Kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet 2013

Transkript

1 Saknr. 13/ Saksbehandler: Turid Lie/ Unni Fornæss Kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet 2013 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir tilsagn om tilskudd til følgende kommunale attraktivitetsprosjekter: Prosjekt Søker Budsjett Prosjektstøtte HFK Fargeplanprosjekt Glommengata Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i Fjellregionen Attraktivitetskampanje for Elverum og Åmot (videreføring) Økt bostedsattraktivitet i Trysil gjennom satsing på hytteeiere, sesongarbeidere og Trysilungdom (videreføring) Kommunikasjonsplattform: Iverksetting (videreføring) En forstudie for opplevelsesproduksjon Støtteandel Kongsvinger kommune % Tynset kommune Åmot kommune Trysil kommune ,3 % % % Hamarregionen utvikling og Hamarregionen reiseliv ,1 % Rendalen kommune ,3% Samarbeid om arrangement som attraktivitet Grue kommune % Barnefestival Os kommune % Total prosjektstøtte fra Hedmark fylkeskommune utgjør kr Tilskuddet utbetales fra fylkesdirektørens budsjettområde Næring og nyskaping

2 Tilskuddet dekkes ved bruk av disposisjonsfond Attraktivitet. Det gjenstår etter dette kr 0,- på dette disposisjonsfondet. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Brev til kommunene av søknader vedrørende kommunale attraksjonsmidler Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet 2013 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Som en oppfølging av Fylkesrådets tildeling av kommunale prosjektmidler for økt folketall i Hedmark 2012, ble det i 2013 avsatt kr. 4,5 mill til kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet. Målet med midlene er å bidra til økt attraktivitet i fylkets kommunesentre, med spesielt fokus på regionsentra. I rammer for tildeling av midlene legges det vekt på å støtte samarbeidsprosjekter over kommunegrenser og/eller med næringsliv/frivillig sektor. Det er åpnet for at midlene kan nyttes til fysiske investeringer. Videreføring av prosjekter som fikk tildelt støtte over kommunale prosjektmidler for 2012 kan vurderes for videre støtte, basert på rapportering. Støtten fra fylkeskommunen kan utgjøre inntil 50%. Rammene gir også en mal/disposisjon for hvordan søknadene skal utformes. Det skal rapporteres på prosjektene etter endt prosjektperiode. Alle kommuner i fylket er gjort kjent med utlysningen i brev av Ved søknadsfristens utløp , var det kommet inn 13 søknader, hvorav noen søknader innbefatter flere (del)prosjekter. Det er mottatt søknader fra alle planregioner. Det er mottatt 2 søknader som retter seg spesifikt mot styrking av regionsenter, og 2 søknader hvor styrking av regionsenter inngår som en del av et større prosjekt. 4 søknader er videreføring eller delvis videreføring av prosjekter som fikk støtte over kommunale prosjektmidler i De fleste søknadene er interkommunale prosjekt og/eller samarbeidsprosjekt med næringsliv/frivillig sektor. Mål og rammer for prosjektene er lagt til grunn ved vurdering av søknadene. Hver søknad har vært nøye gjennomgått og vurdert i forhold til de fastlagte rammer. I vurderingen av prioriterte prosjekter, er alle fire planregioner foreslått tildelt prosjektstøtte. Geografisk fordeling har dog ikke hatt fokus. Ved vurdering av prosjektene, har prosjektenes innhold og kvaliteter blitt vurdert isolert i henhold til rammer for prosjektstøtte. Det er stor variasjon på kvaliteten på søknadene. Når en stor del av potten går til prosjekter i Hamarregionen- og Elverumsregionen er dette på bakgrunn av prosjektkvaliteten i disse søknadene. Det er i utgangspunktet heller ikke gjort noen «kost-nytte»- vurdering med hensyn til hvilke området som har størst potensial i forhold til økt attraktivitet, men i henhold til retningslinjene er tiltak i regionsentra særlig vektlagt. Ut fra en totalvurdering, foreslås det å innvilge støtte til 8 prosjekter, mens 5 prosjekter foreslås ikke prioritert.

4 Innledning og bakgrunn Det ble i budsjettet for 2012 avsatt kr. 5mill til kommunale prosjekter som skulle bidra til å nå fylkesrådets ambisjon om innbyggere i Dette er fulgt opp med en bevilgning på kr 4,5mill for 2013, øremerket kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet. Alle kommuner i Hedmark ble gjort kjent med midlene i brev av Ved søknadsfristens utløp, , var det kommet inn søknader fra 13 kommuner/regioner, hvorav noen søknader inneholder flere prosjekter/ delprosjekter. Saksopplysninger fakta I fylkeskommunens budsjett for 2013 er det avsatt 4,5 mill. kroner til kommunale prosjekter med fokus på attraktivitet. Midlene sees i sammenheng med de 5 mill. kronene til kommuneprosjekter avsatt i budsjettet for 2012 med intensjon om å bidra til fylkeskommunens ambisjon om innbyggere i Midlene for 2012 ble, etter søknader, fordelt til 9 kommunale prosjekter (jf. fylkesrådssak 283/12). Av disse har to prosjekt fått delutbetaling, og en søker har sendt utbetalingsanmodning på deler av beløpet. Tre prosjekt har bedt om utsettelse for sluttføring. Attraktivitet Årets kommunale prosjektmidler skal brukes til prosjekter som kan bidra til økt attraktivitet i kommunene/ regionene i fylket. Attraktivitet handler om å påvirke flyttestrømmer, herunder kommuners og regioners evne til å tiltrekke seg og beholde innbyggere. Steder kan være attraktive på tre måter; bedriftsattraktive, bostedsattraktive og besøksattraktive. Et godt og mangfoldig kunstog kulturliv har også betydning for stedets attraktivitet. Mål og rammer for prosjektene Fylkesrådet ønsker at de enkelte kommuner/ regioner skal stå relativt fritt når det gjelder å definere hva som bidrar til økt attraktivitet i deres kommune(r), og det er lagt mindre føringer på årets midler sammenliknet med i fjor. Fylkesrådet har imidlertid ønske om at midlene spesielt skal bidra til styrking av regionsentra, og en betydelig del av potten på kr. 4,5mill ønskes brukt til regionsentersatsing. Fylkesrådet har også åpnet for at midlene kan gå til fysiske investeringer, og samarbeidsprosjekter ønskes prioritert. Ut fra disse føringene ble det utarbeidet forslag til mål og rammer for prosjektmidlene. Disse ble godkjent av fylkesrådet i møte Mål og rammer for prosjektstøtte er som følger: Formål: Målgruppe: Rammer: Bidra til økt attraktivitet, spesielt i regionsentrene Regionsentra og øvrige kommunesentre i Hedmark Prosjektet bør være innrettet som samarbeidsprosjekter over kommunegrenser og/eller med næringsliv/ frivillig sektor Midlene kan nyttes til fysiske investeringer Prosjekter kan støttes med inntil 50% av totale kostnader Videreføring av igangsatte samarbeidsprosjekter etter tildeling av kommunale prosjektmidler i 2012 kan støttes, basert på rapportering. Krav til søknad: Søknad må sendes Hedmark fylkeskommune innen Søknaden må inneholde: 1) kort innledning

5 2) Bakgrunn, situasjonsbeskrivelse og begrunnelse for prosjektinnretning 3) Målsetting for prosjektet 4) Strategier og planlagte aktiviteter 5) Organisering 6) Framdriftsplan 7) Budsjett og finansiering Søknadsfrist: Rapportering: Det skal lages en kort sluttrapport etter endt prosjektperiode Alle kommuner i Hedmark er gjort kjent med utlysning av midlene i brev av Ved søknadsfristens utløp, , var det kommet inn søknader fra totalt 13 kommuner/regioner, hvorav noen søknader innbefatter flere prosjekter/ delprosjekter. Det er mottatt søknader fra alle planregioner. Det er mottatt 2 søknader som retter seg spesifikt mot styrking av regionsenter, og 2 søknader hvor styrking av regionsenter inngår som en del av et større prosjekt. 4 søknader er videreføring eller delvis videreføring av prosjekter som fikk støtte over kommunale prosjektmidler i De fleste søknadene er interkommunale prosjekt og/eller samarbeidsprosjekt med næringsliv/frivillig sektor. Vurderinger Av de 13 innkomne søknadene, beskriver noen, som nevnt, flere (del)prosjekter i samme søknad. Kvaliteten på søknadene, sett i forhold til rammer for tildeling av støtte og krav til søknadsinnhold, er varierende. Mål og rammer for prosjektene er lagt til grunn ved vurdering av søknadene. Hver søknad har vært nøye gjennomgått og vurdert i forhold til de fastlagte rammer. I vurderingen av prioriterte prosjekter, er alle fire planregioner foreslått tildelt prosjektstøtte. Geografisk fordeling har dog ikke hatt fokus. I vurderingene av prosjektene har prosjektenes innhold og kvaliteter blitt vurdert isolert. Når en stor del av potten går til prosjekter i Hamar- og Elverumsregionen, er dette på bakgrunn av prosjektkvaliteten i disse søknadene. Det er i utgangspunktet heller ikke gjort noen «kost-nytte»- vurdering med hensyn til hvilke området som har størst potensial i forhold til økt attraktivitet, men i henhold til retningslinjene er tiltak i regionsentra særlig vektlagt. Prioriterte prosjekter Av 13 innkomne søknadene, er 8 prosjekter foreslått prioritert. Total prosjektstøtte fra fylkeskommunen utgjør kr , hvorav kr går til regionsentersatsing (2 direkte og 2 som del av større prosjekt jf. ovenfor). Noen av prosjektene har et tidsperspektiv som strekker seg utover For disse prosjektene er foreslått fylkeskommunal støtte beregnet etter aktiviteter i 2013/2014. De prioriterte prosjekter er som følger: Prosjekt Søker Budsjett Prosjektstøtte HFK Fargeplanprosjekt Glommengata Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i Fjellregionen Støtteandel Kongsvinger kommune % Tynset kommune ,3 %

6 Prosjekt Søker Budsjett Prosjektstøtte HFK Attraktivitetskampanje for Elverum og Åmot (videreføring) Økt bostedsattraktivitet i Trysil gjennom satsing på hytteeiere, sesongarbeidere og Trysilungdom (videreføring) Kommunikasjonsplattform: Iverksetting (videreføring) En forstudie for opplevelsesproduksjon Åmot kommuner Trysil kommune Støtteandel % % Hamarregionen utvikling og Hamarregionen Reiseliv ,1 % Rendalen kommune ,3% Samarbeid om arrangement som attraktivitet Grue kommune % Barnefestival Os kommune % Alle de prioriterte prosjektene vurderes å bidra til målsettingen om økt attraktivitet, og oppfyller - i større eller mindre grad - kravet om samarbeid over kommunegrenser og/eller med næringsliv/ frivillig sektor. Nærmere om de enkelte prosjekter som innvilges støtte, og vurdering av disse Kongsvinger kommune: «Fargeplanprosjekt Glommengata» Kongsvinger kommune har søkt om støtte til tre prosjekt: 1. «Fargeplanprosjekt Glommengata», 2. «Aktivitetsområde i Byparken» og 3. «Elveamfi ved Glomma» (i prioritert rekkefølge). Av de tre prosjektene foreslås å prioritere prosjekt 1. Gategulvet i Glommengata er nylig oppgradert. Gjennom et fargeplanprosjekt for samme gate, ønsker kommunen å bidra til at gata framstår med et tiltalende og attraktivt bygningsmiljø. I forbindelse med kommuneplanarbeidet i 2007 ble det vedtatt å gjennomføre en fargeanalyse og innføre en fargeplan i Kongsvinger sentrum. Glommengata ble valgt ut som pilotprosjekt. For å få en gjennomtenkt og samstemt fasade, har kommunen også satt i gang et pilotprosjekt rettet mot gårdeierne i Glommengata. Det foreligger nå en anbefaling for gjennomføring, og de omsøkte midler tenkes først og fremst brukt som stimuleringstilskudd for gårdeierne for oppgradering av fasader. Kommunen ser det som vanskelig å få med seg gårdeierne på de anbefalte oppgraderingen uten det legges stimuleringsmidler til disposisjon. Stimuleringsmidlene vil utgjøre en relativt liten andel av totale kostnader. Vurdering: Det legges vekt på at prosjektet gjennomføres i ett av fylkets fire regionsentra, og at det gjennomføres i samarbeid med næringslivet. Både næringslivet og kommunen legger inn en betydelig egenandel i prosjektet. Prosjektet er spenstig og nytenkende, og har en annen innretning enn de øvrige, mottatte prosjektsøknadene. Uten stimuleringsmidler er fylkesrådet av den oppfatning at prosjektet vanskelig vil la seg gjennomføre i den skala som er ønskelig. En kombinasjon av gårdeiernes oppgradering og kommunens investeringer i gategulvet vil gi et tiltrengt løft for Kongsvingers attraksjonskraft. Prosjektet vurderes ha en positiv effekt for Kongsvinger som handelssted og for utvikling av næringslivet.

7 Støtte til denne type investeringer i bedrifter ligger utenfor EØS-regelverkets godkjente støtteordninger for næringslivet. En slik støtte må derfor gis innenfor rammene av bagatellmessig støtte. Dette innebærer at Kongsvinger kommune ved tildeling av stimuleringsmidler overfor støttemottaker må gjøre oppmerksom på at støtten er gitt innenfor reglene for bagatellmessig støtte. Rammene for slik støtte er innenfor en 3års-periode, og tiltaket kan ikke være konkurransevridende. Gjennom dette prosjektet oppfordrer kommunen gårdeierne til å påta seg en ekstraordinær innsats ved å oppgradere fasadene slik at disse blir i samsvar med utarbeidet fargeplan. Stimuleringstiltak for å få dette gjort, vurderes derfor ikke å være konkurransevridende. Tynset kommune: «Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i Fjellregionen» Prosjektet søker å avklare hvordan Tynset og Røros kan styrke sin posisjon som regionsentre i Fjellregionen. Dette skal blant annet gjøres gjennom utarbeidelse av samfunnsanalyse, innhenting av informasjon om hvordan andre har jobbet med problematikken og ved å få innspill fra næringsliv og frivillige organisasjoner. Prosjektet er forankret i strategisk plan for Fjellregionen, og utarbeidet i nært samarbeid med regionrådet. NIBR har nylig lagt fram rapporten «Regionale tyngdpunkt for Sør- Trøndelag». Resultater fra rapporten vil bli tatt med inn i prosjektet. Det bemerkes for øvrig i søknaden at rapporten i liten grad berører Røros sin betydning for kommunene i Hedmark, og at dette vil bli hensyntatt i det videre arbeidet. Det er forutsatt i søknaden at KRD deltar i prosjektet med kr og Sør-Trøndelag fylkeskommune med kr Vurdering: Aktiviteten i prosjektet er knyttet til styrking av regionsenter, og vurderes å være i tråd med intensjonen med attraktivitetsmidlene. Det er lagt opp til et bredt samarbeid med både det offentlige og næringsliv/frivillig sektor. Det må være en forutsetning for støtte fra Hedmark fylkeskommune at både KRD og Sør-Trøndelag fylkeskommune deltar som forutsatt. Trysil kommune: «Økt bostedsattraktivitet i Trysil gjennom satsing på hytteeiere, sesongarbeidere og Trysilungdom» Søknaden er en videreføring av prosjektet «Økt folketall i Hedmark og Trysil gjennom satsing på sesongarbeidere og hytteeiere», som fikk tildelt kommunale prosjektmidler i Prosjektet er godt i gang, og kan allerede vise til positive resultater. I tillegg til satsing på hytteeiere og sesongarbeidere, er ungdom ny målgruppe for prosjektet. Hovedsatsingen i prosjektet er videreutvikling av møteplasser for målgruppene. Kunnskap som kommunen har tilegnet seg gjennom deltakelse i LUK tas med videre inn i prosjektet. Prosjektet vil ha fokus på kompetansebygging, implementering og utvikling av lokalt engasjement. Det opereres med 5 delmål i prosjektet, mens søknad om støtte kun gjelder delmål 1: «Utvikling av informasjonsmateriell» og delmål 2: «Videreutvikle møteplasser». Vurdering: Det vurderes som viktig å bidra til at arbeidet, som er godt i gang, videreføres. Det vurderes også som positivt at ungdom er tatt inn som ny målgruppe. Prosjektet prioriteres også av kommunen, som alene er inne med de øvrige 50% av finansieringen. Satsingen er et samarbeidsprosjekt med lokalt næringsliv og frivillig sektor. Samarbeidspartene framstår ikke i søknaden som medansvarlig for satsingen. Det forutsettes at samarbeidspartene får en tydeligere rolle i prosjektarbeidet framover. Det forutsettes videre at beskrevne delprosjekter som i stor grad vurderes å ligge innenfor kommunens kjerneoppgaver, holdes utenfor prosjektregnskapet. Det er således de eksterne kostnadene (prosjektleder, kontorhold, reiseutgifter og aktiviteter) som her vil bli delfinansiert.

8 Åmot kommune: «Attraktivitetskampanje for Elverum og Åmot». Prosjektet er en videreføring av prosjekt som fikk kommunale prosjektmidler i Det inneholder tre «lyst»-prosjekter: Komhit-lyst, bo-lyst og tilbakeflytter-lyst. Prosjektet har spesielt fokus på studenter og forsvaret. Virkemidler er nettverksbygging, sosiale medier og målrettede kampanjer. Nye tiltak er vertskapskurs, etablererveiledning på nett og etablering av et kommunikasjonsnettverk. Vurdering: Statusrapporten viser at prosjektet fra 2012 er godt i gang, men at denne type arbeid krever langsiktighet for å kunne si noe klart om effekter. Det vurderes derfor som riktig å videreføre prosjektet. I tillegg til å styrke Elverum som regionsenter, omfatter prosjektet også kommunesenteret Åmot. Prosjektet retter seg mot spesifikke målgrupper (forsvaret og studenter) som kommunene har felles, og som kan ha stor betydning for å øke tilflytting til regionen. I prosjektet er det et bredt samarbeid med både offentlige og private aktører. De nye, foreslåtte tiltakene må sees i sammenheng med andre, allerede eksisterende tilbud og prosjekter av samme type, eks. verstskapskurs som kjøres i regi av Innovasjon Norge og pilotprosjektet «En helhetlig førstelinjetjeneste» (digital etablererveileder), som er gjennomført av HrU på vegne av fylkeskommunen. Vertskapskurs overfor frivillig sektor anbefales støttet, mens kurs rettet mot offentlig sektor/ reiseliv holdes utenfor. Etablererveiledning er en kommunal oppgave som ikke bør støttes gjennom denne støtteordningen. Budsjettet er derfor skjønnsmessig nedjustert til kr , og anbefales støttet med inntil kr Hamarregionen utvikling og Hamarregionen reiseliv: «Kommunikasjonsplattform: iverksetting» Dette er en delvis en videreføring av prosjekt startet opp i 2012; «Dig it- love it», hvor det er lagt ned et betydelig arbeid i å utvikle en felles kommunikasjonsplattform og en profileringsstrategi for innbyggerrekruttering i Hamarregionen. Denne søkes nå iverksatt. Arbeidet som nå skal gjennomføres er et samarbeid mellom søkerne, Høgskolen i Hedmark og Arena Heidner. (Gjennom søkerne er alle de fire kommunene i Hamarregionen representert.) Hovedmålet for prosjektet er å øke attraktiviteten i Hamarregionen for bosetting, bedriftsetableringer og besøkende. Visjonen er å synliggjøre Hamarregionen som det mest attraktive stedet i Norge både for de som bor her og for besøkende. Gjennom prosjektet vil en bidra til bevisstgjøring, utvikling og forsterking av regionens viktigste omdømmedrivere. Det er beskrevet fire hovedområder: Samfunn sikre bevisst utvikling av kultur og adferd Produkt og tjenesteutvikling sikre bevisst/helhetlig utvikling av tilbud, produkter og tjenester. Visuell identitet sikre bevisst og helhetlig identitet i all symbolbruk Kommunikasjon sikre bevisst og helhetlig budskap og informasjon til omverdenen Hamarregionen jobber også med interregprosjektet «Nordens beste innlandsregion 2020», og vil bruke erfaringer fra dette prosjektet inn i videre arbeid. I styringsgruppa for prosjektet sitter rådmennene i regionens fire kommuner, Vikinglauget og Næringsforum. I prosjektet beskrives strategier og planlagte aktiviteter for perioden 2013, 2014 og I søknadsbehandlingen er søknaden i første omgang vurdert med tanke på støtte til aktiviteter i 2013 og 2014.

9 Vurdering: Det er lagt ned et solid arbeid i utvikling av kommunikasjonsplattformen som omfatter en hel region og et bredt samarbeid mellom ulike aktører. Implementering av plattformen vil være et viktig skritt videre. Dette er et stort prosjekt med alle de fire kommunene i Hamarregionen involvert. Det opereres med et budsjett for på kr , med 50% finansiering fra Hedmark fylkeskommune. Av dette utgjør egeninnsatsen kr Egenfinansiering (kontanter) for øvrig utgjør kr Det foreslås at støtte fra Hedmark fylkeskommune innvilges med kr (48%). Støtten fra fylkeskommunen forutsetter at prosjektet kan dokumentere fullfinansiering. Rendalen kommune: «En forstudie for opplevelsesproduksjon» Resultater fra Veidemannskulturprosjektet og oppsiktsvekkende, arkeologiske funn gjort ved utgraving ved Rendalen bygdemuseum skal benyttes i en videre utvikling av kommunen, gjennom å etablere en moderne arena som ivaretar og formidler kulturhistorie og arrangementer på en måte som gir besøkende en god opplevelse. Helt konkret vil en ruste opp Rendalen bygdemuseum som et sted for formidling av kulturarven. I attraktivitetsmodellen utviklet ved Telemarksforskning utgjør identitet og stedlig kultur en nøkkelfaktor i utviklingen av steders attraktivitet. Gjennom forstudiet vil en utvikle en konkret plan for hvordan bygninger og uteareal skal se ut. Involvering av venneforeningen, historielaget, reiselivsaktører, skole, barnehage, innbyggere og hyttefolk vil være sentralt i prosjektet. Det er viktig at alle får et eierforhold til hva Rendalen bygdemuseum skal være i framtida. Vurdering: En ser positivt på at kulturelle og historiske forhold blir benyttet som grunnlag for utvikling av stedsidentitet og som grunnlag for næringsutvikling (besøksindustri) i distriktene. Forskningsresultatene fra Veidemannskulturprosjektet representerer varige verdier og kan foredles til interessante reiselivsprodukter (utstillinger, historiefortellinger, vandringer osv.). Utgravinger fra 2012 viser at det har vært bosetting og aktivitet i Rendalen allerede fra tidlig steinalder, ca 4000 f.kr. Både byggeskikk, fangstmetoder og levekår er blant mange interessante tema for formidling. Grue kommune: «Samarbeid om arrangement som attraktivitet» Flere store arrangementer, både innen idrett og kultur, trekker flere tusen besøkende til Grue i løpet av et år. En ser at disse arrangementene kan bli bedre og mer profesjonelt gjennomført. Gjennom prosjektet vil en styrke forutsetningene for en god samhandlingskultur og samarbeidsstruktur mellom kommunen, frivillig organisasjonsliv og næringslivet. Slik ønsker en å utvikle aktørenes arrangørkompetanse og bidra til ytterligere vekst i antall besøkende, både lokale og tilreisende. Vurdering: Fylkesrådet ser positivt på utvikling av arrangementskompetanse i regionen, men hadde gjerne sett at prosjektet hadde en bredere forankring også i nabokommunene. Prosjektet er ett av tre delprosjekter som sees i sammenheng. De to øvrige delprosjektene vurderes å ligge nærmere kommunens kjerneoppgaver (og anbefales ikke prioritert, se nedenfor), mens prosjektet «Samarbeid om arrangement» ansees å kunne støttes innenfor denne støtteordningen. Arrangementsturisme og profesjonalisering av denne er også trukket fram som en viktig strategi i Plan for opplevelsesnæringer i Hedmark (17). Os kommune: «Barnefestival» Os kommune er med i prosjektet «Saman om ein betre kommune», hvor det jobbes med forankring av en omdømmestrategi for hele kommunen. Hovedfokus er økt befolkningsvekst i Os gjennom næringsutvikling og utvikling av kultur- og aktivitetstilbud. Kommunen har i samarbeid med øvrige

10 aktører, definert at barn og barnefamilier, tilreisende, tilflyttere og fastboende er målgruppe for prosjektet. Det jobbes med forankring av en handlingsplan hvor en ønsker sterk involvering av frivillig sektor og det lokale næringsliv. Et av virkemidlene for forankring blant kommunens innbyggere, er å arrangere en barnefestival sommeren Målet er at denne skal bli en attraksjon for kommunen. En ønsker å utvikle sunne og aktive opplevelser for barn, og blant annet bruke det kommunen har innen mat, kultur, kunst, friluftsliv og idrett, samt å bruke de fasiliteter som Os sentrum har. Målet er at festivalen skal arrangeres årlig, og inkludert i søknaden inneholder blant annet design av logo, flagg og bannere. Vurdering: Fokus på barn som målgruppe vurderes positivt, og fylkesrådet mener at en barnefestival vil kunne være med å bidra til å gi Os et løft når det gjelder omdømmebygging og økt attraktivitet. Dette både som et resultat av arrangementet i seg selv, men minst like viktig er at kommunen legger vekt på at festivalen skal være et stort felles samarbeid mellom kommunen, næringsliv og frivillig sektor. Følgende prosjekter prioriteres ikke Kongsvinger kommune: «Aktivitetsområde Byparken» og «Elveamfi ved Glomma» Begrunnelse for avslag: I begge prosjektene ligger først og fremt planer for fysiske investeringer for å gjøre Byparken og et område ved Glomma mer attraktive. Fylkesrådet ser at begge tiltakene vil kunne være viktig for å «løfte» Kongsvingers attraktivitet, men har ut fra de tre omsøkte prosjekter fra kommunen, valgt å prioritere «Fargeplanprogram Glommengata», i tråd med kommunens egen prioritering. «Aktivitetsområde Byparken» og «Elveamfi ved Glomma» vurderes begge som rene stedsutviklingsprosjekter. Disse prosjektene har hver seg et budsjett på henholdsvis 5 og 6 mill., hvorav fylkeskommunen søkes om kr til hver av dem. Det antas at prosjektene vil blir gjennomført uavhengig av tildeling fra fylkeskommunen. Grue kommune: «Sentrumsutvikling og utvikling av boprospekter» (delprosjekt 1), «Kommunikasjons- og informasjonsstrategi» (delprosjekt 2) Begrunnelse for avslag: I søknaden fra Grue kommune ligger det ønske om støtte til 3 delprosjekter som sees i sammenheng. Det er foreslått å gi prioritere ett av disse; «Arrangementsutvikling» (delprosjekt 3), mens prosjektene «Sentrumsutvikling og utvikling av boprospekter» (delprosjekt 1) og «Kommunikasjons- og informasjonsstrategi» (delprosjekt 2) er innrette slik at de vurderes å ligge nær kommunens kjerneoppgaver/drift. I delprosjekt 1 vil en blant annet tilrettelegge for møteplasser og utvikle boligprospekter på kommunale tomter, mens en i delprosjekt 2 vil se på hvordan en kan kommunisere om og markedsføre Grue som et attraktivt sted. Når det gjelder delprosjekt 1 kan det være mulig å søke støtte til dette over stedsutviklingsmidler for I delprosjekt 2 skal kommunen utvikle en grunnleggende kommunikasjonsstrategi. ERNU: «Utvikling filmturisme av Kongens Nei.» Begrunnelse for avslag: Prosjektet har som mål å utvikle salg og book-bare opplevelser knyttet til «Kongens Nei». Fylkeskommunen har totalt mottatt tre selvstendige søknader fra Hamar- og Elverumsregionen, hvorav de som er foreslått prioritert, er videreføring av prosjekter som ble tildelt kommunale prosjektmidler i Til sammen vil prioriterte prosjekt fra Hamarregionen og Elverum-Åmot få en betydelig andel av totalpotten. Filmturismeprosjektet kan eventuelt brukes i markedsføringsdelen av disse prosjektene. Å tildele ytterligere midler til Hamar-Elverumsregionen synes ikke aktuelt. Flere av tiltakene i prosjektet, som f.eks. produktpakking, er dessuten oppgaver

11 som allerede ivaretas i dag som en del av destinasjonsselskapenes portefølje. Fylkesrådet ser imidlertid positivt på at en allerede i forkant av filminnspillingen ser på hvordan potensialet som ligger her vurderes utnyttet. Våler kommune: «Økt innbyggerattraktivitet» Begrunnelse for avslag: Målet med prosjektet er å stabilisere og øke folketallet i kommunen gjennom målrettet markedsføring av distriktet mot innflyttere fra land i EU og aktiv rekruttering av tilbakeflyttere blant studenter fra distriktet. Prosjektet vurderes å være en markedsføringskampanje av kommunens tilbud. Det er ikke lagt opp til noen nye aktiviteter eller utvikling av nye produkter for å styrke kommunens attraktivitet. Et mulig samarbeid med tilgrensende kommuner (Grue og Åsnes) er nevnt i søknaden, men dette er ikke avklart, og prosjektet framstår ikke som et samarbeidsprosjekt slik kriteriene for tildeling er beskrevet. Eidskog kommune: «Magnor Arena» Begrunnelse for avslag: Magnor Arena er et område på ca. 500 dekar med fotballbaner, travbane, motorcrossbane og skogbruksområde avgrenset av riksveg 2, vegen inn til Magnor sentrum og lokal veg til Magnor skole. Overordnet målsetting for prosjektet er å legge grunnlaget for aktivitet, etableringer og investeringer i et langsiktig perspektiv basert på et regionalt senter i Sør-Hedmark i tilknytning til grensen. Gjeldende søknad gjelder først og fremst bygging av et sanitæranlegg og prosjektering av dette. Prosjektet ansees å være viktig og interessant for aktører som driver aktivitet på, og for besøkende til, Magnor Arena, men innenfor et relativt begrenset geografisk område utenfor kommunesenteret. Prosjektet vurderes dermed ikke å ligge innenfor målsettingen for bruk av attraktivitetsmidlene. Fjellregionen: «Forprosjekt Newtonrom» Begrunnelse for avslag: Prosjektet skal se på om det er grunnlag for å etablere et Newtonrom i Fjellregionen. Et slikt utredningsprosjekt vurderes ikke å ligge innenfor målsetting for brukt av attraktivitetsmidlene. Prosjektet kan eventuelt søke støtte over andre ordninger. Fjellregionen: «Integrering av tilflyttere og markedsføring av Fjellregionen» Begrunnelse for avslag: Det søkes om midler for å implementere og iverksette systemer og modeller som utvikles i pågående prosjekt, og som ikke vil bli sluttført juni Før resultater fra dette prosjektet foreligger, er det ikke grunnlag for å vurdere støtte til videreføring og gjennomføring av tiltak. Tolga kommune: KREAnøst etablering og utvikling av et nav og hovedsete for kreative næringer i regionen. Begrunnelse for avslag: Gjennom prosjektet ønsker en å få etablert en samlokalisering av kreative næringer i Østerdalen, for herigjennom å skape et livskraftig kompetansesenter, miljø og nettverk for kulturnæringer og kulturaktører i Fjellregionen og Nord-Østerdal. Prosjektet kommer som initiativ fra og skal gjennomføres av deltakere i KREAnøst (næringsaktører). Kommunen har ført søknaden i pennen, men er for øvrig ikke medeier i prosjektet, verken i form av egenfinansiering eller egeninnsats, slik kriteriene tilsier. Prosjektet bør kunne søke støtte over andre støtteordninger. Konklusjon

12 Fylkesrådet ønsker å støtte 8 av 13 innkomne søknader over kommunale attraksjonsmidler for Mål og retningslinjer for prosjektmidlene er lagt til grunn ved vurdering av søknadene. Spesielt er prosjekter med mål om å styrke regionsentra vektlagt. I vurderingen av prosjektene, har prosjektenes innhold og kvaliteter blitt vurdert uavhengig av geografi. Fylkesrådet finner imidlertid å støtte prosjekter i alle fire planregioner. Totalt foreslås det å tildele hele potten på kr fordelt på følgende prosjekter: Prosjekt Søker Budsjett Prosjektstøtte HFK Fargeplanprosjekt Glommengata Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i Fjellregionen Attraktivitetskampanje for Elverum og Åmot (videreføring) Økt bostedsattraktivitet i Trysil gjennom satsing på hytteeiere, sesongarbeidere og Trysilungdom (videreføring) Kommunikasjonsplattform: Iverksetting (videreføring) En forstudie for opplevelsesproduksjon Støtteandel Kongsvinger kommune % Tynset kommune Åmot kommune Trysil kommune ,3 % % % Hamarregionen utvikling og Hamarregionen reiseliv ,1 % Rendalen kommune ,3 % Samarbeid om arrangement som attraktivitet Grue kommune % Barnefestival Os kommune % Midlene er avsatt som disposisjonsfond, slik at midlene også skal kunne benyttes inn i Dette er avgjørende siden avklaringer for søkerne først kommer i desember måned Sett inn saksutredningen over denne linja