Rapport. Fallforebygging i Ski kommune høst Ellen Hager Kommunelege

Transkript

1 Rapport Fallforebygging i Ski kommune høst 2014 Ellen Hager Kommunelege 1

2 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 3 BAKGRUNN... 4 MÅL... 6 NÅSITUASJON I SKI KOMMUNE... 7 NASJONALE ANBEFALINGER... 9 Risikofaktorer... 9 Fallforebyggende tiltak Fallforebygging i sykehjem og sykehus Anbefalinger til kommunene VURDERING TILTAK/ANBEFALINGER Anbefalte tiltak på sykehjemmene i Ski kommune Anbefalte tiltak i hjemmetjeneste i Ski kommune Anbefalte tiltak for 75 åringene som får hjemmebesøk av seniorkontakten Anbefalte tiltak for førstegangssøkere for trygghetsalarm eller rullator VEDLEGG 1 Skaderegistreringskjema VEDLEGG 2 Fallutredning av tilsynslege på sykehjem i Ski kommune VEDLEGG 3 Flytskjema for fallregistrering i sykehjem i Ski kommune VEDLEGG 4 Flytskjema for fallregistrering i hjemmetjenesten i Ski kommune REFERANSER

3 SAMMENDRAG Andelen eldre øker i befolkningen og for helsehjelp øker særlig fra 80 år. Liv Faksvåg Hektoen i regi Høgskolen i Oslo og Akershus kom i mars 2014 ut med en rapport om kostnader ved hoftebrudd hos eldre. Årlig rammes om lag 9000 personer av hoftebrudd, ca. 50 av de i Ski kommune. Rapporten konkluderer med at det første året utgjør gjennomsnittskostnaden som følge av hoftebrudd vel hvorav 38 % er statens kostnader, 50 % kostnader dekkes av kommunen og resterende 12 % er delte kostnader stat/kommune (rehabilitering). Målet med denne rapporten er å synligjøre de forbyggende tiltak Ski kommunen har for å forebygge fall hos eldre samt å foreslå tiltak/anbefalinger til ytterligere fallforebyggende arbeid i kommunen. I Ski kommune gjøres i dag allerede en rekke folkehelse- og fallforebyggende arbeid som faller innenfor helsedirektoratets anbefalinger. Allikevel faller de eldre og brekker hoftene i kommunen. I følge Hektoens rapport vil man ved å forhindre 20 hoftebrudd i året, kunne omfordele 5 millioner kroner i kommunen. Dette er midler som kan brukes til annet forbyggende og folkehelsefremmede arbeid. Helsedirektoratet kom i år ut med en rapport med kunnskap og anbefalinger for fallforebygging i kommunen. Helsedirektoratets anbefalinger viser at årsakene til fall er sammensatte og at sannsynligheten for å lykkes med fallforebygging er størst ved å kombinere tiltak. Ved gjennomgang av tiltakene som gjøres per i dag kommer det fram at det gjøres mange god fallforebyggende tiltak i kommunen. Det er allikevel rom for utvikling, bedre koordinering og styrking av fallforebygging hos de eksisterende tiltak og igangsetting av nye. Rapporten deler anbefalingene utfra målgrupper for å muliggjøre systematisk fallforebyggende arbeid. For de som har falt eller har falltendens som bor på sykehjem anbefales revidert skaderegistreringsskjema, gjennomgang av skjema med visittgående lege og sykepleier, individuelle fallforebyggende tiltak settes i gang og fallet registreres i database. Det anbefales utføring av årlige legemiddelgjennomganger, trening for å opprettholde funksjonsnivå samt bruk av hoftebeskytter hos de med økt risiko. For de som har falt eller har falltendens og mottar somatisk hjemmesykepleie anbefales bruk av skaderegistreringsskjema, der registrering av fall vil involvere kontakt både med primærforebyggende team og fastlege for videre fallforebyggende arbeid. Det vil kunne være nyttig at man ved førstegangskontakt for hjemmesykepleie får en startpakke med brosjyrer om ernæring, øvelser og hvilke tilbud det finnes i Ski kommune. For syttifemåringene som mottar hjemmebesøk av seniorkontakten og rapporterer om fall siste året anbefales tilbud om vurdering av primærforebyggende team, og dette er allerede satt i gang. For førstegangssøkere for trygghetsalarm eller rullator som får tilbud om vurdering av primærforebyggende team anbefales gode rutiner og rapportering mellom bestillerkontoret og teamet. 3

4 BAKGRUNN Andelen eldre øker i befolkningen. Fram til 2020 øker andelen åringer, deretter stiger andelen over 75 år. Størrelsen på de ulike aldersgruppene i befolkningen har betydning for planlegging av framtidige helsetilbud. Behovet for helsehjelp øker særlig fra 80 år. I 2011 er cirka personer, 4,5 %, 80 år eller eldre. Totalt sett er vel 15 % av befolkningen 65 år og eldre. Statistisk sentralbyrå har gjort framskrivninger på landsnivå fram til I 2100 vil antall personer over 65 år være om lag dobbelt så høyt som i dag. Andelen som er 80 år og eldre vil øke fra 4,5 til 11,7 % og fra til personer. I Akershus forventes det at antall 80+ år øker fra 3,7 % i 2012 til 6,6 % i I Ski kommune forventes at aldersgruppen år å øke med cirka 30 % frem til 2025 og cirka 80 % i Befolkningsframskriving (LHF) kjønn samlet, antall personer, hele landet Figur. Befolkningsframskriving Basert på middels nasjonal vekst. Hele landet. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Diagram: norgeshelsa.no Risiko for sykdom og funksjonshemminger øker med alderen og med en forventet økning i eldre over 80 år vil man også forvente en økt risiko for sykdom og funksjonshemminger. Dette vil igjen føre til økonomiske utfordringer for kommunene. Liv Faksvåg Hektoen i regi Høgskolen i Oslo og Akershus kom i mars 2014 ut med en rapport om kostnader ved hoftebrudd hos eldre. Årlig rammes om lag 9000 personer av hoftebrudd med en gjennomsnittsalder på 80 år der 7 av 10 er kvinner. 25 % av disse skjer på sykehjem. I deres rapport kom det frem at ett år etter sykehusoppholdet var 17 % av de hjemmeboende pasienten døde, og etter to år var 29 % døde. 4

5 De gjenlevende pasientene etter sykehusoppholdet ble det inn i 3 grupper. 1. Utskrevet til hjemmet 14 % 2. Utskrevet til rehabilitering 62 % 3. Fikk permanent sykehjemsplass i løpet av det første året 24 %. Rapporten konkluderer med at det første året utgjør gjennomsnittskostnaden som følge av hoftebrudd vel hvorav 38 % er statens kostnader, 50 % kostnader dekkes av kommunen og resterende 12 % er delte kostnader stat/kommune (rehabilitering). Etter 2 år er 29 % av pasienten døde. Med sannsynlige forutsetninger øker totalkostnaden for hoftebrudd for de gjenlevende til minimum kroner. Dette viser at kommunene årlig betaler vel kr per hoftebrudd, som igjen blir store summer per kommune. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det var 1138 innleggelser grunnet hoftebrudd i Akershus i 2013, tilsvarende 2 pr 1000 innbyggerne. Av disse var 663 av de 80 år eller eldre, altså hele 58 prosent. I perioden var det 2,1 pr 1000 innbyggere som ble behandlet for hoftebrudd i sykehus fra Ski kommune i følge folkehelseprofilen for Ski Til sammenligning var den på 2,4 pr 1000 innbyggere i Ski kommune i perioden I tillegg til belastning for kommunene opplever pasientene også økt lidelse. Å forebygge fall vil gi kommunen muligheter til å omfordele de økonomiske midlene til andre helsebringende tiltak samt også bevare god livskvalitet for pasienten. 5

6 MÅL Målet med denne rapporten er å synligjøre de forbyggende tiltak Ski kommune har for å forebygge fall hos eldre samt å komme med anbefalinger til ytterligere fallforebyggende arbeid i kommunen. Dette er i tråd med Samhandlingsreformen, Omsorgsplan 20115, Omsorgsplan 2020 og den nye Folkehelsemeldingen som gir føringer for at kommunens folkehelsearbeid og forebyggende arbeid blant eldre skal styrkes. Det er også en viktig del av arbeidet etter kriteriene som Trygt lokalsamfunn. 6

7 NÅSITUASJON I SKI KOMMUNE Siden 2002 har Ski kommune vært en del av det internasjonale nettverket Safe community (Trygge lokalsamfunn). Med dette har kommunen forpliktet seg til å arbeide systematisk, tverrfaglig og langsiktig med forebygging av skader og ulykker. Her er en oversikt over kommunens folkehelse- og forebyggende arbeid for eldre. Seniorkontakten Seniorkontakten utvikler/driver forebyggende og helsefremmende arbeid for seniorer i kommunen, og fungerer som et bindeledd mellom kommunale tilbud/tjenester og lokale lag og foreninger. Seniorkontakten foretar frivillig hjemmebesøk med råd og veiledning til alle 75 åringer, med oppfølgingsbesøk ved 78 år. Innholdet i hjemmebesøket: Bruk av kartleggingsskjema (helse/trivsel, fysisk aktivitet, kosthold), med videre henvisning/oppfølgning ved behov, informasjon om tilbud i kommunen/utdeling av diverse informasjonsmateriell, gjennomgang brann/sikkerhet i hjemmet og fallforebyggende tiltak. Frisklivssentralen Frisklivssentralen gir årlig ut en oversikt over aktiviteter i Ski kommune i regi av kommunen, lag, foreninger og private aktører. Frisklivsentralen arrangerer også blant annet Aktiv på dagtid 60 + som er et aktivitetstilbud for innbyggerne fra 60 år og oppover i Ski. Der kan man flere ganger i uken benytte seg av ulike treningstilbud. Frisklivssentralen kan også tilby frisklivsresept der lege, NAV, helsepersonell eller personen selv kan ta kontakt med Frisklivssentralen dersom det er ønske om endring av levevaner knyttet til fysisk aktivitet, kosthold eller røykeslutt. Skaderegistrering Både i sykehjem og hjemmetjenesten registreres skader for kartlegging av omfang og mulige årsaker til den enkelte hendelse. Demenskonsulent Demenskonsulent gir informasjon, veiledning og støtte i ulike faser av sykdommer. Det gis støttesamtaler individuelt, samtalegrupper og Pårørendeskole. En gang pr år arrangeres demensforum for ansatte, kommunen og pårørende. Sikkerhetsuka Sikkerhetsuka er et årlig arrangement for unge og eldre med nye temaer hvert år. Frivillighetssentralen Frivillighetssentralen hjelper til med strøing og bytting av batteri i brannvarslere. Årskontroll på sykehjem Årskontroll på sykehjem utføres på langtidspasienter en gang årlig der man blant annet utfører en legemiddelgjennomgang. Primærforebyggende team for eldre Primærforebyggende team for eldre tilbyr hjemmebesøk til førstegangssøkere av trygghetsalarm eller rullator. De utfører Berg balanseskala, Canadian Occupational 7

8 Performance Measure (COPM), boligvurdering ved anledning og gir informasjon om tilbud i kommunen. Fallforebyggende gruppe Høsten 2014 startet rehabiliteringsavdelingen en styrke- og balansegruppe som fallforebyggende. Gruppetreningen gjennomføres på Finstadtunet under ledelse av to fysioterapeuter. Tilbudet varer i åtte uker, med styrke- og balansetrening to ganger i uken. I løpet av perioden vil det gis nyttig informasjon angående fallforebygging, og hvilke trenings/aktivitetstilbud deltakerne kan benytte seg av etter dette tilbudet. Denne gruppen kan hvem som helst melde seg på. Deltakere som får tilbud gjennomfører samme test før og etter treningsperiodens slutt for å evaluere effekten. Artroseskole i ski kommune Høsten 2014 startet første gruppe med artroseskole for personer med artrose henvist av fastlege. Skolen består av en teoretisk del og en treningsdel og strekker seg totalt over 12 uker. Både før skolen og 3 måneder etter vil deltagerne blir kartlagt av fysioterapeut for å evaluere effekten. Disse tiltakene er med på å avdekke personer med risiko for fall, synliggjøre mulige årsaker eller risikofaktorer for fall, gi informasjon til eldre, og utfører fallforbyggende tiltak. Ski kommune gjør med dette en rekke fallforebyggende tiltak, men er tiltakene gode og mange nok? Årsakene til et fall er som regel komplekse, og det vil som regel være behov for å sette i gang flere tiltak for å redusere fall. Rundt omkring i de norske kommuner finnes det flere ulike tiltak som tas i bruk. For å hjelpe og veilede i dette arbeidet publiserte Helsedirektoratet i 2013 en rapport for fallforebygging i kommunen med formål å gi kunnskap, erfaringer og anbefalinger for fallforebygging hos eldre. Ved å bruke denne rapporten vil man lettere se om kommunen bedriver god og flerfoldig fallforebygging. 8

9 NASJONALE ANBEFALINGER Utdrag fra Helsedirektoratet (HD) rapport i 2013 om fallforebygging i kommunen Ulykker og skader er en stor folkehelseutfordring og den hyppigste ulykkestypen hos eldre er fall. Opptil 30 % av personer over 65 år som bor hjemme faller hvert år og etter fylte 75 år er andelen som faller enda større. Skader etter fallulykker har større personlige omkostninger for den enkelte og store økonomiske konsekvenser for det norske samfunnet. Økende alder øker alvorlighetsgraden til skaden. Skader grunnet fall kan forebygges. Til dette må mange aktører samarbeide for å få til flere ulike forebyggende tiltak slik at man når de ulike målgruppene av aldre. Risikofaktorer Årsakene til fall blant eldre er sammensatte. Man kan dele risikofaktorene inn i indre og ytre faktorer. Indre faktorer: Alder, kjønn Alder er en signifikant predikator for fall. 30 % av personer over 65 år som bor hjemme faller hvert år. Frekvensen for fall minst en gang pr år er over 40 % for de over 75 år, og 50 % over 80 år. Sykdom/tilstander/ Ernæring/mangelsykdommer Fysiske lidelse øker med økende alder og mange lidelser gir risiko for fall. Rapporten nevner osteoporose, synshemming, nedsatt syn, tap av muskelmasse og styrke grunnet aldring, svikt i balanseorgan, nevrologiske problemer, kognitiv svikt, inkontinens og underernæring som årsaker forbundet med risiko for fall. Emosjonelle tilstander som depresjon og angst kan øke risiko for fall. Psykologiske faktorer som frykt for å falle og manglende tiltro til egen mestring kan også bidra til endring i balansekontroll hos eldre med at de begrenser egen aktivitet. Bruk av legemidler Legemidler kan føre til fall blant annet som følge av: - Bivirkninger av legemidler - Uheldige kombinasjoner av legemidler - Feil bruk av legemidler Risikoen for legemiddelrelaterte problemer som fall øker lineært med antall legemidler. Riktig legemiddelbehandling kan imidlertid beskytte mot fall. Alkoholforbruk Dagens eldre har et annet forhold til alkohol enn tidligere generasjoner og det er grunn til å tro at de som nå nærmer seg pensjonsalder vil ha et høyere alkoholforbruk. Bruk og misbruk av alkohol i kombinasjon med medisiner er en avgjørende faktor for ulykker i hjemmet til eldre, som fall. Alkohol i kombinasjon med dårlig syn, flere kroniske lidelser og bruk av flere legemidler er viktige risikofaktorer for fall, spesielt for de over 80 år. 9

10 Aktivitetsnivå Manglende evne til å utføre dagliglivets aktiviteter og begrensninger i mobilitet forbindes med en doblet eller tredoblet risiko for å falle. Epidemiologiske studier har vist at de fleste fall skjer ved gange. Omtrent halvparten av eldre menneskers fall skyldes at de trår feil, glir, eller snubler mens de går. Ytre faktorer: Forhold i boligen eller utemiljøet Miljøet i seg selv forårsaker ikke fall, men samspillet mellom personens ressurser og miljøfaktorene forårsaker fall. Is og glatte veier gir en naturlig økt risiko. Kulde fører til hypotermi som igjen forlenger reaksjonsevnene. Kulde kan også være en indirekte årsak til fall ved at eldre holder seg inn, er mer inaktive, kommer i dårligere form som igjen øker risikoen. Andre ytre faktorer Dårlig fottøy eller uhensiktsmessig bekledning. Miljøfaktorer i bolig/hjem/institusjon: Terskler, glatte gulv og trapper, trapper uten rekkverk, utilstrekkelig belysning, ujevne flater, løse ledninger og tepper, møbler som står i veien/ustabile møbler, uhensiktsmessige hjelpemidler, manglende støttehåndtak på badet, klatring på stoler og krakker. Miljøfaktorer i uteområdet: Rot og hindringer på gangstier, glatte bakker og fortau, flater og blinkende lamper. Fallforebyggende tiltak Forebyggende intervensjoner kan deles inn i fire hovedgrupper: Holdningsendrende tiltak der målet er å endre holdninger til sikkerhet hos ulike målgrupper av eldre og/eller pårørende. Eksempler: foredrag, undervisning, temadag/inspirasjonsdag, brosjyrer, tipstelefon, kampanjer, sikkerhetsuke, informasjon i hjemmebesøk, med mer. Atferdsendrende tiltak der målet er å endre adferd hos målgruppene, for eksempel gjennom tilbud om trening, turgrupper, bassengtrening, osv. Strukturelle tiltak der målet er å endre miljøet, strukturer og organisasjoner med hensyn til fallsikkerhet. Eksempler: tilrettelagte turstier, system for strøing, nye telefontjenester som tar imot henvendelser som dårlig belysning, hull i veien, osv. Kombinerte tiltak der man kombinerer to eller tre av tiltaksgruppene. Studier viser at holdningsendrende tiltak har liten effekt isolert sett, men skal ha effekt i kombinerte intervensjoner, f. eks sammen med trening eller hjemmebesøk. Det er og gjort analyse av ulike studier som omhandler ulykkesforebyggende tiltak som viser at best effekt oppnås ved strukturelle tiltak, særlig når man kombinerer holdningsendrende, atferdsendrende og strukturelle tiltak i samme opplegg. 10

11 Aktivitet og fallforebyggende trening Internasjonal forskning viser at trening spiller en viktig rolle i fallforebyggende arbeid. Trening i form av gange, balanse og funksjonell trening har vist effekt i form av redusert antall fall. Balanseøvelser ser ut til å være en viktig komponent, sammen med motstand-, utholdenhets- og bevegelighetstrening. De fallforebyggende treningsformene som har vist effekt har gått over minst 12 uker med en til tre treninger per uke. Flere rapporter viser også viktigheten av å motivere og rekruttere eldre til trening og tilby transportordning. Tilbudet bør være lokalt, tilpasset den enkelte, med en meningsfull målsetning og med kontinuitet i opplegget. Eldre trekker frem at treningen styrker mulighetene til sosial deltagelse, og for mange er det sosiale aspektet det viktigste ved gruppetreningen. Treningen kan forgå som hjemmeøvelser, individuell trening i ulike settinger, gruppetreninger, med mer. Ernæringstiltak Viktige forutsetninger for å lykkes med ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten er tilstrekkelig ernæringskompetanse, definerte ansvarsforhold, ledelsesforankring, samt at dokumentasjonen om næringsstatus og tiltak er integrert i journal og følger pasienten når han/hun flytter til et annet omsorgsledd. Målrettet kosttilpasning og næringsdrikker til underernærte eldre gir lavere komplikasjonsrisiko og sykelighet, samt bedre overlevelse. Proteinkvalitet og mengde, og tilskudd av vitamin D, dersom man har lav vitamin D status bidrar sammen med fysisk trening til å forhindre aldersrelatert muskelfunksjonstap. Legemiddelgjennomgang Legemiddelgjennomgang er en systematisk fremgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk for å ivareta effekt og sikkerhet. Dette kan gjøres av behandlende lege alene, eller i tverrfaglige team der behandlende lege er en del av teamet. Motivere til redusert bruk av alkohol Intervensjoner i forhold til fallskader og andre skader som skyldes alkohol og andre rusmidler vil variere med målgruppen av eldre. Tiltakene kan være rettet mot alle eldre eller mot risikogrupper eller individuelle. Tryggingstiltak i boligen og utemiljøet Strøing på glatte fortau forebygger hofte og håndleddsbrudd. Gratis hjemkjøring av sandsekker. Andre tiltak er: Godt skotøy og brodder på sko. Fjerning av terskler, forbedre glatte gulv og trapper, montere rekkverk, forbedre belysning, sikre ujevne flater, løse ledninger, løse ledninger og tepper, møblere hensiktsmessig, gå gjennom hjelpemidler, montere støttehåndtak ved behov. Hoftebeskyttere. Studier på sykehjem med bruk at hoftebeskyttere viste en reduksjon av hoftebrudd på 56 %. Miljøtiltak i uteområdet som rydding av gangstier, strøing, gjennomgang av utebelysning. 11

12 Forebyggende hjemmebesøk Forebyggende hjemmebesøk til definerte målgrupper gir mulighet for systematisk fallforebyggende arbeid. Besøket kan inneholde: Informasjon om f. eks trygghet/sikkerhet i hjemmet, helsefremmede tilbud i kommunen, og tjenestetilbudet. Utdeling av sikkerhetspakker. Individuell vurdering av behovet for tryggingstiltak, hjelpemidler/tjenester. Individuell rådgivning/veiledning. Generell kartlegging av helsetilstand og risikofaktorer. Studier fra Australia, Tyskland og Frankrike har vist at hjemmebesøk med vurdering av fallfarer og utbedring av farene reduserte fall med 34 %. Helsestasjon for eldre Helsestasjon for eldre tilbyr forbyggende og helsefremmende arbeid og er et sted å henvende seg når det oppstår et behov for rådgivning og veiledning. Helsestasjonen er et supplement til kommunens øvrige helsetjeneste og omsorgstjeneste. Her utføres ikke oppgaver som ivaretas av den enkeltes fastlege eller hjemmesykepleie. Det kan f. eks tilbys samtale rundt bolig og tilrettelegging og forebygging av fallulykker. Tverrfaglige team eller fallklinikker Tverrfaglige team eller fallklinikker kan opprettes i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Målet er å fange opp eldre brukere med fallhistorie og/eller høy risiko for å falle og pasienter innlagt på grunn av fall. Fallteam eller klinikk kan bestå av faggrupper som leger, fysioterapeuter, sykepleiere og ergoterapeuter er med rundt. Medisinsk eller ortopedisk avdeling er ofte inkludert. Fallforebygging i sykehjem og sykehus Fall forekommer tre ganger så ofte på sykehjem som i samfunnet ellers. Omtrent 50 % av eldre i sykehjemmene faller en gang i året, 40 % faller flere ganger. Mellom 10 og 20 % av fallende i sykehjem gir alvorlig skade. Hoftebruddsraten er ti ganger høyere for sykehjemsbeboere enn for hjemmeboende eldre. En kunnskapsoppsummering om fall i sykehjem og sykehus viser at: - Trening gir trolig ikke reduksjon i antall fall blant eldre på sykehus eller sykehjem, eller reduksjon i antall eldre som faller. - Legemiddelgjennomgang kan redusere antall fall blant eldre, men trolig ikke antall eldre som faller - Hoftebeskyttere kan forhindre antall hoftebrudd Eksempler på forebyggende tiltak er: Informasjon til alle nye beboere om forebygging av fall, årlig legemiddelgjennomgang, trening med gå-hjelpemidler for å vedlikeholde gåfunksjon, registrere fall, kursing av staben. Anbefalinger til kommunene Helsedirektoratet anbefaler at kommunene etablerer en infrastruktur for systematisk og tverrsektorielt samarbeid om forebygging. Kommunene velger selv lokal organisering av det fallforebyggende arbeidet og samarbeidsløsninger, men erfaringene viser at for å få til et godt resultat er det viktig at helse- og omsorgstjenesten samarbeider med andre sektorer om fallforebygging. Disse kan inkludere boligetaten, plan og bygg, teknisk etat, kulturetaten, friluftsetaten, miljøetaten, m.fl., f. eks, gjennom en tverrsektoriell arbeidsgruppe. 12

13 Når det gjelder fall i sykehjem henviser Helsedirektoratet til pasientsikkerhetskampanjen. Denne kampanjen og tiltakene i denne kan også danne utgangspunkt i fallforebyggende tiltak hos eldre med hjemmetjenester. Det anbefales samarbeid med frivillige organisasjoner for eksempel i forbindelse med besøkstjeneste med sikkerhetssjekk av bolig, vedlikeholdsarbeid med strøing, trimgrupper, med mer. Helsedirektoratet anbefaler jevnlig systematisk opplæring om fallrisiko og forebygging av fall og fallskader for alt helse- og omsorgspersonell. I en prosjektperiode kan det være nyttig å følge med på alle fall, eller alle fall med skader. Fallregistrering er mer komplisert hos hjemmeboende enn i sykehjem. Helsedirektoratet anbefaler at kommunen vurderer å registrere fall hos de som får tjenester. Det anbefaler at kommunene definerer og av grenser ulike målgrupper for ulike tiltak. Målgruppen kan f. eks være alle personer over en viss alder, alle hjemmeboende enslige over en viss alder, alle med helse- og omsorgstjenester, alle med trygghetsalarm, bestemte risikogrupper, eller liknende. Noen tiltak vil gjelde alle, som for eksempel strøing. HD anbefaler kommunene å utvikle kommunikasjonstiltak som f. eks brosjyrer og foredrag til ulike målgrupper av eldre. Aktuelle tema er sikkerhet, fallforebygging, alkohol og fall, med mer. Konkrete tiltak på individ, gruppe og systemnivå For brukere av hjemmetjenester og beboere på sykehjem som har forhøyet fallrisiko bør tilpassende tiltak planlegges, iverksettes og dokumenteres i pleieplan/ individuell plan. Risikovurderinger av f. eks av alle brukere av hjemmetjenester, alle over 65 eller de med nevrologiske eller kognitive sykdomstilstander eller betydeligere synshemninger er et godt tiltak både i sykehjem og hjemmetjeneste. 13

14 VURDERING Statikken viser at det årlige skjer mange fall i Norge som igjen kan resultere i hoftebrudd hos de eldre. Rapporten til Hektoen viser hvilke betydelige kostnader av hoftebrudd som dekkes av kommunen. Det forventes at andelen eldre vil stadig øke i fremtiden. På grunnlag av dette er det grunn til å tro at det vil føre til økte kostnader for kommunen. En del av denne kostnaden vil være grunnet hoftebrudd. Mange fall kan forhindres og det er på nasjonalt nivå satt fokus på dette og i helsedirektoratets veileder finnes flere gode tiltak for å forebygge fall i kommunen. I Ski kommune gjøres i dag allerede en rekke folkehelse- og fallforebyggende arbeid som faller innenfor helsedirektoratets anbefalinger. Seniorkontakten kartlegger 75åringene og i dette besøket kommer også spørsmålet om de har falt i hjemmet siste året. Utfra dette kan man sette i gang tiltak til å forhindre nye fall i hjemmet. Skaderegistrering er med på å kartlegge antall fall i kommunen, man kan se etter mulige årsaker og sette i gang individuelle tiltak til hver enkelt. Ved en slik registrering kan man også lettere se om de tiltak som blir gjort endrer antall fall. Primærforebyggende team har rettet seg inn på førstegangssøkere for trygghetsalarm eller rullator og har ut ifra dette valgt ut en målgruppe som er i økt risiko for å falle i hjemmet. Det er i helt i tråd med de nasjonale anbefalingene. I tillegg har man organisert trim hver uke i kommunen i regi av Frisklivssentralen og årlig tilbys informasjon i forbindelse med sikkerhetsuka. Allikevel faller de eldre og brekker hoftene i kommunen. Når Hektoens rapport viser hvor stor kostnad det blir for kommunen for hvert hoftebrudd, så er det viktig å sette fokus på fallforebygging. I følge Hektoens rapport vil man ved å forhindre 20 hoftebrudd i året, kunne omfordele 5 millioner kroner i kommunen. Dette er midler som kan brukes til andre forbyggende og folkehelsefremmede arbeid i kommunen. De eldre er spredt rundt i kommunen, alt fra å være på fast sykehjemsplass, rullerende sykehjemsplass, hjemmesykepleie varierende antall ganger pr uke, til de som ikke har kontakt med kommunale tjenester. De eldre er ingen uniform gruppe, men vil ha behov forskjellige behov og tiltak ut i fra deres individuelle behov. Det vil derfor kunne være nyttig å dele de inn i forskjellige målgrupper og sette i gang tiltak ut ifra hva de trenger. Jo eldre man blir, desto større risiko er det for at de faller, og for at fallet fører til hoftebrudd. På sykehjemmet får de eldre kontinuerlig pleie og omsorg. Å tilrettelegge for nye tiltak, kvalitetssikre og utvide tilbud, vil lettere kunne utføres når man allerede har ressurser på stedet. Omgivelsene er også tilrettelagt for å hindre fall. De som mottar hjemmesykepleie er i en annen situasjon. De fleste bor hjemme i sin egen bolig som funksjonsmessig kan være utfordrende for en aldrende kropp. De kan ofte bo alene og det kan være vanskelig å oppdage et fall i hjemmet. Hjemmesykepleien eller pårørende vil kunne være de første til å oppdage eller få vite om et fall. Det en overvekt av folk fra 80 år og 14

15 oppover som mottar hjemmesykepleie i Ski kommune. Dette er også de med størst risiko for å få hoftebrudd. De er en gruppe som absolutt vil ha nytte av fallforbyggende tiltak. Det skjer nok allerede for noen av disse menneskene. De benytter seg av de eksisterende fallforebyggende tiltakene hvis de allerede er fanget opp i kommunen eller har oppsøkt det selv. Mange eldre er kanskje ikke bevisste på muligheter i forhold til fallforebyggende tiltak i kommunen. Det er per i dag ingen sikkerhet om at de som har behov fallforebyggende tiltak får de. Det anbefales derfor vi går igjennom de fallforbyggende tiltak som er tilstede, forbedrer der det trenges, sikrer at kvaliteten er på et godt nivå samt iverksetter nye tiltak der vi ser det nødvendig. En viktig del av det fallforebyggende arbeidet i kommunen vil også være god koordinering av de ulike aktørene. Dette vil sikre at fallforebyggende tiltak settes i gang der behovet oppstår. 15

16 TILTAK/ANBEFALINGER Ved gjennomgang av tiltakene som gjøres per i dag kommer det fram at det gjøres mange god fallforebyggende tiltak i kommunen. Det er allikevel rom for utvikling, bedre koordinering og styrking av fallforebyggingen hos de eksisterende tiltak og igangsetting av nye. Helsedirektoratets anbefalinger viser at årsakene til fall er sammensatte og at sannsynligheten for å lykkes med fallforebygging er størst ved å kombinere tiltak. De anbefaler også å dele opp i ulike målgrupper for muliggjøre systematisk fallforebyggende arbeid. Det vil da kunne være naturlig å dele de forskjellige målgruppene i Ski kommune i: De som har falt eller har falltendens som bor på sykehjem De som har falt eller har falltendens og mottar somatisk hjemmesykepleie De 75åringene som mottar hjemmebesøk av seniorkontakten og rapporterer om fall siste året. Førstegangssøkere for trygghetsalarm eller rullator For å sikre koordineringen mellom de forskjellige aktørene anbefales etablering av gode rutiner og klare informasjonsveier, som for eksempel flytskjema. Anbefalte tiltak på sykehjemmene i Ski kommune I denne målgruppe er alle under kontinuerlig pleie og omsorg og det vil være lettere observere fall eller falltendens. Tiltak vil også være lettere å følge opp da man har faste pleiere på jobb samt en tilsynslege som tilser avdelingene ukentlig. Skade-/ hendelesregistrering Skade-/ hendelsesregistrering ble startet opp i Ski kommune i 2001 og i løpet av noen år ble samtlige sykehjem, samt hjemmetjeneste kjent med registreringen. Ved gjennomgang av databasens registreringer kommer det frem at skjemaene ofte er utfylt for mangelfullt. Det er heller ingen rutiner for gjennomgang av hendelsen med tanke på å gå igjennom mulighet årsaker til hendelsen for deretter å kunne forebygge en lik hendelse. Det er gjort en gjennomgang av skaderegistreringskjemaet som er revidert, se vedlegg 1. I dette arbeidet har man sett igjennom andre kommuners ulike skjemaer samt norske veiledere og rapporter med anbefalinger om hva skjemaet bør inneholde. Det er lagt til flere svaralternativer for at den som fyller ut vil lettere finne rett svaralternativ. Det er lagt til spørsmålet om utløsende faktorer slik at man kan i større grad kan se hvilke tiltak som eventuelt må gjøres for å unngå fallet. Et nytt punkt på skjemaet er at det etter et fall skal tas blodtrykk og puls for å avdekke en eventuell arytmi eller blodtrykksfall. Per nå har det vært ulike rutiner på sykehjem i forhold til gjennomgang og vurdering av fall. For å kvalitetssikre at skjemaet blir godt utfylt anbefales det gjøres som rutine at tilsynslege for avdelingen skal gå igjennom skjemaet med sykepleier etter det er utfylt. De vil da på avdelingsnivå kunne gjøre en vurdering om mulig årsak til fallet og deretter gjøre tiltak direkte. Tilsynslegen vil måtte sørge for korrekt utfylling av skjemaet slik at det blir god validitet for de samlede data fra hele kommunen når det registreres i databasen. 16

17 For å kvalitetssikre den enkelte tilsynsleges gjennomgang av hendelsen/fallet anbefales det at man tar utgangspunkt i en utredningsmal, se vedlegg 2 som forslag til dette. Det vil sikre at det er blir gjort en helhetlig vurdering av de eventuelle indre risikofaktorene og igangsette tiltak der det er behov. En slik mal kan for eksempel legges inn i Gerica slik at hver enkelt lege kan hente fram malen og fylle ut deretter. For å opprettholde god kvalitet på utfylling av skjemaet, samtidig som man unngår underrapportering av skader, vil det være viktig med en kontinuerlig oppfølging av registreringen. Det anbefales at det for eksempel hver fjerde til sjette måned gis informasjon om status av utfylling, at det gås igjennom foreløpig data, samt minnes om viktigheten med å fortsette registreringen. Dette kan også virke inspirerende for avdelingen og bidra til at fallforebyggende tiltak fortsetter og stadig forbedres. Like rutiner på de ulike avdelingene og sykehjemmene vil også gjøre det mulige å sammenligne hendelsene. På nyåret anbefales at en årlig rapport med status om siste års fall kommer og at man ut ifra dette vurderer siste års tiltak og utfordringer før å forbedre det fallforebyggende arbeidet. Før oppstart av revidert skjema og nye rutiner omkring bruk av skjema settes i gang vil det være fordelaktig om de ansatte får opplæring i utfylling og deres oppgaver i forbindelse med registreringen. Anbefaler at oppstart av oppdatert registreringsskjema registreringen startes 1. november 2014, slik at man ved 1.januar 2015 er godt i gang med de nye rutinene. På sikt vil det være ønskelig at denne registeringen skjer elektronisk da det vil komme rett inn i en database uten at noen fysisk trenger å legge inn tallene i databasen, det vil og være enkelt og raskt å fylle ut for den enkelte. Hvor raskt kan vi få til dette? Ernæring D-vitamintilskudd til de boende med lave vitamin D verdier i blodet, kan redusere risikoen for beinbrudd hos de eldre. I vår sjekket kommunelegene i Ski D-vitaminnivået på langtids- og kortidsplassbeboeren. Endelige data er ikke ferdig, heller ikke tiltak, men man så en tendens til at vitamin D-mangel var nokså vanlig hos beboerne og eventuelle systematiske tiltak vurderes. Årlig legemiddelgjennomgang Legemiddelgjennomgang gjøres allerede som en del av årskontrollen som skal gjøres minst en gang årlig hos alle faste beboere. Det finnes i dag en mal i kommunen for hva årskontrollen skal inneholde. Det vil der være viktig å bruke tid på legemiddelgjennomgangen. Kan det være aktuelt å innføre to faste uker i året der legene tar for seg sine faste avdelinger og foretar en legemiddelgjennomgang? Trening Trening er viktig for de eldre for å forsøke å opprettholde sitt funksjonsnivå så lenge som mulig. Trening med og uten gå-hjelpemidler utfra funksjonsnivå for å vedlikeholde gåfunksjon gjøres i dag sammen med ansatte, og anbefaler at man forsetter å sette fokus på dette. Fysioterapeut kan kontaktes for råd om øvelser dersom man er i tvil om hva som kan gjøres. Hoftebeskytter Hoftebeskytter bør vurderes til beboere med økt risiko for fall da disse har vist at de kan forebygge hoftebrudd. De myke hoftebeskyttere foretrekkes av flere ved bruk gjennom hele 17

18 døgnet viser forskning av Folkehelseinstituttet. Hofteskytter kan lege forordne på blåresept eller e-resept etter Ved å utføre disse tiltakene på sykehjemmene i kommunen arbeider man variert og bredt for å forebygge fall, og ved bruk av skaderegisteringsskjemaet vil man også kunne måle om tiltakene man setter i gang vil gjøre en forskjell. Anbefalte tiltak i hjemmetjeneste i Ski kommune I mai måned 2014 fikk ca. 450 brukere hjelp fra somatisk hjemmesykepleie. I samme periode var hovedvekten av brukerne mellom 80 og 89 år. Graden av hjelp varierer, men hjemmesykepleien besøker bruker regelmessig og vil dermed ofte kunne være den som kontaktes ved et fall, eller er den første som får vite om det i etterkant. Fastlegen er deres primærlege, men det er ingen automatikk i at de får informasjon om fall eller falltendens hos den hjemmeboende. Skaderegistrering Det reviderte skadeskjemaet for sykehjem er også tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Det vil i hjemmetjenesten også være behov for opplæring av utfylling av skjemaet og gjennomgang av endring av rutiner. Det vil være fordelaktig å ha en person med hovedansvaret med å følge opp utfylling og at rett person blir kontaktet for videre fallforebyggende arbeid. Når hjemmesykepleien får rapportert et fall bør det være en utløsende faktor for at brukeren skal vurderes i forhold til årsak til fallet. Man kan for eksempel henvise til Primærforebyggende team til å komme og ta en vurdering, og kartlegge personens funksjon og mestring i hverdagslivet. Ved fall eller falltendens anbefales også at brukerens fastlege får informasjon om fallet slik at han/hun kan gjøre en vurdering av årsak til fallet. Det vil der være naturlig at det foretas en legemiddelgjennomgang, klinisk undersøkelse etter skjønn samt eventuelle blodprøver, for å avdekke en eventuell medisinsk årsak til fallet. Et nyttig verktøy vil være å sende med kopi av skaderegistreringskjemaet vil fastlegen. Kan det bli mulig å få til dette over e-link? Når det i denne rapporten kommer frem at hovedvekten av de som mottar hjemmesykepleier er 80 år og eldre, og dermed er i større risiko for å falle, er det kanskje nettopp her man bør sette inn ekstra ressurser. Det kan derfor være en mulighet at innsatsteamet heller blir kontaktet ved rapportering av fall. De har en større mulighet til å følge opp brukeren bredere enn Primærforbyggende team. Innsatsteamet består i dag av ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier, og tilbyr tverrfaglig samordnet innsats tilrettelagt i hjemmet. I dag tilbyr innsatsteamet tett oppfølging i overgang fra institusjon/sykehus til eget hjem, rehabilitering i hjemmet, trening i hverdagsaktiviteter, veiledning, informasjon og videreføring til andre tjenestetilbud. Skulle deres rolle også være primærforebyggende, enn kun sekundærforebyggende, slik det er nå? Det kan også være en mulighet at en kommunelege deltar i Innsatsteamet som rådgiver og se på mulige medisinske årsaker til fallet. 18

19 Aktivitet og fallforebyggende trening Aktivitet og trening er en viktig rolle i fallforebyggende arbeid. Dette kan foregå som hjemmeøvelser, individuell trening i ulike settinger, gruppetrening og mer. Å gi brukerne god informasjon om hvilke treningstilbud som finnes i kommunen er viktig. Informasjon i form av en brosjyre om ulike tilbud vil kunne være av nytte. Det vil også utdeling av enkle øvelser som kan gjøre i hjemmet. Startpakke Det vil kunne være nyttig at man ved førstegangskontakt for hjemmesykepleie får en startpakke med brosjyrer om ernæring, øvelser og hvilke tilbud det finnes i Ski kommune. Anbefalte tiltak for 75 åringene som får hjemmebesøk av seniorkontakten Seniorkontakten Seniorkontakten fyller ut en fallregistrering når hun er på hjemmebesøk. Der svarer de på om de har falt siste året, når på døgnet, inne eller ute samt frekvens på fall. De svarer også på om de er engstelige for å falle samt om endring i balansen. Per nå har man ikke samlet inne tallene for analysering. Da seniorkontakten har vært en heltidsstilling siden august 2013, har man nå data for over 1 år. Det anbefales at kommunen i nærmere fremtid tar for seg disse dataene for å avdekke hvor stor andel av de eldre som faller/frekvensen og ikke minst engsteligheten for å falle. Kan dette være en oppgave for folkehelserådgiveren? Etter møte med Seniorkontakten og Primærforebyggende team for eldre i mai 2014 ble det allerede satt i gang tiltak om at seniorkontakten henviser til Primærforebyggende team der det blir registrert fall slik at de kan kontakte bruker for en vurdering i hjemmet. De tar da også stilling om det er behov for videre oppfølging/trening. Anbefalte tiltak for førstegangssøkere for trygghetsalarm eller rullator Førstegangssøkere for trygghets alarm eller rullator får i dag tilbud om vurdering av Primærforebyggende team. Dette er et nokså nytt og godt tiltak som er startet opp i kommunen. Her vil det være viktig å opprettholde kontakten mellom bestillerkontoret og Primærforebyggende team slik at alle får dette tilbudet. 19

20 REFERANSER Helsedirektoratets Rapport Fallforebygging i kommunen IS-2114, 11/2013. Helsedirektoratets veileder om legemiddelgjennomganger IS-1998, 06/2012 Legehandboka.no Fall og falltendens hos eldre. Sist revidert Folkehelseinsituttet.no Statistisk sentralbyrå Oversikt over kommunens folkehelse- og forbyggende arbeid, Ski kommune, Arkivsaksnr 14/ Forebygging av fall blant eldre, Arbeidsbok for deltakere i nettverksgruppen. Redaktør Anne Loftshus prosjektmedarbeider i TRUST, vedlegg 4. Fallutreiing hos fastlege, skrevet av Bjarte Hitland mai