Prissetting av velferdstjenester. Trond Rode Daglig leder Inn på tunet Telemark SA Rodelta AS

Transkript

1 Prissetting av velferdstjenester Trond Rode Daglig leder Inn på tunet Telemark SA Rodelta AS

2 To viktige elementer i ditt arbeid for å få riktig pris for de tjeneste du leverer. Kjenn eget kostnadsbilde. Presentasjonen er ikke utfyllende da kostnadsbildet varierer for alle tilbyderne. Kjenn din kunde

3 Eget kostnadsbilde Hvordan er du organisert? Eget selskap eller ansatt i eks. kommunen? Skal du ha ansatte? Lønn og feriepenger til den ansatte. Beregn også vikarutgifter ved sykdom, ferie og annet fravær OPT (Obligatorisk tjenestepensjon for ansatte med mere enn 20% stiling) Punktene over er grunnlag for arbeidsgiveravgift 14,1%, Kostnader til kompetansepåfyll og faglig oppdatering Ikke fakturerbare timer Oppfølging av egne ansatte. Oppfølging av brukere. (oppfølgingsmøter, ansvarsgruppemøter, skrive rapporter) Administrative oppgaver: Tilrettelegging for regnskapsarbeidet, betale regninger m.m. Innkjøp m.m. Markedsføring, kundebesøk, fakturering, kontraktsarbeid Revisjon av KSL.

4 Kjøp av regnskapstjenester m.m. Eget kostnadsbilde forts. Forsikringer (IPT og andre forsikringer, ikke eiendom)(ekstra forsikring ved løyvekjøring?) Investeringsbehov for å kunne være tilbyder. (utgiftsføres direkte uten avskrivninger) Leiekostnader for lokalene virksomheten bedrives i. Egne lokaler? Renter Avskrivninger Forsikringer Eiendomsavgifter og eiendomsskatt Strøm Vedlikehold Mat, aktiviteter, toalettartikler, kontorartikler, telefon, internett, programvare og andre forbruksartikler Verneutstyr (pålagt sikkerhetsutstyr) Arbeidstøy

5 Eget kostnadsbilde forts. Bilkostnader Statens satser benyttes ofte for dekning av transportkostnader av brukere til og fra tjenestene ved gården. «Særavtalen gjelder for arbeidstakere som reiser i oppdrag eller tjeneste for statens regning». Statens satser tar ikke høyde for alle kostnader ved bruk av bil. «Du er kun pliktig til å ha ansvars-forsikring, derfor dekker bilgodtgjørelsen kun dette» «statens satser bygger på de gjennomsnittlige kostnadene ved liten bil» Nettavisen side 3: «Kjøregodtgjørelse er et tapssluk, du taper nesten 3 kroner for hver kilometer du kjører» Strenge formal krav. Ingen formalkrav og mindre ikke fakturerbar tid ved å benytte fast sats. Å fakturere kunden med statens satser uten mva ligger i gråsonen. Statens satser er definert som et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og er kun utenfor avgiftsområdet i dette tilfellet. Ligger riktignok noen unntak i forhold til kjøring av brukere til og fra kommunale aktiviteter, men er det vi tilbyr definert som en kommunal aktivitet? Husk arbeidsgiveravgift på utbetalingen mellom kr. 3,50 og kr.4,10.

6 Transport dekket med «Statens satser», er det god butikk? 256 km 4,10 kr ,60 64 km 5,10 kr. 326,40 1 pass 208 km 6,10 kr. 1268,80 2 pass 208 km 7,10 kr. 1476,80 3 pass 72 km 8,10 kr. 583,20 4 pass 808 km 4.704, km 7, ,52 Tap Pr. mnd 1.306,72 Tap Pr. år 10 mnd ,20 Tap Pr. år 12 mnd ,64 Her er benyttet OFV kalkyle 2017 for diesel bil med km og et dieselforbruk på 0,55 l/mil. Forsikring omfatter kasko og ansvar med 70% bonus km 9, ,36 Tap Pr. mnd 2.704,56 Tap Pr. år 10 mnd ,60 Tap Pr. år 12 mnd ,72

7 Eget kostnadsbilde forts. Kanskje det er rom for å regne inn at brukeren faktisk gir en verdiskapning som kommer gården til nytte? Vekstbedriftene beregner denne til å være eksempelvis: 100 kroner timen pr. bruker i VTA tiltaket. FORTJENESTE?

8 NAV Kommunen Fylkeskommunen DPS (ikke mere info) Private. (ikke mere info) Kjenn din kunde

9 NAV som kunde NAV (Statlig del) «NAV for arbeid og aktivitet» med et mål om å få flest mulig i arbeid. Følgende tiltak som passer for IPT: VTA i ordinær virksomhet. Inneha, eller ha rett til uføretrygd. Mentor ordningen. Ordning for at personen skal få eller beholde arbeid. Grønt arbeid er basert på et formelt samarbeid der Arbeid & Inkludering- og vekstbedrifter er tiltaksarrangør godkjent av NAV, mens gårdbrukeren er underleverandør med avtale med tiltaksarrangør og står for daglig drift og oppfølging av deltakerne. Finansieres som AFT tiltak eller unntaksvis som VTA tiltak.? NAV benytter i større og større grad anbud til kjøp av tjenester og ofte uten forpliktelse for avregning. Betalt når du har aktivitet, intet når du ikke har aktivitet. NAV gjennomfører i økt takt ulike tiltak i egen regi. Tiltaket APS utfases i løpet av 2017 og erstattes med AFT. AFT er et tiltak hvor man ønsker en større gjennomstrømning og tiltaket har meget begrenset tid i arbeidstrening som er «vår» del av Grønt arbeid. Ryddig oversikt over nivå på tiltakssatsene.

10 Hva betaler NAV? I stor grad anbudsregime på «gruppetiltak» VTA i ordinær: Driftstilskudd kr pr. måned. Mulighet for å søke inkluderingstilskudd. Mentor ordningen Mentor er et tilskudd fra NAV for å frikjøpe en kollega eller en medstudent Ordinære arbeidsgivere kan innrømmes inkluderingstilskudd. Arbeidsforberedende trening (AFT) Driftstilskudd kr pr. måned. Tilskudd til tiltaksarrangør i skjermet virksomhet. Fordelingen mellom tiltaksarrangør og gården avtales individuelt etter avtalt arbeidsfordeling.

11 Kommunen som kunde Kommunen finansierer aktivitetstilbud til ulike bruker grupper uten et «krav» om å tenke arbeid i ettertid. NAV sosial (kommunene delen av NAV) tenker aktivitet med sikte på arbeid. (aktivitetsplikt for sosialstønad) Anbudsregime for gruppetilbud benyttes en del (Doffin) Individuelle avtaler, både på enkelt brukere og i noen grad på grupper. Veldig fokus på økonomi og stramme budsjettrammer. Benytter ofte også en plass delt på flere brukere (deltidsplasser). Lang avstand mellom den som ser behovet (tjenestekontor) og beslutningstaker (ofte kommunalsjef/rådmann) Viktig med forankring på politisk og administrativt nivå. Mange føler stor uforutsigbarhet med kommunen som kunde. Ofte ser man varighet opp mot det enkelte budsjettår. I noen tilfeller finnes det konkurrerende tilbydere som gir veldig lav pris, i noen tilfeller tilbydere som får sin finansiering fra andre hold (ulike donasjoner) eller frivillig arbeid.

12 Hva betaler kommunen? I hovedsak pris i forhold til tilrettelegging- og oppfølgingsbehov samt eget kostnadsbilde. Man bør sjekke ut sammenlignbare tilbud i kommunen. Man bør sjekke ut betalingsviljen til kommunen. Finnes det konkurrerende tilbud i kommunen og er det flere som får forespørsel? Man bør vurdere behovstrangen til kommunen i forhold til forespørselen. Hasteplassering, noe høyere pris. Ikke hasteplassering, noe lavere pris. Det ligger utarbeidede timelister på nettet. Pris settes i forhold til størrelse på gruppene.

13 Konkrete kjente tall. Oppvekst (6 timer/dag) Kongsberg IPT-NV Rus/psykiatri Demens (års satser) Statlig sats (snitt 30%) Kommunal del Total (heltidsplasser) Horten (dagaktivitet) Inn på tunet

14 Fylkeskommunen som kunde? Fylkeskommunen har behov for tilbud innenfor opplæring, videregående nivå: Drop outs Alternativ opplærings arena Praksisplasser innen eksempelvis hestefaget Tilbudets varighet er knyttet opp til elevens behov. Sett dere inn i temaet: lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater. For disse er det fastsatte satser i forhold til om man gir et fullstendig opplæringstilbud med de krav som foreligger om faglig innhold. Andre grupper: IPT Telemark SA med sine leverandører gir tilbud om alternativ opplærings arena til elever fra videregående skole som har behov for alternativ opplæring i henhold til egen IOP for å kunne fullføre det videregåendeskoleløpet. Ikke vært aktuelt med praksisbrev- eller lærekandidat.

15 Hva betaler Fylkeskommunen. Videregående skole bruker mye penger for å sørge for at det tilbudet den enkelte elev får blir så godt som mulig og at eleven gjennomfører skolen. For lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater er det faste summer. Disse finner du på utdanningsdirektoratets sider. For andre elever må tilbudet tilpasses den enkelte: Hvilke krav om innhold ligger i elevens IOP? Må leverandørens tilbud endres? Er det snakk om grupper eller enkeltelever. Adferd, skjerming, tilpasning, fravær m.m må det tilrettelegges for, og dette må det tas høyde for kostnadsmessig (eks. personalressurser) Arbeidsmarkedsbedrift fakturerer kr pr. elev for å delta i grupper i det ordinære tilbudet i en arbeidsmarkedsbedrift. Vi har utarbeidet en prismatrise som vi legger til grunn overfor videregående skole. Den har et spenn fra 350 kr. pr. elev/time til kr. 650 kr. pr. elev/time. Prismatrise og bakgrunnen for prisnivå er kommunisert med ledelsen i videregående skole som har tatt prisnivået til etterretning.

16 Konklusjon og avslutning. Ha fokus på eget kostnadsbilde. Kjenn kunden din. Det er ryddig å skulle tjene penger på det man driver med. Husk å avtale prisjustering (årlig) i kontrakten med kunden. TAKK FOR MEG