Kjernejournal introduksjon for helsepersonell

Transkript

1 Mai 2015 Kjernejournal introduksjon for helsepersonell Gyldig fra Mai 2015

2 Tittel: Kjernejournal introduksjon for helsepersonell Utgitt: 05/2015 Utgitt av: Helsedirektoratet Kontakt: Kjernejournal Postadresse: Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan lastes ned: Forfatter: Bent A. Larsen og Ingeborg Berge

3 INNHOLD INNHOLD 1 INNHOLD 1 HVA ER KJERNEJOURNAL? 2 INNHOLD I KJERNEJOURNAL 3 Kilder 4 KJERNEJOURNAL I PRAKTISK BRUK 5 Innlogging 5 Samtykke 6 Kjernejournalens deler 7 Om pasienten 7 Hva inneholder «Om pasienten»? 7 Mer om folkeregistrets adresse, sivilstatus og familie 9 Mer om mobiltelefonnummer fra DIFI kontaktregister 9 Mer om pasientens fastlege 9 Mer om kontaktpersoner/-tjenester 10 Mer om kommunikasjon 12 Mer om egenregistrerte sykdommer 13 Kopier til utklipp 14 Utskrift av kjernejournalen 15 Sammendrag: 15 Legemidler 16 Hva vises på siden Legemidler? 16 Hvordan er informasjonen om Legemidler gruppert/sortert? 16

4 Søk etter legemidler 17 Hvordan er informasjonen om Handelsvarer gruppert/sortert? 19 Hva betyr informasjonen på hver enkelt resept? 19 Hvorfor vises ikke alle utleveringene til pasienten? 20 Hva betyr låste resepter? 21 Dobbeltutleveringer 22 Vergeinnsynsreservasjon 22 Kopiere legemidler til utklippstavle og utskrift av kurveark 23 Visning av seponert resept 24 Feil under Legemidler? 24 Kritisk informasjon 25 Hva er kritisk info 25 Hva betyr varslingssymbolet? 25 Hvordan registrere ny kritisk informasjon? 26 Hvordan endre, avkrefte eller slette kritisk informasjon? 26 Hva er inaktiv informasjon? 27 Aktivere eller kommentere på inaktiv informasjon 28 Verifisering av kritisk informasjon 28 Hva skal registreres av kritisk info? 28 Hva betyr det at kritisk info er tom? 29 Kopier til utklipp 29 Besøkshistorikk 29 Hva er Besøkshistorikk? 29 Hva vises i Besøkshistorikk? 29 Filtrering av visning 32 Gruppering av visning og søk på kontakter 33 Hva er informasjonsgrunnlaget til Besøkshistorikk? 33 Kort om Norsk pasientregister 34 Feil i Besøkshistorikk? 34 Kopier til utklipp 34 Innstillinger 35 Hva er Innstillinger? 35 Varslingsprofil 35 Reservasjon mot tilgang til kjernejournal fra helsenorge.no 36 Sperring mot alt helsepersonell 36 Blokkering mot utvalgte helsepersonell 37

5 Reservasjon 38 Meldte feil 38 SPESIELT FOR FASTLEGER 39 Situasjoner hvor kjernejournal kan være nyttig for deg som fastlege 39 Legemidler 39 Besøkshistorikken 40 Pasientopplysninger 40 Fastlegeinfo 40 Kritisk info 41 APPENDIX A: IKONER OG KNAPPER 42 Ikoner og grafiske elementer 42 Funksjonsknapper 43 APPENDIX B: ØVINGSOPPGAVER 44 Om øvingsoppgave i kjernejournal 44 Starte demoen 44 Oppgaver generell navigasjon 44 Oppgaver «Om pasienten» 44 Oppgaver «Legemidler» 45 Oppgaver «Kritisk info» 45 Oppgaver «Besøkshistorikk» 46 Oppgaver «Admin» 46 Egne notater 47

6 HVA ER KJERNEJOURNAL? Kjernejournal er et helseregister som samler sentral informasjon om pasientene («Kjerneopplysninger») og gjøre dette tilgjengelig for helsepersonell med tjenstlig behov for informasjonen. Pasientene har innsynsmulighet i sin kjernejournal ved å logge seg på Her kan de også reservere seg mot at det opprettes kjernejournal for dem og det er derfor ikke alle pasienter som har en kjernejournal. Kjernejournal er ikke en pasientjournal i lovens forstand. 2

7 INNHOLD I KJERNEJOURNAL Følgende faglige elementer har kjernejournal juridisk lovhjemmel for å ha: 1. Pasientens legemiddelliste 2. Kritisk informasjon (se definisjon) 3. Liste over kontakt med helsetjenesten (tid og sted, IKKE diagnoser) 4. Pasientens egne felter (kontaktpersoner mm lagt inn av pasienten selv) 5. «Førstevalg behandling» 6. Referanse til annen informasjon (hvor man kan finne epikriser, prøvesvar osv) 7. Administrative opplysninger (fastlege, folkeregisteradresse mm) 8. Logg over bruk Innholdet i kjernejournalen mai 2015: 1. Om pasienten med opplysninger fra Folkeregisteret; adresse, sivilstand og familie med deres mobilnummer, samt pasientens fastlege. Pasient kan registrere selv kontaktpersoner (pårørende m.fl.), kommunikasjonsproblemer og sykdommer 2. Legemidler utlevert på resept fra apotek i Norge og uavhentede e-resepter, utleverte og uavhentede handelsvarer på resept. 3. Kritisk informasjon som registreres i strukturert form av behandlende lege 4. Besøkshistorikk fra spesialisthelsetjenesten Logg over helsepersonell sin pålogging i kjernejournal er kun tilgjengelig for pasienten 3

8 Kilder Utleverte legemidler og gyldige e-resepter hentes fra reseptformidleren, her får man alle utleverte legemidler på resept uavhengig av om det er utlevert på e-resept, papirresept, telefonresept eller faks. Utleverte og uavhentede handelsvarer på resept er næringsmidler og forbruksvarer. Kjernejournal kan inneholde opptil 3 års historikk, men vær oppmerksom på at kjernejournal begynner å hente inn utleveringer først fra den dato pasienten har fått opprettet kjernejournal. (Du kan se fra hvilken dato pasienten fikk kjernejournal i pasient-headingen) Kritisk informasjon må registreres i kjernejournalen direkte av behandlende lege. Dette hentes ikke inn automatisk fra pasientjournalene. Kontaktliste med spesialisthelsetjenesten hentes fra NPR (Norsk pasientregister). Her registrerer alle sykehus og private avtalespesialister sine pasientkontakter. Fordi dette har økonomisk betydning for sykehusene er registeret ganske komplett på antall kontakter, men det er en del svakheter i HVA som er registrert (f.eks. detaljeringsnivå) og det er en tidsforsinkelse fra pasienten har vært i kontakt med helsetjenesten til det blir registrert. (Vanligvis ca 4 uker for sykehus, for private spesialister opptil ett år) Om pasienten har også informasjon som registreres av pasienten selv via Helsenorge.no. Det gjelder Kontaktpersoner, Kommunikasjon og Egenregistrerte sykdommer. Fastlege hentes fra fastlegeregisteret. Dette oppdateres 1 gang pr mnd. (den første virkedag hver mnd.) Bytte av fastlege blir registrert i registeret den 1. i måneden etter at pasienten har meldt ønske om bytte. Historikk over tidligere fastleger viser siste 3 års historikk. Pasientens adresse og sivilstand hentes fra Folkeregisteret. Kjernejournal har full personnummerhistorikk, dvs personer som bytter personnummer, D-nummer osv vil kunne finnes i kjernejournal på alle nummer som har vært gyldige for pasienten. Pasientens familie hentes fra Folkeregisteret, og det vises foreldre, ektefelle og barn. Det vises alder på barn. Deres mobiltelefonnummer hentes fra DIFI. 4

9 KJERNEJOURNAL I PRAKTISK BRUK Kjernejournal er integrert i pasientjournalsystemene med en egen knapp. Plassering og størrelse på knappen varierer mellom de ulike systemene. Kjernejournalknappen åpner kjernejournalen til den pasienten som du har hentet frem i ditt journalsystem. Kjernejournalknappen kan ha 5 farger: GRÅ med rød strek: Kjernejournal er ikke tilgjengelig GRÅ: Pasienten har ikke kjernejournal BLÅ: Pasienten har kjernejournal, men det er IKKE registrert Kritisk info MØRK BLÅ: Pasienten har registrert opplysninger om kommunikasjon og/eller registrert sykdommer RØD: Pasienten har kjernejournal, og det ER registrert Kritisk info Noen journalsystemer viser i tilfellet med rød knapp og en dato for når siste oppdatering av kritisk info var. Innlogging Når du trykker på kjernejournalknappensom er blå eller rød, åpner det seg et vindu eller fane med pasientens kjernejournal. Hvis dette er første gang denne arbeidsdagen at du åpner en kjernejournal, må du logge inn. Senere samme dag slipper du ny innlogging så fremt du sitter og arbeider ved samme datamaskin. (Er du lenge fraværende en periode eller etter 8 timer må du logge inn på nytt). For å kunne benytte kjernejournal må du ha personlig smartkort (f.eks. Bypass) for sikker autentisering. Innlogging skjer ved at du setter inn ditt smartkort i kortleseren og slår PIN-koden din. 5

10 Hvis du har flere mulige arbeidssteder eller flere roller blir du bedt om å bekrefte arbeidssted og rolle: Samtykke I prinsippet er det krav om samtykke for å åpne en pasients kjernejournal, men en del helsepersonell har unntak fra kravet om samtykke for hvert enkelt oppslag. Dette gjelder lege og sykepleier i spesialisthelsetjenesten, helsepersonell i akuttmedisinsk kjede og pasientens fastlege. Kjernejournal sjekker om du er fritatt fra samtykke, er du det kommer du rett inn i kjernejournalen. Hvis man ikke kan fastslå at du har fritak fra samtykkekravet blir du bedt om å angi grunnlag for å åpne pasientens kjernejournal: 6

11 1. Du har fått pasientens samtykke 2. Du har unntak fra kravet av følgende grunner: a. Du er pasientens fastlege (er ikke blitt registrert ennå eller feil i oppslag til fastlegeregisteret) b. Du jobber i den akuttmedisinske kjede eller spesialisthelsetjenesten 3. Du har unntak fra samtykkekrav pga. ØHJ (pasientens er så syk at samtykke ikke kan innhentes pga. tilstand eller tidsnød) Pasientens kjernejournal åpnes så: Kjernejournalens deler Øverst på hver side finner du pasientens identitet, kjønn og alder samt «Varslingssymbolet» helt til venstre. På hver side finner du og en link til utskriftsfunksjon. Under knapperaden som henter frem de forskjellige sider, finner du et statusfelt hvor det vises status- og evt. feilmeldinger. Helt til høyre finner du også en link til hjelpeside med informasjon om informasjon og funksjoner i kjernejournalsiden («Om») Nederst på siden finner du en link som heter «Driftsstatus». Her kan du trykke for å få opplysninger dersom det er driftsmessig informasjon om kjernejournal. Det er 5 faner som deler opp innholdet: 1. «Om pasienten» 2. «Legemidler» 3. «Kritisk info» 4. «Besøkshistorikk» 5. «INNSTILLINGER» Om pasienten Hva inneholder «Om pasienten»? Adresse, sivilstatus og familie fra Folkeregisteret Mobiltelefonnummer fra DIFI til pasient og familiemedlemmer Fastlege og historikk på tidligere fastleger fra Fastlegeregisteret 7

12 Opplysninger som er registrert av pasienten selv: o Nærmeste pårørende, kontaktpersoner og tjenester o Kommunikasjonsutfordringer og evt. behov for tolk o Egenregistrerte sykdommer Opplysninger Type opplysning Kilde Adresse Folkeregistrert adresse Folkeregisteret Sivilstatus Registrert sivilstatus i folkeregisteret Familie Ektefelle, foreldre og barn samt barnas Folkeregisteret alder Mobiltelefonnummer Mobiltelefonnummer til pasient og familie DIFI kontaktregister Fastlege Nåværende og tidligere fastlege de siste 3 Fastlegeregisteret årene Kontaktpersoner / tjenester Nærmeste pårørende, andre behandlere, arbeidsgiver Registreres av pasienten selv på helsenorge.no via Min helse Kommunikasjon Egenregistrerte sykdommer Vansker med syn, hørsel, tale, tolkebehov Pasientens egen registrering av aktuelle og tidligere sykdommer Helsepersonell kan registrere på vegne av pasienten, dersom pasienten ønsker det Slik kan en utfylt side Om pasienten se ut: Hvis pasienten har fylt ut opplysninger om seg selv for kommunikasjon og / eller sykdommer, vil kjernejournalindikatoren, knappen som vises i det lokale EPJ, være mørk blå med hvite initialer «KJ». Helsepersonell har også tilgang til å registrere og oppdatere disse opplysningene hvis pasienten ber om det. Det er pasienten som kontrollerer informasjonen her, så registrering, endring eller sletting utført av helsepersonell må kun gjøres med samtykke fra pasienten. Opplysningene slettes, og det blir ikke beholdt historikk over tidligere registreringer. 8

13 Alle oppslag loggføres. Med det menes at kjernejournal beholder oversikt over hvem som har lest eller registrert noe på disse sidene. Ønske om endring av opplysninger fra Folkeregisteret, Fastlegeregisteret eller DIFI kontaktregister gjøres direkte til det respektive register. Mer om folkeregistrets adresse, sivilstatus og familie Kjernejournal henter innbygger sin adresse, sivilstatus og familie fra Folkeregisteret. Folkeregisteret oppdateres daglig, men ved endringer kan det oppstå forsinkelser pga saksbehandlingstid. Det er Skatteetaten som har ansvaret for å vedlikeholde Folkeregisteret. I tillegg til adresse henter kjernejournal ut følgende: - Pasientens sivilstatus - Evt ektefelle eller registrert partner - Barn og deres alder - Foreldre og deres alder Hensikten med å vise pasienten sin familie er at helsepersonell skal kunne se hvem pasient bor sammen med eller har et familiært forhold til. Om ikke annet er oppgitt, vil disse personene være pasientens pårørende, jfr Pasientrettighetsloven. De samme personene vises også i pasientens kjernejournalvisning på helsenorge. Den personen som innbygger selv registrerer her som sin nærmeste pårørende er den som skal bli kontaktet først i en akutt situasjon, uavhengig av hvem som står oppført under familie fra Folkeregisteret. Mer om mobiltelefonnummer fra DIFI kontaktregister Mobiltelefonnummer hentes fra DIFI kontaktregister. Dette er et offentlig register opprettet for digital kommunikasjon med innbyggere. Det hentes også mailadresse herfra som er grunnlag for mail til pasient ved opprettelse av kjernejournal og varslinger. Mer om pasientens fastlege «Om pasienten» gjør oppslag direkte i Fastlegeregisteret, slik at det man ser i kjernejournal er det som er oppført i Fastlegeregisteret. Her vil også evt. tidligere fastleger vises med en historikk på inntil 3 år. 9

14 Velg Tidligere fastleger og få en visning av historikk over pasientens fastleger: Pasienten kan bytte fastlege inntil 2 ganger i året, men byttet effektueres kun den 1. i hver måned. Hvis en pasient angir bytte f.eks. den 10., beholder han den opprinnelige fastlegen frem til den 1. neste måned. Den opprinnelige fastlegen har det formelle ansvaret helt frem til månedsskiftet. Det er HELFO som har ansvaret for å vedlikeholde Fastlegeregisteret. Mer om kontaktpersoner/-tjenester 10

15 Formålet med «Kontaktpersoner / tjenester» er at pasient skal kunne registrere nærmeste pårørende, helsekontakter og arbeidsgiver de ønsker at helsepersonell kan kontakte. Helsepersonell har tilgang til å hjelpe pasienten med å registrere opplysningene, men intensjonen er at pasienten skal gjøre dette selv på helsenorge.no via «Min helse». Pasienten kan også få bistand til å registrere opplysninger ved å kontakte 800HELSE ( ). Det er mulig å velge mellom 5 typer kontakter: «Andre leger enn fastlegen» kan være private spesialister eller andre leger som følger pasienten tett, eksempelvis kreftleger, revmatologer m.fl. «Annet helsepersonell/-tjenester» er f.eks. hjemmesykepleie, omsorgsbolig o.l. «Alternative behandlere» kan være homeopater, healere m.fl. «Nærmeste pårørende» er ment å være den eller de pårørende som pasienten ønsker skal kontaktes i tilfelle akutt sykdom. «Arbeidsgiver» er nåværende arbeidsgiver. Ved registrering av kontaktpersoner, er navn obligatorisk å registrere. Det bør også spesifiseres hva slags relasjon pasienten har til kontaktpersonen, samt adresse og telefonnummer slik at helsepersonell kan få tak i vedkommende ved behov. 11

16 Det er mulig å endre opplysningene ved å trykke på «Endre»-knappen. To ikoner vises, en penn for å redigere, og en søppelbøtte for å slette. Sletting er permanent og kan ikke gjenskapes. Det er mulig å registrere inntil 10 kontakter. Mer om kommunikasjon «Kommunikasjon» gir pasienten mulighet til å registrere utfordringer med syn, hørsel og tale, eller tolkebehov som det er ønskelig at helsepersonell kjenner til. Følgende er mulig å registrere: Det er mulig å velge flere. Hvis man velger «Trenger tolk» må det spesifiseres hvilket språk som skal tolkes. Valgene vises slik: 12

17 Ved å trykke på knappen «Endre» kan visningen redigeres. For å ta bort opplysninger kan man bare fjerne kryssene igjen og Lagre. Mer om egenregistrerte sykdommer Pasienten har mulighet til å registrere viktige sykdommer de har hatt og har. Listen over sykdommer vil ha tilsvarende innhold som skjemaer for «egenerklæring for sykdom» som pasienter ofte fyller ut ved kontakt med sykehusene. Kjernejournal har ikke lovhjemmel til å registrere diagnoser, med unntak av det som omfattes av «kritisk informasjon». Diagnoser som ikke oppfyller kriteriene for å registreres som «kritisk informasjon», kan pasienten registrere her. Det stilles ingen krav til de diagnosene pasienten registrerer, men det anbefales at de viktigste registreres. Det er pasienten selv som bestemmer hva som skal registreres. Alle opplysningene på denne siden er pasienten ansvarlig for, og de skal primært registreres og endres på Internett (helsenorge.no) av pasienten selv. Helsepersonell har adgang til å gjøre endringer og tilføyelser, men det må gjøres med pasientens samtykke. Alle endringer logges. Det som er registrert av helsepersonell, vil vises i pasientens kjernejournal på helsenorge.no. Velg ikonet for å legge til en sykdom: Pasienten kan velge mellom omtrent 300 forhåndsdefinerte diagnoser. Diagnosene er hentet fra emneord brukt på helsenorge.no. 13

18 Man må søke opp rett diagnose i et søkefelt. Det brukes auto-complete, dvs at du kan skrive 3 bokstaver, og så søkes det på alle diagnosene som inneholder disse bokstavene. Det søkes også i synonymer og i gruppebetegnelser. Søk på «hjerte» vil gi alle treff i gruppen hjertekarsykdommer osv. Det kan ikke registreres flere enn 50 diagnoser per pasient. Pasienten kan slette opplysningene, og de kan da ikke gjenskapes. Velg årstall for hendelsen eller når diagnosen ble satt. Hvis det har vært flere like hendelser på forskjellig tidspunkt, må du registrere flere oppføringer for samme diagnose. Eks: Hjerteinfarkt og Opplysningene vil vises kronologisk, med de nyeste øverst basert på årstallet. Det er mulig å skrive inn kort kommentar eller forklaring hvis det er behov for mer detaljer, maksimalt 80 tegn. Kopier til utklipp Knappen «kopier til utklipp» vil åpne et eget vindu med all informasjon som vises på siden i tekstlig form. Eventuell kategorier som ikke har informasjon i seg (for eksempel at pasienten ikke har noen fastlege eller sykdommer registrert) vil disse ikke vises på utklippet. Når kopier-vinduet åpnes, vil teksten være valgt og man kan klikke ctrl + c, eller høyreklikke og velge «kopier» for å kopiere informasjonen over til lokal EPJ. Teksten er kun det som vises i hovedradene på siden. Det vil si at eventuell ekstra-informasjon må kopieres over manuelt (for eksempel tidligere fastleger). 14

19 Utskrift av kjernejournalen Ved å trykke på teksten «Skriv ut kjernejournalen (PDF)» får du utskrift av hele eller deler av kjernejournalen. Utskriften kommer som pdf-fil. (Obs du er ansvarlig for ikke å lagre pdf-filer med personsensitiv informasjon på ubeskyttet måte.) Du kan velge «Sammendrag» eller «Fullversjon» Sammendrag: Sammendrag-utskrift inneholder: 1. Personalia og fastlege 2. Kritisk info hovedkategorier med registreringer 3. Legemiddelutleveringer siste 90 dager 4. Siste 15 besøk / innleggelser i besøkshistorikk fra NPR 15

20 Legemidler Hva vises på siden Legemidler? Her vises legemidler som er utlevert på resept fra apotek i Norge og uavhentede eresepter. Videre viser kjernejournal utleverte og uavhentede handelsvarer på resept, dvs næringsmidler og forbruksvarer. Kjernejournal kan vise inntil 3 års historikk ved å endre på tidsintervallet øverst. Kjernejournal begynner å lagre e-resepter og utleveringer først fra den dato pasienten har fått opprettet kjernejournal. Denne dato finnes i pasient-headingen. Kilden er Reseptformidleren og informasjonen vises slik som den kommer fra Reseptformidleren. Kjernejournal mottar en elektronisk melding hver gang det skjer en utlevering av legemidler på resept ved et apotek. Hvis det er en utlevering på en e-resept, vil også resepten følge med meldingen og dermed vises i kjernejournal. Men legemidler utlevert på resept fra papir/telefax/telefon vil bare inneholde informasjon om selve utleveringen. Hvis apoteket har lagt inn informasjon om rekvirent på resepten, vil dette også vises i kjernejournal. Hvordan er informasjonen om Legemidler gruppert/sortert? Legemiddelsiden er bygget opp etter en gruppering på ATC-koder, Anatomisk terapeutisk kjemisk legemiddelregister som baserer gruppering på virkestoff. Disse grupperte radene er sortert etter dato for siste utlevering innenfor gruppen. Ved å klikke på en rad får man se reseptene og utleveringene innenfor den gitte ATC-gruppen. Utleveringene er samlet per resept, og reseptene er sortert etter dato for siste utlevering. Kjernejournal viser kun de 3 siste resepter pr ATC gruppe når kjernejournal åpnes. Dersom man ønsker å se eldre resepter i gruppen klikker man på ikonet «Hent resterende» nederst i gruppen, dersom det finnes flere enn 3 resepter. Dette ikonet angir hvor mange resterende resepter som kan hentes inn og innhenting skjer når en klikker på det: 16

21 Søk etter legemidler Listen over legemidler i kjernejournal kan bli lang hos pasienter som har fått utlevert svært mange og ulike legemidler. Søk i legemidler går i alle pasientens utleverte og forskrevne legemidler, i HELE legemiddelhistorikken, også når du har begrenset visningen til f.eks. siste 6 mndr. Ved å trykke knappen «Søk etter legemidler» får du opp et vindu hvor du kan spesifisere søket ditt. Du kan søke på 3 forskjellige måter: Legemiddelnavn: o Søker etter rekvirerte legemidler på legemiddelets navn. Søket gjøres bokstavelig, det vil si at hvis du søker etter «Valium» og pasienten har fått foreskrevet «Vival» vil du IKKE finne «Vival». Vær også oppmerksom på at søket gjøres på FORSKREVET og ikke UTLEVERT legemiddelnavn. Så hvis pasienten har fått forskrevet «Vival» og apoteket har gjort et synonymt bytte og utlevert «Valium» og du søker etter Valium vil du heller ikke få treff. ATC-kode: 17

22 o Dette er søk etter legemidler i en ATC-gruppe ved å oppgi ATC-gruppens kode. Du må oppgi minimum 3 tegn, det vil si at du kan søke på ATC-koder fra 3 til 7 tegn/siffer. Hvis du kjenner ATC-koden og ønsker oversikt over alle legemidler innenfor denne gruppen er dette en bra måte å finne disse. Søk på færre enn 7 tegn/siffer inkluderer alle underliggende grupper også. Søker du f.eks. «J01» vil du finne alle antibakterielle midler til systemisk bruk som pasienten har fått. ATC-navn: o Her kan du søke i flere ATC-grupper utfra teksten/navnet i ATC-gruppene. Dette er velegnet dersom du leter etter legemidler som kan finnes i flere ATC-grupper. Eksempel: Hvis du skriver «Analgetika» vil du få treff i alle de ATC-gruppene som har ordet «analgetika» i seg, uavhengig av hvilke kombinasjoner de er i. Søk etter «analgetika» gir treff på legemidler i ATC-gruppene A03D, A03EA, C03AH og N02. Denne type søk er velegnet dersom du ønsker å finne alle beslektede legemidler pasienten har fått. Når du spesifiserer søk etter ATC-grupper vil du få beskjed om hvilke ATC-koder som er blitt inkludert i søket. Sjekk at du har truffet det du ønsker. Dersom du angir et ord som forekommer i for mange ATC-grupper vil du få følgende feilmelding: «Søkebegrepet ditt omfatter for mange ATC-koder i ATC-registeret. Vennligst presiser med flere tegn» Prøv da å finne et begrep som er mer spesifikt. (Denne meldingen innebærer kun at søkebegrepet er for diffust, IKKE at pasienten har for mange legemidler som passer med begrepet!) Etter søket får du opp alle treff i vinduet hvor du spesifiserte søket. Hver resept som legemiddelet forekommer i vises på en linje, det vil si at du får en total-liste over alle resepter på legemiddelet. Ved å trykke «Vis info» på hver linje får du detaljert informasjon om hver resept, inkludert utleveringer på resepten. 18

23 Hvordan er informasjonen om Handelsvarer gruppert/sortert? Handelsvarer er bygget opp etter en gruppering på Næringsmiddel og Medisinsk forbruksmateriell. Innenfor hver gruppering er det underkategorier, og disse er sortert etter dato for siste utlevering. Ved å klikke på en rad får man se reseptene og utleveringene innenfor gruppen av Næringsmiddel eller Forbruksmateriell Hva betyr informasjonen på hver enkelt resept? For papirresepter vises det ikke noe informasjon om selve resepten med unntak for refusjonskode på blåresepter, samt forskrivende lege. For e-resepter vises den informasjonen som fremgår av resepten. Denne kan variere, så det er ikke alltid all informasjonen er med. 19

24 I bildet over vises en del av informasjonen som kan være tilgjengelig. «Andel gjenstående av totalt på resepten» er en beregnet verdi utfra forskrevet mengde og utlevert mengde legemiddel. Denne vil ikke alltid være mulig å beregne, blant annet ved intervensjon der styrken, og dermed antall tabletter som gjenstår, er endret. Ved legemiddelforskrivning vil legemiddelnavnet være klikkbart, og lenken vil lede deg til informasjon fra Felleskatalogen basert på varenummeret til legemiddelet. For å få mer informasjon om utleveringer, er legemiddelnavnet alltid klikkbart. Kjernejournal viser også uavhentede eresepter, dvs eresepter skrevet ut av lege, men hvor pasienten ennå ikke har hentet ut noe på apotek. Dersom den nyeste resepten innen en ATC-gruppe ikke har noen utleveringer angis teksten i ATC-gruppen med kursiv skrift og «sist utlevert» er angitt som «Ikke utlevert» Hvorfor vises ikke alle utleveringene til pasienten? Kjernejournal har ikke utleveringer som er eldre enn «aktiv kjernejournal dato» som vises under navnet til pasienten. Dette er fordi kjernejournal kun lagrer informasjon om pasienter fra den dagen de fikk kjernejournal, Det kan være at pasienten har låst resepter ved rekvirering som gjør at de skjules i visningen. Se «Hva betyr låste resepter» for detaljer om dette. Legemidler som er produsert på apoteket etter oppskrift av lege, magistrelle resepter, finnes ikke i kjernejournal. Vær oppmerksom på at kjernejournal har standard visning på kun de siste 6 månedene med utleveringer. Det finnes derfor et dato-filter øverst i skjermbildet som kan utvide visningen til også å inkludere eldre utleveringer enn 6 måneder. 20

25 Kjernejournal viser kun 3 resepter pr ATC gruppe når kjernejournal åpnes. Dersom det er flere resepter med tilhørende utleveringer registrert i ATC gruppen, vises det nederst med et ikon. Dersom utleveringen har skjedd i dag, kan manglende informasjon også skyldes en forsinkelse i overleveringen fra Reseptformidleren til kjernejournal. Normalt vil ikke denne forsinkelsen overstige 24 timer. Det forekommer en sjelden gang at det inntreffer tekniske feil i overføringen av utleveringsmeldingen til kjernejournal. Selv om dette er ekstremt sjelden (<0,001%) kan det evt være en forklaring. Hva betyr låste resepter? Pasienter kan velge å be om låst resept for å sperre disse fra innsyn. I tillegg kan de reservere seg fra at apoteket sender utleveringsmelding til fastlege. Hensikten er økt vern mot innsyn fra andre i eget legemiddelbruk. Begge disse situasjonene krever at også kjernejournal skjuler informasjonen fra visning. Det vil finnes en funksjonsknapp øverst i skjermbildet som vil vises dersom det er noen skjulte resepter og/eller legemidler: Ved å klikke på «Skjulte utleveringer» vil både resepter og utleveringer som har vært skjult, vises med et åpent hengelåssymbol ved siden av utleveringen/resepten, se nederste bilde. Det krever samtykke fra pasienten for å vise skjulte legemidler, og det vil vises eksplisitt i innsynsloggen til pasientens kjernejournal at helsepersonell har valgt å åpne disse. Skjulte utleveringer kan også åpnes i akuttsituasjoner. Når helsepersonell velger å åpne låste resepter, vil følgende bekreftelser kreves: 21

26 Når låste resepter er åpnet, vises det ved en åpnet hengelås: Dobbeltutleveringer Dersom det er foretatt 2 utleveringer i løpet av kort tid innen samme ATC-gruppe, og det er utlevert forskjellige formuleringer (eks både depot og vanlig tabletter), forskjellige styrker eller hvor det er spesifisert forskjellig bruk (fast/behov), varsles dette med symbolet. Hvis det står et slikt symbol i en ATC-gruppe, bør du klikke for å se detaljer om utleveringene for å vurdere om pasienten kan bruke flere preparater i gruppen samtidig. Varsling av dette vil bli stående i et år. Vergeinnsynsreservasjon Pasienten kan be om at en resept ikke blir gjort synlig på «Mine resepter» på Helsenorge.no. Dette gjelder først og fremst når verge har tilgang til siden (for barn under 16 år). Verge vil da ikke se resepten ved pålogging på «Mine resepter». Vergeinnsynsreservasjon er markert på to måter, i en gul linje øverst på siden og i den enkelte resept med ordet Vergeinnsynsreservasjon. I den enkelte resept vises «Vergeinnsynreservasjon»når man utvider ATC-gruppen og ser de enkelte resepter. Vær da obs på dette under samtale med pasienten hvis verge er til stede. <Legemidler vergeinnsynsreservasjon.png> 22

27 Kopiere legemidler til utklippstavle og utskrift av kurveark Kjernejournal har en knapp for å kunne kopiere listen av legemidler, enten til notat i pasientjournal eller til kurveark: Først vises en utvalgsside med alle utleveringer innenfor angitt tidsperiode. Velg evt annen tidsperiode i nedtrekkslisten. Flere produkter innenfor samme ATC-gruppe er filtrert bort, men du kan få vist alle ved å fjerne haken «Skjul duplikatprodukter»: <Legemidler - kopier til utklipp_duplikater skjult.png> Huk av for de legemidlene du ønsker og velg «Neste». De valgte legemidlene vises i et vindu i rent tekstformat: Navn-styrke- form og DSSN. Velg mellom: 1. Ved å trykke ctrl+c på tastaturet kopieres teksten i vinduet, og dette kan deretter limes inn i journaltekst ved bruk av ctrl+v på tastaturet 2. Ved å velge «Skriv ut kurveark» vil en pdf med et kurveark bli tilgjengelig for nedlastning og utskrift. TIPS: Ved å velge ctrl+c og lime listen inn i Norsk forening for allmennmedisin sin «Samstemmingsmodul» kan du lette registrering av legemiddellisten i EPJ. 23

28 Kurvearket vil automatisk fylle ut personalia og et utvalg av eventuelt registrert kritisk informasjon. Følgende aktiv kritisk informasjon som er registrert i kjernejournal skrives ut; Alle overfølsomhetsreaksjoner Anestesikomplikasjoner Kritisk medisinsk tilstand fra absoluttlisten Implantater Dersom det er mer informasjon registrert enn hva det er plass til i kurvearket, vil det komme en tekst om at ikke all informasjon er med, og man oppfordres til å sjekke kjernejournal. Kurveark støtter administrasjon av legemidlene og vil starte på aktuelle dato for utskrift. Visning av seponert resept Dersom en aktiv resept seponeres, kan dette varsles i kjernejournal i aktuelle ATC-gruppe. Varslet fjernes hvis det på nytt utleveres legemiddel på ny resept i samme gruppe. Vær oppmerksom på at seponeringer av legemidler som ikke har en aktiv resept (f.eks. ferdig ekspederte resepter uten reiterasjoner) ikke vil vises i kjernejournal da dette markeres bare i legens lokale EPJ og sendes ikke til reseptformidleren og kjernejournal. Feil under Legemidler? Reseptformidleren er kilden til den informasjonen som vises under Legemidler i kjernejournal. Hvis pasient eller helsepersonell oppdager at denne informasjon ikke er riktig, skal feilen meldes til kjernejournal sitt forvaltningsapparat, som håndterer feilen. Inntil en slik meldt feil er blitt korrigert i kilden, er den markert på følgende måte i kjernejournal: Ikonet vil vises øverst på siden. Det markeres ikke i kjernejournal hvilket av legemidlene som vises feil. Men du får nærmere opplysninger om feilen som er meldt ved å klikke på ikonet «Feil meldt» 24

29 Kritisk informasjon Hva er kritisk info Kritisk informasjon er et varslingssystem. Med kritisk informasjon menes informasjon som i en gitt situasjon vil kunne ha avgjørende betydning for valg av helsehjelp, og som hvis den mangler, kan medføre fare for feil eller forsinket behandling. Eksempler er legemiddelallergier, andre allergier, spesielle lidelser (eks: hemofili, angioødem, Addisons sykdom, porfyri etc), implantater, tidligere komplikasjon ved anestesi. Hva betyr varslingssymbolet? Kritisk informasjon er i kjernejournal delt i seks hovedkategorier. Hver av disse har fått sitt eget «ben» i varslingssymbolet som vist i figuren under. Informasjon er også gradert som «alvorlig/kritisk» eller «mindre alvorlig/viktig». All alvorlig informasjon vil vises i øverste halvdel, og mindre alvorlig i nederste halvdel av varslingssymbolet. Ved endring av alvorlighetsgrad vil varslingssymbolet gjenspeile dette umiddelbart. Noen eksempler på hva dette betyr: TIPS: Lurer du på hva signalet betyr hos den enkelte pasient, hold musepekeren over symbolet og du vil få en beskrivelse av hva slags kritisk info som varsles i dette tilfellet. 25

30 Hvordan registrere ny kritisk informasjon? For å registrere ny informasjon, klikker du på «legg til» knappen innenfor den kategorien du vil opprette, som vist under: Du vil da få et vindu for registrering av informasjon tilpasset kategorien du har valgt. Er det underkategorier, må du først velge en av disse, ettersom de vil variere i innhold. Et eksempel for overfølsomhetsreaksjoner er vist under: Her vil det for legemiddel være et autofullfør-felt. Det innebærer at når du har skrevet 3 bokstaver eller mer, vil kjernejournal starte søket automatisk. Her kan man skrive enten legemiddelklasse/virkestoff i henhold til ATC-kodeverket eller legemiddelnavn fra FEST. I Kritisk Medisinsk Tilstand finnes det et tilsvarende felt som vil returnere treff fra absoluttlisten til kjernejournal, ICD-10 samt kunne registrere fritekst. I enkelte EPJ kan det skje at autofullfør ikke starter automatisk. Det er en knapp med Søk som da kan starte søket. Den vises kun hvis autofullfør ikke starter automatisk: Hvordan endre, avkrefte eller slette kritisk informasjon? Det kan være aktuelt å endre kritisk informasjon hvis man har fått ny informasjon gjennom f.eks. prøvetakning. Dette gjøres ved å klikke på den aktuelle raden som vil vise detaljpanelet for informasjonen. Her finnes det en knapp, «endre» som man kan klikke på for å endre informasjonen. Man vil da få opp et registreringsvindu der man kan endre på enkelte felt. 26

31 For å avkrefte klikker man på «avkreft» knappen. Man vil da måtte begrunne hvorfor informasjonen skal avkreftes i vinduet som åpnes. Informasjonen vil da bli avkreftet og inaktiv. Informasjonen kan da vises igjen ved å klikke på «Vis inaktive» Dersom man ønsker å slette informasjon, må man først klikke på avkrefte. Klikk deretter på teksten «Slett permanent» nederst i det nye vinduet. Slettet informasjon vil IKKE kunne gjenopprettes, og skal kun brukes dersom informasjonen ikke lengre er aktuell. Hva er inaktiv informasjon? Inaktiv informasjon er informasjon som enten har blitt avkreftet, eller avslutnings/utløpsdato har gått ut. Det vil si at informasjonen kan være relevant, men er skjult ettersom det ikke nødvendigvis er tidsaktuelt. For å vise inaktiv informasjon klikker man på «Vis inaktive» i en kategori, og man får da vist de inaktive radene. Antallet i parentes sier hvor mange inaktive informasjonsrader det finnes. Inaktiv informasjon vil IKKE indikeres i varslingssymbolet i hver kategori. 27

32 Aktivere eller kommentere på inaktiv informasjon Dersom man ønsker å reaktivere inaktiv informasjon, klikker man på «aktiver»-knappen på detaljpanelet. Man vil da få opp et vindu, likt som endre, der man kan kommentere og/eller endre på informasjon. Når man klikker på lagre da, vil informasjonen bli aktiv igjen. Verifisering av kritisk informasjon Kritisk info vil for de fleste pasienter være tomt fordi pasienten ikke har lidelser eller problemer som kvalifiserer til registrering i kritisk informasjon. Det er derfor viktig å bekrefte at pasientens situasjon er vurdert og verifisere at det ikke er manglende registrering som er årsak til at kritisk info er tom. Når kjernejournal har vært i bruk over tid, vil det óg kunne være et behov for å bekrefte at «gammel» registrert info fortsatt er gyldig. Man kan da etter samtale med pasienten verifisere at informasjonen på siden fortsatt er gyldig, og at det for eventuelle tomme kategorier ikke finnes noe ny informasjon. En verifisering av kritisk informasjon gjelder for alle kategoriene og all aktiv informasjon på siden. Verifiser tom side Verifiser ingen endring Hva skal registreres av kritisk info? Husk at «Kritisk info» er et VARSLINGSSYSTEM for å gjøre annet helsepersonell oppmerksom på ting som ellers lett kan oversees og resultere i feilbehandling. Kritisk info er IKKE en erstatning for pasientens sykehistorie. Vanlige tilstander som man normalt tar høyde for når pasientens forhistorie er ukjent, skal normalt ikke varsles. At det finnes en kode som passer i kjernejournalens kritisk info betyr ikke at det skal registreres. (Eks.: At det finnes kode for «ortopedisk implantat» betyr ikke at man skal registrere alle 28

33 hofte- og kneproteser, derimot bør man registrere her hvis pasienten f.eks. har en ortopedisk avstivning i nakken som kan vanskeliggjøre vanlig grep for å gi frie luftveier.) Det er viktig at det kritiske blir registrert, men ikke registrer for mye, dersom nesten alle pasienter får registrert kritisk info vil varslingseffekten forsvinne. Hva betyr det at kritisk info er tom? At pasienten ikke har registrert kritisk info betyr ikke nødvendigvis at han IKKE HAR noe problem eller tilstand som kvalifiserer til registering. Det kan bare være at ingen ennå har registrert det. Men hvis du har en pasient som du kjenner godt og VET at han ikke har noe som skal registreres, vil det hjelpe dine kollegaer som ikke kjenner pasienten hvis du verifiserer at det ikke er kritisk info. Da vil neste behandler med større trygghet kunne anta at tomt felt virkelig skal være tomt. Kopier til utklipp Knappen «kopier til utklipp» vil åpne et eget vindu med all aktiv informasjon på siden i tekstlig form. Når kopieringsvinduet åpnes, vil teksten være valgt og man kan klikke ctrl + c for å kopiere informasjonen over til lokal EPJ. Besøkshistorikk Hva er Besøkshistorikk? Besøkshistorikk er en oversikt over pasientens kontakt med sykehus, avtalespesialister og andre enheter innen spesialisthelsetjenesten. Oversikten omfatter både poliklinisk kontakt, dagbehandling og innleggelser, men ikke indirekte kontakt slik som telefon og brev. Hver kontakt betegnes som en episode. For innleggelse ved sykehus vises en episode for hvert avdelingsopphold. Grunnlaget er spesialisthelsetjenesten sin rapportering til Norsk pasientregister (NPR) fra Hva vises i Besøkshistorikk? Informasjonen vises i en tabell, sortert kronologisk med nyeste kontakt øverst. 29

34 Like og etterfølgende kontakter grupperes for å gjøre listen kortere. Hvis pasienten har mange kontakter på samme sted, vil dette kun vises som én rad med et siffer i antall-kolonnen. Det er også mulig å samle alle kontakter som tilhører samme avdeling og institusjon ved å velge «Gruppér på sted». I kolonnene vises følgende informasjon: Tidsperiode Tidsperioden viser innleggelsesdato og utskrivningsdato. For polikliniske kontakter vises dato for kontakt. Dersom kontakter er gruppert, vises dato for første og siste kontakt. Antall Viser antallet grupperte kontakter. Gruppering skjer kun når etterfølgende kontakter har inntruffet på samme behandlingssted. Klikk på tallet for å få en oversikt over datoene for kontaktene som er gruppert. 30

35 Fagenhet / spesialitet Fagenhet er en enhet som har det faglige ansvaret for pasienten. For avtalespesialister vil denne kolonnen vise hvilken spesialitet spesialisten har. Tjenesteenhet Tjenesteenhet er stedet der pasienten mottok behandlingen. For avtalespesialister vil det her vises navnet på spesialisten. Tjenesteenhet og fagenhet kan også være like. Dette er avhengig av innrapporteringen fra det enkelte sted. Dersom de er helt identiske, vil kun fagenhet vises (tjenesteenhet er altså blankt) for å gjøre skjermbildet lettere å lese. HF/Institusjon Denne kolonnen viser hvilket Helseforetak, eventuelt institusjon, som har rapportert inn kontakten. Dette 31

36 gjelder også for avtalespesialister der episodene knyttes til et gitt HF/RHF. Klikk på navnet for å få mer utfyllende informasjon om HF/Institusjon. Her kan man også finne kontaktinformasjon som adresse og telefonnummer hvis institusjonen selv har rapportert dette til RESH (Register over Enheter i Spesialisthelsetjenesten). Filtrering av visning Man kan velge hvor mange kontakter man ønsker å se. Standardvisningen vil vise de siste 50 kontaktene for å gi et raskt overblikk, fordi et stort antall kontakter vil kunne ta lang tid å vise. Ved siden av filteret vises også hvor mange kontakter som totalt er registrert på pasienten. 32

37 Gruppering av visning og søk på kontakter Mange gjentatte kontakter kan skje vekselsvis med kontakt med andre avdelinger. For å samle alle kontakter som skjer ved hver enkelt avdeling, velges «Gruppér på sted». Da samles alle kontakter pasienten har hatt med denne avdelingen, med forbehold om at avdelingen har skiftet navn eller kode i NPR. Grupperingen skjer uavhengig av hvor mange kontakter som vises på siden. Det er også mulig å søke på avdeling, sykehus, klinikknavn etc. i søkefeltet. Søket gjøres i den gruppen av kontakter som er hentet inn fra NPR, f.eks. siste 200, selv om ikke alle disse vises på skjermen samtidig. Ønsker man at søket skal gjøres i alle kontakter pasienten har hatt med spesialisthelsetjenesten, må man først velge «Vis Alle» Hva er informasjonsgrunnlaget til Besøkshistorikk? Kilden til informasjonen er Norsk pasientregister (NPR). Siden Kjernejournal har juridisk hjemmel for å vise bare til et lite utvalg av informasjonen i NPR og registeret først ble personidentifiserbart i løpet av 2008, vises kun: Kontakter fra 2008 og fremover Tid og sted for kontakten Alle enheter i spesialisthelsetjenesten er pålagt å rapportere informasjon til NPR. Enkelte institusjoner rapporterer månedlig, sjeldnere eller ikke i det hele tatt, slik at informasjonen kan ha mangler eller etterslep. Konsekvensen er at det vil kunne ta tid fra kontakten faktisk fant sted til den vises i kjernejournal. 33

38 Kort om Norsk pasientregister Norsk pasientregister er et av Norges sentrale helseregistre og blir drevet av Helsedirektoratet. Når pasienter får henvisning til eller behandling i et sykehus, en poliklinikk eller hos en avtalespesialist, blir en rekke opplysninger registrert ved behandlingsstedet. Et utvalg av disse opplysningene sendes til Norsk pasientregister (NPR) bl.a. for statistikk, forskning og som grunnlag for beregning av finansiering. NPR ble opprettet i 1997, men det var først fra 2008 at NPR ble et personidentifiserbart register slik at episoder kan knyttes til den enkelte pasient. Feil i Besøkshistorikk? NPR er kilde til informasjonen som vises under Besøkshistorikk i kjernejournal. Dersom pasient eller helsepersonell oppdager at denne informasjon ikke er korrekt, skal kjernejournal sitt forvaltningsapparat kunne registrere en merknad om feil som vil vises til brukere av kjernejournal. Ikonet vil vises øverst på siden. Dette er en generell melding om mulige meldte feil på siden, uten å angi hvilke spesifikke rader det gjelder. For å lese merknaden klikker man på ikonet og teksten vil da vises. Kopier til utklipp Knappen «kopier til utklipp» vil åpne et eget vindu med all informasjon som vises på siden i tekstlig form. Det vil si at man må utvide filteret på siden før man klikker på «kopier til utklipp» dersom man ønsker et større tidsrom med. Når kopier-vinduet åpnes, vil teksten være valgt og man kan klikke ctrl + c, eller høyreklikke og velge «kopier» for å kopiere informasjonen over til lokal EPJ. Teksten er kun det som vises i hovedradene på 34

39 siden. Det vil si at eventuell ekstra-informasjon må kopieres over manuelt (adresseinformasjon, telefonnummer og liknende). Innstillinger Hva er Innstillinger? Helsepersonell kan på vegne av pasienten og med pasientens samtykke administrere tilganger og reservasjoner til pasientens kjernejournal. All aktivitet loggføres på lik linje som annen aktivitet i kjernejournal og vises for pasient på helsenorge.no Varslingsprofil Kjernejournal har opprettet kontakt med DIFI sitt register over mail- og mobiltelefonnumre. Dette innebærer at kjernejournal nå kan ivareta følgende funksjoner: Kjernejournal sender mail til innbygger når kjernejournal opprettes Kjernejournal varsler innbygger når det er utført endringer av innstillinger for personvern 35

40 Innbygger kan opprette varsel når sperret side åpnes Innbygger kan opprette månedlig varsling for innlogging i kjernejournal Vise innbygger og familie sine mobiltelefonnumre, vises under Om pasient. Kjernejournal vil alltid sende mail til innbygger ved alle typer endringer som er gjort under Innstillinger, som kalles kvittering ved viktige hendelser. Det gjelder endring av innbygger sin tilgang til kjernejournal fra helsenorge,no, sperring av sider i kjernejournal, blokkering av utvalgte helsepersonell, innbygger er reservert fra å ha kjernejournal, og / eller endring av varslingsprofil. Mailen sendes ut innen et døgn. Kjernejournal sender ikke ut varsel for åpning av sperret informasjon eller pålogging i innbygger sin kjernejournal før innbygger har aktivert denne funksjonen. Ved aktivering av varsling vil mail sendes ut innen en måned for melding om oppslag og innen et døgn for melding om åpning av sperret info Mailadresse hentes fra DIFI kontakt register. Digital kommunikasjon er nå hovedregelen innenfor forvaltningslovens virkeområde etter at endringer i forvaltningsloven og eforvaltningsforskriften trådte i kraft 7. februar Fellesløsningen fra Difi skal benyttes av alle offentlige virksomheter i sin tjenesteutvikling. Svakheten kan være at familier benytter samme kontaktinformasjon, eksempelvis mailadresser. Hvis du som helsepersonell aktiverer varsling for pasienten, be pasienten verifisere at epostadressen er korrekt. Forutsetning for at varsling kan skje er at innbygger har en aktiv mailadresse godkjent i løpet av de siste 18 måneder. Mailadresse som benyttes vises i feltet for varslingsprofil. Dersom innbygger ønsker å endre mailadresse gjøres dette til Difi kontaktregister via norge.no. Reservasjon mot tilgang til kjernejournal fra helsenorge.no Pasienten kan se sin egen kjernejournal ved å logge seg inn på helsenorge.no og Min helse med BankID eller BuyPass kort. Hvis pasient ikke ønsker at kjernejournalopplysningene skal være tilgjengelig på helsenorge.no, kan denne tilgangen sperres slik at pålogging derfra ikke er mulig. Da kan kjernejournalen fortsatt benyttes av helsepersonell via lokal elektronisk pasientjournal i lukket nett (Norsk Helsenett).. Pasienten kan få innsyn i kjernejournal ved å henvende seg til HELFO for å få utskrift eller via fastlege. Velg og sperring er aktivisert umiddelbart. For å fjerne sperring velges «Slett» og innsyn i kjernejournal via innlogging på helsenorge.no, Min helse, er umiddelbart tilgjengelig. Sperring mot alt helsepersonell Pasient kan velge at hele eller deler av sin kjernejournal er sperret for innsyn for alt helsepersonell. Når denne sperringen er aktivert, vil helsepersonell kun få innsyn ved å be om pasientens samtykke, og i nødsituasjoner. For sperrede områder vises et ikon av en hengelås på arkfanene for de ulike sidene i kjernejournal. 36

41 Velg «Legg til sperre mot helsepersonell» Velg hvilke deler av kjernejournal som skal sperres ved avkrysning: For å fjerne sperring under Innstillinger velges «Slett» og det må bekreftes med OK at en ønsker å fjerne sperring. Dersom en ønsker å åpne en sperret side via arkfanene i kjernejournal, må en ta stilling til følgende: Åpning av sperrede deler av kjernejournal logges særskilt i overvåking av kjernejournal og vises eksplisitt i pasientens logg på helsenorge. Blokkering mot utvalgte helsepersonell Pasient kan velge å blokkere hele kjernejournal mot utvalgte helsepersonell. Dette er en sperring som det ikke er mulig å åpne i en nødsituasjon, og den kalles derfor blokkering. Ved å blokkere vil angitt helsepersonell ikke få innsyn pasientens kjernejournal. Blokkering mot utvalgte helsepersonell kan gjøres for pasienten av helsepersonell her eller ved at pasienten selv kontakter HELFO. Det må oppgis HPR-nr til det helsepersonellet som man ønsker blokkert, og HELFO bistår i fremskaffelse av HPR nr. Velg «Legg til blokkering mot enkelte». 37

42 Oppheving av blokkering kan gjøres av annet helsepersonell enn den som er blokkert etter anmodning fra pasienten. Opphevelse av blokkering logges særskilt i Helsedirektoratets overvåking av kjernejournal og vises eksplisitt i pasientens logg på helsenorge.no Reservasjon Pasienten kan reservere seg mot å ha kjernejournal. Ved reservasjon slettes alle data, og denne historikken vil aldri kunne gjenskapes. Det vil heller ikke registreres noen opplysninger i kjernejournal, og den vil ikke være tilgjengelig for helsepersonell. Denne utilgjengeligheten inntrer med en gang pasienten reserverer seg, men sletting av dataene i kjernejournal skjer etter 30 dager. En reservasjon kan derfor angres innen 30 dager, av saksbehandler/brukerstøtte på vegne av pasienten eller av pasienten selv via Helsenorge.no. Reservasjon innebærer at hele kjernejournalens innhold slettes permanent. Pasienten kan som alternativ sperre hele kjernejournalen for helsepersonell. Da slettes ikke kjernejournalen, og den kan åpnes i en nødsituasjon. For mange vil derfor sperring være et tilfredsstillende alternativ, se ovenfor. Følgende bør pasient informeres om ved ønske om reservasjon av kjernejournal: «Kjernejournal kan inneholde viktige opplysninger som kan bidra til at du får riktig behandling i en kritisk situasjon. Å reservere seg fra kjernejournal vil bety at informasjon om deg ikke lenger blir tilgjengelig via dette systemet. Det er angrefrist på denne reservasjonen. Vil du oppheve reservasjonen, ta kontakt med brukerstøtte på Helfo (800helse) innen 30 dager. Etter 30 dager blir alle opplysningene om deg slettet permanent. Du kan som alternativ sperre hele kjernejournalen. Da stenges kjernejournalen, men opplysningene slettes ikke, og helsepersonell kan få tilgang til opplysningene i en nødsituasjon.» Hvis du senere likevel skulle ønske å ha en kjernejournal, kan den opprettes på ny med informasjon samlet inn fra den nye dato. Meldte feil Kjernejournal henter mye av sin informasjon fra eksterne kilder (eks Reseptformidler og Norsk Pasientregister). Dersom det oppdages og meldes feil i disse kildene kan det ta tid før slik feil blir rettet i kilden og dermed korrigert i kjernejournal. Fra feilmelding er mottatt og feilen evt er rettet vil dette markeres på aktuelle side med Klikk på symbolet for mer informasjon om hva som er feil. 38