HØGSKOLEN I GJØVIK BIBLIOTEKET ÅRSMELDING 2005

Transkript

1 HØGSKOLEN I GJØVIK BIBLIOTEKET ÅRSMELDING 2005 INNHOLD 1. Innledning 2 2. Personale 3 3. Budsjett 3 4. Samlinger, tilvekst 4 5. Resultater og utviklingstrender Utlån Biblioteketsvirksomhet etter kvalitets- og resultatindikatorer 5 6. Tilgang til databaser 6 7. Brukeropplæring 7 8. Trykte og elektroniske publikasjoner 7 9. Åpningstider Lokaliteter, arbeidsforhold Representasjon i høgskolen Dokumentasjon av vitenskapelig publisering Deltagelse i prosjekter Fusjonsplaner mellom HiG og HiL Oppsumering i tall Side

2 1. INNLEDNING I 2005 har biblioteket spilt en sentral rolle som formidler av kvalitetssikret kunnskap i høgskolen. Nye læringsformer, pedagogiske prosjekter og økende informasjonsflom stiller større og endrede krav til bibliotektjenesten. For å imøtekomme ulike behov fra masterstudenter, stipendiater, doktorander og bachelorstudenter har bibliotekansatte hatt et travelt år. Biblioteket har raskt skaffet nødvendige dokumenter enten fra egne samlinger, fra andre bibliotek eller fra andre kilder. Tilgang på elektroniske informasjonsressurser er i dag en forutsetning for å holde seg faglig oppdatert, drive forskning og forskningsbasert undervisning. Å gi brukerne tilgang til elektronisk informasjon uavhengig tid og sted, har vært et av bibliotekets satsingsområder. Vi ønsker at desentraliserte studenter skal få tilgang til de samme elektroniske ressursene som høgskolens øvrige studenter. Dessverre har vi ikke klart å skaffe desentraliserte studenter tilgang til betalingsdatabaser, da disse er begrenset til brukerne fra høgskolens nettverk. Biblioteket har arbeidet mye med å tilrettelegge informasjon på web, som søkeveiledninger, slik at studenter og ansatte skal bli mest mulig selvhjulpne. I forbindelse med bibliotekets mål for å skaffe brukerne adgang til flest mulig elektroniske ressurser som er relevante for høgskolens fagprofil fikk biblioteket, i 2005 fullteksttilgang til tre ProQuest-pakker gjennom Helsebibliotekavtalen: Medical Library, Nursing Journals, Psychology Journals (ca tidsskrifter). I tillegg tegnet biblioteket abonnement på Academic Search Elite fra EBSCO: en tverfaglig fulltekstdatabase med artikler fra mer enn 2030 tidsskrifter. Det ble også tegnet abonnement på IEEE Xplore og Springers Lecture Notes in Computer Science databasene. Begge er fulltekst databaser. Også i 2005 har biblioteket arbeidet aktivt med å undervise studenter i informasjonssøking. Kvalitetsreformen understreker at studentene må utvikle sin informasjonskompetanse. Kunnskaper om informasjonskilder og ferdigheter i å bruke dem og kildekritikk, er en viktig del av den faglige kompetansen studentene må utvikle og må ha med seg ut i arbeidslivet. Biblioteket har hatt god kontakt med avdelingene for å lage tilpassete kurs i informasjonskompetanse etter studienes behov har vært en intensiv periode med planarbeid for innredning av nye biblioteklokaler. Ved hjelp av arkitekt og interiørarkitekt ble det laget en innredningsplan og spesifikasjon av inventar. Møbler og annet inventar er valgt ut på bakgrunn av en prosess gjennomgått av brukere og arkitekter. Forslagene tilfresstilte kravene til fleksibilitet, form, funksjon og tilpasning til bygget. I juni 2005 ble det lyst ut anbudskonkurranse for innkjøp av møbler og innredning. I september ble leverandører valgt. Bibliotekansatte brukte vesentlig tid til å planlegge flytteprosessen. Selve flytting startet i 7. desember og varte i 2 uker. Det nye biblioteket åpnet for publikum 9. januar Kort om det nye biblioteket: Areal ca. 1100m2 dimensjonert for ca bind, 230 arbeidsplasser (med eller uten PC) for studenter fordelt på enkeltarbeidsplasser, gruppearbeidsplasser, grupperom, sosiale møteplasser, m.m. Biblioteklokalene er utstyrt med trådløst nettverk. Arealene er romslige, funksjonelle og behagelig innredet til glede for både brukere og ansatte. Guven Berg Hovedbibliotekar 2

3 2. PERSONALE I år 2005 har disse vært tilknyttet høgskolens bibliotektjeneste: Fast personale: Guven Berg, hovedbibliotekar Aud Forberg, avdelingsbibliotekar Hilde Farmen, bibliotekar (i perioden januar-juli) Inger Johanne Dæhlen, biblioteker Karen Marie Øvern (fra september 2005) Mona Holmen, bibliotekfullmektig Engasjement: Studentassistenter Nina Cecilie Göthe (høst 2005) Paul A. Stølen (høst 2005) Tomas Hensrud Gulla (Vår 2005) Anette Sæther (Vår 2005) Utførte årsverk: Antall årsverk utført av bibliotekarer: 4,0 Antall årsverk utført av bib.assistent : 1,0 Antall årsverk utført av studentass. : 0,3 3. BUDSJETT - FORDELT PÅ LØNNSKOSTNADER OG DRIFT Budsjett Lønnskostnader Driftskostnader Kostnader totalt Driftskostnader Bøker Tidsskrifter/aviser Database abon.ink Bibsys avgift Andre utgifter Sum

4 4. SAMLINGER, TILVEKST Samlinger Bøker Elektroniske tidssk Tidsskrifter i abon AV-dokumenter Brutto tilvekst Tapt/Kasserte dok Kommentarer til tallene: Boksamlingen holdes relativt stabil pga manglende plass og en annen grunn er at bibliotekets mediebudsjett følger ikke prisutviklingen. Biblioteket utvidet sin tidsskriftbeholdning med 6 nye tidsskrifter og sa opp 46 tidsskrifter. Kostnadene for bøker/tidsskrifter (trykte/elektroniske) og databaser for å dekke litteraturbehovet for radiograf grunnutdanning, og master i informasjonssikkerhet og master i medieteknikk, er dekket av diverse prosjektmidler (ca. kr ) utenom bibliotekets mediebudsjett. 5. RESULTATER OG UTVIKLINGSTRENDER 5.1 Utlån Antall aktive brukere Lokale utlån (bøker/tidsskrifter) Lokale utlån (kopier) Fjernlån (utsendte dok.) Utsendte kopier Totalt utlån Innlån (mottatte dok.) Mottatte kopier Totalt innlån

5 Kommentarer til tallene: Utlånet har vært stabilt i de siste årene. Utlån og bokbestand ligger på samme nivå som Sykepleiestudentene låner mest, de står for nesten 70% av det totale utlånet. Utlån til grunnutdanning i sykepleie : 4480; videreutdanninger i sykepleie: 1774; radiograf utdanning: 1690; Totalt utlån til studenter innen helsefagutdanninger: 7944 i forhold til utlån til studenter innen tekniskefag som er: Bruk av dokumenter i tryktform flater ut, mens bruken av fulltekstdokumenter fra nettet øker kraftig. Antall nedlastninger i 2005 : 7296 (i 2004: 3052). Biblioteket har en aktuell utvalg av elektroniske tidsskrifter og referansedatabaser. Vi låner ut til andre bibliotek mye mer enn vi låner fra dem: fjernlån 1955, innlån Det tyder på at samlingen vår stort sett dekker litteraturbehovet for brukerne våre. 5.2 Bibliotekets virksomhet etter kvalitets- og resultatindikatorer Her brukes et utvalg av ABM-utviklings Kvalitets- og resultatindikatorer for bibliotek. Kvalitetsindikatorer er et verktøy for å evaluere og bedre bibliotekets kvalitet. Indikatorene er ment som et verktøy for å tydeliggjøre ressursbruken til biblioteket, hvilke tjenester som tilbys, hvordan tjenestene brukes, og hvordan analoge og digitale bibliotektjenester integreres i den faglige virksomheten. 1. Ressurser/tilgang/infrastruktur Tilvekst pr. bruker (indikerer boksamlingens aktualitet) 1,18 1,0 Tilvekst pr. årsverk (indikerer arbeidssituasjonen for de ansatte) 409,8 362,0 Samlingsbruk (samlingens relevans for målgruppen¹ 43% 43% Andel av bibl. utlån til egne brukere som dekkes fra egne samlinger 93,88% 93,62% Bibl. Bidrag i fjernlånssamarbeidet mellom bibliotek (vise balansen 1,9 1,9 mellom bibl. fjernlån og innlån) Antall årsverk pr. bruker (sier noe om bemanningssituasjon) 0,0029 0,0027 Antall arbeidsplasser pr. bruker 0,02 0,02 2. Bruk Del av spesifiserte målgrupper som bruker bibliotektjenestene 72,25% 82,89% Antall lån pr. bruker i målgruppen 8,88 8,75 Andel utlån til eksterne brukere 10% 12% Bruk av bibl. digitale samlinger og tjenester (Antall nedlastinger fra 1,69 4,03 e-informasjonsressurser pr person) 3. Kostnadseffektivitet Utgifter til lønn og innkjøp i forhold til eier inst. total regnskap² 2,6% 2,3% Bibl. totale utgifter fordelt på totalt antall personer i målgruppene Kr Kr (kostnader pr. bruker) Utgifter til innkjøp/tilgang fordelt på totalt antall personer i Kr. 600 Kr. 606 målgruppene (indikerer eiers satsing på aktuell samling) Forholdet mellom utgifter til innkjøp/tilgang og til lønn 0,48 0,43 Del av bibl. utgifter til innkjøp/tilgang brukt på e-ressurser 17,2% 20,4% 5

6 Målgruppe¹: tallene er basert på antall hoder ansatte og antall registrerte studenter ved høstsemesteret. Institusjonenes total regnskap²: Tildeling fra UFD 6. TILGANG TIL DATABASER / DIGITALE FULLTEKSTKILDER I 2005 fortsette biblioteket å utvide tilbudet til fulltekstdatabaser. Studenter og ansatte ved Høgskolen i Gjøvik har i 2005 hatt tilgang til følgende databaser/digitale fulltekstkilder. (Tallene fra 2004 står i parentes) Referansedatabaser Søk Viste poster Abstrakter Fulltekst nedlasting Ovid (Medline, Cinahl) 7182 (1583) 2938 (2259) 163 (144) FirstSearch (WorldCat) 228 (916) 386 ISI Web of Science 779 (1277) 511 (784) Eric EJS e-journals Fulltekstdatabaser Academic Search Elite IEEE Xplore Springer Link + kluwer 517 LNCS 1040 Science Direct EbscoHost Proquest (nov.-des.) Sum fulltekst artikler nedlastet 7296 (3052) Det mest markante aktivitetsøkningen fra 2004 til 2005 er nedlastingen av fulltekstdokumenter som har økt fra 1,69 til 4,03 pr bruker. Nye Databaser i 2005 Academic Search Elite - En tverfaglig fulltekstdatabase med artikler fra mer enn 2030 tidsskrifter. inkl. mer enn 1500 peer-review tidsskrifter IEEE Xplore - Inneholder mer enn dokumenter; alle IEEE og IEE journals, conference proceedings og standarder. IEEE er ledende innenfor tekniske områder som computer engineering, biomedical technology and telecommunications, electric power, aerospace and wireless. Lecture Notes in Computer Science (LNCS) - Fulltekst. LNCS er en serie som består dels av monografier av enkeltstående forfattere, dels av konferansepublikasjoner etc. Dekker emneområdet: "computer science, research and teaching". LNCS er en svært viktig kilde for masterstudiene innen informasjonssikkerhet og medieteknikk. 6

7 ProQuest - En fulltekstdatabase innen helse og medisin. Medical Library (598 titler), Nursing Journals (502 titler), Psychology Journals (529 titler). Denne basen gir tilgang til en samling på ca elektroniske tidsskrifter. Blant disse er The Lancet, New England Journal of Medicine m.fl. Ordnett: Kunnskapsforlagets ordbøker og språkressurser. 7. BRUKEROPPLÆRING og UNDERVISNING I INFORMASJONSSØKING En prioritert oppgave i 2005 har vært å presentere bibliotekets mange elektroniske ressurser for de ansatte og studenter. Biblioteket har arbeidet mye med å tilrettelegge informasjon på web slik at ansatte og studenter skal bli mest mulig selvhjulpne. Mye av den informasjonen biblioteket tilbyr finnes etter hvert kun elektronisk tilgjengelig, slik at det digitale biblioteket blir stadig viktigere. Biblioteket arbeidet aktivt med å undervise studentene i informasjonssøking, men som tidligere år, er det samarbeidet med helsefagene som fungerer best. Biblioteket har vært innom de fleste studieretningene i Samarbeidet mellom biblioteket og helsefaglige studieretninger har de senere årene ført til en økt bevissthet om hvordan biblioteket kan bidra, selv om det ennå gjenstår mye jobbing før en kan snakke om en informasjonskompetanse som er integrert i undervisningen. Totalt antall undervisningstimer i 2005 var 43 timer. I tillegg kommer den opplæringen og veiledningen av enkeltansatte og studenter som kontinuerlig gis etter behov. 8. TRYKTE og ELEKTRONISKE PUBLIKASJONER Av totalt 121 studentarbeider levert biblioteket for registering er 13 blitt gjort elektronisk tilgjengelige via bibliotekets hjemmeside. 9. ÅPNINGSTIDER Åpningstider på Gjøvik : mandag og fredag kl tirsdag, onsdag torsdag kl Sommertid: mandag - fredag kl LOKALITETER, ARBEIDSFORHOLD Bibliotekpersonalet, studenter og andre ansatte har lenge gledet seg til å flytte til større og moderne lokaler. Selve flytting startet i 7. desember og varte i 2 uker. Det nye biblioteket åpnet for publikum 9. januar Arealene i det nye biblioteket er romslige, funksjonelle og behagelig innredet til glede for både brukere og ansatte. 11. REPRESENTASJON I HØGSKOLEN Hovedbibliotekar Guven Berg deltar på administrative ledermøter og møter i høgskoledirektørens stab og representerer Felles-administrasjonen i Likestillingsutvalget. 7

8 Aud Forberg har vært medlem av Tilsettingsrådet for teknisk- administrativt personale. 12. DOKUMENTASJON AV VITENSKAPELIG PUBLISERING Hovedbibliotekaren ved Høgskolen i Gjøvik har ansvar for å kvalitetssikre data om vitenskapelige publikasjoner på bibliografisk nivå. Dette berører også kategoriseringa av dokumentene i henhold til kriteriene for vitenskapelighet. Ny rapporteringsmodell for vitenskapelige publiseringer fra 2004 gir økonomisk utteling for publiseringer som tilfredsstiller kravene til vitenskapelighet. I år 2005 ble det registrert 74 aktiviteter i ForskDok-basen ved Høgskolen i Gjøvik, av disse ble 19 artikler publisert i diverse nasjonale og internasjonale tidsskrifter og 13 arbeider publisert i konferanseproceedings som gir poeng. HiGs andel av publikasjonspoeng har økt fra 8,2 i 2004 til 22,81 poeng i Det er også blitt registrert 41 faglige foredrag ved vitenskapelige konferanser med/uten publisert artikkel / abstrakt. I tillegg til disse er 1 doktoravhandling blitt registrert. 8 arbeider er publisert i høgskolens skriftserier. Høgskolens publikasjoner gjøres tilgjengelig elektronisk av biblioteket på høgskolens websider. Forskning og Publikasjoner Publikasjonsform Artikkel i internasjonale 3 17 vitenskapelige tidsskrift Herav nivå Artikkel i nasjonale 0 2 vitenskapelige tidsskrift Kapittel i fagbøker og 8 13 (konf.proceedings) Fagbøker/lærebøker 0 0 Doktoravhandling 2 1 Paper, foredrag, rapport, m.m Sum Publikasjonspoeng 8,2 22, DELTAGELSE I PROSJEKTER Prosjektet det sømløse bibliotek i Oppland: Det har vært et møte om sømløst samarbeid mellom fag- og folkebibliotek. Fokus på møtet var på fjernstudenters bibliotekbehov. Oppland Fylkesbibliotek har foretatt en undersøkelse om studenters bruk av folkebibliotek i studiesammenheng. Tellingen er blitt gjennomført ved 20 av 26 folkebibliotek i februar- mars Antall besøk av studenter fra HiG (som innebar lån/fjernlån, referanse): 162. Tall for HiG viser at HiG studenter bruker folkebibliotekene veldig lite. Oppland Fylkesbibliotek mener at folkebibliotekene er sterkt involvert til tross for at fjernstudenter er høgskolens ansvar. For å få til en helhetlig betjening av fjernstudenter, mener fylkesbiblioteket at det trengs en rolleavklaring mellom folkebibliotek og høgskolebibliotek. 8

9 .Prosjekt for elektronisk publisering og åpne institusjonelle arkiv (PEPIA): Mange av høgskolene har vist behov for et system for elektronisk publisering og institusjonelle arkiv. I stedet for at hver enkelt institusjon anskaffer eller lager sitt eget system, er det store gevinster, både ekonomiske og tekniske å hente på å gå sammen om et felles system. Det ble opprettet et konsortium i institusjoner deltar. Konsortiet kalles PEPIA og BIBSYS har fått oppraget å gjennomføre prosjektet innenfor den fastsatte økonomiske rammen. Prosjektet skal drives som et spleiselag der deltakerne stiller ressurser til rådighet både som pengebidrag og arbeidsinnsats. Det skal også søkes prosjektstøtte fra ABM-utvikling. Nytteverdi av en slik felles arkiv: Mer effektiv og økonomisk publisering, enklere gjenfinning og formidling, bedre kvalitet i utgivelsene gjennom felles malbruk og regelverk, synliggjøring av institusjonenes forskningresultater. BIBSYS Portal Konsortium I 2004 har universitetsbibliotekene anskaffet en egen nettportal uten at høgskolebibliotekene ble informert eller invitert til å delta. Høgskolene og de vitenskapelige høgskolene har bedt BIBSYS om å utrede anskaffelse, utvikling og drift av en nettportalløsning som kan stilles til rådighet for alle de andre BIBSYS bibliotek. En nettportalløsning som gir bibliotekene og deres brukere mulighet for samsøking mot en rekke databaser via ett felles brukergrensesnitt, lenking til fulltekstdokumenter og annen ekstra informasjon via en lenkeserver og integrasjon mellom nettportalen og de produkter BIBSYS tilbyr bibliotekene. HiG ønsket å delta i samarbeidet om en felles nettportal og har inngått avtale om deltagelse i BIBSYS portalkonsortium i november Nettportalen skal finansieres av deltagende institusjoner. 14. FUSJONSPLANER MELLOM HiG og HiL 2005 var preget av fusjonsplaner mellom Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Lillehammer. Sammeslåing av HiG og HiL anses som et ledd i en faktisk etablering av innlandsuniversitet. De bibliotekansatte er motiverte for planene om Innlandsuniversitetet. Vi er opptatt av at det avsettes tilstrekkelig ressurser og tid til fusjonsprosessen. Etter vår mening har prosessen med en mulig sammeslåing av HiG og Hil vært preget av hastverk til tross for mange møter. Vi trenger mer tid på å forbrede sammenslåingen og det foreslåtte tidspunktet, er for tidlig. For at sammenslåingprosessen skal bli vellykket, er det svært viktig at ansatte får tilstrekkelig tid til å sette seg inn i nye eller endrede arbeidsoppgaver og at omorganiseringen er forankret ved HiG. Bibliotekene ved HiG og Hil har samarbeidet over flere år, bl. a. med fjernlån. I forbindelse med fusjonsprosessen vi har hatt et felles møte og har en god dialog. Vi jobber med kartlegging av oppgaver. Vi ser muligheter til effektivisering innenfor enkelte arbeidsoppgaver. Det er muligheter for innsparing og effektivisering bl. a. lisenser, leverandøravtaler, bokinnkjøp, mv. Oppsumering i tall

10 Antall studenter Antall faglig ans Antall bib. ans Årsverk (bibl.) 3 3 2,5 3,5 3,5 3,5 Årsverk 2,3 0, ,3 1,3 (bib.ass.) Bokbestand Tidsskrifter Brutto tilvekst Kassasjon Utlån totalt Fjernlån/Innlån Online-søk Budsjett: Bibsys/databaser Boker/tidssk Oppsumering i tall Antall studenter Antall faglig ans Antall bib. ans Årsverk (bibl.) 3,8 3, Årsverk 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 (bib.ass.) Bokbestand Tidsskrifter Brutto tilvekst Kassasjon Utlån totalt Fjernlån/Innlån Online-søk Fulltekst nedlast Budsjett: Bibsys/databaser Boker/tidssk