Levekår i Bodø 2014 Analyser av et underutvalg fra levekårsundersøkelsen i Nordland

Transkript

1 Levekår i 2014 Analyser av et underutvalg fra levekårsundersøkelsen i Nordland Publisert: Mai 2015 Trond Bliksvær Hege Gjertsen Arbeidsnotat nr.: 1005/2015 ISSN-NR: Prosjektnr: 1535

2 Levekår i 2014 Analyser av et underutvalg fra levekårsundersøkelsen i Nordland Publisert: Mai 2015 Trond Bliksvær Hege Gjertsen Arbeidsnotat nr.: 1005/2015 ISSN-NR: Prosjektnr: 1535

3 ARBEIDSNOTAT ARBEIDSNOTAT NR: ISSN-NR: PROSJEKTNUMMER: ANTALL SIDER: 1005/ FORFATTER(E): Trond Bliksvær og Hege Gjertsen 100,- SALGSPRIS NOK: Levekår i 2014 Analyser av et underutvalg fra levekårsundersøkelsen i Nordland Nordlandsforskning AS Tlf: Postboks 1490 nf@nforsk.no N Norge Bankkonto Besøk: Universitetsalleen 11 Foretaksregisteret NO/VAT nr MVA

4 FORORD Dette arbeidsnotatet presenterer resultater fra en analyse av levekårsundersøkelsen i Nordland 2014, basert på de godt og vel 700 respondenter i utvalget som er bosatt i kommune. Oppdragsgiver er kommune, og Nordland fylkeskommune har finansiert datainnsamlingen som undersøkelsen bygger på. kommune har i flere år jobbet med folkehelsearbeid og hatt fokus på forhold som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel og kan forebygge psykisk og somatisk sykdom. Folkehelsearbeidet innebærer også å arbeide for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen og hvordan vi har det. Vi håper resultatene fra levekårsundersøkelsen kan bidra i dette arbeidet. Vi vil takke kommune for oppdraget og for et godt samarbeid., 22. april 2015 Trond Bliksvær og Hege Gjertsen 1

5 INNHOLD FORORD... 1 TABELLOVERSIKT INNLEDNING LEVEKÅR OG LIVSKVALITET METODISK OPPLEGG OG GJENNOMFØRING STATISTISKE ANALYSER OG PRESENTASJONSFORM OPPBYGNINGEN AV ARBEIDSNOTATET HOVEDKILDE TIL LIVSOPPHOLD, ARBEID OG ARBEIDSLEDIGHETSERFARING INNLEDNING HOVEDKILDE TIL LIVSOPPHOLD ARBEIDSLEDIGHETSERFARING OPPSUMMERING ØKONOMISK VELFERD INNLEDNING INNTEKT Personlig inntekt Husstandsinntekt ØKONOMISKE PROBLEMER Økonomisk beredskap Økonomisk sosialhjelp BOLIG OG BOUTGIFTER Boligtype Eieform Boutgifter OPPSUMMERING SOSIALT NETTVERK: FAMILIE, VENNER OG NÆRMILJØ INNLEDNING KONTAKT MED FAMILIEN KONTAKT MED VENNER ENSOMHET OG SOSIAL ISOLASJON BRUK AV INTERNETT NÆRMILJØ OG TRYGGHET OPPSUMMERING FRITIDSAKTIVITETER OG DELTAKELSE I FRIVILLIGE ORGANISASJONER INNLEDNING DELTAKELSE I ULIKE FRITIDSAKTIVITETER ORGANISASJONSMEDLEMSKAP OPPSUMMERING HELSE, LEVEVANER OG FUNKSJONSNIVÅ INNLEDNING ALLMENN HELSETILSTAND Opplevd helsetilstand Sykdom, skade og funksjonsnedsettelser Konsekvenser av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse Førlighet, syn og hørsel TANNHELSE TILLIT TIL HELSEVESENET PSYKISK HELSE LEVEVANER Tid foran dataskjerm og stillesitting

6 6.6.2 Transport til arbeid/skole Bruk av alkohol OPPSUMMERING OMSORGSYTING INNLEDNING HUSARBEID OMSORG FOR BARN - BARNEHAGEBRUK OMSORG FOR ELDRE, FUNKSJONSHEMMEDE OG PERSONER MED DÅRLIG HELSE Omsorgsbehovet i Uformell omsorgsyting Uformell omsorg utenom husholdet OPPSUMMERING LIVSKVALITET OG FREMTIDSTRO INNLEDNING TILFREDSHET MED LEVEKÅRENE FREMTIDSTRO OPPSUMMERING SAMMENDRAG REFERANSER

7 TABELLOVERSIKT Tabell 1: Hva er din hovedkilde til livsopphold? Personer under 67 år. Prosent Tabell 2: Hva er din hovedkilde til livsopphold? Etter alder og bosted. Personer under 67 år. Prosent Tabell 3: Har du vært arbeidsledig noen gang de siste 5 årene? Personer under 67 år. Prosent Tabell 4: Har du vært arbeidsledig noen gang de siste 5 årene? Etter alder og bosted. Personer under 67 år. Prosent Tabell 5: Personlig inntekt («Hva vil du anslå DIN personlige samlede brutto inntekt til pr. år? Altså all samlet inntekt før skatt og fradrag»). Prosent Tabell 6: Personlig inntekt («Hva vil du anslå DIN personlige samlede brutto inntekt til pr. år? Altså all samlet inntekt før skatt og fradrag»). Etter alder og bosted. Prosent Tabell 7: Husholdningsinntekt («Hva vil du anslå HUSSTANDENS samlede brutto inntekt til pr. år? Altså all samlet inntekt før skatt og fradrag.»), etter kjønn. Prosent Tabell 8: Husholdningsinntekt («Hva vil du anslå HUSSTANDENS samlede brutto inntekt til pr. år? Altså all samlet inntekt før skatt og fradrag.»), etter alder og bosted. Prosent Tabell 9: Har det i løpet av 2013 hendt at husstanden har hatt vansker med å klare de løpende utgifter til mat, transport, bolig og liknende? etter kjønn. Prosent Tabell 10: Har det i løpet av 2013 hendt at husstanden har hatt vansker med å klare de løpende utgifter til mat, transport, bolig og liknende? etter alder og bosted. Prosent Tabell 11: La oss si at du fikk en uforutsett utgift på kroner (til for eksempel tannlege eller reparasjon eller lignende). Ville du klare å skaffe penger på 3 dager? etter kjønn. Prosent Tabell 12: La oss si at du fikk en uforutsett utgift på kroner (til for eksempel tannlege eller reparasjon eller lignende). Ville du klare å skaffe penger på 3 dager?, etter alder og bosted. Prosent Tabell 13: Har du i løpet av 2013 mottatt økonomisk sosialhjelp fra NAV? Etter kjønn. Prosent Tabell 14: Har du i løpet av 2013 mottatt økonomisk sosialhjelp fra NAV?, etter alder og bosted. Prosent Tabell 15: Hva slags boligtype bor du i? Etter kjønn. Prosent Tabell 16: Hva slags boligtype bor du i? Etter alder og bosted. Prosent Tabell 17: Eieform til bolig? Etter kjønn. Prosent Tabell 18: Eieform til bolig? Etter alder og bosted. Prosent Tabell 19: Husstandens samlede boutgifter pr måned. Etter kjønn. Prosent Tabell 20: Husstandens samlede boutgifter pr måned. Etter alder og bosted. Prosent Tabell 21 Lever din mor og far? Prosent Tabell 22 Har du søsken? Prosent Tabell 23 Bor noen av følgende slektninger i samme kommune som deg? Flere svar mulig. Prosent Tabell 24 Bor noen av følgende slektninger i samme kommune som deg. Prosent. Etter alder (N=464) og bosted Tabell 25 Hyppighet av kontakt med familie. Prosent Tabell 26 Kontakt med familie etter ulike bakgrunnsvariabler. Andel som har svart «daglig» eller «ukentlig». Prosent. (totalt, kjønn og alder) (N= ) og Nordland (N= ) Tabell 27 Bortsett fra medlemmer av din egen familie, har du noen gode venner her på stedet? Prosent. og Nordland Tabell 28 Hvor ofte er du sammen med venner på stedet? Prosent Tabell 29 Hvor ofte er du sammen med venner på stedet? Prosent. Etter alder (N=647) og bosted (N=654) Tabell 30 Hender det at du føler deg ensom? Totalt og etter kjønn. Prosent Tabell 31 Hender det at du føler deg ensom? Prosent. Etter alder (N=700) og bosted (N=707) Tabell 32 Bortsett fra medlemmer av din egen familie, har du noen du som står deg nær og som du kan snakke fortrolig med? Prosent. (N=663) og Norland (N=2790) Tabell 33 Bortsett fra medlemmer av din egen familie, har du noen du som står deg nær og som du kan snakke fortrolig med? Prosent. Etter alder (N=666) og bosted (N=673) Tabell 34 Hvor mange personer står deg så nær at du kan regne med dem hvis du skulle oppleve store personlige problemer? Prosent Tabell 35 Hvor mange personer står deg nær at du kan regne med dem hvis du skulle oppleve store personlige problemer? Prosent. Etter alder (N=699) og bosted (N=706) Tabell 36 Prosentandel som benytter internett til ulike aktiviteter, etter kjønn, alder og bosted. Prosent Tabell 37 Andel i som rapporterer ulike nærmiljøproblemer. Prosent. (Totalt og etter kjønn, alder og bosted) og Nordland (N= )

8 Tabell 38 Har du personlig i løpet av de siste 12 månedene opplevd følgende i ditt nabolag/grend? Prosent. (Totalt og etter kjønn, alder og bosted) og Nordland (N=3090) Tabell 39: Fritidsaktiviteter - hvor ofte i løpet av de siste 12 mnd gjorde du følgende i din fritid? Andel som har svart «aldri». Etter kjønn. Prosent Tabell 40: Fritidsaktiviteter - hvor ofte i løpet av de siste 12 mnd gjorde du følgende i din fritid? Andel som har svart «aldri». Etter alder og bosted. Prosent Tabell 41: Fritidsaktiviteter - hvor ofte i løpet av de siste 12 mnd gjorde du følgende i din fritid?: Gikk fot- eller skiturer. Etter kjønn, alder og bosted. Prosent Tabell 42: Er du medlem i noen av de følgende organisasjoner eller foreninger? (andel «Ja, aktiv medlem» + «Ja, forholdsvis passiv medlem». Etter kjønn. Prosent Tabell 43: Er du medlem i noen av de følgende organisasjoner eller foreninger? (andel «Ja, aktiv medlem» + «Ja, forholdsvis passiv medlem». Etter alder og bosted. Prosent Tabell 44 Hvordan vil du beskrive din nåværende allmenne helsetilstand? Totalt og etter kjønn. Prosent. og Nordland Tabell 45 Hvordan vil du beskrive din nåværende helsetilstand? Prosent. Etter alder (N=698) og bosted (N=705) Tabell 46 Befolkningen i sin beskrivelse av egen helsetilstand, etter personlig inntekt (i 1000 kr.). Prosent. N= Tabell 47 Hvordan vil du beskrive din nåværende allmenne helsetilstand? Etter utdanningsnivå. Prosent. N= Tabell 48 Har du noen langvarige sykdommer eller helseproblemer? Prosent. Totalt og etter kjønn. og Nordland Tabell 49 Har du noen langvarige sykdommer eller helseproblemer? Prosent. Etter alder (N=678) og bosted (N=683) Tabell 50 Har du noen funksjonsnedsettelser som følge av medfødt eller ervervet skade eller sykdom? Prosent. Totalt og etter kjønn. : kjønn (N=667) og alder (N=668), og Nordland Tabell 51 Medfører sykdommen, skaden eller funksjonsnedsettelsen noen begrensning i din arbeidsevne når det gjelder inntektsgivende arbeid, husarbeid, skolegang/studie? Prosent. Totalt og etter kjønn, og Nordland Tabell 52 Medfører sykdommen, skaden eller funksjonsnedsettelsen noen begrensning i din arbeidsevne når det gjelder inntektsgivende arbeid, husarbeid, skolegang/studie? Prosent. Etter alder (N=289) og bosted (N=292) Tabell 53 Medfører varige helseproblemer, skade eller funksjonshemming noen av følgende vansker? Andel som har svart «Ja, noe vanskelig» og «Ja, svært vanskelig». Etter kjønn og alder. Prosent. N= Tabell 54 Medfører varige helseproblemer, skade eller funksjonshemming noen av følgende vansker? Andel som har svart «Ja, noe vanskelig» og «Ja, svært vanskelig». Prosent. Etter alder (N= ) og bosted ( ) Tabell 55 Vi ber deg svare på en del spørsmål om førlighet, syn og hørsel. Andel som har svart «ja». Prosent. Totalt og etter kjønn. (N= ) og Nordland 2014 (N=3002) Tabell 56 Vi ber deg svare på en del spørsmål om førlighet, syn og hørsel. Andel som har svart «ja». Prosent. Etter alder (N= ) og bosted ( ) Tabell 57 Hvordan vil du beskrive din tannhelse? Prosent. ; Totalt og etter kjønn, og Nordland Tabell 58 Hvordan vil du beskrive din tannhelse? Prosent. Etter alder (N=696) og bosted (N=703) Tabell 59 Har du vært til behandling hos tannlege i løpet av 2013? Totalt og etter kjønn. Prosent. og Nordland Tabell 60 Har du vært til behandling hos tannlege i løpet av 2013? Etter alder (N=699) og bostad (N=706). Prosent Tabell 61 I hvilken grad føler du deg sikker på at du vil få hjelp fra ditt sykehus dersom du trenger det? Prosent. ; Etter kjønn og totalt, og Nordland Tabell 62 I hvilken grad føler du deg sikker på at du vil få hjelp fra ditt sykehus dersom du trenger det? Prosent. Etter alder (N=701) og bosted (N=708) Tabell 63 I hvilken grad har du vært plaget av ulike typer plager i løpet av de siste 6 månedene? Andel som har svart «veldig mye plaget» og «ganske mye plaget». Prosent. Totalt (N= ) og etter kjønn Tabell 64 I hvilken grad har du vært plaget av ulike typer plager i løpet av de siste 6 månedene? Andel som har svart «veldig mye plaget» og «ganske mye plaget». Prosent. Etter alder (N= ) og bosted (N= ). 67 Tabell 65 I hvilken grad har du vært plaget av ulike typer plager i løpet av de siste 6 månedene? Andel som har svart «veldig mye plaget» og «ganske mye plaget». Prosent. Etter utdanningsnivå (N= ) Tabell 66 I hvilken grad synes du at utsagnene passer for deg? Andel som har svart «enig» og «svært enig». Prosent. Etter kjønn og totalt (N= )

9 Tabell 67 I hvilken grad synes du at utsagnene passer for deg? Andel som har svart «enig» og «svært enig». Prosent. Etter alder (N= ) og bosted (N= ) Tabell 68 Hvor mange timer (omtrent) sitter du i ro på arbeid/skole på en vanlig hverdag? Totalt og etter kjønn. Gjennomsnitt og standardavvik Tabell 69 Hvor mange timer (omtrent) sitter du i ro på arbeid/skole på en vanlig hverdag? Etter alder (N=413) og bosted (N=420). Gjennomsnitt og standardavvik Tabell 70 Hvor mange timer (omtrent) sitter du i ro på fritiden på en vanlig hverdag? Totalt og etter kjønn. Gjennomsnitt og standardavvik Tabell 71 Hvor mange timer (omtrent) sitter du i ro på fritiden på en vanlig hverdag? Etter alder (N=481) og bosted (N=488). Gjennomsnitt og standardavvik Tabell 72 Hvor mange timer (omtrent) benytter du daglig foran dataskjerm (PC/nettbrett) på arbeid/skole? Totalt og etter kjønn (N=431) og alder (N=433). Gjennomsnitt og standardavvik Tabell 73 Hvor mange timer (omtrent) benytter du daglig foran dataskjerm (PC/nettbrett) på fritiden? Totalt og etter kjønn (N=489) og alder (N=493). Gjennomsnitt og standardavvik Tabell 74 Hvor lang er arbeids-/skolereisen din? Totalt og etter kjønn. Prosent Tabell 75 Hvor lang er arbeids-/skolereisen din? Etter alder og bosted. Prosent. Etter alder (N=541) og bosted (N=547) Tabell 76 Hvilket transportmiddel bruker du vanligvis på arbeids-/skolereisen i sommerhalvåret? Prosent. Totalt og etter kjønn Tabell 77 Hvilket transportmiddel bruker du vanligvis på arbeids-/skolereisen i sommerhalvåret? Prosent. Etter alder (N=561) og bosted (N=567) Tabell 78 Hvilket transportmiddel bruker du vanligvis på arbeids-/skolereisen i løpet av vinterhalvåret? Prosent. Totalt og etter kjønn Tabell 79 Hvilket transportmiddel bruker du vanligvis på arbeids-/skolereisen i vinterhalvåret? Etter alder (N=563) og bosted (N=569). Prosent Tabell 80 Hvor tilfreds er du med tilgjengeligheten av kollektive transportmidler mellom der du bor og viktige sentra i regionen? Totalt og etter kjønn. Prosent Tabell 81 Hvor tilfreds er du med tilgjengeligheten av kollektive transportmidler mellom der du bor og viktige sentra i regionen? Etter alder (N=703) og bosted (N=710). Prosent Tabell 82 I løpet av de siste 12 måneder, vil du si at du har drukket alkohol stort sett daglig, ukentlig, månedlig eller sjeldnere? Prosent. Totalt og etter kjønn Tabell 83 I løpet av de siste 12 måneder, vil du si at du har drukket alkohol stort sett daglig, ukentlig, månedlig eller sjeldnere? Prosent. Etter alder (N=702) og bosted (N=709) Tabell 84 Hvor mange enheter alkohol (én liten flaske øl, ett glass vin eller én drink) drikker du vanligvis når du drikker? Prosent. Totalt og etter kjønn Tabell 85 Hvor mange enheter alkohol (én liten flaske øl, ett glass vin eller én drink) drikker du vanligvis når du drikker? Prosent. Etter alder (N=658) og bosted (N=665) Tabell 86 Hvor ofte drikker du fire-fem alkoholenheter eller mer i løpet av en drikkeepisode? Prosent. Totalt og etter kjønn Tabell 87 Hvor ofte drikker du fire-fem alkoholenheter eller mer i løpet av en drikkeepisode? Prosent. Etter alder (N=694) og bosted (N=701) Tabell 88 Omtrent hvor mange timer bruker du vanligvis på husarbeid i uken? Totalt og etter kjønn (N=691) og alder (N=695). Gjennomsnitt og standardavvik Tabell 89 Hva er husstandens samlede månedlige utgifter til barnepass (barnehage, SFO, dagmamma, barnevakt, o.l.)? Prosent. Totalt og etter kjønn (N=251) og bosted (N=257) Tabell 90 Er det noen i husstanden (deg selv eller andre) som trenger ekstra stell, tilsyn eller hjelp til daglige gjøremål på grunn av varig sykdom, uførhet eller høy alder? Prosent. Totalt og etter kjønn Tabell 91 Er det noen i husstanden (deg selv eller andre) som trenger ekstra stell, tilsyn eller hjelp til daglige gjøremål på grunn av varig sykdom, uførhet eller høy alder? Prosent. Etter alder (N=699) og bosted (N=706). 80 Tabell 92 Den personen som trenger hjelp, er det: Andel som har svart «ja». Flere svar mulig. Prosent. Totalt og etter kjønn Tabell 93 Den personen som trenger hjelp, er det: Andel som har svart «ja». Flere svar mulig. Prosent. Etter alder (N=45) og bostad (N=47) Tabell 94 Hvor stor del av døgnet trenger vedkommende tilsyn, ekstra stell eller hjelp? Prosent. Totalt og etter kjønn Tabell 95 Hvor stor del av døgnet trenger vedkommende tilsyn, ekstra stell eller hjelp? Etter alder (N=41) og bosted (N=42). Prosent Tabell 96 Hvem yter hoveddelen av denne hjelpen? Prosent. Totalt og etter kjønn. og Nordland Tabell 97 Hvem yter hoveddelen av denne hjelpen? Prosent. Etter alder (N=42) og bosted (N=44)

10 Tabell 98 Får husstanden regelmessig ulønnet hjelp fra slekt, venner eller naboer? Prosent. Totalt og etter kjønn. og Nordland Tabell 99 Får husstanden regelmessig ulønnet hjelp fra slekt, venner eller naboer? Prosent. Etter alder (N=43) og bosted (N=45) Tabell 100 Gir du regelmessig noe ulønnet hjelp til slekt, venner eller naboer? Vi tenker her på tilsyn eller praktisk hjelp til syke, funksjonshemmede eller eldre. Prosent. Totalt og etter kjønn. og Nordland Tabell 101 Gir du regelmessig noe ulønnet hjelp til slekt, venner eller naboer? Vi tenker her på tilsyn eller praktisk hjelp til syke, funksjonshemmede eller eldre. Prosent. Etter alder (N=691) og bosted (697) Tabell 102 Hvor fornøyd er du med forskjellige forhold i livet? (Andel som har svart ganske tilfreds eller svært tilfreds). Etter kjønn (N=715) Tabell 103 Hvor fornøyd er du med forskjellige forhold i livet? (Andel som har svart ganske tilfreds eller svært tilfreds). Etter aldersgruppe og bosted (N=715) Tabell 104 Fremtidstro etter kjønn (Andel som har svart «det vil ha bedret seg»). Etter kjønn Prosent Tabell 105 Fremtidstro etter alder og bosted (Andel som har svart «det vil ha bedret seg»). Etter kjønn Prosent FIGURER: Figur 1: Hva er din hovedkilde til livsopphold? og Nordland Figur 2: Har du vært arbeidsledig noen gang de siste 5 årene? og Nordland Figur 3: Personlig inntekt («Hva vil du anslå DIN personlige samlede brutto inntekt til pr. år? Altså all samlet inntekt før skatt og fradrag») og Nordland Figur 4: Husholdningsinntekt («Hva vil du anslå HUSSTANDENS samlede brutto inntekt til pr. år? Altså all samlet inntekt før skatt og fradrag.») og Nordland Figur 5: Har det i løpet av 2013 hendt at husstanden har hatt vansker med å klare de løpende utgifter til mat, transport, bolig og liknende? og Nordland Figur 6: La oss si at du fikk en uforutsett utgift på kroner (til for eksempel tannlege eller reparasjon eller lignende). Ville du klare å skaffe penger på 3 dager? og Nordland Figur 7: Har du i løpet av 2013 mottatt økonomisk sosialhjelp fra NAV? og Nordland Figur 8: Hva slags boligtype bor du i? og Nordland Figur 9: Eieform til bolig? og Nordland Figur 10: Husstandens samlede boutgifter pr måned. og Nordland Figur 11: Bortsett fra medlemmer av din egen familie, har du noen gode venner her på stedet? og Nordland Figur 12: Bortsett fra medlemmer av din egen familie, har du noen som står deg nær og som du kan snakke fortrolig med? og Nordland Figur 13: Fritidsaktiviteter - hvor ofte i løpet av de siste 12 mnd gjorde du følgende i din fritid? (N= ) og Nordland 2014 (N= ) Figur 14: Er du medlem i noen av de følgende organisasjoner eller foreninger? (N= ) og Nordland 2014 (N= ) Figur 15: Hvordan vil du beskrive din nåværende allmenne helsetilstand? og Nordland Figur 16: I hvilken grad føler du deg sikker på at du vil få hjelp fra ditt sykehus dersom du trenger det? og Nordland Figur 17: Får husstanden regelmessig ulønnet hjelp fra slekt, venner eller naboer? (N=44) og Nordland (N=200) Figur 18: Hvor viktig er følgende forhold for deg? (Andel som har svart ganske viktig eller svært viktig) og Nordland Figur 19: Hvor fornøyd er du med forskjellige forhold i livet? (Andel som har svart ganske tilfreds eller svært tilfreds) (N=715) og Nordland Figur 20: Fremtidstro forhold ved livet. Prosent. (N= ) og Nordland (N= ) Figur 21: Fremtidstro forhold ved samfunnet. Prosent. (N= ) og Nordland (N= )

11 1 INNLEDNING kommune har i flere år hatt en uttalt målsetning om å skape gode oppvekst- og levekår for sine innbyggere. I dag har innbyggere og er den største byen og kommunen i Nordland, målt etter antall innbyggere. Av s befolkning bor et stort flertall (ca. 86 %) i tettsteder, mens omtrent 14 prosent bor i det som kalles spredtbygde strøk. Nordlandsforskning og Universitetet i Nordland gjennomførte i 2014 en levekårsundersøkelse blant befolkningen i Nordland. Et utvalg av befolkningen besvarte en spørreskjemabasert undersøkelse om levekår og livskvalitet. Nordland Fylkeskommune var oppdragsgiver, og resultatene fra denne undersøkelsen er publisert i en rapport av Fylling m.fl. (2014). kommune har vinteren 2015 tatt initiativ til en analyse av det utvalget av levekårsundersøkelsen som er bosatt i kommune. Dette arbeidsnotatet gir en deskriptiv analyse av et bredt utvalg temaer fra undersøkelsen basert på dette utvalget. 1.1 LEVEKÅR OG LIVSKVALITET Levekår dreier seg om hvordan vi har det. Hva vi legger i gode levekår blir også påvirket av verdimessige oppfatninger og kulturelle verdier om hva et godt liv og hva et ikke godt liv er. Hvilke sider ved levekårene en oppfatter som viktigst, og hva en regner for å være gode og dårlige levekår, varierer med andre ord over tid og mellom ulike land og kulturer. Gode levekår betyr derfor ikke det samme i dag som for noen tiår siden eller hva det gjør andre steder i verden. Det er vanlig å beskrive levekår ved hjelp av mål for enkeltpersoners situasjon på en rekke områder. Det kan være goder og individuelle ressurser som hver enkelt i en viss grad bestemmer over selv, for eksempel inntekt, formue, kunnskap, helse og sosial omgang. Men levekår har også en kollektiv side og kan gjelde trekk ved nærmiljøet, for eksempel tilgang til ulike offentlige og private tilbud, et godt trafikkmiljø og tilgjengeligheten til offentlige helseog omsorgstilbud. Livskvalitet er et subjektivt og relativt begrep (Næss 2001). Hva som oppleves å ha betydning for livskvaliteten kan varierer mellom personer og grupper i samfunnet. Mens levekår kan knyttes til hvordan vi har det på ulike områder, dreier livskvalitet seg om «hvordan vi tar det». Altså, hvor tilfreds eller lykkelig vi er. Her inkluderes en subjektiv vurdering av vår egen situasjon i tillegg til de mer objektive levestandardmålene. Livskvalitet kan delvis ses som et resultat av gode eller dårlige levekår (Mastekaasa m.fl. 1988). Sammenhengen mellom materielle levekår og livskvalitet er imidlertid ikke entydig (Barstad 2014). I levekårsundersøkelsen for Nordland har vi belyst tre dimensjoner ved livskvaliteten. Dette er for det første hvilke sider ved livet folk oppfatter som viktige for et godt liv, for det andre hvor tilfredse eller utilfredse folk er med ulike sider ved livet, og for det tredje folks tiltro til fremtiden. 1.2 METODISK OPPLEGG OG GJENNOMFØRING Levekårsundersøkelsen er gjennomført som en anonym spørreundersøkelse skjema ble sendt ut i Nordland, og antall besvarte spørreskjema ble 3090 personer i hele fylket, noe som tilsvarer en svarprosent på omkring 30 prosent. Deltakerne kunne velge om de ville 8

12 besvare undersøkelsen via papirversjonen av skjemaet eller om de ville besvare skjemaet via internett. For en nærmere gjennomgang av levekårsundersøkelsen i Nordland 2014, som ligger til grunn for vår analyse av levekår og livskvalitet i, se Fylling m.fl. (2014). Antallet respondenter som besvarte levekårsundersøkelsen fra kommune var 715. Utvalget for levekårsundersøkelsen Nordland 2014 er trukket med tanke på fylkesnivå og regioner innenfor fylket, og ikke primært med tanke på representative analyser innenfor enkeltkommuner. Utvalget for svarer imidlertid rimelig bra til populasjonstallet for når det gjelder fordeling langs postnummer og kjønn. 1 Datamaterialet er også tilstrekkelig stort til at det kan utføres statistiske analyser med akseptable feilmarginer. En begrensning ved datamaterialet fra levekårsundersøkelsen Nordland 2014 er at «Væran» (Landegode, Helligvær, Givær) ikke er med i datamaterialet. Det vil si at det er «fastlandsbefolkningen» i kommune som er omfattet av undersøkelsen. Postnummer 8075 (Kjerringøy) er heller ikke omfattet av ukjent årsak. På grunn av lav befolkningsstørrelse i disse deler av kommunen vil imidlertid ikke dette ha merkbar påvirkning for resultatene for kommune som helhet. 2 Formålet med levekårsundersøkelsen har vært å kartlegge forskjeller og likheter mellom grupper i befolkningen i Nordland når det gjelder fordeling av ulike levekårsfaktorer. Følgende levekårs- og livskvalitetstema er inkludert i arbeidsnotatet for kommune: Utdanning Arbeid og trygdeliv Økonomi Helse og funksjonsnivå Sosialt nettverk Omsorgsyting Fritid Livskvalitet Vi har analysert sammenhengen mellom disse variablene etter følgende uavhengige bakgrunnsvariabler: kjønn, alder og hvor i kommunen respondentene bor. For enkelte variabler har vi også sett på sammenhengen i forhold til utdanningsnivå (tredelt inndeling) og inntektsnivå. Dette gjelder allmenn helsetilstand, psykisk helse og levevaner. Når det gjelder alder har vi som en følge av at vi har et mindre datamateriale enn for hele fylket, benyttet en tredelt inndeling (16-39 år, år og år). Ved å benytte forholdsvis store aldersgrupper har vi fått et tilstrekkelig stort antall respondenter i hver gruppe, noe som gjør det mulig å foreta analyser etter alder. 1 I levekårsundersøkelsen Nordland 2014 er det 48 prosent menn og 52 prosent kvinner i kommune blant personer 16 år og eldre, mens SSB sine populasjonstall for personer 16 år og eldre er 50 prosent menn og 50 prosent kvinner. 2 De fire postnumrene som ikke er representert i levekårsundersøkelsen (8075, 8095, 8097, 8098) utgjør anslagsvis 0,7 prosent av totalbefolkningen for kommune. I levekårsutvalget ville det tilsvare om lag 5 respondenter av

13 Når det gjelder hvor i kommunen folk bor, har vi i samarbeid med oppdragsgiver laget en tredelt inndeling hvor vi skiller mellom sentrum (inkludert Alstad, Grønnåsen og Rønvik), Hunstad-Mørkved, og de øvrige deler av kommunen. Den siste gruppen omfatter Tverlandet, Løp, Skivik og distriktene 3. I arbeidsnotatet har vi for enkelhets skyld kalt denne gruppen for «Periferien». Levekårsundersøkelsen for hele Nordland inkluderte noen flere bakgrunnsvariabler (utdanningsnivå, inntektsnivå, funksjonsnivå, regiontilhørighet og sentralitet) som i all hovedsak ikke er tatt med i analysen for kommune som presenteres i dette arbeidsnotatet. Siden utvalget til undersøkelsen i utgangspunktet ble trukket primært med sikte på analyser på fylkes- og regionsnivå, og ikke kommunenivå, må vi ta et par forbehold knyttet til utvalgets representativitet. Et forbehold er at vi ikke kan regne med at utvalget for undersøkelsen er representativt på lavere geografisk nivå enn fylke og region, som kommuner, grunnkretser, postnummer eller lavere. Vi vet for eksempel at den faktiske aldersfordelingen er svært ulik mellom ulike regioner i fylket og mellom ulike kommuner, og at bykommunene (som f.eks. ) har en befolkning med lavere gjennomsnittsalder enn en del distriktskommuner. Utvalget er trukket for å ta høyde for slike forskjeller på regionsnivå og fylkesnivå, men ikke på kommunenivå. Tilfeldigheter ved trekkingen av utvalget kan dermed gjøre at enheter i utvalget klumper seg sammen mer i noen lavere geografiske områder (som kommuner) enn andre, innenfor fylket. Fordelingen kan fortsatt være representativ på fylkesnivå og regionsnivå og skaper ikke problemer på dette geografiske nivået, men vil kunne skape problemer for analyser på et lavere geografisk nivå. Dette berører også muligheten for å bruke vektene som Norsk Gallup har lagd for å veie opp for skjevheter i utvalget på fylkesnivå og regionsnivå. På samme måte som slike utvalgsvekter kan veie opp for skjevheter i utvalget (på fylkesnivå), vil de ikke gjøre det samme innenfor lavere geografiske områder enn de er lagd for (som enkeltkommuner), vektene vil på dette nivået også kunne tenkes å forstørre skjevhetene. Dette betyr at både det å utføre de statistiske analysene med vekt og det å gjøre analysene uten vekt vil være heftet med noen problemer. Siden det primære i denne rapporten er fordelinger for kommune har vi valgt å kjøre analysene for kommune uten å bruke utvalgsvektene. Da må også eventuelle sammenligninger med fordelinger for fylket være uten utvalgsvekter. Dette vil føre til at fordelingene for fylket for enkelte spørsmål endrer seg noe fra fylkesrapporten. Fordelingene for fylket vil da være mindre gyldige som uttrykk for situasjonen på fylkesnivå 3 Vi har brukt postnummer for å lage denne inndelingen av materialet. Inndelingen gir følgende fordeling av postnumre: -Sentrum/Alstad/Grønnåsen/Rønvik N=432 pnr=8003 pnr=8004 pnr=8005 pnr=8006 pnr=8008 pnr=8013 pnr=8019 pnr=8070 pnr=8071 pnr=8072 pnr=8079 pnr=8074 pnr=8075 pnr=8007 pnr=8009 pnr=8010 pnr=8011 pnr=8012 pnr=8076 -HuMør N=168 pnr=8020 pnr=8021 pnr=8022 pnr=8023 pnr=8026 pnr=8027 pnr=8028 pnr=8029 pnr=8030 -«Nordsida og distriktene» (inkl Skivika og Løp) N=115 pnr=8014 pnr=8015 pnr=8016 pnr=8050 pnr=8056 pnr=8100 pnr=8102 pnr=8103 pnr=8093 pnr=

14 (der gjelder fordelingen i fylkesrapporten), men vil til gjengjeld være mer gyldige som sammenligningsgrunnlag for kommune i denne rapporten. I tabellen under ser vi alders- og kjønnsfordelingen i utvalget fra, de tre bostedene i, og for fylket som helhet. Vi ser at kjønnsfordelingen er omtrent lik i utvalget fra kommune og i fylket som helhet, med prosent menn og prosent kvinner. Ser vi på de tre bostedene i er andelen menn noe høyere i utvalget fra «Sentrum» enn på de to andre stedene. Ser vi på aldersfordelingen, ser vi at andelen i den eldste aldersgruppen (67 år og eldre) er betydelig lavere i utvalget fra enn i fylket som helhet (17 mot 24 prosent), mens andelen personer i den yngste aldersgruppen er tilsvarende høyere (29 mot 23 prosent). Kjønns- og aldersfordeling i utvalget. og fylket som helhet. Levekårsundersøkelsen Prosent. Nordland Sentrum HuMør Periferien Kommunen Kjønn Mann Kvinne Sum Alder år år år Sum N Vi har sammenlignet svarene for med svarene fra levekårsundersøkelsen for hele fylket, og enkelte steder med resten av landet. Vi har også enkelte steder sammenlignet resultatene med Unge i Nordland (Andrews m.fl. 2013). 1.3 STATISTISKE ANALYSER OG PRESENTASJONSFORM De statistiske analysene som ligger til grunn for dette arbeidsnotatet er i all hovedsak krysstabeller, der enkelte også er presentert i diagrammer Dette er tabeller som viser sammenhengen mellom to variabler. Eksempelvis kan det være prosentandelen kvinner og menn som deltar i ulike fritidsaktiviteter. I tabellene betegnes antallet som har svart på et gitt spørsmål som N. På grunn av at ikke alle respondentene fra har svart på alle spørsmålene, vil totalen, altså N, varierer noe fra tabell til tabell. Resultatene blir presentert med enkel deskriptiv kommentering av hovedmønster. Vi gir også en oppsummering til slutt, med noen sammenfattende kommentarer. 1.4 OPPBYGNINGEN AV ARBEIDSNOTATET Arbeidsnotatet følger langt på vei samme oppbygning som levekårsrapporten for levekårsundersøkelsen Nordland I kapittel 2 vil den økonomiske velferden presenteres. I kapittel 3 redegjør vi for utdanning, arbeid og forsørgelse. I kapittel 4 ser vi nærmere på væringenes sosiale nettverk og nærmiljø. I kapittel 5 presenteres 11

15 resultater knyttet til helse, levevaner og funksjonsnivå. I kapittel 6 vil vi ta for oss fritid og organisasjonsdeltakelse. Kapittel 7 tar for seg omsorgsbehov og omsorgsyting blant s befolkning. Og avslutningsvis, i kapittel 8, ser vi nærmere på resultater knyttet til livskvalitet. Hvert kapittel avsluttes med en oppsummering av hovedfunn i kapittelet. 12

16 2 HOVEDKILDE TIL LIVSOPPHOLD, ARBEID OG ARBEIDSLEDIGHETSERFARING 2.1 INNLEDNING Arbeidsmarkedet er i vårt samfunn en viktig kilde til flere goder, og det har stor levekårsmessig betydning om man står utenfor eller innenfor. Det er i arbeidsmarkedet de fleste skaffer seg den inntekt man trenger gjennom livet, men arbeidsmarkedet er også en viktig arena for å få sosiale kontakter, og for selvrealisering. Samtidig endrer mulighetene for å delta i arbeidsmarkedet og behovene for fast inntekt seg gjennom livsløpet. Mange unge voksne som studerer, er avhengig av å låne penger for å kunne ha tid til å fordype seg i studiene, og eldre har mulighet for å gå av med pensjon. I begge tilfeller er det like vel snakk om et forbruk som blir muliggjort gjennom deltakelse i arbeidsmarkedet, men der man i det første tilfellet betaler tilbake når man senere får seg arbeid, og i det andre tilfellet nyter man godt av oppsparte midler gjennom et yrkesaktivt liv. 2.2 HOVEDKILDE TIL LIVSOPPHOLD Vi skal nå se hva utvalget fra har svart på et spørsmål om hva som er hovedkilden til ens livsopphold. Vi ser av neste figur at andelen som har inntektsgivende arbeid på heltid er noe høyere i enn i fylket som helhet (68 prosent mot 63 prosent). Andelen som er elev/student er også noe høyere (6 mot 4 prosent). Vi ser imidlertid at andelen som er alderspensjonister ikke er høyere i fylket som helhet enn i, til tross for at andelen respondenter over pensjonsalder er høyere (jfr forrige kapittel). Derimot er andelen som mottar «annen type trygd» høyere i fylket som helhet enn i. 13

17 Hovedkilde til livsopphold? Personer < 67 år. og Nordland 2014 (Prosent) Inntektsgivende arbeid heltid Inntektsgivende arbeid deltid Selvstendig næringsdrivende Alderspensjonist For tiden arbeidsledig/arbeidstrygd Annen type trygd Elev, student Hjemmeværende/husarbeid i hjemmet Annet Nordland Figur 1: Hva er din hovedkilde til livsopphold? og Nordland 2014 Det er mest vanlig å jobbe deltid blant kvinner (15 prosent, mot 4 prosent blant menn). Menn jobber langt oftere heltid (75 prosent mot 62 prosent blant kvinner). Kjønnsforskjellen synes imidlertid å være noe mindre i kommune enn i fylket som helhet. Kvinner er også betydelig oftere elev eller student enn det menn er (8 mot 4 prosent). Tabell 1: Hva er din hovedkilde til livsopphold? Personer under 67 år. Prosent. Mann Kvinne Totalt Nordland Inntektsgivende arbeid heltid Inntektsgivende arbeid deltid Selvstendig næringsdrivende Alderspensjonist For tiden arbeidsledig/arbeidstrygd Annen type trygd Elev, student Hjemmeværende/husarbeid i hjemmet Annet Sum N

18 Ser vi på forskjeller etter alder, er det ikke uventet høyest andel studenter/elever i den yngste aldersgruppen, og tilsvarende lavere andeler som jobber heltid eller er trygdemottakere. Andelen som jobber deltid er imidlertid like høy blant de som er under 40 år som blant de som er eldre (hhv 10 og 9 prosent). Dette kan nok delvis forklares med deltidsjobbing i kombinasjon med studier. Ser vi på den geografiske inndelingen, ser vi først og fremst utslag av hvor Universitetet i Nordland er plassert. Det er vanligst å jobbe deltid blant de som bor på Hunstad/Mørkved, og det er også her andelen studenter/elever er høyest. Andelen som jobber heltid er høyest blant de som bor i de sentrale delene av byen. Tabell 2: Hva er din hovedkilde til livsopphold? Etter alder og bosted. Personer under 67 år. Prosent. Alder Bosted Sentrum HuMør Periferien Inntektsgivende arbeid heltid Inntektsgivende arbeid deltid Selvstendig næringsdrivende Alderspensjonist For tiden arbeidsledig/arbeidstrygd Annen type trygd Elev, student Hjemmeværende/husarbeid i hjemmet Annet Sum N ARBEIDSLEDIGHETSERFARING Vi skal nå se på andelen som oppgir at de har vært arbeidsledig de siste fem årene. Også her avgrenser vi oss til personer som er under vanlig pensjonsalder (67 år). Vi ser at andelen med arbeidsledighetserfaring er lavere i enn i fylket som helhet (6 mot 9 prosent). Arbeidsledig noen gang siste 5 år? Personer < 67 år. og Nordland 2014 (Prosent) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 6 94 Nordland 9 91 Ja Nei Figur 2: Har du vært arbeidsledig noen gang de siste 5 årene? og Nordland

19 Av de to neste tabellene ser vi videre at andelen som har erfart arbeidsledighet er like stor blant kvinner som blant menn, og at den yngste aldersgruppen (16-39 år) har erfart arbeidsledighet mye oftere enn aldersgruppen over (40-66 år) (12 mot 4 prosent). Videre er andelen med arbeidsledighetserfaring høyere blant personer som bor på Hunstad/Mørkved (9 prosent) og i sentrum (7 prosent) enn blant de som bor på nordsida/distriktene (1 prosent). Tabell 3: Har du vært arbeidsledig noen gang de siste 5 årene? Personer under 67 år. Prosent. Mann Kvinne Totalt Nordland Ja Nei Sum N Tabell 4: Har du vært arbeidsledig noen gang de siste 5 årene? Etter alder og bosted. Personer under 67 år. Prosent. Alder Bosted Sentrum HuMør Periferien Ja Nei Sum N OPPSUMMERING I dette kapittelet har vi sett på hva som er hovedkilden til livsopphold blant befolkningen i, og vi har sett på grad av erfaring med arbeidsledighet. Andelen som har inntektsgivende arbeid på heltid er noe høyere i kommune enn i fylket som helhet (68 prosent mot 63 prosent). Andelen som er elev/student er også noe høyere (6 mot 4 prosent). Internt i kommunen ser vi klare utslag av hvor Universitetet i Nordland er plassert. Det er vanligst å jobbe deltid blant de som bor på Hunstad/Mørkved, og det er også her andelen studenter/elever er høyest. Andelen som jobber heltid er høyest blant de som bor i sentrum av byen. Andelen med arbeidsledighetserfaring er lavere i enn i fylket som helhet (6 mot 9 prosent). Det er ingen kjønnsforskjeller i arbeidsledighetserfaring. Men den yngste aldersgruppen (16-39 år) har erfart arbeidsledighet mye oftere enn aldersgruppen over (40-66 år) (12 mot 4 prosent). Videre er andelen med arbeidsledighetserfaring høyere blant personer som bor på Hunstad/Mørkved (9 prosent) og i sentrum (7 prosent) enn blant de som bor på nordsida/distriktene (1 prosent). 16

20 3 ØKONOMISK VELFERD 3.1 INNLEDNING Som vist i fylkesrapporten (Fylling m.fl 2014) har befolkningen i Nordland i gjennomsnitt opplevd en velstandsøkning slik utviklingen også har vært i landet som helhet. Ser vi på kommune, som er den største bykommunen i fylket og fylkeshovedstad, er det ikke grunn til å forvente at ligger etter, men at både kostnadsnivå og inntektsnivå er noe høyere enn gjennomsnittet for fylket. Statistikk fra SSB, som baserer seg på registertall, viser at medianinntekten for husholdningene i i 2013 var på kr etter skatt. Dette er både høyere enn for fylket (kr ), og høyere enn for landet som helhet (kr ) 4. Samtidig er det mange nyanser og forskjeller som skjuler seg bak slike enkelttall. De viser midtpunktet på en fordeling, men sier for eksempel ikke noe om ulikhetene mellom borgerne kan ha økt eller minsket. Og inntektsnivået må også sammenholdes med kostnadsnivået, som på viktige områder gjerne også er høyere, kanskje spesielt når det gjelder bolig og boutgifter. 3.2 INNTEKT Vi skal nå se hva befolkningen selv oppgir at de har i inntekt. Inntektsmålet som er brukt i levekårsundersøkelsen, er inntekt før skatt og fradrag. Det vil si summen av lønnsinntekt, og eventuelle renteinntekter, avkastning, studiestøtte eller trygdeytelser. Vi skal først se på personlig inntekt, deretter på husholdningsinntekt PERSONLIG INNTEKT Neste figur viser inntektsfordelingen for utvalget fra kommune (blå stolper) og for fylket som helhet (røde stolper). Vi observerer, som forventet, at andelen personer med høyere inntekter er større i kommune enn i fylket som helhet, mens andelen med lavere inntekter er mindre. I er det over en av fem (20 prosent) som har oppgitt at de har en personlig brutto inntekt på minst kroner per år, mot 14 prosent i fylket som helhet. Fokuserer vi på den nederste enden av inntektsskalaen finner vi at 19 prosent i har oppgitt inntekter under kroner, mot hele 29 prosent for fylket som helhet. Andelen med personlig inntekt mellom disse ytterpunktene (mellom og ) er imidlertid ganske lik, hhv 60 prosent for og 58 prosent for fylket som helhet. 4 Kilde: SSB, Statistikkbanken 17

21 Hva er din personlige brutto inntekt per år? og Nordland 2014 (Prosent) Under kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner eller mer 2 3 Nordland Figur 3: Personlig inntekt («Hva vil du anslå DIN personlige samlede brutto inntekt til pr. år? Altså all samlet inntekt før skatt og fradrag») og Nordland 2014 Vi observerer i de to neste tabellene at kvinner langt oftere enn menn har lavere personlige inntekter. 47 prosent av kvinnene i oppgir at de har en personlig inntekt under kroner, mot kun 31 prosent blant menn. Den yngste og den eldste aldersgruppen har oftere lavere inntekter (hhv 19 og 10 prosent har inntekter under , mot 4 prosent i den midterste aldersgruppen), mens aldersgruppen år langt oftere enn de to andre aldersgruppene har personlige inntekter på eller mer (28 prosent, mot 15 prosent i den yngste og 8 prosent i den eldste aldersgruppen). Ser vi på bosted er det ikke lett å observere noen systematiske forskjeller mellom de tre geografiske områdene. 18

22 Tabell 5: Personlig inntekt («Hva vil du anslå DIN personlige samlede brutto inntekt til pr. år? Altså all samlet inntekt før skatt og fradrag»). Prosent. Mann Kvinne Totalt Nordland Under kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner eller mer Under kroner kroner Tabell 6: Personlig inntekt («Hva vil du anslå DIN personlige samlede brutto inntekt til pr. år? Altså all samlet inntekt før skatt og fradrag»). Etter alder og bosted. Prosent. Alder Bosted Sentrum HuMør Periferi en Under kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner eller mer Sum N HUSSTANDSINNTEKT Samtidig som personlig inntekt er en indikator på individuelt nivå og viser hvor mye den enkelte tjener i arbeidsmarkedet (eller mottar på andre måter), så er samtidig den økonomiske situasjonen i hverdagen for de fleste preget av hvor mye husholdningen man bor i disponerer samlet. Dersom vi ser på husholdningsinntekt, viser neste figur at husholdningsinntektene ligger på et langt høyere nivå enn de personlige inntektene. For ser vi at til sammen en av fire (28 prosent) svarer at de bor i husholdninger med en million kroner eller mer i samlet bruttoinntekt, mens dette gjelder hver femte (20 prosent) i fylket som helhet. I den andre enden av inntektsskalaen er det (11 prosent) av de som bor i som har svart at de har en husholdningsinntekt under , mot hver femte (20 prosent) i Nordland fylke. I midten av skalaen har vi de som har inntekter på mellom og 1 million kroner. Det er her flesteparten av husholdningene befinner seg. Og her ser vi samtidig at andelene er 19

23 like store i og i Nordland som helhet: 59 prosent i kommune og 61 prosent i Nordland fylke oppgir inntekter i denne størrelsesorden. Vi registrerer altså at det er i ytterpunktene av skalaene at det er forskjeller mellom de som bor i og Nordland fylke som helhet. Hva er din husstands brutto inntekt per år? og Nordland 2014 (Prosent) Under kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner eller mer 4 6 Nordland Figur 4: Husholdningsinntekt («Hva vil du anslå HUSSTANDENS samlede brutto inntekt til pr. år? Altså all samlet inntekt før skatt og fradrag.») og Nordland 2014 Ser vi på kjønn finner vi at det bare er små forskjeller mellom kvinner og menn i husholdningsinntekt. De kjønnsforskjellene som vi observerte i personlig inntekt tidligere jevnes altså langt på vei jevnes ut på husholdningsnivå. 20

24 Tabell 7: Husholdningsinntekt («Hva vil du anslå HUSSTANDENS samlede brutto inntekt til pr. år? Altså all samlet inntekt før skatt og fradrag.»), etter kjønn. Prosent. Mann Kvinne Totalt Nordland Under kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner eller mer Sum N Husholdningsinntektene er betydelig lavere blant respondenter som er i pensjonsalder eller over, enn blant de to yngre aldersgruppene. I de to yngste aldersgruppene er det en høyere andel blant åringene enn blant åringene (18 mot 6 prosent) som har lavere husholdningsinntekter, det vil si under kroner. For øvrig er det relativt små forskjeller mellom de to yngste aldersgruppene. I den eldste aldersgruppen blant pensjonistene er det få husholdninger i ytterpunktene mens 39 prosent har inntekter mellom og , og hele 89 prosent befinner seg i området mellom og kroner. Spredningen er langt større i de to andre aldersgruppene, og er størst i den yngste aldersgruppen (også fremstilt i diagram). Ser vi på bosted er det ikke store systematiske forskjeller. Andelen med de høyeste husholdningsinntektene noe større blant de som bor i sentrum av enn i de to andre områdene. Her er det 15 prosent som bor i husholdninger med 1,2 millioner eller mer i husholdningsinntekt, mot omkring 10 prosent i de to andre områdene. Tabell 8: Husholdningsinntekt («Hva vil du anslå HUSSTANDENS samlede brutto inntekt til pr. år? Altså all samlet inntekt før skatt og fradrag.»), etter alder og bosted. Prosent. Alder Bosted Sentrum HuMør Periferi en Under kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner eller mer Sum N

25 Husstandens brutto inntekt per år. Etter aldersgruppe (Prosent) Under kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner kroner eller mer år år år 3.3 ØKONOMISKE PROBLEMER I levekårsundersøkelsen ble det også stilt spørsmål som har til hensikt å kartlegge grad av økonomiske problemer i befolkningen. Vi skal nå se på ett spørsmål som hadde følgende ordlyd: «Har det i løpet av 2013 hendt at husstanden har hatt vansker med å klare de løpende utgifter til mat, transport, bolig og liknende?», med svaralternativene «Ofte», «Av og til», «Sjelden», «Aldri», og «Vet ikke». Neste figur viser at det er relativt små forskjeller mellom de som bor i og Nordland som helhet. I overkant av tre fjerdedeler svarer i begge tilfeller ( 78 prosent, Nordland 76 prosent) at de «aldri» hadde slike økonomiske vansker i Omtrent hver tiende svarer at de hadde slike vansker ofte eller av og til. Vi ser at de forskjellene mellom kommunen og fylket som vi observerte i husholdningsinntekt over ikke kommer til uttrykk som ulik grad av betalingsvansker i husholdningene. -husholdningene rapporterer ikke om nevneverdig lavere grad av betalingsproblemer selv om de rapporterte om høyere husholdningsinntekter. Dette kan imidlertid ikke sies å være noen stor overraskelse, da forskjeller i både prisnivå, og forbruksmuligheter/-mønster er forhold som spiller inn. 22