MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 52/07 07/635 GODKJENNING AV REFERATER FORMANNSKAPETS MØTE 14. JUNI

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 52/07 07/635 GODKJENNING AV REFERATER FORMANNSKAPETS MØTE 14. JUNI 53/07 07/563 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR/BNR 23/76 M.FL. 54/07 07/587 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR./BNR. 25/17 55/07 07/742 SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL 2/19 56/07 07/535 FRADELING AV BEBYGD AREAL PÅ ÅSGÅRD- DELING AV DRIFTSENHET I ALVDAL GNR. 7 BNR /07 07/625 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GID 12/45 58/07 07/675 PSYKIATRIPLAN /07 07/763 KOMMUNAL STØTTE TIL POLITISKE PARTIER/GRUPPERINGER 60/07 07/768 SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL CD/DVD-PRODUKSJON 61/07 05/1276 PRIVATISERING AV KOMMUNALE VEGER - INTENSJONSAVTALE

2 62/07 07/948 SØKNAD OM STØTTE TIL LØYVEKURS Alvdal, Svein Borkhus /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes: AP mandag kl Kommunestyresalen SP mandag kl Kammerset V tirsdag kl Kommunestyresalen Bya tirsdag kl Taverna Krf onsdag kl Kantina

3 Sak 52/07 Møtebok for Formannskapet Sak 52/07 GODKJENNING AV REFERATER - FORMANNSKAPET MØTE 14. JUNI Arkiv: 040 &17 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Karin Platou Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 29/07 Formannskapet /07 Formannskapet /07 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Saksopplysninger: Saksvurdering: Innstilling: Referat fra formannskapets møte 14. juni godkjennes Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 33

4 Sak 53/07 Møtebok for Formannskapet Sak 53/07 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR/BNR 23/76 M.FL. Arkiv: GID 23/76 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 53/07 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Alvdal formannskap Vedlegg: 1. Kartutsnitt som viser omsøkt deling og rådmannens innstilling, m=1:5000 Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GID 23/76 M. FL FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GID 23/76 M. FL FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GID 23/76 M. FL SVAR - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GID 23/76 M. FL SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GID 23/76 M. FL. Saksutredning Bjørn Guttorm Røren søkte 31. mars 2007 om deling av sin landbrukseiendom, Morud, gnr/bnr. 23/76 og 18/17 i Alvdal. Det ble foretatt befaring i forbindelse med delingssøknaden 31. mai Tilstede ved befaringen var søker og søkers ektefelle, enhetsleder Per A. Aaen, avdelingsingeniør K. Lund Vang og rådgiver T. Steien. Fradeling av setervang m/bebyggelse Gardstun m/bebyggelse Kjøpere av Gardstun: Arnstein Dahlen Landbruksarealer: Ola Agnar Øien Håkon Øien Arealoppgave over driftsenheten i dekar Adr.: 2560 Alvdal Adr.: 2560 Alvdal Adr.: 2560 Alvdal 11,0 dekar 6,0 dekar Fulldyrka jord 33,0 Overflatedyrka jord/gjødsla beite 0 Produktiv skog/plantemark 322,0 Bruket Parsell Parsell Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 33

5 Sak 53/07 Annet areal 0 Areal i alt 355,0 Bruket er: familiebruk støttebruk ikke jordbruk Bortleid X Bruket ligger i et område med: Gode X middels dårlige jordbruksforhold økende el. stabilt nedgang i folketallet folketall Formålet med delingen/omdisponeringen er: skogplanting Boligformål X Hytte/fritidsformål X Tilleggsskog X Tilleggsjord X kirke, skole, idrett og lignende. industri veger samferdsel andre formål Bjørn G. Røren ervervet landbrukseiendommen Morud den 5. juni Plan- og utviklingsutvalget i Alvdal ga i sitt møte den 3. september 2003, Røren 5 års utsettelse med bo- og driveplikten. Frist for oppfyllelse av bo- og driveplikt ble satt til 1. september Røren har nå fremmet søknad om deling av eiendommen, som innebærer full rasjonalisering. I vedlegg til delingssøknaden skriver Røren at han, blant annet ut fra helsemessige årsaker, ikke ser noen mulighet for å kunne tilflytte eiendommen. Røren søker om å få beholde jorda på setervollen som del av fritidseiendom. Dette for å beholde bebyggelsen der den står oppført i dag. Setervollen deles i dag av seterveien slik at seterfjøs og løe står på sørsida av veien. Han ønsker å beholde setervangen med bebyggelse, slik den ligger i dag i alt 11,0 dekar. Han søker eventuelt på en alternativ tomteutforming på 9,3 dekar. Det vises til kartvedlegg. Det øvrige av eiendommen ønskes solgt. Gardstunet selges til boligformål, mens det øvrige av eiendommens landbruksareal (jord, skog og rettigheter) selges som tillegg til gardsbruk i drift i området. Eiendommen Morud har i lang tid vært drevet ved bortleie av jorda. Våningshuset på garden har vært leid bort til boligformål, og seterbebyggelsen har vært benyttet som fritidshus for eier/søker. Det ble i 2004 delt fra tomt til fritidsformål på eiendommens teig ved Høstsjøen. Planstatus for området der eiendommen og setra ligger er LNF-(landbruks-, natur- og frilufts- )område. I dette området er spredt boligbebyggelse og ervervsbebyggelse uten tilknytning til stedbundet næring ikke er tillatt. Saksvurdering: I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må delinga være til fordel for mange personer. Tiltak som har stor Side 5 av 33

6 Sak 53/07 verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Selv om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og til kulturlandskapet. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1. Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til(arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å imøtekomme jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget Om eiendommen Eiendommen Morud har et relativt beskjedent arealgrunnlag. Eiendommen har imidlertid en slik størrelse at den kan egne seg som deltidsbruk, og dermed være attraktiv som bosted. Eiendommen ligger i et område der det i dag er både boligeiendommer og landbrukseiendommer. Dette tilsier at det i mindre grad vil være avgjørende for fortsatt bosetting i området at landbrukseiendommer som Morud opprettholdes. I saksvurderingen ved søknad om fritak fra bo- og driveplikt skriver rådmannen blant annet: Dersom eieren ikke akter å bosette seg på bruket innen rimelig tid, bør det i prinsippet overlates til noen som ønsker å bebo og drive det. Alternativet kan være å selge bruket som tilleggsjord til bruk i aktiv drift. I og med at jorda hele tiden har vært bortleid, så er behovet for tilleggsareal å betrakte som til stede. Ut fra dette mener rådmannen at den omsøkte delingen kan ses på som et innspill også for å imøtekomme landbrukets behov for tilleggsarealer. Om gardstunet og landbruksarealene Eiendommen Morud ligger på Plassen, som er et satsingsområde når det gjelder bosetting. Grenda har i dag både barnehage, barneskole og nærbutikk. Det er også opparbeidet et industriområde på Plassen med forskjellig produksjon. Den omsøkte fradelinga av gardsbebyggelsen på 6 dekar tomt vil gi en romslig boligeiendom, men vil også legge beslag på dyrka jord. En noe mindre tomt, på inntil 4 dekar, vil gi en bedre løsning for landbruket. Tomta vil fortsatt være relativt stor, og med en beliggenhet som, etter rådmannens oppfatning, bør tilsi at det etableres en attraktiv boplass. Videre vil delingen medføre at eiendommens Side 6 av 33

7 Sak 53/07 landbruksressurser blir omsatt som tillegg til bruk i drift, og dermed styrke landbruket i området. Det kan derfor sies at det foreligger samfunnsinteresser av et visst omfang i saken. En slik deling vil også være i tråd med landbruksplanen for Alvdal, som har som mål å styrke landbruket i kommunen. Om setervangen til fritidsformål I Alvdal foregår det i dag en relativt stor aktivitet innen nydyrking av jord. Dette tilsier at det er behov for og etterspørsel etter dyrka jord i landbruket i kommunen. Det vil derfor ikke være riktig, ut fra hensynet til landbruksnæringen i området, å dele fra fritidseiendommer med et betydelig landbruksareal. Dette taler mot å dele fra 11,0 eller 9,3 dekar på setervollen til fritidsformål. Størrelsen på fritidseiendommer i Alvdal har i utgangspunktet vært langt mer beskjedent. Den tomta som ble fradelt søkers eiendom ved Høstsjøen i 2004 har et areal på om lag 3 dekar. Ved fradeling av et areal på inntil 2,5 dekar på Morudvangen vil søker få ei romslig tomt på sin fritidseiendom. En slik tomtestørrelse kan gjøre det mulig å flytte seterfjøset fra dagens plassering, dersom det skulle være aktuelt. En slik flytting av bygninger forutsetter selvfølgelig at det gis tillatelse fra de rette myndigheter. Rådmannen konklusjon Siden søker ikke ser seg i stand til å tilflytte eiendommen for bosetting og drift er den omsøkte delingen et godt alternativ. Delingen vil bidra til styrking av gardsbruk i aktiv drift, samtidig som den legger til rette for etablering av et attraktivt bosted på fraskilt gardstun. Det er rådmannens mening at den omsøkte tomtestørrelsen til bolig- og fritidsformål ikke bør imøtekommes. Fradeling av seterbebyggelsen kan imidlertid innvilges med tomt på inntil 2,5 dekar, og gardsbebyggelsen på tomt inntil 4,0 dekar, se kartvedlegg. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, gir Bjørn G. Røren samtykke til følgende deling av eiendommen Morud, gnr./bnr. 23/76 og 18/17 i Alvdal: a. Gardsbebyggelse på Morud med inntil 4,0 dekar tomt b. Seterbebyggelse på Morudvangen med inntil 2,5 dekar tomt. 2. Det er et vilkår for delingen at eiendommens jord-, skog- og utmarksarealer samt eventuelle rettigheter, selges som tillegg til gardsbruk i aktiv drift i området. Salget skal gi driftsmessig gode løsninger. Salg skal være gjennomført innen 1. juni Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12, og begrunnes med samfunnsinteresser i forbindelse med bosetting og styring av landbruksnæringa med tilleggsareal. Side 7 av 33

8 Sak 54/07 Møtebok for Formannskapet Sak 54/07 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GNR./BNR. 25/17 Arkiv: GID 25/17 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 54/07 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Alvdal formannskap Vedlegg: 1. Kartutsnitt som viser omsøkt deling, 2 stk. Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GID 25/ FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GID 25/ BEHANDLINGSGEBYR - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GID 25/ SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GID 25/17 - VARSEL OM BEHANDLING Saksopplysninger: Vidar Barkald har den 18. april 2007 søkt om fradeling av setervang og skogteiger fra sin eiendom Mortensplass, gnr./bnr. 25/17 i Alvdal. Søker ønsker å selge setra i Sølndalen til fritidsformål og skogteigene i Sølndalen og i Volenget til landbruksformål. Det ble foretatt befaring i forbindelse med søknaden den 31. mai Søker var varslet om befaringen, men fra søker møtte ingen. Til stede ved befaringen var enhetsleder P. A. Aaen, avdelingsingeniør K. Lund Vang og rådgiver T. Steien. Fradeling av setervang Fradeling av 2 skogteiger Kjøper av seter: Pål Syljeset Kjøper av skog: Olav Wagenius Arealoppgave over driftsenheten i dekar Adr.: 2411 Elverum Adr.: 2560 Alvdal Ca 4,5 dekar Ca 495,0 dekar Bruket Parsell Parsell Skogteiger Setervang Fulldyrka jord 45,0 Overflatedyrka jord/gjødsla beite 2,5 Produktiv skog/plantemark 224,0 224,0 Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 33

9 Sak 54/07 Annet skogareal 274,0 272,0 Bebygd areal 7,0 4,5 Areal i alt 511,5 496,0 4,5 Dyrkbart Bruket er: familiebruk støttebruk ikke jordbruk Bortleid X Bruket ligger i et område med: Gode X middels dårlige jordbruksforhold økende el. stabilt nedgang i folketallet folketall Formålet med delingen/omdisponeringen er: skogplanting boligformål hytte/fritidsformål X tilleggsskog tilleggsjord kirke, skole, idrett og lignende. industri veger samferdsel andre formål X Kjøper av setervangen har leid setra i flere år. Kjøper av skogteigene er ikke eier av landbrukseiendom i Alvdal fra før. Gardstunet ligger på Plassen, og har seter i Sølndalen. Det drives ikke aktiv gardsdrift på eiendommen i dag. Eiendommen har ikke flere setrer enn de som nå søkes fradelt til fritidsformål. Planstatus for området der setra ligger er i dag LNF-(landbruks-, natur- og frilufts-)område med spesielle naturvern-, frilufts- og kulturverninteresser. Disse områdene forutsettes i størst mulig grad holdt frie for ny bebyggelse eller anlegg. Skogteigene ligger i LNF-(landbruks-, natur- og frilufts-)område. I dette området er spredt boligbebyggelse og ervervsbebyggelse uten tilknytning til stedbundet næring ikke er tillatt. Saksvurdering: I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må delinga være til fordel for mange personer. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Selv om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og til kulturlandskapet. Side 9 av 33

10 Sak 54/07 Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1. Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til(arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å imøtekomme jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Eiendommen Mortensplass er en eiendom med et relativt beskjedent ressursgrunnlag. Den omsøkte delingen vil medføre at eiendommen reduseres vesentlig og blir vesentlig svekket arealmessig. Delingen fører til en delvis rasjonalisering. Etter den omsøkte delingen vil eiendommen bestå av gardstun og 45 dekar dyrka jord, samt 2,5 dekar overflate dyrka jord. En slik deling er ikke forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi, og er dermed ikke i tråd med jordlovens intensjoner. Kjøper av skogteigene er ikke eier av landbrukseiendom. Delingen vil derfor ikke tilgodese landbruksnæringen. Det foreligger derfor ingen samfunnsinteresse i saken. Det vil ikke være i tråd med verken lovverk eller handlingsplan for landbruket i Alvdal å dele fra og omsette landbruksarealer til et slikt formål. I tillegg vil fradeling av setra føre til etablering av fritidseiendom i et område med spesielle verneinteresser. Dette kan i sin tur medføre interessekonflikter både i forhold til omliggende landbrukseiendommer og verneinteressene i området. Rådmannen konklusjon Det foreligger ikke samfunnsinteresser i saken som tilsier deling av eiendommen. Den omsøkte delingen vil føre til en delvis rasjonalisering av en beskjeden landbrukseiendom. Dette er ikke forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, avslår Vidar Barkalds søknad, datert 18. april 2007, om deling av eiendommen Mortensplass, gnr./bnr. 25/17 i Alvdal. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12. Vedtaket begrunnes med at det ikke foreligger samfunnsinteresser i saken, og at delingen ikke anses forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi. Side 10 av 33

11 Sak 55/07 Møtebok for Formannskapet Sak 55/07 SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL 2/19 Arkiv: GID 2/19 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 55/07 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: 1. Kartutsnitt som viser omsøkt deling, m=1:1500 Andre dokumenter i saken: Saksopplysninger: Erik Storstrøm, 2560 Alvdal søker om samtykke til å dele fra 1,4 dekar skogsmark fra sin eiendom Strømmen Store, gnr. 2 bnr. 19, i Alvdal. Formål er oppgitt som tilleggsareal til landbrukseiendommen Åsgård, gnr. 128 bnr. 14, i Tynset kommune. Eiendommen Åsgård eies av Helge Einar Rasmussen, 2560 Alvdal. I tillegg eier og driver Rasmussen eiendommen Vestgård, gnr. 7 bnr. 211, i Alvdal. De 2 eiendommene til Rasmussen drives som en enhet med driftssenter på Vestgård. Parsellen som søkes fradelt nå er et tillegg til de 5 dekar som Storstrøm tidligere har delt fra for salg som tilleggsareal til Helge Einar Rasmussens landbrukseiendom. Rasmussen opplyser på telefon at det i den tidligere delingssaken ble anslått et areal på 5 dekar. Da det ble gjennomført oppmåling av tidligere fradelt parsell, viste det seg at parsellen hadde et areal på 6,4 dekar. Det er derfor påkrevd med ny delingssøknad angående dette tilleggsarealet (1,4 dekar), for å få gjennomført delingen slik Storstrøm og Rasmussen er enige om. Den omsøkte parsellen ligger i søndre ende av parsellen på 5 dekar som tidligere er fradelt. Det vises til kart. Eiendommen Strømmen Store, gnr. 2 bnr. 19, består av følgende ressurser; 163 dekar dyrka mark, ca dekar skogsmark hvorav dekar er produktiv skog. Foruten aktiv skogsdrift drives eiendommen gjennom bortleie av dyrka marka. Det er ikke husdyrproduksjon på eiendommen. Driftssenteret ligger på Strømmen ved forsamlingslokalet Basheim. Eiendommen Åsgård, gnr. 128 bnr. 14, i Tynset består av følgende ressurser; 47 dekar dyrka mark og 70 dekar skog. Eiendommen drives sammen med Vestgård, gnr. 7 bnr. 211, i Alvdal som en driftsenhet. Det drives produksjon basert på mjølk og kjøtt fra storfe samt sau med Vestgård som driftssenter. Tunet på Åsgård ligger øst for Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 33

12 Sak 55/07 fylkesvei Strømmen og grenser mot kommunegrensa Alvdal/Tynset i Tynset kommune. Eiendommen Vestgård, gnr. 7 bnr. 211, består av følgende ressurser; 146 dekar dyrka mark og 126 dekar skog. Eiendommen drives sammen med Åsgård, gnr. 128 bnr. 14, i Tynset som en driftsenhet. Det drives produksjon basert på mjølk og kjøtt fra storfe samt sau med Vestgård som driftssenter. Driftssenteret på Vestgård ligger på Steimosletta. Søknaden skal behandles etter 12 i jordloven. Myndighet til å fatte vedtak i saken ligger i henhold til gjeldende delegeringsreglement i formannskapet. Saksvurdering: I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må delinga være til fordel for en større del av befolkningen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Bosettingshensyn kan legges til grunn som samfunnsinteresse. Selv om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og til kulturlandskapet. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1. Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til(arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å nå jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Delingen er et ledd i å rydde opp i formelle forhold vedrørende en handel mellom tidligere eiere av eiendommene. Det er i dag nye eiere på begge brukene, og begge ønsker om å sluttføre denne eiendomshandelen. Side 12 av 33

13 Sak 55/07 Delingen vil ikke føre til omdisponering av arealet da det skal legges til annen landbrukseiendom som tilleggsareal. Selv om delingsforbudet etter jordloven skal hindre en svekkelse av ressursgrunnlaget på den enkelte landbrukseiendom, vil en gjennom å gi samtykke i denne saken styrke et annet bruk. Søkerens driftsenhet har et relativt solid arealgrunnlag og delingen vil ikke redusere søkerens eiendom nevneverdig. Delingen anses forsvarlig ut fra den avkastning som søkerens eiendom kan gi. Delingen vil ikke være i strid med gjeldende plan og heller ikke gi endringer i kulturlandskap, drifts- eller miljømessige konsekvenser. Etter en helhetsvurdering mener rådmannen søknaden bør innvilges. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, gir Erik Storstrøm tillatelse til å dele fra 1,4 dekar skogsmark fra sin eiendom, gnr. 2 bnr. 19, i Alvdal. 2. Parsellen skal selges som tilleggsareal til eiendommen Åsgård, gnr. 128 bnr. 14, i Tynset i samsvar med kjøpekontrakt dagbokført Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12, og begrunnes med at delingen anses som forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi.. Side 13 av 33

14 Sak 56/07 Møtebok for Formannskapet Sak 56/07 FRADELING AV BEBYGD AREAL PÅ ÅSGÅRD- DELING AV DRIFTSENHET I ALVDAL GNR. 7 BNR. 211 Arkiv: GARD 7/211 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 56/07 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Alvdal formannskap Vedlegg: 1. Kartutsnitt som viser omsøkt deling. Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM DELING AV DRIFTSENHET I ALVDAL GNR. 7 BNR FRADELING AV BEBYGD AREAL PÅ ÅSGÅRD- BEHANDLINGSGEBYR JORDLOVSSAK GNR. 7 BNR. 211 Saksopplysninger: Helge Einar Rasmussen søkte i mai 2006 om fradeling av bebyggelse og tomtegrunn på eiendommen Åsgård på Auma. Det omsøkte arealet på totalt 17 dekar består av 2 dekar bebygd tun, 10 dekar dyrka jord og 5 dekar skoggrunn. Det var nødvendig med opprydding i gamle eiendomserverv og konsesjon i den forbindelse på deler av søkers eiendom før delingssaken kunne tas til behandling. Erverv og konsesjon er nå i orden og delingssaken fremmes for formannskapet Rasmussen eier en driftsenhet som består av eiendommer i både Alvdal og Tynset. Eiendommen består av følgende gnr./bnr. i Alvdal 4/192, 7/23, 7/211, 7/581, 9/148, 9/149, og i Tynset følgende gnr./bnr. 128/10, 128/14 og 1278/83. Totalt består driftsenheten av et arealgrunnlag på 632 dekar. Av dette er 104 dekar fulldyrka jord, 22,3 dekar innmarksbeite, 282,2 dekar skog og 220,6 dekar anna mark. Delingssaken behandles av formannskapet i Alvdal fordi driftsenhetens driftstun i dag ligger i Alvdal kommune. Formålet med fradelingen er etablering og salg av boligeiendom. Planstatus for område er LNF-område. Fradeling til boligformål krever derfor dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Saksvurdering: I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 33

15 Sak 56/07 vekt i delingssammenheng, må delinga være til fordel for mange personer. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Selv om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og til kulturlandskapet. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1. Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til(arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å imøtekomme jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. I både Tynset og Alvdal foregår det for tiden en god del nydyrking. Dette gjenspeiler et behov for dyrka jord. Dette innebærer etter rådmannens oppfatning at de eksisterende jordbruksarealene i størst mulig grad må sikres og beholdes til landbruksformål. Formålet med fradelingen er etablering av boligeiendom. Fradelingen kan på denne måten bidra til å styrke bosettingen i området, ved at det gjøres attraktivt å bo på stedet. Fradelingen vil tilgodese bosettingshensyn, og representerer derfor en samfunnsinteresse. En fradeling som omsøkt vil medføre etablering av en eiendom som kan benyttes til bolig eller fritidsformål. Eiendommen vil være konsesjonsfri, og som følge av dette har kommunen derfor ikke noe virkemiddel for å sikre framtidig bosetting eiendommen. Søkerens driftsenhet har et ressursgrunnlag som er sårbart for fradeling. Den omsøkte fradelingen av dyrka jord vil redusere søkerens arealgrunnlag av fulldyrka jord om lag 10 %. Sett ut fra at landbruket i området stadig har behov for mer dyrka jord, vil det ut fra rådmannens syn, være i strid med både lovverk og hensyn til landbruksnæringen i området å dele fra dyrka jord for å innlemme den i en boligeiendom. Arronderings- og ressursmessig bør imidlertid skogarealet sør for gardstunet kunne inngå i det arealet som deles fra til boligformål. Dette arealet har mindre landbruksmessig verdi enn det øvrige av det omsøkte arealet. En slik fradeling vil gi ei romslig tomt og vil neppe medføre drifts- eller miljømessige ulemper. Side 15 av 33

16 Sak 56/07 Et jordstykke på 10 dekar med slik utforming som her bør fortsatt lett kunne benyttes av, og fortsatt være en ressurs for, søkerens eiendom. Den fulldyrka jorda bør ut fra dette ikke deles fra til boligformål. Rådmannen vil konkludere med at søknaden om deling kan imøtekommes delvis. Det kan gis samtykke til fradeling av gardsbebyggelsen med tomt og 5 dekar skoggrunn sør for gardsbebyggelsen. Til sammen blir dette om lag 7 dekar og det er å anse som en stor boligeiendom. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, avslår Helge Einar Rasmussens søknad om fradeling av til sammen 17 dekar jord, skog og gardstun, fra driftsenheten Vestgård, gnr. 7 bnr. 211 mfl i Alvdal og gnr. 128 bnr. 14 i Tynset. 2. Formannskapet gir samtykke til fradeling av gardstun på gnr. 128 bnr. 14 i Tynset med omliggende skoggrunn, beliggende i Alvdal, på til sammen inntil 7 dekar. 3. Parsellen skal selges til boligformål. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12, og begrunnes ut fra at fradeling av dyrka jord ikke er forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi. Fradeling av gardsbebyggelse og skoggrunn begrunnes med at det foreligger samfunnsinteresser i form av bosettingshensyn. Side 16 av 33

17 Sak 57/07 Møtebok for Formannskapet Sak 57/07 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GID 12/45 Arkiv: GID 12/45 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 57/07 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Alvdal formannskap Vedlegg: 1. Kartutsnitt som viser omsøkt fradeling, m=1:5000 Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GID 12/ FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - GID 12/ SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - BEHANDLINGSGEBYR JORDLOVSSAK Saksopplysninger: Guri Kleffelgård og Knut Aaeng har 14. mars søkt om fradeling av 1,6 dekar bebygd areal fra eiendommen Bellingmoen, gnr. 12 bnr. 45, 84, 128 og 277 i Alvdal. Det omsøkte arealet skal selges som fritidseiendom. Fradeling av bebygd areal Kjøper: Arne Aaeng Arealoppgave over driftsenheten i dekar Adr.: Bergensvn 25D, 0963 Oslo 1,6 dekar Bruket Parsell Parsell Bellingmoen, gnr. 12 bnr. 45 mfl Bebygd areal Fulldyrka jord 90,0 Overflatedyrka jord/gjødsla beite 0 Produktiv skog/plantemark 1100,0 1,1 Annet areal, gardstun, seter mm 8,0 0,5 Areal i alt 1198,0 1,6 Dyrkbart Bruket er: familiebruk støttebruk ikke jordbruk Bortleid X Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 33

18 Sak 57/07 Bruket ligger i et område med: gode Middels X dårlige jordbruksforhold økende el. stabilt nedgang i folketallet folketall Formålet med delingen/omdisponeringen er: skogplanting boligformål Hytte/fritidsformål X tilleggsskog tilleggsjord kirke, skole, idrett og lignende. industri veger samferdsel andre formål Parsellen ligger om lag 100 meter fra Rv 3, langs veg til det gamle steinbruddet på Bellingmo. Den er bebygd med hytte og uthus. Parsellen grenser i øst mot veg og dyrka jord, i sør mot beite/tidligere dyrka jord, i vest og nord mot skog. Parsellens nordøstre hjørne grenser inntil sørvestre hjørne på eksiterende fritidseiendom gnr. 12 bnr. 234, etablert i Det er ikke annen fritidsbebyggelse i nærheten. I følge kommunens byggesaksarkiv ble hytta satt opp i Hytta ble bygd i henhold til avtale mellom daværende eier av Bellingmoen, Oddbjørn Aaeng, og hans bror Ola Aaeng. Avtalen ga Ola Aaeng tillatelse til oppføring av hytte på landbrukseiendommen, men tomta skulle ikke deles fra. Hytta skulle etter daværende eiers og bruksberettiges tid falle tilbake til landbrukseiendommen. Planstatus for området der parsellen ligger er LNF-(landbruks-, natur- og frilufts-)område. I dette området er spredt boligbebyggelse og ervervsbebyggelse uten tilknytning til stedbundet næring ikke er tillatt. Eiendommen Bellingmoen har seter på Kvebergsvangan, gnr. 12 bnr. 84. Saksvurdering: I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må delinga være til fordel for mange personer. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Selv om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og til kulturlandskapet. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1. Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til(arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som Side 18 av 33

19 Sak 57/07 har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å imøtekomme jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Eiendommen Bellingmoen har et arealgrunnlag som gjør den sårbar for fradeling. Hytta på den omsøkte parsellen er å anse som del av landbrukseiendommens ressursgrunnlag. Tomta i seg sjøl utgjør ingen vesentlig del av arealgrunnlaget på eiendommen, men hytta anses som viktig del av eiendommens totale ressursgrunnlag. Tidligere eier hadde gjennom avtale rett til å benytte hytta. Beliggenheten relativt nær Glomma, med blant annet rike fiskemuligheter, gjør at hytta kan egne seg til utleieformål. Gjennom dette vil den kunne bidra til inntekter på landbruks-eiendommen. Rådmannen er ikke kjent med utleiemarkedet i området. Det legges imidlertid til grunn at eiendommen Bellingmoen, og omsøkte hytte, ligger i nærheten av Langodden Gård som driver utstrakt utleie. Rådmannen er også kjent med at det er stor aktivitet av fiskere i Glåma i dette området. Ut fra dette bør det være mulig å benytte den omsøkte hytta som inntektskilde på garden framover. Det vil imidlertid være vanskelig å anslå omfang av en slik utleie og dermed hvilken betydning en eventuell utleie vil få for framtidig inntekt på landbrukseiendommen. Hyttas beliggenhet nært inntil fulldyrka jord gjør det, etter rådmannens mening, påregnelig med drifts- og miljømessige ulemper i forbindelse med alminnelig jordbruksdrift. Landbruksdepartementets rundskriv M-4/2003 om omdisponering og deling jordloven 12, deler disse ulempene inn i to kategorier. Den ene er direkte ulemper for resteiendommen eller naboeiendommer. Det kan være tråkk og slitasje på jordbruksareal, eller at dyr på beite forstyrres. Den andre gruppen gjelder fradeling av tomter som vil kunne påføres ulemper i form av støy, lukt, støv etc. Slike ulemper kan føre til krav om restriksjoner på driften i form av offentlig påbud, eller fra den som blir utsatt for ulempen, som eieren av resteiendommen retter seg etter. En må ta hensyn til bl.a. driftsform og parsellenes plassering når en vurderer om det er påregnelig med ulemper. Det må en også gjøre når en vurderer ulempens styrke og omfang, men her må det også tas hensyn til formålet med fradelingen. Det må tas hensyn til om det dreier seg om fradeling av ei tomt til fast bosetting eller fritidsformål. Rådmannen mener at en ikke kan legge avgjørende vekt på drifts- og miljømessige ulemper i denne saken siden fradelingen gjelder fritidsformål. Den omsøkte hytta ligger nært inntil eksisterende sjølstendig fritidseiendom, gnr. 12 bnr Planstatus i dag tillater ikke nybygging til annet formål enn stedbunden næring (landbruk) i dette området. Kommunen kan i spesielle tilfeller, i henhold til plan- og bygningsloven, gi dispensasjon fra bestemmelsen. Ut fra dette vil en fradeling av hytta neppe føre til endret bruk av området, eller ny virksomhet. Side 19 av 33

20 Sak 57/07 Formålet med fradelingen er en privat avtale om kjøp og salg av eiendom. Slike private forhold og ønsker kan ikke tillegges avgjørende vekt ved vurdering av delingen i henhold til jordlovens delingsforbud. Rådmannens konklusjon Det foreligger ikke samfunnsinteresser i saken, og hytta på den omsøkte parsellen anses som del av eiendommens inntektsgrunnlag. Rådmannen mener derfor at fradelingen ikke er forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi. Rådmannens innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, avslår Guri Kleffelgård og Knut Aaengs søknad om fradeling, datert 14. mars Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12, og begrunnes ut fra at delingen ikke er forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi. Side 20 av 33

21 Sak 58/07 Møtebok for Formannskapet Sak 58/07 PSYKIATRIPLAN Arkiv: G70 &30 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Ryen Line Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 58/07 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Psykiatriplan for Alvdal kommune Høringsuttalelser Andre dokumenter i saken: PSYKIATRIPLAN HØRING HØRINGSUTTALELSE PSYKIATRIPLAN Saksopplysninger: Det ble utarbeidet en psykiatriplan i Alvdal kommune i 1997, med varighet til En tverrfaglig og tverretatlig gruppe utarbeidet en psykiatriplan for perioden I St.prp. nr. 1 ( ) varslet Helse- og Omsorgsdepartementet at det ville bli stilt som vilkår for utbetaling av øremerket tilskudd 1. termin 2007 at den enkelt kommune har en oppdatert og politisk vedtatt plan for sitt samlede psykiske helsearbeid. Det er i proposisjonen bl.a. pekt på at kommunene må planlegge for virksomheten etter opptrappingsperioden, dvs. fra Etter plan- og bygningsloven 20 skal Kommunene utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Kravet innbefatter også psykisk helsearbeid i kommunen. Etter kommuneloven 44 er kommunene pålagt å utarbeide en økonomiplan for den kommende 4 års periode. Vilkåret for utbetaling av tilskudd er knyttet til økonomiplanperioden , hvor planen skal fastsettes innen årsskiftet 2006/2007. Den enkelte kommune skal, i følge brev fra sosial- og helsedirektoratet, sørge for å integrere den oppdaterte planen i kommunens økonomiplan, jf. Kommunelovens 44 nr 3 og nr 5 samt merknadene til bestemmelse der planer som må presenteres som vilkår for statlige tilskudd er nevnt eksplisitt. I tråd med dette er det utarbeidet et forslag til psykiatriplan for Alvdal kommune Dette er en revidering av den forrige psykiatriplanen ( ). Arbeidet med psykiatriplan har tatt lengre tid enn forventet, først og fremst grunnet flere og langvarige Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 33

22 Sak 58/07 sykemeldinger ved velferdstjenesten hvor psykiatritjenesten er organisert. Psykiatritjenesten har vært i kontakt med fylkesmannen vedr. dette, og fått aksept og forståelse for forsinkelsen. Planen skal i følge brev til landets kommuner fra Sosial- og helsedepartementet dekke planperioden Dette innebærer samme planperioden som for økonomiplanen, jf kommuneloven 44 nr 2. Dette vil samtidig dekke overgangen for kommunens psykiske helsearbeid til tiden etter opptrappingsperioden. De statlige tilskuddene til psykiske helsearbeid i perioden er forutsatt å medføre en varig styrking av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser, også etter at opptrappingsperioden er avsluttet. Kommunen forutsettes å involvere brukerorganisasjoner i hele planprosessen. Det har vært to møter med Brukerrådet for psykisk helsearbeid i Alvdal i forhold til revidering av planen. I tillegg har planen blitt sendt ut to ganger til høring underveis i planprosessen til alle medlemmer av brukerrådet, samt en gang avslutningsvis. Psykiatritjenesten valgte å strukturere planen ut fra beskrivelser fra sosial- og helsedepartementet om hva som skulle være innhold i planen. Dette vil bl.a. lette arbeidet i forhold til rapportering. Planen gir innledningsvis en innføring i arbeidet med selve planen, og hvilke mål, føringer og lover som styrer det kommunale arbeidet innenfor psykiatrifeltet. Planen gir en oversikt over de strukturelle forhold, med bl.a. en oversikt over det samlede psykiske helsearbeidet i kommunen og en vurdering av udekket behov for tjenester, risikofaktorer og utfordringer. Planen gir videre en beskrivelse av tiltak, både overgripende tiltak, tiltak for voksne og særskilte tiltak for barn og unge. Dette munner ut i en handlingsplan som gir en oversikt over målsettinger og tiltak for å dekke behovet innenfor det psykiske helsearbeidet i planperioden. Alle landets kommuner har fått overført øremerkede midler fra Staten siden Tilskuddet vil øke fram til Deretter vil midlene slutte å øke, og gå inn i rammeoverføringene. For Alvdal kommune gjelder følgende tall: 2007: kr ,- 2008: kr ,- 2009: kr ,- 2010: kr ,- De to første årene er midlene øremerket. De to siste skjer det en overgang fra øremerkede midler til en overføring via det generelle rammetilskudd til kommunene. Det er derfor vanskelig å si noe om hva vi kan forvente nå, da dette er avhengig av befolkningens antall og sammensetting. Vi har derfor valgt å budsjettere etter 2008 nivået for de to siste årene. Det er i utgangspunktet lagt opp til at kommunene også skulle bidra med midler i opptrappingsperioden. Dette har Alvdal kommune ikke gjort, og alle tiltak er dermed finansiert av øremerkede midler i sin helhet. Psykiatriplanen er ment å favne et vidt felt. Legetjenesten, helsestasjon, kulturkontor, skoler, barnehager, pleie og omsorg, sosialtjenesten, Mental Helse Tynset, Alvdal og Tolga, Brukerrådet i psykisk helsearbeid, samt spesialisthelsetjenesten (v/distriktpsykiatrisk senter på Tynset) er involverte parter ved gjennomføring av planen, som også har mottatt planen til høring. Det er mottatt uttalelser fra følgende: DPS, konstituert enhetsleder Pleie og omsorg, enhetsleder helse, kommunelege 1, sosialkonsulent, samt SMS fra leder i Mental Helse TAT. Hovedtrekkene i kommentarene er følgende: Side 22 av 33

23 Sak 58/07 1. Ledergruppa ved DPS: Beskriver planen som dekkende og med et helhetlig innhold, god presentasjon og et godt språk. Samlet sett synes vi planen er meget god! (...) Dere har fått det til! Forslag om skriveendringer i to punkter, dette er nå endret i samsvar med DPS sitt forslag. 2. Konstituert enhetsleder pleie og omsorg, Liv Margrete Sølna: noen tekniske sider ved planen, samt utfyllende kommentarer, som er rettet opp og tatt inn i planen 3. Enhetsleder helse, Elisabeth Hafsten: Det er gjort meget godt arbeid med psykiatriplanen, den er lagt opp på en oversiktlig måte. Forslag om å ha forebygging som eget kapittel, for å øke fokus på dette feltet. Liste med merknader; kommentarer om feil, forslag til endringer og utdypinger. Dette er hovedsakelig tatt hensyn til. 4. Kommunelge 1, BarbroRyen: Ønsker en beskrivelse av legetjenesten som behandlende instans. Det er nå endret med utgangspunkt i kommentaren fra kommunelege 1. Lege er tilknyttet helsestasjon en halv dag per uke, og ikke en dag som først skrevet. Dette er nå rettet opp. 5. Sosialtjenesten ved sosialkonsulent Arnstein Kjelstad Alt i alt grundig og godt planarbeid Få med at det er krav om utarbeiding av individuell plan i Sosialtjenesteloven kap. 4, når dette er relevant og aktuelt hensyntatt brukerens interesser og behov. Dette er nå tatt med i planen. Påpeker i forhold til Det robuste lokalsamfunn at det offentlige profesjonelle apparatet og det uformelle lokale nettverket må samhandle, men ikke slik at det uformelle overtar for det offentliges formelle ansvar - man må passe på slik at det ikke blir en privatiseringstendens. Når det gjelder dette viser vi til St.meld. 16 (Resept for et sunnere Norge). Det er slik at det oppfordres eksplisitt til partnerskapsdannelse mellom offentlig, privat og frivillig sektor. Det offentlige er ikke i stand til å bære de kommende utfordringer alene. Det er ikke snakk om privatisering, men samarbeid for å møte framtidige store utfordringer. Saksvurdering: Som beskrevet i planen legger kommunen vekt på forebyggende arbeid, og vil i hovedsak prioritere tiltak innenfor dette området dersom ressurser ikke strekker til i forhold til alle beskrevne mål og tiltak. Ved utarbeidelse av forrige plan kom det ønsker fra skolene om en stilling i skolen som kan arbeide mot enkeltelever med problemer med å finne seg til rette i skolen. Dette anses som et viktig og hensiktsmessig forebyggende tiltak som kommunen synes er viktig å prioritere. Å øke stillingsressurs innenfor psykiatritjenesten anses som et annet viktig prioriteringsområde, da erfaringen er at nåværende ressurs ikke strekker til i forhold til å yte den tjenesten vi har satt oss som mål og være. Det er en utfordring å vite hvor mye tenkte tiltak kommer til å koste. Dersom planlagte tiltak blir dyrere en forutsett, eller at behovene vil endre seg, tenker man at man kan regulere dette Side 23 av 33

24 Sak 58/07 blant annet med midlene til kompetanseheving. Handlingsplanen vil dessuten bli revidert årlig, ut fra de gjeldende behov. Høringsuttalelsene uttrykker i hovedsak støtte til planens innhold, form og prioriteringer. Forslag til endringer er relativt små, og man har i all hovedsak endret planen etter de tilbakemeldingene som er kommet. Innstilling: Kommunestyret vedtar forslag til psykiatriplan av som Alvdal kommunes psykiatriplan i perioden Kommunestyret vedtar psykiatriplanens handlingsdel slik denne er framlagt i forslag til psykiatriplan, og foregår i tråd med drøftingene i saksvurderingen. Side 24 av 33

25 Sak 59/07 Møtebok for Formannskapet Sak 59/07 KOMMUNAL STØTTE TIL POLITISKE PARTIER/GRUPPERINGER Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 07/ Saksbehandler: Hilde Skomakerstuen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 59/07 Formannskapet / Kommunestyret 289/07 Delegert administrasjonen /07 Delegert administrasjonen /07 Delegert administrasjonen /07 Delegert administrasjonen /07 Delegert administrasjonen Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: KOMMUNAL STØTTE TIL POLITISKE PARTIER/GRUPPERINGER , informasjonsbrev til kommunestyret. Saksopplysninger: Fra ble det gjort vesentlige endringer i ordningen med tilskudd til de politiske partier i kommuner og fylkeskommuner. Grunnlaget for endringen er ny lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene av (partiloven). I statsbudsjett for 2006 ble det vedtatt endringer i tilskuddsordningen til de politiske partiene i samsvar med den nye partiloven. I brev fra tidligere Moderniseringsdepartementet (fornyings- og administrasjonsdept. fra ) datert ble det redegjort for konsekvensene av lovendringen; Fylkesmennene overtok fra de oppgaver som kommuner og fylkeskommuner tidligere administrerte med å betale ut statlig tilskudd til kommuneog fylkespartiene over kapittel 1530 Tilskudd til de politiske partiene, etter dette kapitlets poster 71 og 73. Den tidligere refusjonsordningen, hvor fylkesmennene refunderte utgifter som kommunene/fylkeskommunene forskutterte, falt derfor bort fra samme tidspunkt. Statstilskuddet i 2006 inneholdt ikke lenger noen tilskuddsordning til kommunestyregruppene og fylkestingsgruppene (inndelt i henholdsvis gruppestøtte og representantstøtte). Midlene fra disse tilskuddene (jfr. statsbudsjettet kap postene 72 og 74) ble fra 2006 innlemmet i den generelle rammeoverføringen til kommunene, og det ble således opp til den enkelte kommune og fylkeskommune om den ville videreføre en slik støtteordning. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 25 av 33