Registrere kritisk info eller ikke? Eksempler til diskusjon i smågrupper for fastleger

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Registrere kritisk info eller ikke? Eksempler til diskusjon i smågrupper for fastleger"

Transkript

1 Registrere Eksempler til diskusjon i smågrupper for fastleger

2 Registrering av kritisk info - praktiske eksempler HUSK: Kritisk info i kjernejournalen er en nasjonalt varslingssystem som skal brukes til å informere og varsle alle andre leger/helsepersonell om ting som er av spesiell viktighet. Hva du registrerer i lokal EPJ kan være mer omfattende enn det som skal registreres i kjernejournal. Husk at når du registrerer noe i kjernejournal vil dette varsles med rød knapp i alle EPJ-er som pasienten måtte ha hos andre behandlere. Blir det for mye varsling vil det kunne resultere i at de virkelig alvorlige varslene oversees.

3 Innholdsfortegnelse kategorier av kritisk info Klikk på en av lenkene under for å gå rett til en av kategoriene: Generelt om registrering av kritisk info Overfølsomhet Kritisk medisinsk tilstand Pågående behandling Implantater Smitte

4 GENERELT OM REGISTRERING AV KRITISK INFO

5 Generelt Problem: Pasient kommer innom for et enkelt sårskift. Etterpå ser du at det står «CAVE morfin» i journalen. Må du registrere dette i kjernejournal da? Svar: Det er juridisk aksept for at kritisk info bør registreres i kjernejournal når det følger som et naturlig ledd i kontakten med pasienten. Det betyr i praksis at du ikke behøver å foreta vurderinger og undersøkelser kun med formål å foreta kjernejournalregistreringen. I dette tilfellet er ikke vurdering av opplysningen «Cave morfin» nødvendig for å foreta sårskiftet. Hvorvidt denne opplysningen i EPJ skal registreres i kjernejournal kan du vurdere når pasienten er tilbake med en problemstilling som nødvendiggjør en mer fullstendig gjennomgang av pasientens helsesituasjon. (Men føler du at du kjenner problemet godt nok, og pasienten er orientert, kan du selvsagt registrere i kjernejournal når som helst. Jo før jo bedre)

6 OVERFØLSOMHET

7 CAVE Penicillin Problem: Når det bare står «CAVE penicillin» i EPJ, skal det registreres i kjernejournal? Svar: Det er helt avhengig av hvilke tilleggsopplysninger du har og hvilken klinisk vurdering du selv gjør i forhold til opplysningen. Hvis pasienten er bevisst selv på at han har en «penicillinallergi» og alltid har fått alternative antibiotika bør det sannsynligvis registreres i KJ, men du kan angi usikkerheten ved å angi sannsynlighetsgrad til «mistenkt» og angi kilde til opplysningene som «hentet fra EPJ». Du kan og utdype usikkerheten med en kommentar.

8 Legemiddelbivirkning Problem: Pasienten fikk en betydelig kreatinin-stigning under behandling med ACE-hemmer slik at denne måtte seponeres. Skal dette registreres i kjernejournal? Svar: Alvorlige bivirkninger som ikke kan forutsees for den enkelte pasient (selv om det er kjente bivirkninger for preparatet) «type B-bivirkninger» - bør registreres dersom bivirkningen vurderes å ha vært så alvorlig at preparatet for fremtiden bør unngås.

9 Uspesifikt utslett etter legemiddelbehandling Problem: Mor til 3 år gammel gutt forteller at gutten fikk et rødt utslett på kroppen i forbindelse med febersykdom. Hun mener det var relatert til hostesaften han fikk og vil at det skal registreres. Svar: I en slik sammenheng er det svært usikkert om utslettet hadde noen relasjon til bruken av legemiddelet og det er tvilsomt om det bør registreres, men hvis din kliniske vurdering blir at det ikke kan utelukkes en sammenheng, kan du registrere det. Angi imidlertid usikkerheten ved å angi «mistenkt» og gjerne kilde: «Opplyst av pårørende». Alvorlighetsgrad: «mindre alvorlig». Det er og en fordel om du gir en kort beskrivelse i kommentarfeltet. Dermed kan en senere lege vurdere om han skal ta hensyn til denne opplysningen ved en evt. senere forskrivning.

10 Matvareallergier Problem: Pasienten sier at han alltid får vondt i maven av melk, skal det registreres? Svar: Nei. Sikre matvareallergier som har gitt, eller som mistenkes kan gi alvorlig reaksjon bør registreres. Matvareintoleranser inkludert Cøliaki og laktoseintoleranse skal ikke registreres i kjernejournal. Usikre opplysninger som pasienten oppgir uten at han kan vise til en konkret potensielt alvorlig reaksjon bør normalt ikke registreres.

11 Pollenallergi Problem: Pasienten har alvorlig bjørkepollenallergi med kryssreaksjoner på flere matvarer. Skal det registreres? Svar: Pollenallergier skal normal ikke registreres i kjernejournal. Dersom pollenallergien har gitt kryssreaksjoner f.eks. i form av alvorlig matvarereaksjon, eks reaksjon med hevelse i svelg hos bjørkepollenallergiker ved inntak av nøtter, bør dette heller registreres som reaksjon på nøtter.

12 KRITISK MEDISINSK TILSTAND

13 Sjelden medfødt lidelse Problem: Pasienten har en medfødt lidelse som jeg ikke får treff på når jeg prøver å skrive inn navnet. Skal jeg registrere den som fritekst? Svar: Det kommer an på: Vil tilstanden kunne resultere i alvorlig feilbehandling hvis man ikke er klar over den? Er tilstanden ikke opplagt og heller ikke lett diagnostiserbar? Har du forsøkt å søke opp ICD10-koden eller ICPC-koden? Mange sykdommer har forskjellige navn og skrivemåter, det er ikke sikkert din skrivemåte sammenfaller med hva som er lagt inn i KJ. Dersom du f.eks. skriver inn ICPC-kode T99 (Endokrin/metabolsk sykdom IKA) vil du få listet alle sykdommer som omfattes av denne koden i kjernejournals «absoluttliste». Se om du finner tilstanden under et annet navn der. Kan du etter å ha søkt på relevante koder fortsatt ikke finne sykdommen kan du registrere den som fritekst hvis den fyller de to førstnevnte kriteriene. Det er fint hvis du i kommentarfeltet beskriver hvorfor dette er en kritisk tilstand. Fritekstregistreringer blir anonymt sendt til kjernejournals medisinske forvaltning hvor man vurderer om tilstanden skal inkluderes i kjernejournalens interne absoluttliste.

14 Legemiddelmisbruk Problem: Pasienten er legemiddelmisbruker, bør jeg registrere det som «medisinsk tilstand»? Svar: Normalt anbefales det ikke å registrere misbruk som «kritisk tilstand». De fleste tilfeller med høyt forbruk av legemidler vil fremkomme av legemiddellisten, husk at KJ har 3 års historikk på alle medikamentutleveringer. Hvis man likevel vil registrere det må det i så fall gjøres i nært samråd med pasienten. (Han kan uansett lese alt som er registrert på helsenorge.no). Pasienter som er under behandling for sitt misbruk kan få det registrert under «Pågående behandling».

15 Epilepsi Problem: Pasienten har epilepsi. Det står ikke på kjernejournals absoluttliste. Skal det ikke registreres? Svar: Vanlige epileptiske anfall er oftest ikke vanskelige å diagnostisere og man får som regel mistanken om tilstanden bekreftet ved å se på pasientens legemiddelliste. Alle epileptikere skal derfor ikke registreres, men hvis den aktuelle pasienten ikke bruker medikamenter mot epilepsi eller har atypiske anfall som kan være vanskelige å diagnostisere, bør dette registreres.

16 Hjerteinfarkt Problem: Pasienten har hatt 2 hjerteinfarkt, bør jeg ikke registrere det som «kritisk tilstand»? Svar: Vanligvis ikke. Kritisk info er ikke et system for å registrere risikofaktorer. Dessuten er koronarsymptomer noe man som oftest er vant til å vurdere ved akutte innleggelser og det blir derfor sjelden oversett. Men det bør absolutt (og med pasientens samtykke) registreres under pasientens egenregistrerte sykdomsepisoder. Du som lege kan gjøre det for pasienten. Som kritisk tilstand bør det kun registreres dersom pasienten har hatt svært atypiske symptomer ved de tidligere infarktene og du derfor anser risikoen for feildiagnose ved nye episoder som stor. Skriv da en kommentar om dette.

17 Pasient som ikke vil ha blodoverføring Problem: Jeg er blitt bedt av pasienten om å registrere i kjernejournal at han pga. religiøs overbevisning ikke vil ha blodoverføring. Jeg finner ikke noe sted å skrive inn dette. Kan jeg skrive det inn som fritekst i «Kritisk tilstand»? Svar: Pasientenes ønsker og reservasjoner er foreløpig ikke inkludert i kjernejournal. Det vil sannsynligvis komme i en senere versjon av KJ (I en ny kategori som kalles «Behandlingsrutineavvik»). Inntil videre bør du si til pasienten at kjernejournal IKKE kan brukes til å formidle denne typen ønsker på nåværende tidspunkt.

18 Familiær disposisjon Problem: Pasienten opplyser at det i hans familie er stor overvekt av hjerte-kar-sykdommer og blodpropper. Bør dette registreres i kjernejournal? Svar: Rene risikofaktorer registreres normalt ikke som kritisk info i kjernejournal, men dersom pasienten har fått diagnostisert en genetisk tilstand som medfører konkret fare kan dette registreres. Et eksempel på dette er påviste koagulasjonsdefekter.

19 PÅGÅENDE BEHANDLING

20 Marevan-behandling Problem: Jeg ser at «Viktig blodtynnende behandling» står som valg under pågående behandling. Betyr det at jeg bør registrere alle mine Marevan-pasienter her? Svar: Nei. Så lenge Marevan fremkommer av legemiddellisten er det ikke meningen at det skal varsles spesielt her. Dette er først og fremst beregnet på de tilfellene hvor pasienten får utlevert heparin (Klexane, Fragmin osv) fra sykehus e.l. og dette ikke fremgår av utleverte legemidler. Det kan også benyttes i tilfeller hvor det er spesielt viktig at blodtynnende behandling ikke seponeres eller endres. Dette bør da beskrives i kommentarfeltet.

21 LAR-behandling Problem: Jeg finner intet sted å registrere pasienter på LAR. Hvordan gjøres det i kjernejournal? Svar: Det bør registreres dersom pasienten ikke motsetter seg det. Det registreres da som «Annen viktig behandling» og i spesifikasjonsfeltet skriver du «LAR-behandling»

22 Deltagelse i farmakologisk studie Problem: Jeg deltar i en multisenter-studie av et nytt legemiddel. Skal pasientene jeg inkluderer registreres i kjernejournal? Svar: Det kan være en fordel å registrere disse. De får sannsynligvis legemidler som ikke fremgår av legemiddellisten, ofte blindet. Fyll ut opplysninger om studien som andre leger som får pasienten til behandling trenger å vite. Helst med kontaktopplysninger for å bryte blindingskode dersom det er aktuelt i en akuttsituasjon. Husk å fylle inn «avslutningsdato» for når studien er planlagt avsluttet.

23 IMPLANTATER

24 Pasienter med koronar stent Problem: Jeg har mange pasienter med koronar stent, skal alle disse registreres i kjernejournal? Svar: Kritisk info i kjernejournal skal først og fremst varsle tilstander som kan ha kritisk betydning og skal ikke primært brukes for å registrere en sykehistorie. En koronar stent satt inn for mange år siden har oftest liten kritisk betydning utover betydningen for sykehistorien. Det anbefales derfor at koronare stenter registreres så lenge pasienten får dobbel platehemmende behandling, senere registreres de kun hvis det er andre særskilte grunner til å registrere stentene.

25 Hofte- og kneproteser Problem: Bør jeg registrere mine pasienter med hofte- og kneproteser? Det er et valg i kjernejournal som heter «ortopedisk implantat». Svar: Nei. Denne type ortopediske implantater har svært sjelden akuttmedisinsk betydning og er så vanlige at de ville skape «inflasjon» i varslingene. «Ortopediske implantater» i kjernejournal er tenkt brukt ved f.eks. avstivninger i nakke/ columna som kan ha betydning for hvordan man kan gi pasienten frie luftveier osv.

26 SMITTE

27 HIV/Aids Problem: HIV er ikke registrert som eget valg kjernejournal. Hvordan registreres dette? Svar: Det er en del begrensinger i smitteregistering i kjernejournal av juridiske årsaker. Smitte i kjernejournal skal kun registreres når det er viktig å kjenne til for å tilpasse behandlingen av pasienten. Ikke bare for smitteforebyggende tiltak. Spesifikt registrerer vi kun multiresistente mikrober hvor tilpasset antibiotikabruk kan bli nødvendig. Har pasienten utviklet aids kan dette registreres som immunsvikt og kommenteres under «kritisk tilstand». Hvis pasientens HIV-status vil kunne påvirke valg av behandling kan dette registreres som «Annen smittsom sykdom med konsekvens for behandling av pasienten» uten nærmere spesifikasjon. Husk dog at dette må gjøres i samråd med pasienten.

Praktisk bruk av «Kritisk og viktig helseinformasjon» i kjernejournalen

Praktisk bruk av «Kritisk og viktig helseinformasjon» i kjernejournalen Mai 2015 Versjon 1.9 Praktisk bruk av «Kritisk og viktig helseinformasjon» i kjernejournalen Veiledning for registrering Gyldig fra Mai 2015 Publikasjonens tittel: Praktisk bruk av «Kritisk og viktig helseinformasjon»

Detaljer

Praktisk bruk av kjernejournal

Praktisk bruk av kjernejournal Praktisk bruk av kjernejournal Lommemanual for helsepersonell Kjernejournal er en ny elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger om pasienten på ett sted Når du trenger informasjon for å yte

Detaljer

Praktisk bruk av kjernejournal

Praktisk bruk av kjernejournal Innholdet i kjernejournal Praktisk bruk av kjernejournal Kjernejournal viser utvalgte helseopplysninger om pasienten og gir rask tilgang til viktig informasjon. Når du trenger informasjon for å yte helsehjelp,

Detaljer

Kjernejournal. Bent A. Larsen

Kjernejournal. Bent A. Larsen Kjernejournal Bent A. Larsen Legemiddelkomite-seminar 2014 Dagens flyt av medisinsk informasjon kompleks og aldri komplett Fastlege Apotek Sykehjemslege Legevaktslege Kommunal PLO Privatpraktiserende spesialist

Detaljer

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp Fastlege Sykehus Apotek Uplanlagt hendelse AMK / Legevakt / Akuttmottak??? Ingen elektronisk

Detaljer

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Kontaktinformasjon Innledning... 4 Tiltakspakken... 5 Tiltakspakkens målinger... 9 Kom i gang forbedring i praksis... 13... 13 Hvorfor måle... 14 Ressurser

Detaljer

Velkommen til kurs om kjernejournal. Side 1

Velkommen til kurs om kjernejournal. Side 1 Velkommen til kurs om kjernejournal Side 1 Hva må jeg som LIS-lege kunne om kjernejournal? Etter at du har gjennomført dette kurset skal du: 1. Vite at kjernejournal er et helseregister hvor viktig pasientinformasjon

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Legemiddelsamstemming

Legemiddelsamstemming Legemiddelsamstemming I februar 2012 ble det opprettet en arbeidsgruppe med gitt mandat som var i tråd med føringer fra den Nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen. Mandatet avgrenset dette arbeidet i første

Detaljer

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013 LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013 Arne Helland Overlege ved Avd. for Klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital, og rådgivende overlege HELFO Midt-Norge Bente Kvernberg Rådgivende farmasøyt,

Detaljer

Opplæring for leger Kvalitet i e-resept

Opplæring for leger Kvalitet i e-resept Opplæring for leger Kvalitet i e-resept E-resept er en samhandlingsløsning Reseptformidleren er en løsning med oversikt over elektroniske resepter (e-resept) som er skrevet ut til pasienter i Norge. En

Detaljer

Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt?

Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt? Systemet for individuell refusjon er den individuell eller regelstyrt? Anne Kjersti Røise, Helsedirektoratet, og Kirsten Austad, HELFO Seminar for pasientorganisasjoner 2. juni 2015 Individuell stønad

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Pilotprosjekt. «Samstemming av legemiddellister for barn»

Pilotprosjekt. «Samstemming av legemiddellister for barn» Bakgrunn i den Nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» Pilotprosjekt «Samstemming av legemiddellister for barn» Bestilling fra Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Forankring

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Praktisk bruk av kjernejournal

Praktisk bruk av kjernejournal Praktisk bruk av kjernejournal Lommehandbok for helsepersonell Kjernejournal er ei ny elektronisk løysing som samlar viktige helseopplysningar om pasienten på éin plass Når du treng informasjon for å yte

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom I Norge har vi en rekke lovbestemmelser som skal sikre alle lik tilgang til gode helsetjenester. For deg som er under 18 år og derfor regnes som mindreårig,

Detaljer

Kjernejournal nøkkeltall. Styringsdata - rapportering tom. uke 25, 2016

Kjernejournal nøkkeltall. Styringsdata - rapportering tom. uke 25, 2016 Kjernejournal nøkkeltall Styringsdata - rapportering tom. uke 25, 2016 Nøkkeltall for kjernejournal per 27. juni Mer enn 6 789 helsepersonell har bestått godkjenningsprøven Helseregion Nord-Norge ca. 200.000

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Mal for den gode epikrise

Mal for den gode epikrise Mal for den gode epikrise Pasient NN EPIKRISE Innlagt 1.1.11 Utskrevet 6.1.11 Diagnosekoder Prosedyrekoder CAVE Årsak til innleggelse Tidligere sykdommer Familie / sosialt / kommunale tjenester Funn og

Detaljer

I Trygge Hender på Rokilde

I Trygge Hender på Rokilde I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Ingeborg Berge Sykepleier i avd. Kjernejournal Eresept Kjernejournal i pilot: Fastlegen ny pasient trenger resept på medisin hun ikke husker.

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7474 28.10.2008 Legemiddelforsikringspoolen LEGEMIDDEL

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7474 28.10.2008 Legemiddelforsikringspoolen LEGEMIDDEL FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7474 28.10.2008 Legemiddelforsikringspoolen LEGEMIDDEL Årsakssammenheng vedvarende/forbigående bivirkninger prod.ansv.l. 3-1/3-3 d. Skadelidte (f. 1958) ble 11.4.00 foreskrevet

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Prosedyre for legemiddelintervju

Prosedyre for legemiddelintervju Prosedyre for legemiddelintervju Bakgrunn for legemiddelintervju: Aktuell legemiddelliste/legemiddelintervju er en legemiddelavstemming ved innskriving av pasienter på sykehuset. Legemiddelintervju er

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

Åtkomst till läkemedelsinformation hur hanteras frågan av våra grannländer?

Åtkomst till läkemedelsinformation hur hanteras frågan av våra grannländer? Åtkomst till läkemedelsinformation hur hanteras frågan av våra grannländer? Eivind Bergem, avdelingsdirektør, Avdeling e-resept, Helsedirektoratet, ehälsodagen, Stockholm Hva skal jeg si noe om? 1. Hvordan

Detaljer

Vil du være med i en undersøkelse?

Vil du være med i en undersøkelse? Helse, ernæring og bomiljø 06.01.2012 Lettlest versjon Vil du være med i en undersøkelse? Helse, ernæring og bomiljø for personer med Prader-Willis syndrom, Williams syndrom og Downs syndrom fra 16 til

Detaljer

HELSEERKLÆRING FOR GRUPPELIVSFORSIKRING

HELSEERKLÆRING FOR GRUPPELIVSFORSIKRING HELSEERKLÆRING FOR GRUPPELIVSFORSIKRING AVTALE NR.: NAVN FØDSELSNUMMER (11 SIFFER) BEDRIFTENS/FORENINGENS NAVN ADRESSE POSTNR POSTSTED TELEFON E-POST Alle spørsmål må besvares. Du trenger ikke ta hensyn

Detaljer

Pilotering av eresept i Helse Vest - gevinster og utfordringer

Pilotering av eresept i Helse Vest - gevinster og utfordringer Pilotering av eresept i Helse Vest - gevinster og utfordringer Jannicke Slettli Wathne Sykehusfarmasøyt eresept-prosjektet i Helse Vest Innhold 1. Hva er eresept? 2. Pilot eresept og legemiddelopplysninger

Detaljer

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 Innhold Innhold... 2 Generelt... 3 Åpen side for alle... 3 Side som krever innlogging... 3

Detaljer

Høringssvar Rapport 2.0 for Kritisk informasjon for kjernejournal -en nasjonal standard for integrasjon mot kjernejournal

Høringssvar Rapport 2.0 for Kritisk informasjon for kjernejournal -en nasjonal standard for integrasjon mot kjernejournal Helsedirektoratet Divisjon e-helse og IT Avdeling kjernejournal og e-resept Dato: 20.03.2015 Høringssvar Rapport 2.0 for Kritisk informasjon for kjernejournal -en nasjonal standard for integrasjon mot

Detaljer

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang

Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Tverrfaglig legemiddelgjennomgang Farmasøyt Cathrine B. Vilhelmshaugen 23.02.2016 1 Flere sykdommer Flere legemidler Økt fare for bivirkninger og interaksjoner 23.02.2016 2 1 Pasientsikkerhetsprogrammet

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

I trygge hender - - men ikke uten medansvar. Samstemming av medikamentlister. Morten Finckenhagen NFKH-mars 2011

I trygge hender - - men ikke uten medansvar. Samstemming av medikamentlister. Morten Finckenhagen NFKH-mars 2011 I trygge hender - - men ikke uten medansvar Samstemming av medikamentlister Morten Finckenhagen NFKH-mars 2011 Bakgrunn Spesialist i allmennmedisin Fastlege, Bekkestua Fastlegekontor Universitetslektor

Detaljer

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria Malaria Malaria er en febersykdom som skyldes parasitter i blodet. Sykdommen overføres av mygg som er stikker i skumringstiden, fra solnedgang til soloppgang. De fire malariaparasittene som kan gi sykdom

Detaljer

Bedre helse og sikkerhet med EPJ

Bedre helse og sikkerhet med EPJ Bedre helse og sikkerhet med EPJ Helsit, 27. september 2007 Tor Arne Viksjø Adm. dir. DIPS ASA Mine tema Noen ord om hvem vi er Datasikkerheten med og uten EPJ Tilgangskontrollen i DIPS En kronikk i Aftenposten

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

LEGEMIDDELHÅNDTERING SKOLER OG BARNEHAGER

LEGEMIDDELHÅNDTERING SKOLER OG BARNEHAGER LEGEMIDDELHÅNDTERING SKOLER OG BARNEHAGER TRØGSTAD KOMMUNE 2014 Dokumentet er utarbeidet i kommuneoverlegefellesskapet i Indre Østfold 1. Rutiner/Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien

K N E P R O T E S E. Informasjon ved operasjon kneprotese. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Betanien Hospital Skien K N E P R O T E S E Betanien Hospital Skien Informasjon ved operasjon kneprotese 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 KNEPROTESE Velkommen til 3. avdeling - Betanien Hospital. I forbindelse med kneproteseoperasjon

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august 2009. om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*)

KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF. av 25. august 2009. om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*) 26.3.2015 Nr. 18/507 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/112/EF 2015/EØS/18/52 av 25. august 2009 om endring av rådsdirektiv 91/439/EØF om førerkort(*) 7) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med under

Detaljer

Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Fra legemiddel til pasient Godkjenning Lege/ sykehus Apotek Pasient Utprøving Legemiddelindustri Legemiddelverket

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?

Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet

Detaljer

Legemiddelsamstemning

Legemiddelsamstemning Legemiddelsamstemning Namdalsk fagforum innen demens og alderspsykiatri 20.04.17 Svenn Morten Iversen Fastlege Bakklandet legekontor, Namsos Praksiskonsulent Sykeuset Namsos Resepter Sykehus Pasient Fastlege

Detaljer

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team. Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Forventninger til farmasøyter i tverrfaglige team Trine Marie Gundem Overlege kirurgisk intensiv Oslo Universitetssykehus, Ullevål Intensiv pasienten, også farmasøytiske utfordringer Sykehistorie med

Detaljer

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten

Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister

Detaljer

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 3. Omsorgstjenester 3.2 Medikamenthåndtering Side 1 av 3 ANSVARSFORDELING OG NØDVENDIG BRUKERINFORMASJON Vedlegg: 2 Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 17.12.2012

Detaljer

SKADEMELDING LEGEMIDDELSAKER

SKADEMELDING LEGEMIDDELSAKER SKADEMELDING LEGEMIDDELSAKER LES DETTE NØYE FØR DU FYLLER UT SKJEMAET Alle poster i skademeldingen må fylles ut fullstendig og så nøyaktig som mulig, også om du beskriver legemiddelskaden og følger av

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien!

Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! Ortoped kirurg Operasjon med en hofte- eller kneprotese er en enestående suksesshistorie i kirurgien! it is one of the most dramatic life changing surgical procedures performed in medicine today. Etter

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie

ELI RYGG. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen. Min historie ELI RYGG Jeg vet at man kan bli helt glad igjen Min historie Eli Rygg har blant annet skrevet disse bøkene: Hvor gammel blir en bølge? Gyldendal Tiden, 2001 Jeg sa ikke kom inn. Gyldendal, 2005 Koppen

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn. Schizofreni Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer 500-600 nordmenn. Hva er schizofreni? Sykdommen debuterer vanligvis tidlig i livet (15 35 år), og fører ofte til problemer med utdanning,

Detaljer

Legemiddelbytte - et viktig bidrag til lavere legemiddelpriser

Legemiddelbytte - et viktig bidrag til lavere legemiddelpriser Farmakoøkonomi: Legemiddelbytte - et viktig bidrag til lavere legemiddelpriser Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Tiltak for å minske legemiddelpriser Maksimalpris for legemidler på resept Likeverdig

Detaljer

Multidose i e-resept - ny sentral funksjonalitet for «Legemidler i bruk»-melding i Reseptformidleren. Innherred medisinske forum Caroline Cappelen

Multidose i e-resept - ny sentral funksjonalitet for «Legemidler i bruk»-melding i Reseptformidleren. Innherred medisinske forum Caroline Cappelen Multidose i e-resept - ny sentral funksjonalitet for «Legemidler i bruk»-melding i Reseptformidleren Innherred medisinske forum Caroline Cappelen Innhold Multidoseordningen Status og videre planer for

Detaljer

Regler om medisinsk fritak fra dopinglisten

Regler om medisinsk fritak fra dopinglisten Regler om medisinsk fritak fra dopinglisten 1 Hjemmel Disse Reglene er gitt med hjemmel i NIFs lov 12-2 punkt 4. 2 Virkeområde 1) I henhold til dopingbestemmelsene skal enhver utøver som er medlem av et

Detaljer

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene: Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer

Detaljer

Tlf: 47 89 00 90 - Fax: 69 89 18 82 Kløverveien 2, Pb. 173, 1851 Mysen Hjemmeside: www.mhvio.no E-post: post@mvhvio.no Org.

Tlf: 47 89 00 90 - Fax: 69 89 18 82 Kløverveien 2, Pb. 173, 1851 Mysen Hjemmeside: www.mhvio.no E-post: post@mvhvio.no Org. Tlf: 47 89 00 90 - Fax: 69 89 18 82 Kløverveien 2, Pb. 173, 1851 Mysen Hjemmeside: www.mhvio.no E-post: post@mvhvio.no Org.nr: 886 110 502 1. Formål sikre at barn får riktige legemidler til rett tid og

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Kjernejournal Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Viktige føringer Kritisk informasjon Status 01.10.2012 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt

Detaljer

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling RETNINGSLINJER: MEDISINERING I SKOLE OG SFO > Forside / Reglement / Utdeling av medisiner Utskriftsvennlig August 09 Retningslinjer for utdeling av medisiner ved Andebu

Detaljer

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2016-233 8.6.2016 Gjensidige Forsikring ASA Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Krystallsyke (BPPV) årsakssammenheng yfl. 11 første ledd bokstav

Detaljer

NOTAT. Det vises til strategisamling i Apotekene Vest 29.04, samt vurdering tidligere fremkommet i styret ad denne sak.

NOTAT. Det vises til strategisamling i Apotekene Vest 29.04, samt vurdering tidligere fremkommet i styret ad denne sak. NOTAT Går til: Styret i Apotekene Vest HF Kopi til: Dato skrevet 08.09.09 Saksbehandler: Johan Fredrik Bøschen Sandal Vedrørende: Samhandlingsreformen. Bakgrunn. Det vises til strategisamling i Apotekene

Detaljer

04.06.2015. «Det er for tiden leveringsvansker for» Om legemiddelmangel og beredskap. Globalt problem globale løsninger. Legemiddeletterretning

04.06.2015. «Det er for tiden leveringsvansker for» Om legemiddelmangel og beredskap. Globalt problem globale løsninger. Legemiddeletterretning «Det er for tiden leveringsvansker for» Om legemiddelmangel og beredskap. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Seminar 16.4.2014 Globalt problem globale løsninger Legemiddelmangel er et økende problem

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å

Detaljer

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Helse på unges premisser Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013 Barneombudet skal være barn og unges talsperson Barneombudet har et spesielt ansvar for å følge opp Barnekonvensjonen

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning

Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning Kurs eldremedisin, Hedmark 04. juni 2015 Kjellaug Enoksen, sykehjemsoverlege Askøy kommune. Spesialist i indremedisin og samfunnsmedisin, Godkjenning i kompetanseområde alders- og sykehjemsmedisin Lovgrunnlag

Detaljer

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin?

Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin? Uønskede hendelser og pasientskader i norsk allmennmedisin? Praktisk forbedringsarbeid Nidaroskongressen, Frie foredrag 22.oktober 2015 Inger Lyngstad, fastlege Trigger tool metoden kan synliggjøre pasientskader

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Mange raser har allerede en avlsstrategi i en mer eller mindre gjennomarbeidet skriftlig versjon. Disse vil for noen raser kunne brukes som et utgangspunkt, med

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

PLO-meldinger i sykehus

PLO-meldinger i sykehus PLO-meldinger i sykehus Et sykepleieperspektiv på PLO-meldinger og samhandling om pasientforløpet Jane Wik Sentral stab Fagavdelingen Seksjon for kliniske IKT-systemer 3 Status i sykehuset Kort liggetid

Detaljer

08.02. Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG)

08.02. Andel pasienter hvor det er dokumentert utført tverrfaglig strukturert legemiddelgjennomgang (LMG) Måledokument Samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Måledokumentet er tilpasset bruk i hjemmetjenesten. Prosesser for innsatsområdet samstemming av legemiddellister

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Finansklagenemnda Skade

Finansklagenemnda Skade Finansklagenemnda Skade Uttalelse FinKN-2012-655 20.12.2012 Agria Dyreforsikring Dyr Skjulte feil matallergi faglig uenighet. Sikrede tegnet veterinærforsikring med virkning fra 31.8.09 for en fem år gammel

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie

Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Praksisperiode 2 / 3 Pasientfokusoppgave; Hjemmesykepleie Læringsutbytte Har kunnskap om det å møte og samarbeide med pasienter og pårørende i deres eget hjem. Har kunnskap om hvordan ulike faktorer og

Detaljer

Hva bør pasienten teste selv?

Hva bør pasienten teste selv? Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer