Referatsaker. Dato: Utvalg: FRAD. Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 13/ FD/FD/SK

Transkript

1 Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 13/ FD/FD/SK Møteprotokoll - sakene og Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK Møteprotokoll - Sak 242/13 - Møte i Fylkesrådet den

2 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 1 260/13 13/12734 Statistikknett /13 13/10516 Kommunale prosjektmilder for økt attraktivitet /13 13/7334 Stiftelsen Musikk i Hedmark - evaluering /13 13/13548 Forslag til kandidater til Innovasjon Norges hovedstyre 154

4 Referatsaker Dato: Utvalg: FRAD Reg.nr Regdato Avd/Sek/Sbh Navn Innhold 13/ FD/FD/SK Møteprotokoll - sakene og Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK Møteprotokoll - Sak 242/13 - Møte i Fylkesrådet den

5 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 260/13 Statistikknett 2013 Saksnr.: Utvalg Møtedato 260/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Statistikknett Reiseliv 2013 er forenlig med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark Fylkesrådet bevilger Regio AS, c/o Lystad, Karenslyst allè 44, 0279 Oslo org nr et tilskudd inntil kr ,- fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet. Tilsagnet gjelder for prosjektperioden Hedmark fylkeskommune inngår rammeavtale med Regio AS for med forbehold om årlig politisk behandling og at avtalen kan sies opp fra hvert årsskifte. Vedlegg: - Rammeavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Regio AS. - Driftsavtale 2013 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

6 Sak 260/13 Statistikknett 2013 Saksutredning Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark har som delmål å gjøre opplevelsesnæringen mer økonomisk robust. Bedriftsrelatert kompetanseheving og kunnskap om verdiskaping og ringvirkninger av opplevelsesnæringene, ansees som viktige tiltak for å nå planens målsetting. Tilgang til god statistikk er viktig for bedrifter, destinasjonsselskaper og offentlige myndigheter. God statistikk er et virkemiddel for å utvikle markedsorienterte produkter i opplevelsesnæringen. Statistikknett Reiseliv er et statistikkprosjekt som i sin tid ble utviklet på initiativ av reiselivsgruppen i Østlandssamarbeidet. Deltakerne i prosjektgruppa var fylkeskommunene fra Buskerud, Telemark, Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland. Hovedhensikten med prosjektet har vært å etablere et godt verktøy for reiselivsnæringen, offentlige myndigheter og andre interessenter i forbindelse med planlegging og måling av resultater knyttet til ulike satsinger. Det har vært bred enighet i alle fylkeskommunene som har deltatt i utviklingsarbeidet om at tilbudet må være gratis å bruke for reiselivsnæringen. Hensikten er at aktørene skal ha tilgang til, og stimuleres til å bruke statistikk i eget arbeide, samt å levere et godt grunnlagsmateriale til SSB i forbindelse med innsamling av data til statistisk bruk. Fylkeskommunen har mottatt tilbud om å inngå rammeavtale med Regio AS om videreføring av Statistikknett Reiseliv for årene Avtalen gjelder drift og videreutvikling av nettstedet Driftsavtale om innhold og opplegg for 2013 følger som vedlegg i saksutredningen. Det planlegges tilsvarende innhold og opplegg også for årene 2014 og Rammeavtalen kan sies opp fra hvert årsskifte, med en måneds forvarsel. Kostnadene med arbeidet i 2013 vil være kr ,- og vil holdes uendret for hvert av årene i avtaleperioden, med mindre det avtales utvidelser av innholdet på nettstedet. Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Hedmark var ett av seks fylker som deltok ved etableringen av Statistikknett i 2002, sammen med Oppland, Buskerud, Telemark, Akershus og Østfold. Hedmark har deretter deltatt i systemet i samarbeid med de andre fylkene. Det er tidligere inngått årlige avtaler. Hedmark fylkeskommune ser det som hensiktsmessig å videreføre samarbeidet for å sikre tilgang til god statistikk for reiselivet, og ønsker å inngå rammeavtale med Regio AS for Innledning og bakgrunn Statistikknett Reiseliv er et statistikkprosjekt som i sin tid ble utviklet på initiativ av reiselivsgruppen i Østlandssamarbeidet. Deltakerne i prosjektgruppa var Buskerud, Telemark, Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland. Tilbudet har senere vakt interesse også i andre regioner, og i dag er også Agder-

7 Sak 260/13 fylkene og alle Vestlandsfylkene deltakere. Det er også utarbeidet egne statistikksider for Midt-Norge og Nord-Norge. Hovedhensikten med prosjektet har vært å etablere et godt verktøy for reiselivsnæringen, offentlige myndigheter og andre interessenter i forbindelse med planlegging og måling av resultater knyttet til ulike satsinger. Aktørene skal ha tilgang til, og stimuleres til å bruke statistikk i eget arbeide, samt oppfordres til å levere et godt grunnlagsmateriale til statistisk bruk. Saksopplysninger fakta Statistikknett Reiseliv Hedmark har vært i drift i ni år, og ligger gratis tilgjengelig på Jan Erik Lystad har vært ansvarlig for utvikling av sidene, og det er også han som er ansvarlig for faglig og praktisk utvikling og produksjon av nettstedet. I 2006 ble aksjeselskapet Regio AS etablert som står for videre drift og utvikling av Statistikknett. Tjenesten faktureres etterskuddsvis på slutten av hvert driftsår. Statistikknett utarbeider lettleselig statistikk basert på overnattingsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå, som ellers kan være statisk og vanskelig tilgjengelig, leveres med bearbeidede og regionaliserte analyser, og med en teknisk løsning som gjør at brukeren selv kan gå inn i statistikkmaterialet og generere de rapporter de har behov for. Modulene er bygd opp av analytiske tabeller og figurer på fylkesnivå og for kommuner og regioner i fylket. Informasjonen er lagt til rette for enkel sammenlikning med konkurrentregioner i andre fylker. Hedmark Fylkeskommune gikk i 2004 inn for å kjøpe den såkalte «Figurversjonen» av Statistikknett, som gir lett visuell tilgang på statistiske data. Dette gir enkel tilgang til dataene for de som er mer uvant med å lese statistisk materiale. Gjennom nettsiden formidles overnattingsstatistikk og hotellenes losjiøkonomi, annen reiselivsstatistikk, konkurrentregioner og figurer som illustrerer de viktigste dataene for reiselivet. Pris Kostnadene med Statistikknett for Hedmark er kr (+ mva) i I tillegg kommer kostnader til datakjøp fra SSB som i 2013 vil være kr (+ mva). Inkludert merverdiavgift vil de totale kostnadene i 2013 beløpe seg til kr fordelt med kr på prosjektarbeidet fra Regio AS og kr på datakostnader fra SSB. Faktura sendes i august/september Tilgang og eierskap Innholdet på Statistikknett Hedmark skal være åpent tilgjengelig og til fri benyttelse, gitt at kilde oppgis. Dette skal fremgå av åpningssiden på nettstedet. Det skal også fremgå at nettstedet er finansiert av Hedmark Fylkeskommune. Oppsigelighet: Ved brudd på avtalen fra en av partnere kan avtalen sies opp. Ved for sein oppdatering av nettstedet reduseres betalingen med 1 % av totalsummen pr. måned.

8 Sak 260/13 Vurderinger Hedmark fylkeskommune ser det som hensiktsmessig å videreføre samarbeidet med de øvrige fylkene på Østlandet for å sikre tilgang til god statistikk for reiselivet. I en overgangsfase til et fremtidig landsdelsselskap for Øst-Norge ansees prosjektet som viktig. Samarbeidet kan bidra til å befeste Hedmarks posisjon når den nasjonale reiselivsstrategien skal gjennomføres fra Det er gunstig for fylkeskommunen og Regio AS å inngå en treårig rammeavtale. En rammeavtale skaper mer forutsigbarhet for begge parter og for næringen. Statistikknett er et system der kontinuitet er viktig for brukerne og de som jobber med å utvikle programmet. Regio AS garanterer fast pris i en treårsperiode for Rammeavtalen kan også sies opp fra hvert årsskifte med en måneds varsel. En utfordring kan være at statistikktilfanget fra reiselivsnæringen til Statistisk sentralbyrå generelt er for dårlig, ikke minst i forhold til rapportering fra små bedrifter og i forhold til trafikk generert av private hytter. Selv om datafangsten til Statistisk sentralbyrå ikke kan anses som tilstrekkelig for et komplett situasjonsbilde i dag, så gir reiselivsstatistikken som Statistikknett bearbeider uansett det mest komplette barometeret på utviklingen i næringen. Regio AS hadde tre møter med lokale brukere i Hedmark de første årene. Møtene var delvis organisert gjennom fylkeskommunen og delvis gjennom NHO Reiseliv Innlandet. I tillegg ble det avholdt et par møter med det som tidligere var Hedmark Reiseliv BA. Fylkeskommunen har fått tilbakemelding fra næringen om at det er behov for å gjøre verktøyet mer kjent og at det bør gjennomføres informasjonsmøter sammen med destinasjonsselskapene og andre interessenter, i samarbeid med leverandøren. Generell informasjon om Statistikknett, innhold, måter å bruke programmet på, noe om datagrunnlaget (SSBs statistikker) og gjennomgang av den regionale inndelingen i fylket, blir i så fall viktige tema. Konklusjon Fylkesrådet ser drifting av nettstedet som et godt tilbud til reiselivsnæringen og til andre relevante aktører, og et viktig redskap for den overordnede reiselivssatsingen i fylket. Fylkesrådet bevilger Regio AS, c/o Lystad, Karenslyst allè 44, 0279 Oslo org nr et tilskudd inntil kr ,- fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet. Fylkesrådet støtter forslaget om å inngå rammeavtale med Regio AS for med forbehold om at avtalen kan sies opp fra hvert årsskifte med en måneds forvarsel. Tilsagnet gjelder for prosjektperioden

9 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Turid Lie SAK 261/13 Kommunale prosjektmilder for økt attraktivitet 2013 Saksnr.: Utvalg Møtedato 261/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir tilsagn om tilskudd til følgende kommunale attraktivitetsprosjekter: Prosjekt Søker Budsjett Prosjektstøtte HFK Fargeplanprosjekt Glommengata Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i Fjellregionen Attraktivitetskampanje for Elverum og Åmot (videreføring) Økt bostedsattraktivitet i Trysil gjennom satsing på hytteeiere, sesongarbeidere og Trysilungdom (videreføring) Kommunikasjonsplattform: Iverksetting (videreføring) En forstudie for opplevelsesproduksjon Støtteandel Kongsvinger kommune % Tynset kommune Åmot kommune Trysil kommune ,3 % % % Hamarregionen utvikling og Hamarregionen reiseliv ,1 % Rendalen kommune ,3% Samarbeid om arrangement som attraktivitet Grue kommune % Barnefestival Os kommune % Total prosjektstøtte fra Hedmark fylkeskommune utgjør kr Tilskuddet utbetales fra fylkesdirektørens budsjettområde Næring og nyskaping

10 Sak 261/13 Tilskuddet dekkes ved bruk av disposisjonsfond Attraktivitet. Det gjenstår etter dette kr 0,- på dette disposisjonsfondet. Vedlegg: - Brev til kommunene av søknader vedrørende kommunale attraksjonsmidler Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

11 Sak 261/13 Saksutredning Kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet 2013 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Som en oppfølging av Fylkesrådets tildeling av kommunale prosjektmidler for økt folketall i Hedmark 2012, ble det i 2013 avsatt kr. 4,5 mill til kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet. Målet med midlene er å bidra til økt attraktivitet i fylkets kommunesentre, med spesielt fokus på regionsentra. I rammer for tildeling av midlene legges det vekt på å støtte samarbeidsprosjekter over kommunegrenser og/eller med næringsliv/frivillig sektor. Det er åpnet for at midlene kan nyttes til fysiske investeringer. Videreføring av prosjekter som fikk tildelt støtte over kommunale prosjektmidler for 2012 kan vurderes for videre støtte, basert på rapportering. Støtten fra fylkeskommunen kan utgjøre inntil 50%. Rammene gir også en mal/disposisjon for hvordan søknadene skal utformes. Det skal rapporteres på prosjektene etter endt prosjektperiode. Alle kommuner i fylket er gjort kjent med utlysningen i brev av Ved søknadsfristens utløp , var det kommet inn 13 søknader, hvorav noen søknader innbefatter flere (del)prosjekter. Det er mottatt søknader fra alle planregioner. Det er mottatt 2 søknader som retter seg spesifikt mot styrking av regionsenter, og 2 søknader hvor styrking av regionsenter inngår som en del av et større prosjekt. 4 søknader er videreføring eller delvis videreføring av prosjekter som fikk støtte over kommunale prosjektmidler i De fleste søknadene er interkommunale prosjekt og/eller samarbeidsprosjekt med næringsliv/frivillig sektor. Mål og rammer for prosjektene er lagt til grunn ved vurdering av søknadene. Hver søknad har vært nøye gjennomgått og vurdert i forhold til de fastlagte rammer. I vurderingen av prioriterte prosjekter, er alle fire planregioner foreslått tildelt prosjektstøtte. Geografisk fordeling har dog ikke hatt fokus. Ved vurdering av prosjektene, har prosjektenes innhold og kvaliteter blitt vurdert isolert i henhold til rammer for prosjektstøtte. Det er stor variasjon på kvaliteten på søknadene. Når en stor del av potten går til prosjekter i Hamarregionen- og Elverumsregionen er dette på bakgrunn av prosjektkvaliteten i disse søknadene. Det er i utgangspunktet heller ikke gjort noen «kost-nytte»-vurdering med hensyn til hvilke området som har størst potensial i forhold til økt attraktivitet, men i henhold til retningslinjene er tiltak i regionsentra særlig vektlagt. Ut fra en totalvurdering, foreslås det å innvilge støtte til 8 prosjekter, mens 5 prosjekter foreslås ikke prioritert.

12 Sak 261/13 Innledning og bakgrunn Det ble i budsjettet for 2012 avsatt kr. 5mill til kommunale prosjekter som skulle bidra til å nå fylkesrådets ambisjon om innbyggere i Dette er fulgt opp med en bevilgning på kr 4,5mill for 2013, øremerket kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet. Alle kommuner i Hedmark ble gjort kjent med midlene i brev av Ved søknadsfristens utløp, , var det kommet inn søknader fra 13 kommuner/regioner, hvorav noen søknader inneholder flere prosjekter/ delprosjekter. Saksopplysninger fakta I fylkeskommunens budsjett for 2013 er det avsatt 4,5 mill. kroner til kommunale prosjekter med fokus på attraktivitet. Midlene sees i sammenheng med de 5 mill. kronene til kommuneprosjekter avsatt i budsjettet for 2012 med intensjon om å bidra til fylkeskommunens ambisjon om innbyggere i Midlene for 2012 ble, etter søknader, fordelt til 9 kommunale prosjekter (jf. fylkesrådssak 283/12). Av disse har to prosjekt fått delutbetaling, og en søker har sendt utbetalingsanmodning på deler av beløpet. Tre prosjekt har bedt om utsettelse for sluttføring. Attraktivitet Årets kommunale prosjektmidler skal brukes til prosjekter som kan bidra til økt attraktivitet i kommunene/ regionene i fylket. Attraktivitet handler om å påvirke flyttestrømmer, herunder kommuners og regioners evne til å tiltrekke seg og beholde innbyggere. Steder kan være attraktive på tre måter; bedriftsattraktive, bostedsattraktive og besøksattraktive. Et godt og mangfoldig kunst- og kulturliv har også betydning for stedets attraktivitet. Mål og rammer for prosjektene Fylkesrådet ønsker at de enkelte kommuner/ regioner skal stå relativt fritt når det gjelder å definere hva som bidrar til økt attraktivitet i deres kommune(r), og det er lagt mindre føringer på årets midler sammenliknet med i fjor. Fylkesrådet har imidlertid ønske om at midlene spesielt skal bidra til styrking av regionsentra, og en betydelig del av potten på kr. 4,5mill ønskes brukt til regionsentersatsing. Fylkesrådet har også åpnet for at midlene kan gå til fysiske investeringer, og samarbeidsprosjekter ønskes prioritert. Ut fra disse føringene ble det utarbeidet forslag til mål og rammer for prosjektmidlene. Disse ble godkjent av fylkesrådet i møte Mål og rammer for prosjektstøtte er som følger: Formål: Målgruppe: Rammer: Bidra til økt attraktivitet, spesielt i regionsentrene Regionsentra og øvrige kommunesentre i Hedmark Prosjektet bør være innrettet som samarbeidsprosjekter over kommunegrenser og/eller med næringsliv/ frivillig sektor Midlene kan nyttes til fysiske investeringer Prosjekter kan støttes med inntil 50% av totale kostnader Videreføring av igangsatte samarbeidsprosjekter etter tildeling av kommunale prosjektmidler i 2012 kan støttes, basert på rapportering.

13 Sak 261/13 Krav til søknad: Søknad må sendes Hedmark fylkeskommune innen Søknaden må inneholde: 1) kort innledning 2) Bakgrunn, situasjonsbeskrivelse og begrunnelse for prosjektinnretning 3) Målsetting for prosjektet 4) Strategier og planlagte aktiviteter 5) Organisering 6) Framdriftsplan 7) Budsjett og finansiering Søknadsfrist: Rapportering: Det skal lages en kort sluttrapport etter endt prosjektperiode Alle kommuner i Hedmark er gjort kjent med utlysning av midlene i brev av Ved søknadsfristens utløp, , var det kommet inn søknader fra totalt 13 kommuner/regioner, hvorav noen søknader innbefatter flere prosjekter/ delprosjekter. Det er mottatt søknader fra alle planregioner. Det er mottatt 2 søknader som retter seg spesifikt mot styrking av regionsenter, og 2 søknader hvor styrking av regionsenter inngår som en del av et større prosjekt. 4 søknader er videreføring eller delvis videreføring av prosjekter som fikk støtte over kommunale prosjektmidler i De fleste søknadene er interkommunale prosjekt og/eller samarbeidsprosjekt med næringsliv/frivillig sektor. Vurderinger Av de 13 innkomne søknadene, beskriver noen, som nevnt, flere (del)prosjekter i samme søknad. Kvaliteten på søknadene, sett i forhold til rammer for tildeling av støtte og krav til søknadsinnhold, er varierende. Mål og rammer for prosjektene er lagt til grunn ved vurdering av søknadene. Hver søknad har vært nøye gjennomgått og vurdert i forhold til de fastlagte rammer. I vurderingen av prioriterte prosjekter, er alle fire planregioner foreslått tildelt prosjektstøtte. Geografisk fordeling har dog ikke hatt fokus. I vurderingene av prosjektene har prosjektenes innhold og kvaliteter blitt vurdert isolert. Når en stor del av potten går til prosjekter i Hamar- og Elverumsregionen, er dette på bakgrunn av prosjektkvaliteten i disse søknadene. Det er i utgangspunktet heller ikke gjort noen «kost-nytte»-vurdering med hensyn til hvilke området som har størst potensial i forhold til økt attraktivitet, men i henhold til retningslinjene er tiltak i regionsentra særlig vektlagt. Prioriterte prosjekter Av 13 innkomne søknadene, er 8 prosjekter foreslått prioritert. Total prosjektstøtte fra fylkeskommunen utgjør kr , hvorav kr går til regionsentersatsing (2 direkte og 2 som del av større prosjekt jf. ovenfor). Noen av prosjektene har et tidsperspektiv som strekker seg utover For disse prosjektene er foreslått fylkeskommunal støtte beregnet etter aktiviteter i 2013/2014.

14 Sak 261/13 De prioriterte prosjekter er som følger: Prosjekt Søker Budsjett Prosjektstøtte HFK Fargeplanprosjekt Glommengata Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i Fjellregionen Attraktivitetskampanje for Elverum og Åmot (videreføring) Økt bostedsattraktivitet i Trysil gjennom satsing på hytteeiere, sesongarbeidere og Trysilungdom (videreføring) Kommunikasjonsplattform: Iverksetting (videreføring) En forstudie for opplevelsesproduksjon Støtteandel Kongsvinger kommune % Tynset kommune Åmot kommuner Trysil kommune ,3 % % % Hamarregionen utvikling og Hamarregionen Reiseliv ,1 % Rendalen kommune ,3% Samarbeid om arrangement som attraktivitet Grue kommune % Barnefestival Os kommune % Alle de prioriterte prosjektene vurderes å bidra til målsettingen om økt attraktivitet, og oppfyller - i større eller mindre grad - kravet om samarbeid over kommunegrenser og/eller med næringsliv/ frivillig sektor. Nærmere om de enkelte prosjekter som innvilges støtte, og vurdering av disse Kongsvinger kommune: «Fargeplanprosjekt Glommengata» Kongsvinger kommune har søkt om støtte til tre prosjekt: 1. «Fargeplanprosjekt Glommengata», 2. «Aktivitetsområde i Byparken» og 3. «Elveamfi ved Glomma» (i prioritert rekkefølge). Av de tre prosjektene foreslås å prioritere prosjekt 1. Gategulvet i Glommengata er nylig oppgradert. Gjennom et fargeplanprosjekt for samme gate, ønsker kommunen å bidra til at gata framstår med et tiltalende og attraktivt bygningsmiljø. I forbindelse med kommuneplanarbeidet i 2007 ble det vedtatt å gjennomføre en fargeanalyse og innføre en fargeplan i Kongsvinger sentrum. Glommengata ble valgt ut som pilotprosjekt. For å få en gjennomtenkt og samstemt fasade, har kommunen også satt i gang et pilotprosjekt rettet mot gårdeierne i Glommengata. Det foreligger nå en anbefaling for gjennomføring, og de omsøkte midler tenkes først og fremst brukt som stimuleringstilskudd for gårdeierne for oppgradering av fasader. Kommunen ser det som vanskelig å få med seg gårdeierne på de anbefalte oppgraderingen uten det legges stimuleringsmidler til disposisjon. Stimuleringsmidlene vil utgjøre en relativt liten andel av totale kostnader. Vurdering: Det legges vekt på at prosjektet gjennomføres i ett av fylkets fire regionsentra, og at det gjennomføres i samarbeid med næringslivet. Både næringslivet og kommunen legger inn en betydelig egenandel i prosjektet. Prosjektet er spenstig og nytenkende, og har en annen innretning enn de øvrige, mottatte prosjektsøknadene. Uten stimuleringsmidler er fylkesrådet av

15 Sak 261/13 den oppfatning at prosjektet vanskelig vil la seg gjennomføre i den skala som er ønskelig. En kombinasjon av gårdeiernes oppgradering og kommunens investeringer i gategulvet vil gi et tiltrengt løft for Kongsvingers attraksjonskraft. Prosjektet vurderes ha en positiv effekt for Kongsvinger som handelssted og for utvikling av næringslivet. Støtte til denne type investeringer i bedrifter ligger utenfor EØS-regelverkets godkjente støtteordninger for næringslivet. En slik støtte må derfor gis innenfor rammene av bagatellmessig støtte. Dette innebærer at Kongsvinger kommune ved tildeling av stimuleringsmidler overfor støttemottaker må gjøre oppmerksom på at støtten er gitt innenfor reglene for bagatellmessig støtte. Rammene for slik støtte er innenfor en 3års-periode, og tiltaket kan ikke være konkurransevridende. Gjennom dette prosjektet oppfordrer kommunen gårdeierne til å påta seg en ekstraordinær innsats ved å oppgradere fasadene slik at disse blir i samsvar med utarbeidet fargeplan. Stimuleringstiltak for å få dette gjort, vurderes derfor ikke å være konkurransevridende. Tynset kommune: «Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i Fjellregionen» Prosjektet søker å avklare hvordan Tynset og Røros kan styrke sin posisjon som regionsentre i Fjellregionen. Dette skal blant annet gjøres gjennom utarbeidelse av samfunnsanalyse, innhenting av informasjon om hvordan andre har jobbet med problematikken og ved å få innspill fra næringsliv og frivillige organisasjoner. Prosjektet er forankret i strategisk plan for Fjellregionen, og utarbeidet i nært samarbeid med regionrådet. NIBR har nylig lagt fram rapporten «Regionale tyngdpunkt for Sør-Trøndelag». Resultater fra rapporten vil bli tatt med inn i prosjektet. Det bemerkes for øvrig i søknaden at rapporten i liten grad berører Røros sin betydning for kommunene i Hedmark, og at dette vil bli hensyntatt i det videre arbeidet. Det er forutsatt i søknaden at KRD deltar i prosjektet med kr og Sør-Trøndelag fylkeskommune med kr Vurdering: Aktiviteten i prosjektet er knyttet til styrking av regionsenter, og vurderes å være i tråd med intensjonen med attraktivitetsmidlene. Det er lagt opp til et bredt samarbeid med både det offentlige og næringsliv/frivillig sektor. Det må være en forutsetning for støtte fra Hedmark fylkeskommune at både KRD og Sør-Trøndelag fylkeskommune deltar som forutsatt. Trysil kommune: «Økt bostedsattraktivitet i Trysil gjennom satsing på hytteeiere, sesongarbeidere og Trysilungdom» Søknaden er en videreføring av prosjektet «Økt folketall i Hedmark og Trysil gjennom satsing på sesongarbeidere og hytteeiere», som fikk tildelt kommunale prosjektmidler i Prosjektet er godt i gang, og kan allerede vise til positive resultater. I tillegg til satsing på hytteeiere og sesongarbeidere, er ungdom ny målgruppe for prosjektet. Hovedsatsingen i prosjektet er videreutvikling av møteplasser for målgruppene. Kunnskap som kommunen har tilegnet seg gjennom deltakelse i LUK tas med videre inn i prosjektet. Prosjektet vil ha fokus på kompetansebygging, implementering og utvikling av lokalt engasjement. Det opereres med 5 delmål i prosjektet, mens søknad om støtte kun gjelder delmål 1: «Utvikling av informasjonsmateriell» og delmål 2: «Videreutvikle møteplasser». Vurdering: Det vurderes som viktig å bidra til at arbeidet, som er godt i gang, videreføres. Det vurderes også som positivt at ungdom er tatt inn som ny målgruppe. Prosjektet prioriteres også av kommunen, som alene er inne med de øvrige 50% av finansieringen. Satsingen er et samarbeidsprosjekt med lokalt næringsliv og frivillig sektor. Samarbeidspartene framstår ikke i

16 Sak 261/13 søknaden som medansvarlig for satsingen. Det forutsettes at samarbeidspartene får en tydeligere rolle i prosjektarbeidet framover. Det forutsettes videre at beskrevne delprosjekter som i stor grad vurderes å ligge innenfor kommunens kjerneoppgaver, holdes utenfor prosjektregnskapet. Det er således de eksterne kostnadene (prosjektleder, kontorhold, reiseutgifter og aktiviteter) som her vil bli delfinansiert. Åmot kommune: «Attraktivitetskampanje for Elverum og Åmot». Prosjektet er en videreføring av prosjekt som fikk kommunale prosjektmidler i Det inneholder tre «lyst»-prosjekter: Komhit-lyst, bo-lyst og tilbakeflytter-lyst. Prosjektet har spesielt fokus på studenter og forsvaret. Virkemidler er nettverksbygging, sosiale medier og målrettede kampanjer. Nye tiltak er vertskapskurs, etablererveiledning på nett og etablering av et kommunikasjonsnettverk. Vurdering: Statusrapporten viser at prosjektet fra 2012 er godt i gang, men at denne type arbeid krever langsiktighet for å kunne si noe klart om effekter. Det vurderes derfor som riktig å videreføre prosjektet. I tillegg til å styrke Elverum som regionsenter, omfatter prosjektet også kommunesenteret Åmot. Prosjektet retter seg mot spesifikke målgrupper (forsvaret og studenter) som kommunene har felles, og som kan ha stor betydning for å øke tilflytting til regionen. I prosjektet er det et bredt samarbeid med både offentlige og private aktører. De nye, foreslåtte tiltakene må sees i sammenheng med andre, allerede eksisterende tilbud og prosjekter av samme type, eks. verstskapskurs som kjøres i regi av Innovasjon Norge og pilotprosjektet «En helhetlig førstelinjetjeneste» (digital etablererveileder), som er gjennomført av HrU på vegne av fylkeskommunen. Vertskapskurs overfor frivillig sektor anbefales støttet, mens kurs rettet mot offentlig sektor/ reiseliv holdes utenfor. Etablererveiledning er en kommunal oppgave som ikke bør støttes gjennom denne støtteordningen. Budsjettet er derfor skjønnsmessig nedjustert til kr , og anbefales støttet med inntil kr Hamarregionen utvikling og Hamarregionen reiseliv: «Kommunikasjonsplattform: iverksetting» Dette er en delvis en videreføring av prosjekt startet opp i 2012; «Dig it- love it», hvor det er lagt ned et betydelig arbeid i å utvikle en felles kommunikasjonsplattform og en profileringsstrategi for innbyggerrekruttering i Hamarregionen. Denne søkes nå iverksatt. Arbeidet som nå skal gjennomføres er et samarbeid mellom søkerne, Høgskolen i Hedmark og Arena Heidner. (Gjennom søkerne er alle de fire kommunene i Hamarregionen representert.) Hovedmålet for prosjektet er å øke attraktiviteten i Hamarregionen for bosetting, bedriftsetableringer og besøkende. Visjonen er å synliggjøre Hamarregionen som det mest attraktive stedet i Norge både for de som bor her og for besøkende. Gjennom prosjektet vil en bidra til bevisstgjøring, utvikling og forsterking av regionens viktigste omdømmedrivere. Det er beskrevet fire hovedområder: Samfunn sikre bevisst utvikling av kultur og adferd Produkt og tjenesteutvikling sikre bevisst/helhetlig utvikling av tilbud, produkter og tjenester. Visuell identitet sikre bevisst og helhetlig identitet i all symbolbruk Kommunikasjon sikre bevisst og helhetlig budskap og informasjon til omverdenen Hamarregionen jobber også med interregprosjektet «Nordens beste innlandsregion 2020», og vil bruke erfaringer fra dette prosjektet inn i videre arbeid. I styringsgruppa for prosjektet sitter rådmennene i regionens fire kommuner, Vikinglauget og Næringsforum.

17 Sak 261/13 I prosjektet beskrives strategier og planlagte aktiviteter for perioden 2013, 2014 og I søknadsbehandlingen er søknaden i første omgang vurdert med tanke på støtte til aktiviteter i 2013 og Vurdering: Det er lagt ned et solid arbeid i utvikling av kommunikasjonsplattformen som omfatter en hel region og et bredt samarbeid mellom ulike aktører. Implementering av plattformen vil være et viktig skritt videre. Dette er et stort prosjekt med alle de fire kommunene i Hamarregionen involvert. Det opereres med et budsjett for på kr , med 50% finansiering fra Hedmark fylkeskommune. Av dette utgjør egeninnsatsen kr Egenfinansiering (kontanter) for øvrig utgjør kr Det foreslås at støtte fra Hedmark fylkeskommune innvilges med kr (48%). Støtten fra fylkeskommunen forutsetter at prosjektet kan dokumentere fullfinansiering. Rendalen kommune: «En forstudie for opplevelsesproduksjon» Resultater fra Veidemannskulturprosjektet og oppsiktsvekkende, arkeologiske funn gjort ved utgraving ved Rendalen bygdemuseum skal benyttes i en videre utvikling av kommunen, gjennom å etablere en moderne arena som ivaretar og formidler kulturhistorie og arrangementer på en måte som gir besøkende en god opplevelse. Helt konkret vil en ruste opp Rendalen bygdemuseum som et sted for formidling av kulturarven. I attraktivitetsmodellen utviklet ved Telemarksforskning utgjør identitet og stedlig kultur en nøkkelfaktor i utviklingen av steders attraktivitet. Gjennom forstudiet vil en utvikle en konkret plan for hvordan bygninger og uteareal skal se ut. Involvering av venneforeningen, historielaget, reiselivsaktører, skole, barnehage, innbyggere og hyttefolk vil være sentralt i prosjektet. Det er viktig at alle får et eierforhold til hva Rendalen bygdemuseum skal være i framtida. Vurdering: En ser positivt på at kulturelle og historiske forhold blir benyttet som grunnlag for utvikling av stedsidentitet og som grunnlag for næringsutvikling (besøksindustri) i distriktene. Forskningsresultatene fra Veidemannskulturprosjektet representerer varige verdier og kan foredles til interessante reiselivsprodukter (utstillinger, historiefortellinger, vandringer osv.). Utgravinger fra 2012 viser at det har vært bosetting og aktivitet i Rendalen allerede fra tidlig steinalder, ca 4000 f.kr. Både byggeskikk, fangstmetoder og levekår er blant mange interessante tema for formidling. Grue kommune: «Samarbeid om arrangement som attraktivitet» Flere store arrangementer, både innen idrett og kultur, trekker flere tusen besøkende til Grue i løpet av et år. En ser at disse arrangementene kan bli bedre og mer profesjonelt gjennomført. Gjennom prosjektet vil en styrke forutsetningene for en god samhandlingskultur og samarbeidsstruktur mellom kommunen, frivillig organisasjonsliv og næringslivet. Slik ønsker en å utvikle aktørenes arrangørkompetanse og bidra til ytterligere vekst i antall besøkende, både lokale og tilreisende. Vurdering: Fylkesrådet ser positivt på utvikling av arrangementskompetanse i regionen, men hadde gjerne sett at prosjektet hadde en bredere forankring også i nabokommunene. Prosjektet er ett av tre delprosjekter som sees i sammenheng. De to øvrige delprosjektene vurderes å ligge nærmere kommunens kjerneoppgaver (og anbefales ikke prioritert, se nedenfor), mens prosjektet «Samarbeid om arrangement» ansees å kunne støttes innenfor denne støtteordningen. Arrangementsturisme og profesjonalisering av denne er også trukket fram som en viktig strategi i Plan for opplevelsesnæringer i Hedmark (17).

18 Sak 261/13 Os kommune: «Barnefestival» Os kommune er med i prosjektet «Saman om ein betre kommune», hvor det jobbes med forankring av en omdømmestrategi for hele kommunen. Hovedfokus er økt befolkningsvekst i Os gjennom næringsutvikling og utvikling av kultur- og aktivitetstilbud. Kommunen har i samarbeid med øvrige aktører, definert at barn og barnefamilier, tilreisende, tilflyttere og fastboende er målgruppe for prosjektet. Det jobbes med forankring av en handlingsplan hvor en ønsker sterk involvering av frivillig sektor og det lokale næringsliv. Et av virkemidlene for forankring blant kommunens innbyggere, er å arrangere en barnefestival sommeren Målet er at denne skal bli en attraksjon for kommunen. En ønsker å utvikle sunne og aktive opplevelser for barn, og blant annet bruke det kommunen har innen mat, kultur, kunst, friluftsliv og idrett, samt å bruke de fasiliteter som Os sentrum har. Målet er at festivalen skal arrangeres årlig, og inkludert i søknaden inneholder blant annet design av logo, flagg og bannere. Vurdering: Fokus på barn som målgruppe vurderes positivt, og fylkesrådet mener at en barnefestival vil kunne være med å bidra til å gi Os et løft når det gjelder omdømmebygging og økt attraktivitet. Dette både som et resultat av arrangementet i seg selv, men minst like viktig er at kommunen legger vekt på at festivalen skal være et stort felles samarbeid mellom kommunen, næringsliv og frivillig sektor. Følgende prosjekter prioriteres ikke Kongsvinger kommune: «Aktivitetsområde Byparken» og «Elveamfi ved Glomma» Begrunnelse for avslag: I begge prosjektene ligger først og fremt planer for fysiske investeringer for å gjøre Byparken og et område ved Glomma mer attraktive. Fylkesrådet ser at begge tiltakene vil kunne være viktig for å «løfte» Kongsvingers attraktivitet, men har ut fra de tre omsøkte prosjekter fra kommunen, valgt å prioritere «Fargeplanprogram Glommengata», i tråd med kommunens egen prioritering. «Aktivitetsområde Byparken» og «Elveamfi ved Glomma» vurderes begge som rene stedsutviklingsprosjekter. Disse prosjektene har hver seg et budsjett på henholdsvis 5 og 6 mill., hvorav fylkeskommunen søkes om kr til hver av dem. Det antas at prosjektene vil blir gjennomført uavhengig av tildeling fra fylkeskommunen. Grue kommune: «Sentrumsutvikling og utvikling av boprospekter» (delprosjekt 1), «Kommunikasjons- og informasjonsstrategi» (delprosjekt 2) Begrunnelse for avslag: I søknaden fra Grue kommune ligger det ønske om støtte til 3 delprosjekter som sees i sammenheng. Det er foreslått å gi prioritere ett av disse; «Arrangementsutvikling» (delprosjekt 3), mens prosjektene «Sentrumsutvikling og utvikling av boprospekter» (delprosjekt 1) og «Kommunikasjons- og informasjonsstrategi» (delprosjekt 2) er innrette slik at de vurderes å ligge nær kommunens kjerneoppgaver/drift. I delprosjekt 1 vil en blant annet tilrettelegge for møteplasser og utvikle boligprospekter på kommunale tomter, mens en i delprosjekt 2 vil se på hvordan en kan kommunisere om og markedsføre Grue som et attraktivt sted. Når det gjelder delprosjekt 1 kan det være mulig å søke støtte til dette over stedsutviklingsmidler for I delprosjekt 2 skal kommunen utvikle en grunnleggende kommunikasjonsstrategi. ERNU: «Utvikling filmturisme av Kongens Nei.» Begrunnelse for avslag: Prosjektet har som mål å utvikle salg og book-bare opplevelser knyttet til «Kongens Nei». Fylkeskommunen har totalt mottatt tre selvstendige søknader fra Hamar- og

19 Sak 261/13 Elverumsregionen, hvorav de som er foreslått prioritert, er videreføring av prosjekter som ble tildelt kommunale prosjektmidler i Til sammen vil prioriterte prosjekt fra Hamarregionen og Elverum-Åmot få en betydelig andel av totalpotten. Filmturismeprosjektet kan eventuelt brukes i markedsføringsdelen av disse prosjektene. Å tildele ytterligere midler til Hamar-Elverumsregionen synes ikke aktuelt. Flere av tiltakene i prosjektet, som f.eks. produktpakking, er dessuten oppgaver som allerede ivaretas i dag som en del av destinasjonsselskapenes portefølje. Fylkesrådet ser imidlertid positivt på at en allerede i forkant av filminnspillingen ser på hvordan potensialet som ligger her vurderes utnyttet. Våler kommune: «Økt innbyggerattraktivitet» Begrunnelse for avslag: Målet med prosjektet er å stabilisere og øke folketallet i kommunen gjennom målrettet markedsføring av distriktet mot innflyttere fra land i EU og aktiv rekruttering av tilbakeflyttere blant studenter fra distriktet. Prosjektet vurderes å være en markedsføringskampanje av kommunens tilbud. Det er ikke lagt opp til noen nye aktiviteter eller utvikling av nye produkter for å styrke kommunens attraktivitet. Et mulig samarbeid med tilgrensende kommuner (Grue og Åsnes) er nevnt i søknaden, men dette er ikke avklart, og prosjektet framstår ikke som et samarbeidsprosjekt slik kriteriene for tildeling er beskrevet. Eidskog kommune: «Magnor Arena» Begrunnelse for avslag: Magnor Arena er et område på ca. 500 dekar med fotballbaner, travbane, motorcrossbane og skogbruksområde avgrenset av riksveg 2, vegen inn til Magnor sentrum og lokal veg til Magnor skole. Overordnet målsetting for prosjektet er å legge grunnlaget for aktivitet, etableringer og investeringer i et langsiktig perspektiv basert på et regionalt senter i Sør-Hedmark i tilknytning til grensen. Gjeldende søknad gjelder først og fremst bygging av et sanitæranlegg og prosjektering av dette. Prosjektet ansees å være viktig og interessant for aktører som driver aktivitet på, og for besøkende til, Magnor Arena, men innenfor et relativt begrenset geografisk område utenfor kommunesenteret. Prosjektet vurderes dermed ikke å ligge innenfor målsettingen for bruk av attraktivitetsmidlene. Fjellregionen: «Forprosjekt Newtonrom» Begrunnelse for avslag: Prosjektet skal se på om det er grunnlag for å etablere et Newtonrom i Fjellregionen. Et slikt utredningsprosjekt vurderes ikke å ligge innenfor målsetting for brukt av attraktivitetsmidlene. Prosjektet kan eventuelt søke støtte over andre ordninger. Fjellregionen: «Integrering av tilflyttere og markedsføring av Fjellregionen» Begrunnelse for avslag: Det søkes om midler for å implementere og iverksette systemer og modeller som utvikles i pågående prosjekt, og som ikke vil bli sluttført juni Før resultater fra dette prosjektet foreligger, er det ikke grunnlag for å vurdere støtte til videreføring og gjennomføring av tiltak. Tolga kommune: KREAnøst etablering og utvikling av et nav og hovedsete for kreative næringer i regionen. Begrunnelse for avslag: Gjennom prosjektet ønsker en å få etablert en samlokalisering av kreative næringer i Østerdalen, for herigjennom å skape et livskraftig kompetansesenter, miljø og nettverk for kulturnæringer og kulturaktører i Fjellregionen og Nord-Østerdal. Prosjektet kommer som initiativ fra og skal gjennomføres av deltakere i KREAnøst (næringsaktører). Kommunen har ført søknaden i pennen, men er for øvrig ikke medeier i prosjektet, verken i form av egenfinansiering

20 Sak 261/13 eller egeninnsats, slik kriteriene tilsier. Prosjektet bør kunne søke støtte over andre støtteordninger. Konklusjon Fylkesrådet ønsker å støtte 8 av 13 innkomne søknader over kommunale attraksjonsmidler for Mål og retningslinjer for prosjektmidlene er lagt til grunn ved vurdering av søknadene. Spesielt er prosjekter med mål om å styrke regionsentra vektlagt. I vurderingen av prosjektene, har prosjektenes innhold og kvaliteter blitt vurdert uavhengig av geografi. Fylkesrådet finner imidlertid å støtte prosjekter i alle fire planregioner. Totalt foreslås det å tildele hele potten på kr fordelt på følgende prosjekter: Prosjekt Søker Budsjett Prosjektstøtte HFK Fargeplanprosjekt Glommengata Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i Fjellregionen Attraktivitetskampanje for Elverum og Åmot (videreføring) Økt bostedsattraktivitet i Trysil gjennom satsing på hytteeiere, sesongarbeidere og Trysilungdom (videreføring) Kommunikasjonsplattform: Iverksetting (videreføring) En forstudie for opplevelsesproduksjon Støtteandel Kongsvinger kommune % Tynset kommune Åmot kommune Trysil kommune ,3 % % % Hamarregionen utvikling og Hamarregionen reiseliv ,1 % Rendalen kommune ,3 % Samarbeid om arrangement som attraktivitet Grue kommune % Barnefestival Os kommune % Midlene er avsatt som disposisjonsfond, slik at midlene også skal kunne benyttes inn i Dette er avgjørende siden avklaringer for søkerne først kommer i desember måned 2013.

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Unni Fornæss SAK 262/13 Stiftelsen Musikk i Hedmark - evaluering Saksnr.: Utvalg Møtedato 262/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger et tilskudd inntil kr ,- til Stiftelsen Musikk i Hedmark. Tilskuddet skal benyttes til delvis finansiering av kostnadene knyttet til evaluering av stiftelsen. Evalueringen gjennomføres høsten Utgiftene dekkes innenfor ansvar tjeneste 5109 prosjekt 2500 som styrkes med kr ,- ved en overføring fra fylkesrådets disposisjonspost, konto Det gjenstår etter dette kr ,- udisponert på fylkesrådets disposisjonspost. Vedlegg: - Ingen Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

22 Sak 262/13 Saksutredning Stiftelsen Musikk i Hedmark - evaluering Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Stiftelsen Musikk i Hedmark ble etablert i Hedmark fylkeskommune, kommunene i Hedmark og Hedmark og Oppland Musikkråd var stiftere. Stiftelsens målsetting er å produsere levende musikk av høy kvalitet for fylkets innbyggere. Hver region får årlig besøk med produksjoner for scener, institusjoner, barnehager, skoler og sykehjem. Videre holdes det kurs, seminar og undervisningstilbud for kor, korps, utdanningsinstitusjoner og andre. Stiftelsen har 8 ansatte, og har i tillegg frilansere og en rekke ensembler som samarbeidspartnere. Stiftelsen har et driftsbudsjett på 8,4 mill kroner i 2013, hvorav Hedmark fylkeskommune bidrar med kr ,- Saksopplysninger fakta I brev til Hedmark fylkeskommune datert 24.mai 2013 orienteres det om at stiftelsens styre i møte 21.mai vedtok å gjennomføre en evalueringsprosess. Denne skal etter forutsetningene gjennomføres i løpet av høsten Det ble gjennomført en omfattende evaluering i Stiftelsens styre mener at stiftelsen nå er moden for en ny evaluering for å vurdere hvordan musikklivet i Hedmark best skal ivaretas i framtida. Stiftelsens styre ønsket at evalueringen skulle gjennomføres uavhengig av stiftelsen for at resultatet skulle bli en objektiv vurdering av stiftelsen som verktøy og musikerordning for musikklivet i Hedmark. Det var derfor et ønske at Hedmark fylkeskommune som største bidragsyter skulle gjennomføre denne evalueringen. I brev til stiftelsen datert 1. juli 2013 sier fylkesrådet at de mener det er stiftelsens styre som må ta ansvar for iverksetting av en slik evaluering. Fylkeskommunen stiller seg imidlertid positiv til å bistå med veiledning i forbindelse med utarbeidelse av mandat for evalueringen. Det sies også at det må søkes særskilt dersom Musikk i Hedmark har behov for ekstra ressurser til dette arbeidet. I brev til fylkeskommunen datert 11. oktober d.å. søkes det nå om et tilskudd på kr ,- til dette arbeidet. Det er inngått avtale med Østlandsforskning AS om gjennomføring av evalueringen som skal starte opp 14.oktober 2013.

23 Sak 262/13 Vurderinger Hedmark fylkeskommune ser at det vil være viktig for stiftelsen å få gjennomført den evalueringen som her er planlagt. Gjennom denne vil det kunne framkomme viktig kunnskap som kan legges til grunn i det videre arbeidet for å nå stiftelsens overordnede mål om å produsere levende musikk av høy kvalitet for fylkets innbyggere. Hedmark fylkeskommune stiller seg positive til å bidra til evalueringen gjennom tildeling av et tilskudd inntil kr ,- til gjennomføring av arbeidet. Tilskuddet belastes ansvar tjeneste 5109 prosjekt 2500 som styrkes med kr ,- ved en overføring fra fylkesrådets disposisjonspost konto Konklusjon Fylkesrådet bevilger et tilskudd inntil kr ,- til Stiftelsen Musikk i Hedmark. Tilskuddet skal benyttes til delvis finansiering av kostnadene knyttet til evaluering av stiftelsen. Evalueringen gjennomføres høsten 2013.

24 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 13/ Saksbehandler: Hilde Kristin Hansen SAK 263/13 Forslag til kandidater til Innovasjon Norges hovedstyre Saksnr.: Utvalg Møtedato 263/13 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet foreslår følgende representanter til Innovasjon Norges hovedstyre Som medlemmer av Innovasjon Norges hovedstyre fra Hedmark for perioden foreslås: Medlemmer: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Vedlegg: - Brev fra Innovasjon Norge om forslag til kandidater til Innovasjon Norges hovedstyre Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

25 Sak 263/13 Saksutredning Forslag til kandidater til Innovasjon Norges hovedstyre Innledning og bakgrunn Innovasjon Norge bidrar til nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter. Innovasjon Norge profilerer norsk næringsliv og Norge som reisemål. Som organisasjon er Innovasjon Norge representert i flere enn tretti land, mens der de ikke er representert med eget kontor, drar veksel på større internasjonale nettverk gjennom Norges ambassader. I tillegg er Innovasjon Norge representert i alle norske fylker. Nærings- og handelsdepartementet er hovedeier med 51 prosent, og fylkeskommunene eier 49 prosent. Innovasjon Norge forvalter i tillegg midler fra Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og fylkesmennene. Innovasjon Norge forvaltes av et hovedstyre og ledes av administrerende direktør, Gunn Ovesen. Formålet til Innovasjon Norge er at vi ved hjelp av innovasjon, internasjonalisering og profilering, skal bidra til å skape lønnsomme bedrifter av regionale og lokale ressurser og fortrinn. Innovasjon Norge har i brev datert 6. november informert Hedmark fylkeskommune om at de kan foreslå 2 medlemmer til Innovasjon Norges hovedstyre. På foretaksmøtet våren 2014 skal det oppnevnes styremedlemmer til Innovasjon Norges hovedstyre. Innovasjon Norges hovedstyre består av 11 medlemmer og oppnevnes for en periode på to år. Alle styremedlemmene er på valg i Pr. i dag har Hedmark ingen i styret. Det fremkommer eksplisitt av retningslinjene at Fylkeskommunene skal foreslå to kandidater hver, en av hvert kjønn. Dersom eierne ønsker, så kan det nomineres kandidater.

26 Saknr. 13/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Statistikknett 2013 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at prosjektet Statistikknett Reiseliv 2013 er forenlig med Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark Fylkesrådet bevilger Regio AS, c/o Lystad, Karenslyst allè 44, 0279 Oslo org nr et tilskudd inntil kr ,- fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet. Tilsagnet gjelder for prosjektperioden Hedmark fylkeskommune inngår rammeavtale med Regio AS for med forbehold om årlig politisk behandling og at avtalen kan sies opp fra hvert årsskifte. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Rammeavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Regio AS. - Driftsavtale 2013 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

27 Statistikknett 2013 Saksutredning Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark har som delmål å gjøre opplevelsesnæringen mer økonomisk robust. Bedriftsrelatert kompetanseheving og kunnskap om verdiskaping og ringvirkninger av opplevelsesnæringene, ansees som viktige tiltak for å nå planens målsetting. Tilgang til god statistikk er viktig for bedrifter, destinasjonsselskaper og offentlige myndigheter. God statistikk er et virkemiddel for å utvikle markedsorienterte produkter i opplevelsesnæringen. Statistikknett Reiseliv er et statistikkprosjekt som i sin tid ble utviklet på initiativ av reiselivsgruppen i Østlandssamarbeidet. Deltakerne i prosjektgruppa var fylkeskommunene fra Buskerud, Telemark, Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland. Hovedhensikten med prosjektet har vært å etablere et godt verktøy for reiselivsnæringen, offentlige myndigheter og andre interessenter i forbindelse med planlegging og måling av resultater knyttet til ulike satsinger. Det har vært bred enighet i alle fylkeskommunene som har deltatt i utviklingsarbeidet om at tilbudet må være gratis å bruke for reiselivsnæringen. Hensikten er at aktørene skal ha tilgang til, og stimuleres til å bruke statistikk i eget arbeide, samt å levere et godt grunnlagsmateriale til SSB i forbindelse med innsamling av data til statistisk bruk. Fylkeskommunen har mottatt tilbud om å inngå rammeavtale med Regio AS om videreføring av Statistikknett Reiseliv for årene Avtalen gjelder drift og videreutvikling av nettstedet Driftsavtale om innhold og opplegg for 2013 følger som vedlegg i saksutredningen. Det planlegges tilsvarende innhold og opplegg også for årene 2014 og Rammeavtalen kan sies opp fra hvert årsskifte, med en måneds forvarsel. Kostnadene med arbeidet i 2013 vil være kr ,- og vil holdes uendret for hvert av årene i avtaleperioden, med mindre det avtales utvidelser av innholdet på nettstedet. Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Hedmark var ett av seks fylker som deltok ved etableringen av Statistikknett i 2002, sammen med Oppland, Buskerud, Telemark, Akershus og Østfold. Hedmark har deretter deltatt i systemet i samarbeid med de andre fylkene. Det er tidligere inngått årlige avtaler. Hedmark fylkeskommune ser det som hensiktsmessig å videreføre samarbeidet for å sikre tilgang til god statistikk for reiselivet, og ønsker å inngå rammeavtale med Regio AS for Innledning og bakgrunn Statistikknett Reiseliv er et statistikkprosjekt som i sin tid ble utviklet på initiativ av reiselivsgruppen i Østlandssamarbeidet. Deltakerne i prosjektgruppa var Buskerud, Telemark, Østfold, Akershus,

28 Hedmark og Oppland. Tilbudet har senere vakt interesse også i andre regioner, og i dag er også Agderfylkene og alle Vestlandsfylkene deltakere. Det er også utarbeidet egne statistikksider for Midt-Norge og Nord-Norge. Hovedhensikten med prosjektet har vært å etablere et godt verktøy for reiselivsnæringen, offentlige myndigheter og andre interessenter i forbindelse med planlegging og måling av resultater knyttet til ulike satsinger. Aktørene skal ha tilgang til, og stimuleres til å bruke statistikk i eget arbeide, samt oppfordres til å levere et godt grunnlagsmateriale til statistisk bruk. Saksopplysninger fakta Statistikknett Reiseliv Hedmark har vært i drift i ni år, og ligger gratis tilgjengelig på Jan Erik Lystad har vært ansvarlig for utvikling av sidene, og det er også han som er ansvarlig for faglig og praktisk utvikling og produksjon av nettstedet. I 2006 ble aksjeselskapet Regio AS etablert som står for videre drift og utvikling av Statistikknett. Tjenesten faktureres etterskuddsvis på slutten av hvert driftsår. Statistikknett utarbeider lettleselig statistikk basert på overnattingsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå, som ellers kan være statisk og vanskelig tilgjengelig, leveres med bearbeidede og regionaliserte analyser, og med en teknisk løsning som gjør at brukeren selv kan gå inn i statistikkmaterialet og generere de rapporter de har behov for. Modulene er bygd opp av analytiske tabeller og figurer på fylkesnivå og for kommuner og regioner i fylket. Informasjonen er lagt til rette for enkel sammenlikning med konkurrentregioner i andre fylker. Hedmark Fylkeskommune gikk i 2004 inn for å kjøpe den såkalte «Figurversjonen» av Statistikknett, som gir lett visuell tilgang på statistiske data. Dette gir enkel tilgang til dataene for de som er mer uvant med å lese statistisk materiale. Gjennom nettsiden formidles overnattingsstatistikk og hotellenes losjiøkonomi, annen reiselivsstatistikk, konkurrentregioner og figurer som illustrerer de viktigste dataene for reiselivet. Pris Kostnadene med Statistikknett for Hedmark er kr (+ mva) i I tillegg kommer kostnader til datakjøp fra SSB som i 2013 vil være kr (+ mva). Inkludert merverdiavgift vil de totale kostnadene i 2013 beløpe seg til kr fordelt med kr på prosjektarbeidet fra Regio AS og kr på datakostnader fra SSB. Faktura sendes i august/september Tilgang og eierskap Innholdet på Statistikknett Hedmark skal være åpent tilgjengelig og til fri benyttelse, gitt at kilde oppgis. Dette skal fremgå av åpningssiden på nettstedet. Det skal også fremgå at nettstedet er finansiert av Hedmark Fylkeskommune. Oppsigelighet: Ved brudd på avtalen fra en av partnere kan avtalen sies opp. Ved for sein oppdatering av nettstedet reduseres betalingen med 1 % av totalsummen pr. måned.

29 Vurderinger Hedmark fylkeskommune ser det som hensiktsmessig å videreføre samarbeidet med de øvrige fylkene på Østlandet for å sikre tilgang til god statistikk for reiselivet. I en overgangsfase til et fremtidig landsdelsselskap for Øst-Norge ansees prosjektet som viktig. Samarbeidet kan bidra til å befeste Hedmarks posisjon når den nasjonale reiselivsstrategien skal gjennomføres fra Det er gunstig for fylkeskommunen og Regio AS å inngå en treårig rammeavtale. En rammeavtale skaper mer forutsigbarhet for begge parter og for næringen. Statistikknett er et system der kontinuitet er viktig for brukerne og de som jobber med å utvikle programmet. Regio AS garanterer fast pris i en treårsperiode for Rammeavtalen kan også sies opp fra hvert årsskifte med en måneds varsel. En utfordring kan være at statistikktilfanget fra reiselivsnæringen til Statistisk sentralbyrå generelt er for dårlig, ikke minst i forhold til rapportering fra små bedrifter og i forhold til trafikk generert av private hytter. Selv om datafangsten til Statistisk sentralbyrå ikke kan anses som tilstrekkelig for et komplett situasjonsbilde i dag, så gir reiselivsstatistikken som Statistikknett bearbeider uansett det mest komplette barometeret på utviklingen i næringen. Regio AS hadde tre møter med lokale brukere i Hedmark de første årene. Møtene var delvis organisert gjennom fylkeskommunen og delvis gjennom NHO Reiseliv Innlandet. I tillegg ble det avholdt et par møter med det som tidligere var Hedmark Reiseliv BA. Fylkeskommunen har fått tilbakemelding fra næringen om at det er behov for å gjøre verktøyet mer kjent og at det bør gjennomføres informasjonsmøter sammen med destinasjonsselskapene og andre interessenter, i samarbeid med leverandøren. Generell informasjon om Statistikknett, innhold, måter å bruke programmet på, noe om datagrunnlaget (SSBs statistikker) og gjennomgang av den regionale inndelingen i fylket, blir i så fall viktige tema. Konklusjon Fylkesrådet ser drifting av nettstedet som et godt tilbud til reiselivsnæringen og til andre relevante aktører, og et viktig redskap for den overordnede reiselivssatsingen i fylket. Fylkesrådet bevilger Regio AS, c/o Lystad, Karenslyst allè 44, 0279 Oslo org nr et tilskudd inntil kr ,- fra ansvar 11607, tjeneste 6000 reiselivsprosjekter til gjennomføring av prosjektet. Fylkesrådet støtter forslaget om å inngå rammeavtale med Regio AS for med forbehold om at avtalen kan sies opp fra hvert årsskifte med en måneds forvarsel. Tilsagnet gjelder for prosjektperioden Sett inn saksutredningen over denne linja

30 Oslo, september 2013 Statistikknett Reiseliv Hedmark Rammeavtale mellom Hedmark fylkeskommune og Regio AS. Hedmark fylkeskommune og Regio AS inngår en rammeavtale om videreføring av Statistikknett Reiseliv for Hedmark for årene Avtalen gjelder drift og videreutvikling av nettstedet og arbeidet utføres av Regio AS. Nettstedet skal driftes og oppdateres med statistikk for årene og videreutvikles etter behov. For hvert av årene i avtaleperioden lages det en mer konkret og bindende driftsavtale som beskriver innhold og opplegg for det enkelte året. Avtale om innhold og opplegg for 2013 er vedlagt. Det planlegges i utgangspunktet med tilsvarende innhold og opplegg også for årene 2014 og Rammeavtalen kan sies opp fra hvert årsskifte med en måneds forvarsel. Kostnadene med arbeidet i 2013 vil være kr (+mva) for arbeidet utført av Regio AS pluss ca kr (+mva) for datakjøp fra Statistisk sentralbyrå. Kostnadene for arbeidet fra Regio AS vil holdes uendret for hvert av årene i avtaleperioden med mindre det avtales utvidelser av innholdet på nettstedet. Kostnadene for datakjøp fra Statistisk sentralbyrå forventes også å ligge noenlunde fast i perioden men vil bli justert i henhold til eventuelle prisendringer fra SSB. For Hedmark Fylkeskommune For Regio AS Vedlegg Statistikknett Reiseliv Hedmark. Driftsavtale 2013 Regio AS c/o Lystad Karenslyst Allé 44, 0279 Oslo Org.nr MVA Bankkonto: e-post: statistikknett@regio.no tlf:

31 Regio AS c/o Lystad Karenslyst Allé 44, 0279 Oslo Org.nr MVA e-post: tlf: Bankkonto: Oslo, september 2013 Statistikknett Reiseliv Hedmark. Driftsavtale 2013 Dette er grunnlaget for en avtale om Statistikknett Reiseliv 2013 mellom Hedmark fylkeskommune og Regio AS. Avtalen gjelder drift i 2013 av nettstedet - på basis av innholdsbeskrivelsen nedenfor. Avtalen bygger på rammeavtale om Statistikknett Reiseliv Hedmark for årene Innhold Avtalen for 2013 omfatter en årgang med oppdatert innhold fra Statistikknett Reiseliv. Innholdet er skissert i punkt 1-5 nedenfor. Arbeidet i 2013 begynner med månedsmoduler fra overnattingsstatistikken for januar 2013 og avsluttes i februar 2014 med oppsummering av overnattingsstatistikken for året Detaljert innhold fremgår av nettstedet. 1. Overnattingsstatistikk og hotellenes losjiøkonomi Det lages et omfattende sett av moduler basert på overnattingsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Modulene vil inneholde overnattingssstatistikk og nøkkeltall for hoteller, campingplasser/hyttegrender og vil også gi et oversyn over den samlede kommersielle trafikken. Dessuten lages det moduler som belyser hotellenes losjiøkonomi. Modulene vil være bygd opp av analytiske tabeller og figurer. Det utarbeides moduler både på fylkesnivå og for regionene innen fylket. Modulene basert på overnattingsstatistikken utarbeides månedlig med tall for siste måned og for perioden hittil i år. Det lages også oversiktsmoduler på årsbasis som sammenlikner de to siste årene og som også gir tilbakegående tall for de siste ti årene. Tilsvarende moduler lages for sommersesongen juni-august og vintersesongen januar-april med tilbakegående tall for de siste ti sesongene. For alle de tilbakegående modulene forutsettes at fylket har kjøpt inn nødvendig datagrunnlag. Månedsmodulene skal være oppdatert og tilgjengelig 2 arbeidsdager etter at tallgrunnlaget er mottatt fra SSB. Korte kommentarer på status blir lagt på åpningssiden samtidig med månedstabellene. 2. Annen reiselivsstatistikk Det lages også et sett av moduler basert på annen statistikk for reiselivsnæringen. De belyser blant annet: Sysselsetting, bedriftsbestand og regnskap/lønnsomhet for Overnattings- og serveringsnæringen. Hytteturisme: Hyttebestand, hyttenes betydning, hyttebygging og omsetning/pris for solgte hytter. Reiselivets betydning: Utvalgte indikatorer for å sammenlikne reiselivets betydning mellom regioner. Annet: Utvalgt transportstatistikk og statistikk med internasjonale sammenlikninger. Modulene under «Annen reiselivsstatistikk» oppdateres en gang i året - kort tid etter SSBs publisering. Innholdet og dekning blir utvidet etter hvert som ny statistikk blir tilgjengelig. 3. Nasjonale moduler - konkurrentregioner Statistikknett er landsdekkende. Hedmark har fri tilgang til alt innhold på Statistikknett. Det gir tilgang til tilsvarende statistikk for alle andre fylker og landsdeler (på regionalt nivå for alle de fylkene som har regionale tall i Statistikknett = pt alle fylker). De nasjonale modulene er lenket opp til nettstedet og er lagt til rette for enkel sammenlikning og benchmarking også med konkurrentregioner i andre fylker.

32 4. Modultyper og funksjoner Modulene nevnt i 1 3 vil ha følgende funksjoner: - Veg region og få fram struktur og utvikling regionen for siste år og for flere år bakover i tid. - Rangere regioner innen eget fylke, innen egen landsdel og på landsbasis. - Sammenlikne utvalgte regioner innen eget fylke og med regioner i andre fylker. Modulene skal bygges opp med tabeller og figurer. 5. Regioninndeling Regioninndelingen som brukes i statistikken er fastsatt i drøftinger med fylket. Den er et kompromiss mellom fylkets ønsker og SSBs krav til konfidensialitet i statistikken. Regioninndelingen er beskrevet på nettstedet. Vi forsøker å imøtekomme ønsker om endringer i regioninndelingen men dette må drøftes og avklares med SSB på forhånd. Endringer bør eventuelt gjennomføres fra et årsskifte. Muligheten for å gi regionale tall for campingplasser og hyttegrender i vintersesongen er begrenset på grunn av få åpne bedrifter. Derfor vil modulene for camping/hyttegrender i vintersesongen og dermed også oversikten over samlet marked ofte dekke færre regioner. Oppdatering Oppdateringen av Statistikknett er knyttet til SSBs publisering av statistikkgrunnlaget. Overnattingsstatistikken er fra SSB tilgjengelig om lag 4 uker etter utløpet av referansemåneden. I praksis betyr dette at modulene for hele året 2013 vil ligge på Statistikknett i begynnelsen av februar Modulene for vintersesongen januar-april er på nett i begynnelsen av juni og modulene for sommersesongen juni-august er klare i begynnelsen av oktober. Modulene med status hittil i år oppdateres løpende og publiseres sammen med månedstabellene. Modulene med Annen Reiselivsstatistikk vil bli oppdatert etter hvert som datagrunnlaget blir tilgjengelig. Datagrunnlaget for modulene om sysselsetting og økonomi er vanligvis klart om sommeren. Dessuten: Deler av den økonomiske statistikken har lang produksjonstid i SSB og økonomimodulene vil ikke alltid referere seg til siste kalenderår. En publiseringskalender som gir oversikt over kommende oppdateringer legges ut på nettstedet. Datagrunnlag Datagrunnlag for overnattingsstatistikkene kjøpes fra SSB. Dette bestilles direkte av Regio AS men kostnadene dekkes av fylkeskommunen. Se nedenfor. Kostnadene til datakjøp vil være ca kroner (+mva) per år. Øvrig datagrunnlag hentes fra den åpne Statistikkbanken i SSB eller fra andre åpne kilder. Pris Kostnadene med Statistikknett for Hedmark er kr (+ mva) i I tillegg kommer kostnader til datakjøp fra SSB som i 2013 vil være kr (+ mva). Inkludert merverdiavgift vil altså de totale kostnadene i 2013 beløpe seg til kr fordelt med kr på prosjektarbeidet fra Regio AS og kr på datakostnader fra SSB. Faktura sendes i august/september Tilgang og eierskap Innholdet på Statistikknett Hedmark skal være åpent tilgjengelig og til fri benyttelse gitt at kilde oppgis. Dette skal fremgå av åpningssiden på nettstedet. Det skal også fremgå at nettstedet er finansiert av Hedmark Fylkeskommune. Nettstedet med bakenforliggende web-opplegg og databaser eies av Regio AS. Oppsigelighet: Ved brudd på avtalen fra en av partnere kan avtalen sies opp. Ved for sein oppdatering av nettstedet reduseres betalingen med 1 % av totalsummen pr måned. For Hedmark Fylkeskommune For Regio AS......

33 Saknr. 13/ Saksbehandler: Turid Lie/ Unni Fornæss Kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet 2013 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet gir tilsagn om tilskudd til følgende kommunale attraktivitetsprosjekter: Prosjekt Søker Budsjett Prosjektstøtte HFK Fargeplanprosjekt Glommengata Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i Fjellregionen Attraktivitetskampanje for Elverum og Åmot (videreføring) Økt bostedsattraktivitet i Trysil gjennom satsing på hytteeiere, sesongarbeidere og Trysilungdom (videreføring) Kommunikasjonsplattform: Iverksetting (videreføring) En forstudie for opplevelsesproduksjon Støtteandel Kongsvinger kommune % Tynset kommune Åmot kommune Trysil kommune ,3 % % % Hamarregionen utvikling og Hamarregionen reiseliv ,1 % Rendalen kommune ,3% Samarbeid om arrangement som attraktivitet Grue kommune % Barnefestival Os kommune % Total prosjektstøtte fra Hedmark fylkeskommune utgjør kr Tilskuddet utbetales fra fylkesdirektørens budsjettområde Næring og nyskaping

34 Tilskuddet dekkes ved bruk av disposisjonsfond Attraktivitet. Det gjenstår etter dette kr 0,- på dette disposisjonsfondet. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: - Brev til kommunene av søknader vedrørende kommunale attraksjonsmidler Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

35 Saksutredning Kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet 2013 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Som en oppfølging av Fylkesrådets tildeling av kommunale prosjektmidler for økt folketall i Hedmark 2012, ble det i 2013 avsatt kr. 4,5 mill til kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet. Målet med midlene er å bidra til økt attraktivitet i fylkets kommunesentre, med spesielt fokus på regionsentra. I rammer for tildeling av midlene legges det vekt på å støtte samarbeidsprosjekter over kommunegrenser og/eller med næringsliv/frivillig sektor. Det er åpnet for at midlene kan nyttes til fysiske investeringer. Videreføring av prosjekter som fikk tildelt støtte over kommunale prosjektmidler for 2012 kan vurderes for videre støtte, basert på rapportering. Støtten fra fylkeskommunen kan utgjøre inntil 50%. Rammene gir også en mal/disposisjon for hvordan søknadene skal utformes. Det skal rapporteres på prosjektene etter endt prosjektperiode. Alle kommuner i fylket er gjort kjent med utlysningen i brev av Ved søknadsfristens utløp , var det kommet inn 13 søknader, hvorav noen søknader innbefatter flere (del)prosjekter. Det er mottatt søknader fra alle planregioner. Det er mottatt 2 søknader som retter seg spesifikt mot styrking av regionsenter, og 2 søknader hvor styrking av regionsenter inngår som en del av et større prosjekt. 4 søknader er videreføring eller delvis videreføring av prosjekter som fikk støtte over kommunale prosjektmidler i De fleste søknadene er interkommunale prosjekt og/eller samarbeidsprosjekt med næringsliv/frivillig sektor. Mål og rammer for prosjektene er lagt til grunn ved vurdering av søknadene. Hver søknad har vært nøye gjennomgått og vurdert i forhold til de fastlagte rammer. I vurderingen av prioriterte prosjekter, er alle fire planregioner foreslått tildelt prosjektstøtte. Geografisk fordeling har dog ikke hatt fokus. Ved vurdering av prosjektene, har prosjektenes innhold og kvaliteter blitt vurdert isolert i henhold til rammer for prosjektstøtte. Det er stor variasjon på kvaliteten på søknadene. Når en stor del av potten går til prosjekter i Hamarregionen- og Elverumsregionen er dette på bakgrunn av prosjektkvaliteten i disse søknadene. Det er i utgangspunktet heller ikke gjort noen «kost-nytte»- vurdering med hensyn til hvilke området som har størst potensial i forhold til økt attraktivitet, men i henhold til retningslinjene er tiltak i regionsentra særlig vektlagt. Ut fra en totalvurdering, foreslås det å innvilge støtte til 8 prosjekter, mens 5 prosjekter foreslås ikke prioritert.

36 Innledning og bakgrunn Det ble i budsjettet for 2012 avsatt kr. 5mill til kommunale prosjekter som skulle bidra til å nå fylkesrådets ambisjon om innbyggere i Dette er fulgt opp med en bevilgning på kr 4,5mill for 2013, øremerket kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet. Alle kommuner i Hedmark ble gjort kjent med midlene i brev av Ved søknadsfristens utløp, , var det kommet inn søknader fra 13 kommuner/regioner, hvorav noen søknader inneholder flere prosjekter/ delprosjekter. Saksopplysninger fakta I fylkeskommunens budsjett for 2013 er det avsatt 4,5 mill. kroner til kommunale prosjekter med fokus på attraktivitet. Midlene sees i sammenheng med de 5 mill. kronene til kommuneprosjekter avsatt i budsjettet for 2012 med intensjon om å bidra til fylkeskommunens ambisjon om innbyggere i Midlene for 2012 ble, etter søknader, fordelt til 9 kommunale prosjekter (jf. fylkesrådssak 283/12). Av disse har to prosjekt fått delutbetaling, og en søker har sendt utbetalingsanmodning på deler av beløpet. Tre prosjekt har bedt om utsettelse for sluttføring. Attraktivitet Årets kommunale prosjektmidler skal brukes til prosjekter som kan bidra til økt attraktivitet i kommunene/ regionene i fylket. Attraktivitet handler om å påvirke flyttestrømmer, herunder kommuners og regioners evne til å tiltrekke seg og beholde innbyggere. Steder kan være attraktive på tre måter; bedriftsattraktive, bostedsattraktive og besøksattraktive. Et godt og mangfoldig kunstog kulturliv har også betydning for stedets attraktivitet. Mål og rammer for prosjektene Fylkesrådet ønsker at de enkelte kommuner/ regioner skal stå relativt fritt når det gjelder å definere hva som bidrar til økt attraktivitet i deres kommune(r), og det er lagt mindre føringer på årets midler sammenliknet med i fjor. Fylkesrådet har imidlertid ønske om at midlene spesielt skal bidra til styrking av regionsentra, og en betydelig del av potten på kr. 4,5mill ønskes brukt til regionsentersatsing. Fylkesrådet har også åpnet for at midlene kan gå til fysiske investeringer, og samarbeidsprosjekter ønskes prioritert. Ut fra disse føringene ble det utarbeidet forslag til mål og rammer for prosjektmidlene. Disse ble godkjent av fylkesrådet i møte Mål og rammer for prosjektstøtte er som følger: Formål: Målgruppe: Rammer: Bidra til økt attraktivitet, spesielt i regionsentrene Regionsentra og øvrige kommunesentre i Hedmark Prosjektet bør være innrettet som samarbeidsprosjekter over kommunegrenser og/eller med næringsliv/ frivillig sektor Midlene kan nyttes til fysiske investeringer Prosjekter kan støttes med inntil 50% av totale kostnader Videreføring av igangsatte samarbeidsprosjekter etter tildeling av kommunale prosjektmidler i 2012 kan støttes, basert på rapportering. Krav til søknad: Søknad må sendes Hedmark fylkeskommune innen Søknaden må inneholde: 1) kort innledning

37 2) Bakgrunn, situasjonsbeskrivelse og begrunnelse for prosjektinnretning 3) Målsetting for prosjektet 4) Strategier og planlagte aktiviteter 5) Organisering 6) Framdriftsplan 7) Budsjett og finansiering Søknadsfrist: Rapportering: Det skal lages en kort sluttrapport etter endt prosjektperiode Alle kommuner i Hedmark er gjort kjent med utlysning av midlene i brev av Ved søknadsfristens utløp, , var det kommet inn søknader fra totalt 13 kommuner/regioner, hvorav noen søknader innbefatter flere prosjekter/ delprosjekter. Det er mottatt søknader fra alle planregioner. Det er mottatt 2 søknader som retter seg spesifikt mot styrking av regionsenter, og 2 søknader hvor styrking av regionsenter inngår som en del av et større prosjekt. 4 søknader er videreføring eller delvis videreføring av prosjekter som fikk støtte over kommunale prosjektmidler i De fleste søknadene er interkommunale prosjekt og/eller samarbeidsprosjekt med næringsliv/frivillig sektor. Vurderinger Av de 13 innkomne søknadene, beskriver noen, som nevnt, flere (del)prosjekter i samme søknad. Kvaliteten på søknadene, sett i forhold til rammer for tildeling av støtte og krav til søknadsinnhold, er varierende. Mål og rammer for prosjektene er lagt til grunn ved vurdering av søknadene. Hver søknad har vært nøye gjennomgått og vurdert i forhold til de fastlagte rammer. I vurderingen av prioriterte prosjekter, er alle fire planregioner foreslått tildelt prosjektstøtte. Geografisk fordeling har dog ikke hatt fokus. I vurderingene av prosjektene har prosjektenes innhold og kvaliteter blitt vurdert isolert. Når en stor del av potten går til prosjekter i Hamar- og Elverumsregionen, er dette på bakgrunn av prosjektkvaliteten i disse søknadene. Det er i utgangspunktet heller ikke gjort noen «kost-nytte»- vurdering med hensyn til hvilke området som har størst potensial i forhold til økt attraktivitet, men i henhold til retningslinjene er tiltak i regionsentra særlig vektlagt. Prioriterte prosjekter Av 13 innkomne søknadene, er 8 prosjekter foreslått prioritert. Total prosjektstøtte fra fylkeskommunen utgjør kr , hvorav kr går til regionsentersatsing (2 direkte og 2 som del av større prosjekt jf. ovenfor). Noen av prosjektene har et tidsperspektiv som strekker seg utover For disse prosjektene er foreslått fylkeskommunal støtte beregnet etter aktiviteter i 2013/2014. De prioriterte prosjekter er som følger: Prosjekt Søker Budsjett Prosjektstøtte HFK Fargeplanprosjekt Glommengata Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i Fjellregionen Støtteandel Kongsvinger kommune % Tynset kommune ,3 %

38 Prosjekt Søker Budsjett Prosjektstøtte HFK Attraktivitetskampanje for Elverum og Åmot (videreføring) Økt bostedsattraktivitet i Trysil gjennom satsing på hytteeiere, sesongarbeidere og Trysilungdom (videreføring) Kommunikasjonsplattform: Iverksetting (videreføring) En forstudie for opplevelsesproduksjon Åmot kommuner Trysil kommune Støtteandel % % Hamarregionen utvikling og Hamarregionen Reiseliv ,1 % Rendalen kommune ,3% Samarbeid om arrangement som attraktivitet Grue kommune % Barnefestival Os kommune % Alle de prioriterte prosjektene vurderes å bidra til målsettingen om økt attraktivitet, og oppfyller - i større eller mindre grad - kravet om samarbeid over kommunegrenser og/eller med næringsliv/ frivillig sektor. Nærmere om de enkelte prosjekter som innvilges støtte, og vurdering av disse Kongsvinger kommune: «Fargeplanprosjekt Glommengata» Kongsvinger kommune har søkt om støtte til tre prosjekt: 1. «Fargeplanprosjekt Glommengata», 2. «Aktivitetsområde i Byparken» og 3. «Elveamfi ved Glomma» (i prioritert rekkefølge). Av de tre prosjektene foreslås å prioritere prosjekt 1. Gategulvet i Glommengata er nylig oppgradert. Gjennom et fargeplanprosjekt for samme gate, ønsker kommunen å bidra til at gata framstår med et tiltalende og attraktivt bygningsmiljø. I forbindelse med kommuneplanarbeidet i 2007 ble det vedtatt å gjennomføre en fargeanalyse og innføre en fargeplan i Kongsvinger sentrum. Glommengata ble valgt ut som pilotprosjekt. For å få en gjennomtenkt og samstemt fasade, har kommunen også satt i gang et pilotprosjekt rettet mot gårdeierne i Glommengata. Det foreligger nå en anbefaling for gjennomføring, og de omsøkte midler tenkes først og fremst brukt som stimuleringstilskudd for gårdeierne for oppgradering av fasader. Kommunen ser det som vanskelig å få med seg gårdeierne på de anbefalte oppgraderingen uten det legges stimuleringsmidler til disposisjon. Stimuleringsmidlene vil utgjøre en relativt liten andel av totale kostnader. Vurdering: Det legges vekt på at prosjektet gjennomføres i ett av fylkets fire regionsentra, og at det gjennomføres i samarbeid med næringslivet. Både næringslivet og kommunen legger inn en betydelig egenandel i prosjektet. Prosjektet er spenstig og nytenkende, og har en annen innretning enn de øvrige, mottatte prosjektsøknadene. Uten stimuleringsmidler er fylkesrådet av den oppfatning at prosjektet vanskelig vil la seg gjennomføre i den skala som er ønskelig. En kombinasjon av gårdeiernes oppgradering og kommunens investeringer i gategulvet vil gi et tiltrengt løft for Kongsvingers attraksjonskraft. Prosjektet vurderes ha en positiv effekt for Kongsvinger som handelssted og for utvikling av næringslivet.

39 Støtte til denne type investeringer i bedrifter ligger utenfor EØS-regelverkets godkjente støtteordninger for næringslivet. En slik støtte må derfor gis innenfor rammene av bagatellmessig støtte. Dette innebærer at Kongsvinger kommune ved tildeling av stimuleringsmidler overfor støttemottaker må gjøre oppmerksom på at støtten er gitt innenfor reglene for bagatellmessig støtte. Rammene for slik støtte er innenfor en 3års-periode, og tiltaket kan ikke være konkurransevridende. Gjennom dette prosjektet oppfordrer kommunen gårdeierne til å påta seg en ekstraordinær innsats ved å oppgradere fasadene slik at disse blir i samsvar med utarbeidet fargeplan. Stimuleringstiltak for å få dette gjort, vurderes derfor ikke å være konkurransevridende. Tynset kommune: «Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i Fjellregionen» Prosjektet søker å avklare hvordan Tynset og Røros kan styrke sin posisjon som regionsentre i Fjellregionen. Dette skal blant annet gjøres gjennom utarbeidelse av samfunnsanalyse, innhenting av informasjon om hvordan andre har jobbet med problematikken og ved å få innspill fra næringsliv og frivillige organisasjoner. Prosjektet er forankret i strategisk plan for Fjellregionen, og utarbeidet i nært samarbeid med regionrådet. NIBR har nylig lagt fram rapporten «Regionale tyngdpunkt for Sør- Trøndelag». Resultater fra rapporten vil bli tatt med inn i prosjektet. Det bemerkes for øvrig i søknaden at rapporten i liten grad berører Røros sin betydning for kommunene i Hedmark, og at dette vil bli hensyntatt i det videre arbeidet. Det er forutsatt i søknaden at KRD deltar i prosjektet med kr og Sør-Trøndelag fylkeskommune med kr Vurdering: Aktiviteten i prosjektet er knyttet til styrking av regionsenter, og vurderes å være i tråd med intensjonen med attraktivitetsmidlene. Det er lagt opp til et bredt samarbeid med både det offentlige og næringsliv/frivillig sektor. Det må være en forutsetning for støtte fra Hedmark fylkeskommune at både KRD og Sør-Trøndelag fylkeskommune deltar som forutsatt. Trysil kommune: «Økt bostedsattraktivitet i Trysil gjennom satsing på hytteeiere, sesongarbeidere og Trysilungdom» Søknaden er en videreføring av prosjektet «Økt folketall i Hedmark og Trysil gjennom satsing på sesongarbeidere og hytteeiere», som fikk tildelt kommunale prosjektmidler i Prosjektet er godt i gang, og kan allerede vise til positive resultater. I tillegg til satsing på hytteeiere og sesongarbeidere, er ungdom ny målgruppe for prosjektet. Hovedsatsingen i prosjektet er videreutvikling av møteplasser for målgruppene. Kunnskap som kommunen har tilegnet seg gjennom deltakelse i LUK tas med videre inn i prosjektet. Prosjektet vil ha fokus på kompetansebygging, implementering og utvikling av lokalt engasjement. Det opereres med 5 delmål i prosjektet, mens søknad om støtte kun gjelder delmål 1: «Utvikling av informasjonsmateriell» og delmål 2: «Videreutvikle møteplasser». Vurdering: Det vurderes som viktig å bidra til at arbeidet, som er godt i gang, videreføres. Det vurderes også som positivt at ungdom er tatt inn som ny målgruppe. Prosjektet prioriteres også av kommunen, som alene er inne med de øvrige 50% av finansieringen. Satsingen er et samarbeidsprosjekt med lokalt næringsliv og frivillig sektor. Samarbeidspartene framstår ikke i søknaden som medansvarlig for satsingen. Det forutsettes at samarbeidspartene får en tydeligere rolle i prosjektarbeidet framover. Det forutsettes videre at beskrevne delprosjekter som i stor grad vurderes å ligge innenfor kommunens kjerneoppgaver, holdes utenfor prosjektregnskapet. Det er således de eksterne kostnadene (prosjektleder, kontorhold, reiseutgifter og aktiviteter) som her vil bli delfinansiert.

40 Åmot kommune: «Attraktivitetskampanje for Elverum og Åmot». Prosjektet er en videreføring av prosjekt som fikk kommunale prosjektmidler i Det inneholder tre «lyst»-prosjekter: Komhit-lyst, bo-lyst og tilbakeflytter-lyst. Prosjektet har spesielt fokus på studenter og forsvaret. Virkemidler er nettverksbygging, sosiale medier og målrettede kampanjer. Nye tiltak er vertskapskurs, etablererveiledning på nett og etablering av et kommunikasjonsnettverk. Vurdering: Statusrapporten viser at prosjektet fra 2012 er godt i gang, men at denne type arbeid krever langsiktighet for å kunne si noe klart om effekter. Det vurderes derfor som riktig å videreføre prosjektet. I tillegg til å styrke Elverum som regionsenter, omfatter prosjektet også kommunesenteret Åmot. Prosjektet retter seg mot spesifikke målgrupper (forsvaret og studenter) som kommunene har felles, og som kan ha stor betydning for å øke tilflytting til regionen. I prosjektet er det et bredt samarbeid med både offentlige og private aktører. De nye, foreslåtte tiltakene må sees i sammenheng med andre, allerede eksisterende tilbud og prosjekter av samme type, eks. verstskapskurs som kjøres i regi av Innovasjon Norge og pilotprosjektet «En helhetlig førstelinjetjeneste» (digital etablererveileder), som er gjennomført av HrU på vegne av fylkeskommunen. Vertskapskurs overfor frivillig sektor anbefales støttet, mens kurs rettet mot offentlig sektor/ reiseliv holdes utenfor. Etablererveiledning er en kommunal oppgave som ikke bør støttes gjennom denne støtteordningen. Budsjettet er derfor skjønnsmessig nedjustert til kr , og anbefales støttet med inntil kr Hamarregionen utvikling og Hamarregionen reiseliv: «Kommunikasjonsplattform: iverksetting» Dette er en delvis en videreføring av prosjekt startet opp i 2012; «Dig it- love it», hvor det er lagt ned et betydelig arbeid i å utvikle en felles kommunikasjonsplattform og en profileringsstrategi for innbyggerrekruttering i Hamarregionen. Denne søkes nå iverksatt. Arbeidet som nå skal gjennomføres er et samarbeid mellom søkerne, Høgskolen i Hedmark og Arena Heidner. (Gjennom søkerne er alle de fire kommunene i Hamarregionen representert.) Hovedmålet for prosjektet er å øke attraktiviteten i Hamarregionen for bosetting, bedriftsetableringer og besøkende. Visjonen er å synliggjøre Hamarregionen som det mest attraktive stedet i Norge både for de som bor her og for besøkende. Gjennom prosjektet vil en bidra til bevisstgjøring, utvikling og forsterking av regionens viktigste omdømmedrivere. Det er beskrevet fire hovedområder: Samfunn sikre bevisst utvikling av kultur og adferd Produkt og tjenesteutvikling sikre bevisst/helhetlig utvikling av tilbud, produkter og tjenester. Visuell identitet sikre bevisst og helhetlig identitet i all symbolbruk Kommunikasjon sikre bevisst og helhetlig budskap og informasjon til omverdenen Hamarregionen jobber også med interregprosjektet «Nordens beste innlandsregion 2020», og vil bruke erfaringer fra dette prosjektet inn i videre arbeid. I styringsgruppa for prosjektet sitter rådmennene i regionens fire kommuner, Vikinglauget og Næringsforum. I prosjektet beskrives strategier og planlagte aktiviteter for perioden 2013, 2014 og I søknadsbehandlingen er søknaden i første omgang vurdert med tanke på støtte til aktiviteter i 2013 og 2014.

41 Vurdering: Det er lagt ned et solid arbeid i utvikling av kommunikasjonsplattformen som omfatter en hel region og et bredt samarbeid mellom ulike aktører. Implementering av plattformen vil være et viktig skritt videre. Dette er et stort prosjekt med alle de fire kommunene i Hamarregionen involvert. Det opereres med et budsjett for på kr , med 50% finansiering fra Hedmark fylkeskommune. Av dette utgjør egeninnsatsen kr Egenfinansiering (kontanter) for øvrig utgjør kr Det foreslås at støtte fra Hedmark fylkeskommune innvilges med kr (48%). Støtten fra fylkeskommunen forutsetter at prosjektet kan dokumentere fullfinansiering. Rendalen kommune: «En forstudie for opplevelsesproduksjon» Resultater fra Veidemannskulturprosjektet og oppsiktsvekkende, arkeologiske funn gjort ved utgraving ved Rendalen bygdemuseum skal benyttes i en videre utvikling av kommunen, gjennom å etablere en moderne arena som ivaretar og formidler kulturhistorie og arrangementer på en måte som gir besøkende en god opplevelse. Helt konkret vil en ruste opp Rendalen bygdemuseum som et sted for formidling av kulturarven. I attraktivitetsmodellen utviklet ved Telemarksforskning utgjør identitet og stedlig kultur en nøkkelfaktor i utviklingen av steders attraktivitet. Gjennom forstudiet vil en utvikle en konkret plan for hvordan bygninger og uteareal skal se ut. Involvering av venneforeningen, historielaget, reiselivsaktører, skole, barnehage, innbyggere og hyttefolk vil være sentralt i prosjektet. Det er viktig at alle får et eierforhold til hva Rendalen bygdemuseum skal være i framtida. Vurdering: En ser positivt på at kulturelle og historiske forhold blir benyttet som grunnlag for utvikling av stedsidentitet og som grunnlag for næringsutvikling (besøksindustri) i distriktene. Forskningsresultatene fra Veidemannskulturprosjektet representerer varige verdier og kan foredles til interessante reiselivsprodukter (utstillinger, historiefortellinger, vandringer osv.). Utgravinger fra 2012 viser at det har vært bosetting og aktivitet i Rendalen allerede fra tidlig steinalder, ca 4000 f.kr. Både byggeskikk, fangstmetoder og levekår er blant mange interessante tema for formidling. Grue kommune: «Samarbeid om arrangement som attraktivitet» Flere store arrangementer, både innen idrett og kultur, trekker flere tusen besøkende til Grue i løpet av et år. En ser at disse arrangementene kan bli bedre og mer profesjonelt gjennomført. Gjennom prosjektet vil en styrke forutsetningene for en god samhandlingskultur og samarbeidsstruktur mellom kommunen, frivillig organisasjonsliv og næringslivet. Slik ønsker en å utvikle aktørenes arrangørkompetanse og bidra til ytterligere vekst i antall besøkende, både lokale og tilreisende. Vurdering: Fylkesrådet ser positivt på utvikling av arrangementskompetanse i regionen, men hadde gjerne sett at prosjektet hadde en bredere forankring også i nabokommunene. Prosjektet er ett av tre delprosjekter som sees i sammenheng. De to øvrige delprosjektene vurderes å ligge nærmere kommunens kjerneoppgaver (og anbefales ikke prioritert, se nedenfor), mens prosjektet «Samarbeid om arrangement» ansees å kunne støttes innenfor denne støtteordningen. Arrangementsturisme og profesjonalisering av denne er også trukket fram som en viktig strategi i Plan for opplevelsesnæringer i Hedmark (17). Os kommune: «Barnefestival» Os kommune er med i prosjektet «Saman om ein betre kommune», hvor det jobbes med forankring av en omdømmestrategi for hele kommunen. Hovedfokus er økt befolkningsvekst i Os gjennom næringsutvikling og utvikling av kultur- og aktivitetstilbud. Kommunen har i samarbeid med øvrige

42 aktører, definert at barn og barnefamilier, tilreisende, tilflyttere og fastboende er målgruppe for prosjektet. Det jobbes med forankring av en handlingsplan hvor en ønsker sterk involvering av frivillig sektor og det lokale næringsliv. Et av virkemidlene for forankring blant kommunens innbyggere, er å arrangere en barnefestival sommeren Målet er at denne skal bli en attraksjon for kommunen. En ønsker å utvikle sunne og aktive opplevelser for barn, og blant annet bruke det kommunen har innen mat, kultur, kunst, friluftsliv og idrett, samt å bruke de fasiliteter som Os sentrum har. Målet er at festivalen skal arrangeres årlig, og inkludert i søknaden inneholder blant annet design av logo, flagg og bannere. Vurdering: Fokus på barn som målgruppe vurderes positivt, og fylkesrådet mener at en barnefestival vil kunne være med å bidra til å gi Os et løft når det gjelder omdømmebygging og økt attraktivitet. Dette både som et resultat av arrangementet i seg selv, men minst like viktig er at kommunen legger vekt på at festivalen skal være et stort felles samarbeid mellom kommunen, næringsliv og frivillig sektor. Følgende prosjekter prioriteres ikke Kongsvinger kommune: «Aktivitetsområde Byparken» og «Elveamfi ved Glomma» Begrunnelse for avslag: I begge prosjektene ligger først og fremt planer for fysiske investeringer for å gjøre Byparken og et område ved Glomma mer attraktive. Fylkesrådet ser at begge tiltakene vil kunne være viktig for å «løfte» Kongsvingers attraktivitet, men har ut fra de tre omsøkte prosjekter fra kommunen, valgt å prioritere «Fargeplanprogram Glommengata», i tråd med kommunens egen prioritering. «Aktivitetsområde Byparken» og «Elveamfi ved Glomma» vurderes begge som rene stedsutviklingsprosjekter. Disse prosjektene har hver seg et budsjett på henholdsvis 5 og 6 mill., hvorav fylkeskommunen søkes om kr til hver av dem. Det antas at prosjektene vil blir gjennomført uavhengig av tildeling fra fylkeskommunen. Grue kommune: «Sentrumsutvikling og utvikling av boprospekter» (delprosjekt 1), «Kommunikasjons- og informasjonsstrategi» (delprosjekt 2) Begrunnelse for avslag: I søknaden fra Grue kommune ligger det ønske om støtte til 3 delprosjekter som sees i sammenheng. Det er foreslått å gi prioritere ett av disse; «Arrangementsutvikling» (delprosjekt 3), mens prosjektene «Sentrumsutvikling og utvikling av boprospekter» (delprosjekt 1) og «Kommunikasjons- og informasjonsstrategi» (delprosjekt 2) er innrette slik at de vurderes å ligge nær kommunens kjerneoppgaver/drift. I delprosjekt 1 vil en blant annet tilrettelegge for møteplasser og utvikle boligprospekter på kommunale tomter, mens en i delprosjekt 2 vil se på hvordan en kan kommunisere om og markedsføre Grue som et attraktivt sted. Når det gjelder delprosjekt 1 kan det være mulig å søke støtte til dette over stedsutviklingsmidler for I delprosjekt 2 skal kommunen utvikle en grunnleggende kommunikasjonsstrategi. ERNU: «Utvikling filmturisme av Kongens Nei.» Begrunnelse for avslag: Prosjektet har som mål å utvikle salg og book-bare opplevelser knyttet til «Kongens Nei». Fylkeskommunen har totalt mottatt tre selvstendige søknader fra Hamar- og Elverumsregionen, hvorav de som er foreslått prioritert, er videreføring av prosjekter som ble tildelt kommunale prosjektmidler i Til sammen vil prioriterte prosjekt fra Hamarregionen og Elverum-Åmot få en betydelig andel av totalpotten. Filmturismeprosjektet kan eventuelt brukes i markedsføringsdelen av disse prosjektene. Å tildele ytterligere midler til Hamar-Elverumsregionen synes ikke aktuelt. Flere av tiltakene i prosjektet, som f.eks. produktpakking, er dessuten oppgaver

43 som allerede ivaretas i dag som en del av destinasjonsselskapenes portefølje. Fylkesrådet ser imidlertid positivt på at en allerede i forkant av filminnspillingen ser på hvordan potensialet som ligger her vurderes utnyttet. Våler kommune: «Økt innbyggerattraktivitet» Begrunnelse for avslag: Målet med prosjektet er å stabilisere og øke folketallet i kommunen gjennom målrettet markedsføring av distriktet mot innflyttere fra land i EU og aktiv rekruttering av tilbakeflyttere blant studenter fra distriktet. Prosjektet vurderes å være en markedsføringskampanje av kommunens tilbud. Det er ikke lagt opp til noen nye aktiviteter eller utvikling av nye produkter for å styrke kommunens attraktivitet. Et mulig samarbeid med tilgrensende kommuner (Grue og Åsnes) er nevnt i søknaden, men dette er ikke avklart, og prosjektet framstår ikke som et samarbeidsprosjekt slik kriteriene for tildeling er beskrevet. Eidskog kommune: «Magnor Arena» Begrunnelse for avslag: Magnor Arena er et område på ca. 500 dekar med fotballbaner, travbane, motorcrossbane og skogbruksområde avgrenset av riksveg 2, vegen inn til Magnor sentrum og lokal veg til Magnor skole. Overordnet målsetting for prosjektet er å legge grunnlaget for aktivitet, etableringer og investeringer i et langsiktig perspektiv basert på et regionalt senter i Sør-Hedmark i tilknytning til grensen. Gjeldende søknad gjelder først og fremst bygging av et sanitæranlegg og prosjektering av dette. Prosjektet ansees å være viktig og interessant for aktører som driver aktivitet på, og for besøkende til, Magnor Arena, men innenfor et relativt begrenset geografisk område utenfor kommunesenteret. Prosjektet vurderes dermed ikke å ligge innenfor målsettingen for bruk av attraktivitetsmidlene. Fjellregionen: «Forprosjekt Newtonrom» Begrunnelse for avslag: Prosjektet skal se på om det er grunnlag for å etablere et Newtonrom i Fjellregionen. Et slikt utredningsprosjekt vurderes ikke å ligge innenfor målsetting for brukt av attraktivitetsmidlene. Prosjektet kan eventuelt søke støtte over andre ordninger. Fjellregionen: «Integrering av tilflyttere og markedsføring av Fjellregionen» Begrunnelse for avslag: Det søkes om midler for å implementere og iverksette systemer og modeller som utvikles i pågående prosjekt, og som ikke vil bli sluttført juni Før resultater fra dette prosjektet foreligger, er det ikke grunnlag for å vurdere støtte til videreføring og gjennomføring av tiltak. Tolga kommune: KREAnøst etablering og utvikling av et nav og hovedsete for kreative næringer i regionen. Begrunnelse for avslag: Gjennom prosjektet ønsker en å få etablert en samlokalisering av kreative næringer i Østerdalen, for herigjennom å skape et livskraftig kompetansesenter, miljø og nettverk for kulturnæringer og kulturaktører i Fjellregionen og Nord-Østerdal. Prosjektet kommer som initiativ fra og skal gjennomføres av deltakere i KREAnøst (næringsaktører). Kommunen har ført søknaden i pennen, men er for øvrig ikke medeier i prosjektet, verken i form av egenfinansiering eller egeninnsats, slik kriteriene tilsier. Prosjektet bør kunne søke støtte over andre støtteordninger. Konklusjon

44 Fylkesrådet ønsker å støtte 8 av 13 innkomne søknader over kommunale attraksjonsmidler for Mål og retningslinjer for prosjektmidlene er lagt til grunn ved vurdering av søknadene. Spesielt er prosjekter med mål om å styrke regionsentra vektlagt. I vurderingen av prosjektene, har prosjektenes innhold og kvaliteter blitt vurdert uavhengig av geografi. Fylkesrådet finner imidlertid å støtte prosjekter i alle fire planregioner. Totalt foreslås det å tildele hele potten på kr fordelt på følgende prosjekter: Prosjekt Søker Budsjett Prosjektstøtte HFK Fargeplanprosjekt Glommengata Tynset og Røros som motorer i regional utvikling i Fjellregionen Attraktivitetskampanje for Elverum og Åmot (videreføring) Økt bostedsattraktivitet i Trysil gjennom satsing på hytteeiere, sesongarbeidere og Trysilungdom (videreføring) Kommunikasjonsplattform: Iverksetting (videreføring) En forstudie for opplevelsesproduksjon Støtteandel Kongsvinger kommune % Tynset kommune Åmot kommune Trysil kommune ,3 % % % Hamarregionen utvikling og Hamarregionen reiseliv ,1 % Rendalen kommune ,3 % Samarbeid om arrangement som attraktivitet Grue kommune % Barnefestival Os kommune % Midlene er avsatt som disposisjonsfond, slik at midlene også skal kunne benyttes inn i Dette er avgjørende siden avklaringer for søkerne først kommer i desember måned Sett inn saksutredningen over denne linja

45 Til alle kommuner i Hedmark v/ordfører og rådmann Hamar, Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/ Saksbeh. Turid Lie Tlf Kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet 2013 Fylkesrådet har avsatt inntil 4,5 millioner kroner til kommunale prosjekter med fokus på attraktivitet. Midlene fordeles mellom prosjekter for å styrke regionsentra og prosjekter i øvrige kommunesentre i Hedmark. Det vises til vedlagt utlysningstekst for nærmere informasjon. Søknad må sendes Hedmark fylkeskommune innen fredag 25. oktober for å komme i betraktning. Ved spørsmål, ta kontakt med rådgiver Turid Lie, tlf Med vennlig hilsen Per Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Vedlegg: Utlysningstekst kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.

46 Retningslinjer kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet Fylkesrådet har avsatt 4,5 mill. kroner til kommunale prosjekter for økt attraktivitet, for slik å bidra til at en større andel av befolkningsveksten på Østlandet skjer i Hedmark. Midlene fordeles mellom prosjekter for å styrke regionsentra og prosjekter i øvrige kommunesentre i fylket. Attraktivitet handler om å påvirke flyttestrømmer, herunder kommuners og regioners evne til å tiltrekke seg og beholde innbyggere. Steder kan være attraktive på tre måter; bedriftsattraktive, bostedsattraktive og besøksattraktive. Noen steder er attraktive fordi det er gunstige forhold for å drive næringsvirksomhet. Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder utvikles fordi det er gunstig å bo der. Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringen. Et godt og mangfoldig kunst- og kulturliv har også betydning attraktivitet. Kultur vil alltid ha en egenverdi som det er viktig å bygge opp under og ivareta, men det er også viktig å se kultursatsing som en avgjørende del av attraktivitetsbyggingen. Regionsentrene er sentrale som motorer i regionen. Et sterkt regionsenter er en viktig attraksjonskraft for hele regionen, og vil kunne bidra til befolkningsvekst. Fylkesrådet ser det derfor som særlig viktig å styrke disse. Mål og rammer for prosjektene Kommunale prosjektmidler for økt attraktivitet Formål: Målgruppe: Bidra til økt attraktivitet, spesielt i regionsentrene Regionsentra og øvrige kommunesentre i Hedmark

47 Vedlegg Rammer: Prosjektet bør være innrette som samarbeidsprosjekter over kommunegrenser og/eller med næringsliv/ frivillig sektor. Midlene kan nyttes til fysiske investeringer. Prosjekter kan støttes med inntil 50% av totale kostnader. Videreføring av igangsatte samarbeidsprosjekter etter tildeling av kommunale prosjektmidler i 2012 kan støttes, basert på rapportering. Krav til søknad: Søknaden må inneholde: 1) kort innledning 2) Bakgrunn, situasjonsbeskrivelse og begrunnelse for prosjektinnretning 3) Målsetting for prosjektet 4) Strategier og planlagte aktiviteter 5) Organisering 6) Framdriftsplan 7)Budsjett og finansiering Søknadsfrist: Rapportering: Det skal lages en kort sluttrapport etter endt prosjektperiode

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70

71

72

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

109

110

111

112

113

114

115

116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148

149

150

151

152

153

154

155

156

157

158

159

160

161

162

163

164