Praktisk bruk av «Kritisk og viktig helseinformasjon» i kjernejournalen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Praktisk bruk av «Kritisk og viktig helseinformasjon» i kjernejournalen"

Transkript

1 Mai 2015 Versjon 1.9 Praktisk bruk av «Kritisk og viktig helseinformasjon» i kjernejournalen Veiledning for registrering Gyldig fra Mai 2015

2 Publikasjonens tittel: Praktisk bruk av «Kritisk og viktig helseinformasjon» i kjernejournalen Utgitt: Mai /2015 Utgitt av: Postadresse: Besøksadresse: Helsedirektoratet Avd. Digitale helsepersonelltjenester Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Forfatter: Bent A. Larsen

3 INNHOLD INNHOLD... 2 HVA ER «KRITISK INFORMASJON»?... 5 KLASSIFISERING AV KRITISK INFO... 6 Kategorier 6 VARSLINGSSYMBOLET... 8 PRAKTISK REGISTRERING AV DE ENKELTE TYPER KRITISK INFO Overfølsomhetsreaksjon 10 a. Legemiddelreaksjon b. Annen allergi / overfølsomhet Komplikasjoner ved anestesi 15 a. Intubasjonsproblem b. Annet problem ved anestesi Kritisk medisinsk tilstand 16 2 Innhold

4 4. Pågående behandling / Implantater 19 a. Opplysninger om pågående viktige behandlingsløp («Pågående behandling») b. Implantater Smitte 22 ENDRE ALLEREDE REGISTRERT INFORMASJON Hvordan se tidligere endringer? 24 Avkrefte og slette informasjon 25 Avkreftelse Slette informasjon Avkrefte eller slette? 26 VERIFISERING AV KRITISK INFO APPENDIX A: OPPGAVER OM KRITISK INFO Registrering av kritisk info - praktiske eksempler 28 Generelt om registrering av kritisk info 28 Overfølsomhet 28 CAVE Penicillin Legemiddelbivirkning Uspesifikt utslett etter legemiddelbehandling Matvareallergier Pollenallergi Kritisk medisinsk tilstand 29 Sjelden medfødt lidelse Legemiddelmisbruk Epilepsi Hjerteinfarkt Pasient som ikke vil ha blodoverføring Familiær disposisjon Pågående behandling 31 3

5 Marevan-behandling LAR-behandling Deltagelse i farmakologisk studie Implantater 32 Pasienter med koronar stent Hofte- og kneproteser Smitte 32 HIV/Aids

6 HVA ER «KRITISK INFORMASJON»? «Kritisk og viktig helseinformasjon» (heretter kalt «kritisk info») er et varslingssystem for informasjon som har spesiell viktighet i behandling av pasienten. I Odelstingsproposisjonen om kjernejournal er det definert slik: Informasjon som i en gitt situasjon vil kunne ha avgjørende betydning for valg av helsehjelp, og som hvis den mangler kan medføre fare for feil eller forsinket behandling. Slik info kan være alvorlige legemiddelallergier eller alvorlige bivirkninger som gjør at legemiddelet er kontraindisert, andre alvorlige allergier som kan medføre anafylaktiske reaksjoner hvis pasienten eksponeres, en del spesielle diagnoser som vil påvirke behandlingsvalg (f.eks. blødersykdom, binyrebarksvikt), pågående behandling som det er viktig å kjenne til, f.eks. immunsupprimerende behandling, noen utvalgte implantater (eks. eldre klips i hjernen) og enkelte smittefarlige tilstander. Det er ikke meningen at Kritisk info skal gjenspeile sykehistorien selv om man kan argumentere med at det meste man får vite om pasienten vil kunne påvirke valg av behandling. Å vite at en pasient har diabetes er viktig, men velkontrollert diabetes er vanligvis likevel ikke «kritisk info». Dette er fordi «kritisk info» er et varslingssystem som skal alarmere behandler om de tilfellene hvor det er ekstra lett å gjøre feil. Diabetes er en så vanlig tilstand at det at pasienten KAN ha diabetes skal tas med i vurderingene før man behandler pasienten uansett. Det er og relativt enkelt (måle blodsukker, se på legemiddelliste) å få mistanke om tilstanden. At pasienten kan ha Addisons sykdom er det imidlertid ikke vanlig å vurdere og har man ikke fått varsel om det, kan diagnosen lett glippe og alvorlig feilbehandling kan inntreffe. NB: Det er for å alarmere andre behandlere at en registrerer informasjon her. Selv om det er mulig å registrere svært mye er det er viktig å huske på at for mange varsler vil undergrave varslingssystemet. En tommelfingerregel er at hvis du ville varslet annet helsepersonell med å skrive med store røde bokstaver på utsiden av en papirjournal, da skal du også registrere det i kjernejournal. Hva er «Kritisk informasjon»? 5

7 KLASSIFISERING AV KRITISK INFO I kjernejournal har vi valgt modellen for kritisk info som benyttes i den svenske kjernejournalen, og tilpasset og videreutviklet modellen for norske forhold. En rekke kliniske eksperter har deltatt i arbeidet med denne klassifiseringen for at den skal bli så praktisk som mulig i daglig bruk. Du kan finne mer detaljer om dette arbeidet her: https://helsedirektoratet.no/sitecollectiondocuments/kritisk-og-viktig-helseinformasjon-ikjernejournal.pdf Kategorier 1. Overfølsomhetsreaksjon a. Legemiddelreaksjon b. Annen allergi eller overfølsomhetsreaksjon 2. Medisinsk tilstand a. Anestesikomplikasjoner og andre tidligere behandlingskomplikasjoner som er betinget i forhold hos pasienten. b. Tilstand som kan være vanskelig å erkjenne i en akuttsituasjon og kan medføre alvorlige komplikasjoner eller feilbehandling dersom den overses. 3. Pågående behandling a. Opplysninger om pågående viktige behandlingsløp b. Implantater 4. Avvik i vanlig behandlingsrutine a. Faglig besluttede behandlingsavvik b. Avtalte behandlingsavvik (for eksempel reservasjoner) 5. Smitte 6 Klassifisering av kritisk info

8 a. Meldepliktige infeksjonssykdommer der sykdommen får konsekvens for valg av behandling til pasienten. 6. Annen ikke-strukturell info Informasjon hentet inn fra CAVE-felt med mer i eksisterende systemer I første versjon av kjernejournalen er ikke kategoriene 4 og 6 inkludert. Disse kan bli inkludert på et senere tidspunkt. Av praktiske grunner er og de 2 underkategoriene under «Medisinsk tilstand» satt som primære registeringsfelter slik at det du kan registrere i kjernejournalen ser slik ut: Klassifisering av kritisk info 7

9 VARSLINGSSYMBOLET «Varslingssymbolet» er visualisering av varslinger i kjernejournal. Dette er et symbol som går igjen på alle de ulike skjermsidene og som skal bidra til at man blir oppmerksom på varslene. Man har valgt et varslingssymbol som samsvarer med det symbolet som benyttes i den svenske kjernejournalen. (Det er avledet av et symbol designet for amerikanske ambulanser) Hver «arm» i symbolet har betydning, og det tennes en eller flere armer etter hva som er registrert. Øvre halvdel representerer ting som er ALVORLIGE (kritiske: livstruende eller permanent skadelig), nedre halvdel ting som er litt MINDRE ALVORLIGE (viktige: skadelig eller plagsomme). Den sentrale aksen signaliserer overfølsomhetsreaksjoner. Alvorlig (Kritisk) overfølsomhet blir et utropstegn. 8 VARSLINGSSYMBOLET

10 PRAKTISK REGISTRERING AV DE ENKELTE TYPER KRITISK INFO Et hovedprinsipp for registreringen er at man skal beskrive tilstanden, evt. hva som har skjedd, og angi om mulig hvor sikker denne informasjonen er. Man skal så nøytralt som mulig registrere den informasjonen man har tilgang til, med det presisjonsnivået som foreligger. Den gamle måten å angi dette på var gjerne som «CAVE», som betyr «unngå / skal ikke ha». Dette er en måte å registrere på som vi har gått bort fra i kjernejournalen. Bruk av begrepet «CAVE» impliserer at man skal unngå behandling selv om grunnlaget for å hevde dette kan være svakt. Med kjernejournal må den enkelte behandler som leser informasjonen ta stilling til hvilken konsekvens informasjonen skal ha for valg av behandling i den aktuelle konteksten pasienten skal behandles. Altså, hvorvidt en mistenkt penicillinallergi gjør at man velger annen behandling vil kunne avhenge av omstendighetene. Man vil kanskje unngå penicillin på legevakten i et distrikt med få ressurser og lange reiseveier, mens man kanskje likevel vil mene det er forsvarlig å prøve det hvis pasienten mottar behandling på intensivavdelingen på et sykehus. For at neste behandler skal kunne ta slik stilling til informasjonen, er det ønskelig at man registrerer litt tilleggsinformasjon som visshet (hvor sikker er informasjonen) kilde (hvor kommer informasjonen fra) osv. TIPS: Dersom pasienten ønsker medisinsk informasjon registrert, men du mener den ikke kvalifiserer til å registreres som kritisk info, kan pasienten selv (eller med din hjelp) registrere dette under «egenrapportert sykehistorie». (Se «om pasienten») 9

11 Man begynner registrering av ny info ved å trykke «Legg til»-knappen på aktuell kategori. 1. Overfølsomhetsreaksjon a. Legemiddelreaksjon Man starter med å angi hvilken type reaksjon pasienten har fått på det mistenkte legemiddelet. Her omfattes både allergiske reaksjoner OG uventede bivirkninger (såkalte «type-b bivirkninger»). Har pasienten reagert flere ganger med forskjellige reaksjoner, registrerer du den mest alvorlige. Som anafylaktisk reaksjon registreres alle allergiske reaksjoner som har gitt akutt symptom fra minst 2 organsystemer. Reaksjonstyper: Anafylaksi o Anafylaktisk reaksjon = Plutselig oppstått reaksjon fra minst 2 organsystemer Reaksjoner fra sirkulasjonssystemet o Blodtrykksfall o Alvorlig arytmi Reaksjon fra åndedrettsapparatet o Larynxødem o Astma o Uspesifisert tung pust Reaksjon fra sentralnervesystemet o Alvorlig påvirket bevissthetsgrad/forvirring m.m. o Generaliserte kramper Reaksjon fra hud/slimhinner o Angioødem/ Alvorlig generalisert urticaria o Andre alvorlige hudreaksjoner som Stevens Johnson syndrom o Epidermiolyse, alvorlige bulløse reaksjoner, vaskulitter m.m. o Mindre alvorlig hudreaksjon som kløe/hevelse/begrenset urticaria/erytem o Irritasjon i øyne, nese, hals 10 Praktisk registrering av de enkelte typer kritisk info

12 Reaksjon fra GI-traktus o Oppkast/ Diaré /mavesmerter Andre reaksjoner o Leversvikt/redusert leverfunksjon o Nyresvikt/redusert nyrefunksjon o Blod: aplasier/dysplasier o Rabdomyolyse o Annen alvorlig reaksjon o Annen mindre alvorlig reaksjon (Obs de faktiske valg i kjernejournalen kan avvike litt fra listen, det er avhengig av hvilken versjon av kjernejournalen du bruker) Legemiddel/ATC-gruppe Registrer deretter mistenkt legemiddel. Det er en fordel med så presis registrering som mulig, altså produkt/vare. Du kan begynne å skrive inn legemiddelet etter varemerke-navn (Eks Weifapenin), Praktisk registrering av de enkelte typer kritisk info 11

13 Du kan skrive inn virkestoff, (fenoksymetylpenicillin) eller navn på ATC-gruppen som stoffet tilhører. Du kan og søke på deler av navnet (her f.eks penicillin) Øverst vil du finne ATC-grupper som stemmer med søket ditt, lengre ned vil du finne merkevarenavn som passer med søket. Når du har skrevet 3 bokstaver vil søket begynne, det vil avgrenses etter hvert som du skriver mer. Får du for mange treff så fortsett å skrive. Sannsynlighet Fortsett med å registrere SANNSYNLIGHET («Visshetsgrad»), altså hvor sikkert er det at den beskrevne reaksjonen er forårsaket av det oppgitte legemiddel: 12 Praktisk registrering av de enkelte typer kritisk info

14 Det er 3 grader: i. Bekreftet bekreftet med positivt analyseresultat, provokasjonstest eller ved annen utredning ii. Sannsynlig Mer sannsynlig sammenheng enn at det er annen årsak iii. Mistenkt Sammenhengen kan ikke utelukkes Alvorlighetsgrad Når du har valgt reaksjonstype skal alvorlighetsgraden automatisk settes etter dette, hvis du mener at den satte alvorlighetsgraden ikke er korrekt kan du endre dette. Det er 2 grader: i. Alvorlig livstruende eller fare for alvorlig eller permanent helseskade ii. Mindre alvorlig plagsom reaksjon som ikke har gitt permanent helseskade Alvorlighetsgraden vil avgjøre hvordan dette vil varsles: Alvorlig overfølsomhet Mindre alvorlig overfølsomhet Oppdaget første gang Her kan du angi om pasientens alder eller dato på hendelsestidspunktet er kjent. (Du skal kun angi en av delene). Hopp over feltet hvis det er ukjent. Hvis du klikker på datofeltet vil dagens dato fylles inn, denne kan endres. Kilde Her oppgis kilde til informasjonen. Dersom dette er en reaksjon som har du selv har observert angir du standardverdi som er «Observert av behandlende lege» Praktisk registrering av de enkelte typer kritisk info 13

15 Er dette en CAVE-opplysning som du overfører fra pasientens journal og ikke du selv var den som observerte reaksjonen, velger du «Hentet fra tidligere journal». Hvis du velger «Annet» bør du skrive hva kilden er i kommentarfeltet Kommentar Dette er et frivillig felt som du kan skrive litt utfyllende opplysninger om det du har registrert. Dersom du endrer på en tidligere registrering bør du beskrive hvorfor du foretar endringen. Husk at dette er et nasjonalt register som senere kan leses nasjonalt. Det du skriver kan og leses av pasienten ved pålogging på Helsenorge.no. Du kan skrive opptil 500 tegn i kommentarfeltet, når du har skrevet mer enn 450 tegn blir du varslet om antallet tegn du har igjen. All registrering blir logget med navn og dato. b. Annen allergi / overfølsomhet Prinsippet er det samme som registrering av legemiddelreaksjoner, se beskrivelsen av dette. Her beskrives kun forskjellen. Du begynner med å angi reaksjonstype, det er samme liste som beskrevet under legemiddelreaksjoner. Allergen Velg det pasienten har reagert på i nedtrekksmenyen: Menyen er satt sammen av de allergener som utgjør hyppigste årsak til alvorlige (anafylaktiske) reaksjoner. Andre allergener kan spesifiseres under «Annet». Hvis du velger «annet» får du opp et eget felt for å spesifisere i fritekst: 14 Praktisk registrering av de enkelte typer kritisk info

16 Husk at i kjernejournalens kritisk info skal du kun registrere allergier som kan være betydningsfulle i en medisinsk akuttsituasjon. F.eks. vanlig pollenallergi registreres normalt ikke med mindre den har, eller med stor sannsynlighet kan, forårsake alvorlig/livstruende reaksjon hos pasienten. TIPS: Dersom pasienten ønsker en allergi registrert, men du mener den ikke kvalifiserer til å registreres som kritisk info, kan pasienten selv (eller med din hjelp) registrere allergien under «egenrapportert sykehistorie». (Se «om pasienten») De øvrige felter sammenfaller med registering av legemiddelreaksjoner. 2. Komplikasjoner ved anestesi Denne kategorien er basert på «anestesiproblemkortet». Dette er et kort som pasienter utstyres med hvis det har vært problem under anestesi som neste behandler bør være oppmerksom på. Tanken er at oppføring i kjernejournalen på sikt skal kunne erstatte dette kortet. Kortet inneholder opplysningsfelt for alvorlige reaksjoner på legemidler, det føres i kjernejournalen sammen med andre overfølsomhetsreaksjoner. Likeledes opplysninger om sjeldne diagnoser som man må ta hensyn til under anestesi som i kjernejournalen føres under «kritisk tilstand», eksempelvis muskeldystrofier eller tidligere malign hypertermi. I denne kategorien registreres det resterende: intubasjonsproblemer og «andre anestesiproblemer». a. Intubasjonsproblem Man registrerer her først anatomisk tilgjengelighet ved intubasjon. Det benyttes skala av Cormack & Lehane: Man kan og angi om pasienten som alternativ kan ventileres på maske: Praktisk registrering av de enkelte typer kritisk info 15

17 Kommentarfeltet er valgfritt, men det oppfordres til at man her beskriver hvordan problemet ble løst da det er viktig informasjon til neste behandler. b. Annet problem ved anestesi Her føres i fritekst andre problemer som har oppstått under anestesi og som ikke naturlig hører inn under andre kategorier. Eksempelvis sirkulasjons- eller ventilasjonsproblem som ikke kan klassifiseres som legemiddelreaksjon eller kritisk diagnose. Beskriv problemet i fritekst og gi helst en kommentar om hvordan problemet ble løst. 3. Kritisk medisinsk tilstand Her føres tilstander / sykdommer som lett kan oversees hvis man ikke er blitt tipset om tilstanden. Tilstanden skal og kunne medføre fare for pasienten dersom den oversees i en akuttsituasjon. Typiske eksempler på slike tilstander kan være hemofili, Hereditært angioødem, Binyrebark-svikt mm. Det er ikke meningen at man her skal føre alle pasientens risikofaktorer eller tidligere sykdomer. Tilstander som man normalt tar høyde for og vurderer, skal ikke varsles her. 16 Praktisk registrering av de enkelte typer kritisk info

18 Teknisk er det ingen begrensninger for hva som kan registreres, det er den faglige vurderingen som avgjør. Man kan registrere a. Etter «absoluttlisten» - en liste over tilstander som i utgangspunktet er definert som «kritisk tilstand». (se eget vedlegg) b. Etter ICD-10: Alle relevante ICD-10-koder er tilgjengelige (med unntak av symptomer, enkelte skader og sosiale problemstillinger). Vi har ikke implementert ICPC-2 som kodeverk fordi vi mener det er for upresist i disse tilfellene. Men man kan søke opp tilsvarende ICD-10-kode uten å kjenne til dette kodeverket da man kan søke etter diagnosenavn og synonymer. (OBS: ICPC-koder som svarer til en tilstand i «absoluttlisten» er søkbare!) c. Fritekst Dersom man ikke finner en beskrivende kode kan man registrere tilstanden i fritekst. All registrering foregår i samme felt uavhengig av hva man ønsker å registrere. Det du skriver inn blir automatisk sjekket både mot «absoluttlisten», ICD-10 og en egen synonym-liste. Søket starter når du har skrevet minst 3 bokstaver og avgrenses etter hvert som du skriver mer. Øverst listes treff i absoluttlisten, dernest treff i ICD 10.Legg merke til at også en del synonymer gir treff. Du kan f.eks. skrive «bløder» og få treff på «hemofili». Du kan og skrive tilsvarende ICPC-koder og få treff. TIPS: Skriv «Abslist» for å få listet hele absoluttlisten. Dersom teksten du skriver ikke finnes i noen av listene vil du få beskjed om at du nå vil registrere i fritekst. TIPS: Dersom du ønsker å korrigere teksten du har lagt inn for å se om det finnes en kode med annen skrivemåte må du slette teksten til det en kun 2 bokstaver eller mindre igjen og så skrive på nytt. (Det startes et nytt søk når du passerer 3 bokstaver i søkestrengen) Praktisk registrering av de enkelte typer kritisk info 17

19 Begrunnelse for registrering Hvis du registrerer en annen tilstand/diagnose enn de som står på «absoluttlisten», vil du bli bedt om å spesifisere HVORFOR denne tilstanden er å anse som kritisk: Velg en passende begrunnelse fra listen. Hvis du velger «Annet» får du opp et felt for å beskrive nærmere hvorfor du ønsker å registrere dette selv om det ikke fyller et av kriteriene over. Du kan i tillegg skrive kommentar om tilstanden for å utdype problemet. Automatisk generert link til mer info Når man registrerer en tilstand som står på «absoluttlisten» vil det automatisk legges til en link til en søkeside med mer info om denne tilstanden. Linken går til Helsebibliotekets søkeside med automatisk søk etter opplysninger om aktuelle tilstand. Dette er for å hjelpe behandlere som ikke kjenner tilstanden og hvordan den skal behandles. Linken legges til når du avslutter registreringen og vises når man klikker på aktuelle kritiske tilstand (viser detaljer): 18 Praktisk registrering av de enkelte typer kritisk info

20 Varslingsnivåer Tilstander registrert på absoluttlisten blir varslet som alvorlige/kritiske, mens øvrige blir varslet som mindre alvorlige/viktige: Kritisk tilstand Viktig tilstand 4. Pågående behandling / Implantater a. Opplysninger om pågående viktige behandlingsløp («Pågående behandling») Her kan du registrere viktige behandlinger som pasienten får og som man ikke enkelt kan lese ut av pasientens legemiddelliste. Det gjelder f.eks. behandlinger som utføres som dagbehandling / poliklinikk eller regelmessige opphold på sykehus som cytostaticabehandling, strålebehandling, immunhemmende behandling osv. Du kan her og angi at pasienten deltar i et klinisk farmakologisk studie hvor han får utlevert legemidler (evt. blindet) som ikke vil fremgå av legemiddellisten. Start med å velge behandlingstype: Praktisk registrering av de enkelte typer kritisk info 19

21 Du kan og oppgi en spesifikasjon av behandlingstypen ( maks 80 tegn): Hvis det allerede er kjent når behandlingen skal avsluttes kan du angi dato for dette. Behandlingen vil da bli merket som INAKTIV etter denne dato og ikke lenger varsles. Du vil imidlertid fortsatt kunne finne informasjon om dette under «Vis inaktive» På samme måte kan du og oppgi start av behandling enten som dato eller pasientens alder ved oppstart. Datoer kan du skrive inn på format. DD.MM.ÅÅÅ eller velge dato i kalenderen. Du må til slutt angi en kilde til opplysningene (hvis dette er info som du selv sitter på fra din kunnskap om pasienten velger du standardverdi som er «observert av behandlende lege») Du kan om ønskelig utdype opplysningene i kommentarfeltet. Hvis dette f.eks. gjelder en klinisk farmakologisk dobbelblindet studie bør du opplyse her hvem som skal kontaktes og hvordan evt. blindingen kan brytes. b. Implantater Her kan du angi implantater og transplantater som pasienten måtte ha. OBS: Du behøver kun angi implantater som du mener kan ha en betydning i en akuttmedisinsk situasjon. Selv om du KAN opplyse om et ortopedisk implantat som kne- eller hofteprotese skal det normalt IKKE registreres her. Et slikt implantat vil sjelden ha akuttmedisinsk betydning, derimot vil opplysninger om shunt i CNS eller nevrostimulator kunne være viktig å registrere. 20 Praktisk registrering av de enkelte typer kritisk info

22 Begynn med å velge korrekt type implantat/transplantat i menyen: Om ønskelig kan du og spesifisere nærmere om implantatet: Dette er et frivillig felt, men velger du «Annet implantat» eller «Annet transplantert organ eller vev» må du spesifisere her hva det er. Oppgi om mulig dato eller pasientens alder ved innsetting og kilde til opplysningene. Frivillig kommentarfelt på inntil 500 tegn er også her tilgjengelig. Praktisk registrering av de enkelte typer kritisk info 21

23 5. Smitte Her kan du registrere enkelte smittsomme tilstander. Vær oppmerksom på at det er en del juridiske begrensninger i hva som skal registreres her. Kjernejournalens formål er å bedre behandlingen av den enkelte pasient, formålet er ikke primært å beskytte helsepersonell. Det er først og fremst multiresistente mikrober som skal registreres da dette er viktig å vite om når man skal velge antibiotisk behandling. Det er i denne kategorien ingen mulighet for utdypende kommentarer. Dersom du registrerer «Annen smittsom sykdom» bør pasienten selv være kjent med hva det er slik at han/hun kan opplyse om dette ved spørsmål. Husk at all informasjon skal registreres i samråd med pasienten og at registrert info kan leses av pasienten selv på Helsenorge.no Hvis den smittsomme tilstanden forventes å vare en begrenset tid kan du sette en «gyldig til» - dato. Etter denne dato vil informasjonen bli inaktiv. Oppgi som ellers, kilde til informasjonen og evt pasientens alder eller dato ved diagnostisering. 22 Praktisk registrering av de enkelte typer kritisk info

24 ENDRE ALLEREDE REGISTRERT INFORMASJON Du kan som lege endre på en registrert info, både den du selv har registrert og den som er registrert av andre. Dersom du har opplysninger som tyder på at den registrerte informasjonen ikke lengre er korrekt bør du endre den. Du endrer ved å trykke på den aktuelle linjen for å utvide visningen til også å omfatte alle detaljer, eller du trykker på knappen «Utvid alle rader»: Trykk så på knappen «Endre»: Du får da opp et registreringsskjema identisk med det som brukes til ny-registrering. Her er imidlertid alle feltene utfylt med den informasjonen som allerede er registrert. Vær obs på at du IKKE får lov til å endre på HOVEDOPPLYSNINGEN innen hver kategori. Hovedopplysning er f.eks. innen overfølsomhet HVA man har reagert på. Hvis du skal endre på et mistenkt agens må du AVKREFTE mistanken til det agens/legemiddel som er registrert og registrere det nye i stedet (se senere om avkreftelse av informasjon): Endre på det eller de felt som du mener skal korrigeres, du vil se at de feltene som du endrer får grønn ramme og «Lagre» blir aktiv: Endre allerede registrert informasjon 23

25 Du får bekreftelse på at endringene ble lagret: Hvordan se tidligere endringer? Når du viser detaljer om en registrering som er blitt endret, vil du nederst kunne se «Vis endringer» samt et tall i parentes. Tallet refererer til antallet endringer som er foretatt. Hvis du klikker på teksten eller trekanten ved siden av vil du få hele endringshistorikken: Nederst vil du finne den opprinnelige registreringen og over denne de enkelte endringer. Øverst vil du finne den registreringen som er gjeldende versjon. 24 Endre allerede registrert informasjon

26 Avkrefte og slette informasjon Dersom informasjon som er lagret i kjernejournalen ikke lengre er korrekt, bør den avkreftes eller slettes. Avkreftelse Avkreftelse vil si at en mistanke om overfølsomhetsreaksjoner avkreftet, en tilstand er helbredet, implantat er fjernet eller lignende. Når man avkrefter registrert info vil dette ikke lengre varsles, men det vil i kategoriområdet stå «Vis inaktive»: Tallet i parentes viser hvor mange inaktive registreringer som er lagret. Ved å klikke på teksten eller huke av i ruten vil du kunne få frem den eller de inaktive registreringene. Klikk på registreringen for å vise detaljer. (Her vil du og kunne aktivere igjen en inaktiv info.) Du avkrefter en registrert opplysning ved å klikke på opplysningen slik at du får frem detaljvisningen og klikke på knappen «Avkreft»: Du får opp et avkreftelses-vindu hvor du må skrive en begrunnelse for hvorfor du avkrefter. Trykk deretter på OK. Informasjonen blir avkreftet og inaktivert. Slette informasjon Informasjon i kjernejournal som ikke er aktuell eller er feil skal slettes. Kjernejournal er ikke en juridisk journal og man har derfor lov til å slette informasjon. Slettet informasjon vil være permanent borte og vil ikke kunne hentes fram igjen men må evt. registreres på nytt. Endre allerede registrert informasjon 25

27 Du sletter informasjon ved å trykke på «Avkreft»-knappen som beskrevet over. I bildet som du da får opp (se illustrasjon over) står det under begrunnelses-feltet : «Feilregistrering? Slett permanent.». Trykk på denne teksten og du får opp et slette-vindu: Kryss av for «Jeg bekrefter.» og trykk deretter «Slett informasjonen» Avkrefte eller slette? Også «negativ» informasjon kan ha verdi. Hvis det er registrert at pasienten har en penicillinallergi i kjernejournal og flere journalsystemer («Cave penicillin»), men du bekrefter at dette IKKE er tilfellet ved f.eks. å gi dette til pasienten og dermed fjerner informasjonen og varselet i kjernejournal, så vil det likevel kunne være en lege som finner «Cave penicillin» i sin journal. Dersom han da ikke finner noe om dette i kjernejournal, vil han kanskje registrere dette på nytt, dermed kommer det igjen et feil varsel i kjernejournal. I slike tilfeller er det viktig at man IKKE sletter informasjonen, men i stedet «avkrefter». Når lege nr 2 da skal registrere penicillinallergien igjen, vil han se at det ligger avkreftet info om dette og vil kunne lese at man har bekreftet at pasienten IKKE har penicillinallergi. Da vil han kunne korrigere sin journal i stedet for å føre inn en ny feil i kjernejournalen. All informasjon som fortsatt vil kunne ha medisinsk verdi skal derfor AVKREFTES, ikke SLETTES. Dersom du imidlertid foretar en registrering på feil pasient skal informasjonen SLETTES. Det skal også informasjon som ikke lengre har noen klinisk medisinsk verdi og ikke vil kunne påvirke diagnose eller valg av behandling. Det kan f.eks. være en smittetilstand som for lengst er sanert og hvor pasienten ikke har større risiko for å få dette tilbake enn andre. Det kan og være en avsluttet behandling, f.eks. deltagelse i klinisk studie, som ikke lengre vil påvirke valg av behandling. Det må imidlertid vurderes i hvert enkelt tilfelle hva som vil være riktig. 26 Endre allerede registrert informasjon

28 VERIFISERING AV KRITISK INFO Kritisk info vil i de fleste pasienttilfeller være tom fordi pasienten ikke har lidelser eller problemer som kvalifiserer til registrering i kritisk informasjon. Når et helsepersonell åpner kjernejournal kan en tom kritisk info oppfattes som at den ikke er oppdatert, noe som kan føre til at en ikke stoler på at kritisk info representerer pasientens reelle situasjon. Det er derfor viktig å bekrefte at pasientens situasjon er vurdert og bekrefte at det ikke er manglende registrering som er årsak til at kritisk info er tom. Når kjernejournal har vært i bruk over tid vil det og kunne være et behov for å bekrefte at «gammel» registrert info fortsatt er gyldig. Man kan da etter samtale med pasienten verifisere at den registrerte informasjonen fortsatt er gyldig. Verifisering av kritisk info krever rettighet til å skrive i kritisk info, dvs. rolle som lege. Verifiser tom side Verifiser ingen endring 27

29 APPENDIX A: OPPGAVER OM KRITISK INFO Registrering av kritisk info - praktiske eksempler HUSK: Kritisk info i kjernejournalen er et nasjonalt varslingssystem som skal brukes til å informere og varsle alle andre leger/helsepersonell om ting som er av spesiell viktighet. Hva du registrerer i lokal EPJ kan være mer omfattende enn det som skal registreres i kjernejournal. Husk at når du registrerer noe i kjernejournal vil dette varsles med rød knapp i alle EPJ-er som pasienten måtte ha hos andre behandlere. Blir det for mye varsling kan det resultere i at de virkelig alvorlige varslene oversees. Generelt om registrering av kritisk info Problem: Pasient kommer innom for et enkelt sårskift. Etterpå ser du at det står «CAVE morfin» i journalen. Må du registrere dette i kjernejournal da? Svar: Det er juridisk aksept for at kritisk info bør registreres i kjernejournal når det følger som et naturlig ledd i kontakten med pasienten. Det betyr i praksis at du ikke behøver å foreta vurderinger og undersøkelser kun med formål å foreta kjernejournalregistreringen. I dette tilfellet er ikke vurdering av opplysningen «CAVE morfin» nødvendig for å foreta sårskiftet. Hvorvidt denne opplysningen i EPJ skal registreres i kjernejournal kan du vurdere når pasienten er tilbake med en problemstilling som nødvendiggjør en mer fullstendig gjennomgang av pasientens helsesituasjon. (Men føler du at du kjenner problemet godt nok, og er pasienten orientert, kan du selvsagt registrere i kjernejournal når som helst. Jo før, jo bedre) Overfølsomhet CAVE Penicillin Problem: Når det bare står «CAVE penicillin» i EPJ, skal det registreres i kjernejournal? Svar: Det er helt avhengig av hvilke tilleggsopplysninger du har og hvilken klinisk vurdering du selv gjør i forhold til opplysningen. Hvis pasienten er bevisst selv på at han har en «penicillinallergi» og alltid har fått alternative antibiotika bør det sannsynligvis registreres i KJ, 28

30 men du kan angi usikkerheten ved å angi sannsynlighetsgrad til «mistenkt» og angi kilde til opplysningene som «hentet fra EPJ». Du kan også utdype usikkerheten med en kommentar. Legemiddelbivirkning Problem: Pasienten fikk en betydelig kreatinin-stigning under behandling med ACE-hemmer slik at denne måtte seponeres. Skal dette registreres i kjernejournal? Svar: Alvorlige bivirkninger som ikke kan forutsees for den enkelte pasient (selv om det er kjente bivirkninger for preparatet) - «type B-bivirkninger» - bør registreres dersom bivirkningen vurderes å ha vært så alvorlig at preparatet for fremtiden bør unngås. Uspesifikt utslett etter legemiddelbehandling Problem: Mor til 3 år gammel gutt forteller at gutten fikk et rødt utslett på kroppen i forbindelse med febersykdom. Hun mener det var relatert til hostesaften han fikk og vil at det skal registreres. Svar: I en slik sammenheng er det svært usikkert om utslettet hadde noen relasjon til bruken av legemiddelet og det er tvilsomt om det bør registreres, men hvis din kliniske vurdering blir at det ikke kan utelukkes en sammenheng, kan du registrere det. Angi imidlertid usikkerheten ved å angi «mistenkt» og gjerne kilde: «Opplyst av pårørende». Alvorlighetsgrad: «mindre alvorlig». Det er og en fordel om du gir en kort beskrivelse i kommentarfeltet. Dermed kan en senere lege vurdere om han skal ta hensyn til denne opplysningen ved en evt. senere forskrivning. Matvareallergier Problem: Pasienten sier at han alltid får vondt i maven av melk, skal det registreres? Svar: Nei. Sikre matvareallergier som har gitt, eller som mistenkes kan gi alvorlig reaksjon bør registreres. Matvareintoleranser inkludert Cøliaki og laktoseintoleranse skal ikke registreres i kjernejournal. Usikre opplysninger som pasienten oppgir uten at han kan vise til en konkret potensielt alvorlig reaksjon bør normalt ikke registreres. Pollenallergi Problem: Pasienten har alvorlig bjørkepollenallergi med kryssreaksjoner på flere matvarer. Skal det registreres? Pollenallergier skal normal ikke registreres i kjernejournal. Dersom pollenallergien har gitt kryssreaksjoner f.eks. i form av alvorlig matvarereaksjon, eks reaksjon med hevelse i svelg hos bjørkepollenallergiker ved inntak av nøtter, bør dette heller registreres som reaksjon på nøtter. Kritisk medisinsk tilstand Sjelden medfødt lidelse Problem: Pasienten har en medfødt lidelse som jeg ikke får treff på når jeg prøver å skrive inn navnet. Skal jeg registrere den som fritekst? Svar: Det kommer an på flere ting: Vil tilstanden kunne resultere i alvorlig feilbehandling hvis man ikke er klar over den? oppgaver om kritisk info 29

31 Er tilstanden ikke opplagt og heller ikke lett diagnostiserbar? Har du forsøkt å søke opp ICD10-koden eller ICPC-koden? Mange sykdommer har forskjellige navn og skrivemåter, det er ikke sikkert din skrivemåte sammenfaller med hva som er lagt inn i KJ. Dersom du f.eks. skriver inn ICPC-kode T99 (Endokrin/metabolsk sykdom IKA) vil du få listet alle sykdommer som omfattes av denne koden i kjernejournals «absoluttliste». Se om du finner tilstanden under et annet navn der. Kan du etter å ha søkt på relevante koder fortsatt ikke finne sykdommen kan du registrere den som fritekst hvis den fyller de to førstnevnte kriteriene. Det er fint hvis du i kommentarfeltet beskriver hvorfor dette er en kritisk tilstand. Fritekstregistreringer blir anonymt sendt til kjernejournals medisinske forvaltning hvor man vurderer om tilstanden skal inkluderes i kjernejournalens interne absoluttliste. Legemiddelmisbruk Problem: Pasienten er legemiddelmisbruker, bør jeg registrere det som «medisinsk tilstand»? Svar: Normalt anbefales det ikke å registrere misbruk som «kritisk tilstand». De fleste tilfeller med høyt forbruk av legemidler vil fremkomme av legemiddellisten, husk at KJ har 3 års historikk på alle medikamentutleveringer. Hvis man likevel vil registrere det må det i så fall gjøres i nært samråd med pasienten. (Han kan uansett lese alt som er registrert på helsenorge.no.) Pasienter som er under behandling for sitt misbruk kan få det registrert under «Pågående behandling». Epilepsi Problem: Pasienten har epilepsi. Det står ikke på kjernejournals absoluttliste. Skal det ikke registreres? Svar: Vanlige epileptiske anfall er oftest ikke vanskelige å diagnostisere og man får som regel mistanken om tilstanden bekreftet ved å se på pasientens legemiddelliste. Alle epileptikere skal derfor ikke registreres, men hvis den aktuelle pasienten ikke bruker medikamenter mot epilepsi, eller har atypiske anfall som kan være vanskelige å diagnostisere, bør dette registreres. Hjerteinfarkt Problem: Pasienten har hatt 2 hjerteinfarkt, bør jeg ikke registrere det som «kritisk tilstand»? Svar: Vanligvis ikke. Kritisk info er ikke et system for å registrere risikofaktorer. Dessuten er koronarsymptomer noe man som oftest er vant til å vurdere ved akutte innleggelser og det blir derfor sjelden oversett. Men det bør absolutt (og med pasientens samtykke) registreres under pasientens egenregistrerte sykdomsepisoder. Du som lege kan gjøre det for pasienten. Som kritisk tilstand bør det kun registreres dersom pasienten har hatt svært atypiske symptomer ved de tidligere infarktene og du derfor anser risikoen for feildiagnose ved nye episoder som stor. Skriv da en kommentar om dette. 30 oppgaver om kritisk info

32 Pasient som ikke vil ha blodoverføring Problem: Jeg er blitt bedt av pasienten om å registrere i kjernejournal at han pga. religiøs overbevisning ikke vil ha blodoverføring. Jeg finner ikke noe sted å skrive inn dette. Kan jeg skrive det inn som fritekst i «Kritisk tilstand»? Svar: Pasientenes ønsker og reservasjoner er foreløpig ikke inkludert i kjernejournal. Det vil sannsynligvis komme i en senere versjon av KJ (I en ny kategori som kalles «Behandlingsrutineavvik»). Inntil videre bør du si til pasienten at kjernejournal IKKE kan brukes til å formidle denne typen ønsker på nåværende tidspunkt. Familiær disposisjon Problem: Pasienten opplyser at det i hans familie er stor overvekt av hjerte-kar-sykdommer og blodpropper. Bør dette registreres i kjernejournal? Svar: Rene risikofaktorer registreres normalt ikke som kritisk info i kjernejournal, men dersom pasienten har fått diagnostisert en genetisk tilstand som medfører konkret fare kan dette registreres. Et eksempler på dette er påviste koagulasjonsdefekter. Pågående behandling Marevan-behandling Problem: Jeg ser at «Viktig blodtynnende behandling» står som valg under pågående behandling. Betyr det at jeg bør registrere alle mine Marevan-pasienter her? Svar: Nei. Så lenge Marevan fremkommer av legemiddellisten er det ikke meningen at det skal varsles spesielt her. Dette er først og fremst beregnet på de tilfellene hvor pasienten får utlevert heparin (Klexane, Fragmin osv) fra sykehus e.l. og dette ikke fremgår av utleverte legemidler. Det kan også benyttes i tilfeller hvor det er spesielt viktig at blodtynnende behandling ikke seponeres eller endres. Dette bør da beskrives i kommentarfeltet. LAR-behandling Problem: Jeg finner intet sted å registrere pasienter på LAR. Hvordan gjøres det i kjernejournal? Svar: Det bør registreres dersom pasienten ikke motsetter seg det. Det registreres da som «Annen viktig behandling» og i spesifikasjonsfeltet skriver du «LAR-behandling» Deltagelse i farmakologisk studie Problem: Jeg deltar i en multisenter-studie av et nytt legemiddel. Skal pasientene jeg inkluderer registreres i kjernejournal? Svar: Det kan være en fordel å registrere disse. De får sannsynligvis legemidler som ikke fremgår av legemiddellisten, ofte blindet. Fyll ut opplysninger om studien som andre leger som får pasienten til behandling trenger å vite. Helst med kontaktopplysninger for å bryte blindingskode dersom det er aktuelt i en akuttsituasjon. Husk å fylle inn «avslutningsdato» for når studien er planlagt avsluttet. oppgaver om kritisk info 31

33 Implantater Pasienter med koronar stent Problem: Jeg har mange pasienter med koronar stent, skal alle disse registreres i kjernejournal? Svar: Kritisk info i kjernejournal skal først og fremst varsle tilstander som kan ha kritisk betydning og skal ikke primært brukes til å registrere en sykehistorie. En koronar stent satt inn for mange år siden har oftest liten kritisk betydning utover betydningen for sykehistorien. Det anbefales derfor at koronare stenter registreres så lenge pasienten får dobbel platehemmende behandling, senere registreres de kun hvis det er andre særskilte grunner til å registrere stentene. Hofte- og kneproteser Problem: Bør jeg registrere mine pasienter med hofte- og kneproteser? Det er et valg i kjernejournal som heter «ortopedisk implantat». Svar: Nei. Denne type ortopediske implantater har svært sjelden akuttmedisinsk betydning og er så vanlig at det ville skape «inflasjon» i varslingene. «Ortopediske implantater» i kjernejournal er tenkt brukt ved f.eks. avstivninger i nakke/rygg som kan ha betydning for hvordan man kan gi pasienten frie luftveier. Smitte HIV/Aids Problem: HIV er ikke registrert som eget valg kjernejournal. Hvordan registreres dette? Svar: Det er en del begrensinger i smitteregistering i kjernejournal av juridiske årsaker. Smitte i kjernejournal skal kun registreres når det er viktig å kjenne til for å tilpasse behandlingen av pasienten. Ikke bare for smitteforebyggende tiltak. Spesifikt registrerer vi kun multiresistente mikrober hvor tilpasset antibiotikabruk kan bli nødvendig. Har pasienten utviklet aids kan dette registreres som immunsvikt og kommenteres under «kritisk tilstand». Hvis pasientens HIV-status vil kunne påvirke valg av behandling kan dette registreres som «Annen smittsom sykdom med konsekvens for behandling av pasienten» uten nærmere spesifikasjon. Husk dog at dette må gjøres i samråd med pasienten. 32 oppgaver om kritisk info

34 oppgaver om kritisk info 33

35 34 oppgaver om kritisk info

36 1. Postadresse: Pb. 7000, St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: Faks: E-post: 35

Registrere kritisk info eller ikke? Eksempler til diskusjon i smågrupper for fastleger

Registrere kritisk info eller ikke? Eksempler til diskusjon i smågrupper for fastleger Registrere Eksempler til diskusjon i smågrupper for fastleger Registrering av kritisk info - praktiske eksempler HUSK: Kritisk info i kjernejournalen er en nasjonalt varslingssystem som skal brukes til

Detaljer

Praktisk bruk av kjernejournal

Praktisk bruk av kjernejournal Praktisk bruk av kjernejournal Lommemanual for helsepersonell Kjernejournal er en ny elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger om pasienten på ett sted Når du trenger informasjon for å yte

Detaljer

Kjernejournal. Bent A. Larsen

Kjernejournal. Bent A. Larsen Kjernejournal Bent A. Larsen Legemiddelkomite-seminar 2014 Dagens flyt av medisinsk informasjon kompleks og aldri komplett Fastlege Apotek Sykehjemslege Legevaktslege Kommunal PLO Privatpraktiserende spesialist

Detaljer

HIS 1163:2015. Informasjonsmodell for kritisk informasjon i Kjernejournal. Dokumentasjon og beskrivelse Status: Utkast til teknisk standard

HIS 1163:2015. Informasjonsmodell for kritisk informasjon i Kjernejournal. Dokumentasjon og beskrivelse Status: Utkast til teknisk standard HIS 1163:2015 Informasjonsmodell for kritisk informasjon i Kjernejournal Dokumentasjon og beskrivelse Status: Utkast til teknisk standard Publikasjonens tittel: Informasjonsmodell for kritisk informasjon

Detaljer

Kritisk og viktig helseinformasjon i kjernejournal pilot

Kritisk og viktig helseinformasjon i kjernejournal pilot Kritisk og viktig helseinformasjon i kjernejournal pilot Presentasjon av endelig rapport E-helse 2013, Dataforeningen Bent A. Larsen - Eirik Nikolai Arnesen Bakgrunn og status Hvorfor strukturere kritisk

Detaljer

Rapport IS-2405. Kritisk og viktig informasjon i kjernejournal Versjon 3.0 (november 2015) Klinisk beskrivelse og kodeverk

Rapport IS-2405. Kritisk og viktig informasjon i kjernejournal Versjon 3.0 (november 2015) Klinisk beskrivelse og kodeverk Rapport IS-2405 Kritisk og viktig informasjon i kjernejournal Versjon 3.0 (november 2015) Klinisk beskrivelse og kodeverk Prosjekt: Kritisk og viktig helseinformasjon i kjernejournalen Versjon: 3.0 Utgitt:

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten: Helseopplysninger (v1.6)

Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten: Helseopplysninger (v1.6) HIS 1144:2014 Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten: Helseopplysninger (v1.6) HIS 1144:2014 1 Publikasjonens tittel: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og

Detaljer

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Ingeborg Berge Sykepleier i avd. Kjernejournal Eresept Kjernejournal i pilot: Fastlegen ny pasient trenger resept på medisin hun ikke husker.

Detaljer

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Kjernejournal Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Viktige føringer Kritisk informasjon Status 01.10.2012 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp Fastlege Sykehus Apotek Uplanlagt hendelse AMK / Legevakt / Akuttmottak??? Ingen elektronisk

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister

Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Tiltakspakke for Samstemming av legemiddellister Kontaktinformasjon Innledning... 4 Tiltakspakken... 5 Tiltakspakkens målinger... 9 Kom i gang forbedring i praksis... 13... 13 Hvorfor måle... 14 Ressurser

Detaljer

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose

Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir

Detaljer

Rapport IS-XXXX. Kritisk og viktig informasjon i kjernejournal Versjon 2.0

Rapport IS-XXXX. Kritisk og viktig informasjon i kjernejournal Versjon 2.0 Rapport IS-XXXX Kritisk og viktig informasjon i kjernejournal Versjon 2.0 1 Prosjekt: Kritisk og viktig helseinformasjon i kjernejournalen Versjon: 2.0 Utgitt: Januar 2015 Prosjektansvarlig: Prosjektleder:

Detaljer

Bakgrunn... 1. Innlogging... 1. Brukere med tilgang... 3. Registrere infeksjoner... 4. Registrere antibiotika... 5. Registreringer...

Bakgrunn... 1. Innlogging... 1. Brukere med tilgang... 3. Registrere infeksjoner... 4. Registrere antibiotika... 5. Registreringer... INNHOLD Bakgrunn... 1 Innlogging... 1 Brukere med tilgang... 3 Registrere infeksjoner... 4 Registrere antibiotika... 5 Registreringer... 8 XML (for sykehus)... 9 Rapporter... 9 Validering/logiske kontroller...

Detaljer

Høringssvar Rapport 2.0 for Kritisk informasjon for kjernejournal -en nasjonal standard for integrasjon mot kjernejournal

Høringssvar Rapport 2.0 for Kritisk informasjon for kjernejournal -en nasjonal standard for integrasjon mot kjernejournal Helsedirektoratet Divisjon e-helse og IT Avdeling kjernejournal og e-resept Dato: 20.03.2015 Høringssvar Rapport 2.0 for Kritisk informasjon for kjernejournal -en nasjonal standard for integrasjon mot

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Mor Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu) OBS! Riv av denne slippen før du returnerer spørreskjemaet og fest den på ditt Helsekort for gravide! Vennligst oppbevar denne lappen sammen med ditt Helsekort for gravide. Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Prosedyre for legemiddelintervju

Prosedyre for legemiddelintervju Prosedyre for legemiddelintervju Bakgrunn for legemiddelintervju: Aktuell legemiddelliste/legemiddelintervju er en legemiddelavstemming ved innskriving av pasienter på sykehuset. Legemiddelintervju er

Detaljer

WinMed Allmenn NPR. www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER. Tlf: 815 69 069 Fax: 21 93 63 01 E-post: firmapost@profdoc.

WinMed Allmenn NPR. www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER. Tlf: 815 69 069 Fax: 21 93 63 01 E-post: firmapost@profdoc. WinMed Allmenn NPR www.profdoc.no Lysaker Torg 15 Postboks 163 1325 LYSAKER Tlf: 815 69 069 Fax: 21 93 63 01 E-post: firmapost@profdoc.no Bakgrunn...3 Innledning...4 Winmed Admin...5 Oppsett...5 Avdeling...5

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Brukerveiledning for Vesuv

Brukerveiledning for Vesuv Brukerveiledning for Vesuv Innhold Pålogging... 3 Registrering av ny bruker... 3 Glemt passord... 4 Startsiden... 5 Nytt utbrudd... 6 Nedtrekksmenyer... 6 Obligatoriske felt... 7 Spørsmål vises og fjernes...

Detaljer

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage

TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage TIL FORELDRE/FORESATTE - Søkere til Varden allergibarnehage Barnets navn: Fødselsnummer: Adresse: Poststed: Foreldre/foresatte: Tlf. privat: Mor arb.: Far arb.: FAMILIE Har noen i familien (foreldre/søsken)

Detaljer

Legemiddelsamstemming

Legemiddelsamstemming Legemiddelsamstemming I februar 2012 ble det opprettet en arbeidsgruppe med gitt mandat som var i tråd med føringer fra den Nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen. Mandatet avgrenset dette arbeidet i første

Detaljer

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 Innhold Innhold... 2 Generelt... 3 Åpen side for alle... 3 Side som krever innlogging... 3

Detaljer

Brukerveileding for bruk av system for registrering av prevalens av infeksjoner og antibiotikabruk i helsetjenesten (PIAH)

Brukerveileding for bruk av system for registrering av prevalens av infeksjoner og antibiotikabruk i helsetjenesten (PIAH) Brukerveileding for bruk av system for registrering av prevalens av infeksjoner og antibiotikabruk i helsetjenesten (PIAH) INNHOLD: BESKRIVELSE AV SYSTEMET...2 Sikkerhetskrav og overføring av data...2

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

BRUKERVEILEDNING NISSY

BRUKERVEILEDNING NISSY BRUKERVEILEDNING NISSY 1 Startsiden Siden inneholder informasjon om systemet. Valgene Startsiden, Ny rekvisisjon, Hent rekvisisjon og Transportstatus ligger i toppmenyen. Dersom du jobber med en rekvisisjon,

Detaljer

10. HELFO- oppgjør for fysioterapeuter og kiropraktorer

10. HELFO- oppgjør for fysioterapeuter og kiropraktorer 10. HELFO- oppgjør for fysioterapeuter og kiropraktorer Fra versjon 1.15 vil man kunne benytte vårt helt nye HELFO-regnskap for faggruppene leger, fysioterapeuter, manuellterapeuter, psykologer og kiropraktorer.

Detaljer

Versjon.0 IKT- Inntrøndelag Elektronisk verktøy for utforming og samarbeid omkring Individuell Plan

Versjon.0 IKT- Inntrøndelag Elektronisk verktøy for utforming og samarbeid omkring Individuell Plan Versjon.0 IKT- Inntrøndelag Elektronisk verktøy for utforming og samarbeid omkring Individuell Plan OPPDATERT 04.11.2013 LARS PETTER SVARTE MOB.94 80 40 38 INNHOLD 1 PÅLOGGING... 3 1.1 HVORDAN FÅR JEG

Detaljer

ELEKTRONISK MELDINGSUTVEKSLING I PROFIL

ELEKTRONISK MELDINGSUTVEKSLING I PROFIL 1892011 Versjon 3 ELEKTRONISK MELDINGSUTVEKSLING I PROFIL mellom pleie- rehabilitering og omsorgstjenesten og fastlege Innhold Hva betyr meldingsboksene? 3 Hvordan behandle meldinger i innboksen? 3 Hvordan

Detaljer

12 Helsedirektoratet. Kritisk overfølsomhetsreaksjon Kritisk tilstand Annen ikke-strukturert Info

12 Helsedirektoratet. Kritisk overfølsomhetsreaksjon Kritisk tilstand Annen ikke-strukturert Info Kritisk overfølsomhetsreaksjon Kritisk tilstand Annen ikke-strukturert Info Viktig overfølsomhetsreaksjon Viktig behandling/tilstand Smitte Endret behandlingsrutine 12 Helsedirektoratet 1 Prosjekt: Kritisk

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet

Detaljer

Pilotprosjekt. «Samstemming av legemiddellister for barn»

Pilotprosjekt. «Samstemming av legemiddellister for barn» Bakgrunn i den Nasjonale pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» Pilotprosjekt «Samstemming av legemiddellister for barn» Bestilling fra Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Forankring

Detaljer

Brukerveiledning. Hvordan søke? Tips. Gå til medisinsk biblioteks hjemmeside og velg Oria fra høyremenyen, eller gå direkte til oria.

Brukerveiledning. Hvordan søke? Tips. Gå til medisinsk biblioteks hjemmeside og velg Oria fra høyremenyen, eller gå direkte til oria. Brukerveiledning 1 Hvordan søke? Tips Gå til medisinsk biblioteks hjemmeside og velg Oria fra høyremenyen, eller gå direkte til oria.no Du søker automatisk i ressurser fra vårt bibliotek. Velg «Alle bibliotek»

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Veiledning til rapportering til NPR

Veiledning til rapportering til NPR Veiledning til rapportering til NPR [Oppdatert 2.5.2012 av Daniel Gjestvang] Rehabiliteringssentrene rapporterer aktivitet til Norsk Pasient Register (NPR). Extensor 05 har funksjonalitet for å gjøre rapporteringen.

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

BRUKERVEILEDNING FO R WWW.STYREVERVREGISTERET.NO

BRUKERVEILEDNING FO R WWW.STYREVERVREGISTERET.NO BRUKERVEILEDNING FO R WWW.STYREVERVREGISTERET.NO Noen av illustrasjonene i denne brukerveiledningen er hentet fra kommunens tilsvarende system. Virkemåten er imidlertid den samme. 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

(brukermanualen vil oppdateres ved behov. Sjekk at du har siste versjon)

(brukermanualen vil oppdateres ved behov. Sjekk at du har siste versjon) Logg inn og start KLF effektivitetskontrollen (brukermanualen vil oppdateres ved behov. Sjekk at du har siste versjon) Du logger deg inn i systemet via www.kjottbransjen.no, der det står en link til høyre,

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes.

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes. NOIS Rapportering [Oppdatert 28.02.2013 av Daniel Gjestvang] Formålet med NOIS er å forebygge infeksjoner gjennom en fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger

Detaljer

Vedlegg III Endringer til preparatomtalen og pakningsvedlegget

Vedlegg III Endringer til preparatomtalen og pakningsvedlegget Vedlegg III Endringer til preparatomtalen og pakningsvedlegget Merknad: Disse endringene skal innlemmes i den gjeldende preparatomtalen, merkingen og pakningsvedlegget som er de endelige versjonene oppnådd

Detaljer

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted

Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Veileder IS-1200 Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten Velg behandlingssted Publikasjonens tittel: Utgitt: Veileder for fastsetting av forventede ventetider til informasjonstjenesten

Detaljer

(brukermanualen vil oppdateres ved behov. Sjekk at du har siste versjon)

(brukermanualen vil oppdateres ved behov. Sjekk at du har siste versjon) Sist oppdatert: 28.11.2013 07:36 Logg inn og start KLF effektivitetskontrollen (brukermanualen vil oppdateres ved behov. Sjekk at du har siste versjon) Du logger deg inn i systemet via www.kjottbransjen.no,

Detaljer

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Utslett etter vaksinasjon. Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Utslett etter vaksinasjon Vaksinedagene 2008 Ellen Furuseth Lege ved avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt Eksempler på utslettsbeskrivelser: 1) Kommer for tredje dose Infanrix-polio+Hib.

Detaljer

eportal for legekontoret

eportal for legekontoret for legekontoret www.compugroupmedical.no Side 1 av 19 Hva er... 3 Fordeler... 3 Aktivering av... 3 Innmelding av pasient... 4 Innmelding av pasient via Winmed Allmenn... 4 Timebok... 5 Generere timebok

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5

VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven 4 A-5 Virksomhet (navn og adresse) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13, 1. ledd, jf. fvl. 13 VEDTAK OM HELSEHJELP TIL PASIENT UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELPEN Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

IS- Online registreringssystem for medisinsk utstyr og norske produsenter i Sosial- og helsedirektoratets utstyrsdatabase

IS- Online registreringssystem for medisinsk utstyr og norske produsenter i Sosial- og helsedirektoratets utstyrsdatabase IS- Online registreringssystem for medisinsk utstyr og norske produsenter i Sosial- og helsedirektoratets utstyrsdatabase Heftets tittel: Online registreringssystem for medisinsk utstyr og norske produsenter

Detaljer

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse E-resept og Kjernejournal Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse Agenda 1. e-resept : Hva er det? 2. Sikkerhetsaspekter ved e-resept 3. e-resept og personvern 4. Kjernejournal: Hva er

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen

Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding på tvers av sykehus og foretak, en utfordring Sidsel Aardal overlege, dr.med. Helse Bergen Enhetlig koding - hvorfor det? -Felles forståelse av kodeverket er viktig. -Sammenlikne aktivitet

Detaljer

Åtkomst till läkemedelsinformation hur hanteras frågan av våra grannländer?

Åtkomst till läkemedelsinformation hur hanteras frågan av våra grannländer? Åtkomst till läkemedelsinformation hur hanteras frågan av våra grannländer? Eivind Bergem, avdelingsdirektør, Avdeling e-resept, Helsedirektoratet, ehälsodagen, Stockholm Hva skal jeg si noe om? 1. Hvordan

Detaljer

VEILEDNING VED ALVORLIG SYKDOM - LENDO

VEILEDNING VED ALVORLIG SYKDOM - LENDO Trinn 1: Viktig informasjon VEILEDNING VED Viktig informasjon: Skademeldingsskjemaet må sendes inn senest 365 dager etter diagnosedato. Forsikringen dekker ikke sykdom som begynte før startdato på forsikringen.

Detaljer

Tale er sølv, lytte er gull

Tale er sølv, lytte er gull Tale er sølv, lytte er gull Noen råd basert på erfaring Jon Ørstavik Overlege/enhetsleder Dagens tekst Hva er spesielt med telefonvurderinger? Samtalestruktur Noen eksempler på vanlige kommunikasjonsfeil

Detaljer

Brukerveiledning for klubb

Brukerveiledning for klubb Brukerveiledning for klubb Elektroniske overganger i FIKS «Amatør uten kontrakt» Innhold 1 Innledning... 2 2 Brukertilgang i FIKS... 2 3 Brukerstøtte... 2 4 Login i FIKS... 3 5 Se klubbens forespørsler

Detaljer

Primærkoding nytte utover finansiering

Primærkoding nytte utover finansiering Primærkoding nytte utover finansiering Ole-Fredrik Melleby olem@kith.no siv.ing., MD 24/9-08, HelsIT Disposisjon Prosessen rundt ( gangen i ) medisinsk koding Viktige typer medisinske spørsmål. Epidemiologi,

Detaljer

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering?

Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering? Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt pasientklassifisering? T83.5? Øystein Mathisen Økonomi og analyse kompetansesenter Sykehuset Østfold HF Medisinske koder på epikrisen et hinder for korrekt

Detaljer

Endringer i rekvisjonsmodulen NISSY versjon 4.7

Endringer i rekvisjonsmodulen NISSY versjon 4.7 Endringer i rekvisjonsmodulen NISSY versjon 4.7 Versjon 1.0, 28. april 2015 Innhold Innledning... 2 Nye funksjoner i rekvisisjonsmodulen... 3 Felles for 4-stegs og ensides... 3 1. Pålogging... 3 2. Endringer

Detaljer

Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet

Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Rundskriv IS-9-2015 Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Publikasjonens tittel: Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

Teknisk tilrettelegging Digital dialog fastlege

Teknisk tilrettelegging Digital dialog fastlege Teknisk tilrettelegging Digital dialog fastlege Innhold Teknisk tilrettelegging for digital dialog fastlege... 3 1 EPJ versjon... 4 2 Krav til IT infrastruktur... 4 3 Åpne for nødvendig kommunikasjon (brannmur)...

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Webfaktura slik bruker du det. for sluttbrukere

Webfaktura slik bruker du det. for sluttbrukere Webfaktura slik bruker du det for sluttbrukere 24.06.2013 Innhold: Beskrivelse av Webfaktura... 3 Generelt... 3 Pålogging... 3 Første gangs pålogging... 3 Mitt firma... 3 Min bruker... 4 Vedlikehold av

Detaljer

Veiledning til NCMP 2008 Innledning

Veiledning til NCMP 2008 Innledning xi Innledning Veiledning til NCMP 2008 Medisinske prosedyrer utføres både i utredning, behandling og oppfølging av pasienter ved somatiske avdelinger. Den norske klassifikasjon for medisinske prosedyrer,

Detaljer

Det funksjonshemmede barn på institusjon og i hjemmet. Hvordan skal vi forholde oss i akutte situasjoner?

Det funksjonshemmede barn på institusjon og i hjemmet. Hvordan skal vi forholde oss i akutte situasjoner? Det funksjonshemmede barn på institusjon og i hjemmet. Hvordan skal vi forholde oss i akutte situasjoner? Hilde Margrete Dahl Overlege ved Barnenevrologisk seksjon, Barneavdeling for nevrofag OUS Aktuelle

Detaljer

Kjernejournal introduksjon for helsepersonell

Kjernejournal introduksjon for helsepersonell November 2014 Kjernejournal introduksjon for helsepersonell Gyldig fra November 2014 Tittel: Kjernejournal introduksjon for helsepersonell Utgitt: 11/2014 Utgitt av: Helsedirektoratet Kontakt: Kjernejournal

Detaljer

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr PROSJEKTDIREKTIV FOR Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av Godkjent av

Detaljer

Brukerdokumentasjon for Installatør i bruk av. Elektronisk behandling av rettemeldinger

Brukerdokumentasjon for Installatør i bruk av. Elektronisk behandling av rettemeldinger Brukerdokumentasjon for Installatør i bruk av Elektronisk behandling av rettemeldinger Versjon 1.10 04.09.13 Side 1 av 18 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 BRUKERDOKUMENTASJON FOR ELEKTRONISK

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)

Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport

Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig kontrollrapport Helsedirektoratet Postboks 7000 St Olavs plass 0130 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 13/10134-6 13/01268-8/MEP 27. februar 2014 Kontroll av reseptformidleren 11122013 endelig

Detaljer

KONTROLL INSIDE MSOLUTION

KONTROLL INSIDE MSOLUTION KONTROLL INSIDE MSOLUTION Forandre renholdsteam eller renholdsdager på oppdrag I denne brukerveiledningen skal vi bruke bytte renholdsdager. Det skjer jo at vi bytter renholdsdager eller team på kunder.

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

KTA. Storebrand Helseforsikring AS, Postboks 464 1327 Lysaker. Nøkkelperson. Forsikrede

KTA. Storebrand Helseforsikring AS, Postboks 464 1327 Lysaker. Nøkkelperson. Forsikrede RETURADRESSE: Storebrand Livsforsikring AS, VOK Helsevurdering Postboks 500, 1327 Lysaker Storebrand Helseforsikring AS, Postboks 464 1327 Lysaker KTA KRYSS AV FOR TYPE FORSIKRINGSDEKNING DET SØKES OM

Detaljer

Slå BRUKERVEILEDNING AMESTO BUSINESS SEARCH DATO: 26.03.14

Slå BRUKERVEILEDNING AMESTO BUSINESS SEARCH DATO: 26.03.14 Slå BRUKERVEILEDNING AMESTO BUSINESS SEARCH DATO: 26.03.14 INNHOLD GENERELT... 3 SØKE ETTER FIRMA... 4 Søkekriterier... 4 Søk... 6 SE PÅ SØKERESULTAT... 7 BEHANDLE SØKERESULTAT... 10 Oppdatere en bedrift

Detaljer

LEGEMIDDELHÅNDTERING I BARNEHAGE, SKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING

LEGEMIDDELHÅNDTERING I BARNEHAGE, SKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING LEGEMIDDELHÅNDTERING I BARNEHAGE, SKOLE OG SKOLEFRITIDSORDNING Utarbeidet av: Fagleder helsesøstertjenesten Skolefaglig rådgiver Barnehagefaglig rådgiver Utarbeidet: 2010 Sist revidert: Desember 2014 Godkjent

Detaljer

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Forutsetningen for å ta lærdom av feil Komplikasjoner forekommer for

Detaljer

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l.

IS-9/2006. Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. IS-9/2006 Krav i forbindelse med utstedelse av attester, helseerklæringer o.l. 7 Attester/helseerklæringer o.l. til bruk i utlendingssaker De generelle reglene og innholdsmessige kravene som er omtalt

Detaljer

10.0.0 W i n T i d. Nyheter versjon 10.0

10.0.0 W i n T i d. Nyheter versjon 10.0 10.0.0 W i n T i d Nyheter versjon 10.0 Innholdsfortegnelse 1. OM DOKUMENTET... 3 1.1 DOKUMENTETS MÅLSETNING... 3 1.2 HVEM ER DOKUMENTET SKREVET FOR?... 3 1.3 OPPBYGNING OG OPPBEVARING... 3 1.4 ANSVARLIG

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Veileder for boligeier: Hvordan søke om støtte til energirådgiving og oppgradering av bolig

Veileder for boligeier: Hvordan søke om støtte til energirådgiving og oppgradering av bolig Veileder for boligeier: Hvordan søke om støtte til energirådgiving og oppgradering av bolig Velkommen som søker på Enovas tilbud til boligeiere! Denne veilederen beskriver framgangsmåten for å søke om

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

ICMJE International Committee of Medical Journal Editors. ICMJE skjema om potensielle interessekonflikter. Bakgrunnsinformasjon

ICMJE International Committee of Medical Journal Editors. ICMJE skjema om potensielle interessekonflikter. Bakgrunnsinformasjon ICMJE International Committee of Medical Journal Editors ICMJE skjema om potensielle interessekonflikter Bakgrunnsinformasjon Hensikten med dette skjemaet er å informere leserne av artikkelen du er (med)forfatter

Detaljer

Retningslinjer for etwinning-verktøy

Retningslinjer for etwinning-verktøy Retningslinjer for etwinning-verktøy Registrer deg til etwinning Første trinn: opplysninger om registrator Andre trinn: samarbeidspreferanser Tredje trinn: opplysninger om skolen Fjerde trinn: skolens

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer