktive naturområdet det gjør i dag. Aust-Agder fylkeskommune avsetter kroner fra prosjektkontoen for universell utforming til en mulighetsstudie som skal vise hvordan tilrettelegging og tilgjengelighet etter prinsippene om universell utforming kan gjøres på en skånsom og naturvennlig måte. Mulighetsstudien gjennomføres under forutsetning av at tilrettelegging, tilgjengelighet og universell utforming forankres i verneforskriften og verneforslaget. Aust-Agder fylkeskommune vil i samarbeid med kommunene ta initiativ til å lage en besøksstrategi for nasjonalparken i tilknytning til utarbeidelse av forvaltningsplanen. Fylkesmannen mener det er svært positivt at fylkeskommunen ønsker å bistå i arbeidet med universell utforming i nasjonalparken. Som omtalt under punkt 7.7, merknader til 2 verneformål, vil ikke innspillet om å inkludere universell utforming kunne tas inn i verneforskriften, men legges til grunn for tiltak som behandles i forvaltningsplanen. Fylkesmannen anser at mulighetsstudien vil kunne bli en viktig del av arbeidet med forvaltningsplanen for nasjonalparken og vil gjerne samarbeide med fylkeskommunen og med fremtidig nasjonalparkforvalter om dette. Fylkesmannen håper derfor Aust- Agder fylkeskommune vil sette av prosjektmidlene, til tross for at vilkåret om å inkludere prinsipper om universell utforming i verneformålet ikke kan imøtekommes. Fylkesmannen mener det er positivt at fylkeskommunen og kommunene ønsker å medvirke til at det utarbeides en besøksstrategi. Besøksstrategien er en del av forvaltningsplanen. Nasjonalparkstyret er ansvarlig for at forvaltningsplan og besøksstrategi blir utarbeidet. Fylkesmannen vurderer det som både naturlig og viktig at en slik strategi utarbeides i tett samarbeid med kommunene og fylkeskommunen samt med andre organisasjoner og interessenter. Referansegruppe landbruk ber om at grunneierne blir representert i det rådgivende utvalget, mens Arendal kommune ønsker grunneierrepresentasjon i styret. Risøy folkehøyskole ønsker å ta del i et eventuelt rådgivende utvalg til styret. Fylkesmannen viser til at det vil være forvaltningsstyret som beslutter hvorvidt de vil nedsette rådgivende utvalg. I prinsippet kan grunneiere være representert i det rådgivende utvalget. Grunneierrepresentasjon i styret frarådes, da det er krevende å finne personer som sikrer god representativitet, og at særinteresser lett blir fremtredende. FNF Agder foreslår fysisk merking av sone A og B, gjerne med infotavler i tillegg for å unngå tvil om hva som gjelder i området. En grunneier mener det bør fastsettes felles standard/øvre grense for hyttestørrelse, bryggestørrelse og båthus. Hoves venner ønsker å kunne videreføre sitt dugnadsarbeid på Hove i nært samarbeid med forvaltningsmyndigheten. Fylkesmannen anser dette som innspill til forvaltningsplanen. Flere grunneiere ber om økt oppsyn i områdene (sammenlignet med dagens situasjon med landskapsvernområde). 49 Side77

78 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning Fylkesmannen mener det er positivt at publikum ønsker oppsyn i områdene. Dette tilsier et ønske om å ta vare på områdene og dets kvaliteter. Status som nasjonalpark vil formodentlig forsterke folks ønske om å ta vare på områdene, og kan bidra til større respekt for lovverket. Arealene som nå får status som verneområde blir imidlertid betydelig større, noe som krever mer oppsynsressurser. Havforskningsinstituttet og Naturvernforbundet Arendal mener det må legges opp til en adaptiv forvaltning i nasjonalparken. I dette ligger en læringsbasert tilnærming til forvaltningen, og muligheten for å tilpasse regelverket ettersom kunnskapen om områdene blir bedre. Havforskningsinstituttet peker på at dette er særlig relevant for sjøområdene, og at det bør vurderes konkrete bevaringsmål for marine arter og økosystem. Fylkesmannen mener en adaptiv forvaltningsmodell er fornuftig, da det innebærer tilpasning til natur i endring, noe som ventelig vil forsterkes pga. klimaendringene. Forvaltningsplanen bør beskrive hvordan forvaltningen av parken skal bli adaptiv. Det forutsetter et tett forvaltningssamarbeid med fiskerimyndighetene for å oppnå en adaptiv forvaltning av de marine naturverdiene i parken. Der hvor forvaltningsplanen gir retningslinjer, bør det tilstrebes en adaptiv tilnærming. Forskriften regulerer i hovedsak tiltak og aktivitet som kan forringe verneverdiene, og som det i mindre grad er relevant å ha en adaptiv tilnærming til. 7.9 Erstatning og økonomisk kompensasjon Referansegruppe Landbruk, Aust-Agder bondelag og en grunneier forventer erstatning for skog. Enkelte grunneiere mener nasjonalparken innebærer begrensninger i mulighetene for utvikling av eiendom og at dette vil være erstatningspliktig, uavhengig av om det foreligger godkjente planer for dette hos kommunen. To grunneiere er uenige i erstatningsreglene, og taler for en ulempeerstatning. En grunneier varsler erstatningskrav hvis historiske bruksrettigheter oppheves. Fylkesmannen viser til erstatningsreglene etter naturmangfoldloven 50. Erstatning fastsettes for tap i igangværende bruk i samsvar med utmålingsreglene i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom (ekspropriasjonserstatningslova). Erstatning utmåles normalt etter vernevedtak som følge av krav fremmet av grunneier Randsonen Direktoratet for Mineralforvaltning viser til at vern kan skape problemer for utvinning av ressurser nær grensa. De viser imidlertid til at det ikke er registrert regionalt eller nasjonal viktige forekomster i området. Fylkesmannen har tatt innspillet til orientering. Øvrige innspill som vedrører randsonen vedrører også verdiskaping/reiseliv, og er behandlet der. 50 Side78

79 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning 7.11 Forurensning utenfra Fylkesmannen har ikke mottatt innspill som vedrører dette temaet Fiskeri og kyst Norges Jeger- og fiskerforbund og FNF Agder er kritiske til unntakshjemmelen for akvakultur. De ber om at den tas ut. Fylkesmannen presiserer at unntakshjemmelen er snever, og bl.a. ikke åpner for fiskeoppdrett slik vi kjenner det i dag. Fylkesmannens vurdering er at unntakshjemmelen ikke åpner for akvakultur som kan påvirke villaks eller ørretbestander negativt. Flere grunneiere viser til rettigheter til å sette laksesteng på øyer og fastland som vil ligge innenfor nasjonalparkgrensen. Fylkesmannen viser til nasjonalparkforskriftens som angir at vernet ikke er til hinder for bl.a. fiske i henhold til gjeldende lovverk. Likelydende bestemmelse gjelder for landskapsvernområdene. Norges Fiskarlag mener nasjonalparken vil være positiv for fiskeriinteressene, da den vil sikre gyteog oppvekstområdene mot inngrep. Fiskarlaget viser til prosessen bak sone C, og har ikke merknader til at disse opprettes. Merknadene fremmet av Fiskeridirektoratet er behandlet under de enkelte punkter i nasjonalparkforskriften Reiseliv og verdiskaping En grunneier ønsker å utvikle eiendommen i næringsøyemed, bl.a. ta med gjester ut, bygge installasjoner, kjøre med traktor og andre kjøretøy, samt drive skogsdrift og jordbruksdrift med alt redskap. Flere av grunneierne som i dag driver med reiselivsnæring i randsonen, og for enkelte også inne i områdene foreslått som nasjonalpark, ønsker å kunne etablere bryggeanlegg for hyttefeltene. Dette gjelder Krøglevik, Motteberget, Sandå og Alveberget på Tromøya i Arendal. En privatperson mener det bør åpnes for sameksistens mellom nasjonalpark og bærekraftig akvakultur. Det bør opprettes en næringssone utenfor østre Tromøya. Fylkesmannen mener nasjonalparkforskriften slik den er utformet gir de nødvendige hjemler for å legge til rette for en ønsket utvikling i området. Vedrørende bygging av installasjoner, motorferdsel i utmark, skogsdrift og jordbruksdrift, vises til det til behandlingen av tilsvarende innspill under kap Vedrørende ønskene om bryggeanlegg til hyttefeltene, vises det til kap , samt kap. 3.1 vedrørende Alveberget, hvor det i samråd med Arendal kommune er gjort mindre grenseendringer for å kunne etablere mindre bryggeanlegg langs land uten å komme i konflikt med verneformålet. For øvrig gir 51 Side79

80 Raet nasjonalpark og Hove og Søm landskapsvernområder - Fylkesmannens tilrådning nasjonalparkforskriftens spesifiserte dispensasjonshjemmel 3.1.3, punkt d) anledning til bedre utnyttelse av eksisterende bryggeanlegg. Fylkesmannen viser til dispensasjonsbestemmelsen for akvakultur, punkt n) i nasjonalparkforskriften og mener denne gir hjemmel for bærekraftig akvakultur som er egnet i en nasjonalpark. Innspillet om en næringssone utenfor østre Tromøya er ikke tilstrekkelig beskrevet eller begrunnet for at Fylkesmannen kan vurdere det videre. Vedlegg 1: Forslag til forskrift for Raet nasjonalpark Vedlegg 2: Forslag til forskrift for Hove landskapsvernområde Vedlegg 3: Forslag til forskrift for Søm landskapsvernområde Vedlegg 4: Forslag til avgrensning av nasjonalparken, oversiktskart Vedlegg 5: Forslag til avgrensning av nasjonalparken, delområde Tvedestrand Vedlegg 6: Forslag til avgrensning av nasjonalparken, delområde Tromøy Øst Vedlegg 7: Forslag til avgrensning av nasjonalparken, delområde Tromøy Vest Vedlegg 8: Forslag til avgrensning av nasjonalparken, delområde Hisøy Nidelva Vedlegg 9: Forslag til avgrensning av nasjonalparken, delområde Nedenes og Grimstad Vedlegg 10: Forslag til avgrensning av Hove landskapsvernområde Vedlegg 11: Forslag til avgrensning av Søm landskapsvernområde Vedlegg 12: Oppstartmelding juni 2013 Vedlegg 13: Verneforslag juni 2015 Vedlegg 14: Utkast til forvaltningsplan juni Side80

81 Forskrift om vern av Raet nasjonalpark, i Tvedestrand, Arendal og Grimstad kommuner i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 35 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. Avgrensning Nasjonalparken berører følgende gnr/bnr i: Tvedestrand kommune: 76/7, 76/10, 76/124, 77/13, 77/15, 77/34, 77/39, 77/120, 77/228, 77/265, 77/288, 77/331, 78/1, 78/6, 78/8, 78/13, 78/14, 78/15, 78/19, 78/23, 78/24, 78/25, 78/28, 78/40, 78/67, 78/81, 78/87, 78/92, 78/93, 78/94, 78/98, 78/99, 78/100, 78/106, 78/115, 78/117, 78/118, 78/119, 78/120, 78/121, 78/123, 78/124, 78/132, 78/134, 78/136, 78/137, 78/139, 78/142, 78/144, 78/153, 78/154, 78/163, 78/168, 78/170, 78/174, 78/178, 78/199, 78/200, 78/203, 78/204, 78/205, 78/207, 78/221, 78/223, 78/239, 78/243, 78/275, 78/294, 78/295, 78/296, 78/298, 78/316, 78/329, 78/342, 78/350, 78/354, 78/358, 78/366, 78/367, 78/368, 79/1, 79/1, 79/3, 79/51, 79/52, 79/79, 79/80, 80/1, 80/2, 80/3, 80/7, 80/10, 80/29, 80/40, 80/51, 80/52, 80/94, 80/102, 80/110, 80/138, 80/141, 80/220, 81/1, 81/4, 81/11, 81/12, 81/23, 81/23, 81/23, 81/52, 81/53, 81/60, 81/64, 81/65, 81/90, 81/92, 81/96, 81/98, 81/108, 81/114, 81/121, 81/125, 81/137, 81/141, 82/58, 83/1, 84/12, 84/13, 84/41, 84/126, 84/136, 84/151, 84/192, 84/199, 84/211, 84/388, 84/641 Arendal kommune: 68/1, 68/24, 68/29, 68/65, 68/71, 68/75, 68/142, 68/144, 68/194, 68/213, 68/214, 68/224, 68/234, 68/239, 68/259, 68/268, 68/279, 68/301, 68/309, 68/314, 68/368, 68/369, 68/373, 69/1, 69/7, 69/8, 69/34, 69/43, 69/44, 69/47, 69/49, 69/50, 69/53, 69/54, 69/59, 69/83, 69/97, 69/98, 69/106, 69/111, 69/128, 69/136, 69/139, 69/144, 69/153, 69/180, 69/237, 69/244, 70/3, 70/6, 70/30, 70/31, 70/59, 70/73, 70/75, 70/85, 70/86, 70/87, 70/93, 70/100, 70/111, 70/116, 70/117, 70/158, 70/162, 70/166, 70/168, 70/170, 70/172, 74/4, 74/22, 74/43, 74/92, 74/113, 74/119, 74/228, 203/1, 205/4, 205/31, 205/36, 205/177, 205/227, 205/266, 205/319, 205/321, 205/335, 205/365, 205/378, 205/408, 205/409, 205/493, 205/578, 205/611, 205/763, 205/843, 205/844, 205/845, 205/846, 206/1, 206/2, 206/4, 206/18, 206/23, 206/24, 206/82, 206/85, 206/146, 206/178, 206/194, 206/202, 206/228, 206/233, 206/236, 206/264, 206/292, 206/305, 206/323, 206/411, 206/459, 206/608, 206/618, 206/628, 206/656, 207/1, 207/1, 207/2, 207/3, 208/1, 208/3, 208/5, 208/6, 208/7, 208/9, 208/10, 208/11, 208/12, 209/3, 209/8, 209/16, 209/20, 209/21, 209/25, 209/29, 209/33, 209/36, 209/42, 209/43, 209/44, 209/48, 209/54, 209/55, 209/56, 209/57, 209/59, 209/61, 209/65, 209/66, 209/67, 209/68, 209/69, 209/70, 209/71, 209/72, 209/73, 209/74, 209/75, 209/76, 209/77, 209/79, 209/82, 209/83, 209/84, 209/85, 209/87, 209/89, 209/90, 209/93, 209/94, 209/98, 209/99, 209/100, 209/105, 209/107, 209/112, 209/113, 209/114, 209/116, 209/117, 209/118, 209/122, 209/123, 209/129, 209/131, 210/1, 210/2, 210/12, 211/1, 211/4, 211/47, 211/51, 213/1, 213/5, 213/16, 213/23, 213/27, 213/167, 213/176, 213/197, 214/1, 214/6, 214/13, 214/29, 214/41, 215/20, 215/29, 215/30, 215/44, 215/53, 215/65, 215/68, 215/71, 215/73, 215/74, 215/92, 215/99, 215/100, 215/101, 215/104, 215/106, 215/107, 215/114, 215/115, 215/116, 215/117, 215/118, 215/119, 215/128, 215/171, 215/251, 215/253, 215/285, 216/2, 216/9, 216/12, 216/23, 216/23, 216/23, 216/23, 216/23, 216/23, 216/23, 216/25, 216/26, 216/27, 216/39, 216/48, 216/55, 216/57, 216/58, 216/59, 216/60, 216/61, 216/63, 216/64, 216/66, 216/66, 216/66, 216/66, 216/67, 216/69, 216/71, 216/72, 216/79, 216/81, 216/82, 216/87, 216/88, 216/90, 216/92, 216/93, 216/94, 216/95, 216/98, 216/99, 216/102, 216/111, 216/115, 216/118, 216/120, 216/121, 216/122, 216/123, 216/125, 216/135, 216/142, 216/146, 216/152, 216/153, 216/154, 216/156, 216/157, 216/158, 216/165, 216/167, 216/168, 216/170, 216/174, 216/176, 217/3, 217/4, 217/15, 217/28, 217/38, 217/39, 217/48, 217/49, 217/50, 218/2, 218/3, 218/4, 218/5, 218/6, 218/7, 218/11, 218/12, 218/13, 218/14, 218/19, 218/20, 218/22, 218/23, 218/28, 218/29, 218/30, 218/31, 218/32, 218/33, 218/35, 218/36, 218/37, 218/39, 218/40, 218/42, 218/43, 218/44, 218/45, 218/46, 218/47, 218/49, 218/50, 218/51, 218/54, 218/55, 218/57, 218/59, 218/63, 218/64, 218/65, 218/66, 218/68, 218/69, 218/70, 218/71, 218/72, 218/73, 218/74, 218/75, 218/77, 218/78, 218/79, 218/81, 218/82, 218/83, 218/84, 218/85, 218/87, 218/88, 218/90, 218/91, 218/96, 218/97, 218/99, 218/100, Side81

82 218/103, 218/104, 218/106, 218/107, 218/108, 218/109, 218/110, 218/112, 218/117, 218/129, 218/130, 218/131, 218/133, 218/134, 218/157, 219/1, 219/4, 219/6, 219/14, 219/20, 219/33, 219/39, 219/44, 219/47, 219/48, 219/51, 219/52, 219/53, 219/55, 219/56, 219/64, 219/66, 219/84, 219/86, 219/87, 219/93, 219/100, 219/119, 219/121, 219/138, 219/140, 219/142, 219/145, 220/2, 220/4, 220/6, 220/7, 220/15, 220/25, 220/26, 220/27, 221/4, 221/5, 221/12, 221/13, 221/16, 221/22, 221/26, 221/35, 221/38, 221/39, 221/60, 221/99, 221/103, 221/110, 221/111, 221/122, 221/133, 221/160, 221/170, 221/183, 221/184, 221/188, 221/214, 221/245, 221/246, 221/251, 221/253, 221/266, 221/267, 221/285, 221/350, 221/375, 221/399, 221/444, 221/446, 221/447, 221/488, 221/521, 221/538, 221/539, 221/561, 224/2, 224/3, 224/4, 224/29, 224/31, 224/37, 224/42, 224/43, 224/44, 224/46, 224/50, 224/60, 224/62, 224/69, 224/70, 224/72, 224/76, 224/78, 224/86, 224/89, 224/101, 224/102, 224/108, 224/139, 224/156, 224/174, 224/216, 224/229, 224/238, 224/263, 224/274, 224/299, 224/358, 301/1, 301/4, 301/4, 301/10, 301/11, 301/13, 301/16, 301/21, 301/24, 301/26, 301/27, 301/28, 301/29, 301/30, 301/31, 301/32, 301/33, 301/38, 301/39, 301/40, 301/40, 301/42, 301/43, 301/44, 301/45, 301/46, 301/46, 301/47, 301/51, 301/52, 301/53, 301/57, 301/58, 301/59, 301/60, 301/61, 301/62, 301/63, 301/66, 301/68, 301/69, 301/72, 301/79, 301/80, 301/96, 301/97, 301/100, 301/103, 301/104, 301/105, 301/109, 301/111, 301/113, 301/114, 301/115, 301/116, 301/117, 301/118, 301/119, 301/123, 301/124, 301/126, 301/127, 301/129, 304/2, 304/3, 304/3, 304/13, 304/14, 304/18, 304/19, 304/20, 304/26, 304/32, 304/37, 304/38, 304/39, 304/41, 304/45, 304/47, 304/48, 304/49, 304/51, 304/52, 304/54, 304/58, 304/61, 304/63, 304/64, 304/65, 304/68, 304/82, 304/83, 304/107, 304/111, 304/113, 304/135, 304/136, 305/85, 305/95, 305/97, 305/109, 305/110, 305/117, 305/118, 305/119, 305/122, 305/134, 305/151, 305/163, 305/166, 305/173, 305/195, 305/197, 305/201, 305/202, 305/204, 305/225, 305/227, 305/234, 305/239, 305/243, 305/253, 305/261, 305/266, 305/272, 305/274, 305/288, 305/445, 305/449, 305/459, 305/463, 305/485, 305/524, 305/534, 305/908, 305/929, 305/948, 305/950, 305/957, 305/960, 305/1057, 305/1111, 305/1112, 428/1, 428/3, 428/10, 428/47, 428/49, 428/51, 428/76, 428/77, 428/84, 428/85, 428/87, 428/88, 428/89, 428/90, 428/96, 428/100, 428/116, 428/213, 428/221, 428/755, 428/756, 428/770, 428/786, 428/787, 428/788, 428/797, 428/864, 429/6, 429/8, 430/17, 430/110, 430/111, 430/137, 430/165, 430/166, 430/167, 601/192 Grimstad kommune: 38/4, 50/1, 50/4, 50/11, 50/15, 50/55, 50/67, 50/68, 50/97, 50/103, 50/108, 50/114, 50/134, 50/150, 50/199, 50/215, 50/216, 50/217, 50/218, 50/229, 50/286, 50/300, 50/304, 50/318, 52/61, 52/86, 52/101, 52/112, 53/1, 53/5, 53/13, 53/16, 53/17, 53/55, 53/116, 53/170, 53/171, 53/173, 53/199, 53/204, 56/1, 56/3, 56/5, 56/8, 56/9, 56/15, 56/16, 56/17, 56/20, 56/23, 56/26, 56/27, 56/28, 56/31, 56/34, 56/40, 56/41, 56/42, 57/3, 57/4, 57/10, 57/11, 57/15, 57/25, 57/30, 57/47, 57/127, 57/227, 57/228, 57/278, 57/279, 57/299, 57/300, 57/302, 57/303, 57/307, 57/308, 58/1, 58/1, 58/2, 58/3, 58/10, 58/11, 58/12, 58/14, 58/19, 58/20, 58/23, 58/24, 58/25, 58/26, 58/27, 58/29, 58/34, 58/35, 59/3, 59/7, 59/8, 59/18, 59/18, 59/33, 59/34, 59/35, 59/41, 59/43, 59/44, 59/94, 59/95, 59/98, 59/104, 59/109, 59/110, 59/112, 59/116, 59/117, 59/137, 59/146, 59/164, 59/169, 59/180, 59/219, 59/224, 59/240, 59/246, 60/24, 203/49. Nasjonalparken dekker et totalareal på ca. 607 km², hvorav ca. 599 km² er sjøareal. Nasjonalparken har tre soner med særskilte bestemmelser; sone A, B og C. For sjøarealene er overflaten, vannsøylen og bunnen omfattet. Grensene for nasjonalparken fremgår av vedlagte kart i målestokk., datert Klima- og miljødepartementet De nøyaktige grensene for nasjonalparken skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Grense mot land går ved midlere høyvann. Verneforskriften med kart oppbevares i Tvedestrand, Arendal og Grimstad kommuner, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 2. Formål Formålet med nasjonalparken er å bevare et større naturområde uten tyngre inngrep med egenartede og representative økosystemer, mange godt bevarte kvartærgeologiske forekomster etter siste istid, og med særlig Side82

83 vekt på plantelivet, dyrelivet, naturtyper, kystlandskapet med sjøoverflaten og kulturminner knyttet til Aust- Agders kystområde både på land og i sjø. For de marine delene er formålet særlig å ta vare på det undersjøiske landskapet med tilhørende marine arter og marine naturtyper som israndsavsetninger, skjellsandforekomster, bløtbunnsområder, ålegras- og undervannsenger, tareskog og gyteområder for fisk. Allmennheten skal gis anledning til opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I sone A er formålet særlig rettet mot fuglelivet, spesielt med hensyn til sjøfuglene og deres hekkeplasser. I sone B er formålet særlig rettet mot sårbare naturtyper og arter. I sone C er formålet å ta vare på områder med særskilt vitenskapelig betydning som referanseområder i sjø. 3. Vernebestemmelser I nasjonalparken skal ingen varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. 1. Landskapet 1.1 Vern mot inngrep i landskapet Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger, tilbygg, brygger, gjerder, anlegg og innretninger herunder anlegg for energiproduksjon og oppdrett/akvakultur, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, opplag av båter, bøyelegging av båter, vegbygging, bergverksdrift, graving, kunstige sandstrender, utfylling og henleggelse av masse, mudring og dumping, uttak av skjellsand, boring og sprenging, bryting av stein, mineraler og fossiler, fjerning av rullestein, større stein og blokker, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, flatehogst, bakkeplanering, fremføring av luft-, vann-, sjø- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) vedlikehold av bygninger, brygger, anlegg og innretninger som ikke fører til bruksendring. Vedlikehold omfatter ikke ombygging eller utvidelse. b) vedlikehold av eksisterende stier og gamle ferdselsårer, skilt, bruer og lignende, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. c) drift, tilsyn og vedlikehold av fyr, fyrlykter og sjømerker. d) nødvendig istandsetting av eksisterende ledningsanlegg for vann, avløp, energi og kommunikasjon ved akutt utfall e) akterfeste av båt ved egen brygge eller egen landfast fortøyningsplass. f) å trekke joller på land for midlertidig oppbevaring ved egen fortøyningsplass, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. g) vedlikehold av gjerder og stengsler for beitedyr, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. Side83

84 h) midlertidige markeringsbøyer for seilsport i tråd med forvaltningsplan. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) ombygging av, og mindre utvidelser samt bruksendring av eksisterende bygninger, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. b) gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. c) ombygging og oppsetting av gjerder. d) brygger som erstatning for eksisterende brygger eller ved samling av eksisterende brygger i fellesanlegg. e) riving av bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med inntil samme størrelse og for samme bruk. f) oppføring av nødvendige navigasjonsinstallasjoner og andre farledstiltak for å trygge ferdselen til sjøs. g) bygging av nye konstruksjoner og installasjoner, oppsetting av nye skilt og merking av stier, for å legge til rette for friluftsliv i tråd med forvaltningsplan. h) oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg, og tilbygg til eksisterende anlegg for Kystverket. i) vedlikeholdsmudring i tilknytning til eksisterende brygger i tråd med forvaltningsplan. j) etterfylling av sand på eksisterende offentlige sandstrender. k) montering av nye fortøyningsbolter for båt og fiskeredskaper l) innlegging av strøm, vann og avløp til boliger og fritidsboliger, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. m) vedlikehold og oppgradering/fornyelse av eksisterende sjøkabler, luft-, og jordledninger. n) akvakultur uten fast bygningsmasse, uten forurensningskonsekvenser, uten synlig anlegg over sjøoverflaten og som ikke er i strid med verneformålet. o) drift og vedlikehold av eksisterende anlegg for levendelagring av fisk. 2. Plantelivet 2.1 Vern av plantelivet Vegetasjonen på land og i sjø, herunder døde busker, trær og ilanddrevet tang og tare er vernet mot all skade og ødelegging. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. 2.2 Bestemmelsen i 2.1. er ikke til hinder for: a) plukking av bær og matsopp. b) plukking av vanlige planter og tang/tare til eget bruk unntatt i sone B, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. c) rydding av ilanddrevet tang og tare på offentlige badestrender. Side84

85 d) bruk av nedfalt trevirke til bålbrenning unntatt i sone B. e) skånsom vegetasjonsrydding og beplantning rundt fritidsbolig, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. f) sauebeite unntatt i sone B. g) slått, lyng- og gressbrenning, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. h) uttak av ilanddrevet tang og tare i henhold til tinglyste rettigheter i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. 2.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) hogst av ved og rydding av vegetasjon i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. b) utmarksbeite med andre dyr enn sau, og beiting i sone B. 3. Dyrelivet 3.1 Vern av dyrelivet Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr på land, i vann og i sjø er forbudt. 3.2 Bestemmelsen i pkt 3.1 er ikke til hinder for: a) fangst og fiske i sjøen i medhold av havressursloven, unntatt i sone C med redskaper som slepes under fiske og som kan berøre bunnen. b) jakt og fangst etter viltloven unntatt i sone A i tidsrommet fra og med 1. mars til og med 1. september. c) fiske og fangst etter lakse- og innlandsloven unntatt i sone A og C. d) sanking av skjell til eget bruk. 3.3 Hunder skal holdes i bånd: I båndtvangsperioden 1. april til og med 20. august i hele nasjonalparken. I sone A skal hunder holdes i bånd fra 1. mars til og med 20. august. 4. Kulturminner 4.1 Vern av kulturminner Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Kulturminner skal ikke tildekkes, flyttes eller fjernes. 4.2 Forvaltningsmyndighetene kan gi dispensasjon til: Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. Side85

86 5. Ferdsel og friluftsliv 5.1 Generelt om ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 5.2 Regulering av ferdsel I sone A er det i perioden fra og med 15. april til og med 15. juli forbud mot all ferdsel på land og i sjø nærmere enn 50 meter fra land. Forbudet gjelder ikke ferdsel på land i forbindelse med drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg, som ikke kan utføres utenfor forbudsperioden. Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: Ferdsel på land og i sjø i sone A i forbindelse med aktiviteter som kan fremme verneverdiene eller kunnskap om dem. 5.3 Organisert ferdsel Bestemmelsene i denne forskriften, med unntak av 3 punkt 5.2, er ikke til hinder for organisert turvirksomhet så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende. Organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet, må ha særskilt dispensasjon av forvaltningsmyndigheten, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan Arrangementer Arrangementer som ikke er til vesentlig skade og ulempe for verneverdier og -formål, kan tillates etter søknad, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. 5.5 Bruk av hest Bruk av hest er kun tillatt på ferdselsårer og traséer som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplanen. 5.6 Telting I sone B er det forbudt å sette opp telt. I de øvrige delene av nasjonalparken kan man sette opp telt og overnatte inntil to døgn, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. Forbudet i sone B gjelder ikke på Ramsøya i Nidelva i Arendal. 5.7 Bålbrenning Det skal vises særlig varsomhet ved bålbrenning og bruk av grill, slik at det ikke oppstår brannfare eller skade på vegetasjon, svaberg og rullestein. I områder med anlegg tilrettelagt for bål og grill skal disse benyttes. Det er Side86

87 forbudt å gjøre opp ild i, og i nærheten av skog og mark, i tiden 15.april til og med 15.september i tråd med gjeldende lovverk. a) Brenning av hogstavfall etter rydding i forbindelse med skjøtsel kan skje i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. b) Det kan i forvaltningsplan fastsettes steder hvor St.Hans-bål er tillatt. 5.8 Omlegging av stier Av hensyn til naturmiljøet og kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av stier og løyper. 5.9 Regulering av ferdsel Innenfor nærmere avgrensa deler av nasjonalparken kan Miljødirektoratet ved særskilt forskrift regulere eller forby ferdsel som kan skade naturmiljøet Generelle unntak for ferdsel Reglene i punkt 5 gjelder ikke ferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. 6. Motorferdsel 6.1 Forbud mot motorferdsel Motorferdsel til lands, på is og i lufta under 300 meter fra bakken er forbudt. Det er forbud mot: a) Motorbåtrace og øvingskjøring med racingbåter. 6.2 Bestemmelsen i pkt 6.1 er ikke til hinder for: a) motorferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. b) motorferdsel for uttransport av syke/skadde bufe og i medhold av lov om dyrevelferd. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet snarest mulig. c) nødvendig motorferdsel ved istandsetting av eksisterende ledningsanlegg for vann, avløp, energi og kommunikasjon ved akutt utfall. Forvaltningsmyndigheten skal varsles snarest. d) motorferdsel i forbindelse med rydding av offentlige sandstrender, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. e) motorferdsel til fritidsboliger på eksisterende traséer som er godkjent for dette i forvaltningsplan. f) transittflyging med Forsvarets helikoptre utenfor 1 nautisk mil fra grunnlinjen. Side87

88 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til: a) øvingskjøring for formål nevnt i pkt. 6.2 a). b) motorferdsel i forbindelse med transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, brygger og lignende c) motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av beiter og gjerder. d) motorferdsel i forbindelse med hogst og rydding etter 3 pkt. 2.2 e) og 2.3 a). e) motorferdsel i forbindelse med drift, vedlikehold og oppgradering av eksisterende sjøkabler, luft- og jordledninger. f) tradisjonsrike båtrace som var etablert før vernetidspunktet, jf. forvaltningsplan. g) motorferdsel ved akutt forurensning som truer verneverdiene. 7. Forurensning 7.1 Forbud mot forurensning Forurensning og forsøpling er forbudt. Avfall skal tas med ut av området. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. Det er forbudt å tømme kloakkvann fra båter i sjøen nærmere enn 300 meter fra fastland og øyer. 7.2 Støy Unødvendig støy er forbudt. Bruk av motordrevet modellfly o.l. er forbudt. Forbudet gjelder ikke bruk av motordrevne hageredskaper i tilknytning til fritidsboliger. 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon osv. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Miljødirektoratet. 6. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven 47. Side88

89 7. Forvaltningsmyndighet Klima- og miljødepartementet fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 8. Rådgivende utvalg Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av nasjonalparken. 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves følgende forskrifter med bestemmelser: FOR nr. 32 FOR nr. 40 FOR nr. 42 FOR nr. 43 FOR nr. 51 FOR nr FOR nr. 809 FOR nr FOR nr Forskrift om fredning for Lille Langebåen naturreservat, Tvedestrand kommune, Aust-Agder. Forskrift om fredning for Flatskjæra naturreservat, Moland kommune, Aust- Agder. Forskrift om fredning for Store Torungen naturreservat, Hisøy kommune, Aust-Agder. Forskrift om fredning for Indre Halvorsholmen naturreservat, Hisøy kommune, Aust-Agder. Forskrift om fredning av Spærholmene naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder Forskrift om vern av Raet landskapsvernområde med plante- og fuglelivsfredning, Arendal kommune, Aust-Agder. Forskrift om fredning for Tromlingene naturreservat med tilliggende fuglelivsfredning i Tromøy kommune, Aust-Agder Forskrift om vern av Hasseltangen landskapsvernområde, Grimstad og Arendal kommuner, Aust-Agder. Forskrift om fredning av Søm-Ruakerkilen naturreservat, Grimstad kommune, Aust-Agder. Side89

90 Forskrift om vern av Hove landskapsvernområde i Arendal kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 36 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. Avgrensning Landskapsvernområdet berører følgende gnr/bnr i Arendal kommune: 210/1. Landskapsvernområdet dekker et totalareal på ca. 110 da, hvorav ca. 6 da er sjøareal. Grensene for landskapsvernområdet fremgår av vedlagte kart i målestokk, datert Klima- og miljødepartementet, de nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes Verneforskriften med kart oppbevares i..kommune, hos Fylkesmannen i, i Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 2. Formål Formålet med Hove landskapsvernområde er å ta vare på et naturområde med særegne kvartærgeologiske forekomster og det biologiske mangfoldet som preger landskapet. Allmennheten skal sikres anledning til natur og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av tilrettelegging. 3. Vernebestemmelser I landskapsvernområdet må det ikke settes i verk tiltak som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. 1. Landskapet 1.1 Inngrep i landskapet Med de unntak som følger av forskriften pkt 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter herunder vegbygging, oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, opplag av båter, graving, påfylling av masse, sprenging, boring, uttak og fjerning av større stein og blokker, mineraler eller fossiler, drenering, annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper o.l. Opplistingen er ikke uttømmende. Side90

91 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. b) vedlikehold av eksisterende veier i samsvar med tilstand på vernetidspunktet og retningslinjer fastsatt i forvaltningsplan. c) drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg og nødvendig istandsetting ved akutt utfall. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) ombygging og utvidelse av bygninger. b) gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. c) oppføring av bygninger, anlegg og innretninger herunder VA for campingdrift innenfor Hove campings grenser, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. d) oppsetting av skilt og merking av stier. e) etterfylling av sand på offentlig badestrand. f) oppgradering/fornyelse av eksisterende kraftanlegg og kraftlinjer/-kabler. g) rivning av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. Ombygging, utvidelse og nybygg skal tilpasses landskapet. 2. Plantelivet 2.1 Beskyttelse av plantelivet Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Innføring av nye plantearter er forbudt. 2.2 Hogst og skjøtsel Hogst skal skje som plukkhogst. Særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet skal ikke hogges Bestemmelsene i pkt. 2.2 er ikke til hinder for Fjerning av døde trær og greiner som kan være til skade eller fare innenfor Hove campings grenser, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. 3. Dyrelivet Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk er tillatt. Side91

92 4. Kulturminner 4.1 Vern av kulturminne Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner skal ikke tildekkes, flyttes eller fjernes. 4.2 Forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til: istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 5. Ferdsel 5.1 Generelt om ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 5.2 Generelle unntak for ferdsel Reglene i punkt 5 gjelder ikke ferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. 6. Motorferdsel 6.1 Forbud mot motorferdsel Motorferdsel i utmark er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 6.2 Bestemmelsen i punkt 6.1 er ikke til hinder for: a) motorferdsel ved militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. b) motorferdsel i forbindelse med rydding av offentlige sandstrender, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) øvingskjøring for formål nevnt i pkt. 6.2 a). b) motorferdsel med egnet kjøretøy for nødvendig transport til og fra ferjebrygge, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. c) motorferdsel ved akutt forurensning som truer verneverdiene. 7. Forurensning 7.1 Forbud mot forurensning Side92

93 Forurensning og forsøpling er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. 7.2 Støy Unødvendig støy skal unngås. 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon mv. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Miljødirektoratet. 6. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten eller den som forvaltningsmyndigheten bestemmer kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 8. Rådgivende utvalg Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av landskapsvernområdet. 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Side93

94 Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 36 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1. Avgrensning Landskapsvernområdet berører følgende gnr/bnr i Grimstad kommune: 57/3, 57/4, 57/5, 57/21, 57/24, 57/39, 57/45, 57/239, 57/300, 57/309, 58/1, 58/1-3, 58/2, 58/3, 58/5, 58/7, 58/11, 58/17, 58/20, 58/21, 58/23, 58/24, 58/26, 58/27, 58/32, 58/33, 59/3, 203/35, 203/49. Landskapsvernområdet dekker et totalareal på ca. 310 da, hvorav ca. 64 da er sjøareal. Grensene for landskapsvernområdet fremgår av vedlagte kart i målestokk, datert.klima- og miljødepartementet, de nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes Verneforskriften med kart oppbevares i..kommune, hos Fylkesmannen i, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking. 2. Formål Formålet med Søm landskapsvernområde er å ta vare på et særegent natur- og kulturlandskap for denne delen av Skagerrakkysten med kvartærgeologiske forekomster og den varmekjære floraen som preger landskapet. 3. Vernebestemmelser I et landskapsvernområde må det ikke settes i verk tiltak som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. 1. Landskapet 1.1 Inngrep i landskapet Med de unntak som følger av forskriften pkt 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter herunder vegbygging, oppføring og ombygging av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, hensetting av campingvogner, bobiler og maskiner, opplag av båter, graving, påfylling av masse, sprenging, boring, uttak og fjerning av større stein og blokker, mineraler eller fossiler, drenering, annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, opparbeiding og merking av stier, løyper o.l. Opplistingen er ikke uttømmende. Side94

95 1.2 Bestemmelsene i pkt. 1.1 er ikke til hinder for: a) vedlikehold av bygninger, anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet. Vedlikehold skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. b) vedlikehold av eksisterende stier, skilt, bruer og liknende, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. c) vedlikehold av eksisterende veier i samsvar med tilstand på vernetidspunktet, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. d) Landbruk som ikke er i strid med verneformålet på eksisterende jordbruksarealer, herunder åkerbruk, ferdigplenproduksjon, slått og beiting. e) drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg og nødvendig istandsetting ved akutt utfall. f) Drift og vedlikehold av småbåthavnen på Søm innenfor den arealmessige avgrensning av havnen som gjelder på vernetidspunktet. Dette gjelder også opplag av båter, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. g) bruk av eksisterende båtplasser for de som har rettighet til det. 1.3 Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til: a) ombygging av, og mindre utvidelser samt bruksendring av eksisterende bygninger, i tråd med retningslinjer i forvaltningsplan. b) gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade. c) oppføring av bygninger og innretninger som er nødvendige til landbruksformål. d) oppsetting av skilt og merking av stier. e) oppgradering/fornyelse av kraftanlegg og kraftlinjer som ikke faller inn under pkt. 1.2 e). f) Riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger og oppføring av nye med samme størrelse og for samme bruk. Ombygging, utvidelse og nybygg skal skje i samsvar med lokal byggeskikk og tilpasses landskapet. 2. Plantelivet 2.1 Beskyttelse av plantelivet Plantelivet skal beskyttes mot skade og ødeleggelse som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Innføring av nye plantearter er forbudt. For dyrka mark gjelder forbudet mot Side95

96 innføring av nye plantearter kun plantearter som gjennom spredning kan redusere verneområdets verdi. Tilplanting av innmark med tanke på skogproduksjon er ikke tillatt, herunder produksjon av juletrær og pyntegrønt. 2.2 Beiting Beiting er tillatt. 2.3 Hogst av ved Hogst av ved til eget bruk i landskapsvernområdet er kun tillatt i samsvar med forvaltningsplan. Hogst skal skje som plukkhogst. Særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet skal ikke hogges. 3. Dyrelivet Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk er tillatt. 4. Kulturminner 4.1 Vern av kulturminne Kulturminner skal beskyttes mot skade og ødeleggelse. Løse kulturminner skal ikke tildekkes, flyttes eller fjernes. 4.2 Forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til: istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 5. Ferdsel 5.1 Generelt om ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. 5.2 Omlegging av stier Av hensyn til naturmiljøet og kulturminner kan forvaltningsmyndigheten legge om eller kreve fjernet merking av stier og løyper. Side96

97 5.3 Generelle unntak for ferdsel Reglene i punkt 5 gjelder ikke ferdsel ved gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. 6. Motorferdsel 6.1 Forbud mot motorferdsel a) Motorferdsel i utmark er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. b) Hensetting av campingvogner og bobiler er forbudt. 6.2 Bestemmelsen i punkt 6.1 er ikke til hinder for: a) motorferdsel ved militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring. b) motorferdsel på innmark i forbindelse med drift av jordbruksarealer. c) motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på kraftlinjer og kraftanlegg. Det skal i ettertid sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 6.3 Forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til: a) øvingskjøring for formål nevnt i pkt 6.2 a). b) bruk av beltekjøretøy på vinterføre i forbindelse med bufehold. c) motorferdsel i forbindelse med vedhogst etter pkt d) motorferdsel i forbindelse med drift, vedlikehold og oppgradering/fornyelse av eksisterende kraftlinjer og kraftanlegg. e) motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av veg. f) motorferdsel ved akutt forurensning som truer verneverdiene. 7. Forurensning 7.1 Forbud mot forurensning Forurensning og forsøpling er forbudt. All bruk av kjemiske midler som kan påvirke naturmiljøet er forbudt. Side97

98 7.2 Bestemmelsen i punkt 7.1 er ikke til hinder for: Lovlig bruk av sprøytemidler i jordbruksdriften. 7.3 Støy Unødvendig støy skal unngås. 4. Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging, informasjon osv. Forvaltningsplanen skal godkjennes av Miljødirektoratet. 6. Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten eller den som forvaltningsmyndigheten bestemmer kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- og kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som er forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 8. Rådgivende utvalg Det kan opprettes et rådgivende utvalg for forvaltningen av landskapsvernområdet. 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Side98

99 Dato: Arkivref: / /2015 / K12 Saksframlegg Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/95 Fylkesutvalget HØRINGSUTTALELSE TIL VERNEFORSLAG FOR RAET NASJONALPARK 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Under forutsetning av at verneforskriften legger større vekt på brukerinteresser og tilrettelegging for allmennheten enn foreslåtte verneforskrift er fylkesutvalget positive til opprettelse av Raet nasjonalpark. 2. Fylkesutvalget foreslår følgende endringer i verneforslaget og verneforskriften: a. Universell utforming beskrives nærmere i verneforslaget, og tilgjengelighet for alle blir lagt til grunn for samtlige tiltak rettet mot allmennheten i nasjonalparken. b. I 2 Formål, endres avsnitt to slik at det blir lydende: Allmennheten skal gis anledning til opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv. Tilrettelegging for allmennheten skal utføres etter prinsipper om tilgjengelighet for alle. c. Bokstav g) i (bygging av nye konstruksjoner og installasjoner, oppsetting av nye skilt og merking av stier, for å legge til rette for friluftsliv i tråd med forvaltningsplanen) flyttes til slik at tilrettelegging for friluftsliv kan gjennomføres uten behov for dispensasjonssøknad når tiltakene er i tråd med forvaltningsplanen. d bør også inneholde tilrettelegging og formidling, slik at den blir lydende: Forvaltningsmyndighetene kan gi dispensasjon til: Istandsetting, vedlikehold, skjøtsel, tilrettelegging og formidling av kulturminner. 3. Fylkesutvalget avsetter kroner fra prosjektkontoen for universell utforming til en mulighetsstudie som skal vise hvordan tilrettelegging og tilgjengelighet etter prinsippene om universell utforming kan gjøres på en skånsom og naturvennlig måte. Mulighetsstudien gjennomføres under forutsetning av at tilrettelegging, tilgjengelighet og universell utforming forankeres i verneforskriften og verneforslaget. Side99 1

100 4. Fylkeskommunen bør i samarbeid med kommunene ta initiativ til å lage en besøksstrategi for nasjonalparkområdet i tilknytning til utarbeidelse av forvaltningsplanen. Behandling i fylkesutvalget : Tellef Inge Mørland fremmet følgende tilleggsforslag: Fylkesutvalget mener nasjonalparksenteret i tilknytning til Raet bør legges til Aust-Agder... Knut A. Austad fremmet følgende tilleggsforslag: Fylkesutvalget forutsetter at det blir en god balanse mellom utvikling av eksisterende næringsvirksomhet og Raet nasjonalpark basert på verneverdiene... Votering: Fylkesrådmannens tilrådning ble enstemmig vedtatt. Mørlands tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Austads tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Dermed ble følgende vedtatt: 1. Under forutsetning av at verneforskriften legger større vekt på brukerinteresser og tilrettelegging for allmennheten enn foreslåtte verneforskrift er fylkesutvalget positive til opprettelse av Raet nasjonalpark. 2. Fylkesutvalget foreslår følgende endringer i verneforslaget og verneforskriften: a. Universell utforming beskrives nærmere i verneforslaget, og tilgjengelighet for alle blir lagt til grunn for samtlige tiltak rettet mot allmennheten i nasjonalparken. b. I 2 Formål, endres avsnitt to slik at det blir lydende: Allmennheten skal gis anledning til opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv. Tilrettelegging for allmennheten skal utføres etter prinsipper om tilgjengelighet for alle. c. Bokstav g) i (bygging av nye konstruksjoner og installasjoner, oppsetting av nye skilt og merking av stier, for å legge til rette for friluftsliv i tråd med forvaltningsplanen) flyttes til slik at tilrettelegging for friluftsliv kan gjennomføres uten behov for dispensasjonssøknad når tiltakene er i tråd med forvaltningsplanen. Side100

101 d bør også inneholde tilrettelegging og formidling, slik at den blir lydende: Forvaltningsmyndighetene kan gi dispensasjon til: Istandsetting, vedlikehold, skjøtsel, tilrettelegging og formidling av kulturminner. 3. Fylkesutvalget avsetter kroner fra prosjektkontoen for universell utforming til en mulighetsstudie som skal vise hvordan tilrettelegging og tilgjengelighet etter prinsippene om universell utforming kan gjøres på en skånsom og naturvennlig måte. Mulighetsstudien gjennomføres under forutsetning av at tilrettelegging, tilgjengelighet og universell utforming forankeres i verneforskriften og verneforslaget. 4. Fylkeskommunen bør i samarbeid med kommunene ta initiativ til å lage en besøksstrategi for nasjonalparkområdet i tilknytning til utarbeidelse av forvaltningsplanen. 5. Fylkesutvalget mener nasjonalparksenteret i tilknytning til Raet bør legges til Aust- Agder. 6. Fylkesutvalget forutsetter at det blir en god balanse mellom utvikling av eksisterende næringsvirksomhet og Raet nasjonalpark basert på verneverdiene. Side101

102 2. SAMMENDRAG Verneforslag for Raet nasjonalpark og opprettelse av landskapsvernområdene Hove og Søm er lagt ut på høring med frist for innspill 18. september Hovedmotivet for nasjonalparken er å sikre Sørlandets flotteste kystnatur for fremtidige generasjoner ved å ta vare på geologiske verdier fra siste istid, praktfull natur, kulturminner og landskap. I tillegg ønsker en å sikre naturen og bidra til økt friluftsliv, turisme og verdiskaping i regionen. Etter fylkesrådmannens vurdering ivaretar forslaget til verneforskrift i for liten grad allmennhetens bruk av området. Fylkesrådmannen er positiv til opprettelse av Raet nasjonalpark under forutsetning av at verneforskriften legger større vekt på tilrettelegging for allmennheten. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Verneforslag for Raet nasjonalpark og opprettelse av landskapsvernområdene Hove og Søm er lagt ut på høring med frist for innspill 18. september Fylkesmannen i Aust-Agder tok i samråd med Tvedestrand, Arendal og Grimstad kommuner initiativ til å utrede mulighetene for å opprette en nasjonalpark på kysten av Aust-Agder med utgangspunkt i Raet landskapsvernområde og tilstøtende områder. Oppstartsmeldingen for Raet nasjonalpark ble sendt på høring i juli Gjennom hele arbeidet har fylkeskommunen deltatt i styringsgruppen og i prosjektgruppen. Administrasjonen i Aust-Agder fylkeskommune har hatt ansvaret for å utarbeide fagrapportene Friluftsliv og fritidsaktiviteter, Kulturminner og Reiseliv og annen næring. I verneforslaget står det at hovedmotivet for nasjonalparken er å sikre Sørlandets flotteste kystnatur for fremtidige generasjoner ved å ta vare på geologiske verdier fra siste istid, praktfull natur, kulturminner og landskap. I tillegg ønsker en å sikre naturen og bidra til økt friluftsliv, turisme og verdiskaping i regionen. Verneforslaget som er på høring inneholder beskrivelse av verneverdiene og brukerinteresser, forslag til verneforskrifter og en oppsummering av konsekvensanalysene. Som vedlegg følger kart over vernegrensene, konsekvensutredningene og en oversikt over innspillene som kom til meldingsfasen. Bakgrunnsinformasjon er også lagt ut, men er ikke på høring, deriblant et utkast til forvaltningsplanen for nasjonalparken. Verneområdet er utvidet i forhold til arealet ved oppstart, med sjøarealer ut til 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen. De store sjøarealene som er lagt til var tidligere en del av det foreslåtte marine verneområdet Transekt Skagerrak. På grunn av pågående virksomheter som ikke er forenelig med definisjonen av nasjonalpark, henholdsvis campingplass og utstrakt landbruksvirksomhet, er områder på Hove og Søm foreslått å forbli landskapsvernområder. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Fylkesutvalget uttalte følgende til oppstartsmeldingen i sak 13/107: 1. Fylkesutvalget er positiv til igangsetting av plan- og utredningsarbeidet for Raet nasjonalpark. 2. Fylkeskommunen bør delta aktivt i utredningsarbeidet, og ta ansvar for utredningene innen temaene kulturminnevern, friluftsliv og næring/reiseliv. Side102

103 4. INNSPILL TIL VERNEFORSLAGET Fylkesrådmannen har i innspillet til verneforslaget lagt vekt på fagområdene som er del av fylkeskommunens ansvarsområder, og sett på hvordan forslaget til verneforskrift kan påvirke samfunnsmessige interesser i regionen. Verneforslaget til Raet nasjonalpark innledes med at ønsket om nasjonalpark er tuftet på ideen om bruk og vern. Videre heter det at Med en nasjonalpark ønsker vi i tillegg til å sikre naturen og bidra til økt friluftsliv, turisme og verdiskaping i regionen. Dette er viktige førende prinsipper som må omsettes i verneforskrift og forvaltningsplan. Fylkesrådmannen er positiv til opprettelsen av Raet nasjonalpark, men mener det er flere endringer som bør gjøres i verneforslaget og verneforskriften for at prinsippene om bruk og vern skal kunne følges. Forslaget til verneforskrift som nå er på høring ivaretar etter fylkesrådmannens vurdering i for liten grad allmennhetens bruk av området. Flere av endringene som foreslås nedenfor er tidligere spilt inn i prosessen, men er ikke tatt med i høringsforslaget Friluftsliv og fritidsaktiviteter Nasjonalparken ligger befolkningsnært og flere av de mest brukte frilufts- og rekreasjonsområde i Aust-Agder ligger i nasjonalparken. Særlig de landfaste områdene brukes aktivt både til organisert og uorganisert sports-, kultur- og friluftsaktiviteter. Intensjonen med vernet av Raet har vært å sikre både naturverdier og allmennhetens bruk av området. Det er derfor viktig at begge disse ønskene tydeliggjøres i verneforskriften. Det har under hele verneprosessen blitt lagt vekt på at nasjonalparkområdet er et viktig friluftslivsområde for regionen. Under kapittel 1.3 Formålet med vern, står det: Nasjonalparkområdet er utvilsomt regionens viktigste friluftslivsområde. Det spiller en viktig rolle for hele Sør-Norge kanskje spesielt for det båtbaserte friluftslivet. Det kystnære friluftslivet vil være en del av formålet i nasjonalparken. Videre står det i samme kapittel at: Med nasjonalpark ønsker vi i tillegg til å sikre naturen og bidra til økt friluftsliv, turisme og verdiskaping i regionen. Siden allmennhetens fortsatte bruk av området er såpass høyt løftet, samtidig som man ønsker vern av natur, vil et viktig grep være tilrettelegging for å styre/kanalisere ferdsel og bruk av området. Ved tilrettelegging vil det bli lettere å verne naturen og unngå slitasje fordi allmennhetens ferdsel og bruk styres. Tilrettelegging vil også bedre tilgjengelighet for allmennheten, noe som er viktig i et folkehelseperspektiv og i et samfunn hvor man ønsker at alle skal kunne delta Tilrettelegging og universell utforming Deler av nasjonalparkområdet er intensivt brukt til friluftsaktiviteter og har allerede i dag en stor grad av tilrettelegging. Fylkesrådmannen anser at tilrettelegging vil bli enda viktigere i framtiden for å styre ferdsel og aktiviteter på en slik måte at områdene blir attraktive for besøkende, samtidig som verneverdier blir ivaretatt. Ved en økt tilrettelegging av områdene er det viktig at prinsippene om tilgjengelighet for alle blir lagt til grunn. Ved tilrettelegging av friluftsområder er det viktig at man velger løsninger som gjør det lett og attraktivt å bruke området. Det er derfor viktig å ha som utgangspunkt at menneskene som skal bruke området har ulike forutsetninger/ferdigheter knyttet til ulik funksjonsevne. Side103

104 Aust-Agder deltok i i et nasjonalt prosjekt for å sette fokus på universell utforming og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Både Fylkesmannen i Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune deltok i prosjektet. Etter endt prosjektperiode står det ca kr på prosjektkontoen og representanter for styringsgruppa for universell utforming har foreslått at midlene brukes til en mulighetsstudie knyttet til Hove-området i Raet nasjonalpark. Fylkesrådmannen anbefaler at slik mulighetsstudie blir gjennomført, og at den skal vise hvordan tilrettelegging og tilgjengelighet etter prinsippene om universell utforming kan gjøres på en skånsom og naturvennlig måte. Hvis en slik mulighetsstudie skal kunne følges opp i ettertid må imidlertid tilrettelegging, tilgjengelighet og universell utforming forankeres i verneforskriften. Fylkesrådmannen foreslår derfor at det i verneforskriftens formålsparagraf ( 2) åpnes for tilrettelegging for allmennheten i nasjonalparken og at tilrettelegging skal utføres etter prinsippene om universell utforming Reiseliv og annen næring Næringsvirksomheten som er i nærheten av Raet nasjonalpark og som vil berøres er i all hovedsak en betydelig reiselivsnæring, transport og annen tilhørende infrastruktur. Et flere tusentalls fritidsboliger med ringvirkninger, større ferie/fritidsanlegg inklusive leirskoler og festivaler utgjør verdiskapingen i dag. I tillegg kommer landets mest betydningsfulle fritidsbåtflåte tilhørende gjester og fastboende. God tilrettelegging for bruk i samsvar med vern er en avgjørende forutsetning for å sikre næringen en god framtid. Universell utforming vil være en del av det. Å kunne drive næringsvirksomhet som før, slik det er formulert i verneforslaget og konsekvensutredningen, må også innebære mulighet for tilpassninger ettersom samfunnet utvikler/endrer seg og behovsmønsteret endres i tråd med det. Raet nasjonalpark vil kunne være et verdifullt bidrag til verdiskaping for besøksnæringen, basert på de natur- og kulturgitte forutsetninger som området har. Men et vernet område vil ikke alene bidra til verdiskaping av betydning. I Norge vil antall nasjonalparker passere 40 i løpet av kort tid. Tre av disse vil være kystnære områder. Fylkesrådmannen mener det er viktig at det i tillegg til forvaltningsplanen utarbeides en egen besøksstrategi hvor også områdets egenart og fortrinn må fremheves. Besøksstrategien bør utarbeides i samarbeid med kommunene og inneholde en formidlingsplan som inkluderer tilgjengelighet og informasjon integrert i hele området. Fylkeskommunene har nylig vedtatt en ny reiselivs/besøksstrategi for Agder som en del av VINN-planen (Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder ). Opplevelser basert på fellesgoder, natur og kulturgitte fortrinn er reiselivsstrategiens viktigste satsingsområde. Raet nasjonalpark kan være et av de viktigste tiltak for å lykkes med dette Kulturminner Kystlandskapet med sjøoverflaten og kulturminner er en del av verneformålet i nasjonalparkforslaget. I vernebestemmelsene er hensynet til kulturminner ivaretatt, og det er etter søknad mulig å drive istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. Tilrettelegging og formidling er ikke nevnt, men bør legges inn i vernebestemmelser pkt Side104

105 Forslag til verneforskrift ivaretar vernet til de kulturminnene man har oversikt over. Det er i hovedsak de kulturminnene som allerede er fredet gjennom kulturminneloven. Det er derfor viktig at det i forvaltningsplanarbeidet settes av resurser til å kartlegge kulturminner innenfor området. Kystlandskapet fredes i den tilstand det er nå. Mange steder er landskapet overgrodd og ikke i en tilstand en ønsker bevart, se for eksempel på Merdø. De kulturelle aspektene ved hvordan vi opplever og verdsetter landskapet blir underkommunisert i møtet med naturmangfoldloven, som ikke har verktøy til å håndtere verdiene i kulturlandskapet på en god måte. Nivå for skjøtsel av landskapet vil måles opp mot verneformålet. Hva som menes med kystlandskapet er uklart. Dette er spørsmål som må avklares i arbeidet med forvaltningsplan. Aust-Agder fylkeskommune v/kulturminnevernseksjonen har gjennomført en kontrollregistrering av alle fredete kulturminner på land i nasjonalparkområdet. Kartfesting er kontrollert og skader og tilstand til kulturminnet er registrert Forvaltningsplanen Et utkast til forvaltningsplan ligger som bakgrunnsmateriale til høringen av verneforslaget. Fylkesrådmannen anser at utarbeidelsen av forvaltningsplanen vil bli særdeles viktig i tiden fremover. Planen bør inneholde konkrete tilretteleggingstiltak slik at forvaltningsmyndigheten i størst mulig grad styrer og kanaliserer ferdsel og bruk av området. Ved god tilrettelegging vil det bli lettere å verne naturen og verneverdiene i området og unngå slitasje. Fylkesrådmannen ser det som naturlig at fylkeskommunen fortsetter å bidra med sin kompetanse inn i arbeidet med forvaltningsplanen. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen er positiv til opprettelse av Raet nasjonalpark under forutsetning av at verneforskriften legger større vekt på tilrettelegging for allmennheten. Tilretteleggingstiltakene i nasjonalparken bør så langt det er mulig øke tilgjengeligheten for alle mennesker, også de med funksjonsnedsettelser. Fylkesrådmannen mener økt tilrettelegging vil skåne verneverdiene ved at det styrer og kanaliserer ferdselen. Reiseliv/turisme og friluftsliv handler i hovedsak om det samme fordi opplevelsestilbudet utgjør den samme attraksjonskraften og tiltrekningen for både besøkende og fastboende. Fylkesrådmannen foreslår på bakgrunn av merknadene til fagområdene friluftsliv og fritidsaktiviteter, tilrettelegging og universell utforming, reiseliv og annen næring og kulturminner, følgende forslag til endringer i verneforslaget og verneforskriften: a. Universell utforming beskrives nærmere i verneforslaget, tilgjengelighet for alle blir lagt til grunn for samtlige tiltak rettet mot allmennheten i nasjonalparken. b. I 2 Formål, endres avsnitt to slik at det blir lydende: Allmennheten skal gis anledning til opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv. Tilrettelegging for allmennheten skal utføres etter prinsipper om tilgjengelighet for alle. c. Bokstav g) i (bygging av nye konstruksjoner og installasjoner, oppsetting av nye skilt og merking av stier, for å legge til rette for friluftsliv i tråd med forvaltningsplanen) flyttes til slik at tilrettelegging for friluftsliv kan gjennomføres uten behov for dispensasjonssøknad, når tiltakene er i tråd med forvaltningsplanen. Side105

106 d bør også inneholde tilrettelegging og formidling, slik at den blir lydende: Forvaltningsmyndighetene kan gi dispensasjon til: Istandsetting, vedlikehold, skjøtsel, tilrettelegging og formidling av kulturminner. Fylkesrådmannen foreslår å avsette kroner fra prosjektkontoen for universell utforming til en mulighetsstudie som skal vise hvordan tilrettelegging og tilgjengelighet etter prinsippene om universell utforming kan gjøres på en skånsom og naturvennlig måte. Mulighetsstudien gjennomføres under forutsetning av at tilrettelegging, tilgjengelighet og universell utforming forankeres i verneforskriften og verneforslaget. Fylkesrådmannen foreslår at det i tilknytning til forvaltningsplanen utarbeides en egen besøksstrategi for nasjonalparkområdet. Dette bør fylkeskommunen ta initiativ til i samarbeid med kommunene. Fylkeskommunen bør også fortsette å bidra faglig inn i utarbeidelsen av forvaltningsplan for nasjonalparken. 6. VEDLEGG Verneforslaget med alle vedlegg og bakgrunnsdokumenter kan lastes ned fra Fylkesmannens hjemmeside: Side106

107 Dato: Arkivref: / /2015 / Q80 Melding Saksbehandler: Kristine Steen-Tveit Meldingnr. Utvalg Møtedato 16/1 Fylkestingets samferdsels- og miljøkomité Fylkestinget MYRA SYKKELGÅRD, ÅRSRAPPORT. 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar meldingen til orientering. Side107 1

108 2. BAGRUNN FOR SAKEN Myra sykkel og aktivitetsgård ble åpnet våren 2006, og er et resultat av et samarbeid mellom States Vegvesen, Aust Agder fylkeskommune, Trygg Trafikk og Myra ungdoms og idrettslag. Banens hensikt er å gi barn og elever ved skolene opplæring i trafikkregler og trafikksikkerhet under trygge omgivelser. I 2015 har 34 skoler vært på sykkelbanen, og med dette har 997 elever i 5. klasse fått nyttig erfaring fra sykkelsetet kombinert med viktig teori. Dette gir et godt grunnlag for å ferdes sikkert i trafikken. Det arbeides videre med at alle skoler i Aust Agder skal benytte seg av dette, samt en kontinuerlig prosess rundt opplegget slik at det blir best mulig. Evalueringen fra 2015 viser at både personell på sykkelgården, lærerne fra skolene og elevene selv, opplever Myra sykkelgård som et meget positivt element i Aust Agder som mange drar nytte av. Vedlegg: Årsrapport for Myra sykkelgård. Side108

109 Årsrapport Myra Sykkel og Aktivitetsgård i Arendal. Rolf Anton Groos Distriktsmedarbeider Trygg Trafikk Side109