Individualisering og kollektive behov
|
|
- Klara Møller
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Individualisering og kollektive behov
2 Innlandets utdanningskonferanse Hamar den 11. mars Thor Ola Engen, Høgskolen i Hedmark
3 I 1975 slo Stortinget sammen grunnskoleloven og spesialskoleloven til én lov for absolutt alle barn. Dette betyddde at alle elever skulle ha sin tilhørighet i en vanlig klasse, og at Norge både juridisk og praktisk sluttet seg seg til idéen om den inkluderende skolen (Haug 1998). Dette innebar en sterk nedbygging av alle former for organisatorisk og kvalitativ differensiering, og samtidig også en endring av selve undervisningskoden. Ettersom det enkelte barnets interesser, anlegg, evner og behov skulle legges til grunn, kunne ikke undervisningen lenger oppfattes som en kollektivt orientert aktivitet, rettet mot klasser eller grupper av barn (som følte identitet og felleskap i lys av visse felles verdier) (Haug 1998). Individualisering, kvantitativ og pedagogisk differensiering ble kjernebegreper.
4 I M-87 ble det imidlertid innført tre helt nye tilbud rettet mot minoritetsspråklige elever: - Morsmålsopplæring - Norsk som andrespråksopplæring - Tospråklig fagopplæring. Både morsmålsopplæring og Norsk som andrespråksopplæring krevde organisatorisk og kvalitativ differensiering Alle tre innebar en anerkjnnelse av disse elevenes kollektive behov knyttet til språkbakgrunn.
5 1980 og 1990-årene Var preget av globalisering og post-modernistisk tenkning Det ble utviklet en pedagogisk retorikk som hevdet at individene måtte lære seg å navigere i en kompleks og mangfoldig verden, der de i stor grad selv ta ansvaret for sin egen læring. Skolene ble forventet å utvikle praksisformer som var egnet til å sette elevene i stand til selv å strukturere sine læringsaktiviteter (Klette, 2007; Krejsler, 2007).
6 Individperspektivet på tilpasset opplæring fikk en utvidet legitimering. Det skulle ikke bare svare på det økende behovet for (pedagogisk) differensiering Individualisering ble også betraktet som den beste måten å drive opplæring på - i det sen-moderne (globaliserte og fragmenterte) samfunnet.
7 Gjennom 1990 og 2000-tallet ble individualisering mer og mer dominernede - både i diskursen om vellykkede skoler (Bachmann & Haug, 2006; Helskog, 2003; Lewin, 2007; Turmo, 2009) - og i utviklinga av skolenes praksis: Evalueringa av L97 viste at (en eller annen form for) individualisering var - den mest brukte differensieringsstrategien på barnetrinnet, og - den nest mest brukte strategien på ungdomstrinnet (Imsen, 2004; Klette, 2003).
8 (De ideologiske impulsene i samtida fikk altså sterkere gjennomslag enn føringene i selve plandokumentet). Den såkalte arbeidsplanstilnærmingen som ble utviklet innenfor progressive skoler på 1970-tallet, ble mer og mer dominerende fra og med 1990-tallet. Den kan stå som eksempel på det Popkewitz (1998) kaller selvteknologier.
9 L-97 og revidert opplæringslov Parallelt med dette ble M-87 tiltakene rettet mot minoritetsspråklige elever gradvis avskaffet og erstattet med: Særskilt språkopplæring som omfatter grunnleggende norskopplæring (i stedet for norsk som andrespråk), morsmålsopplæring tospråklig fagopplæring (Opplæringsloven 1998, 2-8)
10 Særskilt språkopplæring ble imidlertid begrenset til elever som har for svake ferdigheter i norsk til å følge ordinær undervisning. Og tilbudet ble utløst bare etter vedtak på individnivå på den enkelte skole. Dermed blr forståelsen av morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring som tiltak rettet mot kollektiv behov underminert og redusert mer til et spesialpedagogisk virkemidel (Ryen, Wold, & de Wal Pastoor, 2005). Denne forståelsen er viderført i Kunnskapskapsløftet av 2006.
11 Skoleprestasjoner under det nye paradigmet I følge Mangfold og fellesskap er elever med innvandrerbakgrunn - mer motivert for skole- og hjemmearbeid enn sine jevnaldringer, - De er også mer ambisiøse i sine valg av studier i høyere utdanning. - Antallet studenter med innvandrerbakgrunn på høgskoler og universitet er økende, og en større andel av norskfødte av innvandrerforseldre påbegynner høyere utdanning.
12 I følge Mangfold og fellesskap er elever med innvandrerbakgrunn - mer motivert for skole- og hjemmearbeid enn sine jevnaldringer, - De er også mer ambisiøse i sine valg av studier i høyere utdanning. - Antallet studenter med innvandrerbakgrunn på høgskoler og universitet er økende, og en større andel av norskfødte av innvandrerforseldre påbegynner høyere utdanning. - Både i grunnskolen og i videregående skole presterer visse grupper av minoritetselever like godt som noen ganger bedre enn gjennomsnittet (Bakken & Elstad, 2012). - Norskfødte barn av innvandrerforeldre fullfører også videregående skole i langt større grad enn elever som selv er invandrere, - De fullfører i nesten samme grad som elever med majoritetsspråklig bakgrunn (Barnelikestillings- og inkluderingsdepartementet, 2012).
13 Likevel Minoritetsspråklige elever får svakere gjennomsnittskarakter og svakere gjennomsmittsskåre på nasjonale prøver enn majoritetsspråklige elever. Dette reflekterer at avstanden mellom dem som gjør det bra og dem som presterer svaktest er større i gruppa minoritetsspråkige elever enn i gruppa majoritetsspråklige elever (større spredning). I videregående skole er det en høyere andel minoritetsrpåklige elever som ikke fullfører enn blant majoritetsspråklige (Bakken 2012, Birkelund & Mastekaasa, 2009, Bonesrønning & Vaag Iversen, 2008; Losnegard, 2006; Rydland, 2007).
14 Sosial bakgrunn Norske skoleforskere forklarer disse variasjonene i skoleprestasjoner med elevenes sosiale bakgrunn (jf. Bakken, 2009; Bakken & Elstad, 2012; Bonesrønning & Tovmo, 2008; Bonesrønning & Vaag Iversen, 2008; Mastekaasa & Hansen, 2005). De viser også at sosial bakgrunn har fått økende betydning for skoleprestasjonene de siste årene (jf. Bakken, 2010; Bakken & Elstad, 2012; Nordahl, 2009). Mange hevder at virkningen av språkbakgrunn på skoleresultatene forsvinner helt når en kontrollerer for elevenes sosiale bakgrunn (jf. Bakken, 2007, 2012).
15 Norske skolemyndigheter synes å ha akseptert sosial bakgrunn som hovedforklaring på forskjellene i skoleprestasjoner. For minoritetspråklige elever vedkommende er implikasjonen den at individualiseringsstrategien vært vellykket. Den har skapt likhet i prestasjonsprofilene til minoritetsspråklige og majoritetsspråklige elever. Dermed har den opphevet behovet for å ta hensyn til slike kollektive behov som M-87 la opp til.
16 Dette kan det settes spørsmålstegn ved, av to grunner: 1. Sammenhengen mellom sosial bakgrunn og skoleprestasjoner er svakere i gruppa minoritetsspråklige enn den er i gruppa majoritetsspråklige elever (Bratsberg, Raaum, & Røed, 2011). 2. Den sosiale bakgrunnen til elevene har langt mindre virkning på skoleprestasjonene når opplæringstilbudet er organisert på en måte som tar hensyn til deres språkbakgrunn (Thomas & Collier, 2002, August & Hakuta 1997; Palm og Lindkvist 2009).
17 For minoritetssppråklige elever kan en ta hensyn til elevenes kollektive behov nettopp ved - å la dem bruke morsmålet som problemløsningredskap i opplæringssituasjonen, eller - ved å skolere majoritetsspråklige lærere i det å undervise minoritetsspråklige elever (cf. Taguma, Shewbridge, Huttova, & Hoffman, 2009; Vedøy, 2008). På denne måten får de bedre betingelser for å mobilisere sine totale kognitive ressurser i møte med skolens forventninger.
18 Majoritetselevene? Også de majoritetsspråklige elevenes skoleprestasjoner varierer med skolens organisering og lærernes tilrettelegging. Sosial bakgrunn betyr ikke like mye under enhver organisering (f.eks. Persson & Persson, 2012). Det er påvist at elevenes sosiale bakgrunn har mindre betydning i såkalt effektive skoler og når elevene har godt kvalifiserte lærere (Bakken, 2003; Federici & Skaalvik, 2013; Hattie, 2009).
19 Med andre ord: Jo bedre opplæring - jo mer adekvat støtte elevene får på skolen - jo mindre avhengig er de av sin sosiale bakgrunn for å lykkes. Jo mindre adekvat den støtten de får på skolen er, jo mer avhengig er de av den sosiale bakgrunnen (jf. Persson og Persson).
20 Hva slags støtte? I dag er de fleste foreldre interessert i at deres barn skal realisere sitt potensial i skolen (Nordahl, 2007). Ikke minst gjelder dette minoirtetsspråklige foreldre. Dette tyder på alle elevene får den moralske støtten de trenger for å lykkes, det Federici & Skaalvik (2013) emosjonell støtte. Denne variabelen kan derfor vanskelig forklare prestasjonsforskjellene.
21 Instrumentell støtte Selv om noen elever kan klare seg med emosjonell støtte fra hjemmet, er dette utilstrekkelig for mange. Mange trenger også det Federici & Skaalvik kaller instrumentell støtte (jf. Bråthen, 2002; Coelho, 2009). Særlig gjelder dette på høyere klassetrinn, der elevene har bruk for visse mer avanserte kognitive ferdigheter og strategier (jf. læringsstrategier) Det er dette som gjenspeiles i funnene til Bakken og Hattie om at læreren og skolen betyr noe.
22 Når skolen baserer opplæringa på selvteknologier, kan imidlertid både mengden og kvaliteten av instrumentell støtte være utilstrekkelig for mange, ettersom disse innebærer at mye av ansvaret for læringsarbeidet i stor grad overlates til elevene selv. Viss de ikke får adekvat støtte på skolen, er de altså henvist til å skaffe seg den et annet sted, fortrinnsvis i hjemmet.
23 De foreldrene (hjemmene) som er best utrustet til å møte denne utfordringen, er de - som i kraft av egen skolegang / utdanning og fortrolighet med skolens virkemåte og koder selv mestrer de involverte prosessene og strategiene. Dag Skarstein har undersøkt hva som er forskjellen på gode og dårlige lesere i norske videregående skoler: - Elevene har med seg de erfaringene, de tenkemåtene og det språket som kreves for å forstå tekstene hjemmefra. - Elever som kommer til skolen uten slike ferdigheter og kunnskaper, møter en skole som ikke lærer dem det de trenger, og de går gjennom skolen uten å lære dem (Skarstein, 2012).
24 Empirisk er det påvist at - foreldrenes utdanningsbakgrunn er viktigere for skoleresultatene enn deres yrkesbakgrunn. - foreldrenes utdanningsnivå er viktigere på slutten av enn ved begynnelsen av skolegangen - betydningen av forldrenes utdanningsbakgrunn har økt de siste årene, dvs. i den samme perioden som individualisering gjennom selvteknologier har fått økt utbredelse (jf. Bakken, 2010; Grøgaard, 1993; Nordahl, 2009).
25 På denne bakgrunn er det blitt hevdet at tilnærminger av typen arbeidsplaner er som skreddersydd for instrumentelt motiverte elever fra middelklassens forhandlingsfamilier. Samtidig risikerer de å forsterke snarere enn avhjelpe problemene til de akademisk svakeste og minst motiverte elevene (Klette, 2007; Krejsler, 2007). Ikke minst gjelder dette fordi arbeidsplanene mange steder også forutsetter foreldrenes direkte deltakelse (Oldervik, 2013).
26 På den ene sida har altså individualiseringen allment - og selvteknologiene spesielt - bidratt til å redusere betydningen av de minoritetsspråklige elevenes kollektive behov knyttet til språkbakgrunn (sammenlignet med majoritetsspråklige elever) På den andre sida har skolen på denne måten (indirekte) anerkjent en annen type kollektive behov slike som er knyttet til den kulturelle kapitalen som teoretisk utdannelse innebærer, Dette gjelder både hos minoritetsspråklige og majoritetsspråklige familier.
27 Også under det rådende individualiseringsparadigmet kan det være slik at en tar hensyn til kollektive behov, slike som er knyttet til en bestemt sosial bakgrunn - en bestemt kulturelle kapital - selvom ideologien hevder at det er individuelle forutsetninger som skal telle.
28 Hele resonnementet finnes i: Thor Ola Engen (2014) Tilpasset opplæring i superdiversiteten? I: Kariane Westrheim og Astrid Tolo (red) Kompetanse for mangfold: En kritisk diskusjon om utdanningens rolle og skolens utfordringer i det flerkulturelle Norge. Oslo: Fagbokforlaget
29 Litteratur August, D. & Hakuta, K. (Red.). (1997). Improving schooling for language minority children. A research agenda. Washington, D.C: National Academy Press. Bachmann, K. E. & Haug, P. (2006). Forskning om tilpasset opplæring. Volda: Høgskulen i Volda. Bakken, A. (2003). Minoritetsspråklig ungdom i skolen, Lokalisert på Bakken, A. (2007). Virkninger av tilpasset språkopplæring for minoritetsspråklige elever. En kunnskapsoversikt Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOVA Bakken, A. (2009). Ulikhet på tvers : har foreldres utdanning, kjønn og minoritetsstatus like stor betydning for elevers karakterer på alle skoler? Oslo: NOVA. Bakken, A. (2010). Prestasjonsforskjeller i kunnskapsløftets første år kjønn, minoritetsstatus og foreldres utdanning Oslo: NOVA. Bakken, A. & Elstad, J. I. (2012). For store forventninger? : kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer (Vol. nr. 7/12). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2012). Meld. St. 6 ( ). Melding til Stortinget. En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap. Oslo. Birkelund, G. E. & Mastekaasa, A. (2009). Integrert? : innvandrere og barn av innvandrere i utdanning og arbeidsliv. Oslo: Abstrakt forl. Bonesrønning, H. & Tovmo, P. (2008). Arbeidsnotat. Foreløpige analyser av nasjonale prøver Trondheim: Senter for økonomisk forskning AS. Bonesrønning, H. & Vaag Iversen, J. M. ( 2008). Suksessfaktorer i grunnskolen: Analyse av nasjonale prøver 2007 SØF-rapport (Vol. nr. 05/08). Trondheim: Senter for økonomisk forskning AS Bruner, J. (1985). Vygotsky: a historical and conceptual perspective. I J. Wertsch (Red.), Culture, Communication, and Cognition: Vygotskian Perspectives (s ): Cambridge University Press. Bråthen, I. (2002). Selvregulert læring i sosialt-kognitivt perspektiv (s. s ). Oslo: Cappelen akademisk forl. Coelho, E. (2009). Teaching in the Quadrants: A framework for teaching and learning academic language for school success. I B. K. Ringen, O. K. Kjørven & A. Gagne (Red.), Teacher Diversity in Diverse Schools Challenges and Opportunities for Teacher Education. Vallset: Oplandske Bokforlag. Engen, T. O. (2010). Tilpasset opplæring: utkast til en faglig forståelse. I G. Berg & K. Nes (Red.), Tilpasset opplæring - støtte til læring. Vallset: Oplandske Bokforlag Federici, R. A. & Skaalvik, E. M. (2013). Lærer-elev-relasjonen betydning for elevenes motivasjon og læring. Bedre skole(1), Follo, L. (2008). SÆRSKILT NORSKOPPLÆRING. En teoretisk diskusjon av skolefaglige mestringsmuligheter innenfor rammene av særskilt norskopplæring. Master. Universitetet i Oslo, Oslo. Grøgaard, J. B. (1993). Skomaker, bli ved din lest? En analyse av ulikhet i utdanning og arbeid blant unge menn på 80-tallet FAFO-rapport. Oslo: FAFO. Hattie, J. (2009). Visible learning: a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London: Routledge. Helskog, G. H. (2003). Den humanistiske dannelsen og 1990-tallets utdanningsreformer. Norsk Pedagogisk Tidsskrift(1-2), Imsen, G. (2004). Hva driver de med i timene? Kateterstyrte og elevaktive praksisformer i grunnskolen (s. s ). Oslo: Universitetsforl.
30 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova) ( ). Klette, K. (2007). Bruk av arbeidsplaner i skolen et hovedverktøy for å realisere tilpasset opplæring? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 91(4), Klette, K. (Red.). (2003). Klasserommets praksisformer etter Reform 97. Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt. Krejsler, J. (2007). Skolereform, livslang læring og individualisering. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 91(4), Lewin, N. (2007). En bedre kultur for læring - for hvem?en dekonstruksjon av begrepet mangfold sin diskursive flertydighet i St.meld.nr.30 ( )Kultur for læring Universitetet i Oslo, Oslo. Losnegard, G. (2006). Etnisk sammensetning og skoleprestasjoner : en flernivåanalyse av 48 ungdomsskoler i Oslo. Master. Universitetet i Oslo, Oslo. Mastekaasa, A. & Hansen, M. N. (2005). Frafall i høyere utdanning: Hvilken betydning har sosial bakgrunn? Utdanning deltakelse og kompetanse (s ). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå Nordahl, T. (2007). Hjem og skole: Hvordan skape et bedre samarbeid? Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. (2009). Barnets rett til utdanning og realiteter i norsk skole. I R. Hjerman & K. Haanes (Red.), Barn (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Oldervik, H. (2013). Arbeidsplaner som styringens kunst. Bruk av arbeidsplaner i norsk skole fra PhD. NTNU, Trondheim. Palm, K. & Lindquist, H. (2009). Læring i en flerspråklig skole. Tospråklig opplæring på barnetrinnet - et eksempel på en organiseringsmodell HiT skrift (Vol. 3/2009). Porsgrunn: Høgskolen i Telemark. Persson, B. & Persson, E. (2012). Inkludering och Måluppyllelse Att nå framgång med alla elever: Liber. Popkewitz, T. (1998). Struggling for the Soul. The Politics of Schooling and the Construction of the Teacher. New York: Teachers College Press. Rydland, V. (2007). Minoritetsspråklige elevers skoleprestasjoner: Hva sier empirisk forskning? Acta Didactica Norge, Ryen, E., Wold, A. H. & de Wal Pastoor, L. (2005). "Det er egen tolkning, ikke direkte regler". Kasusstudier av minoritesspråklige elevers morsmålsopplæring og bruk av morsmål ved tre grunnskoler. NOA norsk som andrespråk, 21(1-2), Skarstein, D. (2012). Meningsdannelse og diversitet: en didaktisk undersøkelse av elevers lesninger av norskfagets litterære tekster. [Bergen]: Universitetet i Bergen. Taguma, M., Shewbridge, C., Huttova, J. & Hoffman, N. (2009). OECD Reviews of Migrant Education. Norway OECD Reviews of Migrant Education: OECD. Thomas, W. P. & Collier, V. P. (2002). A national study of school effectiveness for language minority students' long-term academic achievement. Santa Cruz: CREDE. Turmo, A. (2009). Internasjonale elevundersøkelser - trender og fortolkninger. I M. Raabe, A. Turmo, N. Vibe, L. J. Kirkebøen & K. Steffensen (Red.), Utdanning læringsutbytte og kompetanse (s ). Oslo/Kongsvnger: Statistisk Sentralbyrå. Vedøy, G. (2008). "En elev er en elev", "barn er barn" og "folk er folk". Ledelse i flerkulturelle skoler. Oslo: Universitetet i Oslo. Det utdanningsvitenskapelige fakultet.
Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl
Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
DetaljerForeldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1
DetaljerHva kjennetegner gode skoler for minoritetsspråklige elever?
Hva kjennetegner gode skoler for minoritetsspråklige elever? En helhetlig tilnærming er viktig for å legge til rette for denne elevgruppen. I denne artikkelen får du en oversikt over hva forskningen sier
DetaljerHva gjør vi i norskfaget på GFU?
Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som
DetaljerForebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14
Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen
DetaljerHjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg
Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene
DetaljerSentrale funn fra kunnskapsoversikten
Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten
DetaljerLekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt
Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i
DetaljerParadokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09
Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske
DetaljerDamsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider
Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015
DetaljerErfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen
Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,
DetaljerDamsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)
Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13
Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring
Detaljer«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)
«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion
DetaljerOpplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL
Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/
DetaljerLæringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12
Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale
DetaljerLæreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter
Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging
DetaljerForeldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11
Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen
DetaljerUlikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,
Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene
DetaljerVurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole
Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.
DetaljerSkolen må styrkes som integreringsarena
Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring
DetaljerSkolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl
Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert
DetaljerDen kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» Thomas Nordahl
Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» 21.11.12 Grunnleggende misforståelser Denne introduksjonen vil omhandle tre grunnleggende misforståelser og motargumenter
DetaljerOrganisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer
Vedtatt i HOK 07.06.2016 Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer Avdeling for oppvekst Innhold 1. Innledning... 2 2. Begrepsbruk... 2 3. Flerspråklige barns rettigheter
DetaljerForeldrenes betydning for å lykkes med et godt skolemiljø for elever med flerspråklig bakgrunn. 15. september 2018 Sigrun Aamodt
Foreldrenes betydning for å lykkes med et godt skolemiljø for elever med flerspråklig bakgrunn 15. september 2018 Sigrun Aamodt Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Er et nasjonalt senter som er
DetaljerElse Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012
Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Læreplaner for språklige minoriteter GRUNNSKOLEN: 1974: Norsk som fremmedspråk 1987: Norsk som andrespråk. Morsmål 1997 (98): Norsk som andrespråk (overgangsfag
DetaljerSAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN IMPLEMENTERING AV VEILEDER Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mestring av skole og utdanning er en av de enkeltfaktorene som har størst
Detaljer2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder
2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk
DetaljerUTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER
UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal fremme
DetaljerAlle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg
Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg 26.04.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid
DetaljerEngen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)
Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist
DetaljerEngen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)
Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist
DetaljerHjem-skole-samarbeid
Hjem-skole-samarbeid Foreldrenes betydning for barnas trivsel og læring Kompetanse Norge, 22.03.18 v/joachim Majambere seniorrådgiver i FUG 1 2 Hva er FUG? Henvendelser til FUG 2017 Antall saker: 620 1.
DetaljerStudiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl
Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?
DetaljerBarn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl
Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl 16.01.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING
DetaljerRegelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole
Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Barn på asylmottak - Under skolealder: Ingen lovfestet rett til barnehageplass Regnes først som «bosatt» og rett til plass, når fattet vedtak
DetaljerHøring om Østberg-utvalgets innstilling
Høringsuttalelse NOU 2010:7 Høring om Østberg-utvalgets innstilling NOU 2010:7 Mangfold og mestring Randaberg kommune Følgende kapitler blir kommentert: Kap 1 Generelle kommentarer Kap 4 Minoritetsspråklige
DetaljerØkt sosial ulikhet i skolen?
Nye tall om ungdom Økt sosial ulikhet i skolen? Anders Bakken utjevne forskjeller i skolen basert på elevers sosiale bakgrunn har Å vært et sentralt mål i alle omfattende skolereformer siden krigen. Målsettingene
DetaljerLast ned Tilpasset opplæring. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tilpasset opplæring Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Tilpasset opplæring Last ned ISBN: 9788202419011 Antall sider: 245 Format: PDF Filstørrelse:13.70 Mb «Tilpasset opplæring» er et grunnleggende prinsipp som skolen er tuftet på. Boka belyser prinsippet
DetaljerGruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger
Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets
DetaljerEngen, T.O & Haug, P. (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)
Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2017 2018 Samla sidetal: Om lag 1015 Sist
DetaljerDifferensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike
Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter
DetaljerGod praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet
God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x
DetaljerLærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.
Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten
DetaljerUtdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl
Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
DetaljerParadokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl
Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet
DetaljerSkrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole
Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin
DetaljerEngelsen, B. U. (2015). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner hva, hvordan, hvorfor? (6. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap.
Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2017 2018 Samla sidetal: Ca 1060 Sist oppdatert: 06.07.2017
DetaljerSlik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr
Slik skaper vi en bedre skole Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr 20.05.14 Mitt innlegg 1. Et bilde av nå-situasjonen 2. En plan framover Konklusjon: Mestring i skolen fremmer
DetaljerFylkesmannens fagsamling 2016 Oppvekst- og utdanningsavdelinga
Fylkesmannens fagsamling 2016 Oppvekst- og utdanningsavdelinga Om økten: Tilpasset opplæring Spesialundervisning Minoritetspråklige Veileder om samarbeid mellom skole og barnevern Tilpasset opplæring Tilpasset
DetaljerLast ned I klasserommet. Last ned. Last ned e-bok ny norsk I klasserommet Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned I klasserommet Last ned ISBN: 9788279353379 Antall sider: 144 Format: PDF Filstørrelse:25.46 Mb Mye av faglitteraturen i dagens lærerutdanninger handler om hvordan lærere bør planlegge, gjennomføre
DetaljerMinoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår. Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 13.06.2012 Fire områder Kunnskap om og holdninger til flerspråklighet Lovverk
DetaljerLedelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU
Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og
DetaljerTospråklige lærere i den norske skolen
Tospråklige lærere i den norske skolen Saleh Mousavi Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Hva ble elevene kalt: M 74 Barn av foreldre som kommer til landet som fremmedarbeidere 1976 Lages retningslinjer
DetaljerForeldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009
Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET
UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Eksamen i NOAS2102 Andrespråksundervisning og andrespråkslæring Hausten 2014 Tid: kl. 09:00-13:00 (4 timer) Sted/stad: Lesesal A Sophus Bugges
DetaljerPensumliste. Bøker: Emnekode GL5-10 PEL2 Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10
Pensumliste Emnekode Emnenamn: Emnekode GL5-10 PEL2 Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2016-2017 Samla sidetal: Ca 1035 Sist oppdatert:
DetaljerLekser. Trondheim 3. sept. 2013. Sigrun Aamodt
Lekser Trondheim 3. sept. 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom
DetaljerMotivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14
Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer
DetaljerESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole
ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:
DetaljerDe pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning. Thomas Nordahl
De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning 03.10.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring
DetaljerNettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl
Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl Ref.: Thomas Nordahl Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur
DetaljerMorsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)
Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne
DetaljerFlerspråklig pedagogisk praksis
Flerspråklig pedagogisk praksis Innlegg på Nasjonal Tema Morsmål konferanse, Trondheim, 28.- 29. november 2013. Rica Nidelven Hoell. Bilde 1. Flerspråklig pedagogisk praksis. Flerspråklig pedagogisk kompetanse.
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12
Den gode skole Thomas Nordahl 12.03.12 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring
DetaljerKunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?
Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)
DetaljerKultur for læring. Thomas Nordahl
Kultur for læring Thomas Nordahl 20.09.17 Innhold Hva er kultur i skolen og hvordan kan den endres? Kultur for læring i Hedmark Kultur i skolen (Reeves, 2009) Kultur kan defineres som; den måten vi gjøre
DetaljerNyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark
NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre
DetaljerSpråk, stimulans og læringslyst
Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring Foredrag ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, 5. mai 2011 Sabine Wollscheid, dr. phil., Forsker,
DetaljerJeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).
Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre
DetaljerHøgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?
Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk
DetaljerKunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, 19.10.10 Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Innledning og avgrensning Det er vanskelig å gi et sikkert svar på tittelen på fordraget Kunnskapsløftet
DetaljerSpråkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring
Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring NAFOs skoleeiernettverk Larvik 13. mai 2014 Marianne Grødum og Trine Hauger i Oslo Språkbroen - en ressurs
DetaljerPEL 3. år ( trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet
PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,
DetaljerHva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl
Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl 27.10.17 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING
DetaljerKompetanse for mangfold. Bergen kommune
1 Føringer Utvelgelse av barnehager og skoler Kompetansebehov Tilbakemelding Utfordringer 2 Det lå flere føringer fra Kunnskapsdepartement om hvordan Kompetanse for mangfold skulle gjennomføres: Kompetanseløftet
DetaljerTospråklig assistanse i barnehagen
Tospråklig assistanse i barnehagen Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) www.hioa.no/nafo marit.gjervan@hioa.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Senteret ble opprettet
DetaljerNygård skole, grunnskolen
Nygård skole, grunnskolen En kombinert skole med elever som går første år i norsk skole Elever med svært variert skolebakgrunn Bergen kommune har et sentralisert tilbud til disse elevene. Det er tid som
DetaljerNAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no
NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter
Detaljer«Inkludering og tilpasset opplæring» Thor Ola Engen
«Inkludering og tilpasset opplæring» Thor Ola Engen Innlandets utdanningskonferanse Gnist partnerskapet i Hedmark, i samarbeid med Gnist Oppland Høgskolen i Hedmark, 12. mars 2013 «Inkludering og tilpasset
DetaljerTilpasset opplæring og spesialundervisning
Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,
DetaljerSosiale forskjeller på ungdomstrinnet
Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet av anders bakken Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille
DetaljerLæring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl
Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene
DetaljerFramtida for lærerutdanningene. Nye rammeplaner
Framtida for lærerutdanningene. Nye rammeplaner Forskerforbundets konferanse: Lærerutdanning i fusjonenes og masternes tid. 22.4. 2015 i Oslo Lise Iversen Kulbrandstad Rektor Høgskolen i Hedmark, Professor
DetaljerKjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl
Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen
DetaljerTidlig skolestart og skoleprestasjoner for språklige minoritetselever
Nye tall om ungdom Tidlig skolestart og skoleprestasjoner for språklige minoritetselever Anders Bakken Det er vel dokumentert at minoritetsspråklige elever går ut av grunnskolen med noe svakere karaktergjennomsnitt
DetaljerKvalitet i skolen. Thomas Nordahl
Kvalitet i skolen Thomas Nordahl 28.11.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen
DetaljerMiljøterapi i kunnskapssamfunnet. Verdal 18.11.2005
Miljøterapi i kunnskapssamfunnet Verdal 18.11.2005 Hvordan går det med barnevernsbarn? Clausen og Kristofersen Barnevernsklienter i Norge 1990 2005 En longitudinell studie Elisabeth Backe-Hansen Barnevern
DetaljerGod opplæring for alle. Thomas Nordahl
God opplæring for alle Thomas Nordahl 03.10.17 Innhold Kjennetegn ved et godt læringsmiljø i skolen Faktorer med god effekt på elevenes sosiale og faglige læring Tilpasset opplæring og mestring Samarbeid
DetaljerLæringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,
Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11 Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best
DetaljerTilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole
Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse
DetaljerMinoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store
Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn
DetaljerPRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD
PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen
Detaljer15. april Skoleutvikling i praksis
15. april 2013 Skoleutvikling i praksis Utgangspunkt Mye er bra i norsk skole men det er også mye som må bli bedre! Kunnskapsgrunnlaget har fremdeles huller men vi vet mer enn noen sinne, og vi vet mye
DetaljerGrunnleggende litterasitetsutvikling: Om kunnskaper, ressurser og tid. Marte Monsen
Grunnleggende litterasitetsutvikling: Om kunnskaper, ressurser og tid. Marte Monsen 14.11.2018 Forskningsfunn om undervisningen for voksne minoritetsspråklige uten funksjonelle lese- og skriveferdigheter
DetaljerHva skal jeg snakke om?
Lene Østli Hva skal jeg snakke om? - Digitale metoder for foreldresamarbeid i barnehage og skole - Vise hvordan skolen kan bruke læringsplattform/ LMS (Learning Management System) i foreldresamarbeid.
DetaljerByrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:
Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige
Detaljer