Bygger for fremtiden

Transkript

1 BKK Årsrapport Bygger for fremtiden BKK er inne i en investeringsbølge og de kommende årene vil vi ferdigstille store energi- og infrastrukturprosjekter som blir viktige for BKK, for Vestlandet og for Norge. Årsrapport 2014

2 2 BKK Årsrapport 2014 Om årsrapporten I denne trykte versjonen av årsrapporten finner du årsberetningen, regnskapene og litt fakta om BKK-konsernet. All øvrig informasjon finner du på våre hjemmesider, og hele årsrapporten finnes på Vår samfunnsansvarsrapport for 2014 finner du på God lesning!

3 Innhold Bygger for fremtiden side 4 BKK er inne i en investeringsbølge Kort om oss side 5 Konsernstyret Konsernledelsen Eiere Hovedtall side 8 Årsberetning side 10 Hovedpunkter Virksomheten Økonomiske resultater Strategi Forretningsområder Foretaksstyring i BKK Markedsutvikling Samfunnsansvar og miljø Organisasjon Utsikter fremover Regnskap, BKK-konsern side 26 Resultatregnskap Oppstilling av finansiell stilling Endringer i egenkapital Kontantstrømanalyse Noter Regnskap, BKK AS side 93 Resultatregnskap Balanse Kontantstrømanalyse Noter Egenerklæring VPHL side 127 Revisjonsberetning side 128 Utgiver: BKK AS Forsidefoto: Svein Morten Hansen, aftv.no Trykk: BKK AS BKK AS Kokstadvegen 37, Postboks 7050, 5020 Bergen Telefon firmapost@bkk.no

4 4 BKK Årsrapport 2014 BYGGER FOR FREMTIDEN Klimavennlig energi og fremtidsrettet infrastruktur er BKKs kjernevirksomhet. BKK er inne i en investeringsbølge og de kommende årene vil vi ferdigstille store energi- og infrastrukturprosjekter som blir viktige for BKK, for Vestlandet og for Norge. Matre Haugsdal kraftverk skal settes i produksjon i Nye Matre Haugsdal kraftverk i Masfjorden kommune er BKKs største pågående vannkraftprosjekt og skal settes i drift i Samme år skal Tverrgjuvlo kraftverk i Voss kommune også stå klart. I 2014 var det byggestart for en ny kraftlinje mellom Kollsnes og Mongstad som sammen med forbindelsen Modalen-Mongstad vil gi en ny hovedforbindelse inn til Bergen. Arbeidet med den nye kraftledningen mellom Kollsnes og Mongstad er i full gang. I Lindås skal det bygges en ny transformatorstasjon. Gitt at rammebetingelsene er til stede, forventer BKK å investere for netto 6-7 milliarder kroner i fornybar energi, strømnett, og fiber den kommende femårsperioden.

5 BKK Årsrapport KORT OM OSS Energi- og infrastrukturselskapet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft og utbygging av fibernett. Vår visjon er Vi gir morgendagen nye muligheter. BKK skal lede an i utviklingen av klimavennlig energi og fremtidsrettede infrastrukturløsninger. Vi skal være et ledende og fremtidsrettet energi- og infrastrukturselskap som skal ha en avgjørende rolle i samfunnsutviklingen i tiden som kommer. Konsernet drives med basis i vårt verdigrunnlag: Verdiskapende, Samfunnsansvarlig, Offensiv og Pålitelig. Hovedkontoret ligger i Bergen. Organisasjonskart pr. 1. januar 2015 BKK AS konsernsjef Atle Neteland Økonomi Forretningsutvikling og Strategi Kommunikasjon Organisasjon Strategiske allianser Anne Marit Steen Lise Reinertsen Tonny Nundal Jostein Søfteland Bjarne Skaar Forretningsområde Energi BKK Produksjon AS Wenche Teigland Forretningsområde Infrastruktur BKK Nett AS BKK Fiber AS BKK Elsikkerhet AS Thor André Berg Forretningsområde Kunde BKK Marked AS BKK Kundetjenester AS BKK Energitjenester AS BKK Varme AS Birthe Iren Grotle

6 6 BKK Årsrapport 2014 Konsernstyret Fra venstre: Svein Raa Davidsen (arbeidstakerrepresentant), nestleder Steinar Bysveen (Statkraft), Morten Bildøy (arbeidstakerrepresentant), Trude Kremner (arbeidstakerrepresentant ), Espen Hammersland (arbeidstakerrepresentant), Torill Selsvold Nyborg (Hordaland fylkeskommune), Atle Neteland (konsernsjef i BKK), styreleder Oddvard Nilsen (Bergen kommune), Hermann Saue (landkommunene), Ranveig Frøiland (Bergen kommune), Kathrine Duun Moen (Statkraft), Kristine Njærheim (Statkraft ), Henning Villanger (Statkraft ). Foto: Helge Hansen Konsernledelsen Fra venstre: Tonny Nundal (konserndirektør Kommunikasjon), Bjarne Skaar (konserndirektør, Strategiske allianser), Lise Reinertsen (konserndirektør Forretningsutvikling og Strategi), Birthe Iren Grotle (konserndirektør Kunde), Atle Neteland ( konsernsjef), Birger C. Schønberg (konserndirektør Økonomi), Jostein Søfteland (konserndirektør Organisasjon), Thor André Berg (konserndirektør Infrastruktur) og Wenche Teigland (konserndirektør Energi)

7 BKK Årsrapport Eiere BKK eies av Statkraft Industrial Holding og 17 kommuner mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden. Statkraft Industrial Holding AS 49,90 % Bergen kommune 37,75 % Askøy kommune 2,48 % Lindås kommune 1,95 % Fjell kommune 1,89 % Sund kommune 1,02 % Kvam herad 0,90 % Meland kommune 0,76 % Radøy kommune 0,74 % Voss kommune 0,62 % Øygarden kommune 0,52 % Austrheim kommune 0,43 % Vaksdal kommune 0,37 % Gulen kommune 0,27 % Fedje kommune 0,12 % Høyanger kommune 0,12 % Masfjorden kommune 0,10 % Granvin herad 0,05 %

8 8 BKK Årsrapport 2014 HOVEDTALL * 2009* 2008* 2007* 2006* Fra resultatregnskapet Brutto driftsinntekter mill. kr Brutto driftsresultat (EBITDA) mill. kr Driftsresultat (EBIT) mill. kr Inntekt på investering i tilknyttet selskap mill. kr Netto finansposter mill. kr Resultat før skattekostnad mill. kr Konsernresultat mill. kr Resultat pr aksje (Earnings per share) kroner Fra oppstilling av finansiell stilling Eiendeler mill. kr Egenkapital mill. kr Netto rentebærende gjeld mill. kr Sysselsatt kapital mill. kr Anvendt kapital mill. kr Fra kontantstrøm Kontantstrøm fra årets virksomhet mill. kr Utbetalt utbytte mill. kr Utbytte pr aksje kroner Av-/nedskriving på varige driftsm./immat.eiendeler mill. kr Vedlikeholdsinvesteringer mill. kr Kjøp av varige driftsm. og immaterielle eiendeler mill. kr Likvide midler mill. kr Finansieringsstørrelser EBITDA interest coverage 5,1 5,5 6,3 4,8 4,2 4,5 5,6 5,4 5,6 EBIT interest coverage 3,4 3,9 4,7 3,9 2,8 3,0 4,6 4,0 4,4 FFO interest coverage 4,7 5,0 5,5 4,1 3,8 3,6 4,7 4,5 4,3 FFO/rentebærende gjeld prosent 16,3 16,7 23,0 24,0 17,7 20,8 34,5 26,7 35,1 Netto rentebærende gjeldsgrad prosent 60,6 56,2 54,2 57,5 52,4 50,1 39,6 38,9 40,9 Rentebærende gjeldsgrad prosent 63,5 62,2 57,6 64,8 57,0 51,0 48,5 45,5 41,1 Egenkapitalandel prosent 30,9 32,8 36,3 28,8 34,7 40,3 40,1 46,7 48,8 Nøkkeltall regnskap EBITDA-margin prosent 51,7 51,3 54,6 60,8 43,6 46,8 70,6 54,1 67,5 ROACE før skatt prosent 13,4 14,9 19,3 29,0 12,4 14,9 29,1 18,0 21,5 ROACE etter skatt prosent 7,4 7,6 10,5 14,9 5,7 12,3 9,8 11,8 14,3 Avkastning på anvendt kapital prosent 7,1 6,6 7,9 12,0 5,7 10,5 9,0 9,9 11,2 Totalrentabilitet prosent 5,4 5,1 5,8 8,1 4,9 7,8 6,4 7,8 9,4 Egenkapitalrentabilitet prosent 12,6 10,7 13,7 18,4 8,8 15,3 10,2 13,0 15,4 Skatteprosent prosent 39,1 46,9 46,0 48,2 52,6 43,8 48,9 38,1 36,2

9 BKK Årsrapport * 2009* 2008* 2007* 2006* HMS-nøkkeltall Årsverk pr eks. lærlinger antall Lærlinger antall Kvinneandel prosent 23,8 23,8 23,9 23,3 22, Sykefravær prosent 4,0 3,9 4,7 4,3 4,5 5,1 4,9 5,4 5,2 Skadefraværsfrekvens (H1) Skadefrekvens (H2) Produksjon Vannkraftproduksjon middel GWh Vannkraftproduksjon faktisk GWh Installert ytelse (BKKs andel) MW Magasinbeholdning GWh Hel og deleide kraftverk antall Andel kraftproduksjon i Norge prosent 5,0 4,6 5,6 5,2 4,4 5,1 5,1 6,1 4,6 Systempris - Nord Pool euro/mwh 29,6 38,1 31,2 47,1 53, ,7 27,93 Områdepris Bergen Nord Pool euro/mwh 27,1 37,6 29,0 45,9 51,8 33,7 39,15 25,74 Nettvirksomhet NVE-kapital (inkl. merverdier) mill. kr Avkastning på NVE-kapital prosent -0,9 12,5 2,0 3,2 12,8 7,3 6,2 6,4 8,5 Mer(-)/mindre(+) inntekt, saldo mill. kr Levert energi regionalnett GWh Levert energi distribusjonsnett GWh Fjernvarme Varmesalg GWh Elkraftproduksjon GWh Telekom Omsetning mill. kr Varekostandel prosent *Nøkkeltall fra 2010 til 2006 er ikke omarbeidet i henhold til ny regnskapsoppstilling. EBITDA (Brutto driftsresultat) Driftsresultat (EBIT) Resultat pr aksje/earnings per share Netto rentebærende gjeld Sysselsatt kapital Anvendt kapital Vedlikeholdsinvesteringer Likvide midler EBITDA interest coverage EBIT interest coverage FFO interest coverage FFO/rentebærende gjeld Netto rentebærende gjeldsgrad Rentebærende gjeldsgrad Egenkapitalandel EBITDA-margin ROACE før skatt ROACE etter skatt Avkastning på anvendt kapital Totalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet Skatteprosent Skadefraværsfrekvens (H1) Skadefrekvens (H2) NVE-kapital Avkastning på NVE-kapital Mer/mindre inntekt, saldo Varekostprosent Driftsresultat + Ordinære avskrivninger Driftsresultat BKK-konsernets andel av resultat/ Antall aksjer i morselskap Rentebærende gjeld - Bankinnskudd, kontanter o.l. Bokført EK inkl. minoritet + Rentebærende langsiktig gjeld + Rentebærende kortsiktig gjeld Sysselsatt kapital + Investering i tilknyttede selskaper Balanseført vedlikehold for å opprettholde produksjonsevnen Bankinnskudd, kontanter og lignende + Børsnoterte aksjer (Driftsresultat + Ordinære avskrivninger)/finanskostnader Driftsresultat/finanskostnader (Driftsresultat + Finansinntekter + Avskrivninger + Utbytte fra tilknyttede selskaper - Betalbar skatt) / Finanskostnader (Driftsresultat + Finansinntekter + Avskrivninger + Utbytte fra tilknyttede selskaper - Betalbar skatt) / Rentebærende gjeld (Rentebærende gjeld - Kontanter og kortsiktige investeringer)/ Rentebærende gjeld / (Rentebærende gjeld + Egenkapital) (Egenkapital) / Eiendeler (Driftsresultat før avskrivninger) / Brutto driftsinntekter Driftsresultat / Gjennomsnittlig sysselsatt kapital (Resultat etter skatt + Finanskostnader etter skatt - Finansinntekter etter skatt - Resultatandel i tilknyttede selskaper) / (Resultat etter skatt + Finanskostnader etter skatt - Finansinntekter etter skatt) / Gjennomsnittlig anvendt kapital (Resultat etter skatt + Finanskostnader etter skatt) / Gjennomsnittlig totalkapital Resultat etter skatt / Gjennomsnittlig egenkapital Skattekostnader / Resultat før skatt Antall skader med fravær per million arbeidstimer Antall skader med og uten fravær per million arbeidstimer Avkastningsgrunnlag for beregning av inntektsrammen. Offentlig på Driftsresultat / NVE-kapital Akkumulert differanse mellom faktiske tariffinntekter og tillatte inntekter (inntektsramme). Periodens varekostnad i prosent av periodens omsetning.

10 10 BKK Årsrapport 2014 Notater

11 Årsberetning Hovedpunkter 11 Virksomheten 11 Økonomiske resultater 11 Strategi og rammevilkår 15 Markedsutvikling 16 Forretningsområder 17 Foretaksstyring i BKK 20 Samfunnsansvar og miljø 22 Organisasjon 23 Utsikter fremover 24

12 12 BKK Årsrapport 2014 Årsberetning 2014 Hovedpunkter Resultatet for 2014 er 775 mill. kroner, en økning på 88 mill. kroner fra Underliggende drift vurderes som god, med stadig bedre kontroll på kostnader og investeringer, tilfredsstillende resultater på HMS, og økende tilgjengelighet på anleggene. Resultat fra underliggende drift, med unntak av telekomvirksomheten, er likevel lavere enn i 2013 som følge av tøffere konkurranse og et mer krevende marked. Resultatforbedringen tilskrives i hovedsak høyere inntekt fra investering i tilknyttet selskap som følge av gevinst fra Sogn og Fjordane Energi (SFE) sitt salg av Leirdøla kraftverk og reduserte pensjonskostnader som følge av levealdersjustering. Mildvær som preget 2014 ga lav energietterspørsel og bidro til lavere kraftpris. Vannkraftproduksjonen i 2014 var ca. 16 prosent høyere enn i Områdeprisen i 2014 var 27,1 euro/mwh, mot 37,6 euro/mwh i Hovedtall for 2014 og endring fra 2013: Energiinntekter Overføringsinntekter Telekominntekter Andre inntekter Driftsresultat mill. kroner, reduksjon 8 prosent mill. kroner, reduksjon 6 prosent 322 mill. kroner, økning 9 prosent 323 mill. kroner, økning 16 prosent mill. kroner, reduksjon 7 prosent Virksomheten Energi- og infrastrukturkonsernet BKK har sine røtter og sin virksomhet på Vestlandet. Konsernets hovedaktiviteter er produksjon, omsetning og transport av elektrisk kraft. I tilknytning til hovedaktivitetene selges også rådgivings- og entreprenørtjenester. BKK tilbyr dessuten bredbånd, fjernvarme og fellesmåling av energi. BKK skal lede an i utviklingen av klimavennlig energi og fremtidsrettede infrastrukturløsninger, noe som reflekteres i visjonen Vi gir morgendagen nye muligheter. BKK skal være et ledende og fremtidsrettet energi- og infrastrukturkonsern som skal spille en avgjørende rolle i samfunnsutviklingen i årene fremover. Konsernet drives med basis i verdigrunnlaget: Verdiskapende, Samfunnsansvarlig, Offensiv og Pålitelig. Hovedkontoret ligger i Bergen. Eierforhold BKKs eiere er Statkraft og 17 kommuner mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden. BKK har aksjer i en rekke av de større kraftselskapene i landsdelen og eier 49 prosent i landets nest største strømleverandør, Fjordkraft. Økonomiske resultater Sammenlignbare tall for 2013 vises i parentes. Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekrefter styret at regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, og at konsernet er i en sunn økonomisk og finansiell stilling. BKK avlegger i samsvar med regnskapslovens 3-9 årsregnskap for konsernet etter International Financial Reporting Standards (IFRS), som er godkjent av EU. Selskapsregnskapet til BKK AS og regnskap for datterselskaper utarbeides i henhold til NGAAP. Årsresultat Årets resultat før skatt ble mill. kroner (1 293 mill. kroner).

13 BKK Årsrapport Skattekostnaden i 2014 ble 498 mill. kroner (606 mill. kroner), hvorav 221 mill. kroner (298 mill. kroner) er grunnrenteskatt. Årsresultatet i 2014 ble 775 mill. kroner (687 mill. kroner). Økningen fra året før tilskrives i hovedsak reduserte pensjonskostnader som følge av levealdersjustering og høyere inntekt fra investering i tilknyttet selskap, som følge av SFE s gevinst ved salg av Leirdøla kraftverk. Avkastning Tall i prosent Avkastning på anvendt kapital 7,1 6,6 7,9 Totalkapitalrentabilitet 5,4 5,1 5,8 Egenkapitalrentabilitet 12,6 10,7 13,7 Driftsinntekter BKK-konsernet omsatte i 2014 for mill. kroner (3 895 mill. kroner). Energiinntekter utgjorde mill. kroner (1 989 mill. kroner). Produksjonsverdien av vannkraft for året var mill. kroner (1 810 mill. kroner), en nedgang på 134 mill. kroner sammenlignet med Områdeprisen (euro/mwh) var 28 prosent lavere enn i 2013, mens vannkraftproduksjonen økte med 1,0 TWh (16 prosent). Se også spesifikasjon av netto energiinntekter under forretningsområde Energi. Beholdningsendring av kraftkontrakter med sikringsformål bidrar til driftsinntekter med -101 mill. kroner (85 mill. kroner). Beholdningsendring av valutakontrakter med sikringsformål bidrar med -4 mill. kroner (-77 mill. kroner). Inntekter fra kraftoverføring var mill. kroner (1 331 mill. kroner). Nedgangen på 86 mill. kroner fra 2013 skyldes i hovedsak en mild vinter og nedjustering av tariffgrunnlaget for sentralnettet. Inntekter fra salg av fjernvarme var 121 mill. kroner (148 mill. kroner), reduksjonen fra 2013 skyldes både lavere pris og lavere volum. Telekominntektene var 322 mill. kroner (296 mill. kroner). Netto driftsinntekter var mill. kroner (3 250 mill. kroner).

14 14 BKK Årsrapport 2014 Driftskostnader Driftskostnadene i 2014 var mill. kroner (1 855 mill. kroner). Lønnskostnadene ble 843 mill. kroner (927 mill. kroner), hvorav pensjonskostnad utgjør -7 mill. kroner (109 mill. kroner). Planendringer knyttet til levealdersjustering, uførepensjon, og individuell garanti medførte reduksjon av resultatført pensjonskostnad i 2014 på 118 mill. kroner. Antall lærlinger og årsverk økte sammenlignet med året før. Aktiverte egne investeringsarbeider ble 355 mill. kroner (313 mill. kroner), med en økning fra 2013 grunnet høyere aktivitet i investeringsarbeider i nettselskapet. Avskrivninger og nedskrivninger ble 629 mill. kroner (602 mill. kroner), med noe høyere avskrivningsgrunnlag. Andre driftskostnader ble 475 mill. kroner (443 mill. kroner). Driftsresultat Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) var mill. kroner (1 997 mill. kroner). Driftsresultat (EBIT) i 2014 var mill. kroner (1 395 mill. kroner). Produksjonsselskapet hadde et driftsresultat på 900 mill. kroner (1 078 mill. kroner). Driftsresultat for nettselskapet ble 316 mill. kroner (278 mill. kroner). Fjernvarmevirksomheten hadde et driftsresultat på 30 mill. kroner (44 mill. kroner), og telekomvirksomheten hadde et driftsresultat på 101 mill. kroner (81 mill. kroner). Netto driftsinntekter og driftsresultat (IFRS) for de største datterselskapene: BKK Produksjon AS (i mill. kroner) BKK Nett AS (i mill. kroner) Nto. driftsinntekter EBITDA Driftsres. 0 Nto. driftsinntekter EBITDA Driftsres. Telekomvirksomhetenen * (i mill. kroner) BKK Varme AS (i mill. kroner) Nto. driftsinntekter EBITDA Driftsres. 0 Nto. Driftsinntekter EBITDA Driftsres. * Telekomvirksomheten viser samlet resultat for BKK Marked AS og BKK Fiber AS. Resultatandeler tilknyttede selskaper Det er innarbeidet resultatandeler i tilknyttede selskaper der BKK eier mellom 20 og 50 prosent, med til sammen 277 mill. kroner (162 mill. kroner). Økningen tilskrives i hovedsak resultatandel i SFE, som har solgt sin andel av Leirdøla kraftverk. Avskrivning av merverdier utgjorde 51 mill. kroner, som er på nivå med Nedskrivinger i SFE og Tafjord Kraft reduserer isolert sett inntekt på investering i

15 BKK Årsrapport tilknyttet selskap med 70,4 mill. kroner. Beholdningsendring av kraft-, rente- og valutakontrakter i tilknyttede selskaper påvirket BKKs resultatandel med -36 mill. kroner (24 mill. kroner). Andre finansposter Netto resultat av finansposter ble -304 mill. kroner (-264 mill. kroner). Rentekostnader fratrukket renteinntekter på egne obligasjonslån ble 356 mill. kroner (340 mill. kroner). Handelsporteføljene for rente og valuta bidro til netto resultat av finansposter med -12 mill. kroner (-26 mill. kroner). Skatter Skattekostnaden i 2014 ble 498 mill. kroner (606 mill. kroner), hvorav 221 mill. kroner (298 mill. kroner) er grunnrenteskatt. Kontantstrøm og kapitalforhold Samlet netto kontantstrøm fra drift i konsernet var på mill. kroner (1 442 mill. kroner). Konsernets investeringsaktiviteter var på mill. kroner ( mill. kroner). Finansieringseffekter ga en netto kontantstrøm på -892 mill. kroner (1 029 mill. kroner). Netto endring i likviditetsbeholdning i 2014 ble -855 mill. kroner (1 120 mill. kroner). Kontantstrøm Tall i mill. kroner Endring - fra drift fra investeringsaktiviteter fra finansieringsaktiviteter Likvide midler pr Likvide midler pr Pr var konsernets totalkapital ( mill. kroner) og egenkapitalen var mill. kroner (6 401 mill. kroner). Dette gir en bokført egenkapitalandel på 31 prosent (33 prosent). Markedsverdien av produksjonsanleggene er vesentlig høyere enn de bokførte verdiene. Netto rentebærende gjeld (fratrukket mest likvide omløpsmidler) var mill. kroner (8 444 mill. kroner). Kortsiktig ikke rentebærende gjeld var mill. kroner (1 395 mill. kroner), hvorav betalbar skatt utgjorde 429 mill. kroner (495 mill. kroner). Det norske sertifikat- og obligasjonsmarkedet var BKK sin finansieringskilde i Det ble i året tatt opp fire nye obligasjonslån med løpetid på 4, 5, 6 og 7 år, fire nye sertifikatlån med løpetid på 3 måneder og ett nytt sertifikatlån med løpetid på 9 måneder. På grunn av at BKK tilbyr å være enten kjøper eller selger av egne lån, endrer forfallstrukturen på lånegjelden seg, selv om det ikke tas opp nye lån. Det har gjennom 2014 vært god aktivitet i BKK-papirer. Bankbeholdningen var ved utgangen av året mill. kroner, i tillegg kommer en trekkfasilitet i konsernets hovedbank på 500 mill. kroner Låneforfall Mill. kroner

16 16 BKK Årsrapport 2014 Konsernets investeringer i varige driftsmidler (i mill. kroner): Kraftverksanlegg Nettanlegg Fjernvarmeanlegg Tele-/bredbåndsanlegg Andre investeringer Sum investeringer Av investeringsbeløpet omfatter 352 mill. kroner (287 mill. kroner) reinvesteringer, mens resten gjelder investeringer i økt kapasitet og/eller økt lønnsomhet. Utbytte og disponering av årets resultat Morselskapet BKK AS viser et resultat på 571 mill. kroner (850 mill. kroner). Styret foreslår et utbytte på 400 mill. kroner for Utbyttet anses forsvarlig i forhold til selskapets soliditet og tilgang til finansiering av drift og investeringer fremover. Vurderingen av selskapets soliditet og muligheter for finansiering er sett i sammenheng med forventet økonomisk utvikling, herunder resultat, kontantstrømmer til/fra drift og planlagte investeringer, samt utvikling i egenkapitalandel. Styret foreslår at årets resultat disponeres slik: Tall i mill. kroner Avsatt til utbytte 400 Overført fra fond for vurderingsforskjeller -269 Overført til annen egenkapital 440 Årsresultat 571 Strategi og rammevilkår BKK skal drives på en sunn forretningsmessig basis med vekt på langsiktig verdiskaping for eierne. BKK er et ledende konsern på Vestlandet og i den norske fornybarnæringen. Gjennom realisering av visjonen Vi gir morgendagen nye muligheter, skal BKK fremstå som en ledende drivkraft på satsinger innen fornybar energi, fremtidsrettet infrastruktur og konkurransedyktige kundeløsninger. Økonomisk hovedmål er å oppnå en avkastning over tid på 7 prosent av markedsverdien av konsernets egenkapital. BKKs konsernstrategi er virkemiddel for å angi strategisk retning, samt bidra til å forvalte og utvikle konsernets verdier i tråd med vedtekter og økonomiske mål. BKK skal i hovedsak oppnå vekst fremover gjennom betydelige investeringer innen kjerneområdene, herunder vannkraft, både nasjonalt og internasjonalt, og videreutvikling av et fremtidsrettet strømnett i regionen. BKK skal utnytte mulighetene restruktureringen av bransjen gir til å sikre og øke verdiskapningen, og til å befeste og utvikle posisjonen som en ledende drivkraft. Utbyttepolitikk Utbyttet fra BKK tilfører eierne verdier som kommer samfunnet til gode. Samtidig gjør BKK investeringer i infrastruktur og ny fornybar energi som legger grunnlag for økt verdiskaping for eiere og samfunn for øvrig. BKK skal tilstrebe tilfredsstillende lønnsomhet i all virksomhet. Det er selskapets mål at 70 prosent av resultat etter skatt i BKK AS over tid skal utdeles som ordinært utbytte. Ved fastsettelsen av størrelsen på det ordinære utbytte skal det, for de nærmeste årene, tas hensyn til: i. Forventet resultat etter skatt i BKK AS ii. Investeringsbehov og investeringsmuligheter iii. Muligheter og risiko knyttet til BKKs finansiering i lånemarkedene Det er et mål at konsernets finansielle styrke skal være på et nivå som sikrer at konsernet oppnår en konkurransedyktig kredittvurdering, som tilsvarer A-/BBB+.

17 BKK Årsrapport Rammevilkår og eksterne trender Det skjer store endringer innen energisektoren. Disse endringene er drevet frem av globale trender, politikk, teknologisk utvikling og økonomiske forhold. Økt satsing på fornybar energi er en tydelig global trend. Tyskland har sett sterk vekst innen sol og vind. Innen det norsk-svenske elsertifikatmarkedet bygges det i hovedsak ut vind- og vannkraft. I Europa er det en trend at ny fornybar produksjonskapasitet i større grad etableres som småskala lokal energiproduksjon og ikke som store sentrale produksjonsenheter. Denne trenden påvirker også Norden. EUs 2030-mål og EU-kommisjonens skisse til en Energiunion vil bidra til økt satsing på elektrisitet og det er også et ønske om et sterkere sammenkoblet europeisk energimarked. Det internasjonale energibyrået (IEA) mener at sol blir den viktigste kilden til produksjon av elektrisitet i I Texas er produksjonskostnadene for solenergi nå lavere enn både kull- og gasskraft, også uten subsidier. I USA ble det installert 6,5 GW sol (PV) i 2014, en økning på nesten 40 prosent fra BKK overvåker faktorer som har betydning for energiproduksjon, nett- og fibervirksomhet. Utviklingen innen produksjon og forbruk av energi samt utbygging og oppgradering av strømnettet i Norden vies mest oppmerksomhet. Endringene innen energisektoren skjer raskt og påvirkes av endringer i andre sektorer. BKK har etablert et overvåkings- og analyseverktøy som benyttes til å fange opp nye trender som har betydning for BKKs rammevilkår på kort og lang sikt i det nordiske og globale markedet. Informasjonen som samles inn, systematiseres og analyseres ut fra hvilken betydning endringene forventes å ha for BKK. Det vektlegges utvikling av robuste strategier som tar høyde for raske skift, slik at selskapet kontinuerlig settes i posisjon til å være en aktiv aktør som er med og påvirker utviklingen av energisektoren. Markedsutvikling Høsten 2014 var preget av mildvær og perioder med mye nedbør, særlig fikk Vestlandet store tilsig med flom og god magasinfylling i slutten av oktober. Ved utgangen av året var magasinsituasjonen i Norge noe under det normale, men oppbygging av snømengder i fjellet er ulikt fordelt. Midtre og sørlige deler av Vestlandet har gode snømengder i fjellet, mens østlige deler av Sør-Norge og Nord- Norge har mindre snø. Gjennomsnittlig systempris i elspotmarkedet i 2014 ble 29,6 euro/mwh. Dette er 8,5 euro/mwh lavere enn i Gjennomsnittlig områdepris for NO5 (Vestlandet) var 27,1 euro/mwh. euro/mwh Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Månedsnitt, system 2014 Månedsnitt, Bergen 2014 Månedsnitt, system 2013

18 18 BKK Årsrapport 2014 Det nordiske terminmarkedet falt vesentlig gjennom 4. kvartal. Dette ble drevet av god magasinfylling og forventninger om snøsmelting til våren, sammen med kraftig fall i fossile brenselspriser for spesielt olje, men også gass og kull. Dette gir utsikter til svak utvikling for kraftprisen i det europeiske og nordiske kraftmarkedet. Kraft omsettes i euro, og valutabevegelser påvirker kraftpris i norske kroner. Svak utvikling av den norske kronen gjennom året har motvirket noe av fallet i kraftpris i euro. I elsertifikatmarkedet har det kommet inn mye fornybar kraft, til tross for lave sertifikatpriser. I hovedsak er det svensk vindkraft som så langt har kommet inn i systemet, men trolig kan det også komme inn en del norsk vannkraft og vindkraft, ettersom det forventes nye avskrivningsregler for vindkraft. Analyser tyder på at målet på 26,4 TWh vil nås innen 2020, og at det er økende risiko for at det kommer inn overskudd av kraft. Politisk har usikkerheten økt ved at svenske energimyndigheter ønsker å heve målet og utvide markedshorisonten for elsertifikatmarkedet. Utviklingen fremover avhenger av hvilket utfall pågående forhandlinger mellom norske og svenske myndigheter får for målsetning og marked. I 2014 avklarte EU sine nye 2030 mål og la vekt på CO2-markedet som viktigste verktøy for reduksjon av utslipp i EU. Kommende år forventes det at EU vil fremme en mekanisme i CO2-markedet som en viktig strukturell endring for neste fase for å få kontroll med overskuddet av kvoter. I desember 2015 blir det et viktig COP-møte i Paris hvor det synes å være usikkerhet om hvorvidt det oppnås enighet om en felles forpliktende klimaavtale. I februar 2015 besluttet Statnett å investere i mellomlandsforbindelse til Tyskland, og det forventes investeringsbeslutning i første kvartal i 2015 på konsesjonen de har fått på mellomlandsforbindelser til UK. Det er knyttet spenning til Statnett sin neste Nettutviklingsplan og vektlegging av oppgradering av Sauda-Samnanger som er en viktig handelsforbindelse fra BKKs område og sørover. Gjennom 2014 økte markedskoblingen mellom de 7 kraftbørsmarkedene i Europa ved at felles prisingsmodell ble tatt i bruk. Det har medført bedre flyt mellom områdene ved at nettet utnyttes bedre, og betraktes som en positiv utvikling av et fremtidig integrert europeisk kraftsystem både fysisk og finansielt. Forretningsområder BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Infrastruktur og Kunde. Driftsresultat (IFRS) før avskrivninger i mill. kroner (EBITDA) FO Energi FO Infrastruktur FO Kunde Fordeling driftsinntekter (IFRS) i mill. kroner Fordeling årsverk 5 % FO Energi 14 % 6 % 22 % FO Energi FO Infrastruktur 45 % 55 % FO Infrastruktur FO Kunde 58 % FO Kunde Morselskap

19 BKK Årsrapport Forretningsområde Energi består av selskapene BKK Produksjon AS og BKK Varme AS, og ivaretar konsernets eierinteresser i Tysso Kraft AS (datterselskap), Vestavind Offshore AS, Småkraft AS, Himal Power Ltd., Kjøsnesfjorden kraftverk AS, Agua Imara AS og annen kraftproduksjon. Vannkraftproduksjonen i BKK i 2014 var 7,1 TWh, som er ca. 16 prosent mer enn i Akkumulerte tilsig i 2014 var 104 prosent av det normale, mens magasinbeholdningen var 299 GWh lavere enn i I 2014 ble det omsatt 198 GWh fjernvarme som er 26 GWh mindre enn i 2013, noe som skyldes det milde været i Fornybarandelen i fjernvarmeproduksjonen er på 96 prosent, som forklares med at det milde været har redusert behovet for spisslast som normalt produseres med olje/gass, samt at BIR i perioden har hatt god tilgjengelighet på avfallsenergianlegget. Kraftproduksjonen fra Fana kraftvarmeverk ble 35 GWh. Kollsnes kogenereringsverk produserte 59,7 GWh kraft i Spesifikasjon av netto energiomsetning: Tall i mill. kroner Produksjonsverdi Realisert verdi sikringskontrakter Trading El- og grønne sertifikater Erstatnings- og konsesjons-kraft Kogenerering (Kollsnes) Fjernvarme Beholdningsendring kraftkontrakter Beholdningsendring valutakontrakter Kjøp av tapsenergi og annet nettrelatert Netto energiomsetning Ved utgangen av året var magasinfyllingen for de norske kraftmagasinene på 68,8 prosent. Dette er 2,4 prosentpoeng under mediannivået. Så langt i år har det nyttbare tilsiget vært på 136 TWh, noe som er 6 TWh mer enn normalt Vannkraftproduksjon årsmiddel GWh Vannkraftproduksjon faktisk GWh Installert ytelse (BKKs andel, vannkraft) MW Magasinbeholdning GWh Hel- og deleide kraftverk (vann og varme) antall Andel av kraftproduksjon i Norge prosent 5,0 4,6 5,6 Systempris Nord Pool euro/mwh 29,6 38,1 31,2 Områdepris Bergen Nord Pool euro/mwh 27,1 37,6 29,0 Varmeproduksjon GWh Varmekraftproduksjon GWh Forretningsområdet har konsesjonssøknader til behandling hos NVE/OED som utgjør til sammen ca. 320 GWh i fornybar kraftproduksjon. BKK har nedtonet satsing på småkraft i egen regi samt at flere prosjekter er nedskalert for å bedre lønnsomheten.

20 20 BKK Årsrapport 2014 Forretningsområde Infrastruktur består av selskapene BKK Nett AS, BKK Elsikkerhet AS og BKK Fiber AS. BKK Nett sin virksomhet er eierskap og drift av eget strømnett, samt salg av konkurranseutsatte tjenester. BKK Elsikkerhet utfører myndighetspålagte kontroller og tilsyn for å forebygge brann og ulykker knyttet til elektriske anlegg. BKK Fiber leverer infrastrukturløsninger innen telekommunikasjon til BKK Marked sine kunder, samt internt i BKK-konsernet. Nettvirksomhetens resultat over tid er avhengig av myndighetenes reguleringsregime for nettinntektene, inntjening fra forretningsområder utenfor monopolvirksomheten og utvikling av nettselskapets kostnader. Tariffene som er grunnlag for fakturert nettleie styres slik at fakturert nettleie over tid ikke overstiger tillatt nettleie. Tillatt nettleie i 2014 ble noe lavere enn forventet, noe som hovedsakelig skyldes fallende NVE-rente og høyere kostnader ved ikke-levert energi (KILE). Fakturert nettleie ble lavere enn året før, men høyere inntekter fra forretningsområder utenfor monopolvirksomheten og reduserte pensjonskostnader som følge av levealdersjustering gjør at resultatet fra nettvirksomheten er forbedret. Kraftleveringen i BKKs nettområde (regionalnettet) utgjorde 8,1 TWh i Dette er en reduksjon på ca. 5 prosent i forhold til Det totale forbruket fordeler seg på alminnelig forsyning med 56,4 prosent, leveranse til industri med 37,2 prosent og leveranse til tilgrensende energiverk med 6,4 prosent. Levert energi (TWh) 2014 Levert energi (TWh) 2013 Andre nettselskap 0,5 Andre nettselskap 0,6 Større industri 3,0 Alminnelig forsyning 4,6 Større industri 3,1 Alminnelig forsyning 4,9 Leveringsavbrudd i nettet er anslått til 0,143 promille pr Verdien av ikke-levert energi (KILE) som følge av avbrudd i leveringen er i regnskapet for 2014 estimert til 54 mill. kroner, mot 45,4 mill. kroner i Mer(-)/mindre(+)inntekt, saldo mill. kroner Levert energi regionalnett GWh Levert energi distribusjonsnett GWh Nettselskapet selger også konkurranseutsatte ingeniør- og entreprenørtjenester. Omsetning utenom den regulerte monopolvirksomheten utgjorde 17 prosent (12 prosent) av samlede driftsinntekter for nettselskapet i Tall i mill. kroner Energi og Industri Belysning Alarm Fordelingsnett og Tele Annet salg Sum annen driftsinntekt

21 BKK Årsrapport BKK Elsikkerhet AS leverer tilsynstjenester for å påse at kundenes pålagte oppgaver i henhold til tilsynsloven og DLE-forskrifter blir ivaretatt. Selskapet selger i all hovedsak tilsynstjenester til nettselskaper i regionen, og over 90 prosent av leveransen er til BKK Nett AS. Det leveres også relaterte tjenester som kurs og rådgivning. I 2014 utførte selskapet kontroller på elektriske installasjoner på vegne av sine kunder. BKK Fiber AS bygger ut og drifter fiberbasert infrastruktur og datakommunikasjonsløsninger til alle BKKs satsinger og markedssegmenter. Stabile løsninger med høy kapasitet er etterspurt i markedet og understøttes av satsingen. I 2014 har selskapet omsatt for 232 mill. kroner. Forretningsområde Kunde består av BKK Marked AS, BKK Kundetjenester AS og BKK Energitjenester AS. I tillegg ivaretar forretningsområdet konsernets eierinteresser i Fjordkraft AS, Enivest AS og Bergen Fiber AS. BKK Marked AS leverer avanserte telekomtjenester. Virksomheten er fordelt på flere markedssegmenter. I bedriftskundemarkedet leveres telekomtjenester både til privat næringsliv og offentlig sektor, så vel som til operatørmarkedet. Til privatkundemarkedet leveres internett-, telefoniog TV-tjenester på fiberteknologi via samarbeidspartner Altibox. Ekstern omsetning i 2014 var 336,7 mill. kroner. Dette er 33,6 mill. kroner høyere enn i Høsten 2013 inngikk BKK en samarbeidsavtale med Lyse om økt satsing på fiberutbygging i privatmarkedet i BKK sitt konsesjonsområde. Det ble i denne forbindelse etablert et nytt selskap, Bergen Fiber AS, som forestår denne utbyggingen. Bergen Fiber er eid med 15 prosent av BKK Marked AS og 85 prosent av Lyse Fiberinvest AS. BKK Kundetjenester AS leverer kundeservice, fakturering, avregning og innfordringstjenester til selskaper i BKK-konsernet og til Fjordkraft. Ekstern omsetning i 2014 ble 17,7 mill. kroner. BKK Energitjenester AS leverer anlegg og driftstjenester innen måling av strøm, varme, varmt/kaldt tappevann og gass til kunder som borettslag og sameier, studentsamskipnader og næringsbygg. Ekstern omsetning i 2014 var 35,2 mill. kroner, som tilsvarer en økning på 38 prosent i forhold til Tall Forretningsområde Kunde eksklusive konserninterne forhold: Omsetning mill. kroner Varekostnad prosent Segmentinntekter for forretningsområde Kunde i mill. kroner Telekominntekter Andre inntekter Energitjenester Kundetjenester Foretaksstyring Foretaksstyring i BKK BKK sin foretaksstyring er innrettet helhetlig med sikte på å realisere konsernets langsiktige mål. Foretaksstyringen er basert på vedtektene og styrevedtatte verdigrunnlag og styringsprinsipper. Ut fra dette skal etablerte styringsprosesser og organisasjonen skape aktiviteter som sikrer fremdrift, målrealisering og kontroll.

22 22 BKK Årsrapport 2014 Eierstyring og selskapsledelse Styret har vedtatt at overordnet styring skal baseres på Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse så langt det er hensiktsmessig i forhold til konsernets struktur innenfor de rammer som konsernets organisasjonsform og eierskap setter. Gjennom god eierstyring skal BKK bygge tillit og sikre en bærekraftig forretningsførsel. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i BKK finnes på bkk.no. Styrets arbeid Styret har gjennom året avholdt 7 styremøter. Ved siden av den løpende driften har styret arbeidet med strategi og strategisk planlegging, herunder større investeringer i kjernevirksomhet. Styret har engasjert seg i det strategiske HMS-arbeidet og hatt løpende fokus på HMS-arbeidet på styremøtene i Risikostyring og internkontroll BKK søker en helhetlig risikostyring med basis i rammeverket gitt av ISO Håndtering av risiko er viktig for verdiskaping og måloppnåelse og BKK arbeider løpende med å videreutvikle konsernets risikostyring og -kultur. Risikostyringen er innrettet for å styre risiko slik at den er i samsvar med selskapets risikoappetitt, og gir høy grad av sikkerhet for oppnåelse av målet om null skader på mennesker og mål knyttet til fortjeneste og kapital. Risikostyringen skal også ivareta andre samfunnshensyn som sikker forsyning av energi uten avbrudd, bærekraftig utnyttelse av naturressurser og utvikling av naturmiljø. De største risikofaktorene knyttet til BKKs fortjeneste og kapital på kort sikt vurderes å være utviklingen i kraftinntektene, risiko i finansforvaltningen, markedsrisiko i konkurranseutsatt virksomhet, nedskrivningsrisiko og KILE-risiko. Det er en betydelig volum-, pris- og valutarisiko knyttet til produksjon og handel av kraft. Kraftprisene påvirkes blant annet av brenselspriser og priser på CO2- kvoter. Nedbørsforhold og temperaturer har betydning og medfører svingninger i både priser og produksjonsvolum. Manglende markedsadgang, som følge av flaskehalser i overføringsnettet, kan føre til prisutslag og forskjeller mellom kraftprisområdene. BKK styrer i noen grad den kortsiktige markedsrisikoen ved å handle finansielle kraftinstrumenter. Det er etablert fullmakter og rammer, og status for all handelsvirksomhet rapporteres løpende til ledelsen. Finansforvaltningen omfatter den finansielle risikoen knyttet til likviditet, renter og valuta. I styringen benyttes terminkontrakter for valuta og rentebytteavtaler for renter. Rente- og valutarisikoen reguleres gjennom mandater og rammer. Det er i tillegg etablert rammer for motparts- og likviditetsrisiko. På lengre sikt er risikoeksponeringen størst mot kraftmarkedet, hvor både utvikling av rammebetingelser fra myndighetenes side og teknologiutvikling knyttet til fornybar energi står sentralt. Risiko knyttet til rammebetingelser omfatter også særegne skatter og avgifter for kraftindustrien, regulering av nettvirksomheten og konsesjonsprosessen for bygging av kraftverk og nettanlegg. Svært lang saksbehandlingstid hos myndighetene ved nettutbygging kan true forsyningssikkerheten, og øker risikoen for manglende markedsadgang. BKK arbeider aktivt for å skape forståelse for utfordringene hos relevante myndigheter og politiske miljøer. Andre vesentlige risikofaktorer er knyttet til utviklingen i våre strategiske eierposisjoner, risiko i investeringsprosjekter, kredittrating og utvikling i relativ effektivitet i forholdt til andre kraft- og nettselskaper. Med basis i risikoanalyser knyttet til sentrale mål, vurderer styret årlig en overordnet risikoramme for konsernet som blant annet påvirker rammene for kraft- og finansiell handel. Risiko overvåkes på konsernnivå og inngår i rapporteringen til styret. Forretningsområdene ivaretar løpende risikostyring på sine områder både for strategisk og operativ risiko, herunder også med tanke på samsvar og korrekt rapportering. Kontrollfunksjonene i BKK ivaretas av flere nivå; gjennom styret, revisjonsutvalget, internrevisjon, eksternrevisjon og gjennom løpende internkontroll i virksomheten. Internrevisjonen skal støtte styret og konsernledelsen med en uavhengig og nøytral vurdering av konsernets systemer for internkontroll, risiko- og virksomhetsstyring. Internrevisjonen skal også være en bidragsyter til kontinuerlig forbedringsarbeid. Internrevisor rapporterer til styret. BKK arbeider med en systematisk tilnærming til internkontroll gjennom prosesser som sikrer sammenheng mellom styringssystemene, ansvarsdeling, uavhengig kontroll og et tilstrekkelig kontrollmiljø i organisasjonen.

23 BKK Årsrapport Risiko i finansiell rapportering Pålitelig finansiell informasjon legger grunnlaget for godt funderte beslutninger internt og for øvrige interessenter. BKK leverer regnskaper både etter IFRS og NGAAP. Feil i regnskaper, finansielle prognoser eller prosjekt- og investeringsvurderinger, representerer blant annet risiko for omdømmetap, søksmål, tilleggsskatt og uheldige investeringsdisposisjoner. Internkontrollen skal bidra til lav risiko for feil i regnskaper og annen finansiell rapportering. Prosessen for finansiell rapportering er dokumentert i konsernet sitt kvalitetssystem. Med basis i vesentlige transaksjonsprosesser og vurdering av risiko for feil/mislighold knyttet til prosessene, er det etablert nøkkelkontroller og løpende dokumentasjon. Det gjennomføres årlig evaluering av internkontrollen for konsernet som en helhet og på selskapsnivå. Gjennom konsernet sin fullmaktstruktur og attestasjonsprosedyrer søkes risikoen for finansielle misligheter redusert. Samfunnsansvar Å være samfunnsansvarlig er en av BKKs fire grunnverdier. Grunnverdiene legger rammer for hvordan konsernet skal styres og medvirke til bærekraftig utvikling. Det skal utvises ansvarlighet og respekt overfor samfunnet som har gitt oppdraget med å forvalte ressursene. Samfunnsansvar og verdiskaping må være i harmoni. Samfunnsansvar er integrert i foretaksstyringen gjennom verdigrunnlaget, konsernprinsipp, etikk i BKK, strategier, mål og handlingsplaner. BKK er ett av Norges ledende konsern innen produksjon av klimavennlig energi og fremtidsrettet infrastruktur, og er en betydelig samfunnsaktør med virksomhet som berører både natur og mennesker. Konsernet utarbeider årlig samfunnsansvarsrapport som redegjør for betydning og konsekvens av virksomheten for forhold som berører samfunn, arbeidsforhold og miljø. Anbefalingene til den internasjonale rapporteringsstandarden (Global Reporting Initiative) blir fulgt. Årlig samfunnsansvarsrapportering benyttes systematisk til å identifisere, analysere og anbefale tiltak som skal medvirke til bærekraftige samfunn. Forbedringstiltakene retter seg først og fremst mot miljø og klima, men også mot arbeidsforhold og interessenter. Etikk i BKK For å opprettholde høy etisk standard, har BKK etiske retningslinjer som gir felles ståsted og tydelig retning for holdninger og adferd som forventes av styret og den enkelte medarbeider. Utgangspunktet for retningslinjene er konsernets verdigrunnlag. Konsernets kvalitetssystem beskriver fremgangsmåte ved varsling av kritikkverdige forhold og tilhørende håndtering av varsel. Ledere gis opplæring i konsernets etiske retningslinjer og prosedyre for håndtering av varsling. Det gjøres årlig opp status over antall og type varsler, med rapportering til konsernledelsen. Klima- og miljøpåvirkning BKK skal ta vare på naturmangfoldet, og sikre at virksomheten bidrar til bærekraftig utnyttelse av naturressurser og utvikling av naturmiljø. Dette innebærer at BKK skal forbedre miljøprestasjoner og skape miljøgevinster og bidra til å redusere klimaeffekter. Forurensing og utslipp til luft, vann og grunn skal unngås, og naturinngrep skal være skånsomme. Redusert energiforbruk, gjenbruk og gjenvinning skal ha høy prioritet i virksomheten. Konsernets miljøpåvirkning omfatter areal- og vassdragsinngrep, ressurs- og energibruk, klimagassutslipp, lokal forurensing, avfallshåndtering og estetisk påvirkning. Ved bygging av nye anlegg gjennomfører BKK omfattende konsekvensvurderinger av miljøpåvirkninger og gjennomfører miljøtiltak. Miljøtiltakene er delvis pålagt av myndighetene og delvis frivillige i samarbeid med lokale krefter og nasjonale forskningsmiljø. Slike vurderinger gjennomføres løpende i utbygde vassdrag. Alle større anlegg og inngrep i natur godkjennes av offentlige myndigheter etter omfattende prosesser. BKK kjøper kvoter for å kompensere for klimagassutslipp fra transport-, fjernvarme- og kogenereringsvirksomheten. Det har ikke vært noen alvorlige miljøhendelser i 2014.

24 24 BKK Årsrapport 2014 Det blir gjennomført konkrete tiltak for å optimalisere forholdene for fisk i elvene, blant annet ved utsetting av fisk, utlegging av gytegrus og graving av fiskehøler. Det bygges terskler for å heve vannspeilet av estetiske grunner eller for å bedre forholdene ved lav vannføring for særlig laks og sjøørret i elvene. Fisketrapper blir bygget for å fjerne vandringshindre for laks og sjøørret og utvide området der fisken kan leve. BKK Marked er nå godkjent Miljøfyrtårn-bedrift. Miljøfyrtårn er det mest brukte sertifikatet for bedrifter som vil dokumentere miljøinnsats og vise samfunnsansvar. BKK Produksjon har vedtatt en ny og mer offensiv miljøpolitikk hvor selskapet i større grad offensivt vil foreslå miljøtiltak selv fremfor å vente på pålegg fra myndighetene, og selskapet ble i begynnelsen av 2014 sertifisert for god miljøstyring etter ISO I BKK Varme, BKK Nett og BKK Marked pågår arbeid med sertifisering for energiledelse, miljøledelse og fyrtårnsertifisering. Organisasjon BKK er organisert som et konsern med BKK AS som morselskap. Virksomheten er organisert i tre forretningsområder: Energi, Infrastruktur og Kunde. Pr. 31. desember 2014 hadde konsernet medarbeidere, inkludert 61 lærlinger. Nøkkeltall Årsverk eks. lærlinger antall Lærlinger antall Kvinneandel prosent 23,8 23,8 23,9 Attraktiv arbeidsgiver Som følge av lavere investeringer i petroleumsrettet virksomhet ble det i 2014 registrert et vendepunkt i konkurransen om arbeidskraft. Likevel kreves målrettet profilering i arbeidsmarkedet for å sikre tilstrekkelig tilgang på kjernekompetanse. BKK-konsernet satser strategisk på arbeidsgiverprofilering blant skoleelever, studenter og yrkesaktive for å tiltrekke den kompetansen det er behov for i konsernet fremover. I arbeidet med å beholde ansatte, har konsernet fokus på å tilby utviklingsmuligheter til den enkelte. Det er i 2014 utarbeidet nye rutiner og saksgang for tildeling av økonomiske midler til etter- og videreutdanningstiltak i konsernet. Likestilling og diskriminering Kravene til likestilling og inkludering er tydeliggjort i BKKs standard rekrutteringsprosess. Målet om mangfold og inkludering er slått fast og nødvendigheten av aktsomhet omkring kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne og seksuell orientering er understreket. Tall i prosent Andel kvinner Forretningsområde Energi Forretningsområde Infrastruktur Forretningsområde Kunde Morselskap Totalt BKK-konsern Andel kvinnelige ledere Andelen kvinner i ledende stilling er redusert med tre prosentpoeng til 29 prosent, som er fem prosentpoeng høyere enn kvinneandelen i konsernet. Det var ved utgangen av 2014 tre kvinner blant de ni medlemmene i konsernledelsen. Av totalt 52 nyansatte i konsernet i 2014 var 9 kvinner. Dette tilsvarer 17 prosent, noe som er 2 prosentpoeng høyere enn i BKK rekrutterer fra fagområder som historisk sett har hatt en lav kvinneandel. Gjennomsnittlig kvinnelønn utgjorde 98,5 prosent av gjennomsnittlig mannslønn, en økning på 0,3 prosentpoeng fra En av i alt 52 ansettelseskontrakter inngått i 2014 ble gjort med personer av utenlandsk opprinnelse, noe som er totalt 1,9 prosent av nyansatte, mot 2,6 prosent i 2013.