Området har tidligere vært diskutert brukt til avfallsdeponi, noe som Arna bydelsstyre/-utvalg tidligere har gått i mot.

Transkript

1 Skriftlige spørsmål Arna bydelsstyre behandlet saken i møtet sak 4-09: 20 Fra Kari Mikkelsen (H): "NCC/ Arna steinknuseverk Arbeidsutvalget i Arna bydelsstyre, bestående av Kristin Akselberg (A), Gunnar Solheimsnes (FrP) og Kari Mikkelsen (H), ønsker en tilbakemelding til Arna bydelsstyre om hvilke planer Bergen kommune har for området som NCC/ Arna steinknuseverk i dag disponerer. Området har tidligere vært diskutert brukt til avfallsdeponi, noe som Arna bydelsstyre/-utvalg tidligere har gått i mot. Når går konsesjonen til NCC ut? Hva er de framtidige planene for området?" Svar fra byråd Øistein Christoffersen: "Spm. 1: Anlegget har ikke vært konsesjonspliktig etter bergverksloven. Anlegget har heller ikke vært konsesjonspliktig etter forurensingsloven. Rammene for steinuttaket i Liafjellet er gitt i reguleringsplan m/ tilhørende bestemmelser vedtatt av Bergen bystyre 1. mars 1982, stadfestet i brev datert 13. februar I reguleringsplanen er steinbruddet (dagbrudd / krater) regulert som steinbrudd med omliggende isolasjonsområde. I planen er bl.a. vist omriss av øvre kraterkant og omriss av fremtidig kraterbunn. Kotehøyde for fremtidig kraterbrunn er fastsatt / regulert til kote 140,00 meter. De høyeste toppene i kraterområdet ligger mellom ca. kote 187 m, og kote 197,5 m. Av landskapsplan for anlegget utarbeidet 1985 for tidligere eier K-71 og av ulike saksdokument fra omkring 1990 vedrørende et planforslag for tunnel, asfaltverk og kai tilknyttet anlegget (plan ikke vedtatt) fremgår det at årlig anslått steinproduksjon var i størrelsesorden tonn, og en estimert produksjonstid på ca. 30 år, eller frem til omkring

2 På bakgrunn av oppmålinger utført av Bloms Survey for steinknuseverket i 2004 er det imidlertid nå beregnet at krateret vil være fullt utnyttet omkring Spm. 2.: I gjeldende kommuneplans arealdel er dagbruddet på Liafjellet definert som eksisterende deponi / masseuttak. Byråden har ikke kunnskap om at kraterområdet på Liafjellet er tiltenkt annet formål enn masseuttak." 21. Fra Marit Austnes (A): "BRØYTING AV SKULEVEGAR SPØRSMÅL: Kan byråden bidra til å sørga for at kommunale skulevegar og fortau i nærleiken av skulane i Arna og resten av Bergen er brøytte før kl 8.00 på skuledagar ved kraftige snøfall denne vinteren? BAKGRUNN: Ved snøfall vert kommunale vegar brøytte i tur og orden. Dette fører til at mange vegar/ fortau ikkje er brøytte før langt ut på dagen etter snøfall om natta. Dette fører igjen til at skulebarna må stampe seg gjennom høg snø på veg til skulen om morgonen. Dette medfører igjen til at dei sit kliss våte til kneet gjennom heile skuledagen med dei ubehag og farer for sjukdom det medfører. Alternativt vert dei køyrde til skulen eller går ut i vegen fordi fortauet ikkje er brøyta. Vi har vel eit felles mål om at flerst mogleg skuleelevar skal gå til skulen på trygge skulevegar? Erfaringane frå sist vinter ved kraftige snøfall er ikkje gode. Vi krev at byrådet ber brøytemannskapa om å prioritera skulevegar og fortau høgre opp på lista slik at elevane kan gå til skulen på brøya veg/fortau etter snøfall." Svar fra byråd Lisbeth Iversen: "Samferdselsetaten har ansvar for drift og vedlikehold av alle kommunale veger i Bergen, også vinterveghold. Disse veiene fordeler seg slik. 618 km kjøreveg 105 km gang og sykkelveg 262 km fortau og over 9000 trappetrinn. Vegnettet er delt inn i 3 "vegklasser." klasse 1 er busstraseer klasse 2 er samleveger klasse 3 er adkomstveger. Disse er delt opp i 34 strøroder og 49 brøyteroder, i tillegg kommer egne trapperoder. Tiden det går med til å strø kan beskrives slik: klasse 1 rode: 3 timer klasse 2 rode: 6 timer klasse 3 rode: 8 timer 2

3 Dessverre tillater ikke mannskaps- og maskinressursene at en får strødd alle vegene på en gang. Oppgavene løses for øvrig slik: Viktige trappetraseer blir brøytet/strødd samtidig med busstraseer Fortau blir brøytet/strødd samtidig som vegene de ligger langs Gang og sykkelveger blir brøytet/strødd samtidig med adkomstvegene Det vil imidlertid fra neste sesong bli opprettet egne brøyte/strøroder for gang og sykkelvegene Våre vakthavende er koblet opp mot Det meterologiske institutt og Storm Weather Center, og får således hele tiden siste prognose for været, og brøyting/strøing skjer ut fra værprognosene. Arbeidet må skje etter et oppsatt program, for å klare alle veger og gangveger på kortest mulig tid. Det er som en vil forstå av listene over meget vanskelig å skulle ha brøytet alle fortau til skolene i Arna før skolestart. Riks- og fylkesveger er det Statens vegvesen som har ansvar for." 1. Fra Kristin Akselberg (A): "Merking av fartsdumper i Arna bydel Leder i Arna bydelsstyre er blitt kontaktet av en innbygger i bydelen, som etterlyser merking av fartsdumper i Arna. Arbeidsutvalget i Arna bydelsstyre, bestående av Kristin Akselberg (A), Gunnar Solheimsnes (FrP) og Kari Mikkelsen (H), ønsker derfor en tilbakemelding til Arna bydelsstyre om hvilke regler som gjelder for merking av fartsdumper, hvilke planer Bergen kommune har for merking av dumper og hvordan en eventuelt går fram når en ønsker fartsdumper merket. I bla. Eikhaugen i Arna, er fartsdumpene blitt merket med hvitmaling, noe som gjør fartsdumpene synlig for både sykelister og bilister, og vi har bare fått positive tilbakemeldinger på at fartsdumpene er blitt merket. Når det gjelder bl.a. Stølsvegen, Andr. Gjellesviksveg, Høgatun, Øvre Seimsmark, Åsheimsvegen, Stephansensveg, Lonaleitet, Frydenlundsvegen og Sætrevegen mangler det merking. Arna bydelsstyre ønsker at alle umerkede fartsdumper i bydelen blir merket. - Hvilke regler gjelder for merking av fartsdumper? - Hvilke planer har Bergen kommune for merking av dumper? - Er det mulig å få merket fartsdumpene som mangler merking i Arna bydel? - Eventuelt hvordan går en fram når en ønsker fartsdumper merket?" Svar fra byråd Lisbeth Iversen: 3

4 "Normal merking av strekninger med fartsdempere er bruk av skilt. Slik skilting ligger til grunn for politiets godkjenning. I den senere tid har man også benyttet merking i vegbane med hvit maling. Samferdselsetaten benytter i dag følgende rutine: Ved re-legging av fartsdempere i forbindelse med asfaltering av en kommunal vei, blir det samtidig bestilt merking (hvit maling) av disse. Likeledes blir det bestilt merking (Hvit maling) ved etablering av nye fartsdempere i en vei. Merkingen blir utført i henhold til Håndbok 072 utarbeidet av Statens Vegvesen. Denne type arbeid er årstidsavhengig, da et godt resultat og god holdbarhet er vær - og temperaturavhengig. Samferdselsetaten merker normalt ikke gamle fartsdempere med hvit maling. Dersom noen ønsker å søke om merking av eksisterende fartsdempere som ikke skal re-asfalteres, vil Samferdselsetaten vurdere dette i hvert enkelt tilfelle. Måten å gå frem på da, er å sende en skriftlig søknad, eller bruke elektronisk søknadsskjema på våre nettsider Hovedpraksis vil imidlertid som nevnt ovenfor, være at gamle fartsdempere ikke merkes, men at dette avventes til eventuell re-legging av fartsdump." 2. Fra Kristin Akselberg (A): "Vegvedlikehold - Arna bydel I budsjettet for 2009 er det avsatt 40 millioner kroner til å tette huller og øke rammene til vedlikeholdsetterslep på kommunale veger. Dette er ekstra midler i 2009, og noen av disse pengene skal brukes i Arna. Arbeidsutvalget i Arna bydelsstyre, bestående av Kristin Akselberg (A), Gunnar Solheimsnes (FrP) og Kari Mikkelsen (H), ønsker en tilbakemelding til Arna bydelsstyre om hvilke veger i Arna bydel som vil bli prioritert. Vi vil samtidig peke på følgende veger som har ekstra stort behov for vedlikehold: Peter Jebsensveg (Ytre Arna) Alf Bondesveg/Frydenlundsveg (Ytre Arna) Rundkjøringen ved Øyrane Torg (Indre Arna) Dette er veger som innbyggere i Arna har tatt kontakt med oss om, i håp om at disse vil bli utbedret. Det finnes også flere andre veger i bydelen som har stort behov for ekstra vedlikehold. I tillegg til overnevnte har beboere i Ytre Arna i flere år hatt ønske om å få etablert et busskur ved busstopp i Gamsevegen. Dette er et tiltak som Arna bydelsstyre støtter, og vi håper dette også kan komme med som prioritert tiltak når det gjelder vedlikehold av kommunale veger. - Hvilke veger i Arna bydel er prioritert i forhold til vedlikehold i 2009? 4

5 - Dersom Peter Jebsensveg og Alf Bondesveg/Frydenlundsveg er prioritert, når vil arbeidet være gjennomført? - Dersom rundkjøringen ved Øyrane Torg er prioritert, når vil arbeidet være gjennomført? - Kan det avsettes til midler til å etablere busskurs ved busstopp i Gamsevegen i 2009?" 5