UIN/Nordlandsforsknin

Transkript

1 UIN/Nordlandsforsknin

2 Levekår og livskvalitet i Nordland 2014 Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Nordland fylkeskommune Et representativt utvalg på 3090 innbyggere i Nordland har svart på spørsmål om materielle, sosiale og helsemessige forhold. I tillegg er temaer som fritid, levevaner og fysisk aktivitet analysert. Alle analyser inkluderer seks bakgrunnsvariable: Kjønn, utdanningsnivå, alder, funksjonsnedsettelse, region og sentralitet Materialet er representativt (analysert på alder, region og kjønn). Nordlandsforskning har to ganger tidligere gjennomført spørreskjemabaserte studier av levekår og livskvalitet på oppdrag av Nordland fylkeskommune, i 1994 og 2001, og mange av spørsmålene er replikert fra de to forrige undersøkelsene for å kunne sammenligne. Prosjektet ble avsluttet 1.oktober UIN/Nordlandsforskning 2014

3 Utdanning, arbeid og forsørgelse

4 Utdanning Utdanningsnivået i Nordland har økt fra 2001 til 2013 Når det gjelder andelen med lang universitets eller høgskoleutdanning har Nordland økt i mindre grad enn landet som helhet (1,7 prosentpoeng i Nordland og 3 prosentpoeng i landet som helhet) Vi ser i hovedsak det samme mønsteret som vi observerte i levekårsrapporten for 2001 Nordland fortsatt ikke har tatt innpå landet som helhet når det gjelder gjennomsnittlig utdanningsnivå Forskjellene mellom menn og kvinner i Nordland er betydelige andelen kvinner som har høgskole /universitetsutdanning er 7 prosentpoeng høyere enn andelen for menn (henholdsvis 27,1 % og 19,8 %). Mønsteret er tilsvarende for landet som helhet Klare kommuneforskjeller i utdanningsnivå Byene og de større regionale sentrene har høyest andel av befolkningen med utdanning ut over videregående skolenivå. Fire kommuner ligger over gjennomsnittet for Nordland når det gjelder andel som har lang universitets eller høgskoleutdanning: Bodø, Narvik, Nesna og Alstahaug. Forklaringen på slike mønstre handler i hovedsak om næringsstruktur, utdanningstilbud og arbeidsplasser.

5 Deltakelse i arbeidsstyrken Tabell 1: Personer i arbeidsstyrken etter kjønn, 2001 og Personer år. Prosent (Kilde: SSB/AKU) Alle Menn Kvinner Alle Menn Kvinner Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finnmark Reduksjon fra 2001: Kvinner: 7 prosentpoeng Menn: 4 prosentpoeng

6 Figur 1: Arbeidsledighet, sykefraver, og uførepensjon, 2012 og Prosent. Kilde: SSB (AKU), og NAV Telemark Østfold Nordland Hedmark Aust Agder Nord Trøndelag Finnmark Troms Vest Agder Oppland Vestfold Sør Trøndelag Hele landet Møre og Romsdal Buskerud Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Akershus Oslo 2,7 2,6 3,2 2,3 3,1 2,2 2,7 2,2 2,9 2,2 2,5 1,9 2,4 1,8 2,0 1,7 2,1 3,3 3,3 6 5,5 5,1 5,7 5,1 5,6 4,7 5,6 4,8 4,9 4,6 4,8 4,8 4,1 4,3 3,6 4,2 5,0 5,3 5,7 8,1 7,9 7,2 6,6 13,5 13,3 12,8 12,7 12,6 12,1 12,0 11,6 11,6 11,6 10,8 9,5 9,5 8,9 8,3 5,5 3,4 3,0 0,0 5,0 10,0 15, Uførepensjon (andel av bef år) 2012 Sykefravær (prosent av sysselsatte) 2012 Arbeidsledighet (prosent av arbeidsstyrken) Kilde: SSB (AKU), og NAV

7

8 Arbeidsledighetserfaring 60% Arbeidsledig noen gang siste 5 år? etter aldersgruppe (Prosent "Ja") 50% 48% 40% 39% 30% LKU2014 LKU % 10% 18% 18% 5% 10% 12% 15% 0% år år år Alle

9 Økonomisk velferd UIN/Nordlandsforskning 2014

10 Personlig inntekt Kvinner har gjennomgående lavere personlig inntekt enn menn i alle aldersgrupper. Og unge både kvinner og menn har lavere inntekt enn resten av den voksne befolkning Tabell 1: Personlig inntekt («Hva vil du anslå DIN personlige samlede brutto inntekt til pr. år? Altså all samlet inntekt før skatt og fradrag» etter kjønn og alder. Prosent. LKU år år år 67+ Totalt Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Under kroner 49 % 56 % 6 % 12 % 2 % 9 % 8 % 34 % 13 % kroner 11 % 23 % 7 % 14 % 9 % 15 % 34 % 36 % 16 % kroner 19 % 14 % 12 % 27 % 14 % 25 % 34 % 21 % 20 % kroner 15 % 7 % 29 % 31 % 21 % 28 % 15 % 5 % 23 % kroner 5 % 0 % 25 % 10 % 23 % 15 % 4 % 2 % 15 % kroner 0 % 0 % 11 % 3 % 12 % 4 % 2 % 1 % 6 % kroner 2 % 0 % 3 % 1 % 7 % 2 % 2 % 0 % 3 % kroner 0 % 0 % 4 % 1 % 8 % 1 % 0 % 0 % 3 % kroner eller mer 0 % 0 % 3 % 1 % 4 % 0 % 0 % 0 % 2 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % N UIN/Nordlandsforskning 2014

11 Husholdningsinntekt Her er kjønnsforskjellene noe mindre tydelig, mens det er klarere forskjeller mellom de ulike aldersgruppene. De høyeste husholdningsinntektene finner vi blant menn i aldersgruppen år og blant kvinner i aldersgruppen år, de laveste Tabell 1: Husholdningsinntekt («Hva vil du anslå HUSSTANDENS samlede brutto inntekt til pr. år? Altså all samlet inntekt før skatt og fradrag.» etter kjønn og alder. Prosent. LKU år år år 67+ Totalt Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Under kroner 15 % 11 % 4 % 3 % 1 % 2 % 4 % 14 % 4 % kroner 20 % 19 % 10 % 10 % 10 % 11 % 31 % 37 % 15 % kroner 20 % 13 % 19 % 18 % 18 % 24 % 42 % 32 % 22 % kroner 18 % 21 % 17 % 24 % 21 % 17 % 17 % 13 % 19 % kroner 14 % 16 % 27 % 22 % 23 % 24 % 4 % 3 % 20 % kroner 6 % 13 % 13 % 15 % 15 % 12 % 1 % 1 % 11 % kroner 2 % 5 % 5 % 5 % 7 % 5 % 0 % 1 % 5 % kroner eller mer 5 % 4 % 3 % 4 % 6 % 4 % 0 % 0 % 4 % Sum 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % N UIN/Nordlandsforskning 2014

12 Vansker med løpende utgifter i løpet av 2013? Betalingsproblemer I underkant av 3 prosent for utvalget samlet har svart at de «ofte» har hatt vansker med å klare de løpende utgifter i løpet av 2013 Den høyeste andelen finner vi blant kvinner i aldersgruppen år (6 prosent) Menn i de to midterste aldersgruppene (25 39 og år) er de som svarer oftest at de «aldri» har hatt betalingsproblemer år år år 67+ Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann 1% 3% 3% 1% 1% 4% 1% 0% 0% 13% 9% 3% 0% 11% 9% 2% 1% 24% 17% 4% 0% 21% 11% 4% 9% 18% 18% 6% 5% 20% 25% 2% 50% 47% 55% 65% 75% 78% 92% 94% Vet ikke Aldri Sjelden Av og til Ofte UIN/Nordlandsforskning % 20% 40% 60% 80% 100%

13 Betalingsproblemer 2001 og 2014 Sammenlignet med levekårsundersøkelsen i 2001 så har det vært en nedgang i andelen som rapporterer om betalingsproblemer «ofte» i alle aldergsrupper Et unntak er kvinner i den eldste aldersgruppen. Her er andelen uendret, men her var det også også få som «ofte» hadde hatt betalingsproblemer i 2001 (én prosent) Tabell 6: Andel som har hatt betalingsproblemer «ofte» i 2001 og Prosent år år år 67+ Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Endring UIN/Nordlandsforskning 2014

14 Økonomisk beredskap Kvinner har dårligere økonomisk beredskap enn menn (i alle aldersgrupper), og de to yngste aldersgruppene har dårligere beredskap enn de to eldste (uansett kjønn). Det er særlig kvinner i de to yngste aldersgruppene som har dårlig økonomisk beredskap. Den høyeste økonomiske beredskapen finner vi hos menn i den eldste aldersgruppen Til tross for at personer med funksjonsnedsettelser ikke oftere enn andre rapporterer om betalingsproblemer, så har de oftere lav økonomisk beredskap Det er en positiv sammenheng mellom utdanningsnivå og økonomisk beredskap dess høyere utdanningsnivå dess høyere økonomomisk beredskap år år år 67+ Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Klare uforutsett utgift på kr på tre dager? 5% 10% 4% 5% 6% 13% 3% 10% 13% 13% 20% 20% 20% 20% 29% 29% 57% 60% 57% 60% 81% 85% 86% 91% 0% 20% 40% 60% 80% 100% Vet ikke Nei Ja UIN/Nordlandsforskning 2014

15 Økonomisk sosialhjelp Andelen som har mottatt økonomisk sosialhjelp er høyest i de yngste aldersgruppene, og spesielt blant kvinner. 20 prosent av kvinnene mellom 16 og 24 år svarer at de har mottatt sosialhjelp Dette samsvarer også med mønsteret for betalingsvansker og økonomisk beredskap, der unge kvinner kommer dårlig ut Siden 2001 (Fylling et al 2002) har det vært en økning i andelen som svarer at de har mottatt sosialhjelp i de fleste aldersgrupper, med unntak av menn i den yngste aldersgruppa Kvinner i den yngste aldersgruppa er de som har hatt størst økning i andelen som har mottatt sosialhjelp Utviklingen over tid er altså ikke entydig negativ eller positiv: Samtidig som andelen som rapporterer om betalingsproblemer «ofte» har gått ned, så har andelen som har mottatt økonomisk sosialhjelp gått opp Det er lite systematiske forskjeller mellom regionene i Nordland når det gjelder de ulike målene på økonomisk velferd år år år 67+ Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Har du i løpet av 2013 mottatt økonomisk sosialhjelp fra NAV? 2% 5% 4% 4% 9% 10% 20% 80% 91% 90% 98% 95% 96% 96% 100% Nei Ja UIN/Nordlandsforskning % 20% 40% 60% 80% 100%

16 Livskvalitet

17 Hva er viktig for livskvalitet? Sjeldnere viktig i 2014 enn i 2001: Å ha barn Å ha familie Å ha god kontakt med slektninger Å leve sunt Å kunne engasjere seg i samfunnsspørsmål Oftere viktig i 2014 enn i 2001: Å eie egen bolig Mulighet til å drive partipolitikk

18 Hvilke levekårsfaktorer er befolkningen tilfreds med? Sjeldnere tilfreds med i 2014 enn i 2001: Samværet med venner Forholdet til naboene Oftere tilfreds med i 2014 enn i 2001: Husstandens økonomiske situasjon Utdanning og utdanningsnivå Lavere tilfredshet gjelder spesielt de yngre aldersgruppene. Økt avstand mellom generasjonene?

19 Fremtidstro I 2014 undersøkelsen to grupper av spørsmål om fremtidstro: Rettet mot respondentens eget liv og situasjon (ett år fremover) Rettet mot samfunnet, og lokalsamfunnene i Nordland fylke (femårig perspektiv) Utdanningstilbudet skiller seg klarest ut i positiv retning De mest negative forventninger gjelder eldreomsorgstilbudet og arbeidsmarkedet Den yngste aldersgruppen skiller seg ut med størst tro på bedring på alle områder

20 Sosialt nettverk: Familie, venner og nærmiljø

21 Nordlendingenes sivile status LKUN Nordland 2014 Nordland 2014 (SSB) Hele landet 2014 (SSB) Frekvens Prosent Frekvens Prosent Frekvens Prosent Ugift Gift/sambo er Enke/enke mann Separert Skilt Total ,

22 HVEM BOR VI SAMMEN MED?

23 HYPPIGHET AV KONTAKT MED FAMLIIE Personlig kontakt (treffes) med foreldre eller søsken Kontakt med foreldre eller søsken via telefon, brev, e post eller sosiale medier Personlig kontakt (treffes) med voksne barn som har flyttet hjemmefra Kontakt med voksne barn som har flyttet hjemmefra via telefon, brev, e post eller sosiale medier % % % % Daglig Ukentlig Månedlig Flere ganger i året ganger i året Sjeldnere Aldri Total

24 ENSOMHET OG SOSIAL ISOLASJON år år 67 år eller eldre Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Ofte Avogtil Sjelden Aldri Sum år år 67 år eller eldre Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Ofte Avogtil Sjelden Aldri Sum

25 Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne år år 67 år eller eldre Opplever ensomhet ofte eller av og til 2001 Opplever ensomhet ofte eller av og til 2014 Samvær med venner ukentlig eller oftere 2001 Samvær med venner ukentlig eller oftere 2014

26 HVOR HØY ANDEL AV NORDLANDS BEFOLKNING ER SOSIALT ISOLERTE? Hvor ofte er du sammen med gode venner på stedet? Hvor ofte treffer du dine barn som er flyttet hjemmefra? Sjeldnere enn ukentlig Ukentlig eller oftere Hvor ofte treffer du dine foreldre (mor/far) eller søsken? Hvor ofte treffer du dine foreldre (mor/far) eller søsken? Sjeldnere enn ukentlig Ukentlig eller oftere Sjeldnere enn ukentlig Ukentlig eller oftere N % N % N % N % Sjeldnere enn ukentlig 27 12,4 11 5,2 % 22 9,7 10 4,6 Ukentlig eller oftere 48 21,4 22 9,7 % 55 24, ,1

27 Nærmiljøproblemer Tre områder: Plagsom støy, dårlig luftkvalitet og uro for vold og/eller trusler når man beveger seg ute alene. Plagsom støy å være det hyppigst rapporterte problemet: 13 % av nordlendinger erfarer plagsom støy i nærområdet. Andelen varierer i liten grad mellom de gruppene vi sammenligner, bortsett fra en, nemlig: Region, som slår sterkt ut: Kun 3 % i Sør Helgeland opplever plagsom støy, mens hele 17 % i Salten opplever det samme. Vi ser også en relativt forutsigbar forskjell mellom sentrale og perifere områder, henholdsvis 16 og 9 % som opplever plagsom støy. Dårlig luftkvalitet synes å være et mindre problem i Nordland, og også her er det kun marginale forskjeller mellom grupper, bortsett fra to: Region og sentralitet: I to regioner (Sør Helgeland og Vesterålen) rapporterer 0 slike problemer, mens Indre Helgeland ligger på topp med 23 % som rapporterer dårlig luftkvalitet. Ofoten er på andreplass med 11 %. Uro for vold eller trusler når man går ute alene i nærmiljøet viser vi tydeligere forskjeller mellom gruppene: Folk med funksjonsnedsettelser erfarer slik uro hyppigere enn andre, yngre hyppigere enn eldre, kvinner hyppigere enn menn. Det er interessant å legge merke til at eldre rapporterer lavest grad av slik uro, og synes dermed ikke å være en spesielt utsatt gruppe når det gjelder uro i eget nærmiljø.

28 Fritid og organisasjonsdeltakelse

29 Sport og mosjon Minst gang uke en per Minst gang mnd. en per Sjeldnere Aldri Totalt Endring M K M K M K M K Fot eller skiturer Idrett/trening i regi av idrettslag Annen sport eller mosjon Tilskuer ved idrettsarr

30 Mann Kvinne 67+ år 40 66år 25 39år 15 24år Høg/Univ 5+ Høg/Univ <5 VGS Grunnskole Lofoten Vesterålen Ofoten Salten Ytre Helgeland Indre Helgeland Sør Helgeland Funksjonshemmet Ikke funksjonshemmet Perifert Sentrumsnært Sentralt Fot eller skitur Minst en gang per måned Minst en gang per uken

31 MEDLEMSSKAP I ORGANISASJONER Aktiv medlem Passiv medlem Ikke medlem Andelen ikkemedlemmer i 2001 og 2014 Endring M K M K M K Fagforening Bransje, næringseller yrkesorganisasjon Politisk parti Friluftsorganisasjon, idrettslag /forening Sanitetsforening, Røde kors ol. Medlem av kulturorganisasjon Borettslag, boligbyggelag ol

32 Medlem av friluftsorganisasjon Mann Kvinne 67+ år 40 66år 25 39år 15 24år Høg/Univ 5+ Høg/Univ <5 VGS Grunnskole Lofoten Vesterålen Ofoten Salten Ytre Helgeland Indre Helgeland Sør Helgeland Funksjonshemmet Ikke funksjonshemmet Perifert Sentrumsnært Sentralt

33 Helse, levevaner og funksjonsnivå

34 Hvordan vil du beskrive din allmenne helsetilstand? Nordland Hele landet Meget bra Nokså bra Middels Litt dårlig Meget dårlig % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

35 Hvordan vil du beskrive din tannhelse? Totalt og etter kjønn. Nordland 2014 og hele landet Prosent Nordland 2014 Mann Kvinne Totalt Hele landet 2008 Meget bra Nokså bra Middels Litt dårlig Meget dårlig Sum

36 I hvilken grad føler du deg sikker på at du vil få hjelp fra ditt sykehus dersom du trenger det? Sentrumperiferi Perifert Sentrumsnært Sentralt I svært stor grad I stor grad Lofoten Til en viss grad Region Vesterålen Ofoten Salten Ytre Helgeland I liten grad I svært liten grad Indre Helgeland Sør Helgeland % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

37 Mye bekymret eller urolig I hvilken grad har du vært plaget av ulike typer plager i løpet av de siste 6 månedene? Kvinne Mann Nedtrykt, tungsindig Kvinne Mann Ikke plaget Stadig redd eller engstelig Kvinne Mann Litt plaget Ganske mye plaget Veldig mye plaget Følelse av håpløshet med tanke på fremtiden Kvinne Mann Nervøsitet, indre uro Kvinne Mann % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

38 Hvor mange timer (omtrent) sitter du i ro på fritiden på en vanlig hverdag? Totalt og etter kjønn og alder. Gjennomsnitt. Kjønn Alder Total Menn Kvinner Gjennomsnitt 4,63 4,42 5,17 3,85 4,35 5,48 4,51 N

39 Hvor mange timer (omtrent) benytter du daglig foran dataskjerm (PC/nettbrett) på fritiden? Totalt og etter kjønn og alder. Gjennomsnitt Kjønn Alder Total Menn Kvinner Gjennomsnitt 2,07 1,61 3,78 2,09 1,52 1,32 1,82 N

40 Hvilket transportmiddel bruker du vanligvis på arbeids /skolereiser i sommer og vinterhalvåret? Totalt og etter kjønn. Prosent. Sommerhalvåret Vinterhalvåret Mann Kvinne Totalt Mann Kvinne Totalt Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Kollektivt Annet Sum

41 Omsorgsyting

42 Er det noen i husstanden (deg selv eller andre) som trenger ekstra stell, tilsyn eller hjelp til daglige gjøremål på grunn av varig sykdom, uførhet eller høy alder? Nordland 2001 og Totalt og etter kjønn. Prosent Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Ja Nei Sum

43 Hvor stor del av døgnet trenger vedkommende tilsyn, ekstra stell eller hjelp? Totalt Kvinner Menn Totalt Kvinner Hele døgnet Hele dagen Til bestemte ting hele dagen Mer enn 1 time 1 time eller mindre Menn % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

44 Hvem yter hoveddelen av denne hjelpen? Totalt og etter kjønn. Nordland 2001 og Prosent Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Deg selv Ektefelle/samboer Andre familiemedlemmer [ Andre personer Offentlig hjelpeapparat Ingen/får ikke hjelp Andre Sum

45 Får husstanden regelmessig ulønnet hjelp fra slekt, venner eller naboer? Region Sentrum periferi Perifert Sentrumsnært Sentralt Lofoten Vesterålen Ofoten Salten Ja Nei Ytre Helgeland 4 96 Indre Helgeland Sør Helgeland % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

46 Oppsummering Materiell velstand økt siden 2001 i Nordland, som i landet for øvrig. Nordland ligger fortsatt klart under landsgjennomsnittet når det gjelder utdanningsnivå, inntekt og sysselsetting Sosiale nettverk gjennomgående tette, men ikke for alle grupper. Yngre synes mer utsatt nå enn tidligere, men bare 1,3 prosent av befolkningen er sosialt isolerte. Innad i Nordland er det fortsatt store levekårsmessige forskjeller Økte forskjeller mellom generasjonene, som i hovedsak skyldes at de to eldste aldersgruppene har fått det betraktelig bedre. Fysisk og psykisk helse synes å være et område som fremviser klare sosiale forskjeller: Andelen som rapporterer langvarige helseplager er langt høyere i Nordland enn i landet som helhet, og det er kvinner, folk med lav utdanning og folk i periferien som i størst grad rapporterer dette. Svak psykisk helse viser samme mønster, og er overrepresentert i perifere områder, blant kvinner særlig yngre kvinner og blant folk med lav utdanning.