Lillehammer kommune Kommunestyret PROTOKOLL. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Tid: 18:00 19:30

Transkript

1 Lillehammer kommune Kommunestyret PROTOKOLL Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Tid: 18:00 19:30 Innkallingsmåte: Skriftlig Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Espen Granberg Johnsen Varaordfører Ingunn Trosholmen Medlem Mads Furu Medlem Anders Brabrand FO Medlem Ingrid Sunniva Bungum Medlem Knut Arne Vassdokken Medlem Ane Skaare Tveiten Medlem Torstein Rudihagen Medlem Vivian Haverstadløkken Medlem Roar Olsen Medlem Tor Magnus Lund FO Medlem Svein Grandalen Medlem Espen Granli Medlem Jan Petter Hammervold Medlem Hibo Mohamed Abdi FO Medlem Endre Berger Medlem Merethe Kjellberg FO Medlem Bjørn Rønning Medlem Lise Johansen Haugstad Medlem Kine Holmstrøm Medlem Ina Cathrine Pettersen Jevne Medlem Gro Vasbotten FO Medlem Ole Rolstad Medlem Eivind Falk Medlem Morten Aune Medlem Tone Kolaas FO Medlem Bjørgulv Noraberg Medlem Hans Olav Sundfør Medlem Trygve Belsvik FO Medlem Hilde Jorunn Hoven Medlem Anne Mari Råbøl Medlem Ole Kristian Jensvoll Medlem Anne Hofseth Rindal FO Medlem Terje Rønning Medlem Terje Kongsrud

2 Medlem Oda Frøisland FO Medlem Mahamoud Ibrahim Mohammed Medlem Lars Kjelkenes Giæver Medlem Torbjørn Dahl Medlem Parshang Aminian FO Medlem Astrid Gaassand Medlem Wenche K. H. Almestrand Medlem Mizanur Rahaman Medlem Ingunn Dalan Vik Medlem Hilde Ekeberg Medlem Jytte Sonne Juliussen Medlem Turid Thomassen Varamedlem Lene Narten Enkerud Anders Brabrand Varamedlem Jon Ivar Brekken Tor Magnus Lund Varamedlem Jørund Hassel Merethe Kjellberg Varamedlem Kari Fjeset Aasen Hibo Mohamed Abdi Varamedlem Trine Plassen Gro Vasbotten Varamedlem Håkon Erdal Trygve Belsvik Varamedlem Ole Morten Melbø Anne Hofseth Rindal Varamedlem Liv Maren Mæhre Vold Oda Frøisland Andre Rådmann Tord Buer Olsen, møtesekretær May Britt Haagensen Av 47 møtte 36 representanter og 8 vararepresentanter. 44 representanter tilstede når møtet ble satt. Godkjenning av innkalling datert 21.9: Godkjent uten merknad Godkjenning av sakliste datert 21.9: Godkjent uten merknad Godkjenning av protokoll fra møte : Godkjent uten merknad SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr Sakstittel 82/17 17/9380 TILLITSREFORM I LILLEHAMMER KOMMUNE 83/17 17/ ÅRIG PARTNERSKAPSAVTALE MED SKÅPPÅ FOR DRIFTING AV INKUBATOR 84/17 17/9527 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "INTERNKONTROLL I BYGGESAKSBEHANDLINGEN"

3 85/17 17/9530 SELSKAPSKONTROLLEN "EIERSKAPSFORVALTNING LILLEHAMMER KOMMUNE" 86/17 17/9483 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV - INA CATHRINE PETTERSEN JEVNE

4 Sak 82/17 TILLITSREFORM I LILLEHAMMER KOMMUNE I N N S T I L L I N G : 1. Lillehammer kommune har som mål å implementere en tillitsreform i hele organisasjonen. 2. Lillehammer kommune legger til grunn at en tillitsreform innebærer at styrings- og ledelses-systemet i virksomhetene skal gjennomgås med sikte på sikre økonomisk selvstyre innenfor rammen av absolutte budsjetter, flatere struktur med færre og mer involverte ledere, og opprenskning i regler og rapporteringsrutiner med mål å gi ansatte større faglig frihet, sikre større fleksibilitet, mindre byråkrati, bedre kvalitet på tjenestene og øke virksomhetenes innovasjonsevne. 3. Lillehammer kommune iverksetter et program for å gjennomføre en tillitsreform. I første omgang prioriteres prosjekt i pleie- og omsorgssektoren med Lillehammer helsehus som første prosjekt. 4. Prosjekter i programmet skal gjennomføres på en slik måte at det ikke forutsetter (vesentlige) endringer i organisasjonsstrukturen eller i rammebetingelser som lønn og arbeidstid. 5. Prosjekter i programmet skal som hovedregel finansieres innenfor virksomhetenes ordinære rammer. 6. Prosjekter i programmet evalueres og avsluttes løpende, programmet er treårig og evalueres samlet 4. kvartal Det oppnevnes et programstyre med mandat å sikre framdrift, erfaringsoverføring og ansatte involvering. Til programstyret oppnevnes: Navn: Mizanur Rahaman Navn: Turid Thomassen 8. Økonomiske rammer for programmet innarbeides i budsjettene for Behandling: Representanten Kine Holmstrøm (A) tok sete, og 45 representanter var til stede Votering: Innstillingens punkt 1-3 enstemmig vedtatt Innstillingens punkt 4 enstemmig avvist. Innstillingens punkt 5-8 enstemmig vedtatt V E D T A K :

5 1. Lillehammer kommune har som mål å implementere en tillitsreform i hele organisasjonen. 2. Lillehammer kommune legger til grunn at en tillitsreform innebærer at styrings- og ledelses-systemet i virksomhetene skal gjennomgås med sikte på sikre økonomisk selvstyre innenfor rammen av absolutte budsjetter, flatere struktur med færre og mer involverte ledere, og opprenskning i regler og rapporteringsrutiner med mål å gi ansatte større faglig frihet, sikre større fleksibilitet, mindre byråkrati, bedre kvalitet på tjenestene og øke virksomhetenes innovasjonsevne. 3. Lillehammer kommune iverksetter et program for å gjennomføre en tillitsreform. I første omgang prioriteres prosjekt i pleie- og omsorgssektoren med Lillehammer helsehus som første prosjekt. 4. Prosjekter i programmet skal som hovedregel finansieres innenfor virksomhetenes ordinære rammer. 5. Prosjekter i programmet evalueres og avsluttes løpende, programmet er treårig og evalueres samlet 4. kvartal Det oppnevnes et programstyre med mandat å sikre framdrift, erfaringsoverføring og ansatte involvering. Til programstyret oppnevnes: Navn: Mizanur Rahaman Navn: Turid Thomassen 7. Økonomiske rammer for programmet innarbeides i budsjettene for

6 Sak 83/17 3-ÅRIG PARTNERSKAPSAVTALE MED SKÅPPÅ FOR DRIFTING AV INKUBATOR I N N S T I L L I N G: 1. Forslag til partnerskapsavtale mellom Lillehammer kommune og Skåppå Kunnskapspark om ansvar for Inkubatoren godkjennes. 2. Årlig tilskudd på kr søkes innarbeidet i rådmannens budsjettfremlegg for årene 2018 og Behandling: Votering: Innstillingens punkt 1-2 ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Forslag til partnerskapsavtale mellom Lillehammer kommune og Skåppå Kunnskapspark om ansvar for Inkubatoren godkjennes. 2. Årlig tilskudd på kr søkes innarbeidet i rådmannens budsjettfremlegg for årene 2018 og Sak 84/17

7 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "INTERNKONTROLL I BYGGESAKSBEHANDLINGEN" V E D T A K : Kontrollutvalget Lillehammer har behandlet saken i møte sak 14/17 Protokoll Innlandet Revisjon IKS presenterte revisjonsrapporten og svarte på spørsmål. Planavdelingen har ikke vært gjenstand for undersøkelse i dette prosjektet, og det er ikke sett grundig på tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Votering I samsvar med sekretariatets forslag fattet kontrollutvalget følgende enstemmige Vedtak Kontrollutvalget tar revisjonsrapporten "Intern kontroll i byggesaksbehandlingen" til etterretning og legger saken fram for kommunestyret med følgende INNSTILLING 1. Kommunestyret tar revisjonsrapporten "Intern kontroll i byggesaksbehandlingen" til etterretning og forventer at revisjonens anbefalinger blir fulgt opp av rådmannen: Gjennomføre en ROS-analyse for å avdekke eventuelle områder der en ut fra en risikovurdering bør styrke kvalitetssikring og kontroll. Gå gjennom og vurdere hvordan rutinen for avviksregistrering og håndtering skal praktiseres på en hensiktsmessig måte i avdelingen. Utarbeide rutiner for håndtering og eventuell dokumentasjon av habilitet i byggesaksbehandlingen. Gå gjennom og rydde opp i eldre uavslutta saker i ESA og sørge for at disse avsluttes og følges opp på riktig måte. Utarbeide rutiner for oppfølging av saker som nærmer seg fristen for ugyldighet der det ikke er søkt om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Sørge for sikrere og mer hensiktsmessige rutiner for informasjon om vedtak i byggesaker til de som skal fakturere og oppfølging av at fakturering skjer. Sørge for at referater fra forhåndskonferanser følger byggesaken. 2. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget en tilbakemelding på oppfølgingen innen Behandling: Votering:

8 Innstilling enstemmig vedtatt. V E D T A K : 1. Kommunestyret tar revisjonsrapporten "Intern kontroll i byggesaksbehandlingen" til etterretning og forventer at revisjonens anbefalinger blir fulgt opp av rådmannen: Gjennomføre en ROS-analyse for å avdekke eventuelle områder der en ut fra en risikovurdering bør styrke kvalitetssikring og kontroll. Gå gjennom og vurdere hvordan rutinen for avviksregistrering og håndtering skal praktiseres på en hensiktsmessig måte i avdelingen. Utarbeide rutiner for håndtering og eventuell dokumentasjon av habilitet i byggesaksbehandlingen. Gå gjennom og rydde opp i eldre uavslutta saker i ESA og sørge for at disse avsluttes og følges opp på riktig måte. Utarbeide rutiner for oppfølging av saker som nærmer seg fristen for ugyldighet der det ikke er søkt om ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Sørge for sikrere og mer hensiktsmessige rutiner for informasjon om vedtak i byggesaker til de som skal fakturere og oppfølging av at fakturering skjer. Sørge for at referater fra forhåndskonferanser følger byggesaken. 2. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget en tilbakemelding på oppfølgingen innen Sak 85/17 SELSKAPSKONTROLLEN "EIERSKAPSFORVALTNING LILLEHAMMER KOMMUNE"

9 V E D T A K : Kontrollutvalget Lillehammer har behandlet saken i møte sak 15/17 Protokoll Innlandet Revisjon IKS presenterte revisjonsrapporten og svarte på spørsmål. Votering I samsvar med sekretariatets forslag fattet kontrollutvalget følgende enstemmige Vedtak Kontrollutvalget tar revisjonsrapporten "Eierskapsforvaltning Lillehammer kommune" til etterretning og legger saken fram for kommunestyret med følgende INNSTILLING 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten "Eierskapsforvaltning Lillehammer kommune" til etterretning og forventer at følgende anbefalinger blir fulgt opp av rådmannen: Kommunen bør ved revisjon av eierskapsmeldingen vurdere å Samtidig gå gjennom kommunens eierpolitikk. Lage felles eiermelding sammen med andre kommuner i selskaper hvor flere kommuner er eiere. Når det gjelder kommunens kontroll og oppfølging av selskaper anbefales at kommunen: Følger opp eierpolitikkens bestemmelser om at innkallinger til generalforsamlinger rutinemessig skal legges fram for formannskapet. Vurderer hvordan eierpolitikkens ordlyd knyttet til utarbeidelse av eierstrategi/mål for enkeltselskaper skal følges opp. I selskaper hvor det også er andre eiere bør kommunen vurdere hvor langt den kan gå med hensyn til å lage spesifikke ønsker/mål sett fra Lillehammer kommunes perspektiv. I selskaper der kommunen er eier sammen med andre kommuner bør felles eiermeldinger vurderes. Følger opp eierpolitikkens føring om å avholde minste ett eiermøte årlig for selskaper som kommunen eier alene eller sammen med samarbeidende kommuner. Følger opp prinsippet om at ordfører/rådmann ikke skal sitte i styrer med hensyn til ordførers styremedlemskap i LGE Holding AS. 2. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget en tilbakemelding på oppfølgingen innen den Behandling: Votering:

10 Innstilling enstemmig vedtatt. V E D T A K : 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten "Eierskapsforvaltning Lillehammer kommune" til etterretning og forventer at følgende anbefalinger blir fulgt opp av rådmannen: Kommunen bør ved revisjon av eierskapsmeldingen vurdere å Samtidig gå gjennom kommunens eierpolitikk. Lage felles eiermelding sammen med andre kommuner i selskaper hvor flere kommuner er eiere. Når det gjelder kommunens kontroll og oppfølging av selskaper anbefales at kommunen: Følger opp eierpolitikkens bestemmelser om at innkallinger til generalforsamlinger rutinemessig skal legges fram for formannskapet. Vurderer hvordan eierpolitikkens ordlyd knyttet til utarbeidelse av eierstrategi/mål for enkeltselskaper skal følges opp. I selskaper hvor det også er andre eiere bør kommunen vurdere hvor langt den kan gå med hensyn til å lage spesifikke ønsker/mål sett fra Lillehammer kommunes perspektiv. I selskaper der kommunen er eier sammen med andre kommuner bør felles eiermeldinger vurderes. Følger opp eierpolitikkens føring om å avholde minste ett eiermøte årlig for selskaper som kommunen eier alene eller sammen med samarbeidende kommuner. Følger opp prinsippet om at ordfører/rådmann ikke skal sitte i styrer med hensyn til ordførers styremedlemskap i LGE Holding AS. 2. Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget en tilbakemelding på oppfølgingen innen den Sak 86/17 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV - INA CATHRINE PETTERSEN JEVNE I N N S T I L L I N G :

11 1. Ina Cathrine Pettersen Jevne (Ap) innvilges fritak fra sine politiske verv fra og ut valgperioden. 2. Gro Vasbotten blir fast medlem av kommunestyret fra og ut valgperioden. For perioden velges: 3. Lene Narten Enkerud rykker opp fra varaplass som fast medlem av kommunestyret. Øvrige vararepresentanter rykker en plass opp. 4. Som nytt medlem av fagutvalg for oppvekst utdanning og kultur velges Lene Narten Enkerud. 5. Som varamedlem i skattetakstnemda velges Gro Vasbotten. 6. Som representant i samarbeidsutvalg ved Søre Ål skole velges Lene Narten Enkerud. For perioden velges: 7. Som nytt medlem av fagutvalg for oppvekst utdanning og kultur velges Gro Vasbotten. 8. Som representant i samarbeidsutvalg ved Søre Ål skole velges Gro Vasbotten. Behandling: Votering: Innstilling enstemmig vedtatt. V E D T A K: 1. Ina Cathrine Pettersen Jevne (Ap) innvilges fritak fra sine politiske verv fra og ut valgperioden. 2. Gro Vasbotten blir fast medlem av kommunestyret fra og ut valgperioden. For perioden velges: 3. Lene Narten Enkerud rykker opp fra varaplass som fast medlem av kommunestyret. Øvrige vararepresentanter rykker en plass opp.

12 4. Som nytt medlem av fagutvalg for oppvekst utdanning og kultur velges Lene Narten Enkerud. 5. Som varamedlem i skattetakstnemda velges Gro Vasbotten. 6. Som representant i samarbeidsutvalg ved Søre Ål skole velges Lene Narten Enkerud. For perioden velges: 7. Som nytt medlem av fagutvalg for oppvekst utdanning og kultur velges Gro Vasbotten. 8. Som representant i samarbeidsutvalg ved Søre Ål skole velges Gro Vasbotten. GRUNNGITT SPØRSMÅL FRA TURID THOMASSEN (R) Spørsmål om innleie av arbeidere på bygg der kommunen er byggherre. GD har en reportasje om bygginga av nye omsorgsboliger i Fåberggata. Ordføreren er i avisa avbildet sammen med blant andre LO-leder Gabrielsen. Det står i avisa at "Det til en viss grad brukes arbeidere innleid fra bemanningsbyrå" på bygget. Bruk av innleide arbeidere i stedet for fast ansatte skaper sterk uro i fagbevegelsen. Krav om forbud mot bemanningsforetak reises stadig eller i det minste å innføre et midlertid forbud i byggebransjen i Oslo/ Akershus og deler av Sør-Norge forøvrig.

13 Undersøkelser i Oslo tyder på at opp 35 prosent av alle som jobber på byggeplasser er utleid fra bemanningsforetak. Fagforeningene i bransjen mener at 85 prosent av denne innleien er ulovlig i henhold til Arbeidsmiljøloven. Rødt ønsker svar på følgende spørsmål angående bygging av de nevnte omsorgsboligene. 1: Ble det i utlysning av anbudet stilt krav om ikke å bruke innleide arbeidere hos hovedentreprenør eller hos underentreprenører? 2: Ble det stilt krav om at de som ville delta i konkurransen om anbudet måtte ha lærlinger? 3: Har Lillehammer kommune som byggherre bedt om innsyn i hvor stor del av arbeidet på bygget som utføres av innleide fra bemanningsforetak. 4: Har Lillehammer kommune sjekket at den " innleie i en viss grad" som har forekommet er i overensstemmelse med Arbeidsmiljølovens paragraf 14-12? 5: Har Lillehammer kommune kontrollert at de innleide har hatt tarifflønn?

14 Ordførerens svar på spørsmål fra Turid Thomassen: Representanten Thomassen tar opp viktige spørsmål, som er del av et større problemkompleks. Det er et overordnet mål at aktiviteten på byggeplassen som et minimum skal være i tråd med lovkrav, og at arbeidstakernes rettigheter ivaretas på en skikkelig måte. Videre må det gjennomføres løpende kontroller som sikrer at lovverket faktisk blir fulgt. Dersom utstrakt bruk av innleid arbeidskraft skjer over tid, kan dette føre til at hele bransjer får rammer som ikke er bærekraftige. Dette er en utvikling ingen ønsker seg. Så er det likevel slik at innleie av arbeidskraft pr i dag er tillatt på gitte vilkår, og de entreprenører som tilbyr seg å bygge for Lillehammer kommune forholder seg til det lovverket som gjelder i dag. Det er derfor viktig at de sentrale myndighetene gir spilleregler for hele bransjen. Utviklingen i byggebransjen stiller aktørene overfor stadig nye utfordringer. Foruten gjennom lov- og regelverksarbeid, kan mange forhold reguleres i kontrakten som inngås mellom byggherre og entreprenør. Lillehammer kommune benytter i denne sammenheng standardkontrakter fra Norsk Standard, og det er krevende å gjøre endringer i disse som ikke får utilsiktede virkninger. Det er stilt spørsmål om det i kontrakten for bygging av omsorgsboliger i Fåberggata er forbud mot bruk av innleid arbeidskraft. Det er ikke tatt inn eksplisitt forbud mot å bruke innleide arbeidstakere hos entreprenører i kontrakten. Det er imidlertid stilt en rekke krav i kontrakten som skal sikre at all bruk av arbeidskraft, fast eller innleid, skjer i tråd med norsk lovverk, herunder de allmengjorte tariffavtaler. Kravene skal sikre både at den enkelte arbeidstakers rettigheter ivaretas, så vel som entreprenørens samfunnsansvar. Oppdragsgiver er sikret vid adgang til å kontrollere om bestemmelsene etterleves. Dersom det avdekkes avvik er det gitt regler i kontrakten for hvilke sanksjoner oppdragsgiver kan gjøre gjeldende mot entreprenøren for å få rettet disse. I forhold til andelen av innleid arbeidskraft i prosjektet har Lillehammer kommune gjennomført kontroll som tilsier at andelen ligger på om lag % av samlede timeverk. Når det gjelder spørsmålet om lærlinger er dette ikke satt som vilkår i kontrakten. Det er imidlertid godt kjent at hovedentreprenøren er medlem i et opplæringskontor, og dermed godkjent lærlingebedrift. Konkurransen til bygget i Fåberggata 152 ble gjennomført i 2015, og det var ikke noe krav om bruk av lærlinger i gjeldende lov da. I ny lov om offentlige anskaffelser er derimot et slikt krav inntatt i 7. Det nye lovkravet er i tråd med kommunestyrets tidligere vedtak, og vil bli innarbeidet i kommunens reviderte innkjøpsstrategi. Vurdering av om entreprenørenes bruk av innleid arbeidskraft er i overenstemmelse med arbeidsmiljølovens 14-12, har ikke inngått i de sjekklister og kontroller som er utført av kommunens SHA- (Sikkerhet, Helse og Arbeidsmiljø) koordinator. Derimot har SHAkoordinatoren undersøkt om likebehandlingsprinsippet mellom ansatte og innleid arbeidskraft i 14-12A er overholdt. Kommunens SHA-koordinator har også undersøkt i to omganger om de innleide har tarifflønn. Det er gjort kontroll av tre ulike selskaper i februar og september 2017.

15 GRUNNGITT SPØRSMÅL FRA TORBJØRN DAHL (MDG): Økt vannføring i Mesnaelva? Mesnaelva er som en skjult perle og en livsnerve gjennom byen. Elva har stor betydning for friluftsliv, naturopplevelser og ikke minst for folkehelsa. Det er strekningen mellom Nord- Mesna og Mjøsa vi forbinder med Mesnaelva. Mesnaelva er en del av mesnavassdraget. Vassdraget er regulert, og det er Mesna Kraftselskap som sitter på reguleringsrettighetene. Konsesjonsvilkårene angir bl.a minstevannføring. Det ble i år vedtatt endringer i konsesjonsvilkårene i øvre del av Mesnavassdraget. Hovedformålet med revisjonen var å bedre miljøforholdene. Fra Nord Mesna er kravet om minstevannsføring på 1 m3/s om sommeren og 0,6 m3/s om vinteren. For nedre del av vassdraget fra Kroken og gjennom byen er det ikke vedtatt endring. Her er det ikke krav om minstevannsføring fra 1.oktober til 1. mai, mens det om sommeren er krav om en vannsføring på minimum 0,2 m3/s. NVE har mottatt høringsuttalser fra Lillehammer kommune, men saken blir sannsynligvis ikke behandlet før i Miljøpartiet De Grønne er glade for at kommunen ønsker en miljøforbedring av Mesnaelva fra Kroken og gjennom byen. Med økt vannføring vil elva få en større plass i bybildet og ørretten kan få bedre levevilkår. Mesna kraftverk eies av Eidsiva Energi A/S. Lillehammer kommune er deleier og møter både på generalforsamling og på eiermøtene. Eidsiva Energi kan på eget initiativ øke vannføringen i Mesnaelva med en såkalt selvpålagt restriksjon. Kommune kan fremme dette ønsket både på generalforsamlingen og på eiermøtene. MDG har følgende spørsmål: Vil ordføreren stille seg positivt til å bruke eiermøtene og generalforsamlingen i Eidsiva Energi til å fremme ønsket om mer vannføring i Mesnaelva gjennom byen? NINA ga i mars i år ut en rapport om Mesnaelva. I rapporten foreslår forfatterne tiltak for å øke tilgjengeligheten og oppmerksomheten til vassdraget. De foreslår bl.a. økt skilting, belysning, hogst, opprydding og beplanting i tillegg til økt vannføring. Er dette noe ordføreren vil følge opp? Kilde: 1.NVE 2. Nina rapport 1309 Mesnaelva i Lillehammer, mars 2017 Rapporten kan hentes her:

16 Ordførerens svar på grunngitt spørsmål fra Torbjørn Dahl: Som representanten Dahl påpeker ble det ved kongelig resolusjon av 24. mars 2017 gitt fornyet tillatelse til regulering av fjellsjøene i Mesnavassdraget (Reinsvatnet, Mellsjøen og Korksjøen) og reviderte vilkår for reguleringene av Sjusjøen, Sør-Mesna og Nord-Mesna. Blant annet ble grensen for minstevannføring ut fra Nord-Mesna til Kroken økt for sommerhalvåret, som også er i tråd med Lillehammer kommune sin høringsuttalelse fra november 2014 Nevnte reguleringskonsesjon og vilkår omfatter ikke den nedre delen av Mesnaelva fra Kroken og ned til Mjøsa. Denne delen omfattes av konsesjoner for Mesna kraftverk og Mesnafallene i Mesnavassdraget gitt ved kongelig resolusjon av 15. august I kommunens høringsuttalelse i forbindelse med fornyet konsesjon og reviderte vilkår i Mesnavassdraget anmodet vi NVE om å inkludere strekningen fra inntaksdammen ved Kroken til Mjøsa for å sikre en helhetlig forvaltning av Mesnavassdraget. Departementets bemerkning knyttet til dette forholdet var følgende: «Det er viktig at det så langt det er mulig, utøves en helhetlig forvaltning av et vassdrag. Departementet er likevel enig med NVE i at det ikke er hensiktsmessig å starte opp en revisjonsprosess for den nedre del av vassdraget som del av nærværende sak. Vassdragskonsesjonen for Mesna kraftverk har relativt moderne vilkårsett som gir hjemler til å vurdere ulike miljøtiltak.» Lillehammer kommune eier gjennom LGE Holding A/S nesten 13 % (12,77 %) av Eidsiva Energi AS, og ordfører deltar i generalforsamling og i eiermøter. Videre har kommunen to representanter i bedriftsforsamlingen. Jeg kan bekrefte at kommunen vil bruke sitt eierskap for å få Eidsiva til å vurdere muligheten av å egenregulere minstevannføringen i nedre del av Mesnavassdraget, uavhengig av når gjeldende vilkår kan tas opp til revisjon. Til det andre spørsmålet er det slik at kommunestyret i forbindelse med budsjett 2017 (pkt. 19) vedtok at det skal utarbeides en friluftsplan for Mesnavassdraget fra Krokenområdet ned til Strandtorget. Planen skal bedre muligheten til ferdsel langs hele vassdraget og sees i sammenheng med mulighetsstudien for Terrassen. Tiltak som er foreslått i NINA-rapporten, som representanten Dahl refererer til, - tiltak for å øke tilgjengeligheten og oppmerksomheten til vassdraget vil bli vurdert i ovennevnte friluftsplan. Forventet oppstart vil være etter at Kommuneplanens arealdel og Kommundelplan for sentrum er vedtatt. NINA-rapporten inngår også som en del av grunnlagsdokumentasjonen ved revisjon av Kommunedelplanen for fysisk aktivitet og naturopplevelse som vil komme til behandling i kommunestyret i begynnelsen av GRUNNGITT SPØRSMÅL FRA JYTTE SONNE JULIUSSEN, KRF Er midlertidig ansettelse en ny trend?

17 Sitat fra ansettelsesbrev: «den midlertidige ansettelsen (Jvf. Arbeidsmiljølovens paragraf 14-9) er i påvente av utlysing og ansettelse Arbeidsforholdet opphører uten forutgående oppsigelse den » Både innenfor hjemmetjenesten og på Helsehuset vet vi at det til tider er ganske høyt sykefravær, hvilket medfører høye vikarutgifter, som er en utfordring for å få budsjettet til å gå i balanse. Vi vet at andelen eldre blir høyere, og flere av disse får bruk for til dels krevende sykepleiefaglige hjelpebehov i hjemmet eller på Helsehuset. Mitt spørsmål til ordføreren er da: Er midlertidig ansettelse en ny trend, når vi vet at vi har bruk for sykepleiere både nå og i fremtiden? Er midlertidig ansettelse noe som vil gi yrket et bedre omdømme? Er midlertidig ansettelse noe som vil kunne få sykefraværet ned og dermed få vikarutgiftene ned? Ordførerens svar på spørsmål fra Jytte Sonne Juliussen: Lillehammer kommunes arbeidsgiverpolitikk er tuftet på at kommunen skal skape rammevilkår for våre ansatte slik at kommunen når sitt viktigste mål å levere gode tjenester til kommunens innbyggere. Trenden i samfunnet viser generelt en oppmykning av adgangen til midlertidige ansettelser. Dette gjelder også for kommunene. Kommunestyret vedtok imidlertid den19. februar 2015 (sak11/15) at de nye endringene i arbeidsmiljøloven vedrørende blant annet mer fleksibel adgang til midlertidige ansettelser ikke skulle gjøres gjeldende hos oss. FAFO og KS publiserte i høst en rapport som sier noe om hvilke erfaringer kommunal sektor har med de siste endringene i arbeidsmiljøloven. Ett av hovedfunnene er at kommunene er opptatt av faste ansettelser med rett kompetanse, og at dette skal være det bærende prinsippet i deres rekrutteringspolitikk. Et annet funn er at den generelle adgangen til midlertidige ansettelser etter ny arbeidsmiljølov - brukes i svært liten grad, blant annet fordi det ikke oppleves som nødvendig å ansette personer etter denne bestemmelsen. Lillehammer kommune har som arbeidsgiver inntatt en holdning om at det er faste heltidsstillinger som er målet. Likevel medfører de komplekse arbeidssituasjonene i spesielt døgnkontinuerlig drift at arbeidsgiver i perioder har større behov for fleksibilitet i personalsammensetningen. Spesielt utfordrende blir det komplekse tjenestetilbudet i sammenheng med et økende fokus på økonomiske innsparinger. På spørsmålene har jeg følgende svar: «Er midlertidig ansettelse en ny trend, når vi vet at vi har bruk for sykepleiere både nå og i fremtiden?» Lillehammer kommune benytter midlertidige kontrakter når det ikke har meldt seg kvalifiserte søkere til de ulike utdanningsgruppene. Vi ser stor forskjell i dette utfordringsbildet fra en utdanningsgruppe til en annen. Spesielt utfordrende ser vi at det er å få rekruttert fagpersonale

18 i helsesektoren. Enkelte arbeidssteder bruker formuleringen «i påvente av utlysning og ansettelse» i slike tilfeller, og lyser jevnlig ut stillinger. Lillehammer kommune har vært og vil være i endring på grunn av den økonomiske situasjonen. I enkelte endringsprosesser har begrunnelsen «i påvente av utlysning» blitt brukt i forbindelse med nært forestående omstillinger på grunn av hensynet til faste ansatte. Det har over tid blitt en økning i antall midlertidige ansatte i Lillehammer kommune. Dette skyldes i hovedsak sykefravær, kompetansemangel og den økonomiske situasjonen Å ansette fast istedenfor i midlertidige vikariater medfører økt grunnbemanning og økte kostnader. Lederne i de enkelte ansvarene vurderer derfor fortløpende sin grunnbemanning ut i fra driften, brukerne og oppgaveplaner, sett i sammenheng med budsjettrammene. Konsekvensen av økt grunnbemanning kan være utfordringer med å overholde budsjett. En slik beslutning må derfor forankres i konkrete framskrivinger, behovsanalyser og det lokale behovet for endring i organisasjonsstrukturen. Jeg har forstått at det nylig er avdekket flere midlertidige arbeidsavtaler med begrunnelsen «i påvente av utlysning og ansettelse». I 2017 har det vært flere tilfeller som har blitt omgjort til faste ansettelser på bakgrunn av dette. Rådmannen vil styrke opplæringen av ledere med personalansvar på rekruttering og adgangen til midlertidige ansettelser, og gjennomgå bruken av slike arbeidsavtaler sammen med lederne. Er midlertidig ansettelse noe som vil gi yrket et bedre omdømme? Arbeidsplasser basert på faste, store stillinger vil etter min mening i seg selv bidra til et godt omdømme for vår helsesektor. Vi må fortsette å jobbe med strategisk kompetanseutvikling, heltidskultur, og analyser av tjenestebehovet for å sikre rett person på rett plass. Jeg mener at utstrakt bruk av midlertidige ansettelser ikke er hensiktsmessig for omdømmet til helsesektoren. En slik måte å rekruttere på bør derfor begrenses til de situasjonene hvor det er strengt nødvendig. Er midlertidig ansettelse noe som vil kunne få sykefraværet ned og dermed få vikarutgiftene ned? Jeg mener at dette i seg selv ikke bidrar til reduksjon av sykefravær, men det forhindrer forhåpentligvis økning. Midlertidige ansettelser brukt på riktig måte sikrer mindre belastende arbeidssituasjon for øvrige arbeidstakere når det er fravær i en stilling. Det påhviler oss et ansvar å behandle en midlertidig ansatt på en slik måte at vedkommende opplever forutsigbarhet og trygghet i arbeidsforholdet. Jeg har i denne forbindelsen behov for å vise til at Lillehammer kommune arbeider aktivt med å redusere sykefraværet. Dette skjer gjennom blant annet oppfølging av IA-avtalen, bruk av medarbeiderundersøkelsen, og ved deltakelse i KS sitt «NED med sykefraværet»-prosjekt. Dersom vi lykkes med å stabilisere sykefraværet på et lavere nivå vil vi kunne bruke personalkostnadene på en mer hensiktsmessig måte.