HASVIK KOMMUNE Fjellvn Breivikbotn MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 46/16 16/114 HASVIK KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2015

Transkript

1 HASVIK KOMMUNE Fjellvn Breivikbotn Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Det tas forbehold om eventuelle tilleggssaker Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Innkalte: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Navn Eva D. Husby Lars Hustad Siv O. Gamst Per Hansen Odd Ivar Gladsø SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 46/16 16/114 HASVIK KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR /16 16/284 HASVIK KOMMUNES ÅRSMELDING FOR /16 16/301 REGNSKAPSRAPPORTERING 1. TERTIAL 49/16 16/78 REVIDERING AV SFO VEDTEKTER 50/16 16/127 LOKAL FORSKRIFT OM NÆRSKOLE 51/16 16/127 REVIDERING AV LOKAL FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE 52/16 16/407 OPPFØLGING - TILTAK I TEMAPLAN FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG FYSISK AKTIVITET

2 53/16 16/276 SØKNAD OM FORNYET SALGSBEVILLING FOR ØL COOP MARKED HASVIK 54/16 16/277 SØKNAD OM FORNYET SALGSBEVILLING FOR ØL JOKER BREIVIKBOTN EBP A/S 55/16 16/278 SØKNAD OM FORNYET SALGSBEVILLING FOR ØL SØRVÆR HANDEL KOLONIAL A/S 56/16 16/280 SØKNAD OM BEVILLING FOR SKJENKING AV ØL, VIN OG BRENNEVIN FOR PERIODEN SØRVÆR GJESTEHUS 57/16 16/281 SØKNAD OM BEVILLING FOR SKJENKING AV ØL, VIN OG BRENNEVIN FOR PERIODEN SØRØYA HAVFISKECRUISE AS 58/16 16/282 SØKNAD OM BEVILLING FOR SKJENKING AV ØL, VIN OG BRENNEVIN FOR PERIODEN ÅPEN KRANE 59/16 16/283 SØKNAD OM BEVILLING FOR SKJENKING AV ØL, VIN OG BRENNEVIN FOR PERIODEN HASVIK HOTEL AS 60/16 16/142 KOMMUNEREFORMEN 61/16 16/389 DRØFTINGSSAK - ENSILASJETANK I SØRVÆR 62/16 16/36 DRØFTINGSSAK - INNDELING AV VETERINÆRVAKTDISTRIKTER I FINNMARK 63/16 16/36 DRØFTINGSSAKER Breivikbotn. 1. juni 2016 Eva D. Husby (s) Leder

3 Sak 46/16 HASVIK KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2015 Saksbehandler: Erik Arnesen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/114 Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/16 Formannskapet Innstilling: Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Hasvik kommunes årsregnskap for 2015 godkjennes. 2. Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet for 2015, kroner avsettes til disposisjonsfond. Saksutredning: Regnskapsmessig resultat: Hasvik kommunes regnskap for 2015 ble avlagt den Driftsregnskapet viser et mindreforbruk på kroner , og et netto driftsresultat på kroner Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Det vises til årsmeldingen med regnskap fremlagt på overordnet nivå og rådmannens kommentarer til kommunens økonomiske utvikling. Videre vises det til eget dokument hvor regnskapet fremlegges på detaljnivå. Disponering av mindreforbruk: Regnskapsmessig mindreforbruk foreslås i sin helhet satt av til fond. Kontroll og revisjon: Kommunerevisjonen avga revisjonsberetning den Revisjonsberetningen foranlediger ikke bemerkninger fra administrasjonens side. Hasvik kommunes kontrollutvalg behandler saken den Revisors beretning og kontrollutvalgets uttalelse følger vedlagt. Vedlegg: - Detaljert regnskap for Hasvik kommune Revisjonsberetning datert Kontrollutvalgets uttalelse datert Side 3 av 54

4 Sak 47/16 HASVIK KOMMUNES ÅRSMELDING FOR 2015 Saksbehandler: Erik Arnesen Arkiv: 004 Arkivsaksnr.: 16/284 Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/16 Formannskapet Innstilling: Hasvik kommunes årsmelding for 2015 tas til orientering. Saksutredning: Hasvik kommunes årsmelding for 2015 legges med dette frem for politisk behandling. Vedlegg: - Hasvik kommunes årsmelding for Side 4 av 54

5 Sak 48/16 REGNSKAPSRAPPORTERING 1. TERTIAL Saksbehandler: Gro Marie Johannessen Nilssen Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/301 Saksnr.: Utvalg Møtedato 41/16 Formannskapet /16 Formannskapet Innstilling: Regnskaps- og finansrapporten tas til orientering. Saksutredning: De kommunale regnskapsforskrifter sier at det skal legges frem regnskapsrapporter for kommunestyret ved hver tertial. Denne rapporten skal vise det budsjettmessige forbruk. Rapporten må leses med noe forsiktighet. Dette skyldes at kommunens på noen områder har vi avtaler som gjør at vi er fakturert for inntil 100% i løpet av 1.tertial, og dermed gjør dette utslag i de økonomiske oversikter. Regnskap- og budsjetteknisk: Sammenligning av forbruk pr. utgangen av april gjøres mot hele årets budsjett, dvs. 4/12, slik at forbruket pr april ut fra jevn fordeling skal være ca 33%. Når det gjelder utgiftene, så følger de anordningsprinsippet, dvs at utgiftene bokføres når forpliktelsen oppstår, med unntak av avtaler som faktureres i halvårs- eller årsterminer. Når det gjelder inntekter, så vil det for refusjoner, overføringer fra trygdeetaten og øremerkede tilskudd være noe etterslep i forhold til regnskapsføringen da en del av slike slike overføringer skjer etterskuddsvis. Sykelønn regnskapsføres når krav sendes, dette skjer fortløpende. Administrasjonen legger frem en rapport som viser budsjettmessig forbruk under de ulike rammeområder for kommunal drift. Rapporten viser inntekter og utgifter som er delt opp i de ulike KOSTRA-hovedposter: 0 lønnsutgifter inkl. sosiale kostnader 1-2 kjøp av varer og tjenester som inngår i vår egenproduksjon 3 kjøp av tjenester som erstatter vår tjenesteproduksjon 4 overføringsutgifter (f.eks. mva-komp, tilskuddsutgifter, sosialhjelpsutgifter osv.) 5 finansutgifter (renter, avdrag på lån, avsetning til fond osv) 6 salgsinntekter (brukerbetalinger, gebyrer, avgifter, husleieinntekter og andre salgsinntekter) 7 refusjonsinntekter (dekning for utlegg vi har pådratt oss for andre, mva-komp) 8 overføringsinntekter (skatt, rammetilskudd, andre generelle statstilskudd) 9 finansinntekter (renter, bruk av fond osv) Periodisering av fast lønn: Fast lønn utbetales i 11 måneder med tillegg av feriepenger i juni med 12% av beregninsgrunnlaget (årslønn foregående år). Side 5 av 54

6 Sak 48/16 Lønnsbudsjett for 1. tertial: Sammenligning mellom regnskap pr. april måned og årsbudsjettet for lønn skal gi en gi en belastning på ca. 36%, som følge av at det reelt er belastet 4/11 av fast lønn. Den 12.måneden utgjør feriepengeutbetaling av midler som ble avsatt foregående år. Regnskap pr hovedtrekk for kommunal drift H- post Hovedposter Beløp hittil i år Rev. årsbudsjett % 6 Salgsinntekter , , Overføringer med krav til motytelse , , Overføringer , ,00 35 DI Driftsinntekter , , Lønn og sosiale utgifter , , Varer og tjenester kommunal tjenesteprod , , Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod , , Overføringer , ,00 38 DU Driftsutgifter , , Finansinntekter, finanstransaksjoner , ,00 3 FI Finansinntekter , , Finansutgifter, finanstransaksjoner , ,00 11 FU Finansutgifter , ,00 11 NETTO DRIFT PR ,64 1.tertial viser et netto merforbruk på ca. 2,6 mill. kr. Resultatet for tilsvarende periode i 2015 var et mindreforbruk på i underkant av 1 mill. I hovedsak viser tabellen over at sum driftsinntekter er innenfor budsjett, og at sum driftsutgifter er ca. 2,9 mill høyere enn forventet for denne perioden. Det er ikke uvanlig at regnskapet for 1.tertial viser noe høyere utgifter enn forventet/budsjett. Dette fordi kommunen har drifts- og serviceavtaler som må betales på forskudd i januar, og disse vil i noen tilfeller gjelder for hele året, halve året eller i noen tilfeller har vi pr. april betalt 2. kvartalsvise avtaleterminer. Dette ses i regnskapet hovedsakelig som merforbruk under hovedposter 1-2. At merforbruket er såpass høyt indikerer likevel at vi har flere forhold enn faste avtaler som spiller inn i driften. Først og fremst har vi i årets budsjett strammere og noe trangere rammer for drift enn hva tidligere har vært tilfelle. I tillegg har vi i begynnelsen av dette året hatt utfordringer innenfor bl.a. barnevern, forebyggende tjenester og sosialtjeneste som gjør at utgifter i noen tilfeller påløper uten at vi kan styre omfang og budsjettmessige konsekvenser for slike lovpålagte tjenester. Finans: Det reelle samlede budsjettavviket for finanstransaksjoner utgjør ca kr. Våre lån har hovedsakelig halvårige terminer, til ulike tidspunkt for de ulike lån. Avvik pr. april betyr

7 Sak 48/16 at ikke alle lån har hatt forfall på første halvårige termin i år. Øvrig avvik skyldes at fondsavsetninger og avskrivninger ikke gjennomføres før ved årsavslutning. Rammeområde Sentrale styringsorganer og fellesutgifter H- post Tekst Beløp hittil i år Rev. årsbudsjett % 6 Salgsinntekter , , Overføringer med krav til motytelse , , Overføringer 0, ,00 DI Driftsinntekter , , Lønn og sosiale utgifter , , Varer og tjenester kommunal tjenesteprod , , Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod , , Overføringer , ,00 13 DU Driftsutgifter , , Finansinntekter, finanstransaksjoner 10, ,00 FI Finansinntekter 10, ,00 Netto ramme sentrale styringsorgan og fellesutg , ,00 37 Inntekter: 6 Gjelder tilfeldige salgsinntekter sentraladministrasjon, internsalg kopipapir samt gebyrer betalingsoppfølging kunder. 7 Hovedsakelig momskompensasjonsinntekter (52%), dernest sykelønn sentraladm, samt refusjoner for frikjøp ansatte (tillitsvalgte) 8 Gjelder overføring fra Fylkeskommunen, næringsfondstilskudd. Tilskuddet er mottatt i mai. 9 Det er budsjettert med bruk av bundne driftsfond til næring, tapsføring og oppgraderingsutgifter IT-systemer sentraladmimistrasjonen. Inntektsføring fra fond gjøres ved årsslutt. Utgifter: 1-2 Ansvars- og personellforsikring premie 2016 belastet, kontingenter, abonnementer og serviceavtaler betalt for hele eller halve året pr. april (IT-relaterte serviceavtaler, kontingenter, bedriftshelsetjenste), noe høyere innkjøp kontorrekvisita og møte- /reiseaktivitet ledelse. 3 Revisjonstjenester 1.kvartal, kontrollutvalgstjenester belastet for 1.halvår, Vest- Finnmark regionråd belastet for hele året, IKA (interkommunal arkivtjeneste) belastet for 1.halvår.

8 Sak 48/16 Rammeområde Oppvekst og kultur H-post Tekst Beløp hittil i år Rev. årsbudsjett % 6 Salgsinntekter , , Overføringer med krav til motytelse , , DI Driftsinntekter 732, , Lønn og sosiale utgifter , , Varer og tjenester kommunal tjenesteprod , , Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod 3888, ,00 4 Overføringer , , DU Driftsutgifter , , Finansinntekter, finanstransaksjoner 0, ,00 FI Finansinntekter 0, ,00 3 Netto ramme Oppvekst og kultur , ,00 6 Inntekter: 6 4/10 av SFO og 4/11 av barnehagers foreldrebetaling inntektsført pr. april. Øvrige budsjetterte inntekter inkluderer kulturskole og inntekter Sørøydagene, som inntektsføres 2.halvår. 7 Merinntekter gjelder voksenopplæring innvandrere, sykelønn/fødselspenger for rammeområdet og momskompensasjon. Større refusjonsinntekter (LOSA) og tilskudd kultur ikke er mottatt pr. april. 9 Bruk av bundne fond til øremerkede prosjekter innenfor undervisning og kultur, inntektsføring skjer ved årsskiftet. Utgifter: 0 Merutgifter lønn gjelder hovedsakelig vikarutgifter (Br.botn skole, Sørvær oppvekstsenter), samt at prosjektstilling Bolyst kun er budsjettert 1.halvår. 1-2 Merutgifter skyss svømming/skole, vi ser at det er for lavt budsjettert. Merutgifter folkebibliotek (bl.a. innkjøp tilrettelagt utstyr samt IT-serviceavtale belastet for 2016). Innenfor skoler er det merutgifter på inventar og IKT utstyr Hasvik, og utstyr til lekeplass Br.botn, i forhold til periodisert budsjett. Dette gjelder innkjøp som er planlagt gjennomført tidlig i året og gir helårsvirkning og derfor en merbelastning pr. april. 3 Her er det budsjettert utgifter til kjøp av tjenester fra andre, hovedsakelig gjelder dette kjøp av tjenester innenfor PPT, grunnskole og barnehage (grunnet fosterhjemsplasserte barn i andre kommuner). 4 Momskompensasjon, tilskudd innenfor kultur (tildeles juni), tilskuddsordning kirke (utg.ført 2/6 pr. april).

9 Sak 48/16

10 Sak 48/16 Rammeområde Helse, omsorg, sosial, forbyggende, familie og rehab. H- post Tekst Beløp hittil i år Rev. årsbudsjett % 6 Salgsinntekter , , Overføringer med krav til motytelse , , Overføringer ,00 0,00 DI Driftsinntekter , , Lønn og sosiale utgifter , , Varer og tjenester kommunal tjenesteprod , , Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod , , Overføringer , , DU Driftsutgifter , , Finansinntekter, finanstransaksjoner 0, ,00 FI Finansinntekter 0, ,00 5 Finansutgifter, finanstransaksjoner ,00 0,00 FU Finansutgifter ,00 0,00 3 Netto rammeområde Helse, omsorg, sosial, FFR , ,00 9 Inntekter: 6 Mindreinntekt gjelder hovesakelig vederlag for institusjon, hvor det er inntektsført 3/12 pr. utgangen av april. 7 Budsjettet inkluderer store refusjonsposter fra staten som stort sett mottas mot slutten av året (tilskudd særskilte brukere, fastlønnstilskudd turnus/fysio). Det er inntektsført 58 % av budsjettert sykelønn pr. april. Merinntekt sykelønn innenfor FFR, institusjonskjøkken og Soltun. 9 Bruk av budne fondsmidler til folkehelseprosjekt, frisklivssentral og kvalifiseringsordning, gjennomføres som årsoppgjørsdisposisjon. Utgifter: 0 Fastlønn er i samsvar med budsjett. Det er merutgifter på variabel lønn i FFR og Soltun, institusjonskjøkken, samt overtid institusjon. Noe av årsaken til bruk av overtid skyldes bl.a. langtidssykemeldinger som medfører en viss merbelastning på øvrig personell. Øvrige variable lønnsposter i budsjettet gjelder i hovedsak ferievikarer osv. som ikke er belastet pr. april, så til sammen er det belastet 31 % av variabel lønn budsjett pr Vi har også merutgifter også innenfor vaktgodtgjørelse legetjeneste. 1-2 Service og driftsavtaler IT belastet for halvår/hele året. Merutgifter også innenfor reiseutgifter FFR, som følge av planlagt kursvirksomhet første kvartal. Drift av kjøretøy hjemmesykepleie/ffr gir også noe merutgifter, bl.a. som følge av årsavgift som betales innen april. Det er merutgifter på medisinsk forbruksmateriell og medikamenter

11 Sak 48/16 institusjon, noe som bl.a. skyldes overføring av «sykere» pasienter fra sykehus (samhandlingsreform). Videre er det merutgifter for sykehjem og Soltun som følge av at beboere må følges til/fra spesialisthelsetjeneste/kuropphold. Dette er i utgangspunktet lavt budsjettert, kan det virke som. Utgifter innenfor barnevern har et merforbruk innenfor denne hovedposten på 53 % av sitt budsjett, grunnet mange tiltak og høy reisevirksomhet for å følge opp tiltak utenfor kommunen, i tillegg til høye utgifter til utgiftsdekning forsterhjem. Husleie og drift av sosialadministrasjonen utgjør 71 % av tilsvarende budsjett, merforbruket her skyldes i hovedsak avregning år 2015 fra NAV Finnmark, med en tilleggsregning på ca Utgiftene her gjelder kjøp av statlige plasser til barnevernsplasser jan-mars. 4 Merutgift gjelder økonomisk sosialhjelp som pr er belastet med 60 % av årsbudsjett. Denne trenden ser ut til å vedvare i mai. Til tross for at det er iverksatt strengere aktivitetskrav for mottakere, er det pr. april behandlet totalt 213 adm. saker i år mot 143 for samme periode i Bl. a. skyldes økningen også at kriterier til å komme på statlige ytelser er blitt strengere, noe som medfører at vi får noen flere mottakere av sosialhjelp i perioder. Samlet sett for dette rammeområdet er det mye som kan tyde på at det her kan komme til å bli budsjettoverskridelser for Dette på grunn av stor tjenesteproduksjon som i noen tilfeller gir høye merutgifter. Det ser ut til at det i år blir et krevende år innen disse tjenestene, grunnet høyt aktivitetsnivå og tjenester som i noen tilfeller har høye meromkostninger som ikke er reflektert i opprinnelig budsjett. Dette er utgifter for tjenester som i stor grad er lovpålagt og som vi dermed bare til en viss grad kan styre omfang av. I tillegg til de utfordringer som er nevnt over i gjennomgangen, ser vi at legesituasjonen fremover også vil gi oss utfordringer og bli noe krevende økonomisk. Rammeområde 20, Tekniske tjenester inkl. adminstrasjon H- post Tekst Beløp hittil i år Rev. årsbudsjett % 6 Salgsinntekter , , Overføringer med krav til motytelse , ,00 64 DI Driftsinntekter , , Lønn og sosiale utgifter , , Varer og tjenester kommunal tjenesteprod , , Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod , , Overføringer , ,00 52 DU Driftsutgifter , ,00 37 Netto ramme 20, teknisk sektor inkl. adm , ,00 43 Inntekter: 6 Inntekter for VAR (kommunale avgifter) er inntektsført for 1.kvartal, det samme gjelder salg av vann etter vannmåler, og for vaktmestertjenester til NOFO. Når det gjelder salg av vann etter vannmåler, så ser det ut til å bli høyere enn budsjettert. VAR-områdene er selvkostområder, og her vil evt. merinntekter måtte settes av til budnde driftsfond ved

12 Sak 48/16 årsslutt. Husleieinntekter ligger noe bak budsjett, dette gjelder både for fortløpende fakturering av løpende husleie (boliger) hvor husleieøkning ikke slår inn før fra april, samt festeinntekter 2016 som faktureres i november. 7 Hovedsakelig gjelder merinntekter momskompensasjon (52 %) og ikke budsjettert sykelønn.

13 Sak 48/16 Utgifter: 1-2 Merutgifter kurs og opplæring brannverntjenesten (sertifikatopplæring og grunnkurs utrykningsleder), årspremie for forsikring bygg og anlegg er belastet, snøbrøyting utg.ført 4 mnd., kommunale eiendomsavgifter egne bygg er utg.ført med 2.terminer (1.halvår). 3 Utg.ført 1.halvår kjøp av tjenester fra VEFAS. Øvrige kjøp av tjenester fra andre kommuner (IUA, oppmåling, veibelysning, feiing, landbruksforvaltning osv) ikke belastet. De fleste av disse tjenestene mottar vi krav for i løpet av siste halvår. 4 Momskompensasjon (høyere enn budsjettert). Rammeområde skatter, rammeinntekter, renter, avdrag H- post Tekst Beløp hittil i år Rev. årsbudsjett % 6 Salgsinntekter -340, , Overføringer med krav til motytelse , , Overføringer , ,00 35 DI Driftsinntekter , , Lønn og sosiale utgifter , ,00 22 DU Driftsutgifter , , Finansinntekter, finanstransaksjoner , ,00 25 FI Finansinntekter , , Finansutgifter, finanstransaksjoner , ,00 16 FU Finansutgifter , ,00 16 Netto ramme skatter, rammeinnt, r/a , ,00 35 Inntekter: 6 Salgsinntekter gjelder salgs- og skjenkeavgifter alkohol. Dette faktureres i mai. 7 Budsjetterte statlige refusjoner av kapitalutgifter for tidligere gjennomførte ut- /ombygginger som har vært berettiget til årlige tilskudd til dekning av kapitalutgifter. Skulle vært budsjettert på h-post 8, der det inntektsføres. 8 Skatteinntekter inntektsført pr. mars er på 5,7 mill. kr. som er ca. 0,3 mill kr. høyere enn tilsvarende periode i fjor. Rammetilskudd for 4/10 terminer er inntektsført. 9 Her er det budsjettert med renteinntekter, utbytte osv. Så lang har vi oppnådd 37 % av budsjettet for renter av innskuddskapital. Utbytte blir ikke inntektsført før i 2.halvår etter at evt. vedtak om utbytte er gjort i de selskaper vi har strategiske eierinteresser i. Utgifter: 0 Budsjettet gjelder posten for lønns- og pensjonsreserven. Denne posten belastes også for vår premie til AFP-ordning år.

14 Sak 48/16 5 Disse postene gjelder rente- og avdragsutgifter lån for kommunens lån (ikke startlån). De fleste av våre lån har halvårige forfall og 1. termin kommer i hovedsak i løpet av mai/juni.

15 Sak 48/16 RAPPORTERING I HENHOLD TIL FINANSREGLEMENT I henhold til lokal forskrift av 9.juni 2009, med virkning fra 1.juli 2010, revidert pr , skal det minst to ganger pr. år rapporteres til kommunestyret om kommunens finansforvaltning. Oversikt lånegjeld pr : Saldo Løpende rente Fast rente Binding til Kommunekreditt KLP løpende r ,56 2,30 % Kommunalbanken flytende rente ,00 1,65,00 % Kommunalbanken fast rente ,00 2,44 % Kommunalbanken fast rente ,00 1,50 % Kommunalbanken fast rente ,00 2,14 % Husbanken løpende rente ,00 1,69 % Sum lån pr ,56 Av dette utgjør fastrentelån % I henhold til finansreglementet skal vi over tid bestrebe stabilitet i renteutgiftene ved at minimum 20 % av kommunens låneportefølje er tilknyttet fastrente. I et synkende rentemarked har vi valgt å ikke refinansiere fortløpende tilsvarende 20 % men vi gjør vurderinger om rentebinding ved opptak av nye lån eller ved utløp av rentebindingsperiode for løpende lån. Kommunekreditt KLP har ikke regulert renten siden årsskiftet 2014/2015. Etter direkte henvendelse til de har vi nå fått satt ned renten til 1,75 % fra 1.juni. Den flytende renten i Kommunalbanken er den samme som ved årsskiftet 2015/2016. Renten i Husbanken har synket med 0,1 % i løpet av 1.kvartal i år. For å etterkomme finansreglementets krav om 20 % fastrentebinding vil vi ved opptak av nye lån til finansiering av investeringer i 2016 vurdere lånetilbud med fast rente. Kommunens likviditet og betingelser for disse Hasvik kommune plasserte kr ,- i KLP medio 2014, til en gunstigere rente enn det vi hadde på driftskonto i Sparebank1 Nord Norge. Renten kapitaliseres hvert kvartal. Saldo pr er på ,00 kr. Følgende rentebetingelser gjelder for plasseringskonto: Ved innskudd over kr får kunden 1,60% rente fra første krone. Ved saldo over kr blir kontoen godskrevet 1,40% (av saldoen som overstiger kr ). Det er ingen uttaksbegrensninger, og bedriften får beste rente fra første krone. Rentene kapitaliseres kvartalsvis. Hasvik kommune og Sparebank1 Nord-Norge tegnet en bankavtale den i april 2015, som gjelder til Denne innebærer en del rimeligere transaksjonstugifter, samt en avtale om at innskudd har p.t.3 mndr. Nibor + 0,20% p.a., med kvartalsvis kapitalisering. Pr var 3 mndr. Nibor 0,96 %. Dette gir en rente på bankinnskudd i Sparebank1 Nord-Norge på 1,16 %. Saldo bankinnskudd pr i Sparebank1 Nord-Norge var kr (ex. Skattetrekkskonto).

16 Sak 48/16 Kommunen har en mindre konto i DnB (postbanken) som pr hadde en saldo på kr Denne kontoen benyttes hovedsakelig til innbetalinger fra kontantkasser. Beløp over 500 kr overføres hver måned til hovedkonto Sparebanken Nord-Norge. Til sammen hadde kommunen kr kr. i likvide midler pr. utgangen av 1.tertial 2016.

17 Sak 49/16 REVIDERING AV SFO VEDTEKTER Saksbehandler: Monika Olsen Arkiv: A22 Arkivsaksnr.: 16/78 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/16 Formannskapet Innstilling: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Reviderte vedtekter for SFO vedtas og er gjeldende fra Samtidig oppheves vedtektene av Saksutredning: Reviderte vedtekter for SFO har vært opp på rektormøte og sendt på høring til skolens rådsorgan, samt de lokale arbeidstakerorganisasjonene Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Høringsfrist var satt til Hasvik SU: enstemmig vedtatt Brevikbotn SU: Enstemmig vedtatt Sørvær SU: SU v/sørvær oppvekstsenter har følgende forslag til tillegg under 7 «Foreldrebetaling»: Satsene for opphold i SFO må justeres etter faktisk oppholdstid for hver enkelt elev. Ellers ingen kommentarer til forslaget om reviderte vedtekter for kommunens SFO. Enstemmig vedtatt. Utdanningsforbundet Hasvik har ingen merknader Fagforbundet Hasvik har ikke kommet med innspill Kommunestyret er vedtaksmyndighet. Bakgrunn: Etter gjennomgang av gjeldende vedtekter har en kommet fram til at behov for revidering for å gjøre tilbudet mer brukervennlig. Vurdering: Det reviderte forslaget har i hovedsak endring som foreslår et SFO tilbud som følger skoleruta + 7 dager mellom 8.00 og Dagene skal synliggjøres på skoleruta for elevene og er ikke knyttet til påske-og juleferie. Disse ekstra dagene skal inngå i ordinær bemanning og foreldrebetaling. Erfaring viser at påmeldingsordningen for mellomferie/fridager er lite benyttet og stort sett aldri i forbindelse med jul-og påskeferie. Ellers er det små endringer i leke-og oppholdsareal, opptak, oppholdstid og bemanning Side 17 av 54

18 Sak 49/16 I forslag til vedtekter har en ikke åpnet for reduserte plasser i SFO og har derfor beregnet lik foreldrebetaling for alle som har samme tilbud. Foreldrebetaling er justert etter åpningstid i tilbudet i den enkelte SFO. Vedlegg: VEDTEKTER FOR SFO I HASVIK KOMMUNE Vedtektene er vedtatt av kommunestyret i Hasvik og trer i kraft Samtidig oppheves vedtektene av Eierforhold Hasvik kommune eier og driver skolefritidsordningene, heretter kalt SFO. 2 Lovverk/drift SFO i Hasvik kommune blir drevet etter 13-7 i Opplæringsloven, etter kommunale vedtak og etter planer for det enkelte SFO. 3 Målsetting SFO i Hasvik kommune skal gi tilbud om trygt tilsyn, omsorg, lek, kultur- aktiviteter og sosial trening for barn i 1.-4.klasse. Arbeidet skal skje i nært samarbeid med foreldre. Hvert SFO skal utarbeide egen årsplan og dagsrytmeplan. Det avholdes minimum ett foreldremøte i løpet av året. Det tilstrebes en felles målsetting for arbeidet i skole og SFO. 4 Leke-og oppholdsareal Hver skole har en base for SFO. Utover denne brukes deler av skolens øvrige arealer. Utearealet er som for skolen. 5 Opptak 5.1 Opptaksmyndighet/opptaksperiode Plasser i SFO lyses ut internt og eksternt sammen med barnehageplassene. Søknadsfrist for SFO er 1.april og gjelder for det påfølgende skoleåret. Opptaket gjøres i løpet av april måned og opptaksmyndighet er rektor ved den enkelte skole. Klageinstans er Formannskapet. Klagefrist er 3 uker. Ledige plasser tildeles fortløpende. 5.2 Opptakskriterier Som hovedregel blir det gitt plass til barn i klasse som begynner ved oppstart.

19 Sak 49/16 Funksjonshemmede barn i 1.-7.klasse har fortrinn etter særskilt vurdering. Dersom søkere må prioriteres legges følgende til grunn: De yngste barna Barn med SFO som barnevernstiltak Barn med særskilte behov i 1.-7.trinn Barn i familier med alvorlig sykdom eller sosiale vansker Barn av aleneforeldre i arbeid eller utdanning 5.3 Oppsigelse Tildelt plass kan sies opp med en-1- måneds varsel, regnet fra den 1. i påkommende måned. Skriftlig oppsigelse sendes rektor på den enkelte skole. Det må betales for plassen i oppsigelsestiden selv om plassen ikke benyttes. 6 Oppholdstid 6.1 Åpningstid mellom kl og for den enkelte SFO fastsettes av administrasjonen etter foresattes behov og personalsituasjon. 6.2 SFO følger skoleruta, men har i tillegg åpent sju dager pr skoleår, i hovedsak knyttet til høst-vinterferie, samt evt fridag i mai. Disse dagene synliggjøres i skoleruta for elevene. Det tilbys ikke SFO plass i forbindelse med skolens jule- og påskeferie, samt SFOs planleggingsdager. 7 Foreldrebetaling Det betales for opphold og kost i henhold til betalingssatser vedtatt av kommune- styret. Måltid i SFO er etter selvkostprinsippet. Det gis søskenmoderasjon dersom familien har flere barn i SFO. Det gis 20 % reduksjon for barn nr.2, 40 % for barn nr.3 o.s.v. Ved manglende betaling utover 1 mnd. etter betalingsfrist, sendes skriftlig varsel om oppsigelse av plass. Frist for betaling er 2 uker. Vedtak om oppsigelse av plass gjøres av oppvekstleder 8 Styring og ledelse 8.1 Rektor har det overordnede pedagogiske og administrative ansvaret. 8.2 Daglig drift i SFO ivaretas av assistent. 8.3 Foreldrerådet v/ skolen er foreldreråd for SFO, og SU er styre for SFO. 9 Bemanning 9.1 Assistent med ansvar for daglig drift bør ha pedagogisk eller barnefaglig utdanning Bemanningsnorm er en-1- voksen pr.10 barn Bemanninga kan styrkes dersom man har barn med særskilt behov.

20 Sak 49/ Ansatte i SFO skal ha inntil 5 planleggingsdager i året. Antallet tilpasses etter stillingsstørrelse. 9.3 Ansatte i SFO må forholde seg til opplæringslovens 10-9 om politiattest og har taushetsplikt jf. forvaltningslovens regler. Ansatte i SFO har opplysningsplikt til sosialtjeneste og barnevernstjeneste.

21 Sak 50/16 LOKAL FORSKRIFT OM NÆRSKOLE Saksbehandler: Monika Olsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/127 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/16 Formannskapet /16 Formannskapet Innstilling: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Lokal forskrift om nærskole vedtas og er gjeldende fra Saksutredning: Forslaget var oppe på rektormøte og ble så sendt på høring til skolenes rådsorgan med høringsfrist Hasvik SU: enstemmig vedtatt. Brevikbotn SU: vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Foreldrerådets representanter stemte mot da de ikke ser hensikten med en slik forskrift da opplæringsloven allerede sikrer elevene rett til skoleplass i sitt nærmiljø, samt at forskriften er til hinder for retten til fritt skolevalg. Personalet ønsker å få med hvilken skole barn på Breivik tilhører og hva som er særlige grunner for skolebytte og evt. hva som ikke er det Sørvær SU: SU v/sørvær oppvekstsenter har ingen forslag til endringer eller tillegg til det framlagte forslaget til lokal forskrift om skolekretsgrenser/nærskole. Forslaget tas derfor til etterretning. Enstemmig vedtatt. Kommunestyret vedtar endelig forskrift. Bakgrunn: Hasvik kommune har ikke lokal forskrift som definerer skolekretsgrenser og har heller ikke hatt en formell tildeling av skoleplasser i kommunen. Forskriften tar utgangspunkt i opplæringsloven, tolkningsuttalelser fra utdanningsdirektoratet og andre kommuners forskrifter. Vurdering: Oppvekstleder vurderer innspillene slik: Hensikten med en lokal forskrift er å formelt definere hvilken skolekrets elevene tilhører, når og av hvem skoleplass skal tildeles, hvem skal behandle søknader om bytte av skole etc. Side 21 av 54

22 Sak 50/16 Forslaget inneholder også maler for vedtak som skal sikre forvaltningsmessige krav og lik utforming fra vedtaksmyndighet. En lokal forskrift forsterker elevenes rett til nærskole der de bor, samtidig som en åpner for søknad om skolebytte. En søknad må vurderes i hvert tilfelle og har ofte en sammensatt argumentasjon, en ønsker derfor ikke å konkretisere hva særlige grunner til skolebytte kan være i forskriften. Bosatte på Breivik er folkeregistrert i Sørvær og spesifiseres ikke særlig i forskriften. Vedlegg: LOKAL FORKRIFT OM SKOLEKRETSGRENSER/ NÆRSKOLE 1.0 Opplæringsloven 8-1: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunene kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltingslova om kunngjering i Norsk lovtidend gjeld ikkje. To eller fleire kommunar kan avtale at område i ein kommune soknar til ein skole i nabokommunen. Elles gjeld retten etter første ledd første punktum. Kommunane må gi likelydande forskrift om kva for område i kommunane som soknar til denne skolen. Kommunane skal opprette ein skriftleg samarbeidsavtale. Kommunestyret vedtar sjølv avtalen og endringar i denne. Samarbeidsavtalen skal minst innehalde fråsegn om: A opprekning av avtalepartane og kva kommune som skal drifte skolen som dei gitte områda soknar til B det økonomiske oppgjeret mellom kommunane, som kostnader til skyssordning C varigheita på avtalen D reglar for å tre ut av og avvikle samarbeidet, og E anna som etter lov krev avtale Etter søknad kan eleven takast inn på anna skole enn den eleven soknar til Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang. Andre aktuelle bestemmelser: Opplæringsloven 2-1 rett og plikt til grunnskoleutdanning 9a-1 Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, læring og trivsel. 9a-2 Det fysiske miljøet 9a-3 Det psykososiale miljøet 13 Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp 15-1 Bruk av forvaltningslova 15-2 Særlege reglar om klageinstans 2.0 Formål Lokal forskrift om skolekretsgrenser i Hasvik kommune angir hvilke områder i kommunen som sogner til de ulike skolene, også definert som skolens opptaksområder eller skolekretser.

23 Sak 50/16 Forskriften har til hensikt at elevene skal få opplæring ved den nærmeste skolen. Kretsinndelingen er basert på geografi Elever får første gangs vedtak om skoleplass ut fra adressen barnet står registrert med i Folkeregisteret. Foreldre med forskjellige adresser og delt omsorg for barnet, bes være oppmerksomme på dette 3.0 Skolekretsinndeling Hasvik kommune har tre skoler: Hasvik skole som er 1-10 skole Breivikbotn skole som er 1-7 skole Sørvær oppvekstsenter, skole som er 1-10 skole. Følgende kretsgrenser, i samsvar med nærskoleprinsippet, gjelder i Hasvik kommune: Sørvær skolekrets sogner til Sørvær oppvekstsenter. Sørvær skolekrets er elever bosatt med adresse 9595 Sørvær. Breivikbotn skolekrets sogner til Breivikbotn skole. Breivikbotn skolekrets er elever på barnetrinn bosatt med adresse 9593 Breivikbotn. Hasvik skolekrets sogner til Hasvik skole. Hasvik skolekrets er elever bosatt med adresse 9590 Hasvik, samt ungdomsskoleelever bosatt i Breivikbotn. 4.0 Hva omfatter vedtaks-og saksbehandlingsrutinene? Rutinene omfatter alle barn som omfattes av rett etter opplæringsloven 2-1, Rett og plikt til grunnskoleopplæring. Retten utløses når det er sannsynlig at barnet vil oppholde seg i Norge i minst 3 måneder, mens plikten utløses når barnet har bodd 3 måneder i Norge. Rutinene har hovedvekt på alle forhold som reguleres av opplæringsloven 8-1, Skolen. Det betyr i hovedsak saksbehandlingsrutiner ved vedtak om skoleplassering for 1.klassinger, 8.klassinger med folkeregistrert adresse i Breivikbotn og tilflyttende elever ved alle trinn, behandling av klager og søknader om skolegang ved andre skoler, samt ved endring av Lokal forskrift om skolekretsgrenser. 4.1 Oppbevaring av opplysninger Alle søknader med vedlegg og vedtak om skoleplass i medhold til denne forskrift, oppbevares i samsvar med kommunale retningslinjer. Vedtak om skoleplass lagres i elevmapper. Oppvekstkontoret sender alltid kopi av vedtak til de berørte skolene. 4.2 Ansvarlig Oppvekstkontoret har overordnet ansvar for å ivareta denne rutinen. Rektorene blir gitt fullmakt til å fatte vedtak om skoleplass for elever med folkeregistrert adresse innenfor eget opptaksområde som er definert i den til enhver tid gjeldende Lokal forskrift om skolekretsgrenser for Hasvik kommune. Oppvekstkontoret fatter de vedtak som ikke er i tråd med Lokal forskrift og vedtak for elever som ikke er folkeregistrerte i Hasvik kommune. Videre behandler oppvekstkontoret alle klager på vedtak og søknader om skolegang ved annen skole og fremskutt/utsatt skolestart.

24 Sak 50/ Førstegangsvedtak om skoleplass 5.1 Vedtak om skoleplass for kommende 1.klassinger Skolebegynnere får tilsendt enkeltvedtak om skoleplass etter opplæringsloven 8-1, første ledd, sammen med registreringsskjema for nye elever. Vedtak fattes og sendes ut fra den skolen som er elevens nærskole etter Lokal forskrift. Vedtak fattes og sendes ut av rektor, innen 1.april det året eleven skal starte i 1.klasse. 5.2 Vedtak om skoleplass for ungdomsskoleelever med folkeregistrert adresse innenfor Breivikbotn skolekrets Elever som er bosatt innenfor Breivikbotn skolekrets får tilsendt enkeltvedtak om skoleplass ved Hasvik skole etter opplæringsloven 8-1. Vedtak fattes av rektor ved Hasvik skole og sendes ut innen 1.april det året eleven skal starte i 8.klasse. 5.3 Vedtak om skoleplass for tilflyttende elever Tilflyttende elever får tilsendt enkeltvedtak om skoleplass etter opplæringsloven 8-1, av rektor fra den skolen som er elevens nærskole etter Lokal forskrift, sammen med tilhørende registreringsskjema etter mottatt flyttemelding. 5.4 Vedtak om framskutt eller utsatt skolestart Søknader om framskutt skolestart behandles av oppvekstleder. Dersom søknaden innvilges fatter oppvekstleder samtidig vedtak om skoleplass etter Lokal forskrift. Søknader om utsatt skolestart behandles av oppvekstleder. Dersom søknaden innvilges etter at førstegangsvedtak er fattet, opphever oppvekstleder samtidig tidligere vedtak. Nytt vedtak om skoleplass fattes i forkant av påfølgende skoleår, av rektor, etter lokal forskrift, det året eleven starter skolegangen 6.0 Senere saksbehandling vedrørende skoleplassering 6.1 Vedtak om skolebytte som følge av adresseendring Ved flytting innad i kommunen, kan elever bli tilhørende en annen skolekrets. Foresatte plikter umiddelbart å gi skolen beskjed dersom eleven endrer adresse. Skolene må jevnlig påminne foresatte om denne plikten, samt oppfordre til å ta kontakt med skolen dersom flytting vurderes. Når en elev flytter ut av skolekretsen, skal skolen varsle oppvekstleder som igjen varsler rektor ved ny nærskole. Rektor ved ny nærskole fatter vedtak om skoleplass ved ny skole. 6.2 Vedtak om skoleplass ved annen skole enn nærskolen: I tråd med Opplæringsloven 8-1, tredje ledd, åpner Hasvik kommune for å innvilge søknader om skolegang ved annen skole dersom særlige grunner foreligger. Kommunen vil ha en restriktiv holdning ved behandling av slike søknader. Det anbefales derfor at søknader vedlegges uttalelse fra PPT eller andre instanser. Søknaden behandles av oppvekstleder. 6.3 Vedtak om skolebytte som tiltak etter opplæringsloven 9a. Opplæringsloven 9a-1 slår fast at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Enkelte ganger vil det være nødvendig med et skolebytte

25 Sak 50/16 for at elever skal få oppfylt sine rettigheter etter dette kapittelet. Dette kan bli aktuelt etter at alle andre tiltak er utprøvd eller er vurdert som ikke hensiktsmessig av hensyn til enkelteleven. Vedtak om skolebytte etter 9a fattes av oppvekstleder etter tett dialog med skolene. I vedtaket skal det opplyses om den enkelte skoles foregående arbeid. 6.4 Vedtak om skolebytte etter opplæringsloven 8-1, fjerde ledd Det kan oppstå tilfeller der det er nødvendig at en elev bytter skole for å ivareta andre elevers rettigheter etter opplæringsloven 9a. Slike vedtak fattes av oppvekstleder med hjemmel i Opplæringsloven 8-1, fjerde ledd. I vedtaket skal det opplyses om den enkelte skoles forutgående arbeid. 6.4 Gjesteelever fra andre kommuner: Søknad om skoleplass inntil 20 skoledager pr skoleår, behandles av rektor. Hver periode kan ikke være mer enn 10 sammenhengende skoledager. Søknad om skoleplass utover 10 sammenhengende skoledager eller utover 20 skoledager samlet pr skoleår, fra elever fra andre kommuner, skal behandles av oppvekstleder. Det skal opprettes avtale med hjemkommune om refusjon av utgifter. 7.0 Klagebehandling Alle enkeltvedtak om skoleplass og avslag på søknader om skolegang ved annen skole kan påklages etter opplæringsloven 15-1 innen 3 uker etter mottatt vedtak. Oppvekstenheten behandler alle klager på vedtak om skoleplass. Dersom oppvekstkontoret opprettholder opprinnelig vedtak, vil saken oversendes Fylkesmannen i Finnmark som fatter endelig vedtak. 8.0 Vedlegg Mal Vedtak om skoleplass Mal Vedtak om skoleplass for elever i ungdomsskolen som er bosatt i Breivikbotn skolekrets Mal Vedtak om skoleplass ved annen skole enn nærskolen Mal Vedtak om skolebytte Mal registreringsskjema nye elever

26 Sak 50/16 Vedtak om skoleplass (elevens navn)..født.. er bosatt i Hasvik kommune og ut fra folkeregistrert adresse tilhører eleven..skolekrets. Vedtak: Eleven innvilges skoleplass ved...skole fra og med skoleåret../evnt dato Skolen ber om tilbakemelding hvis folkeregistrert adresse for barnet endres. (Første skoledag annonseres på kommunens hjemmeside og ved oppslag.) Ungdomsskoleelever bosatt i Breivikbotn skolekrets sogner til Hasvik skolekrets og vil få nytt vedtak om skoleplass når de starter i ungdomsskolen, jf lokal forkskrift. Lovhjemmel: Opplæringsloven 2-1 sier barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til en offentlig grunnskoleopplæring. Grunnskoleopplæringa skal til vanlig ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Retten og plikten varer til eleven har fullført det tiende skoleåret. Opplæringsloven 8-1 sier eleven har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet de sogner til. Lokal forskrift om skolekretsgrenser definerer den geografiske inndelingen for skolekretsene. Klageadgang Vedtaket er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2b og kan påklages i henhold til 28 og 29. Klagefristen er 3 uker fra vedtaket er mottatt. Klage kan også skrives av den/de man gir fullmakt til. Klagen må grunngis. Av klageteksten må det gå fram hvilket vedtak det blir klaget på, og hvilken endring som ønskes i det påklagede vedtaket. Klagen sendes skolen v rektor. Dersom klagen ikke tas til følge, vil klagen bli oversendt Fylkesmannen i Finnmark, utdanningsavdelingen. Fylkesmannens avgjørelse er endelig, og kan ikke påklages. Foresatte har, med visse unntak, anledning til å se sakens dokumenter i henhold til forvaltningsloven 18 og 19. Rektor

27 Sak 50/16 Vedtak om skoleplass for elever i ungdomsskolen som er bosatt i Breivikbotn Ungdomsskoleelever bosatt i Breivikbotn skolekrets sogner til Hasvik skolekrets når de går i ungdomsskolen, jf lokal forkskrift. Vedtak:..født.. er bosatt i Hasvik kommune og ut fra folkeregistrert adresse tilhører eleven nå Hasvik skolekrets. Eleven innvilges skoleplass ved Hasvik skole fra og med skoleåret.. Skolen ber om tilbakemelding hvis folkeregistrert adresse for barnet endres. Første skoledag annonseres på kommunens hjemmeside og ved oppslag. Lovhjemmel: Opplæringsloven 2-1 sier barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til en offentlig grunnskoleopplæring. Grunnskoleopplæringa skal til vanlig ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Retten og plikten varer til eleven har fullført det tiende skoleåret. Opplæringsloven 8-1 sier eleven har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet de sogner til. Lokal forskrift om skolekrets definerer den geografiske inndelingen for skolekretsene. Klageadgang Vedtaket er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2b og kan påklages i henhold til 28 og 29. Klagefristen er 3 uker fra vedtaket er mottatt. Klage kan også skrives av den/de man gir fullmakt til. Klagen må grunngis. Av klageteksten må det gå fram hvilket vedtak det blir klaget på, og hvilken endring som ønskes i det påklagede vedtaket. Klagen sendes skolen v rektor. Dersom klagen ikke tas til følge, vil klagen bli oversendt Fylkesmannen i Finnmark, utdanningsavdelingen. Fylkesmannens avgjørelse er endelig, og kan ikke påklages. Foresatte har, med visse unntak, anledning til å se sakens dokumenter i henhold til forvaltningsloven 18 og 19. Rektor

28 Sak 50/16 Vedtak om skoleplass ved annen skole enn nærskolen Unntatt offentlighet; offl 13, forvl 13 Viser til søknad om skolebytte for..,født. Vedtak: Bakgrunn: Begrunnelse Lovhjemmel: Opplæringsloven 8-1 sier en elev har rett til å gå på skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sogner til. Etter søknad kan eleven tas inn på annen skole enn den eleven sogner til. Lokal forskrift om skolekretsgrenser åpner for å innvilge søknader om skolegang ved annen skole dersom særlige grunner foreligger. Klageadgang: Dette vedtak er et enkeltvedtak og etter 2b, 28 og 29 i Forvaltningsloven kan det klages skriftlig på vedtaket innen tre uker etter at vedtaket er mottatt. Klage kan også skrives av den/de man gir fullmakt til. Klagen må grunngis. Av klageteksten må det gå fram hvilket vedtak det blir klaget på, og hvilken endring som ønskes i det påklagede vedtaket. Du kan kontakte kommunen for å få veiledning til å skrive klage jfr. 11 i Forvaltningsloven. Etter Forvaltningslovens 18 og 19 har du rett til å se dokumentene i saken. Eventuell klage på vedtaket skal sendes til Hasvik kommune v/ oppvekstleder. Dersom oppvekstleder opprettholder sitt vedtak, videresendes klagen til Fylkesmannen i Finnmark. Oppvekstleder

29 Sak 50/16 Vedtak om skolebytte Unntatt offentlighet; offl 13, forvl 13 Vedtak: Bakgrunn: Begrunnelse Lovhjemmel: Opplæringsloven 8-1, første ledd, sier en elev har rett til å gå på skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sogner til. Siste ledd sier at når hensynet til de andre elevene tilsier det, kan en elev i særlige tilfeller flyttes til en annen skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter 8-1, første ledd. Før det blir gjort vedtak om å flytte en elev, skal en ha prøvd andre tiltak. Lokal forskrift om skolekretsgrenser sier at slike vedtak fattes av oppvekstleder med hjemmel i Opplæringsloven 8-1, fjerde ledd. I vedtaket skal det opplyses om den enkelte skoles forutgående arbeid. Klageadgang: Dette vedtak er et enkeltvedtak og etter 2b, 28 og 29 i Forvaltningsloven kan det klages skriftlig på vedtaket innen tre uker etter at vedtaket er mottatt. Klage kan også skrives av den/de man gir fullmakt til. Klagen må grunngis. Av klageteksten må det gå fram hvilket vedtak det blir klaget på, og hvilken endring som ønskes i det påklagede vedtaket. Du kan kontakte kommunen for å få veiledning til å skrive klage jfr. 11 i Forvaltningsloven. Etter Forvaltningslovens 18 og 19 har du rett til å se dokumentene i saken. Eventuell klage på vedtaket skal sendes til Hasvik kommune v/ oppvekstleder. Dersom oppvekstleder opprettholder sitt vedtak, videresendes klagen til Fylkesmannen i Finnmark. Oppvekstleder

30 Sak 50/16 Vedtak om skoleplass ved annen skole enn nærskolen med bakgrunn i opplæringsloven 9-a. Unntatt offentlighet; offl 13, forvl 13 Viser til søknad om skolebytte for..,født. Vedtak: Bakgrunn: Begrunnelse Lovhjemmel: Opplæringsloven 9a sier alle elever i grunnskolen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 8-1 sier en elev har rett til å gå på skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sogner til. Lokal forskrift om skolekretsgrenser åpner for å innvilge søknader om skolegang ved annen skole dersom det er nødvendig for at eleven skal få oppfylt sine rettigheter etter 9a-1. Andre tiltak skal være utprøvd eller vurdert som ikke hensiktsmessig av hensyn til enkelteleven. Vedtak om skolebytte etter 9a fattes av oppvekstleder etter tett dialog med skolene. I vedtaket skal det opplyses om den enkelte skoles foregående arbeid. Klageadgang: Dette vedtak er et enkeltvedtak og etter 2b, 28 og 29 i Forvaltningsloven kan det klages skriftlig på vedtaket innen tre uker etter at vedtaket er mottatt. Klage kan også skrives av den/de man gir fullmakt til. Klagen må grunngis. Av klageteksten må det gå fram hvilket vedtak det blir klaget på, og hvilken endring som ønskes i det påklagede vedtaket. Du kan kontakte kommunen for å få veiledning til å skrive klage jfr. 11 i Forvaltningsloven. Etter Forvaltningslovens 18 og 19 har du rett til å se dokumentene i saken. Eventuell klage på vedtaket skal sendes til Hasvik kommune v/ oppvekstleder. Dersom oppvekstleder opprettholder sitt vedtak, videresendes klagen til Fylkesmannen i Finnmark. Oppvekstleder KONFIDENSIELT

31 Sak 50/16 REGISTRERINGSSKJEMA NYE ELEVER Ber foresatte fylle ut registreringsskjema og returnere det til skolen. Skulle det dukke opp nye opplysninger som er relevante for skolen må foresatte løpende gi beskjed om dette. Det kan bli avkrevd legeerklæring hvis skolen finner det nødvendig, legeerlæringen kan da ikke være eldre enn 6 mnder. Opplysninger om eleven Etternavn Fornavn (alle) Fødselsnummer ( 11 siffer) Folkeregistrert adresse: Postnr: Poststed Morsmål Statsborgerskap Bemerkninger Syn: Hørsel: Sykdom/diagnoser: Allergier: Følger barnet vaksinasjonsprogrammet: Andre ting: Søsken ved skolen

32 Sak 50/16 Navn Født Navn Født Navn Født Navn Født Opplysninger om foresatt 1 Etternavn Fornavn (alle) Telefonnummer Adresse: Postnr: Poststed Slektskap til barnet: Opplysninger om foresatt 2 Etternavn Fornavn (alle) Telefonnummer Adresse: Postnr: Poststed Slektskap til barnet: Foreldreansvar: Foresatt 1: Foresatt 2: Begge: Andre: Daglig omsorg Foresatt 1: Foresatt 2: Begge: Andre: Underskrift Sted, dato Underskrift foresatt 1 Sted, dato Underskrift foresatt 2

33 Sak 51/16 REVIDERING AV LOKAL FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE Saksbehandler: Monika Olsen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/127 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/16 Formannskapet /16 Formannskapet Innstilling: Formannskapes innstilling til kommunestyret: Revidert lokal forskrift om ordensreglement for skolene i Hasvik kommune vedtas og er gjeldende fra Samtidig oppheves forskrift av Saksutredning: Gjeldende reglement var oppe som sak på rektormøte og en var enige om behovet for en revidering for å oppfylle utdanningsdirektoratets krav til ordensreglement i skolene (Rundskriv ). Forslag til revidert lokal forskrift om ordensreglement var oppe på rektormøte og ble sendt skolens rådsorgan på høring med høringsfrsit Hasvik SMU: enstemmig vedtatt, men SMU ber administrasjonen om å undersøke lovlighet i forhold til sanksjon ved regelbrudd punkt 7: «inndraging av mobiltelefoner/annet kommunikativt utstyr» Breivikbotn SMU: enstemmig vedtatt. Foreldrerådet ønsker en mer passende pedagogisk positiv retorikk, men har ikke kommet med konkrete endringsforslag. Sørvær SU: SU v/sørvær oppvekstsenter anser det som positivt med felles ordensreglement for alle skolene i kommunen, og finner at det framlagte forslaget dekker de krav Rundskriv stiller til ordensreglement for skolene. SU har ingen endringsforslag. Som et tillegg vil vi foreslå at reglementet oversettes til litauisk og engelsk. Enstemmig vedtatt. Forskriften vedtas endelig i kommunestyret. Bakgrunn: Gjeldende reglement var oppe som sak på rektormøte og en var enige om behovet for en revidering for å oppfylle utdanningsdirektoratets krav til ordensreglement i skolene (Rundskriv ). Side 33 av 54