Styresak. Jan Erik Lorentzen m. fleire Rapportering frå verksemda januar Arkivsak 2011/11/ Styresak 031/14 Styremøte

Transkript

1 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: Sakhandsamar: Saka gjeld: Jan Erik Lorentzen m. fleire Rapportering frå verksemda januar 2014 Arkivsak 2011/11/ Styresak 031/14 Styremøte Forslag til vedtak Styret tek rapporteringa frå verksemda per 31. januar 2014 til etterretning. 1

2 Oppsummering Ventetidsutviklinga per januar 2014 syner at dei gjennomsnittlege ventetidene for alle som starta behandling var 69 dagar, medan ventetida for dei som framleis venta ved utgongen av månaden var 70 dagar. Aktivitetsnivået innan den somatiske sektoren er høgare enn i januar 2013, både for innlagde døgnpasientar og for poliklinisk behandling, medan talet dagbehandlingar er lågare. Aktivitetsnivået innan psykisk helsevern syner høgare poliklinisk aktivitetsnivå innan BUP og psykisk helsevern for vaksne samanlikna med same tid i Det er og generert fleire utskrivne døgnpasientar, og gjennomført fleire liggjedøgn både for barn og unge, og vaksne. Prosentdelen fristbrot for behandla gjekk markant ned frå november til desember 2013, og låg på 4 % i januar Innan somatikken er korridorpasientar framleis ei utfordring, og det gjennomsnittlege talet pasientar på korridor gjekk opp i januar 2014, og særleg då i Helse Bergen. Innan psykisk helsevern har talet korridorpasientar vore stabilt både i Helse Bergen og Helse Stavanger. Det samla talet på langtidsventande (1 år+) i regionen går i hovudsak framleis ned. Delen epikrisar sendt innan 7 dagar var 81 % innan somatikken og 78 % innan psykisk helsevern i januar Det økonomiske resultatet i januar er kr 55 mill som er kr 20,6 mill betre enn budsjettert. Avslutting av rekneskapen for januar er gjort samstundes med føretaka sin avslutting av rekneskapen for 2013, noko som kan medføre at føretaka ikkje går like detaljert gjennom rekneskapen med omsyn til avsetjingar og periodiseringar som dei gjer ved dei ordinære periodeavsluttingane. Helse Vest RHF kvalitetssikrar for tida føretaka sine budsjett med hovudfokus på å avdekke risiko og iverksetjing av kompenserande tiltak. Omfang av tiltak og resultata av desse vil bli nærare kommentert i rapporteringa for februar. Helse Vest sitt investeringsbudsjett for 2014 blei vedtatt i samband med behandlinga av sak 009/14 B Konsernbudsjett 2014 i februarmøtet. Samla investeringsbudsjett er fastsett til 1,85 mrd. Samla investeringar per januar er på kr 78,2 mill. Dette utgjer omlag 4 % av forventa investeringsnivå i Driftskredittramma vil ved årets slutt vere kr 1,708 mrd. Samla sett er likviditetssituasjonen med noverande driftskredittramme vurdert å vere tilfredsstillande. Medarbeidardelen av rapporten vil bli presentert direkte i styremøtet. Fakta Denne rapporten er utarbeidd med basis i informasjon per 31. januar Kommentarar 1. Aktivitetsutvikling Aktivitetstal frå det regionale datavarehuset blir nytta til å rapportere aktivitetsutviklinga, og ikkje tal helseføretaka sjølv har rapportert inn. Denne omlegginga blei gjennomgått i styresak 020/13. Biletet under syner aktivitetsutviklinga siste månad, akkumulert aktivitet hittil i år og akkumulert aktivitet hittil i år samanlikna med same periode førre år. I tabellen under samanliknast aktiviteten i januar 2014, med aktiviteten i januar Når berre to månader samanliknast kan små absolutte forskjellar i tala gje store prosentvise utslag. 2

3 Denne periode (jan.14) Resultat hittil i år (jan.14) Resultat hittil i fjor (jan.13) Faktisk Faktisk HittiI i fjor Endring frå i fjor Endring frå i fjor % Somatikk Døgnopphald ,8 % Dagopphald ,9 % Polikliniske konsultasjonar ,6 % Sum DRG-poeng ,5 % DRG-poeng kommunal medfinansiering ,1 % BUP Døgnopphald ,2 % Polikliniske konsultasjonar ,7 % Sum liggedøgn i perioden ,5 % VOP Døgnopphald ,2 % Polikliniske konsultasjonar ,3 % Sum liggedøgn i perioden ,0 % Somatikk Dei absolutte tala syner at det per utgongen av januar 2014 totalt var generert om lag DRGpoeng ved dei fire helseføretaka, noko som er 0,5 prosent lågare enn til same tid i Om lag av desse DRG-poenga er generert innan det utvalet med DRG-ar som inngår i kommunal medfinansiering (KMF). Helse Bergen og Helse Stavanger har ein marginalt høgare DRG-produksjon hittil i år enn i Talet døgnopphald i januar 2014 var om lag , medan talet dagopphald var nær For døgnopphald er aktivitetsnivået 0,8 prosent høgare enn i januar 2013, medan aktiviteten er 0,9 % lågare målt for dagopphalda. Av helseføretaka har Helse Stavanger og Helse Fonna ein noko lågare døgnaktivitet i 2014, medan berre Helse Fonna har ein høgare dagaktivitet i 2014 samanlikna med Talet polikliniske konsultasjonar i januar 2014 var om lag , noko som er 5,6 % høgare enn ved utgongen av januar Alle dei fire helseføretaka har ein prosentvis like høg eller høgare poliklinisk aktivitet i januar 2014 enn i Psykisk helsevern for barn og unge Talet avslutta døgnopphald per utgongen av januar 2014 var 77, noko som er 15 fleir enn i I den same perioden var det generert rett over liggjedøgn, noko som er 4,5 % høgare enn per januar Av dei fire helseføretaka er det Helse Stavanger og Helse Bergen som har hatt fleire avslutta døgnopphald enn i 2013, og som har generert fleire liggjedøgn enn i Ser ein på den polikliniske aktivteten innan psykisk helsevern for barn og unge så syner dei registrerte tala at det er generert om lag konsultasjonar i januar Dette er om lag 900 fleire enn til same tid i 2013, noko som gir ein vekst på 7,7 %. Ser ein på utviklinga på helseføretaksnivå finn ein at alle dei fire helseføretaka har vekst i talet polikliniske konsultasjonar innan psykisk helsevern for barn og unge samanlikna med tilsvarande periode i Helse Bergen og Helse Fonna har den sterkaste prosentvise veksten i talet konsultasjonar. Psykisk helsevern for vaksne Aktivitetsnivået innan psykisk helsevern for vaksne var 1,2 % høgare enn i 2013 målt i talet på avslutta døgnopphald. Per januar 2014 var det generert 790 døgnopphald. Av helseføretaka har Helse Stavanger HF generert færre avslutta døgnopphald enn til same tid i fjor. I same periode vart det generert rett over liggjedøgn, noko som er 790 fleire enn i 2013 (4,0 %). Av dei fire helseføretaka har Helse Stavanger HF generert fleire liggjedøgn i 2014, samanlikna med I januar 2014 er det generert rett over polikliniske konsultasjonar innan psykisk helsevern for vaksne ved helseføretaka i regionen. I 2013 var det tilsvarande talet rundt konsultasjonar, noko som gir eit aktivitetsnivå som er 5,3 % høgare i Av helseføretaka har berre Helse Fonna hatt ein lågare polikliniske aktivitet til no i

4 2. Ventetidsutvikling HFa i Helse Vest har jobba målretta med å redusere fristbrot og ventetider over fleire år. For å gje fart til dette arbeidet er RHF-et i samarbeid med HFa no i ferd med å sette saman ein pakke med ulike tiltak. Tiltaka er retta mot å auke andelen pasientar som møter til time ved poliklinikkane, og redusere arbeidet knytt til re-planlegging av timar på poliklinikk. Vi venter at tiltaka og vil gje betre hover til planlegging av poliklinikkar, betre service til pasientane og tydeleg leiarskap i sjukehusa. Styret i Helse Vest RHF behandla denne tiltakspakka i ei eiga styresak i juni Den samla gjennomsnittlege ventetida for alle som starta behandling i januar 2014 var på 69 dagar (59 dagar for prioriterte og 89 dagar for pasientar utan prioritet). Figuren nedanfor viser ventetidsutviklinga per helseføretak for alle pasientar som har starta behandling. Samla ventetid for behandla pasientar fordelt per helseføretak alle fagområde Den samla gjennomsnittlege ventetida for alle pasientar som framleis venta på behandling i Helse Vest ved utgangen av januar 2014 var 70 dagar, fordelt på 51 dagar for prioriterte og 95 dagar for ventande utan prioritet. Figuren under viser samla ventetid for alle ventande fordelt per helseføretak. Samla ventetid for ventande pasientar fordelt per helseføretak alle fagområde 4

5 Somatikk Den samla gjennomsnittlege ventetida for ventande innan somatikken var 71 dagar ved utgongen av januar. For pasientar med prioritet var ventetida 52 dagar, og for pasientar utan prioritet 96 dagar. I figuren nedanfor er samla gjennomsnittleg ventetida for ventande vist per føretak. Samla gjennomsnittleg ventetid for ventande pasientar fordelt per helseføretak somatikk Ser ein på dei gjennomsnittlege ventetidene for pasientane som starta somatisk behandling i januar 2014, så var dei 60 dagar for prioriterte og 90 dagar for ventande utan prioritet, noko som gir 70 dagar i gjennomsnitt for alle som starta behandling. Samla ventetid for behandla fordelt per helseføretak er vist i figuren under. Samla gjennomsnittleg ventetid for behandla pasientar fordelt per helseføretak somatikk Psykisk helsevern for barn og unge Den gjennomsnittlege ventetida for ventande med prioritet innan BUP var 36,5 dagar, og for ventande utan prioritet var ventetida 48,7 dagar ved utgongen av januar Samla ventetid for alle som venta på behandling var 36,9 dagar. 5

6 Samla gjennomsnittleg ventetid for ventande pasientar fordelt per helseføretak BUP Samla ventetid for pasientar som starta behandling i januar 2014 var 54,1 dagar i gjennomsnitt. Ventetida for prioriterte pasientar var 53,8 dagar, medan ventetida for dei utan prioritet var 68 dagar. Samla gjennomsnittleg ventetid for behandla pasientar fordelt per helseføretak BUP Psykisk helsevern for vaksne Den samla gjennomsnittlege ventetida for alle ventande innan psykisk helsevern for vaksne var 51 dagar ved utgongen av januar Ventetida for ventande med prioritet var 36 dagar og 96 dagar for dei utan prioritet. 6

7 Samla gjennomsnittleg ventetid for ventande pasientar fordelt per helseføretak PH vaksne For pasientar som starta behandlinga i januar 2014 var den samla gjennomsnittlege ventetida 50 dagar. Prioriterte pasientar hadde ei gjennomsnittleg ventetid på 46 dagar, medan ventetida for pasientar utan prioritet var 69 dagar. Samla gjennomsnittleg ventetid for behandla pasientar fordelt per helseføretak PH vaksne Tverrfagleg spesialisert behandling av rusmiddelproblem (TSB) For å kunne gjere ventelisterapporteringa meir komplett, tar ein no med ventetidsutviklinga innan tverrfagleg spesialisert behandling av rusmiddelproblem (TSB). Då dei private avtalespesialistane utgjer ein stor del av tilbodet i helseregionen blir det nytta månadlege tal frå Helsedirektoratet, NPR i denne rapporteringa, då det regionale datavarehuset ikkje inneheld data frå dei private avtaleinstitusjonane. Den samla gjennomsnittlege ventetida for alle ventande innan TSB var 55 dagar ved utgongen av januar Ventetida for ventande med prioritet var 51 dagar og 81 dagar for dei utan prioritet. 7

8 Samla gjennomsnittleg ventetid for ventande pasientar fordelt per helseføretak TSB For pasientar som starta behandlinga i januar 2014 var den samla gjennomsnittlege ventetida 61 dagar. Prioriterte pasientar hadde ei gjennomsnittleg ventetid på 60 dagar, medan ventetida for pasientar utan prioritet var 67 dagar. Samla gjennomsnittleg ventetid for behandla pasientar fordelt per helseføretak TSB 8

9 3. Fristbrot og langtidsventande Helseføretaka har arbeidd med å få ned talet på fristbrot sidan sommaren 2010, med målsetting om at fristbrot ikkje skal førekome. I tabellen nedanfor finn ein fire ulike mål på fristbrot. Samla utvikling i tal og prosentdel fristbrot for Helse Vest I den månadlege rapporteringa til Helse- og omsorgsdepartementet (ØBAK) er det delen fristbrot for pasientar som har starta behandling som skal rapporterast. Tabellen under viser utviklinga i delen fristbrot for behandla pasientar fordelt per helseføretak. Helse Stavanger har hatt ein markant nedgong i talet fristbrot frå november til desember Utvikling i tal behandla pasientar med fristbrot per helseføretak 9

10 Biletet under syner dei fem fagområda med høgast tal ventande med fristbrot per utgongen av januar 2014, samt kva helseføretak desse pasientane ventar ved. Samla utgjorde desse fem fagområda 60 % av alle ventande med fristbrot. Urologi er det fagområdet som no har flest fristbrot, og utgjer åleine 18,5 % av alle ventande pasientar med fristbrot i regionen. Fagområde med høgast tal ventande med fristbrot I Helse Vest er det og fokus på å redusere talet på langtidsventande. Figuren under viser utviklinga i talet på langtidsventande fordelt per helseføretak. Samla har talet langtidsventande gått ned gjennom heile Utvikling i tal langtidsventande (1 år+) per helseføretak 10

11 4. Korridorpasientar og epikrisetid Figurane under viser utviklinga i bruk av korridorplassar per månad innan psykisk helsevern og somatikk fordelt per helseføretak. Eit regionalt prosjekt som skal sikre lik og einskapleg registreringspraksis i helseføretaka, samt kome opp med tiltak for å redusera bruken av korridorplassar hadde sitt første møte medio januar Gjennomsnittleg tal korridorpasientar per dag innan somatikk Bruken av korridorplassar har historisk sett hatt samanheng med mange utskrivingsklare pasientar. Frå ein topp i februar 2013 har utviklinga i hovudsak peika rett veg innan somatikken. Helse Stavanger har vore høgast målt i gjennomsnittleg tal korridorpasientar per dag gjennom det meste av perioden, men i januar 2014 låg Helse Bergen høgast. Det er særleg innan medisinske avdelingar ein har hatt utfordringar knytt til korridorbruk. Helse Fonna ligg lågt, men har hatt ei svak negativ utvikling dei siste sju månadene. Helse Vest ligg høgast i landet i bruk av korridorplassar og det regionale fagdirektørmøtet i Helse Vest har som nemnd sett i verk eit eige prosjekt med fokus på årsakar og tiltak. Fram mot sommaren var det ein markant auke i gjennomsnittleg tal korridorpasientar innan psykisk helsevern i Helse Stavanger. Stenging av ein post grunna rekrutteringsproblem var hovudbidragsytar til denne utviklinga. Posten blei opna igjen i månadsskiftet september-oktober. I Helse Bergen var det eit høgt belegg innan psykisk helsevern tidleg i 2013, men utviklinga har i hovudsak vore positiv frå april til september. Nivået for 2014 er for begge helseføretaka lågt, og blant dei beste resultata vi har hatt sidan november

12 Gjennomsnittleg tal korridorpasientar per dag innan psykisk helsevern Den nasjonale målsettinga er at 100 % av epikrisane skal sendast ut innan 7 virkedagar. I januar 2014 blei 78 % av epikrisane utsendt innan fristen innan psykisk helsevern, medan delen utsende innan somatikken var 81 %. Innan psykisk helsevern hadde to av helseføretaka 80 % eller høgare og Helse Førde HF låg høgast med 94 %. Helse Førde HF hadde og den høgaste prosentdelen innan somatikken (94 %), medan Helse Stavanger ligg lågast. Figuren nedanfor syner den samla utviklinga i epikrisetider innan psykisk helsevern og somatikk dei siste 15 månadene. 12

13 5. Helsefaglege tiltak Frå og med verksemdrapporteringa per april blei helseføretaka bedne om å beskrive kva for tiltak dei har sett i verk for å nå dei ulike helsefaglege målsettingane: Helse Fonna: Redusere talet fristbrot: utvida opningstid på poliklinikkar og innleige av legar. Gjennomgang av pleiefaktor for å utjamne forskjellane mellom sjukehusa i føretaket. Aktivitetsutvikling innan somatikk og PH: dreie aktiviteten frå døgn til dag og poliklinikk. Forbetre ventetidene: innleige av overlegar og funksjonsfordeling for å utnytte ledig kapasitet. Epikrisetider: innføring og oppfølging av talegjenkjenning Korridorpasientar: betre rutinar for utskrivingsklare pasientar. Helse Førde: Kapasitetsutnytting: innføre SMS varsling til pasientane. Fristbrot og langtidsventande: oppfølging kvar veke etter oppsett prosedyre. Epikrisetid: melding kvar veke av epikrisetid, og oppfølginga vil bli ennå strengare. Korridorpasientar: dagleg oppfølging av korleis korridorpasientar blir registrert. Helse Bergen: Aktiviteten: ligg over plantall og difor ikkje satt i verk ekstraordinære tiltak for å auke denne. Ventetider, fristbrot og epikrisetid: diskutert på alle nivå 2 og nivå 3 møter, og adm.dir. har stor merksemd kring målsettingane. Fristbrot og langtidsventande: utvikla verktøy som gjer det lettare å identifisera og ha oversikt. Epikrisetider: utrulling av talegjenkjenning og gje behandlerane auka opplæring i DIPS. Korridorpasientar: prosjekt knytt til betring av registreringspraksis for å sikre eit korrekt bilete av talet korridorpasientar er nyleg avslutta. Dei nye rutinane vil regelmessig bli følgt opp av fagsenteret for pasientadministrative system. Kapasitet: ei arbeidsgruppe har sett på kva føretaket bør gjere for å forbetre situasjonen knytt til sengekapasiteten på Haukeland. Ein rapport er under ferdigstilling. Helse Stavanger: Ventetider: Talet fristbrot for ventande har blitt kraftig redusert i november. Det er fem fagområder/seksjonar som har utfordringar i forhold til fristbrot. Det er nå innført ein spesielt oppfølging av desse fem fagområda, som har oppnådd ein betydeleg reduksjon siste periode. Tiltak innført for å auke aktiviteten innan TSB. Det er føretatt tilsettingar i dei nye legeheimlane med delfinansiering som Helse Vest har tildelt Helse Stavanger, samt inngått kontrakt med privat tilbydar i hover til operasjon av varicar (åreknutar). Det er forventa forbetring av ventetider, fristbrot og langtidsventande på bakrunn av desse tiltaka. Kapasitetsutnytting: SMS-varsling blir nytta ved fleire poliklinikkar. Utfordring at ca. 30 % reserverar seg mot SMS-varsling. For desse er det etablert eit prosjekt ved kirurgisk divisjon med påminning per tlf. Poliklinikkdrift: prosjektet «alle møter» er i ferd med å startast opp. Prosjektet inneheld og avansert oppgåveplanlegging. Aktivitet: føretaket ønskjer å auke delen elektive opphald ved kirurgisk divisjon. Epikrisetider: Føretaket har fokus på avdelingar med låg måloppnåing, og spesielt godkjenningstid (legar). Talegjenkjenning er i ferd med å bli innført i helseføretaket. Det er planlagt eit prosjekt der epikrisa skal være klar ved utskriving. Korridorpasientar somatikk: stort fokus på å «snu» fleire pasientar i mottak etter faglig vurdering, effektivisere innleggingane for å få kortare liggetid, og fleksibel utnytting av senger. Vaktbemanning (legar) på mottak har blitt styrka for å kunne sikre raskare utskrivingar. Korridorpasientar psykisk helsevern: auke i talet innleggingar, samtidig som ein akuttpsykiatrisk sengepost var stengt ut august 2013 grunna bemanningsproblem. Dette har medført overbelegg, men berre unntaksvis korridorpasientar. Føretaket nytter f.eks. permisjonsrom og undersøkingsrom. Det er mykje feilregistrering og det blir gjennomført ny opplæring for å sikre korrekt registrering. 13

14 6. Økonomi 6.1 Resultat Januar Faktisk Budsjett Budsjett avvik Sjukehusapoteka Vest HF Helse Bergen HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Stavanger HF Kjøp av helsestenester Administrasjon morselskap Helse Vest IKT AS Til saman Det økonomiske resultatet i januar er kr 55 mill som er kr 20,6 mill betre enn budsjettert. Avslutting av rekneskapen for januar er gjort samstundes med føretaka sin avslutting av rekneskapen for 2013, noko som kan medføre at føretaka ikkje går like detaljert gjennom rekneskapen med omsyn til avsetjingar og periodiseringar som dei gjer ved dei ordinære periodeavsluttingane. Helse Stavanger Føretaket har eit resultat i januar på kr 7,2 mill som er kr 1 mill betre enn budsjettert. Inntektssida er om lag kr 20,3 mill betre enn budsjettert og skuldas høg aktivitet, høg DRG-indeks for januar og ein positiv groupereffekt for Føretaket melder at kr 3,7 mill av lønnskostnadane er relatert til eksternt finansierte prosjekt og at føretaket justert for dette har eit negativt budsjettavvik innan lønn på kr 4,6 mill. Varekostnadane viser eit negativt avvik på kr 11 mill og ein må sjå dette i samanheng med høgare pasientrelaterte inntekter enn budsjettert. 14

15 Kostnadene knytt til gjestepasientar viser eit negativt budsjettavvik på kr 5 mill og skuldast hovudsakleg gjestepasientar får andre regionar. Helse Fonna Resultatet i januar er kr 2,8 mill som er i tråd med budsjett. Inntektene viser eit positivt budsjettavvik på kr 2,7 mill og skuldast høg aktivitet i årets første månad. Sum driftskostnader har eit negativt budsjettavvik på kr 3,1 mill der personalkostnadane inkl. innleige av personell utgjer kr 1,7 mill. Varekostnadane knytt til føretaket sin eigenaktivitet visar etter ein månad eit negativt avvik på kr 0,9 mill og andre driftskostnadar har eit negativt avvik på kr 0,2 mill. Helse Bergen 15

16 I januar er resultatet kr 10,3 mill som er kr 4,4 mill betre enn budsjettert. Driftsinntektene viser eit positivt budsjettavvik på kr 1,5 mill og driftskostnadane syner eit positivt budsjettavvik på kr 3,2 mill. Kostnadssida syner eit positivt budsjettavvik på kr 3,2 mill. Lønn og innleige har eit marginalt budsjettavvik i januar. Avviket på varekostnad medikament er knytt til medisin, medisinske forbruksvarer og laboratorierekvisita. Delar av avviket skuldast ujamne innkjøp samanlikna med budsjetterte innkjøp. Det er eit negativt avvik knytt til biologiske legemidlar på om lag kr 1,5 mill som er motsvara av meirinntekt. Avviket på dei andre postane kan i stor grad bli sett i samanheng med periodiseringsmessige forhold. Helse Førde Resultatet for januar viser eit negativt resultat på kr 0,5 mill som er kr 0,5 mill svakare enn budsjettert. Etter ein månad er inntektene kr 4,9 mill lågare enn budsjettert. Kostnadssida syner eit positivt avvik mot budsjett på kr 4 mill. Bemanningskostnadane er kr 0,3 mill lågare enn budsjettert og det er eit mindreforbruk på kr 2,3 mill knytt til varekostnadar. Andre driftskostnader er om lag kr 3 mill lågare enn budsjettert. Kjøp av helsetenester Resultatet i januar er kr 31,1 mill, som er kr 9,9 mill betre enn budsjettert. Resultatet skuldast mellom anna periodiseringsmessige forhold og vil venteleg vere meir i tråd med plan i februar. Administrasjonen Resultatet i januar er kr 0,6 mill som er kr 0,7 mill betre enn budsjettert. Sjukehusapoteka Vest Etter ein månad er resultatet kr 0,3 mill som er kr 1,3 mill svakare enn budsjettert. Helse Vest IKT AS Resultatet i januar er kr 3,8 mill som er kr 6,5 mill betre enn budsjettert. 16

17 Prognose Heile året Prognose Budsjett Budsjett avvik Sjukehusapoteka Vest HF Helse Bergen HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Stavanger HF Kjøp av helsetenester Administrasjon morselskap Helse Vest IKT as Til saman Føretaka melder ein prognose for året som er i tråd med budsjett. Omstilling Helse Vest RHF kvalitetssikrar for tida føretaka sine budsjett med hovudfokus på å avdekke risiko og iverksetjing av kompenserande tiltak. Omfang av tiltak og resultata av desse vil bli nærare kommentert i rapporteringa for februar. Investering Helse Vest sitt investeringsbudsjett for 2014 blei vedtatt i samband med behandlinga av sak 009/14 B Konsernbudsjett 2014 i februarmøtet. Samla investeringsbudsjett er fastsett til 1,85 mrd. I tabellane under er det vist status på investeringar pr. januar samt estimat for året. Investeringar 2014 januar Resten av året Estimat 2014 Budsjett 2014 Bygg MTU IKT Anna SUM Samla investeringar per januar er på kr 78,2 mill. Dette utgjer omlag 4 % av forventa investeringsnivå i Helse Stavanger: Investeringar 2014 januar Resten av året Estimat 2014 Budsjett 2014 Helse Stavanger: Stavanger DPS Øvrig bygg Sum bygg MTU IKT Anna SUM Stavanger

18 Investeringar per januar utgjer om lag 2 % av budsjettert investeringsnivå for Estimatet for året er som budsjett. Helse Fonna: Investeringar 2014 januar Resten av året Estimat 2014 Budsjett 2014 Helse Fonna: Bygg MTU IKT Anna SUM Fonna Investeringar per januar utgjer om lag 8 % av estimert investeringsnivå i Estimatet for året ligg på same nivå som budsjettet. Helse Bergen: Investeringar 2014 januar Resten av året Estimat 2014 Budsjett 2014 Helse Bergen: BUSP trinn I og II Sengebygg sør Ombygging Sentralblokken Øvrig bygg Sum bygg MTU IKT 0 0 Anna SUM Bergen Investeringar per januar utgjer om lag 4 % av estimert investeringsnivå i Estimatet for året ligg som budsjettert. Helse Førde: Investeringar 2014 januar Resten av året Estimat 2014 Budsjett 2014 Helse Førde: Luftambulanse/pre-hospitalt bygg Øvrig bygg Sum bygg MTU IKT 0 0 Anna SUM Førde

19 Investeringar per januar utgjer om lag 9 % av estimert investeringsnivå i Estimatet for 2014 er som budsjettert. Sjukehusapoteka: Resten av Investeringar 2013 januar året Estimat 2014 Budsjett 2014 Sjukehusapoteka Investeringar per januar utgjer om lag 0 % av estimert investeringsnivå i Estimatet for 2014 ligg på same nivå som budsjett. Helse Vest IKT: Resten av Investeringar 2014 januar året Estimat 2014 Budsjett 2014 Helse Vest IKT Investeringar per januar utgjer 0 % av estimert investeringsnivå i Estimatet for 2014 ligg på same nivå som budsjett. Likviditet Førebels likviditetsbudsjett for 2014 blei behandla under sak 009/14 B Konsernbudsjett Netto likviditet ved utgangen av januar er på kr mill. Grafen under viser forventa utvikling i netto likviditet (innskot minus driftskreditt) gjennom året Alle tall i heile millionar Driftskredittramma vil ved årets slutt vere kr 1,566 mrd. Samla sett er likviditetssituasjonen med noverande driftskredittramme vurdert å vere tilfredsstillande. Helse Vest har tett oppfølging av likviditetssituasjonen og vil om nødvendig treffe tiltak for å sikre likviditetstilgangen i konsernet. 19