Selskapsfakta. Selskapsfakta

Transkript

1 BKKs årsrapport 2005

2 Selskapsfakta Selskapsfakta Kraftselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. Vi selger også rådgivings- og entrepenørtjenester. I tillegg tilbyr BKK boligalarm, bredbånd, enøk-rådgiving, fjernvarme, kabel-tv og bredbåndstelefoni. I 2005 hadde konsernet 998 medarbeidere og driftsinntekter på 3,3 milliarder kroner. Vår visjon er å være Vestlandets eget kraftselskap og skape verdier for eierne og samfunnet. Konsernet skal drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, samfunnsansvarlig, offensiv og pålitelig. BKKs eiere er Statkraft og 17 kommuner mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden. BKK har aksjer i en rekke av de større kraftselskapene i landsdelen og er største eier i landets nest største strømleverandør, Fjordkraft. Forretningsområde Energi BKK produserer kraft i 29 egne vannkraftverk. I 2005 produserte vi GWh, som utgjorde 6 prosent av Norges vannkraftproduksjon. I tillegg driver vi fjernvarmenettet i Bergen. I 2005 produserte vi 129 GWh varme og 57 GWh elektrisk kraft fra avfallsforbrenning og naturgass. BKK selger også rådgivingstjenester innenfor vannkraft. Forretningsområde Nett BKK transporterer kraft til kunder gjennom sentral-, regional- og distribusjonsnettet. Vårt distribusjonsnett er landets nest største, med totalt kilometer ledninger og kabler. I 2005 ble det transportert GWh gjennom BKKs nett. Forretningsområde Kunde BKK tilbyr boligalarm, bredbånd, enøk-rådgiving, fjernvarme, kabel-tv og bredbåndstelefoni til kunder på Vestlandet. I vårt område er vi en av de største og mest kjente bredbåndsleverandørene. Vårt mål er å være en trygg og enkel leverandør for våre kunder.

3 Hovedtall Hovedtall Fra resultatregnskapet Brutto driftsinntekter mill. kr EBITDA (Brutto driftsresultat) mill. kr Driftsresultat (EBIT) mill. kr Inntekt på investering i tilknyttet selskap mill. kr Netto finanskostnader mill. kr Resultat før skatt mill. kr Konsernresultat mill. kr Resultat pr. aksje (Earnings Per Share) kroner Fra balansen Eiendeler mill. kr Egenkapital mill. kr Netto rentebærende gjeld mill. kr Sysselsatt kapital mill. kr Anvendt kapital mill. kr Fra kontantstrøm Kontantstrøm fra årets virksomhet mill. kr Avsatt til utbytte mill. kr Utbytte pr. aksje kroner Ordinære avskrivninger mill. kr Vedlikeholdsinvesteringer mill. kr Investeringer i ny kapasitet mill. kr Likvide midler mill. kr Finansieringsstørrelser FFO interest coverage 3,6 2,7 3,1 2,5 1,9 Rentebærende gjeldsgrad prosent 43,0 46,0 48,6 49,9 58,7 Egenkapitalandel prosent 47,2 48,8 45,7 44,0 37, Nøkkeltall regnskap EBITDA-margin prosent ROACE før skatt prosent 15,9 12,0 9,7 8,7 8,6 ROACE etter skatt prosent 8,9 7,4 6,9 6,3 6,1 Avkastning på anvendt kapital prosent 7,2 5,9 5,9 4,7 4,7 Totalrentabilitet prosent 6,4 5,4 5,5 4,8 4,6 Egenkapitalrentabilitet prosent 9,0 6,4 7,6 5,3 4,1 Skatteprosent prosent 50,2 45,6 29,6 28,5 31,2 HMS-nøkkeltall Årsverk pr eks. lærlinger antall Lærlinger antall Kvinneandel prosent 20,2 19,7 17,7 17,2 18,2 Sykefravær prosent 5,1 5,0 4,9 4,6 5,5

4 Hovedtall Skadefraværsfrekvens (H1) Skadefrekvens (H2) Produksjon Vannkraftproduksjon middel GWh Vannkraftproduksjon faktisk GWh Installert ytelse (BKKs andel) MW Magasinbeholdning GWh Hel og deleide kraftverk antall Andel kraftproduksjon i Norge prosent Systempris - Nord Pool øre/kwh 23,5 24,2 29,1 20,1 18,6 Nettvirksomhet NVE-kapital mill. kr Avkastning på NVE-kapital prosent 6,9 8,8 9,6 8,9 10,3 Mer-/mindreinntekt, saldo mill. kr Levert energi regionalnett GWh Levert energi distribusjonsnett GWh Fjernvarme Varmeproduksjon GWh Elkraftproduksjon GWh Bredbånd Omsetning mill. kr Varekostprosent prosent EBITDA (Brutto driftsresultat) Driftsresultat (EBIT) Driftsresultat + Ordinære avskrivninger Driftsresultat Netto rentebærende gjeld Rentebærende gjeld - Bankinnskudd, kontanter o.l. - Kortsiktige finansielle plasseringer Sysselsatt kapital Varige driftsmidler + Immaterielle eiendeler + Fordringer + Varer - Avsetning for forpliktelser - Betalbar skatt - Annen rentefri gjeld Anvendt kapital Vedlikeholdsinvesteringer FFO interest coverage Rentebærende gjeldsgrad Egenkapitalandel EBITDA-margin ROACE før skatt ROACE etter skatt Sysselsatt kapital + Investering i tilknyttede selskaper Balanseført vedlikehold for å opprettholde produksjonsevnen (Driftsresultat + Finansinntekter + Avskrivninger + Utbytte fra tilknyttede selskaper - Betalbar skatt) / Finanskostnader Rentebærende gjeld / (Rentebærende gjeld + Egenkapital) (Egenkapital x 100) / Eiendeler (Driftsresultat før avskrivninger x 100) / Brutto driftsinntekter Driftsresultat / Gjennomsnittlig sysselsatt kapital (Resultat etter skatt + (Netto finansposter x 0,72) - Resultatandel i tilknyttede selskaper) / Gjennomsnittlig sysselsatt kapital Avkastning på anvendt kapital (Resultat etter skatt + Netto finansposter x 0,72) / Gjennomsnittlig anvendt kapital Totalrentabilitet (Resultat etter skatt + Finanskostnader x 0,72) x 100 / Gjennomsnittlig totalkapital Egenkapitalrentabilitet Majoritetens resultat etter skatt x 100 / gjennomsnittlig egenkapital majoritet Skatteprosent Skattekostnader / Resultat før skatt

5 Hovedtall Skadefraværsfrekvens (H1) Skadefrekvens (H2) Antall skader med fravær per million arbeidstimer Antall skader med og uten fravær per million arbeidstimer NVE-kapital Avkastningsgrunnlag for beregning av inntektsrammen Offentlig på Avkastning på NVE-kapital Driftsresultat x 100 / NVE-kapital Mer/mindre inntekt, saldo Akkumulert differanse mellom faktiske tariffinntekter og tillatte inntekter (inntektsramme). Merinntekt = gjeld, mindreinntekt = fordring Varekostprosent Periodens varekostnad i prosent av periodens omsetning

6 Konsernsjefen har ordet Konsernsjefen har ordet BKK har alltid vært opptatt av leveringskvalitet. Det ligger i ryggmargen til våre medarbeidere at vi skal sikre strømforsyningen til kundene i vårt område. Resultatene er da også gode, med over 99,99 prosent oppetid i nettet for fjerde år på rad. Samtidig klarer vi å effektivisere nettvirksomheten, slik at vi opprettholder både kvalitet og lønnsomhet. Utfordringen blir å klare dette også i årene fremover. Tidligere kunne kraftbransjen planlegge og bygge ut nettet med vesentlig romsligere økonomiske rammer. Slik er det ikke lenger. Derfor har vi blitt stadig flinkere til å se kraftsystemet i sammenheng med kundenes behov, og finne kostnadseffektive løsninger for å opprettholde kvaliteten. Men det finnes en grense, og hvis vi trår over denne kan konsekvensene for leveringskvaliteten bli svært alvorlige. Anstrengt situasjon For ett år siden var svenske kunder strømløse i flere uker etter Konsernsjef Atle Neteland orkanen Gudrun. Nylig mistet store deler av Sørlandet og Nord-Norge strømmen på grunn av tungt snøfall og uvær. Selv om vi etter min mening er godt rustet, må vi være forberedt på slike alvorlige strømbrudd også i vårt område. Statnett peker i en fersk rapport på vår del av Vestlandet som ett av områdene med en svært anstrengt forsyningssituasjon. Situasjonen tilspisses av at oljenæringen ekspanderer i vår region og derfor trenger stadig mer energi. Kraft fra land vil ofte være et godt og miljøvennlig alternativ til å produsere kraften offshore, men det gir oss større utfordringer. BKK vil være Vestlandets eget kraftselskap, og tar utfordringene med forsyningssituasjonen svært alvorlig. Sammen med blant andre Statnett og NVE arbeider vi aktivt for å finne løsninger som sikrer lys i lampa for vestlendingene og fortsatt vekstmuligheter for næringslivet. Enklere for kundene Sikker strømforsyning til våre kunder har alltid hatt en sentral plass i BKK. I 2005 har vi tatt et langt skritt videre for å dekke andre av kundenes behov gjennom enklere og mer tilgjengelig kundeservice, og nye og bedre telefoni- og bredbåndsprodukter var første driftsår for BKK Kundeservice. Selskapet er etablert for å skape ett kontaktpunkt for våre privatkunder og mindre bedriftskunder, i tillegg til Fjordkrafts strømkunder her vest. Ved å samle disse tjenestene og utvikle gode kundesystemer vil vi oppnå mer profesjonell kundebehandling. Målet er sømløse kundeprosesser og høy kundetilfredshet. Fra 1. januar 2006 opprettet vi et eget forretningsområde med navnet Kunde, hvor alle produkter og kunderettede aktiviteter er samlet. Her skal vi realisere den merverdien vi mener vår kompetanse, posisjon og kundegrunnlag gir muligheter til. Vi er også åpne for nye produkter og løsninger som skaper verdi både for kunden og konsernet. Vi må fremdeles jobbe hardt for å fortjene økt tillit hos kundene og er ydmyke overfor denne oppgaven. Med klare mål for lønnsom kundevekst vil vi skape resultater både for kunder, eiere, ansatte og samfunnet. Det er dette viktige og utfordrende målet som ligger i bunn for våre planer og aktiviteter fremover.

7 Organisasjon Organisasjon BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Kunde. Presentasjon av Styret Presentasjon av konsernledelsen + Større bilde Organisasjonskartet er oppdatert pr. 1. mars 2006.

8 BKK på Vestlandet BKK på Vestlandet

9 Mangfold Mangfold For å skape verdier for BKKs eiere og kunder også i fremtiden, må vi være en attraktiv arbeidsplass med evne til å tenke nytt. Vi erkjenner at mangfold blant ledere og medarbeidere er helt sentralt for at vi skal trekke til oss dyktige medarbeidere i årene som kommer. De siste årene har vi arbeidet målbevisst med å øke andelen kvinnelige ledere og medarbeidere. Dette tar tid, ettersom bedriften har lav gjennomtrekk. Kvinneandelen varierer i dag fra 78 prosent i kundeserviceselskapet til 12,4 prosent i produksjonsselskapet. For konsernet som helhet er kvinneandelen 20,2 prosent. Kvinneandel blant BKKs medarbeidere og ledelse Medarbeidere totalt 20,2 % 19,7 % 17,7 % Nyansatte 12 av av 23 2 av 8 Operative stillinger 9 av av av 408 Lederstillinger 21 av av av 151 I konsernledelsen 3 av 10 2 av 10 0 av 10 I styret 5 av 12 5 av 12 1 av 12 Våren 2002 opprettet BKK nettverksgruppen Formel for kvinnelige ledere og lederkandidater. Målet var å utvikle et mangfold blant ledere og styremedlemmer og dermed skape større verdier for våre eiere. Formel skal blant annet motivere til lederskap og styreverv, oppdage og utvikle ledertalenter, skape trygge ledere og beskytte mot utbrenthet. Ved siste årsskifte hadde gruppen 55 medlemmer. BKK har som mål at medarbeiderne skal kunne tilpasse arbeidet til familiesituasjonen. I året som gikk arbeidet 6,4 prosent av medarbeiderne deltid. Av disse var 75 prosent kvinner. 23 prosent av konsernets kvinnelige ansatte hadde deltidsstilling, mot 2,0 prosent av de mannlige. Redusert stillingsprosent er i all hovedsak basert på medarbeiderens eget ønske. Gjennomsnittlig årslønn for medarbeidere unntatt konsernledelsen var kroner. For menn var snittet kroner og for kvinner kroner. 65 prosent av mennene og 74 prosent av kvinnene tjente mindre enn gjennomsnittlig årslønn. BKK praktiserer lik lønn for likt arbeid. Lønnsforskjellene skyldes forskjeller i utdanning og lederansvar.

10 Miljø Miljø Avfallshåndtering Den totale avfallsmengden har økt i BKK de siste årene. Vi arbeider målrettet med å redusere avfallsmengden og har som mål å kildesortere 80 prosent av avfallet. Det finnes i dag en bemannet miljøstasjon ved hovedkontoret på Kokstad og avfallsmottak ved de øvrige arbeidsstedene. Vi har god kontroll på registreringen og håndteringen av avfall i konsernet Total avfallsmengde (tonn) Farlig avfall (tonn) Sorteringsgrad (prosent) 67 69,5 I 2005 oppnådde vi en sorteringsgrad på 67 prosent. Flere tiltak er i gang for å øke denne i samsvar med målet på 80 prosent. I 2006 setter vi i drift to nye miljøstasjoner på Matre og Dale. Opplæring av ledere og medarbeidere vil bli prioritert. Videre har vi inngått avtale om å få demontert gamle kabeltromler slik at jern og trevirke kan leveres hver for seg til gjenvinning. Den kraftige økningen i farlig avfall er et utslag av nye forskrifter på dette feltet. Flere typer avfall som tidligere ikke ble regnet som spesialavfall, blir nå definert som farlig avfall. For eksempel kan BKK ikke lenger selge eller gi vekk gamle stolper av impregnert tre. Disse må nå leveres som farlig avfall. Vi har også skiftet ut flere tusen veilysarmaturer som inneholdt PCB. BKKs største fraksjoner av farlig avfall er impregnerte stolper og spillolje. Vi venter at andelen farlig avfall vil fortsette å øke. Miljøutslipp Utslipp fra varmeproduksjon CO2 (tonn) NOx (tonn) 0,3 0,7 SO2 (tonn) 1,1 4,2 Støv (kg) Utslipp fra kjøretøy CO2 (tonn) NOx (tonn) 4,5 4,8 BKKs fjernvarmeanlegg bruker naturgass som tilleggsenergi til avfallsenergi, og fyringsolje som reserveløsning. I 2005 ble det benyttet 3,02 mill. Sm3 (standard kubikkmeter) naturgass og tonn fyringsolje. Forbruket av naturgass var større enn planlagt på grunn av driftsproblemer ved forbrenningsanlegget. En større utbedring av anlegget i januar 2006 forventes å bedre oppetiden vesentlig. Til tross for utslippene har bruken av fjernvarme redusert de samlede utslippene i Bergen betraktelig. Utslippene av forurensende avgasser og støv fra oljefyring er kraftig redusert. Kollsnes kogenereringsverk utnytter spillgass fra LNG-fabrikken på Kollsnes som ellers måtte fakles. BKKs hovedkontor varmes opp med fjernvarme, mens våre øvrige bygg har elektrisk oppvarming. BKK har 349 kjøretøy som i 2005 kjørte til sammen 6,6 mill. kilometer. I tillegg har våre medarbeidere kjørt kilometer med egne biler i BKKs tjeneste. I by og bynære områder bruker 83 prosent av bilparken piggfrie vinterdekk.

11 Miljø Internkontroll BKK har et IT-basert HMS-internkontrollsystem som er tilgjengelig for alle ansatte gjennom vårt intranett. Vi gjennomfører internrevisjon en gang i året. Vi blir også revidert av flere offentlige myndigheter: Statens forurensningstilsyn, Arbeidstilsynet, Mattilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Vi har et rapporteringssystem for miljøhendelser. Slike hendelser er beskrevet i styrets årsberetning. Arbeidsmiljø og sykefravær er beskrevet i styrets årsberetning.

12 Høydepunkter i 2005 Høydepunkter i 2005 BKK oppnådde sitt beste resultat noen sinne: 663 mill. kroner etter skatt. Skattekostnadene passerte 500 mill. kroner, som også er ny rekord. Det ble produsert GWh i BKKs vannkraftverk. Dette er ny rekord, og 25 prosent over middelproduksjonen ble også et rekordår for krafthandel, med en omsetning på mill. kroner. Fra 1. januar innførte vi en ny og enklere ordning for nettleie, som ble positivt mottatt av kundene. 27 medarbeidere og to lærlinger i BKK Stord ble fra 1. januar overført til Sunnhordland Kraftlag. BKK eier fremdeles nettet i Stord kommune. I januar startet anleggsarbeidet ved Kløvtveit kraftverk i Gulen, som skal settes i drift våren Nygard pumpekraftverk i Modalen ble offisielt åpnet den 24. juni av fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg. Vi startet arbeidet med å montere et nytt aggregat på 30 MW i Dale kraftverk i Vaksdal. Den nye maskinen settes i drift i Bredbånd fra BKK opplevde en solid kundeøkning. Bredbåndstelefoni ble lansert og ble godt mottatt, til tross for en vanskelig teknisk start. Satsingen på boligalarm gikk inn i sitt andre driftsår, med utvidelse til Voss i samarbeid med Voss Energi. Ved årets slutt hadde BKK over 5000 alarmkunder. Salget av entreprenørtjenester til eksterne kunder økte, både innenfor nett- og kraftverkskompetanse. Rundt 120 årsverk har vært engasjert utenfor BKK-konsernet, i oppdrag for blant andre Sogn og Fjordane Energi, Mesta, Statsbygg, Hydro og Norgesmøllene. BKK begynte å planlegge en ny 300 kv-forbindelse mellom Kollsnes og Mongstad. I november stiftet BKK Vestavind Kraft AS sammen med de andre selskapene i Vestlandsalliansen. Selskapet skal utvikle, bygge, eie og drive vindkraftanlegg. Kraftig regnvær skapte flom i flere vassdrag 14. november. BKK lyktes med å begrense skadene ved å tappe ned magasiner og lede vann tilbake til de naturlige elveleiene. Vestlandsalliansen: Haugaland Kraft, Sogn og Fjordane Energi, Sognekraft, Sunnfjord Energi, Sunnhordland Kraftlag, Tafjord Kraft og BKK. BKK begynte å bygge fjernvarmenett i Solheimsviken og Damsgårdssundet i Bergen. Like før jul søkte vi konsesjon for utbygging i Bergen sentrum. Eierskapet til BKKs kraftverk, verdt ca. 16 milliarder kroner, ble overført fra morselskapet til BKK Produksjon AS. Morselskapet er nå et tilnærmet rent holdingselskap. Arbeidet med ny konsernorganisering pågikk gjennom hele året. Fra 1. januar 2006 er virksomheten organisert i tre forretningsområder: Kunde, Energi og Nett. Ett av målene er å bli mer kundeorientert Fra 1. januar overtar Sunnfjord Energi BKKs elleve medarbeidere i Høyanger og driftsansvaret for nettet i kommunen nord for Sognefjorden. BKK eier fremdeles nettet. BKK setter ned nettleien med 5 prosent fra nyttår.

13 Årsberetning 2005 Årsberetning 2005 Året 2005 kan oppsummeres med rekordstor vannkraftproduksjon og beste økonomiske resultat noen gang for BKK. Samlingen av konsernets kundetjenester i ett kontaktpunkt i desember 2004 og målrettet arbeid med kundeservice har bedret servicegraden betydelig i løpet av året. Som følge av forslaget til endring av Energiloven ble samtlige kraftverk eid av morselskapet BKK AS overført til BKK Produksjon. Morselskapet fremstår derved som et holdingselskap med tjenesteproduksjon for de øvrige selskapene i konsernet. Året 2005 startet med ca. 3 prosent høyere magasinbeholdning enn medianverdien for perioden , og sluttet med en beholdning som var ca. 15 prosent høyere enn middelverdien. Årets produksjon ble 124 prosent av beregnet middelproduksjon. Nygard pumpekraftverk ble ferdigstilt, mens byggingen av Kløvtveit kraftverk (42 GWh) og aggregat nr 2 i Dale kraftverk II (økt produksjon 14 GWh) startet. Årets resultat etter skatt og minoritetsinteresser ble på 678 mill. kroner og vurderes som meget tilfredsstillende. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av BKK AS og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Virksomheten BKK er et vertikalt integrert kraftkonsern med virksomhet i Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland. Konsernets virksomhet omfatter kraftproduksjon, nett, bredbåndsprodukter, fjernvarme og rådgiving. Hovedkontoret ligger i Bergen. Fortsatt drift I samsvar med Regnskapsloven 3-3 bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsipper som selskapet benyttet i årsregnskapet for 2004 med unntak av prinsipp for føring av pensjonskostnader, hvor NRS 6A er implementert fra og med Endringen har redusert egenkapitalen pr med 213 mill. kroner og som løpende estimatavvik på 24 mill. kroner for I selskapsregnskapene er kostmetoden benyttet fra og med 2005 for verdivurdering av andeler i tilknyttede selskaper. Endringen er foretatt på bakgrunn av endring i Regnskapsloven og en vurdering av at kostmetoden gir en riktigere inntektsføring av verdiskapingen i tilknyttede selskap. Effekten av endringen er en økning av egenkapitalen på 75 mill. kroner pr og 11 mill. kroner på inntekt fra tilknyttede selskap i Resultatregnskapet BKK-konsernet hadde i 2005 en omsetning på mill. kroner. Dette er en økning på 439 mill. kroner fra Økningen kommer i hovedsak av vesentlig økte energiinntekter med 385 mill. kroner som følge av rekordstor vannkraftproduksjon. Dekningsbidraget i monopolvirksomheten ble 788 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 17 mill. kroner som i første rekke skyldes korreksjoner for tidligere år. Salg av bredbåndstjenester m.m. økte med 29 mill. kroner, en økning på 18 prosent. Andre driftsinntekter økte med 43 mill kroner. Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) ble mill. kroner, mens driftsresultatet ble mill. kroner. Driftsresultatet er 282 mill. kroner høyere enn året før. Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent, med til sammen 142 mill. kroner. Det er da foretatt regnskapsmessige avskrivninger og nedskrivninger av

14 Årsberetning 2005 merverdier med 70 mill. kroner. Andre netto finanskostnader gikk ned med 63 mill. kroner som følge av lavere lånegjeld og lavere rentenivå. Resultatet før skatt ble mill. kroner, en økning på 391 mill. kroner fra året før. Skattekostnaden økte med 205 mill. kroner, hvorav skatt på grunnrente økte med 95 mill. kroner. Betalbar skatt ble 480 mill. kroner, som er en økning på 163 mill. kroner fra året før. Den samlede skatte- og avgiftsbelastningen for 2005 beløp seg til 515 mill. kroner, inkludert konsesjonsbetingede avgifter og erstatninger. I tillegg er det betalt 92 mill. kroner i eiendomskatt. Konsernets årsresultat ble 663 mill. kroner. Minoritetsinteresser i deleide datterselskaper som gikk med underskudd, gjør at BKK AS andel av årsresultatet er 678 mill. kroner. Avkastningen på BKKs andel av regnskapsført egenkapital var 9,0 prosent og på anvendt kapital 7,2 prosent. Samlet kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i konsernet var på 1606 mill. kroner. Konsernets investeringer var på 373 mill. kroner inkludert lån til datterselskap og tilknyttede selskap, mens finansieringsaktiviteter ga en netto negativ kontantstrøm på 471 mill. kroner. Netto økning i likvidbeholdning ble dermed 762 mill. kroner. Konsernets evne til egenfinansiering av investeringer er god. Disponering av årets resultat Morselskapets årsregnskap viser et resultat til disposisjon på 685 mill. kroner. Selskapets frie egenkapital før avsetning til utbytte er mill. kroner. Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik:

15 Årsberetning 2005 Avsatt til utbytte Mottatt konsernbidrag etter skatt Avgitt konsernbidrag etter skatt Overført til annen egenkapital 616,7 mill. kroner -93,4 mill. kroner 6,3 mill. kroner 155,2 mill. kroner Forslaget om utbytte er høyere enn selskapets normale utbyttepolitikk på 70 prosent. Høy soliditet kombinert med relativt lave investeringer de nærmeste årene gjør at styret vil anbefale et høyt utbytte for Ved utgangen av 2005 har morselskapet en egenkapitalandel på 51,0 prosent. Balanse og kapitalstruktur Konsernets totalkapital utgjorde mill. kroner og egenkapitalen mill. kroner, som gir en egenkapitalandel på 47,2 prosent. Som følge av endret regnskapsprinsipp for føring av pensjonskostnader (NRS 6A) er det ført 213 mill. kroner direkte mot egenkapitalen pr Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. Dersom en skulle legge til grunn en verdi av vannkraftproduksjonen på kr 2,50/kWh, ville verdijustert egenkapital ha utgjort om lag 18 mrd. kroner. Dette ville gitt en verdijustert egenkapitalandel på 69 prosent. Rentebærende gjeld var mill. kroner, som er 137 mill. kroner lavere enn året før. På samme tid er mest likvide omløpsmidler økt med 762 mill. kroner. Kortsiktig ikke rentebærende gjeld har økt med 467 mill. kroner, hvorav økt betalbar skatt og utbytte utgjør 437 mill. kroner. I 2005 brukte BKK kun det norske obligasjons- og sertifikatmarkedet som finansieringskilde. Et godt obligasjonsmarked med fallende kredittmarginer ble benyttet til å ta opp to nye lån. Totalt 750 mill. kroner med varighet på fem og sju år ble hentet inn. Aktiviteten i sertifikatmarkedet har vært høy gjennom året, og lånevolumet har økt fra 900 mill. kroner til 1,3 mrd. kroner. Figuren viser forfallstrukturen på BKKs lånegjeld.

16 Årsberetning 2005 Som en sikkerhet mot urolige finansmarkeder har BKK en langsiktig trekkfasilitet som likviditetsbuffer. I 2005 ble denne kansellert og erstattet med et nytt fem-årig lån på 800 mill. kroner. I tillegg har BKK en kortsiktig trekkrettighet i selskapets hovedbank på 500 mill. kroner. Trekkfasiliteten var ubrukt ved årsskiftet. Konsernets investeringer i 2005 var (i mill. kroner): Kraftverksanlegg 100 (inkl. anlegg under arbeid) Nettanlegg 93 Fjernvarmeanlegg 44 Tele-/bredbåndsanlegg 56 Andre investeringer 58 Sum investeringer 351 Av investeringsbeløpet omfatter 41 mill. kroner reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet. Det største prosjektet i 2005 var Kløvtveit kraftverk med 43 mill. kroner. Kraftverket vil bli satt i drift i Til sammenligning ble det investert totalt 418 mill. kroner i varige driftsmidler året før. De enkelte forretningsområdene Basert på ny konsernorganisering fra Forretningsområde Energi består av selskapene BKK Produksjon, BKK Varme, BKK Rådgiving og ivaretar konsernets eierinteresser i Vestavind Kraft, Småkraft og Himal Power. Kraftproduksjon er den delen av kjernevirksomheten som har størst påvirkning på konsernets resultat. De faktorene som påvirker resultat i størst grad, er prisene på kraftbørsen Nord Pool og ressurstilgangen i form av nedbør. Gjennomsnittlig systempris i elspotmarkedet i 2005 var 23,5 øre/kwh. Dette er 0,7 øre lavere enn året før. Prisen var lavest i januar med en middel på 18,9 øre/kwh og høyest i desember med gjennomsnittlig pris på 27,3 øre/kwh. Den 1. februar trådte det europeiske CO2-markedet i kraft. Inngangsverdien på CO2-kvotene var da 7 euro/ tonn. CO2-prisen steg fort til et uventet høyt nivå på rundt 20 euro/tonn, som holdt seg gjennom hele året med en topp mot 30 euro/tonn sommeren Høye gasspriser er noe av grunnen til de høye CO2-prisene. Kraftprisen holdt seg høy til tross for mye nedbør og store tilsig, og i lange perioder hadde hydrologien klart mindre å si for systemprisen enn i tidligere år. Brenselspriser og CO2-priser påvirket prisbildet i større grad. CO2-markedet har særlig påvirket prisene på kontinentet i timene med høyest forbruk, når den dyreste produksjonen kommer inn. Det er i disse timene det vanligvis blir eksportert mest fra Norge og Nord Pools systempris mest påvirkes av de kontinentale markedene. CO2-prisen har i økende grad påvirket tyske kraftpriser. Ved markedsstart 28. februar, ble om lag 50 prosent av CO2-kvoteprisen reflektert i den tyske kraftprisen, mens det på nyåret synes som tilnærmet 100 prosent viser igjen i tysk kraftpris. Tilsiget i Norge var 23 TWh over normalen i Samlet snø- og vannmagasin i Norge og Sverige endret seg fra ca. 20 TWh over normalen ved årets start til ca. 10 TWh under normalen ved årets utgang. Den totale elkraftproduksjonen i Norge i 2005 var på 137,6 TWh. Dette er omtrent 17 TWh mer enn i et

17 Årsberetning 2005 normalår. Netto krafteksport fra Norge var på 12 TWh mot en netto import året før på 11,5 TWh. Forbruket i Norge var på 125,6 TWh, som er en økning på 3,5 TWh fra Norge har vært netto importør av kraft i seks av de siste ti årene. Samlet vannkraftproduksjon i BKK ble 8,1 TWh i Dette er 24,5 prosent mer enn beregnet middelproduksjon. Mye nedbør og store tilsig forklarer mesteparten av produksjonsøkningen. I tillegg har vannmagasinene blitt bygd opp. Innholdet i BKKs kraftmagasiner var ved utgangen av året økt til 2,7 TWh eller 84 prosent av fulle magasiner. Magasinbeholdningen er ca. 15 prosent høyere enn medianverdien for perioden Snømagasinene var lavere enn normalt ved årsskiftet. Nygard pumpekraftverk ble offisielt åpnet den 24. juni Kraftverket har kostet 274 mill. kroner, og øker selskapets produksjonskapasitet med netto 75 GWh. I tillegg kommer verdien av pumping av vann i lavprisperioder og perioder med stort tilsig. Fjernvarmevirksomheten hadde i 2005 en samlet varmeleveranse på 129 GWh mot 113 GWh året før. Elkraftproduksjonen ved Fana kraftvarmeverk og Kollsnes kogenereringsverk var 57 GWh. BKK planlegger videre utvidelser av anlegget i Bergen, og har søkt om utvidelse av konsesjonsområdet i Bergen sentrum. ENOVA har gitt tilsagn om støtte til videre utvidelser i fjernvarmenettet på 14 mill. kroner i Rådgivingsvirksomheten innen planlegging, bygging og drift av vannkraftanlegg omsatte for 15,3 mill. kroner i Dette er en økning på vel 15 prosent fra året før. Forretningsområde Nett består kun av selskapet BKK Nett for å sikre nøytraliteten til nettvirksomheten. Virksomhetens resultat er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening på forretningsområder utenfor monopolvirksomhet og utviklingen i selskapets kostnader. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fastsatt grunnlagsdata for beregning av årlige inntektsrammer for perioden De årlige inntektsrammene justeres i tillegg for generell prisstigning, krav til effektivisering og rentenivå. For fjerde år på rad var leveringssikkerheten i BKKs forsyningsnett på over 99,99 prosent. Gjennomsnittlig utetid pr. kunde utgjorde 87 minutter. I løpet av året opplevde kunder eller ca. 8 prosent en utetid på mer enn seks timer. Dette er noe dårligere enn selskapets mål for leveringssikkerhet. Kraftforbruket i BKKs nettområde økte med 9,6 prosent i forhold til Det er i hovedsak industrien som står for økningen i forbruk. Ved utgangen av 2005 hadde BKK 119 mill. kroner til gode hos sine nettkunder i form av mindre inntekt. Dette skyldes at inntektene fra nettleien de siste årene har vært lavere enn det BKK har anledning til å hente inn ifølge de årlige inntektsrammene fra NVE. Mindre inntekten er beregnet å ville bli hentet inn i løpet av BKKs nettvirksomhet i Høyanger kommune nord for Sognefjorden drives med virkning fra 1. januar 2006 av Sunnfjord Energi AS. BKK har begynt å planlegge en ny kraftfremføring mellom Mongstad og Kollsnes som følge av Statoils planer om å bygge et kraftvarmeverk på Mongstad. Omsetningen utenom monopolvirksomheten øker, og utgjorde 11,4 prosent av nettvirksom hetens samlede driftsinntekter i Blant forretningsområdene er veglys, bygging av bredbåndsanlegg, prosjekterings- og montasjetjenester og boligalarm. Forretningsområde Kunde består av BKK Marked (tidligere BKK Bredbånd), BKK Kundeservice og Vestnorsk Enøk. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Fjordkraft, Tafjord Mimer og Enivest.

18 Årsberetning 2005 Bredbåndsvirksomheten har oppnådd en omsetningsvekst på 24 prosent fra Antall kunder har økt med 36 prosent til Konkurransesituasjonen i bredbåndsmarkedet har vært krevende. Telenor, som premissgiver, og andre aktører er svært aktive i BKKs markedsområder. BKK har fokusert sterkt på kvalitet og sikkerhet i nettet og kan vise til god kvalitet med hensyn til hastighet og oppetid. Bredbåndstelefoni ble lansert i begynnelsen av året og fikk en problematisk start da produktet ikke tilfredsstilte forventningene til oppetid. Satsingen på boligalarm gikk inn i sitt andre driftsår, med utvidelse til Voss i samarbeid med Voss Energi. Ved årets slutt hadde BKK over 5000 alarmkunder. I tillegg har det vært arbeidet med å forbedre interne kundeprosesser. Enøkvirksomheten tilbyr rådgivnings- og driftstjenester for å effektivisere kundenes bruk av energi og bidrar med løsninger og metoder for å holde kostnadene nede på den energien de bruker. Selskapet har i dag to produktområder: rådgiving og fellesmåling. Omsetningen i selskapet ble 59 mill. kroner. Virksomhetsstyring Verdigrunnlag Styret vedtok primo 2005 et nytt verdigrunnlag etter en omfattende prosess i konsernet. BKK har valgt verdiene verdiskapende, offensiv, samfunnsansvarlig og pålitelig. Verdiene reflekterer både selskapets utfordringer og posisjonen som leverandør av kritisk infrastruktur. Styret vil i løpet av 2006 iverksette oppdatering av selskapets etiske retningslinjer i lys av verdigrunnlaget. I den forbindelse vil det bli laget retningslinjer for hvordan ansatte kan kommunisere etiske dilemmaer (såkalt varsling). Eierstyring og selskapsledelse Styret vedtok primo 2006 prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Så langt som mulig følger disse Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse. Styrets evaluering av hvordan anbefalingen er anvendt, fremgår av årsrapporten. Styringsmodell BKK bruker balansert målstyring som styringsverktøy for å oppnå langsiktig verdiskaping. Konsernets overordnede mål og strategier er konkretisert i målekort og styringsparametre (KPI-er) for hvert forretningsområde. Ut fra disse utarbeider hver enhet sine konkrete handlingsplaner. Prognoser og trendanalyser er viktige elementer i styringsmodellen sammen med helhetlig risikostyring. BKK fastsetter risikorammer for samlet risiko innen finans, kraftmarked, operasjonell og annen risiko. Internkontroll Styrets tilsynsansvar ivaretas gjennom månedlig rapportering av konsernets økonomiske status, prognose for inneværende og påfølgende kalenderår og konsernmålekort. Målekortet inneholder perspektiv for kunder, interne prosesser og læring og vekst i tillegg til et økonomisk perspektiv. Hvert kvartal avgir ledelsen en mer omfattende rapport til styret i tillegg til offisiell delårsrapportering. Finansiell risiko Markedsrisiko Prisene på den nordiske kraftbørsen Nord Pool påvirker inntektene for kraftproduksjon og fjernvarme. Vannkraftproduksjonen har en delvis naturlig sikring i sammenhengen mellom kraftpris og tilsig ved at for eksempel lav produksjon historisk har oppnådd høyere priser. BKK har inngått terminkontrakter for å sikre deler av kontantstrømmene fra kraftproduksjonen. Terminkontrakter i euro blir fortløpende valutasikret. Konsernet er også eksponert for endringer i rentenivået. I tillegg til å påvirke finanskostnadene, påvirker rentenivået blant annet inntektsrammen for nettvirksomheten, grunnrenteskatten og pensjonskostnadene. Den samlede effekten av renteendringer for konsernet er lav, og styres ved å inngå rentebindingsavtaler. Konsernets finansstrategi er innrettet mot en helhetlig styring av renterisiko. Lån i utenlandsk valuta er valutasikret.

19 Årsberetning 2005 Kredittrisiko Risikoen for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser, anses som lav. BKK selger det meste av kraftproduksjonen gjennom Nord Pool, som har delkrederansvar (garanterer for oppgjør). Samlet tap på fordringer utgjorde i 2005 ca. 0,1 promille av omsetningen. Finansielle transaksjoner gjøres med motparter med høy kredittrating. Likviditetsrisiko Likviditeten i konsernet vurderes å være meget god. Likviditetsreserven er omtalt under avsnittet Balanse og kapitalstruktur. Styret behandler konsernets risikobilde jevnlig. For øvrig vises det til note 1 og 28 i årsregnskapet. Personal og organisasjon Ved utgangen av 2005 hadde BKK 998 medarbeidere, inkludert 31 lærlinger. I 2004 var antallet henholdsvis og 34. Antall årsverk inkludert lærlinger var 984, 11 årsverk færre enn i Gjennomsnittsalderen i konsernet (eksklusive lærlinger) er 47 år, ett år høyere enn i For kvinner er gjennomsnittsalderen 43 år og for menn 48 år. Turnover var 1,3 prosent i Lederutvikling har hatt høyt prioritet i 2005, og 107 ledere deltok i en vurdering av hvordan de utøver lederrollen. Alle lederne fikk tilbakemelding fra sine overordnede, underordnede og sideordnede kolleger. 670 medarbeidere benyttet anledningen til å vurdere sin leder. Ledervurderingen er i første rekke et utviklingsverktøy for den enkelte leder. Sammen med sin overordnede og sine medarbeidere skal han eller hun planlegge sin videre utvikling som leder. Konsernet gjennomførte en tilsvarende ledervurdering i Resultatene fra årets vurdering viser en fremgang når det gjelder arbeidsmiljø og sikkerhet. Dette er i tråd med konsernets søkelys på helse-, miljøog sikkerhetsarbeid. Lederne synes også å ha styrket sin sosiale lederkompetanse. Dette er i samsvar med de lederutviklingstiltakene som er gjennomført. Mange ledere har også hatt sin egen coach i året som gikk. I løpet av 2005 deltok alle lederne i BKK Nett, BKK Produksjon og BKK Kundeservice på ledersamlinger for å bli bedre ledere. Fire ledere har deltatt i Statkraftalliansens lederutviklingsprogram NEXT. Statkraftalliansen: Statkraft, Agder Energi, Trondheim Energiverk, Skagerak Energi og BKK. Konsernet gjennomførte i 2005 en omfattende evaluering av organisasjonen. Denne munnet ut i at virksomheten fra er organisert i tre forretningsområder: Energi, Nett og Kunde. Endringen skal styrke BKKs kundeog markedsfokus og forretningsutvikling. Samhandlingen mellom selskapene i konsernet har også vært evaluert. Det vil bli arbeidet videre med å sikre effektiv samhandling. BKK omdømme måles jevnlig gjennom et profilbarometer. Omverdenens totalinntrykk av konsernet har styrket seg gjennom året, og ved utgangen av 2005 var skåren den høyeste selskapet har oppnådd. Enklere nettleie, ett felles kontaktpunkt for alle privatkunder, kvalitetssikring av kundedatabasen og profesjonell håndtering av klager er blant de tiltakene som har virket positivt på omdømmet. Videre er konsernets mediekontakt og sponsorstrategi mer målrettet enn tidligere. BKK har fremdeles en god vei å gå før omdømmet når det ønskede nivået. Likestilling Det er pr. 31. desember 2005 ansatt 767 menn og 200 kvinner i BKK (eksklusive lærlinger). I 2004 var antallet 784 menn og 200 kvinner. Kvinneandelen er 20,7 prosent og varierer fra 78 prosent i BKK Kundeservice til 12 prosent i BKK Produksjon. BKK har som ambisjon å ansette flere kvinner på samtlige ledernivå. Selskapets strategiplan inneholder forpliktende strategier om mangfold og likestilling. Det vises til temaet Mangfold i årsrapportens innledningsdel for mer informasjon.

20 Årsberetning 2005 Arbeidsmiljø Sykefraværet i konsernet var 5,1 prosent mot 5,0 prosent året før. Fraværet fordeler seg på 1,8 prosent korttidsfravær (1-16 dager) og 3,3 prosent langtidsfravær (over 16 dager). Korttidsfraværet var 0,1 prosentpoeng høyere enn året før, mens langtidsfraværet var likt. BKK er IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv) og arbeider aktivt for å redusere sykefraværet. Fraværet i 2005 utgjorde arbeidsdager og kostet anslagsvis 19 mill. kroner brutto og 9 mill. kroner etter trygderefusjoner. Det ble registrert 409 (294) uønskede hendelser hvorav 82 (72) medførte personskade, tall for 2004 i parentes. Det er styrets vurdering at økt innrapportering bidrar til å iverksette forebyggende tiltak. 27 (22) av personskadene førte til fravær. En (6) av hendelsene var en alvorlig personskade med fravær over 16 dager. Denne oppstod i forbindelse med fall under linjebefaring. BKKs medarbeidere hadde til sammen 242 fraværsdager på grunn av skade, mot 499 året før. H1-verdien (antall skader som medfører fravær pr. 1 million arbeidstimer) var 14, mot 12 året før. Nettvirksomheten hadde en nedgang i forhold til året før, mens produksjonsvirksomheten hadde en økning (H1-verdi på null i 2004). Målet for H1-verdien er 8 for konsernet. F-verdien (antall fraværsdager på grunn av arbeidsskade pr. 1 million arbeidstimer) var 127 mot 262 året før. Styret er ikke fornøyd med utviklingen i antall personskader og vil ha fokus på dette området i Ytre miljø Konsernets hovedvirksomhet er basert på vannkraft, som er en ren, miljøvennlig og fornybar energikilde. Bruk av elektrisk kraft belaster ikke miljøet på noen måte. Reguleringsanlegg og kraftledninger medfører likevel inngrep i natur og miljø. I forbindelse med nye anlegg gjennomfører BKK omfattende konsekvensvurderinger av miljøpåvirkninger. Slike vurderinger gjennomføres også løpende i utbygde vassdrag. BKK legger stor vekt på å redusere inngrepene i naturen gjennom både pålagte og frivillige tiltak. Eksempler på tiltak er minstevannsføring, bygging av terskler, utsetting av fisk, tilpassing av kraftledninger til terrenget og reduksjon av støy fra transformatorer. Konsernets ledningsnett utgjør en vesentlig estetisk påvirkning av det ytre miljø. Alternative løsninger som å legge jordkabler i stedet for luftlinjer er betydelig dyrere på høye spenningsnivåer. I 22 kv-nettet blir gamle luftledninger som hovedregel erstattet med jordkabler. Det er rapportert tre mindre alvorlige miljøuhell i To tilfeller gjelder diesel som har lekket fra aggregat uten skade på miljø. Et miljøuhell gjelder brudd på minstevannføringen i Daleelva. Det er ikke registrert skade på miljøet. Det vises til temaet Miljø i årsrapportens innledningsdel for mer informasjon om påvirkning av ytre miljø. Utover dette innebærer konsernets aktivitet ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Miljørisikoen ved konsernets aktiviteter vurderes som lav. Utsikter fremover Ressurssituasjonen i form av lagret vann og snø i Norge og Sverige har vært god gjennom hele Ved årsskiftet 2005/2006 var magasinfyllingen over normal for årstiden, mens snømagasinene var under normalen. Totalt var ressurssituasjonen noe under normalen. Situasjonen var tilsvarende i BKKs magasiner. Ved nyttår 2006 lå BKKs produksjon an til å bli godt over normalt. De første syv ukene i 2006 er situasjonen drastisk endret med mindre magasinfylling enn normalt på grunn av lite tilsig og dårlige snømagasiner, og produksjonen forventes på dette tidspunkt å bli under normalt for Lave snømagasiner betyr mye for hvor stor og langvarig snøsmeltingen vil bli, noe som igjen påvirker sommerproduksjonen i stor grad. Styret er fortsatt opptatt av om kraftprisene gir tilstrekkelige investeringssignaler for investorer i kraftmarkedet. Med dagens markedsutsikter for gasspriser synes det ikke lønnsomt med gasskraftverk på ordinære markedsmessige vilkår. Fremtidige politiske beslutninger vil spille en stor rolle for investorenes investeringsbeslutninger.

21 Årsberetning 2005 Generelt vil all utbygging av ny kraft bidra til å forbedre energibalansen, men uregulerbar kraft fra små vannkraftverk kan ikke sikre energitilgang i tørre år. Skal ny vannkraft ha betydning som tørrårssikring, må prosjektene enten inkludere reguleringsmagasiner eller overføre vann til eksisterende regulerte vannkraftsystemer. De politiske prioriteringene fører imidlertid til at det bygges uregulerte småkraftverk med lavere energiutbytte fremfor overføringer til eksisterende produksjonsanlegg og større nye vannkraftprosjekt. Det meste av kraftpotensialet i oppgradering av eksisterende vannkraftverk ligger i nye overføringer som kan gjennomføres med betydelig mindre miljøbelastning enn i tidligere utbygginger. Dette faktum synes ikke å bli tilstrekkelig vektlagt i den politiske behandlingen. Tørrårsproblematikken kan også håndteres ved å utvide kapasiteten i nettet mellom Norge og utlandet. Forsyningssituasjonen i Hordaland kan i løpet av de nærmeste årene bli kritisk i perioder med tilsigssvikt. BKK-området er i dag noenlunde i balanse med både produksjonskapasitet og maksimalt forbruk på rundt 1500 MW. Planer om vesentlig utbygging av olje- og gassinstallasjoner utenfor kysten av Hordaland og Sogn og Fjordane med tilhørende anlegg på land, vil øke kraftbehovet. Dette vil føre til at nettet må forsterkes og kraftproduksjonen i området må økes. BKKs ansvar er å analysere forsyningssituasjonen, finne de beste løsningene og gjøre de ansvarlige myndigheter og aktører oppmerksomme på disse. Styret vil ha sterkt fokus på utviklingen i den regionale forsyningssituasjonen fremover. Fremtidig lønnsomhet i nettvirksomheten vil i avgjørende grad avhenge av myndighetenes regulering. BKK regner med at den nye reguleringsperioden vil redusere inntektene fra den tradisjonelle nettvirksomheten gradvis. Selskapet planlegger å motvirke denne reduksjonen ved hjelp av kostnadseffektivisering, kostnadsreduksjoner, økt salg av kjernekompetanse og andre forretningsområder. Fokus på å styrke selskapets og bransjens omdømme, er viktig for å nå de mål selskapet har satt seg. Omdømmeforståelsen må forankres i hele organisasjonen og ha sin basis i selskapets verdier, mål og strategier. Selskapet har besluttet å føre konsernregnskapet etter IFRS fra og med 2007, mens selskapsregnskapene vil bli ført etter NRS. BKK starter 2006 med noe høyere vannmagasiner enn normalt. Dersom tilsigs- og markedsforholdene blir som i et normalår, venter styret at konsernets resultat blir noe lavere enn Det hefter imidlertid betydelig usikkerhet ved anslaget. Styret takker alle medarbeiderne for god innsats og verdifulle bidrag til utvikling av BKK i året som er gått.

22 Årsberetning 2005

23 BKK årsrapport Resultatregnskap Resultatregnskap Konsern BKK AS (Beløp i mill. kr.) note Energisalg Inntekter fra kraftoverføring Leieinntekt kraftverk Teleinntekter Andre inntekter Sum driftsinntekter Aktiverte egne investeringsarbeider Energikjøp Overføringskostnader Varekostnad Lønn og andre personalkostnader Avskrivning på varige driftsmidler/immat.eiendeler 6, Nedskriving på varige driftsmidler/immat.eiendeler 6, Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap 8, Inntekt på investering i tilknyttet selskap 8, Annen finansinntekt Finanskostnader Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på grunnrente

24 BKK årsrapport Resultatregnskap Øvrig skattekostnad på ordinært resultat Sum skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Herav minoritetsandel Herav BKK-konsernets andel Overføringer: Foreslått utbytte Avgitt konsernbidrag (etter skatt) Mottatt konsernbidrag (etter skatt) Overført annen egenkapital

25 BKK årsrapport Balanse Balanse pr Konsern BKK AS (Beløp i mill. kr.) note Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Vassdragsrettigheter Goodwill Utsatt skatt fordel Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Varige driftsmidler Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler - - -Investeringer i datterselskap Lån til datterselskap Investeringer i tilknyttet selskap Lån til tilknyttet selskap Investering i aksjer og andeler Lån til ansatte Pensjonsmidler Øvrige finansielle anleggsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Beholdning av driftsmateriell Sum varer Fordringer Kundefordringer Til gode konsernselskaper Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer

26 BKK årsrapport Balanse Investeringer Markedsbaserte aksjer Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital - - -Annen egenkapital Konsernfond Sum opptjent egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital Gjeld Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Annen langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld

27 BKK årsrapport Balanse Kassekreditt Leverandørgjeld Gjeld til konsernselskap Betalbar skatt Skyldig off. avgifter Skyldig utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld

28 BKK årsrapport Kontantstrømanalyse Kontantstrømanalyse Konsern BKK AS (Beløp i mill. kr.) Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Ordinære avskrivninger Nedskriving driftsmidler og immaterielle eiendeler Gevinst ved salg av eiendeler Inntekt fra utleie av fiberkabel uten kontanteffekt Kostnadsført vedr. øvrige finansielle anleggsmidler uten 5 kontanteffekt Total pensjonskostnad Inntekt fra investering i datterselskap uten kontanteffekt Inntekt fra investering i tilknyttet virksomhet uten -142 kontanteffekt Innbetaling av utbytte fra datterselskap og tilknyttet 153 virksomhet Effekt av kursendring markedsbaserte finansielle -18 instrumenter Innbetalt til pensjonsordning inkl. betalt arbeidsgiveravgift Innbetalt forskuddleie fiberkabler Endring ivarelager, kundefordringer, mellomværende og 165 andre kortsiktige fordringer Endring i kortsiktige finansplasseringer Endring leverandørgjeld, skyldige avgifter og annen 30 kortsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler og 6 immaterielle eiendeler Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler og immaterielle -354 eiendeler Reklassifisering anleggsmidler Utbetalinger ved investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper Lån til datterselskaper og tilknyttede selskaper Endring i øvrige finansielle anleggsmidler Innbetalt konsernbidrag til/fra datterselskaper Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter

29 BKK årsrapport Kontantstrømanalyse Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: Endring i kassekreditt Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utvidelse av aksjekapital datterselskap Utvidelse av egenkapital i datterselskap fra minoritet Utbetaling av utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende 778 pr

30 BKK årsrapport Revisjon Revisjonsberetning

31 BKK årsrapport Finansiell informasjon Finansiell informasjon Verdijustert balanse Oppstillingen er basert på en verdi på 2500 kr/mwh middelproduksjon i BKKs kraftverk og diskonterte framtidige kontantstrømmer for rentebærende gjeld. Øvrige balanseposter anses bokført til virkelig verdi. Verdijustert Regnskap Kraftverk Nettvirksomhet Annen virksomhet/aksjer Omløpsmidler Rentebærende gjeld Avsetninger for forpliktelser Kortsiktig gjeld Egenkapital Skatt til kommuner Oversikten viser de ti kommunene som mottok mest skatt fra BKK i året som gikk. Skattene består av eiendomsskatt for kraftverk, nettanlegg og annen fast eiendom, samt naturressursskatt til vertskommuner for BKKs kraftverk. Kommune (Mill. kr) Vaksdal 27,4 25,0 25,4 24,8 Voss 23,0 20,5 20,5 20,3 Modalen 20,8 18,9 19,0 18,8 Masfjorden 20,6 18,7 18,7 18,9 Bergen 17,3 17,4 12,1 10,9 Eidfjord 13,7 12,2 11,0 11,2 Samnanger 8,0 8,0 8,2 8,2 Høyanger 7,3 6,8 6,8 6,8 Ulvik 4,9 4,6 4,6 4,7 Lindås 2,6 2,6 2,6 2,6 118,3 109,7 103,5 102,4

32 BKK årsrapport Samfunnsregnskap Samfunnsregnskap for BKK-konsernet Verdiskaping (mill. kr) Driftsinntekter forbruk av innkjøpte varer og tjenester Verdiskaping brutto kapitalslit (ord. avskrivninger) Verdiskaping netto resultatandel tilknyttet virksomhet minoritetsandeler av resultat (16) (12) (8) (6) + finansinntekter Verdier til fordeling til Ansatte Brutto lønn og sosiale ytelser ,3% ,0% ,1% ,6% herav skattetrekk Kapitalinnskytere Renter mv. til långivere Utbytte til aksjonærer ,1% ,0% ,5% ,0% Stat og kommune Skatt på inntekt Eiendomsskatt Offentlige avgifter Arbeidsgiveravgift 56 30,9% 54 25,5% 53 18,7% 50 17,0% Konsernet Tilbakeholdt for fremtidig verdiskaping og sikring av soliditet 62 2,7% 147 7,5% 141 7,8% 107 6,4% Verdier fordelt totalt ,0% ,0% ,0% ,0%

33 BKK årsrapport Samfunnsregnskap Samfunnsregnskapet viser hvilke verdier som er skapt i konsernet ut over verdien av innkjøpte varer og tjenester og verdiforringelsen av produksjonsmidlene. Med tillegg av resultatet av eksterne investeringer gir dette verdier som direkte bidragsytere i virksomheten og samfunnet ellers kan fordele seg imellom. Verdier til fordeling er i 2005 økt med mill. kr i forhold til Dette innebærer en gjennomsnittlig årlig vekst på 12,8 prosent.

34 Eierstyring - Selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse Styret har ansvar for å påse at BKK har god eierstyring og selskapsledelse (corporate governance). God virksomhetsstyring innebærer at BKK skal ha sunne, åpne systemer som bidrar til verdiskaping, bygger tillit, sikrer likebehandling av aksjonærene og legger grunnlaget for en etisk og bærekraftig forretningsførsel. Vi forholder oss til Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse fra Med utgangspunkt i denne har vi gjort en systematisk egenevaluering som viser status vinteren Les BKKs egenevaluering her. BKKs formål Selskapets formål er produksjon, overføring, distribusjon og omsetning av energi samt annen virksomhet knyttet til disse områdene. Virksomheten kan også drives i samarbeid med eller ved deltakelse i andre foretak med tilsvarende eller lignende formål. Selskapet skal drives på en sunn forretningsmessig basis med vekt på langsiktig verdiskapning for aksjonærene. Les BKKs vedtekter her Finanskalender BKK vil offentliggjøre resultat- og balanseutvikling kvartalsvis gjennom børs- og pressemeldinger. Komplette delårsrapporter vil være tilgjengelige på vår hjemmeside. Les finanskalender her

35 Styret Styret LEIF SKAAR FOTO: Styreleder Martin Smith-Sivertsen, Bergen kommune (H) Disponent i eiendoms- og holdingselskapet Smith-Sivertsen AS, styremedlem siden Utdannet jurist. Styreleder i Stiftelsen Kulturhuset USF, styremedlem i Festspillene i Bergen. Nestleder Jon Brandsar, Statkraft Konserndirektør i Statkraft AS, styremedlem siden Utdannet ingeniør. Styreleder i Trondheim Energiverk og Skagerak Energi, styremedlem i Agder Energi. Brit A. Bennett, Statkraft Vice Precident Human Resources i Odfjell ASA, styremedlem siden Utdannet Cand. jur. Ingelise Arntsen, Statkraft Konserndirektør i Statkraft AS, styremedlem siden Utdannet siviløkonom. Styreleder i Statkraft Norfund

36 Styret Power Invest AS og Småkraft AS, styremedlem i Petoro ASA. Bjørn Chr. Strugstad, Statkraft Seniorrådgiver i Statkraft AS, styremedlem siden Utdannet siviløkonom og Executive MBA i strategisk ledelse. Styremedlem i Trondheim Energiverk. Anne Gine Hestetun, Bergen kommune (Ap) Kommunalråd i Bergen kommune, styremedlem siden Utdannet ingeniør. Medlem av bystyret i Bergen, leder for Komité for miljø og byutvikling, styreleder i Bergen kunstmuseum, nestleder i styret for Bergen Bygg og Eiendom, styremedlem i Sparebanken Vest og stiftelsen Kanvas. Hermann Saue, landkommunene Forretningsfører/daglig leder i Stiftelsen Sosialbygget, Voss. Styremedlem siden Utdannet innen handel, Forsvaret og forsikring. Styreleder i Voss Parkering AS, Spilde Entreprenør AS og Vossegata LL, leder av Voss Overformynderi. Torill Selsvold Nyborg, Hordaland fylkeskommune (KrF) Fylkesordfører i Hordaland, styremedlem siden Utdannet sykepleier og Cand. polit. Permisjon fra stilling som høgskolelektor ved Diakonissehjemmets høgskole i Bergen. Leder av fylkesutvalget og fylkesvalgstyret, medlem i Vestlandsrådet, styremedlem i Assosiation of European Regions, leder av representantskapet til Festspillene i Bergen og Hordaland Olje og Gass. Svein Raa Davidsen, arbeidstakerrepresentant (EL & IT) Konserntillitsvalgt i BKK, styremedlem siden Utdannet montør, ansatt siden Medlem av forbundsstyret, landsstyret og distriktsstyret i EL&IT-forbundet. Medlem av LOs representantskap og Forhandlingsutvalget i EBL. Reidar Sekkingstad, arbeidstakerrepresentant (EL & IT) Seniorkonsulent i BKK Nett, styremedlem siden Utdannet montør, ansatt siden Konsernhovedverneombud i BKK, leder av velferdsrådet i BKK, landsstyremedlem i EL&IT-forbundet og leder av forbundets distriktsstyre for Hordaland og Sogn og Fjordane, leder i E-Verkenes fagforening Vestlandet. Tone Hernes, arbeidstakerrepresentant (EL & IT) Informasjonsmedarbeider i BKK AS, styremedlem siden Utdannet innen markedsføring, språk, arbeidsrett, personalpsykologi, livssyn og etikk. Ansatt siden Leder for EL&IT-medlemmene i BKK AS. Erik Spildo, arbeidstakerrepresentant (TEKNA) Avdelingsleder i BKK Produksjon, styremedlem siden Utdann Cand. scient., ansatt siden Styremedlemmet som er valgt av Hordaland fylkeskommune er uavhengig av BKKs aksjonærer, daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. Alle de aksjonærvalgte styremedlemmene er uavhengige av selskapets daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser. BKK har ingen styrekomiteer.

37 Konsernledelsen Konsernledelsen Konsernsjef Atle Neteland (f. 1951) er utdannet sivilingeniør og har ledet BKK siden Han var tidligere administrerende direktør i Akershus Energiverk. Konserndirektør Økonomi Birger C. Schønberg (f. 1951) er konsernsjefens stedfortreder og har arbeidet i BKK siden Han er utdannet ved Sjøkrigsskolen og har en mastergrad fra California. Schønberg har tidligere vært økonomisjef ved Haukeland sykehus. Konserndirektør Forretningsutvikling Lise Reinertsen (f. 1964) begynte i BKK i Hun har utdanning fra Sjøkrigsskolen og etterutdanning i ledelse. Hun har tidligere arbeidet med økonomi, logistikk og omstilling i Forsvaret. Konserndirektør Kommunikasjon Mona Mekki (f. 1958) er utdannet cand. mag. i samfunnsfag og mediekunnskap. Hun har arbeidet i BKK siden 1995, blant annet som web-redaktør. Konserndirektør Organisasjon Jostein Søfteland (f. 1951) begynte i BKK i Han er utdannet jurist og har tidligere arbeidet som administrasjonssjef i Statens vegvesen og avdelingsdirektør og kommunaldirektør i Bergen kommune. Konserndirektør Energi Karl A. Eliassen (f. 1941) er utdannet sivilingeniør og har arbeidet i BKK siden Han går av med pensjon 1. mai 2006.

38 Konsernledelsen Konserndirektør Nett Øivind Torkildsen (f. 1945) er utdannet sivilingeniør og har arbeidet i BKK siden Konserndirektør Kunde Bjarne Skaar (f. 1955) har arbeidet i BKK siden 2001 og har utdannelse innen maritim- og forbrukerelektronikk, marked og økonomi. Han har blant annet hatt lederstillinger i Kinnevik-konsernet og Telenor. Wenche Teigland (f. 1966) overtar som konserndirektør Energi etter Karl A. Eliassen fra 1. mai Hun er utdannet sivilingeniør og kommer fra stillingen som produksjons- og driftssjef i Gasnor. Tidligere har hun arbeidet i ABB Offshore Systems, Aker Engineering og Solbos AS.