SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN /11 PÅLEGG OM RETTING AV NÆRINGSVIRKSOMHET I FRIOMRÅDE GNR. 43 BNR.

Transkript

1 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte kl Sted: Formannskapssalen SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN Saksnummer Innhold 40/11 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 41/11 PÅLEGG OM RETTING AV NÆRINGSVIRKSOMHET I FRIOMRÅDE GNR. 43 BNR /11 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN/SØKNAD OM FRADELING - KLAGEBEHANDLING GNR. 51 BNR /11 REGULERINGSPLAN FOR STÅLFJÆRA - MINDRE ENDRING AV PLAN - GNR 53 BNR 127 STÅLFJÆRA 2 44/11 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN GNR. 142 BNR /11 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 30 BNR. 1 46/11 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - SVENDBY GNR. 110 BNR /11 KONSESJON VED ERVERV AV FAST EIENDOM - ASKHEIM NORDRE GNR 17 BNR 3 48/11 ADRESSEPLAN FOR MODUM KOMMUNE /11 ØKONOMIRAPPORT JULI 2011 Vikersund, den MODUM KOMMUNE

2 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/ Lise Fjeldheim Grønlund Saksnr.: Utvalg Møtedato 40/11 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR /11 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL RÅDMANNENS FORSLAG: Møteprotokoll for hovedutvalg for teknisk sektor godkjennes. BEHANDLING/VEDTAK I HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN , SAKSNR. 40/11 BEHANDLING: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Møteprotokoll for hovedutvalg for teknisk sektor godkjennes. Vedlegg: Møteprotokoll for hovedutvalg for teknisk sektor

3 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/813 SNR GNR. 43 BNR. 329 Øystein Lid Larsen Saksnr.: Utvalg Møtedato 216/10 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR /11 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR /11 PÅLEGG OM RETTING AV NÆRINGSVIRKSOMHET I FRIOMRÅDE GNR. 43 BNR. 329 RÅDMANNENS FORSLAG: I medhold av Plan- og bygningslovens 32-3 pålegges Sverre Tandberg å avslutte sin næringsvirksomhet i friområdet på Gnr 43 bnr 329 innen den Dagens virksomhet er i strid med Kommuneplanen, jfr Plan- og bygningslovens 11-6 annet ledd. Tiltakshaver henstilles til økt aktivitet med sikte på økt leveranse av stein.for å kunne få virksomheten i lovlige former. Vedtakene, jfr Forvaltningslovens 28 er et enkeltvedtak som kan påklages. Klagen sendes om kommunen. Klagefrist er tre uker fra mottatt underretning om vedtaket. Klageinstans er Fylkesmannen i Buskerud. BEHANDLING/VEDTAK I HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN , SAKSNR. 41/11 BEHANDLING: Det ble fremmet forslag fra Terje E. Gulbrandsen (AP): I medhold av Plan- og bygningslovens 32-3 pålegges Sverre Tandberg å avslutte sin næringsvirksomhet i friområdet på Gnr 43 bnr 329 innen den Tiltakshaver har selv søkt om utsettelse av opprinnelig frist satt til med begrunnelse i nedgang i leveranser etc. Da høsten 2011 har vært vanskelig med hensyn til vær, bør dette kunne vektlegges og en noe lengre frist for endelig opprydding innvilges. Det henstilles derfor til tiltakshaver om aktivitet våren 2012 med sikte på utkjøring slik at området kan være ferdig ryddet til Kravet om avsluttet harping innen opprettholdes. Det gis følgende begrunnelse for utsettelsen: - tiltakshaver er oppmerksom på forholdet og ønsker en raskest mulig rydding - det er ikke kommet klager på virksomheten fra naboer, og saken synes derfor lite konfliktsfylt. - Med en noe romsligere frist vil alle parter bidra og endelig målsetting vil kunne oppnås til fastsatt tid. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

4 Sak 41/11 VEDTAK: I medhold av Plan- og bygningslovens 32-3 pålegges Sverre Tandberg å avslutte sin næringsvirksomhet i friområdet på Gnr 43 bnr 329 innen den Tiltakshaver har selv søkt om utsettelse av opprinnelig frist satt til med begrunnelse i nedgang i leveranser etc. Da høsten 2011 har vært vanskelig med hensyn til vær, bør dette kunne vektlegges og en noe lengre frist for endelig opprydding innvilges. Det henstilles derfor til tiltakshaver om aktivitet våren 2012 med sikte på utkjøring slik at området kan være ferdig ryddet til Kravet om avsluttet harping innen opprettholdes. Vedlegg: Søknad om utsettelse fra tiltakshaver Kart over området Saksopplysninger: Tiltakshaver Sverre Tandberg driver transportvirksomhet som blant annet omfatter frakting av stein og jordmasser. Han innehar også et harpeanlegg som foredler noen av disse produktene. Dette står oppstilt og er i virksomhet på et område som er avsatt til friområde i Kommuneplanen. Dette er tiltakshaver oppmerksom på, og det ble den gitt frist for omplassering og opprydding av Kommunen til den d.å. Den 28 juni d.å. mottok kommunen en søknad om utsettelse på fristen for opprydding i dette området, etter først å ha konferert muntlig om dette. Som grunner anføres: - mindre produksjon og dermed mindre leveranser av jordprodukter grunnet dårlig vær - mindre plass på planlagt tilflyttingssted grunnet dårligere leveranser av sprengstein fra sprengt fjellmasse enn forventet. Kommunalt pålegg om opprydding krever forhåndsvarsling o henhold til plan- og bygningsloven i henhold til Plan- og bygningslovens Dette er tidligere ivaretatt gjennom det opprinnelige pålegget om fjerning utstedt av kommunen den Vurdering: Tiltakshaver ble utfordret av kommunen til selv å sette en frist for opprydding i egen virksomhet som han var kjent med ble drevet i strid med Kommuneplanen. Det er fristen han selv satte for opprydding som nå ikke blir overholdt. Det sentrale i begrunnelsen for at det ikke har lyktes syns å være mangel på leveranse av steinmasser. Virksomheten skal flyttes vestover, bak en fjellrygg, hvis vestside blir sprengt ut, og en får en skjermet plass for denne virksomheten på et område som er avsatt til industriformål. Men denne plassen har ikke fått tilstrekkelig størrelse ennå, som følge av mindre steinleveranse enn forventet. Noen nærmere begrunnelse for hvorfor denne forventningen ikke har slått til er ikke gitt. Men byggevirksomheten lokalt, og derved behovet for steinmasser har vært noe mindre enn tidligere. Det har ikke kommet klage på virksomheten fra beboerne i området. Dagens virksomhet skal ha ført til at annen uønsket virksomhet i form av søppeltømming med mer har opphørt. Dette er positivt, og anføres som begrunnelse for at naboene ikke er mer

5 Sak 41/11 opptatt av dagens bruk av området. Men området har potensiale som framtidig friluftsområde og som skjærmingsområde for den bakenforliggende industrivirksomheten for beboerne i området. Det må derfor satses mer for å oppnå dette. Virksomheten med selve harpingen må avsluttes innen årets barmarkssesong, og anlegget må tas ned innen den 1. desember. Tiltakshaver må videre tilstrebe å øke sine steinleveranser, eventuelt mellomlagre stein et annet sted, slik at virksomheten med foredling av jordprodukter kan komme i gang igjen snarest mulig på en bedre egnet plass. I forslaget til aksept for fristutsettelse legges det vekt på at den midlertidige virksomheten oppleves som lite konfliktfylt av de nærmeste omgivelser, og at sommerens værforhold gjorde at aktiviteten i området hittil har vært mindre enn forventet. Men det betinger at det nå settes fortgang i avviklingen.

6 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1467 SNR GNR. 51 BNR Øystein Lid Larsen Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/11 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR /11 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR /11 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLAN/SØKNAD OM FRADELING - KLAGEBEHANDLING GNR. 51 BNR RÅDMANNENS FORSLAG: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 19-2, jfr 11-6 annet ledd, avslås søknad om fra Jonny Bekken, datert , med påfølgende klage datert , om dispensasjon fra LNFformålet i Kommuneplanen for fradeling av cirka 2 dekar til boligformål fra eiendommen 51/27,31. Dette begrunnes med at ulempene ved dispensasjon er klart større enn fordelene samfunnsmessig sett. Plan- og bygningslovens vilkår for å kunne godkjenne en dispensasjon er derfor ikke oppfylt. Det har ikke kommet inn nye momenter av betydning som anføres i klagen fra søker. Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. BEHANDLING/VEDTAK I HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN , SAKSNR. 29/11 BEHANDLING: Det ble fremmet forslag fra Terje Enger Gulbrandsen (AP): Modum kommune imøtekommer søknad fra Jonny Bekken om fradeling av en boligtomt på ca 2,0 dekar fra gnr. 51 bnr Tillatelsen gis etter dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål hjemlet i plan- og bygningsloven 19-2, og i forhold til jordlovas 9 og 12. Tillatelsen gis etter de beskrivelser og dokumenter som følger saksfremlegget. Følgende vilkår knyttes til tillatelsen: - aktuelt lovverk for nødvendige dispensasjoner følges - nødvendig oppmåling gjennomføres i samarbeid med Modum kommune - endelig tomtestørrelse bestemmes ut fra hensynet til arrondering til øvrig jordareal. - vann og kloakk tilkoples offentlig nett og fremføres over eget areal. Rådmannens forslag ble vedtatt med 5 mot 4 stemmer. (hovedutvalgsleders dobbeltstemme) VEDTAK:

7 Sak 42/11 Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2, jf annet ledd, avslås søknaden fra Jonny Bekken, datert , om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanen for fradeling av ca. 2 daa. til boligformål fra eiendom 51/27,31. Dette begrunnes med at ulempene ved en dispensasjon er klart større enn fordelene, jf. saksutredning. Plan- og bygningslovens vilkår for å kunne godkjenne en dispensasjon er derfor ikke oppfylt. Etter en samlet vurdering av søknaden etter jordloven 9 og 12 anbefales ikke en omdisponering av dyrka mark og tillatelse til fradeling som omsøkt. Dette begrunnes med at omsøkte parsell ligger på et produktivt jordbruksareal og at det er et nasjonalpolitisk mål å begrense nedbyggingen av disse, jf. saksutredning. En tillatelse til fradeling vil kunne føre til presedens og et ytterligere press på verdifulle jordbruksarealer på Holo. BEHANDLING/VEDTAK I HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN , SAKSNR. 42/11 BEHANDLING: Det ble fremmet forslag fra Terje E. Gulbrandsen (AP): Modum kommune imøtekommer søknad fra Jonny Bekken av og innkommet klage av om fradeling av en boligtomt på ca. 2,0 dekar fra Gnr. 51/Bnr Tillatelsen gis etter dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål hjemlet i Plan- og bygningsloven 19-2, og i forhold til jordlovas 9 og 12. Tillatelsen gis etter de beskrivelser og dokumenter som følger saksfremlegget. Det vektlegges at søker ikke har til hensikt å fradele ytterligere areal med sikte på fremtidig utbygging. Fradelingen utgjør en minimal andel av eiendommen og i kommunen som helhet er det uten betydning. Det må tillegges stor verdi i at utflyttede fra kommunen blir gitt anledning i å vende tilbake med familie. Følgende vilkår knyttes til tillatelsen: - aktuelt lovverk for nødvendige dispensasjoner følges - nødvendig oppmåling gjennomføres i samarbeid med Modum kommune - endelig tomtestørrelse bestemmes ut fra hensynet til arrondering til øvrig jordareal - vann og kloakk tilkoples offentlig nett og fremføres over eget areal - dispensasjonen er et enkeltvedtak og det kan ikke påregnes ytterligere fradelinger på eiendommen. - adkomst til parsellen skal fremføres over egen grunn og i minst mulig grad berøre dyrket mark Begrunnelse for forslaget: Modum kommune skal være en god kommune og bo og virke i og den skal så langt det er mulig ivareta innbyggernes interesser. Det er et mål og få utflyttet ungdom til på nytt å etablere seg i Modum. Tiltaket må behandles som et enkelttilfelle og en kan ikke se at det i særlig grad skaper ulemper for omkringliggende bebyggelse. Argumenter som svekkelse av jordvernet og forringelse av et viktig kulturlandskap, kan ikke tillegges særlig vekt i denne konkrete sak. Det bør tillegges vekt at søker har gjort et grundig forarbeid og at det er familiens ønsker som ligger til grunn for søknaden.

8 Sak 42/11 Det ble fremmet tilleggsforslag til rådmannens forslag fra Bjørnar Kopland (SP): Hovedutvalget for teknisk sektor er positive til at det kan fremmes ny søknad om oppføring av bolig i forlengelsen av boligområdet i sørøstre del av eiendommen. Hovedutvalget imøteser søknad om dette. Forslag fra Terje E. Gulbrandsen ble satt opp mot rådmannens forslag med tilleggsforslag fra Bjørnar Kopland. Terje E. Gulbrandsens forslag ble vedtatt med 5 mot 4 stemmer. VEDTAK: Modum kommune imøtekommer søknad fra Jonny Bekken av og innkommet klage av om fradeling av en boligtomt på ca. 2,0 dekar fra Gnr. 51/Bnr Tillatelsen gis etter dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål hjemlet i Plan- og bygningsloven 19-2, og i forhold til jordlovas 9 og 12. Tillatelsen gis etter de beskrivelser og dokumenter som følger saksfremlegget. Det vektlegges at søker ikke har til hensikt å fradele ytterligere areal med sikte på fremtidig utbygging. Fradelingen utgjør en minimal andel av eiendommen og i kommunen som helhet er det uten betydning. Det må tillegges stor verdi i at utflyttede fra kommunen blir gitt anledning i å vende tilbake med familie. Følgende vilkår knyttes til tillatelsen: - aktuelt lovverk for nødvendige dispensasjoner følges - nødvendig oppmåling gjennomføres i samarbeid med Modum kommune - endelig tomtestørrelse bestemmes ut fra hensynet til arrondering til øvrig jordareal - vann og kloakk tilkoples offentlig nett og fremføres over eget areal - dispensasjonen er et enkeltvedtak og det kan ikke påregnes ytterligere fradelinger på eiendommen. adkomst til parsellen skal fremføres over egen grunn og i minst mulig grad berøre dyrket mark Vedlegg: 1. Klage fra Jonny Bekken av den Saksutredning til møtet av Tilleggsopplysninger: Det vises i utgangspunktet til vedlagte fyldige saksutredning for den opprinnelige søknaden om fradeling. I søkers klage registreres det en noe endret beskrivelse av søknaden enn tidligere. Det hevdes nå av søker at fradelingen vil beslaglegge 850 m2 dyrka mark. Dette kommer fram av et regnestykke hvor arealforbruket anslås å være cirka 1000 m2 dyrka mark, men at det skal sprenges en åkerholme ved et nærliggende jorde i byggesammenheng, og denne skal bli omgjort til dyrka mark. Det søkes imidlertid fortsatt om omdisponering av 1300m2 dyrka mark. Det foreligger ingen byggesøknad for eiendommen hvor det beskrevne tiltaket inngår, og et forbruk av dyrka mark som følge av en opprusting av boligens adkomstvei, som i dag kun er driftsvei, er fortsatt ikke med i regnestykket.

9 Sak 42/11 I klagen er det ytterligere vektlagt en tidligere omtalt sammenliknbar fradeling i området som forsøkes anvendt som presidens for denne saken. Men denne saken er 8 år og en, snart to kommuneplanperioder gammel. Saken er for øvrig mye en standard argumentasjon for et bit for bit forbruk av dyrkbar jord for matproduksjon, som Norges areal inneholder kun 1.3 prosent av. Enkeltvis er denne argumentasjonen tilforlatelig. Dette har også skapt behovet for den innskjerpelsen sentrale myndigheter har måttet iverksette for at det skal være mulig å få bedre kontroll på dette problemet mer helhetlig. Det er viktig å anvende og opprettholde Kommuneplanens autoritet som styringsverktøy både på og i dette området. Kommuneplanen verner ikke bare dyrka mark i Holo-området, den tilbyr også boligtomter som søker er på jakt etter. Kommuneplanens ivaretakelse av problemet skulle det derfor ikke være grunnlag for å fravike her. Vedlegg til den opprinnelige søknaden er lagt ut på nettet til saken under møtet av den

10 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/1030 L12 Øystein Lid Larsen Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/11 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR /11 REGULERINGSPLAN FOR STÅLFJÆRA - MINDRE ENDRING AV PLAN - GNR 53 BNR 127 STÅLFJÆRA 2 RÅDMANNENS FORSLAG: Søknad om mindre endring av Reguleringsplan for Åmot sentrum Stålfjæra godkjennes i henhold til plan- og bygningslovens 12-10, med følgende tillegg til foreliggende forslag: Forslag til nye bestemmelser, nest siste setning korrigeres til: Mot vest, syd og nord skal 4.etasje trekkes minst 2.0 meter inn fra underliggende etasjes yttervegg BEHANDLING/VEDTAK I HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN , SAKSNR. 43/11 BEHANDLING: Det ble fremmet utsettelsesforslag fra Ingunn D. Øderud (SP), forslaget ble vedtatt med 6 mot 3 stemmer. VEDTAK: Saken utsatt. Vedlegg: Utrykte vedlegg Oversendelsesbrev med illustrasjoner Gjenpart av nabovarsel, plantegninger, referat fra møte med utbygger og arkitekt Saksframstilling: Reguleringsplan for Stålfjæra i Åmot sentrum er av ny dato, med Kommunestyrevedtak av Søker var med i planarbeidet, men fremmet ikke disse tankene da. Det søkes nå om endring av Reguleringsplan for Stålfjæras felt BFK 4. for tilpasning av nye planer. Det er egentlig snakk om betydelige endringer i forhold til dette feltet, som omfatter søkers eiendom. Men utbyggingen for øvrig i området har ikke gått helt etter planen, den er nedskalert. For hele planområdet sett under ett kan derfor dette likevel dreie seg om en mindre endring av selve reguleringsplanen. Mønehøyden i det aktuelle området er faktisk ikke foreslått økt. Det planlegges ikke noe høyere bygg enn hva gjeldende reguleringsplan tillater. Men gesimshøyden foreslås økt fra 10

11 Sak 43/11 til 13.5 meter ved bruk av horisontal takform, og antall etasjer foreslås økt fra tre til fire. Dette åpner for et betydelig antall leiligheter eller kontorer i bygget. Dagens plan tillater kun 5 leiligheter i felt BFK 4 som omfatter Tannlegegården. Reguleringsplan for Åmot sentrum Stålfjæra omfatter tre andre byggeområder i tillegg til det omsøkte BFK 4. I felt BFK 1 tillates bygd 15 boliger. Men her planlegges det ikke bygget boliger, og et forretningsbygg med konstruksjon som tilsier at det ikke kan bygges leiligheter over er omsøkt. På det grunnlaget er det mulig å tillate flere leiligheter (boliger) bygd i felt BFK 4 uten at det er en vesentlig endring av reguleringsplanen. Det ligger en utfordring i å tilfredstille reguleringsplanens krav til parkering og uteoppholdsareal ved en såvidt stor utbygging på felt BFK 4, som ikke er større enn 1500 m2. Dette kan begrense det endelige antall leiligheter som kan planlegges i bygget. En del av det planlagte bygget foreslås med den høyeste gesimshøyden i reguleringsplanen. Dette er kanskje den største estetiske utfordringen. Alle nybygg innen gjeldende reguleringsplan er det satt krav til en toppetasje som ikke er mer enn 60% av underliggende etasje. Et liknende krav kan settes som krav om for felt BFK 4. Utbygger foreslår at bygget som er planlagt med fire etasjer har inntrukket fjerde etasje på 2 meter mot vest. Men bygget er i tillegg skissert med en tilsvarende inntrekning mot syd og nord. Dette bør også inn i reguleringsbestemmelsene. Terrenget stiger mot øst. Her er det derfor lettest å akseptere at toppetasjen ikke blir inntrukket. Dette er også byggets mest støyutsatte side, som er dårligst egnet for uteopphold.

12 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1941 V61 Dag Præsterud Saksnr.: Utvalg Møtedato 44/11 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR /11 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN GNR. 142 BNR. 35 RÅDMANNENS FORSLAG: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2, jf annet ledd, avslås søknad fra Elisabeth Daae om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanen for fradeling av ca. 2 dekar til boligformål fra eiendommen gnr.142 bnr.35. Dette begrunnes med at ulempene ved en dispensasjon er klart større enn fordelene, jf. saksutredning. Plan- og bygningslovens vilkår for å kunne godkjenne en dispensasjon er derfor ikke oppfylt. Med hjemmel i jordloven 9 og 12 avslås en omdisponering av dyrka mark og tillatelse til fradeling som omsøkt. Dette begrunnes med at omsøkte parsell ligger på et produktivt jordbruksareal og at det er et nasjonalpolitisk mål å begrense nedbyggingen av disse. En fradeling vil være uheldig pga. fragmentering av landruksarealene, samtidig som man reduserer mulighetene for en rasjonell og framtidsrettet jordbruksdrift i området. En deling vil kunne føre til presedens og et ytterligere press på verdifulle jordbruksarealer. BEHANDLING/VEDTAK I HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN , SAKSNR. 44/11 BEHANDLING: Det ble fremmet forslag fra Terje E. Gulbrandsen (AP): Modum kommune imøtekommer søknad fra Elisabeth Daae om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanen for fradeling av ca 2,0 dekar til boligformål fra eiendommen gnr. 142 bnr.35. Tillatelsen gis etter dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål hjemlet i Plan- og bygningsloven 19-2 og i forhold til Jordlovas 9 og 12. Tillatelsen gis etter de beskrivelser og dokumenter som følger saksfremlegget. Følgende vilkår knyttes til tillatelsen: - aktuelt lovverk for nødvendige dispensasjoner følges - nødvendig oppmåling gjennomføres i samarbeid med Modum kommune - endelig tomtestørrelse bestemmes ut fra hensynet til arrondering til øvrig jordareal - vann og kloakk tilkoples offentlig nett (dette er besluttet vedtatt for fremføring til BL) - fremføring av adkomst til parsell legges slik at den ikke er til hinder for arrondering og drift av gjenstående jordareal. Adkomst til parsellen fremføres i grense mot Gnr. 142 Bnr avtale om bruk av privat veg må foreligge

13 Sak 44/11 - tiltak og nødvendige tillatelser må gis etter fastlagte rutiner gitt av Modum kommune. Ingen ytterligere dispensasjoner kan påregnes. Begrunnelse for forslaget: Modum kommune skal være en god kommune og bo og virke i og den skal så langt det er mulig ivareta innbyggernes interesser. Det er et mål og få utflyttet ungdom til på nytt å etablere seg i Modum. Nå kan vi også tilføye visjonen I Modum strekker vi oss langt- - - Tiltaket må behandles som et enkelttilfelle og en skal være bevisst på et det er en dispensasjon. Selv om myndigheter som Fylkesmann og Fylkeskommune i utgangspunktet er negative skal kommunen selv vurdere om det kan gis dispensasjon. En kan ikke se at det i særlig grad skaper ulemper for omkringliggende bebyggelse. Argumenter som svekkelse av jordvernet og forringelse av et viktig kulturlandskap, kan ikke tillegges særlig vekt i denne konkrete sak. Det bør tillegges vekt at søker har et ønske om naboer og at det således åpner for at utflyttet ungdom kan vende tilbake til hjemkommune med familie og virksomhet. Området har tradisjon for noe spredt boligbygging og dette har bidratt til et godt bomiljø. Forslaget ble vedtatt med 8 mot 1 stemme. VEDTAK: Modum kommune imøtekommer søknad fra Elisabeth Daae om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanen for fradeling av ca 2,0 dekar til boligformål fra eiendommen gnr. 142 bnr.35. Tillatelsen gis etter dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål hjemlet i Plan- og bygningsloven 19-2 og i forhold til Jordlovas 9 og 12. Tillatelsen gis etter de beskrivelser og dokumenter som følger saksfremlegget. Følgende vilkår knyttes til tillatelsen: - aktuelt lovverk for nødvendige dispensasjoner følges - nødvendig oppmåling gjennomføres i samarbeid med Modum kommune - endelig tomtestørrelse bestemmes ut fra hensynet til arrondering til øvrig jordareal - vann og kloakk tilkoples offentlig nett (dette er besluttet vedtatt for fremføring til BL) - fremføring av adkomst til parsell legges slik at den ikke er til hinder for arrondering og drift av gjenstående jordareal. Adkomst til parsellen fremføres i grense mot Gnr. 142 Bnr avtale om bruk av privat veg må foreligge - tiltak og nødvendige tillatelser må gis etter fastlagte rutiner gitt av Modum kommune. Ingen ytterligere dispensasjoner kan påregnes. Vedlegg: 1. Søknad om deling, datert Oversiktkart 3. Situasjonskart

14 Sak 44/11 I saksmappe: 4. Høringsuttalelse fra Fylkesmannen, datert Erklæring om vegrett Nabovarsel Brev til Fylkesmannen datert Saksopplysninger: Søknaden gjelder dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål for fradeling av en boligtomt fra eiendommen Granly gnr. 142 bnr. 35 ved Bråtan, rett nord for Buskerud. Eier, Elisabeth Daae, ønsker å dele fra en boligtomt på ca. 2 dekar på østsiden av eiendommen for salg til en nabo. Det er planlagt adkomstvei tvers over jordet. Det aktuelle arealet består av ca. 0,6 dekar skog og ca.1,5 dekar dyrket mark. Gnr. 142 bnr. 35 har et totalareal på ca. 7 dekar, herav ca. 4 dekar dyrket mark. Delingen er ut fra et ønske om å ha flere nære naboer, slik at hun kan føle seg langt tryggere. Nærmeste nabo er ca. 100 meter lenger sør (Nylende gnr. 142 bnr. 173). Saken har vært på høring hos Fylkesmannen. I høringsuttalelsen påpekes det bl.a. at det er en nasjonal målsetning å ta vare på dyrka mark for framtidig matproduksjon, samtidig som en fradeling vil vanskeliggjøre en rasjonell utnyttelse av dette jordbruksarealet. Fylkesmannen er negativ til å omdisponere dyrka mark til byggeformål, og særlig når dette foreslås i strid med gjeldende kommuneplan. Fylkesmannen kan ikke anbefale at dispensasjonssøknaden imøtekommes og vil vurdere å påklage kommunens vedtak dersom kommunen likevel gir dispensasjon i denne saken. Nabovarsel og erklæring om vegrett er mottatt. Samtlige samtykker i tiltaket, samtidig som nødvendig vegrett er gitt fra to aktuelle grunneiere. Vurdering: Opprettelse av ny grunneiendom er et søknadspliktig tiltak etter pbl første ledd bokstav m. Tiltak som nevnt i 20-1 må ikke være i strid med arealbruken eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan, jf. pbl annet ledd. I LNF-områder er det tillatt med bygge- og anleggsvirksomhet som har direkte tilknytning til stedbunden næring. Begrepet stedbunden næring er knyttet til bygninger, anlegg eller bruk som det av hensyn til driften av næringen er nødvendig å plassere på stedet. Omsøkte tiltak, ordinært boligformål, krever således dispensasjon fra kommuneplanens arealformål, jf. pbl Videre krever søknaden behandling etter jordlova 9 og 12. Saken må derfor behandles etter to lovverk. Rutinen i Modum kommune er å behandle dette i en og samme sak, slik at vedtaket blir delt i to, hvor dispensasjonssøknaden blir behandlet i forhold til plan- og bygningsloven og omdisponeringen/fradelingen blir behandlet i forhold til jordlovens 9 og 12. Vurdering av dispensasjonssøknaden etter plan- og bygningslova I ny plan- og bygningslov (2008) er dispensasjonsadgangen strammet inn fra gammel lov (pbl. 1985, 7). Kommunens adgang til å gi dispensasjon er derfor avgrenset. I 19-2 kreves det at hensynene bak plan og bestemmelser det dispenseres fra ikke skal bli vesentlig tilsidesatt. Hvis så er tilfelle er det ikke anledning til å gi dispensasjon. I motsatt tilfelle må det i tillegg foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon.

15 Sak 44/11 Det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Videre heter det at kommunen ikke bør dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet langs sjø og vassdrag når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. I medhold av pbl er det søkt om dispensasjon fra kommuneplanens LNF-formål og bestemmelser om forbud mot tiltak som ikke er tilknyttet stedbunden næring. Som begrunnelse i søknaden anføres følgende: Fradelingen vil gi søker flere nære naboer, noe som i dag er et savn. I en alder av 70 år vil hun føle seg langt tryggere, slik at hun kan bli boende mye lenger enn hun ellers ville ha gjort. Tiltaket berører kun 1,5 dekar dyrket mark Delingen er kke til hinder for videre drift av naboeiendommene Det dyrkede arealet på eiendommen ligger brakk og vil sannsynligvis gro igjen. Ønsket om flere nære naboer og større trygghet kan ikke vurderes som tilstrekkelig grunner for å oppveie de negative innvirkningene fradelingen vil ha i forhold til LNF-interessene på stedet og i området. I utgangspunktet skal personlige forhold tillegges liten vekt i vurderingen av en dispensasjon da en godkjenning ikke kan knyttes til enkeltpersoner. Omsøkte fradeling kommer i konflikt med arealdisponeringen i kommuneplanen da bakgrunnen for LNF-formålet i kommuneplanen er å ivareta interessene i forhold til landbruk-, natur- og friluftsformål. Landbruksinteressene gjør seg gjeldende med tyngde i denne saken og tiltaket kommer helt klart i konflikt med dette. Etter administrasjonens oppfatning vil en dispensasjon her kunne danne presedens overfor andre grunneiere med tilsvarende disponible arealer i kommunen. Forvatningslovens likehetsprinsipp vil kunne gjøre det vanskelig å hindre dette. Dette får vi også bekreftet av høringsuttalelsen fra Fylkesmannen. Fylkesmannen har uttalt seg negativt til saken. Kommunen skal derfor ha svært gode grunner for å godkjenne en dispensasjon da det i lovteksten står at man ikke bør godkjenne en dispensasjon der statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden, jf. pbl. 19-2, 4. ledd. Vurdering i forhold til jordlova: Jordlovens 12 inneholder et forbud mot deling av eiendommer som blir brukt eller kan brukes til jordbruk og skogbruk. Det kan gis tillatelse til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at deling er forsvarlig ut fra den avkastningen eiendommen kan gi. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på om deling kan føre til drift eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til godkjente planer for arealbruk etter plan- og bygningsloven samt hensyn til kulturlandskapet. Det foreligger i dette tilfelle ingen sterke samfunnsinteresser som tilsier at fradeling bør skje. Søknaden er et privat ønske om å bygge bolig.

16 Sak 44/11 I tillegg til jordlovens 12 er fradelingen vurdert i forholdt til rundskriv fra Landbruksdepartementet M-4/2003, samt brev til kommunene fra Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet datert hvor bl.a. følgende står skrevet: Det er fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen For å nå dette målet er det nødvendig at kommunene trekker jordvernhensynet inn i kommuneplanarbeidet, og at de løsningene en kommer frem til i kommuneplanen får en forpliktende oppfølging i reguleringsplaner og enkeltsaker. I et oppfølgende brev fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet, datert , kommer det frem at de nasjonale målene ved å halvere omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010 dessverre ikke kan nås. Kun 1,3 % av Norges areal er egnet for matproduksjon. Jordbruksarealene pr. innbygger i Norge har gått ned, og kornarealet pr. innbygger er lavere enn gjennomsnittet i Europa. Videre står følgende: Det er kommunene som har hovedansvaret for å ta vare på jordressursene ved sin forvaltning etter plan- og bygningsloven og jordloven Omdisponeringen gjennom arealplaner, spredt utbygging og dispensasjoner må begrenses. Hensynet bak kommuneplanens LNF-formål er å sikre landbruksdriften i området. Den omsøkte parsellen har etter vår vurdering, både isolert sett og området som helhet, stor verdi som jordbruksareal. Selv om jordbruksarealene ikke har noen økonomisk- eller driftsmessig betydning for den omsøkte eiendommen, er de av stor driftsmessig betydning for jordbruksarealene i område. Jordbruksarealet på gnr. 142 bnr. 35 ligger ikke brakk, men har grasproduksjon og driftes av eiendommen på nordsiden, gnr. 130 bnr. 2. Den dyrka marka på gnr. 142 bnr. 35 binder sammen jordbruksarealer både på nord- og sørsiden, og vil dermed kunne bidra til en rasjonell drift når man ser jordbruksarealene i området under ett, uavhengig av eiendomsgrenser. Adkomstveien til den planlagte tomta vil skape en driftsmessig barriere, samtidig som jordbruksarealet blir redusert. Utviklingen i jordbruket går i retning av større enheter og færre brukere. Det er derfor framtidsrettet å tenke helhetlig drift i forhold til dyrka mark. I jordlovens 9 (omdisponering) står det at dyrkbar jord ikke skal brukes til andre formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Formålet med omdisponeringsforbudet er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Det grunnleggende formålet med bestemmelsen er jordvern, dvs. å sikre matproduserende areal. Spørsmålet om omdisponering av dyrka mark må derfor vurderes i et langsiktig perspektiv. Tiltaket vil kanskje ikke isolert sett gi store konsekvenser, men det er summen av mange små tiltak som over tid vil avgjøre om området er egnet til en framtidsrettet og rasjonell matproduksjon. Ved en eventuell fradeling vil parsellen fritt kunne omsettes på det åpne markedet. Den vil ligge i umiddelbar nærhet til dyrka mark med de interessekonfliktene det medfører i form av lukt, støv og støy. Videre utgjør området et viktig kulturlandskap som det er viktig å ta vare på. En fragmentering av landbruksarealet vil redusere denne kvaliteten. LNF-interessene blir derfor direkte skadelidende som følge av en fradeling. Konklusjon: Etter en samlet vurdering finner vi ikke en overvekt av grunner som taler for at det blir innvilget dispensasjon for fradeling til boligformål. Vi vil bemerke at Fylkesmannen har uttalt seg negativt til saken og at et eventuelt positivt vedtak fort vil føre til presedens og ytterligere press på jordbruksarealene. Fradeling i omsøkte LNF-område kommer i konflikt med denne arealdisponeringen og vil svekke kommuneplanen som et viktig styringsredskap for en forutsigbar boligutvikling i kommunen.

17 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/2452 SNR gnr. 30 bnr. 1 Dag Præsterud Saksnr.: Utvalg Møtedato 45/11 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR /11 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 30 BNR. 1 RÅDMANNENS FORSLAG: I medhold av konsesjonslova av 28. november 2003 innvilger Modum kommune Gunhild H. Rishovd Korsbøen sin søknad om konsesjon på eiendommen Hovland gnr. 30 bnr. 1 i Modum. Konsesjon blir gitt på følgende vilkår: Konsesjonseiendommen legges til og drives som tilleggsarel til gnr. 30 bnr. 3 BEHANDLING/VEDTAK I HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN , SAKSNR. 45/11 BEHANDLING: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: I medhold av konsesjonslova av 28. november 2003 innvilger Modum kommune Gunhild H. Rishovd Korsbøen sin søknad om konsesjon på eiendommen Hovland gnr. 30 bnr. 1 i Modum. Konsesjon blir gitt på følgende vilkår: Konsesjonseiendommen legges til og drives som tilleggsarel til gnr. 30 bnr. 3 Vedlegg: Konsesjonssøknad datert , bilag 1 Landbrukstakst datert , bilag 2 Oversiktskart, bilag 3 I saksmappe: Kjøpekontrakt, datert OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN Kommune Gnr. Bnr. Fnr. Eiendommens navn Modum 30 1 Hovland

18 Sak 45/11 Parter: Eier: Henrik Hovland Hovlandsveien, 3370 Vikersund Erverver: Gunhild Helene Rishovd Horsbøen Hovlandsveien, 3370 Vikersund Eiendommens arealer i dekar: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsla beite Produktiv skog Skog M Skog L Annet areal Totalt areal Formålet med ervervet: Tilleggsareal til landbruk. Overdragelsessum: Kr ,- SAKSOPPLYSNINGER: Søknaden gjelder kjøp av eiendommen Hovland gnr. 30 bnr. 1 beliggende rett sør for Vikersundbakken. Eiendommen har et totalareal på ca. 835 dekar, herav 31 dekar dyrka mark og 736 dekar produktiv skog. Den dyrka marka består av 2 teiger, beliggende i nærhet til tunet. Arealet blir i dag leid bort til grasproduksjon.. Skogen består av 7 teiger, som strekker seg inn i Finnemarka til Langvann. Gårdens bygningsmasse består av 2 våningshus, stabbur, bryggerhus, vedskjul og driftsbygning. Den ene boligen er vurdert som kondemnabel og trenger en fullstendig rehabilitering. For detaljert beskrivelse se verdivurdering av eiendommen, bilag 2. Konsesjonssøker er Gunhild H. Rishovd Korsbøen, som eier og driver nabogården Hovland gnr. 30 bnr. 3 og 9. Hun har selv totalt 2740 dekar, herav 52 dekar dyrket mark og ca dekar produktiv skog. Selger bærer risikoen for at konsesjon blir gitt. VURDERINGER: Søknaden skal behandles etter Konsesjonsloven av 28. november I lovens kap. 4. Forhold av betydning om konsesjon kan gis, 9, står det hva som skal vurderes. Den aktuelle paragrafen refereres i sin helhet: 9, (særlige forhold for landbrukseiendom)

19 Sak 45/11 Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erverves formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erverven anses skikket til å drive eiendommen. 5. om erveret ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Hovland gnr. 30 bnr. 1 er en middels stor landbrukseiendom i Modum-målestokk, der skogen har størst betydning som næringsareal. Bygningsmassen har varierende teknisk tilstand, men representerer den viktigste verdien på eiendommen. Generelt for verdivurdering av landbrukseiendom er det for jord- og skogressursene avkastningsverdien, dvs bruksverdien som skal benyttes. Når det gjelder bygningene er det nedskreven gjenanskaffelsesverdi, dvs kostnadsverdi som skal brukes. Landbruksmyndighetene skal ta utgangspunkt i hva en bygning av tilsvarende størrelse eller kapasitet koster i dagens pris, og så redusere prisen i samsvar med bygningens tilstand. For våningshus kan det være aktuelt å korrigere nyanleggskostnaden i tilfelle der bygningen klart ligger over normal størrelse og standard for bolig på gårdsbruk. Den eksisterende bygning skal deretter vurderes ut fra alder, slitasje, vedlikehold og egnethet. Når det gjelder driftsbygningen legges det stor vekt på egnethet i forhold til dagens krav og drift på bruket. Jordverdien skal ifølge rundskriv M-3/2002 bestemmes ut fra den avling jorda gir under normale forhold og på grunnlag av avlingsverdi (produktpris fratrukket produksjonskostnaden), også kalt avkastningsverdi. Den årlige avkastningsverdi for jordbruk og skogbruk skal kapitaliseres med rentefot på 4 %. Rundskriv M-1/2010 legger rammene for hvordan tomteverdien fastsettes. Rundskrivet sier bl.a. at ved vurderingen av størrelsen på eventuell boverdi, vil tomteprisene for boligeiendommer i området ved siden av det alminnelige prisnivå på boligeiendommer gi en viss veiledning. Rundskrivet setter uansett et øvre tak for boverdi til kr ,-. For å stimulere til at det etableres større og mer rasjonelle enheter ved kjøp av tilleggsjord er det en ramme for tillegg i forhold til vanlig avkastningsverdi på inntil 50 %. Takstmannens verdivurdering på kr synes på en realistisk måte å gjenspeile de verdiene og ressursene som eiendommen faktisk har. Følgende verdier er framkommet basert på resonemang gitt ovenfor: Våningshus: kroner Driftsbygninger: kroner Ridebane: kroner Skog: kroner Jord: kroner 40% ekstra verdi tilleggsjord kroner SUM: kroner

20 Sak 45/11 Kjøpesummen ligger på samme nivå som saksbehandlers verdivurdering, og bør kunne aksepteres. Kjøperens eiendom har felles grenser med flere av konsesjonseiendommens teiger. Totalt sett vil en sammeslåing av eiendommene gi en betydelig arronderings- og driftsmessig gevinst. Når en eiendom kjøpes som tilleggjord vil boplikten bli oppfylt ved bosetting der kjøper bor i dag. Kjøper har imidlertid en intensjon om å ha huset bebodd. Kjøperen har lang erfaring som gårdbruker og anses godt skikket til å drive konsesjonseiendommen. Ut fra en totalvurdering anbefales det at konsesjon blir gitt.

21 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/2487 V62 Dag Præsterud Saksnr.: Utvalg Møtedato 46/11 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR /11 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - SVENDBY GNR. 110 BNR. 10 RÅDMANNENS FORSLAG: I medhold av konsesjonslova av 28. november 2003 innvilger Modum kommune Linda- Christin Arneberg og Pål Sem sin søknad om konsesjon på eiendommen Svendby gnr. 110 bnr. 10 i Modum. Konsesjon blir gitt på følgende vilkår: Kjøper tilflytter eiendommen innen ett år fra hjemmelsoverdragelse. Kjøper plikter å bo på eiendommen sammenhengende i minst fem år og drive den så lenge de eier den. BEHANDLING/VEDTAK I HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN , SAKSNR. 46/11 BEHANDLING: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: I medhold av konsesjonslova av 28. november 2003 innvilger Modum kommune Linda- Christin Arneberg og Pål Sem sin søknad om konsesjon på eiendommen Svendby gnr. 110 bnr. 10 i Modum. Konsesjon blir gitt på følgende vilkår: Kjøper tilflytter eiendommen innen ett år fra hjemmelsoverdragelse. Kjøper plikter å bo på eiendommen sammenhengende i minst fem år og drive den så lenge de eier den. Vedlegg: 1. Konsesjonssøknad datert Verdivurdering, datert

22 Sak 46/11 3. Oversiktskart OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN Kommune Gnr. Bnr. Fnr. Eiendommens navn Modum Svendby Parter: Eier: Erling Evensen Øvregata 2c, 3370 Vikersund Erverver: Linda-Christin Arneberg og Pål Sem Semsveien 81, 3300 Hollsund Eiendommens arealer i dekar: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsla beite Produktiv skog Annet areal Totalt areal Formålet med ervervet: Landbruk og bosetting. Overdragelsessum: Kr ,- SAKSOPPLYSNINGER: Søknaden gjelder kjøp av eiendommen Svendby gnr. 110 bnr.10 på Drolsum. Gården har adresse Ringeriksveien, ca. 7 km nord for Vikersund sentrum. Eiendommen har et totalareal på 137 dekar, herav 57 dekar dyrka mark og 67 dekar produktiv skog. Den dyrka marka består av 4 teiger, som i dag leies av en nabo til grasproduksjon. Skogen består av en teig og fordeler seg likt på høy og middels bonitet. Gårdens bygningsmasse består av våningshus, sidebygning, stabbur, driftsbygning og høne-/grisehus. Den tekniske tilstand er god/middels god. For detaljert beskrivelse se Verdivurdering Svendby. Konsesjonssøker er ekteparet Linda-Christin Arneberg og Pål Sem. Han er profesjonell travtrener og planlegger å benytte eiendommen til grasproduksjon og hestehold. Det forutsettes at selger bærer risikoen for at konsesjon blir gitt. Selgers barn har odel på eiendommen. VURDERINGER:

23 Sak 46/11 Søknaden skal behandles etter Konsesjonsloven av 28. november I lovens kap. 4. Forhold av betydning om konsesjon kan gis, 9, står det hva som skal vurderes. Den aktuelle paragrafen refereres i sin helhet: 9, (særlige forhold for landbrukseiendom) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erverves formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 4. om erverven anses skikket til å drive eiendommen. 5. om erveret ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Svendby er en liten landbrukseiendom i Modum-målestokk, der bygningsmassen representerer den største verdien. Jord- og skogarealene har en begrenset næringsmessig betydning. Bolighuset har en middels/god teknisk tilstand, med en normal standard. Bygningsmassen for øvrig er lite tidsmessig men har en god teknisk tilstand. Det dyrka arealet er oppgitt til 57 dekar. Det er flatt, men dårlig arrondert. Det har i de siste åra blitt benyttet til grasproduksjon. Taksten setter er dekarpris på kr , noe som er en normal verdi i distriktet. Skogen har en blanding av bar- og løvtrær, der mye er hogstmodent. Taksten på kr ,- tilsvarer en dekarpris på kr. 1800, noe som virker fornuftig. Det er godt samsvar mellom takstmannens og saksbehandlers verdivurdering: Våningshus: kroner Låve og stabbur kroner Skog: kroner Jord: kroner SUM: kroner Kjøpesummen ligger ca. kr høyere enn saksbehandlers verdivurdering, men bør allikevel kunne aksepteres. Kjøperne har, så vidt vi vet, ingen formell landbruksbakgrunn, men ønsker å bruke eiendommen til bosted, grasproduksjon og hestehold. Ut fra en totalvurdering anbefales det at konsesjon blir gitt.

24 Modum kommune HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 11/2836 V62 Dag Præsterud Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/11 HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR /11 KONSESJON VED ERVERV AV FAST EIENDOM - ASKHEIM NORDRE GNR 17 BNR 3 RÅDMANNENS FORSLAG: I medhold av konsesjonslova av 28. november 2003 innvilger Modum kommune Terje Presterud sin søknad om konsesjon på Askheim nordre gnr. 17 bnr. 3 i Modum. Konsesjon blir gitt på følgende vilkår: Kjøper tilflytter eiendommen innen ett år fra hjemmelsoverdragelse. Kjøper plikter å bo på eiendommen sammenhengende i minst fem år og drive den så lenge han eier den. BEHANDLING/VEDTAK I HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN , SAKSNR. 47/11 BEHANDLING: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: I medhold av konsesjonslova av 28. november 2003 innvilger Modum kommune Terje Presterud sin søknad om konsesjon på Askheim nordre gnr. 17 bnr. 3 i Modum. Konsesjon blir gitt på følgende vilkår: Kjøper tilflytter eiendommen innen ett år fra hjemmelsoverdragelse. Kjøper plikter å bo på eiendommen sammenhengende i minst fem år og drive den så lenge han eier den. Vedlegg: 1. Konsesjonssøknad datert Verditakst datert Oversiktskart OPPLYSNINGER OM EIENDOMMEN Kommune Gnr. Bnr. Fnr. Eiendommens navn

25 Sak 47/11 Modum 17 3 Askheim nordre Parter: Eier: Ellen-Marie Berg Askimveien 30, 3370 Vikersund Erverver: Terje Presterud Edv. Stangsgate 39, 3014 Drammen Eiendommens arealer i dekar: Fulldyrka Overfl. dyrka/gjødsla beite Skog H Skog M Skog L Annet areal Totalt areal Formålet med ervervet: Landbruk og bosetting. Overdragelsessum: Kr ,- SAKSOPPLYSNINGER: Søknaden gjelder kjøp av eiendommen Askheim nordre, gnr. 17 bnr. 3 beliggende på Øst- Modum. Eiendommen har et totalareal på ca. 164 dekar, herav 69 dekar dyrka mark og 86 dekar produktiv skog. Eiendommen består av to teiger, en teig på hver side av Øst-Modumveien. Den dyrka marka er fordelt på 1 stor teig og et par mindre. Arealet er i dag leid bort til en nabo og benyttes til kornproduksjon. Selger har søkt om fradeling av ca 3,5 dekar dyrket mark/annet areal på nedsiden av Øst-Modum-veien, som tilleggsareal til gnr. 17 bnr. 20 Skogen er samlet i 1 teig, som i nord følger Askimelva. Den består av en blanding av gran og lauvskog med varierende alder. Gårdens bygningsmasse består av våningshus, stabbur, vedskjul og driftsbygning. Den tekniske tilstand er god/middels god. For detaljert beskrivelse se vedlegg 2 verditakst. Konsesjonssøker er Terje Presterud, som har familietilknytning til Modum samt en bedrift for hus- og hytteproduksjon på Holemoen. Han en tømrermester og har ønske om å sette i stand bygningsmassen. Skogen skal drives, tidligere beiter skal ryddes og dyrket mark skal ha kornog grasproduksjon. Det er ikke opplyst om den dyrka marka skal drives av kjøper eller leies bort. Det knytter seg odelsrett til eiendommen. De fleste odelsberettigede har frafalt odelsretten. Det antas at selger bærer risikoen for at konsesjon blir gitt. VURDERINGER:

26 Sak 47/11 Søknaden skal behandles etter Konsesjonsloven av 28. november I lovens kap. 4. Forhold av betydning om konsesjon kan gis, 9, står det hva som skal vurderes. Den aktuelle paragrafen refereres i sin helhet: 9, (særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erverves formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erverven anses skikket til å drive eiendommen og 5. om erveret ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Generelt for verdivurdering av landbrukseiendom er det for jord- og skogressursene avkastningsverdien, dvs bruksverdien som skal benyttes. Når det gjelder bygningene er det nedskreven gjenanskaffelsesverdi, dvs kostnadsverdi som skal brukes. For eiendommer som i tillegg til å tjene til bosted for landbruket også tjener som bosted for yrke utenom landbruket er det mulig å tillegge en boverdi. Rundskriv M-1/2010 legger rammene for hvordan tomteverdien fastsettes. Rundskrivet sier bl.a. at ved vurderingen av størrelsen på eventuell boverdi, vil tomteprisene for boligeiendommer i området ved siden av det alminnelige prisnivå på boligeiendommer gi en viss veiledning. Rundskrivet setter uansett et øvre tak for boverdi til kr ,-. Askheim nordre er en liten landbrukseiendom i Modum-målestokk, der bygningsmassen representerer den viktigste verdien på eiendommen. Avkastningen av landbruksarealene vil ut fra tradisjonell drift være svært begrensede. Eiendommen vil derfor ha størst verdi som bosted. Verdien på våningshus m/bostedsverdi tilsvarer verdien på sammenlignbare eneboliger i området. Verdien på driftsbygninger er i taksten satt til kr , som virker noe høyt, da verdien også skal gjenspeile hvor tidsmessig driftsbygningene er. Verdien på jord- og skogarealer er beregnet ut fra avkastningsverdi, med en dekarpris på henholdsvis kr og kr Følgende verdier er lagt til grunn for konsesjonsprisen: Våningshus: kr Driftsbygning: kr Vedskjul: kr Stabbur: kr

27 Sak 47/11 Dyrket mark: kr Skog: kr Bostedsverdi: kr Samlet verdi: kr Kjøpesummen på kr er noe høyere enn konsesjonspris på kr og verditakst på kr , men må kunne aksepteres utfra eiendommens kvaliteter som bosted. Øst-Modum er ikke et fraflyttingstruet bygdelag, men det er svært positivt at gårdsbruk i dette område også kan være en attraktiv boplass. Kjøper har solid bakgrunn i drift og vedlikehold av næringseiendommer, og anses skikket til å drive konsesjonseiendommen. Ut fra en totalvurdering anbefales det at konsesjon blir gitt.