Språk, stimulans og læringslyst
|
|
- Lisa Helland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring Foredrag ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, 5. mai 2011 Sabine Wollscheid, dr. phil., Forsker, Seksjon for velferdstjenester
2 Disposisjon Om prosjektet Språk, stimulans og læringslyst Risikogrupper - Hvem faller fra? Årsaksmekanismer bak frafall i et livsløpsperspektiv Tiltak mot frafall i VGO i ulike faser Tiltak i førskolealderen Tiltak i barneskolen Tiltak i ungdomsskolen Tiltak i videregående opplæring Konklusjon Litteraturtipps
3 Om prosjektet Språk, stimulans og læringslyst FoU-prosjektet Språk stimulans og læringslyst, oppdrag av Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Stortingsmelding 16 ( ) og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring Hva kan vi ut fra forskningen lære om betydningen av tidlig innsats og tiltak gjennom barne- og ungdomsårene for å redusere frafall i VGO? Livsløpsperspektivet: I mange tilfeller er frafall sluttpunktet av en prosess som starter lenge før en begynner i VGO. Formål: å sammenfatte, analysere og vurdere eksisterende forskning om tiltak i ulike faser av opplæringen.
4 Om prosjektet Språk, stimulans og læringslyst Utfordring mht. utvalg av litteratur og avgrensing av forskningsområdet Avgrensing: Fokus på frafall i Norge og tiltak etter Reform 94 Forskning/ Studier: oversiktsstudier i nordiske land og engelsktalende land (USA) generelle effekt-/korrelasjonsstudier (i nordiske og engelsktalende land, særlig USA) evalueringer av større satsinger og enkelttiltak i Norge. Søkestrategi Omfattende søk i internasjonale og nordiske databaser fra de siste 20 årene. Søkeord knyttes til frafall fra skolen og prevensjon eller intervensjon (f. eks. school dropout or school failure or school completion for school leaving etc. og prevention or intervention) supplerende søk gjennom snøballmetoden Internett søk på hjemmesidene til relevante forskningsinstitutter
5 Om prosjektet Språk, stimulans og læringslyst Utfordring i forhold til ulike typer studier Effektstudier: Funnene fra studier fra land med en lengre tradisjon i effektstudier kan ikke uten videre overføres til Norge. Utfordring å finne metodiske elaborerte studier om effektive tiltak. Kortvarige evalueringer av strategiplaner eller enkelte tiltak: Mange av evalueringsstudier evaluerer tiltak underveis eller kort tid etter implementeringen ble avsluttet. Kan virkninger av tiltak utelukkende tilbakeføres til selve det pedagogiske innholdet i tiltaket? Vanskelig å kontrollere for andre forhold relatert til tiltakene. Seleksjonsmekanismer når det gjelder utvalg av elever, sammensetning av foreldre osv.
6 Hva sier forskning: Hvem faller fra? Grupper som generelt sett har høyere risiko for å ikke gjennomføre VGO Elever med svake grunnskolekarakterer Elever med lavt utdannede foreldre Gutter Minoritetsspråklige elever med svake norskferdigheter Yrkesfagelever med svake grunnferdigheter Årsakene bak frafall er veldig komplekse og kan ses ut fra et livsløpsperspektiv.
7 Elever med minoritetsspråklig bakgrunn en svært heterogen gruppe Andelen som ikke gjennomfører VGO er høyere blant minoritetsspråklige enn blant majoritetsspråklige. Det gjelder særlig minoritetsspråklige elever som ikke er født i Norge. Men: Effekten av minoritetsbakgrunn på frafall reduseres betydelig etter kontroll for skoleprestasjoner! Ikke minoritetsspråklig bakgrunn i seg selv fører til lavere gjennomføringsandel, men en kombinasjon av andre faktorer Minoritetsspråklige elever utgjør en svært heterogen gruppe, når det gjelder nasjonalitet, språk og kultur og holdninger til utdanning Noen grupper presterer overgjennomsnittlig bra (for eksempel vietnamsere) Prestasjonsforskjeller kan knyttes til kulturforskjeller, foreldres deltakelse i arbeidsmarkedet og i samfunnet. Den høyere frafallsandelen blant minoritetsspråklige elever henger hovedsakelig sammen med dårligere skoleprestasjoner (ofte i kombinasjon med manglende norskkunnskap og kunnskap om den norske kulturen og skolesystemet hos foreldrene). Dette gjelder imidlertid ikke for alle grupper minoritetsspråklige elever!
8 Årsaksmekanismer bak frafall i VGO Literacy matters! Familiebakgrunn, særlig foreldres utdanning og foreldrenes holdninger til barns utdanning Språkferdigheter: morsmål norsk som andrespråk kognitive ferdigheter affektive faktorer skoleprestasjoner + fravær + motivasjon Frafall/ Gjennom- Føring Førskolealder/ Barnehage Grunnskole: Barne-/ Ungdomsskole Videregående skole Tiltak Tiltak Tiltak
9 Årsaksmekanismer bak frafall i VGO Literacy matters! Familiebakgrunn, særlig foreldres utdanning og foreldrenes holdninger til utdanning Språkferdigheter: morsmål norsk som andrespråk = flerspråklighet som ressurs kognitive ferdigheter affektive faktorer skoleprestasjoner + fravær + motivasjon Frafall/ Gjennom- Føring Førskolealder/ Barnehage Grunnskole: Barne-/ Ungdomsskole Videregående skole Tiltak Tiltak Tiltak
10 Tiltak i ulike faser Hva sier forskning om tiltak i ulike faser?
11 Tiltak i førskolealderen Mål: Å fremme grunnleggende kognitive ferdigheter, særlig språkferdigheter. Positiv sammenheng mellom det å ha gått i barnehage med høy kvalitet og et bredt sett av indikatorer for skolefaglig læring. Sammenhengen mellom det å ha gått i barnehage og vokabular er særlig interessant, siden vokabular har vist seg å kunne predikere leseferdigheter på lengre sikt. UiO: Ny effektstudie om ekstra språktrening for barnehagebarn med norsk som andrespråk. Målet er å avdekke både kort- og langtidseffekter av ekstra språktrening for barn med norsk som andrespråk og majoritetsspråklige barn med dårlige norskferdigheter.
12 Tiltak i førskolealderen minoritetsspråklige barn Kort og intensiv språkstimulering av minoritetsspråklige barn i andrespråk Tospråklige personale i barnehage Gratis kjernetid i barnehage Tidlig innsats rettet mot språkferdigheter, kan legge et grunnlag for å redusere sosiale forskjeller, særlig mellom minoritets- og majoritetsspråklige elever.
13 Tiltak i grunnskolealder - barneskole Å fremme grunnleggende kognitive ferdigheter (f. eks. leseferdigheter) og affektive faktorer (som motivasjon og holdninger) Disse faktorene vil kunne påvirke gjennomføring av VGO indirekte, gjennom forebygging av en negativ utvikling i opplæringsprosessen som senere kan føre til frafall. Barneskolealder: Det er særlig tiltak for bedre leseferdigheter og -motivasjon som står sentralt. Dette gjelder både generelle lesefremmede tiltak for alle barn og tiltak for barn med spesielle lesevansker. Det er særlig behov for å styrke leseferdigheter og leselyst, også ut over den første leseopplæringen.
14 Tiltak i grunnskolealder - barneskole Leselærerprosjektet Skedsmo Målgruppe: elever som lå under kritiske grense på en leseprøve for årstrinn 2. Tiltak: intensiv tilpasset leseopplæring i grupper i to perioder i løpet av 3. trinn. Tiltaket hadde en klar positiv sign. effekt ifølge evalueringen. SFO Elever i barneskolen, trinn. Barn som deltar i organiserte aktiviteter med voksne og jevnaldringer etter skolen (SFO) får i gjennomsnitt bedre skoleprestasjoner, sammenliknet med barn som ikke deltar i slike aktiviteter. (seleksjonseffekt) Leksehjelp Evaluering av Leksehjelp Ulike modeller for gjennomføring av leksehjelp. Ulike elementer må være på plass, hvis leksehjelp skal gi et bidrag til sosial utjevning: 1) Rekruttering av elever, 2) avstigmatisering, 3) forankring av leksehjelp som skolens oppgave, 4) godt samarbeid skole-hjem, 5) faglige og sosialkompetente leksehjelperne. Leksehjelp som kompensatorisk tiltak.
15 Tiltak i grunnskolealder - barneskole Early Years Literacy Program (EY) Å fremme språk- og leseferdigheter på skolenivå og redusere forskjeller mellom klasser i samme skole. Organisering av skoleklasser: inndeling av elever i homogene grupper etter ferdighetsnivå, ulike læringssoner. Implementeringen i engelskundervisningen, 3. og 7. klasse. Ny start modul innenfor EY rettet mot elever med tidlige lesevansker. Å gi elever som strever med skriftspråklig læring en ny sjanse gjennom intensiv og individuelle undervisning av en halv time per dag over en relativt lang periode. Effekten størst dersom tekster, hentes fra temaområder, bøker og materiell som er aktuelle i klasseundervisningen.
16 Tiltak i grunnskolealder - Oppsummering I barneskole handler tiltakene i hovedsak om forbedring av grunnleggende ferdigheter og tidlig identifisering av barn i risikogrupper når det gjelder lesing og regning. Lesefremmende tiltak kan ha positive effekter under visse forutsetninger (f. eks. passende material), særlig på kortere sikt På lengre sikt trengs kontinuerlig oppfølging og støtte.
17 Tiltak i grunnskolealder - ungdomsskole Det finnes relativ lite forskning om forebyggende tiltak mot frafall i ungdomsskolen. Lave karakterer i ungdomsskolen og synkende motivasjon for læring i denne fasen i stor grad påvirker om en gjennomfører eller ikke. Tiltak for forbedring av motivasjon og forebygging av skoletrøtthet. Karriereveiledning og rådgivingstjenesten Karriereveiledning er et viktig element i Kunnskapsløfte Utvikling av partnerskap for karriereveiledning: Inkludering av en rekke aktører på ulike nivå og på tvers av sektorer. Utvikling av kompetanse for skolerådgiverne: sentralt for å forbedre karriereveiledning og motvirke feilvalg.
18 Tiltak i grunnskolealder - ungdomsskole Behov for videre kompetanseutvikling hos lærerne og rådgiverne på ungdomstrinnet. Forbedring av samarbeidet mellom skolene og eksterne nettverket (f. eks. PPT, næringsdrivende). Det trengs mer forskning om tiltak som direkte påvirker motivasjon og læringslyst i ungdomsskolealderen. (Stortingsmelding nr. 22 Motivasjon, mestring, muligheter )
19 Tiltak i videregående opplæring Frafall i VGO handler stort sett om frafall blant yrkesfagelever Tiltak mot frafall i VGO retter seg først og fremst mot yrkesfagelever Noen forhold som generelt peker seg positivt ut i arbeidet mot frafall: tidlig identifisering av elever i fare for å utvikle problemer fleksible opplæringsløp og mer praksis for teorisvake elever tett oppfølging og veiledning av elever i faresonen samarbeid mellom videregående skole og arbeidslivet (nettverk) samarbeid med foreldre for minoritetsspråklige med kort botid i Norge og dårlig språkkunnskap kan både tospråklig opplæring og særskilt norskopplæring tenkes å gi positiv effekt
20 Tiltak i videregående opplæring: Oppsummering Tiltak som mer direkte er ment å motvirke frafall Først og fremst tiltak for elever i yrkesfag med svake grunnferdigheter og minoritetsspråklige elever med svake norskkunnskap. Tiltakene som viser sg å virke best er sammensatte tiltak i stedet for enkelttiltak.
21 Rapportens hovedkonklusjon Frafall er ofte sluttpunktet av en lengre prosess som starter tidligere i oppveksten. Årsakene til frafall er ofte sammensatte og kan ligge i ulike faser, gjerne tidligere i opplæringen og i overganger mellom ulike skoletrinn. Den viktigste direkte årsaken til frafall er svake skoleprestasjoner i ungdomsskolen som ofte faller sammen med lav motivasjon og manglende engasjement for læring. Svake skoleprestasjoner og lav motivasjon kan igjen ha bakgrunn i tidlig sosialisering. Familiebakgrunn, særlig foreldres utdanning, har stor betydning for hvordan barn lykkes i utdanningssystemet, barns holdninger til utdanning og valg.
22 Rapportens hovedkonklusjon Arbeidet mot frafall handler om: Tidlig innsats gjennom hele oppveksten. Dette betyr Tidlig i opplæringsløpet: Barn med ressurssterke foreldre (utdanning, språk) har ofte en læringsmessig fordel, allerede før skolestart, som kan forplante seg og forsterke seg utover i opplæringsløpet. I hver enkelt fase i opplæring, særlig i overgangsfaser. På grunnlag av foreliggende forskning slås fast at det trengs helhetlige og langvarige tilnærminger til frafallsproblemet og verksetting av tiltak i alle faser av utdanningsløpet.
23 Litteraturtipps Wollscheid, Sabine: Språk, stimulans og læringslyst. En kunnskapsoversikt, NOVA-rapport 12/10. Bakken, Anders: Virkninger av tilpasset språkopplæring for minoritetsspråklige elever. En kunnskapsoversikt, NOVA-rapport 10/07 Campbell Library: Spørsmål:
Sentrale funn fra kunnskapsoversikten
Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten
DetaljerSpråk, stimulans og læringslyst
er grunnlag for senere læring. Et annet funn er at det finnes relativt lite forskning om tiltak i ungdomsskolealder. Mye tyder på at det trengs mer forskning om tiltak i denne fasen for å forebygge motivasjonssvikt.
DetaljerSpråk, stimulans og læringslyst
er grunnlag for senere læring. Et annet funn er at det finnes relativt lite forskning om tiltak i ungdomsskolealder. Mye tyder på at det trengs mer forskning om tiltak i denne fasen for å forebygge motivasjonssvikt.
DetaljerErfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen
Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen 11.-12- april Halden Hanne Haugli Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Historikk Kartlegging av flerspråklige elever: skolefaglige ferdigheter,
DetaljerTIDLIG INNSATS SAMMENDRAG
Beregnet til KS Dokument type Sammendrag Dato August 2010 TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG 1-1 1. SAMMENDRAG På oppdrag fra KS har Rambøll Management Consulting og Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring
DetaljerSAK er språkkommune fra høsten 2017
SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og
DetaljerTIDLIG INNSATS TIDLIG INNSATS OG TILTAK MOT FRAFALL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GJENNOM HELE OPPVEKSTEN AUGUST 2010 TIDLIG INNSATS
OG TILTAK MOT FRAFALL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GJENNOM HELE OPPVEKSTEN Tidlig innsats er et FoU-prosjekt på oppdrag for KS som har hatt til hensikt å: Identifisere tiltak i oppvekstforløpet som kan redusere
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,
DetaljerStortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap
Stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap Fylkesmannsmøte i Rogaland, 13. des. 2018 Kristina Kvåle, prosjektleder, KD Stortingsmelding høsten 2019: Tidlig innsats og inkluderende fellesskap
DetaljerVelkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune
Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt
DetaljerSkolen må styrkes som integreringsarena
Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring
DetaljerPilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn
Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn OVERORDNA PROSJEKTPLAN 2010-2014 Innledning Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal
DetaljerSkolesystemet i Norge
Skolesystemet i Norge Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 0-6 år Frivillig Egenbetal ing 1.-7.klasse 6-13 år Muntlig vurdering 1.-4.klasse - Rett til gratis leksehjelp - Skolefritidsordning
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Ila skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ila skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ila skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...5
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien
DetaljerSamarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli
Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene
DetaljerTospråklig assistanse i barnehagen
Tospråklig assistanse i barnehagen Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) www.hioa.no/nafo marit.gjervan@hioa.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Senteret ble opprettet
DetaljerDeres ref Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato:
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref. 201003005 Vår ref. RF/M.P.O/EB Dato: 18.10.10 Høring: NOU 2010: 7: Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
DetaljerGOD OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLE TIL VIDEREGÅENDE
GOD OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLE TIL VIDEREGÅENDE VÅRT UTGANGSPUNKT Vi har den største andelen av elever med minoritetsspråklig bakgrunn i Østfold Elevene kommer fra mange ulike språkgrupper; de største er
DetaljerKvalitet i grunnskolen
BAKGRUNN Revisjon Midt-Norge mottok i brev av 20.1. bestilling av forvaltningsrevisjon av kvalitet i skolen, jf. KUsak 4/17. I vedtaket ber kontrollutvalget om få prosjektplan til behandling, for å bekrefte
DetaljerUTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER
UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal fremme
DetaljerSTATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN
Notat Til : Bystyrekomité for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-19 033 DRAMMEN 26.02.2008 STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE
DetaljerProgram for bedre gjennomføring i videregående opplæring
Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført
DetaljerInvolvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid
Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting
DetaljerHelhetlig forebygging for barn og unge
Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle
DetaljerUtarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT
Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak
DetaljerLekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt
Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i
DetaljerNOU 2019: 3 Nye sjanser bedre læring
NOU 2019: 3 Nye sjanser bedre læring Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp Avgitt til Kunnskapsdepartementet 4. februar 2019 Mandat Alle elever har rett til like muligheter for god læring
DetaljerOslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 6/10
Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/10 Møte: Ungdomsrådet Møtested: Kafé X Møtetid: mandag 11. oktober 2010 kl. 18.30 Sekretariat: 41479455 SAKSKART II Saker til behandling
DetaljerPLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE
PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE 2010 INNHOLD Innledning.s.3 Mål for mottaksfasen s.4 Begrepsavklaringer...s.4 Rutiner ved mottak
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010
1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,
DetaljerDet må innføres (minimum) 20 timer med gratis kjernetid i barnehage for alle barn som har behov for det.
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Bergen, 29.10 2010 Kontaktutvalget mellom innvandrere og styresmakter (KIS) ber om at følgende punkter i rapporten Mangfold og mestring (NOU 2010: 7)
Detaljer..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl
..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl St. meld. Nr 16 Dialogseminar, Åre 13.03-14.03.07-1 Bakgrunnen for meldingen! I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte
DetaljerByrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:
Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige
DetaljerVELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE
VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 0-6 år Frivillig Egenbetaling Noen familier innfrir kriterier for gratis kjernetid 1.-7.klasse 6-13 år Muntlig
DetaljerAvdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649
Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått
DetaljerAlle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg
Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg 26.04.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid
DetaljerEn Sarping hvem er det?
Sarpsborg kommune En Sarping hvem er det? Rik/fattig 4. generasjon/flyktninggrunnskolen/professor- MEN: Lave levekår og lavt utdanningsnivå Høy arbeidsledighet blant unge Mange ikke vestlige innvandrere
DetaljerForeldrenes betydning for å lykkes med et godt skolemiljø for elever med flerspråklig bakgrunn. 15. september 2018 Sigrun Aamodt
Foreldrenes betydning for å lykkes med et godt skolemiljø for elever med flerspråklig bakgrunn 15. september 2018 Sigrun Aamodt Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Er et nasjonalt senter som er
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Morellbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerTusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet.
1 Tusen takk for invitasjonen, Utdanningsforbundet setter stor pris på å få spille inn til dette viktige arbeidet. Jeg har merket meg at dere ber om svar på tre spørsmål: For det første: Hva er det som
DetaljerOrganisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer
Vedtatt i HOK 07.06.2016 Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer Avdeling for oppvekst Innhold 1. Innledning... 2 2. Begrepsbruk... 2 3. Flerspråklige barns rettigheter
DetaljerFra utenforskap til ny sjanse Samordnet innsats for voksnes læring (Meld.St.16 (2016))
Fra utenforskap til ny sjanse Samordnet innsats for voksnes læring (Meld.St.16 (2016)) Avdelingsdirektør Tone H. Sollien, 31.05.17 Nye voksengrupper og endringer i arbeidslivet krever nytenkning Voksenbefolkningen
DetaljerStortingsmelding om Kunnskapsløftet Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal
Stortingsmelding om Kunnskapsløftet 2013 Ny GIV-konferanse 14. juni Prosjektleder Borghild Lindhjem-Godal Mandatet Redegjør bredt for status for Kunnskapsløftet og vurderer utviklingen av grunnskolen og
DetaljerRegelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole
Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Barn på asylmottak - Under skolealder: Ingen lovfestet rett til barnehageplass Regnes først som «bosatt» og rett til plass, når fattet vedtak
DetaljerEvaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012
Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner
DetaljerFrafall i videregående skole
Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt
DetaljerTusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer
Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge våren 2019. Svarene dine lagres automatisk, og det er ikke noe problem å gå ut av undersøkelsen for så
DetaljerKunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?
Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010
1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,
DetaljerFORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE
FORSØK MED KOMBINASJONSTILBUD ET SAMARBEID MELLOM TROMS FYLKESKOMMUNE OG TROMSØ KOMMUNE Felles utgangspunkt Økt innvandring og mange unge på mottak i Tromsø. Ekstraordinær situasjon i vinter. Hvordan gi
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Linderud skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Linderud skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerTidlig skolestart og skoleprestasjoner for språklige minoritetselever
Nye tall om ungdom Tidlig skolestart og skoleprestasjoner for språklige minoritetselever Anders Bakken Det er vel dokumentert at minoritetsspråklige elever går ut av grunnskolen med noe svakere karaktergjennomsnitt
DetaljerBYGGER BROER HØRING ST.MELD
Saksfremlegg Saksnr.: 08/3785-1 Arkiv: B02 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SPRÅK BYGGER BROER HØRING ST.MELD 23 (2007-2008) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett
DetaljerOrganisering av opplæringen og samarbeid om ressurser
Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser Inger Hjortland Resultatenhetsleder Larvik læringssenter Inger.hjortland@larvik.kommune.no Larvik læringssenter REleder Rådgiver Fagkonsulenter Saksbehandler
DetaljerRAPPORT DEL 2 OVERGANGER
RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike
DetaljerLæringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet
Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere
DetaljerTIDLIG INNSATS på mellomtrinnet
TIDLIG INNSATS på mellomtrinnet Modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging IKO - Hovedoppgave Identifisering IKO-modell Deloppgaver Innhold/kommentar Når Definere elever i risikogruppe Innhente
DetaljerGod oppvekst Regional plan for et helhetlig opplæringsløp
God oppvekst 2008 2018 Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Nasjonale og regionale utfordringer Fullført videregående opplæring er den aller viktigste enkeltfaktoren for et godt voksenliv, aktiv
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Haugen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Haugen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...5
DetaljerKompetanse for mangfold Buskerud 2015 Vibeke N Holm, Klækken 2. desember 2014
Kompetanse for mangfold Buskerud 2015 Vibeke N Holm, Klækken 2. desember 2014 Hva er «Kompetanse for mangfold» (KFM)? Prosjektet skal bidra til at ansatte i barnehager og skoler får økt kompetanse innenfor
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget
Detaljer..og ingen stod igjen
..og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læringl St. meld. Nr 16 Bakgrunnen for meldingen! I alle land er det sosiale forskjeller i deltakelse og i læringsutbytte fra utdanningssystemet. Ingen
DetaljerHøring om Østberg-utvalgets innstilling
Høringsuttalelse NOU 2010:7 Høring om Østberg-utvalgets innstilling NOU 2010:7 Mangfold og mestring Randaberg kommune Følgende kapitler blir kommentert: Kap 1 Generelle kommentarer Kap 4 Minoritetsspråklige
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Rustad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerNAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no
NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerRAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE
RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING
DetaljerSpråkkommuner Gardermoen, 11. mai 2016 Utdanningsdirektoratet
Språkkommuner Gardermoen, 11. mai 2016 Utdanningsdirektoratet Ny nasjonal strategi for språk, lesing og skriving Strategiens målgrupper Strategiens målgrupper er alle barn og elever, men med et særlig
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 16.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget
DetaljerHvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk?
Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk? seniorrådgiver Bente Thori-Aamot Høgskolen i Oslo og Akershus 17. april 2012 Disposisjon NOU 2010:7 Mangfold og mestring Generelle rettigheter Særskilt
DetaljerHØRING: NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING. FLERSPRÅKLIGE BARN, UNGE OG VAKSNE I OPPLÆRINGSSYSTEMET.
Kristent Pedagogisk Forum Colletts gt. 43 0456 Oslo Oslo, 28.10.2010 Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep 0032 Oslo HØRING: NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING. FLERSPRÅKLIGE BARN, UNGE OG
DetaljerBetydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl
Betydning av lesing fra barnehage til universitet Thomas Nordahl 25.04.17 Starter utfordringene i barnehagen? If the race is halfway run even before children begin school, then we clearly need to examine
DetaljerNyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark
NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Gran skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Gran skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i
DetaljerSaksframlegg. Høring - forslag til endring i opplæringsloven og friskoleloven: Plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til faglig samarbeid
Saksframlegg Høring - forslag til endring i opplæringsloven og friskoleloven: Plikt til å tilby intensiv opplæring og plikt til faglig samarbeid Arkivsak.: 17/31985 Forslag til vedtak: Formannskapet avgir,
DetaljerUtdanningsdirektoratet. Hva kan NAV-veileder hjelpe med? - et samarbeidsprosjekt mellom NAV og videregående opplæring
Utdanningsdirektoratet Hva kan NAV-veileder hjelpe med? - et samarbeidsprosjekt mellom NAV og videregående opplæring Prosjekt i regi av Arbeids- og Velferdsdirektoratet. Samarbeid mellom Arbeids- og Velferdsdirektoratet
Detaljer- Strategi for ungdomstrinnet
- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap
DetaljerVest-Agder fylkeskommune
Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom
DetaljerNygård skole, grunnskolen
Nygård skole, grunnskolen En kombinert skole med elever som går første år i norsk skole Elever med svært variert skolebakgrunn Bergen kommune har et sentralisert tilbud til disse elevene. Det er tid som
DetaljerMeld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen
Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rødtvet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Rødtvet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerStyrermøte for barnehagene i Bærum kommune 9. Februar 2017
Velkommen til Bærum Styrermøte for barnehagene i Bærum kommune 9. Februar 2017 Agenda Språkløyper Samtaleguide fra Udir Kompetanseheving våren 2017 Språk er mer enn ord! Nettbasert gratis materiell - se
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 12.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget
DetaljerLarvik læringssenter
Larvik læringssenter REleder Rådgiver Fagkonsulenter Saksbehandler Thor Heyerdahl barnehage Verdensmesteren Kombinasjonklassen Norskskolen Voksenopplæringa VERKET Tospråklige assistenter Tospråklige lærere
DetaljerOvergangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder
Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Skoleringskonferansene fase 2, høsten 2011 Karakterer fra grunnskolen har stor betydning for gjennomføring i vgo 2 Overgangsprosjektet 12. september 2011
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Rustad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerNy LederGIV i Rogaland, september 2012
Ny LederGIV i Rogaland, september 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder FRAFALLSPAKKA Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt
DetaljerUngdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark
Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig
DetaljerTemadelen Emner ordnet etter modul
Temadelen Emner ordnet etter modul 6 HOVEDOMRÅDER: KOMMUNIKASJON OG SPRÅK BARNEHAGE- OG DØVES KULTUR OG HISTORIE ANDRE EMNER Grønn = familieopphold på Ål folkehøyskole og kurssenter Gul = årsinndeling
DetaljerUtlysning av midler til språkkommuner
Til kommuner og fylkeskommuner Utlysning av midler til språkkommuner Søknadsfrist 15. mars 2016 Innledning Utdanningsdirektoratet inviterer med dette barnehagemyndigheter og skoleeiere til å søke om økonomisk
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trosterud skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Trosterud skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerSpesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015
Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til
DetaljerMandatets målsettinger
Mandatets målsettinger En helhetlig gjennomgang av opplæringstilbudet for minoritetsspråklige i barnehage, skole og høyere utdanning. Målet er at: Barnehagetilbudet skal gi minoritetsspråklige et best
DetaljerStortingsmelding nr. 16 ( ) om tidlig innsats for livslang læring
1 og ingen sto igjen Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) om tidlig innsats for livslang læring SAMMENDRAG OVERSIKT OVER TILTAK Vi har et svært godt utbygd utdanningssystem i Norge, der like rettigheter
Detaljer