Høgskolebiblioteket årsmelding 2012 Høgskolen i Gjøvik

Transkript

1 Høgskolebiblioteket årsmelding 2012 Høgskolen i Gjøvik 1. Innledning Personale Regnskap fordelt på lønnskostnader og drift Samlingsutvikling Resultater og utviklingstrender Utlån E-ressurser Bibliotekets hjemmeside, sosiale medier og blogger Bibliotekets virksomhet etter kvalitets- og resultatindikatorer Brukerundersøkelsen Tilgang til databaser / digitale fulltekstkilder Brukeropplæring og undervisning i informasjonsferdigheter Trykte og elektroniske publikasjoner Åpningstider Lokaliteter og arbeidsforhold Representasjon eksternt og i høgskolen Dokumentasjon av vitenskapelig produksjon Prosjekter Prosjekt informasjonskompetanse HIGIA Høgskolen i Gjøvik institusjonelle arkiv for forskingspublikasjoner og faglige arbeider RFID Nøkkeltall

2 Årsmelding INNLEDNING Utstrakt bruk av teknologi, mer studentaktive arbeidsformer, et høyere akademisk nivå, nye fag og flere studenter og ansatte har de senere årene gitt både utfordringer og muligheter for HIGbiblioteket. Årsmeldingene med statistikk tilbake til 1994 og tilhørende analyser viser hvordan et i all hovedsak papirbasert tjenestetilbud har utviklet seg til også å omfatte veiledning, opplæring og ikke minst tilgang til digitale informasjonskilder. Bibliotekstatistikken gjengitt i årsmeldinga dokumenterer at bibliotekets tjenester og lokaler blir stadig mer brukt av HIGs egne studenter og ansatte, og at bruken har endret seg over tid. Bibliotekets lokaler fungerer godt og etter hensikten, men det er ingen grunn til å legge skjul på at det til tider oppstår kapasitetsproblemer. Fra bibliotekets brukerundersøkelse høsten 2012 kom det tydelig tilbakemelding om at studentene har behov for arbeidsplasser, stille lesesal og flere grupperom. Å legge til rette for at studentene kan være mer på campus vil antagelig vært positivt i forhold til studiemiljø og studentgjennomstrømning. I 2012 hadde høgskolebiblioteket fokus på drift, tjenesteutvikling og ressursanvendelse. Vi kan slå fast at aktiviteten ved biblioteket øker på nær sagt alle områder. Undervisning- og veiledningsaktiviteten fra høgskolebiblioteket har aldri vært større, og i 2012 nådde den ut til studenter/ansatte. I 2012 ble det satt ny besøksrekord over besøkende ble registrert, og det er nesten 87 % høyere enn besøkstallene fra det første driftsåret i nye lokaler i Økningen i besøkende fra 2011 var på 8,1 %. For første gang i HIG-bibliotekets historie ble det i 2012 lastet ned flere elektroniske fulltekstartikler enn det ble foretatt fysiske utlån av bøker og tidsskrifter. Antall nedlastninger av fulltekstdokumenter økte med mer enn enheter (54,4 %) fra 2011 til Totalt ble det lastet ned fulltekstdokumenter fra høgskolebibliotekets digitale samlinger. Høgskolebibliotekets aktivitet på sosiale medier gjør at vi når stadig flere studenter og ansatte, og mye tyder på at høgskolebibliotekets brede profil oppmuntrer til både fysisk og digital bruk. Registrering og kvalitetssikring av høgskolens vitenskapelige publikasjoner har aldri hatt større omfang, og i Høgskolens i Gjøviks institusjonelle arkiv for faglige og vitenskapelige publikasjoner ble det sist år registrert 200 nye fulltekstdokumenter. Kompetanseutvikling blant personalet er fortsatt et satsningsområde, og i 2012 har bibliotekansatte gjennomført studietur til Høgskolen i Stord/ Haugesund og deltatt på nasjonale og internasjonale konferanser. En bibliotekansatt fikk antatt konferansebidrag og ble akseptert som «speakers» på den internasjonale konferansen «Internet Librarian International» i London høsten Bruk av individuelle tidsbrukbudsjetter, spesialisering og innføringen av RFID-teknologi for selvbetjent utlån og innlevering har vært de viktigste enkeltfaktorene som har gjort det mulig å øke tjenesteomfanget i det omfanget som har vært tilfellet. Arbeidsmiljøet ved høgskolebiblioteket er godt og sykefraværet har vært lavere enn tidligere år. Det generelt voksende aktivitetsnivået innebærer et press på personalet, og uten evne og vilje til fleksibilitet og prioriteringer ville det vært umulig å opprettholde tjenestenivået og åpningstider. Regnskapet viser at høgskolebiblioteket med et underforbruk på kr holder seg innenfor de oppsatte økonomiske rammene. Gjøvik i februar 2012 Klaus Jøran Tollan Bibliotekleder

3 Årsmelding PERSONALE I 2010 har følgende personer vært tilknyttet høgskolens bibliotektjeneste: Fast personale: Cathrine Linn Fjeldstad, bibliotekar Inger Johanne Dæhlen, spesialbiblioteker Mona Holmen, konsulent Aneta Laskowska, universitetsbibliotekar Klaus Jøran Tollan, bibliotekleder Karen Marie Øvern, universitetsbibliotekar Engasjement (studentassistenter): Ivan Hjelmeland, Inga Standerholen og Toni André Strøm Solhaug Utførte årsverk: Antall årsverk utført av bibliotekarer: 5,0 Antall årsverk utført av konsulent: 1,0 Antall årsverk utført av studentassistenter: 0,3 3. REGNSKAP FORDELT PÅ LØNNSKOSTNADER OG DRIFT Regnskap Lønnskostnader Driftskostnader Sum kostnader Driftskostnader Bøker Tidsskrifter/aviser Database abon. inkl. Bibsys avgift Andre utgifter Sum driftskostnader SAMLINGSUTVIKLING Samlinger Bøker E-bøker E-tidsskrifter Papirtidsskrifter AV-dokumenter Brutto tilvekst Kasserte dokumenter

4 Årsmelding Det økonomiske grunnlaget for bibliotekdriften er stabilt, men prisvekst og overgang til stadig flere merverdiavgiftbelagte elektroniske kilder spiser opp det økonomiske handlingsrommet, og det er ikke mulig å utvikle tilbudet av databaser, tidsskrifter etc. slik at det holder tritt med den faglige veksten ved HIG. «Bruken» av høgskolebiblioteket er doblet i løpet av få år, mens høgskolebibliotekets andel av HIGs totale budsjett er på samme nivå som tidligere eller lavere. Tilveksten av nye dokumenter gikk ned i 2012, og ligger nå 20 % lavere enn for få år tilbake. De deler av samlingen som preges av slitasje og er faglig foreldet kasseres fortløpende. I 2012 har arbeidet med samlingsoppbygging innen økonomi- og ledelsesfagene fortsatt, men det gjenstår mye før samlingene kan sies å være tilfredsstillende. Samlingen av e-bøker bygges videre ut, og i 2012 ble det anskaffet en egen plattform for e-bøker. 5. RESULTATER OG UTVIKLINGSTRENDER 5.1 Utlån Antall aktive lånere Lokale utlån Lokale utlån (kopier) Totalt lokale utlån Utsendte fjernlån Utsendte kopier Totalt utlån Innlån (mottatte dok.) Mottatte kopier Totalt innlån Utlånet i 2012 viser en nedgang på 5,2 % fra 2011 til 2012, mens antallet aktive lånere øker med 2,9 % i samme periode. Antallet studenter økte med om lag 3 % i perioden. Sett perioden 2004 til 2012 under ett, er utviklingen av utlånet stabilt sett i forhold til veksten i bruk av e-ressurser. De største endringene i bruk av bibliotektjenestene de siste årene er kommet på veiledning, opplæring, studiearbeid i bibliotekarealet og bruken av digitale ressurser. 5.2 E-ressurser Antall fulltekstnedlastinger Antall søk Antall nye dokumenter i inst. arkiv Antall viste sider i inst. arkiv Totalt antall dokumenter i inst. arkiv Antall besøk på hjemmesidene Bruken av elektroniske ressurser er sterkt økende, og det er gledelig at Høgskolen i Gjøvik bidrar til å utvikle kunnskapsallmenningen gjennom å gjøre faglige fulltekstarbeider tilgjengelige via HIGIA

5 Årsmelding Høgskolen i Gjøviks institusjonelle arkiv for faglige og vitenskapelige publikasjoner. For å øke bruken av e-ressursene ytterligere vil det være viktig å skaffe til veie en discovery-tjeneste som enkelt gjør det mulig å søke på tvers i alle tjenester/databaser. 5.3 Bibliotekets hjemmeside, sosiale medier og blogger For å gi brukerne et best mulig 24/7-tilbud satser høgskolebiblioteket mye tidsressurser på utviklingen av hjemmesidene. I 2012 fikk bibliotekets nettsider fikk en sårt tiltrengt oppdatering med bl.a. direkte søk mot Google Scholar og chat-funksjonalitet. Også engelske websider har blitt forbedret. Kontinuerlig utvikling og fornyelse av nettsidene er viktig for at sidene oppleves som aktuelle for brukerne. Statistikken viser at bibliotekets hjemmeside er en av de mest brukte sidene på HIG-webben, og i 2012 var det unike besøk på bibliotekets hjemmesider. Målt i antall viste sider økte bruken av HIG-bibliotekets nettsider med 33,4 % i 2012 sammenlignet med I tillegg til hjemmesida bruker høgskolebiblioteket bl.a. Facebook, Twitter og blogger for å nå ut til bibliotekbrukerne. Nettverksbygging er altså en viktig del av begrunnelsen for å bruke de sosiale mediene. Godt over 120 personer følger høgskolebibliotekets Facebook-side hvor vi jevnlig publiserer nyheter knyttet til høgskolebibliotekets drift og virksomhet, og vi får mange positive tilbakemeldinger på aktiviteten og tilstedeværelsen i ulike sosiale medier. I 2012 fortsatte arbeidet med å lage instruksjonsfilmer for å lette bruken av høgskolebibliotekets databaser og tjenestetilbud forøvrig. Disse instruksjonsfilmene er viktig for å slippe ressursødende gjentagelser som beslaglegger verdifulle personalressurser. Det er også et mål å gi brukerne anledning til selv å finne ut av ting. Statistikken viser at instruksjonsfilmene ses ca ganger pr. måned. Gjennom bloggverktøyene kan vi fokusere på utvalgte tjenester/tema, og som tabellen nedenfor viser er også bruken av disse økende. Besøk pr mnd. Totalt besøk Endring fra 2011 Tilvekstbloggen % EndNote-bloggen ,9 % Open access-bloggen Statistikk-bloggen ,6 % Høsten 2012 ble det opprettet en forskningsblogg for prøve å få mer fokus på forskningsresultater som HIG-ansatte utfører. Foreløpig ligger arbeidet med denne bloggen nede. 5.4 Bibliotekets virksomhet etter kvalitets- og resultatindikatorer Å bruke indikatorer for å måle kvalitet og resultater har vært et tema for høgskolebiblioteket i mange år. Benchmarking og vurdering av HIG-bibliotekets tjenester tjener flere formål: Den gir nyttig informasjon over utviklingen over tid, og den kan brukes for å gjøre sammenligninger med andre høgskolebibliotek. Av ressurshensyn vektlegger bibliotekets årsmelding utviklingen over tid. Valget av indikatorer er gjort ut fra behovet for å vite mer om hvordan sentrale oppgaver og funksjoner i høgskolebiblioteket utvikler seg over tid. For eksempel vil tilgang til informasjonskilder være en viktig del av høgskolebibliotekets tilbud, og tilveksten pr. bruker er derfor en indikator på hvordan kvalitative sider av bibliotektilbudet utvikler seg.

6 Årsmelding Ressurser/tilgang/infrastruktur Tilvekst pr. bruker 1 1 1,03 0,72 0,73 0,68 0,60 0,60 0,50 Tilvekst pr. årsverk ,8 312,4 297,4 306, Samlingsbruk 3 43 % 46 % 46 % 50 % 45 % 53 % 53 % 49 % Andel av bibl. utlån til egne 93,6 % 93,7 % 96,1 % 92,6 % 93,6 % 93,9 % 94,5 % 97,2 % brukere fra egne samlinger Bibl. bidrag i fjernlånssamarbeidet mellom 4 1,9 1,5 2,3 3,4 3,2 3,7 4,0 4,7 bibliotek Antall brukere pr. årsverk Antall arbeidsplasser pr. bruker 0,02 0,12 0,11 0,11 0,10 0,08 0,08 0,07 Del av arbeidsplasser med PC 30 % 18 % 18 % 18 % 18 % 18 % 18 % 18 % Areal (kvm.) pr bruker 0,26 0,62 0,51 0,51 0,48 0,39 0,38 0,35 Som tabellen ovenfor viser er tilveksten av nye informasjonskilder pr. bruker synkende, og i 2012 er den på halvparten av hva den var i Konsekvensen av dette er dårligere litteraturutvalg, lengre ventetider og dårligere sørvis. Denne utviklingen er bekymringsfull. Samlingsbruken er forbedret de siste årene, men den er fortsatt på bare på om lag 50 %. Dette er en indikasjon på at samlingene ikke er godt nok tilpasset brukergruppenes behov til tross for brukerstyrt innkjøp de siste årene. Oppbygging av relevante samlinger i forhold til studietilbud, opplæring og veiledning, kassering og fortsatt brukerstyrt innkjøp er strategier som på sikt vil øke samlingsbruken. HiG-biblioteket merker fortsatt økt etterspørsel av fjernlån (lån og kopier) fra andre bibliotek. HIG yter ca. 4 ganger flere lån/kopibestillinger til andre enn det vi selv låner inn. Fjernlånsvirksomheten er del av høgskolens samfunnsoppdrag, og med tilslutningen til en felles transportløsning for Oppland og resten av landet har HIG-biblioteket kostnadseffektive rutiner for å ivareta denne funksjonen. 2. Bruk av samlingene Del av spesifiserte målgrupper som 82,89 % 88,70 % bruker bibliotektjenestene Antall lån pr. bruker i målgruppen 8,75 9,6 6,7 8,1 8,1 7,1 6,0 6,3 Andel utlån til eksterne brukere 10,99 % 8,90 % 4,50 % 15,6 % 14,4 % 25,2 18,8 % 18,8 % Bruk av bibl. digitale samlinger og 6 4,03 4,8 3,9 4,6 5,8 6, ,7 tjenester Slår vi sammen lån pr. bruker i målgruppa (studenter og ansatte) og bruken av digitale samlinger ser vi at hver bibliotekbruker i snitt lånte/brukte 16 dokumenter hver seg i løpet av Tidligere har dette tallet ligget på dokumenter, og vi kan slå fast at «bruken» av biblioteket økte relativt mye sist år. Høgskolebiblioteket har en relativt stor andel utlån til eksterne brukere, dvs. andre høgskole- og universitetsbibliotek samt folkebibliotek. Vi vet av erfaring at en del fjernstudenter ved HIG benytter lokalt bibliotek for å skaffe til veie kildemateriale til bruk i sitt studiearbeid. 1 Indikerer boksamlingens aktualitet 2 Indikerer noe om arbeidsmengden for de ansatte i biblioteket 3 Indikerer i hvilken grad samlingene er tilpasset målgruppen 4 Viser balansen mellom bibl. fjernlån og innlån, 1=balanse mellom fjernlån til andre og innlån fra andre 5 Sier noe om bemanningssituasjon ved HIG-biblioteket 6 Antall nedlastinger fra e-informasjonsressurser pr person i målgruppen

7 Årsmelding Kostnadseffektivitet Utgifter til lønn og innkjøp i forhold til eierinst. total regnskap (%) Bibl. totale utgifter fordelt på antall personer i målgruppene 7 (kr) Utgifter til innkjøp/tilgang fordelt på antall personer i målgr. 8 (kr) Forholdet mellom utgifter til innkjøp/tilgang og til lønn Del av bibl. utgifter til innkjøp/tilgang brukt på e-ressurser (%) 2,30 2,60 2,50 2,38 1,93 2, , ,52 0,64 0,69 0,60 0,70 0,60 0,65 0, Tallene i tabellene ovenfor er beregnet med utgangspunkt i regnskapstallene for De totale utgiftene fordelt på antall personer i målgruppa er noe lavere i 2012 enn i Ser man på utgiftene til innkjøp og tilgang pr. bruker i brukergruppa er de noe høyere enn for perioden , men lavere enn i Litt avhengig av hvilke indikatorer man benytter så er det grunnlag for å hevde at bibliotekbruken er doblet mens utgiftene til bibliotekformål er på samme nivå eller lavere enn hva tilfellet var for 5-6 år siden. 5.5 Brukerundersøkelsen 2012 Brukerundersøkelsen i 2012 omfattet to hovedkategorier: 1) Utstyr og fasiliteter ved HIG-biblioteket, og 2) Virtuelle bibliotektjenester. Undersøkelsen var mindre omfattende enn brukerundersøkelsen i 2010, men spørsmålene i de to undersøkte kategoriene var de samme så resultatene fra 2012 og 2010 kan sammenlignes. Det ble mottatt 181 fullstendige besvarelser. I forhold til størrelsen på brukergruppa kan vi være 95 % sikker på at dersom alle bibliotekbrukerne hadde svart, så ville svarene falle innenfor en feilmargin på +/- 7 % av svarene fra brukerundersøkelsen. Undersøkelsen viser at 70,6 av målgruppa (studenter og ansatte) bruker biblioteket en eller flere ganger i måneden eller oftere. Kun 3 % sier at de aldri har brukt/bruker høgskolebiblioteket. Bruken varierer noe mellom avdelingene fra 77,9 % fra HOS til 71,2 % hos TØL og 64,4 hos IMT. Ser vi på bibliotekbruken av ulike brukergrupper ser vi at bruken er høyest blant ph.d.-kandidatene hvor alle oppgir å bruke biblioteket en eller flere ganger pr. måned. Faktisk så oppgir 85 % av ph.d.- kandidatene å bruke bibliotek en eller flere ganger pr. uke og over halvparten oppgir å bruke biblioteket daglig. Undersøkelsen bekrefter at bruken av biblioteket øker med høyere akademisk nivå. Sammenligner vi kategorien Utstyr og fasiliteter ved HIG-biblioteket er det forskjeller mellom resultatene fra 2010 og Forskjellen består i at studentene i snitt er noe mindre opptatt av betydningen av utstyr og fasiliteter i Utførelsen av dette så å si uforandret, noe annet var heller ikke å forvente gitt at det ikke er gjort større endringer i utstyr og fasiliteter de siste 2 årene. Det er likevel interessant å legge merke til hvordan undersøkelsen bekrefter behovet for ulike typer studentarbeidsplasser. Når det gjelder kategorien Virtuelle bibliotektjenester er tilbakemeldingene og oppfatningene ganske like når vi vurderer 2012-resultatene mot 2010-resultatene. Det er behov for mer informasjon om dette tilbudet, og det må jobbes med å gjøre tilbudet enda bedre enn det er i dag. 7 Kostnader pr. bruker i kroner 8 Indikerer eiers satsing på aktuell samling

8 Årsmelding TILGANG TIL DATABASER / DIGITALE FULLTEKSTKILDER Fulltekstdatabaser Antall søk Fulltekstnedlasting Academic Search Elite (27524) 5652 (3060) ACM (Association for Computing Machinery) 5818 (2944) 4061 (801) Emerald 4514 (3385) 695 (628) IEEE (Institute of Electrical and Electronics Engineers) (8137) 2088 (1523) LNCS (Lecture Notes in Computer Science) 1370 (2958) Ovid fulltekst + Cinahl (29143) 1769 (784) Proquest 3792 (2769) 3072 (1728) Sage 3523 (4554) 1478 (1021) Science Direct 4520 (5223) (7357) SUM (83679) (19860) Som det fremgår av tabellen så er det en stor økning i både antall søk og i antall fulltekstnedlastinger. Tallene i parentes viser tallene fra Antall gjennomførte søk og antallet fulltekstnedlastninger fra e-bok og tidsskriftbasene øker mye for fjerde år på rad. Antall søk øker med 25,2 % til totalt søk. Antall fulltekstnedlastninger økte med 55 % fra i 2011 til i Etter at bruken av elektronisk fulltekst var relativ liten til 2008, har det vært en stor økning i bruken av elektroniske artikler i perioden Det er vanskelig å ha en bestemt oppfatning om hva som er et riktig nivå, men i forhold til utgiftene de elektroniske kildene representerer er det gledelig at de elektroniske ressursene blir stadig mer brukt. For første gang er antall fulltekstnedlastninger langt høyere enn det fysiske utlånet. Det er grunn til å tro at bruken av fulltekst vil fortsette å øke i takt med studentenes og ansattes økte fortrolighet med lesing av skjermtekster og det digitale bibliotektilbudet. Høgskolebiblioteket forventer at etterspørselen etter e-bøker blir større i tiden som kommer. 7. BRUKEROPPLÆRING OG UNDERVISNING I INFORMASJONSFERDIGHETER Det ble undervist i totalt 256 timer i 2012, en oppgang på 84 timer fra året før. Cirka personer deltok på ulike brukeropplærings- og undervisningstilbud i regi av høgskolebiblioteket sist år. I tillegg kommer individuell opplæring av enkeltansatte og studenter som gis fortløpende i bibliotekets åpningstid. Effekten av opplæringen vurderes stadig. En del av opplæringen som gis er dårlig integrert i studentenes faglige arbeidskrav, og i forhold til ressursbruken er det behov for å vurdere læringsutbyttet. En bedre beskrivelse av hvilke mål opplæringen skal bidra til å realisere er nødvendig, og da er studieplanene og samarbeid med faglig tilsatte avgjørende. Høgskolebiblioteket gir kursopplæring og brukerstøtte for referansehåndteringsprogrammet EndNote. Særlig ansatte og studenter ved HOS bruker EndNote, men også studenter ved TØL og IMT har fått innføringskurs i EndNote sist år. EndNote-tilbudet er blitt så populært at det til tider er vanskelig å gi tilstrekkelig opplæring og støtte til ulike brukergrupper. Det er en utfordring for opplærings- og undervisningsaktiviteten at en stor del av studentene har dårlige IT-ferdigheter og er lite forberedt på hva som kreves av studenter på høgskolenivå i forhold til faglig skriving/akademiske ferdigheter. Opplæringen går saktere, og det oppstår oftere feilsituasjoner

9 Årsmelding som følge av at studentene mangler f.eks. grunnleggende PC-ferdigheter og forståelse av sitat- og referanseteknikk. 8. TRYKTE OG ELEKTRONISKE PUBLIKASJONER Totalt 200 nye fulltekstdokumenter ble registrert og gjort elektronisk tilgjengelig via høgskolens institusjonelle arkiv for faglige og vitenskapelig arbeider (HIGIA). Innleveringsrutinene er fortsatt ikke gode nok, og HIG avventer en løsning for innlevering via FS/Studentweb. 9. ÅPNINGSTIDER HIG-bibliotekets åpningstider har vært uforandret i Biblioteket er bemannet 51,5 timer pr uke. Åpningstidene er: mandag, tirsdag, onsdag og torsdag: kl fredag: kl Personalet på HIG-biblioteket følger Høgskolens ordning med vinter- og sommertid. Følgelig er åpningstidene redusert på sommeren: mandag - fredag kl Det jobbes med å etablere en løsning for ubemannet åpningstid for å effektivisere arealbruken ytterligere. 10. LOKALITETER OG ARBEIDSFORHOLD Biblioteket disponerer et areal på ca m² og er dimensjonert for ca bind. I bibliotek finnes det 230 arbeidsplasser fordelt på 42 PC-arbeidsplasser, gruppearbeidsplasser, grupperom, og sosiale møteplasser. Biblioteket har tilgang til opplæringsrom/datalab med 18 PC-er og videoprosjektør. Grupperom, data- og opplæringsrom er tilgjengelige døgnet rundt. Gjennom omdisponering av en del av arealet ble det bygd 3 nye grupperom i Biblioteklokalene er utstyrt med trådløst nettverk. Det er gledelig å konstatere at biblioteklokalene brukes av stadig flere. I 2010 gikk besøket opp med over 8 %, til ca besøkende. Datalabben i G-bygget er populær og blir brukt mye, både til planlagt undervisning og som arbeidsplass for studenter. Etter 5 års drift i nye lokaler ser man at behovene endrer seg og at det oppstår et behov for vedlikehold av spesielt grupperommene. Selv med større kapasitet overstiger etterspørselen etter grupperommene i store perioder kapasiteten. Høgskolebiblioteket mottar jevnlig ønsker/krav om bedre fasiliteter når det gjelder stille lesesal, og det forventes at rehabiliteringen av A-bygget og byggingen av mellombygget vil gjøre tilgangen til grupperom og lesesalsplasser bedre. 11. REPRESENTASJON EKSTERNT OG I HØGSKOLEN I 2012 har bibliotekleder deltatt i Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg. Universitetsbibliotekar Karen Marie Øvern er varamedlem til Bibsys arbeidsgrupppe for Mime/Tyr. Øvern har også vært leder av Høgskolens likestillingsutvalg, og høgskolebibliotekets representant i Studiekvalitetsutvalget. Bibliotekar Cathrine Linn Fjeldstad er høgskolebibliotekets representant i Læringsmiljøutvalget. Bibliotekleder tilhører høgskoledirektørens stab og deltar på ledermøter. 12. DOKUMENTASJON AV VITENSKAPELIG PRODUKSJON Antallet vitenskapelige publikasjoner økte i 2012, og HIG har aldri rapportert flere publikasjoner og publikasjonspoeng. Biblioteket må bruke tilsvarende mer personalressurser for å kvalitetssikre og

10 Årsmelding dokumentere data om vitenskapelige publikasjoner på bibliografisk nivå. Innrapportering av data skjer via Cristin (Current Research Information System In Norway), og gir høgskolen økonomisk uttelling for publiseringer som tilfredsstiller kriteriene for vitenskapelighet. I 2012 har ansvaret med å følge opp arbeidet med registreringsarbeidet i Cristin vært tillagt universitetsbibliotekar Aneta Laskowska. I 2012 ble det i Cristin/NVI registrert 236 nye publiseringsaktiviteter fra ansatte ved Høgskolen i Gjøvik. Dette er en nedgang på 32 registreringer (12 %) fra året før. Av dette er det p.t. 140 publikasjoner som tilfredsstiller kravene til vitenskapelig publikasjon og som derfor rapporteres til DBH. Gjennom rapportering av ikke-poenggivende publiseringsaktiviteter vises bredden i HIGs faglige formidlingsktivitet. 13. PROSJEKTER For å få fokus på HIGs strategiske utfordringer og målsetninger, har høgskolebiblioteket valgt å organisere aktuelle tiltak i form av prosjekter rettet mot aktuelle punkter i høgskolens strategiske plan. Disse prosjektene kan gå over flere år, og er en viktig kilde til ny kunnskaps om ulike forhold knyttet til høgskolebibliotekets funksjon og drift. I tillegg til kunnskapsaspektet er det viktig å sørge for at sentrale elementer i den daglige driften blir gjennomgått med tanke på å optimalisere ressursbruken. Prosjekt informasjonskompetanse I HIGs strategiske plan heter det i pkt. 4.1 at «HiG skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.» Høgskolebiblioteket utgjør en viktig del av infrastrukturen som skal bidra til å sikre et godt læringsmiljø for studentene, og i 2012 ble det gitt veiledning og undervisning til over nesten studenter og ansatte i regi av høgskolebiblioteket. I 2012 har det vært jobbet videre med å sikre kvalitet og relevans av veiledning og undervisning som høgskolebiblioteket gir. HIGIA Høgskolen i Gjøvik institusjonelle arkiv for forskingspublikasjoner og faglige arbeider I HIGs strategiske plan heter det i pkt 4.3 at «HiG skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskaping basert på disse resultatene.» HIGIA er et verktøy som bidrar til å realisere HIGs strategier med å spre og formidler forskningsresultater og faglig utviklingsarbeider. Pr. 31. desember 2012 besto arkivet for faglige og vitenskapelige arbeider av 863 fritt tilgjengelige fulltekstpublikasjoner fra HIG. I 2012 har arbeidet med å registrere og tilgjengeliggjøre HIGs faglige arbeider blitt videreført, og 200 nye dokumenter er registrert, gjort tilgjengelig og langtidslagret i HIGIA. På grunn av rettighetsproblematikk et det vanskelig og tidkrevende å få vitenskapelige artikler inn i det institusjonelle arkivet. Det ble i 2012 registrert 17 poenggivende vitenskapelige artikler i HIGIA. HIGIA indekseres av Google slik at forskningsarbeider arkivert i HIGIA blir gjenfunnet via Google både på bibliografisk nivå og fulltekstnivå. Dette har ført til større bruk og bedre gjenfinning av arkiverte arbeider. Antall besøk i HIGIA økte med 22 % sammenlignet med året før. Totalt var besøk i arkivet i Antallet unikt besøkende økte med 27 % - til totalt besøk. Antall viste sider økte fra i 2011 til sidevisninger i en økning på 15 %. Hoveddelen av besøkene til HIGIA kommer fra Norge. Hele 89 % er fra norske IP-adresser. De utenlandske besøkende kom i all hovedsak fra USA, Japan, Tyskland, Storbritannia, Kina, Danmark og

11 Årsmelding India. Den relative andelen besøk fra utlandet økte med 3,7 % fra 2011 til Det har skjedd noen systemoppdateringer i HIGIA i Dette er arbeid som BIBSYS utfører på vegne av Brage-konsortiet hvor HIG er deltaker. RFID Som nevnt ovenfor heter i pkt. 4.4 i HIGs strategiske plan heter at HIG «skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser.» HIG-biblioteke jobber kontinuerlig med å effektivisere driften var det andre hele driftsåret med selvbetjent innlån og utlevering ved hjelp av RFID. Totalt 75,2 % av alt utlån i 2012 ble foretatt via utlåns- og innleveringsautomaten. Selvbetjentløsningen er vært svært stabil driftsmessig. Vi kan slå fast at innføringen av RFID-teknologi for selvbetjent utlån og innlevering har vært en suksess med tanke på ressursanvendelse, brukertilfredshet og arbeidsmiljø. Høgskolebiblioteket har også i 2012 tatt i mot personalgrupper fra andre høgskolebibliotek som planlegger samme selvbetjentløsning. Den etablerte RFID-løsningen vil være grunnmuren i en ordning for ubemannet åpningstid.

12 Årsmelding NØKKELTALL Antall studenter Antall faglig ans Antall bib. ans Årsverk (bibl.) 3 3 2,5 3,5 3,5 3,5 Årsverk (bib.ass.) 2,3 0, ,3 1,3 Bokbestand Tidsskrifter Brutto tilvekst Kassasjon Utlån totalt Fjernlån/Innlån Online-søk Fulltekstnedlast. Budsjett: Bibsys/databaser Bøker/tidssk

13 Årsmelding Antall studenter Antall faglig ans Antall bib. ans Årsverk (bibl.) 3,8 3, Årsverk (bib.ass.) 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 Bokbestand Tidsskrifter Brutto tilvekst Kassasjon Utlån totalt Fjernlån/Innlån Online-søk Fulltekstnedlast Budsjett: Bibsys/databaser Bøker/tidssk

14 Årsmelding Antall studenter Antall faglig ans Antall bib. ans Årsverk (bibl.) ,5 5 5 Årsverk (bib.ass.) 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 Bokbestand Tidsskrifter Brutto tilvekst Kassasjon Utlån totalt Fjernlån/Innlån Online-søk Fulltekstnedlast Budsjett: Bibsys/databaser Bøker/tidssk