Kortungen B 51 B 41 SANDBEKKHAGAN. Brandbu LNF-C JULIBAKKA B 12 a B 43 B 42 B 40 B11 N B 13 STENSRUDHAVNA BISGÅRD B 38. MYRE B 37 B 48 N 1 Jaren

Transkript

1 Hyttefelt Gjersjøen H7 Haug tomtefelt Bjoneroa B 2/A B 2/A 1 1 Hyttefelt Gjervika B2/A1 B2/A1 B1 A2 LF-C EIDSAD B GRIMSRUD B GRIMSRUD B BLEIKE H GULLERUD H BLOKHUS B3 H5 FF B4 Kortungen H9 B 49 B5 B7 Røykenvik SADBEKKHAGA B8a H KOPHAUG VEST B6 FF B 43 B 42 B 43 Brandbu LF-C JULIBAKKA B 12 a B 51 B 41 B11 B 13 B 40 STESRUDHAVA BISGÅRD B 38 ROGE MYRE B 37 B 48 1 Jaren LF-C Fredheim H HAGAELVA Tas ut av planen FF LF-C Breigutua B 30 A5 A4 B Skjervum B 22 Gran LF-C ÅSEGA B 25 LF-C Lynnebakka sør Tas ut av planen B Granåsen B 47 LF-C Lynnebakka nord Tegnforklaring H 12 Vurderingssone LF-C Grymyr - Mo Verdifullt kulturlandskap Kjerneområder kulturlandskap B 46 Tas ut av planen Tas ut av planen Tas ut av planen KpRetningslinjeOmråde Forslag til nye utbyggingsområder LF-C KLÆSTAD LF-område - åværende B 17 LF-område m/spredt boligbygging - Framtidig B 20 LF-C DYABRÅTA Målestokk 1 : Kilometers 8 10

2 B3 H BLOKHUS B4 Kortungen B 49 B5 B7 SADBEKKHAGA Røykenvik B8a B6 Brandbu B 43 LF-C JULIBAKKA B 42 B 43 B 40 B 51 B 12 a B 41 B11 B 13 STESRUDHAVA BISGÅRD B 38 B 37MYRE ROGE B 48 1 Jaren LF-C Fredheim Tas ut av planen FF LF-C Breigutua B 30 A5 A4 LF-C B Skjervum B 25 B 22 Gran B Granåsen B 47 LF-C Grymyr - Mo B 46 Tas ut av pla Tas ut av planen Tegnforklaring LF-C KLÆSTAD Vurderingssone KulturmiljøGrense Kjerneområder kulturlandskap Hensynssoner Forslag til nye utbyggingsområder LF-område m/spredt boligbygging - Framtidig LFOmråder B 20 Målestokk 1 : ,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Kilometers LF-C DYABRÅ

3 EDRET ETTER MØTE I GRA KOMMUESTYRE 12. FEBRUAR 2009 KOMMUEPLAES AREALDEL BESTEMMELSER OG RETIGSLIJER 19. januar 2009 GRA KOMMUE KOMMUEPLAES AREALDEL BESTEMMELSER OG RETIGSLIJER 1

4 IHOLD: Pkt. Beskrivelse (Arealbruk bestemmelser og retningslinjer) Side 1 GEERELT 3 2 BYGGEOMRÅDER 2.1 Plankrav 2.2 Rekkefølgebstemmelser 2.3 Arealbruk, grad av utnytting, byggehøyde, lokalisering m.m. 2.4 Uteoppholdsarealer 2.5 Andre bestemmelser og retningslinjer om byggeområder LADBRUKS-, ATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER 3.1 LF-områdene generelt 3.2 Hensynssoner i LF-områdene 3.3 Eksisterende spredt bebyggelse i LF-områdene (og ny bebyggelse på eks. tomter/eiendommer) 3.4 Områder for ny spredt utbygging i LF-områdene (LF-C-områder) 3.5 Søknader om nye boligeiendommer i LF-områdene (utenom LF-C-omr.) OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVIIG 12 5 BÅDLAGTE OMRÅDER (hensynssoner) 12 6 OMRÅDER FOR SÆRSKILT BRUK ELLER VER AV VASSDRAG 6.1 Byggeforbud langs vassdrag VIKTIGE LEDD I KOMMUIKASJOSSYSTEMET 13 8 SERVICEIFORMASJO OG VEILEDIGSPLIKT (nytt punkt etter KST) 13 2

5 1. GEERELT LESEFORKLARIG : Bestemmelser står i ramme i teksten nedenfor. Retningslinjer for saksbehandling og dispensasjonspraksis er ikke innrammet. Kommuneplanens arealdel, vedtatt av Gran kommunestyre xx.xx.2009, er rettslig bindende for all arealdisponering i kommunen, jfr. plan- og bygningslovens 20-4 og Dette innebærer at tiltak som nevnt i 81, 86a, 86b og 93 må, når ikke annet er bestemt, ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelser fastlagt i endelig arealplan. Det samme gjelder andre tiltak som kan være til vesentlig ulempe for gjennomføringen av planen. Retningslinjene vil ikke være direkte juridisk bindende, men være retningsgivende for saksbehandlingen i forhold til kommuneplanens arealdel. ( B: Disse bestemmelsene må tilpasses til den nye plan- og bygningsloven før sluttbehandling. ) FORHOLDET TIL GJELDEDE PLAER: år ikke annet er bestemt, gjelder kommuneplanens arealdel foran eldre reguleringsplaner, jfr. 20-6, tredje ledd. Vedtatte reguleringsplaner og bebyggelsesplaner som allikevel gjelder foran kommuneplanen er listet opp nedenfor. For reguleringsplaner som er merket med * gjelder kommuneplanen foran, der arealbruken i de to plantypene er ulik. ( tabellen fylles ut etter den første høringsrunden ) avn på plan, dato for stadfesting i departementet eller godkjenning av kommunestyret. avn på plan*, dato for stadfesting i departementet eller godkjenning av kommunestyret

6 2. BYGGEOMRÅDER 2.1 PLAKRAV For områder som er avsatt til nye byggeområder, skal arbeid og tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens 84, 86a, 86b og 93 ikke finne sted før området inngår i vedtatt reguleringsplan. - Unntatt fra plankravet er fradeling av hele det framtidige byggeområdet under forutsetning av at formålet er i samsvar med fastsatt arealbruk. For ytterligere fradeling internt i byggeområdet gjelder plankravet fullt ut. - Unntatt fra plankravet er bruksendring av eksisterende bygningsmasse til formål i samsvar med vedtatt arealbruk. - Unntatt fra plankrav er meldepliktige tiltak eller tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling, med mindre de kan hindre intensjonen med bruken eller utviklingen av området, eller er i strid med arealbruken og intensjonene for øvrig i planen Kommunen kan i spesielle tilfeller godkjenne at krav til reguleringsplan kan utgå dersom utbyggingen ikke omfatter mer enn 2 boliger / fritidsboliger. Krav til reguleringsplan kan utgå for fradeling dersom det antas at fradelingen ikke vil skape vansker for senere reguleringssak. Det presiseres at slike saker må behandles som dispensasjonssaker og at særlige grunner må foreligge. 2.2 REKKEFØLGEBESTEMMELSER Generelt I områder avsatt til byggeområder kan ikke tiltak etter plan- og bygningslovens 93 bokstav a), c) og h) igangsettes før tekniske anlegg, veg, vann- og avløpsnett er etablert, jfr. plan- og bygningslovens I behandling av reguleringsplaner for det enkelte utbyggingsområdet kan kommunen stille konkrete rekkefølgekrav innenfor rammene som følger av plan- og bygningslovens bestemmelser. Innenfor følgende områder gjelder i tillegg følgende rekkefølgebestemmelser: A. Rekkefølge innenfor utbyggingsområdene I området Rognebakken skal tidligere regulert område Rognebakken og område B48 Rognebakken Sør være ferdig utbygd før det tillates oppstart av område B38 Rognebakken ord I området Granåsen skal området bygges ut fra nord mot sør, og bestemmelser om dette innarbeides i reguleringsplan for området I området Lauvlia i Moen skal området bygges ut fra vest (Movegen) mot øst, og bestemmelser om dette innarbeides i reguleringsplan for området I området 1 Mohagen skal området bygges ut fra nord mot sør, og bestemmelser om dette innarbeides i reguleringsplan for området B. Rekkefølge i forhold til infrastruktur: Områdene B7 Sandbekkhagan og B8a Gullabakken kan ikke bygges ut før det er etablert ny gang- og sykkelveg (fortau) langs Kjølvegen fra Brandbu sentrum og til Torstein Treholts veg. Område B12a Tomtehaugen og B13 Grinakermarka kan først bygges ut etter at det er etablert ny gang- og sykkelveg langs Rv.240 fra Brandbu sentrum og til Markafeltet. Område H9 Lygna Sør kan ikke bygges ut før det er etablert en ny/forbedret kryssløsning (godkjent av Statens Vegvesen) på Rv.4 ved Lygnasæter C. Andre rekkefølgekrav: Den midlertidige golfbanen ved Hjertebo skal i henhold til godkjent reguleringsplan m/bestemmelser opphøre fra 2010, og området går da automatisk tilbake til landbruks-, natur- og friluftsområde. 4

7 Gran kommune vil i tilknytning til hvert enkelt utbyggingsprosjekt foreta en grundig vurdering av hvilke infrastrukturtiltak som er nødvendige for at utbyggingen skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte, og hvordan kostnadene skal fordeles. Aktuelle infrastrukturtiltak kan være utbygging av vann- og avløpsledninger, bygging av adkomstveger og gang- og sykkelveger m.m. Rekkefølgekrav kan og bør innarbeides i reguleringsplan for de enkelte utbyggingsområdene, og infrastrukturtiltak kan innarbeides i utbyggingsavtaler mellom Gran kommune og utbyggingsaktører (se egen sak). 2.3 AREALBRUK, GRAD AV UTYTTIG, BYGGEHØYDE, LOKALISERIG M.M. Bestemmelser om byggehøyde, grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse, form m.v. samt lokalisering av ulik utbygging og arealbruk innen eksisterende og nye byggeområder (jfr. plan- og bygningslovens 20-4, 2. ledd bokstav b) BOLIGOMRÅDER: Byggehøyder og krav til form Boliger skal ha en klar lengderetning som følger høydekotene. Bygning skal ha hovedmøneretning som følger byggets lengderetning. Bygning skal ha takform (og takfarge) som er tilpasset omkringliggende bebyggelse. Taket skal være tekket med matt materiale, skråtak skal ha takvinkel mellom 22 og 42 grader og i småhusområder skal maks. mønehøyde (jfr. TEK) ikke overstige 7,5 meter. Grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse For eksisterende boligeiendommer skal grad av utnytting pr. eiendom være maksimalt %-BYA=20%, hvis ikke annet er bestemt i reguleringsplan, men bebygd areal (S 3940) skal likevel ikke overstige 250m 2 for noen eiendom, parkeringsareal inkludert. (avsnittet tatt ut etter kommunestyrets behandling) Ved fradeling av tilleggsarealer eller nye tomter for frittliggende småhusbebyggelse, skal maksimalt tomteareal være m 2. Tomter som fradeles skal være egnet til boligbebyggelse, både med hensyn til størrelse, topografi og avgrensning. Det skal settes av plass til minimum to parkeringsplasser pr. boenhet, herunder minimum 1 garasje/carport. OMRÅDER FOR FRITIDSBEBYGGELSE: Byggehøyder og krav til form Fritidsboliger skal ha en klar lengderetning som følger høydekotene. Bygning skal ha hovedmøneretning som følger byggets lengderetning. Bygning skal ha tradisjonelt saltak tekket med mørkt, matt materiale og takvinkel mellom 22 og 42 grader, og maks. mønehøyde (jfr. TEK) skal ikke overstige 5,0 meter. Opprinnelig terreng skal ikke endres mer enn 1,5 meter. Grad av utnytting og andre former for styring av bygningers og anleggs størrelse I eksisterende områder for fritidsbebyggelse skal bebygd areal (S 3940) ikke overstige BYA=120m 2, hvis ikke annet er bestemt i reguleringsplan, største bygning skal ikke være større enn BYA=100 m 2, maks. antall bygninger er 3 og det tillates kun én fritidsbolig pr. eiendom. Anneks, uthus eller garasje skal ikke overstige 25m 2 for hver bygning, alt medregnet i eiendommens tillatte bebygde areal. Kommunestyret vedtok i tillegg følgende bestemmelse vedr. hyttestørrrelse i H 9 Lygna Sør: - BYA = 150 m2, maks 3 bygninger, største bygning inntil 100 m2. 5

8 2.4 UTEOPPHOLDSAREALER Bestemmelser om utearealer / felles uteoppholdsarealer (Jfr. PBL 20-4, 2. ledd bokstav d) I nye boligområder og ved fortetting/endringer i eksisterende boligområder stilles følgende minstekrav til felles uteoppholdsarealer: - Områder med eneboliger: 100 m2 pr. boenhet - Områder med rekkehus og flermannsboliger: m2 pr. boenhet - Områder med sentrumsbebyggelse og blokker: m2 pr. boenhet Halvparten av dette behovet skal dekkes ved et samlet lekeareal med god arrondering og beliggenhet, resten kan dekkes ved mindre felles uteplasser nærmere bebyggelsen. Der tomtene er store, eller der behovet av andre grunner vurderes som mindre (p.g.a. type bebyggelse/ beboere, nærhet til større grøntarealer m.m.) kan kravet reduseres til halvparten av den skisserte normen. 2.5 ADRE BESTEMMELSER OG RETIGSLIJER OM BYGGEOMRÅDER Forholdet til jordloven: I nye byggeområder gjelder jordloven inntil det foreligger vedtatt reguleringsplan. Andre retningslinjer: I arbeidet med reguleringsplaner og konkrete utbyggingsprosjekter skal følgende forhold vurderes spesielt og disse hensynene skal innarbeides i alle nye reguleringsplaner så langt det passer: Radon: En landsomfattende undersøkelse av radon viser at Gran kommune ligger i en sone der det er høye konsentrasjoner av radon. Behovet for radonsikringstiltak skal derfor vurderes i alle byggeprosjekter. Flomsikring: En del områder langs Vigga, spesielt i Brandbu sentrum og Gran sentrum, er flomutsatt. Det må derfor presiseres at nødvendige sikringstiltak mot flomskader tilhører den nødvendige, tekniske infrastruktur. Kommunen kan avslå regulering for utbygging eller særskilte typer av utbygging, før slike sikringstiltak er etablert.. Byggegrunn: Deler av sentrumsområdene i Brandbu og Gran og en del nye utbyggingsarealer i og nær sentrumsområdene har dårlig byggegrunn. Den enkelte tiltakshaver må undersøke grunnforholdene og eventuelt foreslå forebyggende tiltak mot skader og/ eller ekstra samfunnsmessige kostnader før byggetillatelse kan gis. Grøntområder/turveger: I reguleringsplaner for de enkelte utbyggingsområdene skal det tas hensyn til gjennomgående turveger, eksisterende gutuer og andre adkomstmuligheter ut til utmarks- og friluftsområder. Hensynet til barn og unge: hensynet til barn og unges interesser og bo- og oppvekstvilkår skal vektlegges i all planlegging i Gran kommune. Presisering / tillegg etter vedtak i kommunestyret 12. februar 2009: Det skal tas hensyn til barn og unges interesser i planleggingen av byggeområder. 6

9 Universell utforming: Gran kommune legger sterk vekt på at alle utbyggingsområder i kommunen skal utvikles til trivelige områder der det skal være plass til alle, jfr. den nye loven mot diskriminering p.g.a. nedsatt funksjonsevne. Det er derfor viktig at det legges vekt på universell utforming, både i planlegging og utbygging av bygninger, uteområder, gater og plasser. Det skal også legges vekt på å etablere beplantning og grønne områder, og å sikre tilgang for alle grupper fra boligområder og sentrumsområder til frilufts- og naturområder, jfr. punktet ovenfor. Boligsosiale tiltak: For boligområder avsatt i kommuneplanens arealdel skal det i reguleringsplanarbeidet avklares behovet for boliger til ulike målgrupper, henrunder boligsosiale tiltak. Energibruk: Bruk av fornybar energi og fjernvarme er et viktig tema i alt plan- og utviklingsarbeid i Gran kommune. Gran kommune kan forplikte tiltakshavere av byggetiltak å knytte det til fjernvarmenettet i sentrum der slik tilknytning er å anse som mulig. Husdyr i boligområder: Regulerte boligfelt skal være fritt for husdyr. Med husdyr menes i denne forbindelse dyrearter som normalt ikke bor sammen med eieren i en menneskebolig, men holdes i fjøs, stall eller liknende. Større kjøretøyer: Regulerte boligfelt skal være fri for parkering av tunge kjøretøyer over 7.5 tonn. Parkeringsbehov: Følgende generelle retningslinjer gjelder for Gran kommune og disse innarbeides (evt. med justeringer ved behov) i reguleringsplaner for de enkelte utbyggingsområdene: Opparbeidete bilplasser per 100 m2 BRA: Detaljvarehandel 2,6 Erverv/ storvarehandel 1,4 Kontor og service 2,5 Opparbeidete bilplasser per boenhet: under 70 m2 BRA over 70 m2 BRA Boliger i bykvartalene (mange boliger) 0,8 1,1 Boliger i bykvartalene (enkeltboliger) 1,0 1,0 Boliger i rekkehusområder og lignende 1,0 2,0 Eneboligområder og lignende 1,5 2,0 7

10 3. LADBRUKS-, ATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER 3.1 LF-OMRÅDEE GEERELT Landbruks-, natur- og friluftsområder er områder der det etter reglene i plan- og bygningsloven ikke er tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som har direkte tilknytning til landbruk eller annen stedbunden næring. Dette innebærer at det i utgangspunktet ikke er tillatt med spredt boligbygging i LF-områdene. Dersom det allikevel kommer søknader om bygging av nye boliger, fritidsboliger eller næringsbygg skal disse behandles som søknader om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, med spesielle krav til angivelse av særlige grunner (PBL s 7), og med saksbehandling med høring til statlige og fylkeskommunale fagmyndigheter. Tiltakets konsekvens for kulturlandskapet, landbruksarealene og tekniske forhold (avløpsmulighet, vann-forsyning og vegadkomst) skal belyses og vurderes grundig. Ved dispensasjonssøknader om fradeling av nye bolig- eller fritidseiendommer i LF-områdene, bør det settes vilkår vedr. tomtestørrelse (maks.grense bør være ca. 2 dekar, jf. reglene for LF-C-områder i pkt. 3.4), beliggenhet, avgrensning, byggeskikk, landskapstilpasning og bruk av gjerder. Maks. hyttestørrelse generelt i LF-områdene og i spesielle hensynssoner - I LF-områdene generelt: maks. BYA=120 m2, største bygning 100 m2, maks 3 bygninger - I hensynssonene Fjorda og Øståsen: maks. BYA= 80 m2, største bygning 60 m2 maks 3 bygninger Som landbruksbebyggelse defineres våningshus, nødvendig kårbolig, driftsbygninger, seterhus og skogshusvær. Driftsbygninger i landbruket er bygninger som er nødvendig for tradisjonelt jordbruk, hagebruk, gartneri og pelsdyravl (pbl. 81). Anlegg for sortering av egne produkter, seterhus og skogshusvær inngår. Bygningene må ikke være tenkt nyttet til bolig eller fritidsbolig. Før overgang til annen bruk må det søkes bruksendring. Det skal gjøres en særskilt vurdering av behovet for kårbolig og skogshusvær før bygging tillates. Kårboliger: - Det kan tillates bygging av kårbolig på landbrukseiendommer der det av hensyn til driften av eiendommen er nødvendig med to boliger på bruket. - Kårboliger skal plasseres i nær tilknytning til tunet på landbrukseiendommen. Kårboligene skal plasseres og utformes på en slik måte at de blir en naturlig del av det tradisjonelle kulturlandskapet i området, jfr. estetiske retningslinjer. - Det kan bare tillates fradeling av kårboliger dersom det ikke forventes å være behov for kårbolig på eiendommen i framtida, og der fradeling kan skje uten store ulemper for resteiendommen. 3.2 HESYSSOER I LF-OMRÅDEE Hensynssone asjonalt Verdifullt Kulturlandskapsområde Forslag til retningslinjer: Det verdifulle kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturminner og kulturmiljø, biologisk verdifulle miljøer, jordbruksareal, tilgjengelighet og den visuelle opplevelsen av landskapet opprettholdes som grunnlag for landbruk, kunnskap, opplevelse, verdiskaping, rekreasjon og friluftsliv De registrerte verdiene skal legges til grunn for saksbehandling av enkeltsaker innenfor det verdifulle kulturlandskapet Konsekvensene av varige fysiske inngrep skal synliggjøres. Hvilken dokumentasjon som skal legges ved søknaden vil variere avhengig av type sak, og skal avklares med kommunen 8

11 Søknader og meldinger om tiltak som vil kunne få konsekvenser for kulturlandskapet skal sendes til uttalelse til regionale myndigheter eller statlige sektormyndigheter som kan bli berørt Innenfor det verdifulle kulturlandskapsområdet skal det føres en streng dispensasjonspraksis Alle vedtak om dispensasjon skal oversendes til fylkesmannen og berørte sektormyndigheter som vil kunne vurdere å påklage vedtaket For å ta vare på biologisk mangfold, forekomster og arter skal variasjonen av naturtyper opprettholdes. Alle typer inngrep skal unngås på registrerte A og B lokaliteter Verneverdige enkeltbygninger, bygningsmiljø og andre kulturminner skal i størst mulig grad tas vare på som bruksressurser og istandsettes dersom det ikke er til vesentlig ulempe for eier eller samfunnet Gamle ferdselsveger skal beholdes med dagens linjeføring, kurvatur, bredde og kant-vegetasjon. Der det av hensyn til trafikksikkerheten må gjøres tiltak, bør disse gjennomføres så skånsomt som mulig. Gamle gutuer og stier bør ryddes og tilrettelegges for ferdsel. Ved planlegging av veger og anlegg for teletjenester og energioverføring skal det stilles krav til estetisk kvalitet og utforming. ye, mindre kraftledninger skal legges som jordkabel. Skjæringer og fyllinger skal opparbeides på en naturlig og god måte og avrundes mot eksisterende terreng ytt punkt tatt inn etter vedtak i kommunestyret 12. februar 2009: Det tillates begrenset rydding i fredede områder hvor det er fare for gjengroing. Fagmyndigheter gir tillatelse om markerer hva som kan ryddes vekk. Hensynssone regionalt / nasjonalt viktig friluftsområde Fjorda: Områdene på Fjorda er friluftsområder av stor lokal og regional betydning, og også med til dels nasjonal betydning. I disse områdene kan det gjennomføres tiltak som tilrettelegger for friluftslivet, og det kan ikke tillates ny hyttebygging. For eksisterende hytteeiendommer i dette området foreslås en strengere arealgrense enn for hytter i byggeområder i de generelle LF-områdene. I hensynssone Fjorda er maks. hyttestørrelse: BYA= 80 m2, største bygning 60 m2., maks 3 bygninger Hensynssone regionalt viktig friluftsområde Øståsen: Områdene på Øståsen er friluftsområder av stor lokal og regional betydning. I disse områdene kan det gjennomføres tiltak som tilrettelegger for friluftslivet, og det kan ikke tillates ny hyttebygging. For eksisterende hytteeiendommer i dette området foreslås en strengere arealgrense enn for hytter i byggeområder i de generelle LF-områdene: I hensynssone Øståsen er maks. hyttestørrelse BYA= 80 m2, største bygning 60 m2. maks 3 bygninger Hensynssone lokalt viktige friluftsområder Skjervumsmoen og Dæhlenmoen: Områdene er viktige nærfriluftsområder som er mye brukt og av stor betydning for befolkningen i nærområdet. Områdene må tas vare på og det kan gjennomføres tiltak som tilrettelegger for friluftslivet. Disse nærfriluftsområdene skal ikke vurderes som potensielle utbyggingsområder før det er eventuelt er foretatt en omfattende vurdering av arealenes kvaliteter og verdier i en grundig planprosess i forbindelse med en framtidig revisjon av kommuneplanens arealdel. Hensynssone langs Randsfjorden: Gran kommune ønsker å ta vare på de naturkvalitetene, friluftslivsverdiene, landskapskvalitetene, fiskeressursene m.m. som Randsfjorden representerer og samtidig ønsker kommunen å legge til rette for utvikling og verdiskaping, basert på de kvalitetene fjorden og strandområdene gir. 9

12 I kommuneplanens arealdel skal dette følges opp på følgende måte: - På arealplankartet avmerkes områder langs fjorden som inneholder viktige kvaliteter som hensynssoner (ny PBL 11-8 pkt. c) og områder der en ønsker å legge til rette for utvikling bør avsettes som byggeområder, friområder, spesialområder m.m., se punktene nedenfor. - I arealbestemmelsene vedtas en byggeforbudssone langs Randsfjorden på 100 meter, jfr. den nye plan- og bygningslovens 1-8 og (se pkt..) - I retningslinjene for saksbehandling fastlegges rutiner for behandling av enkeltsaker, dispensasjonsbehandling m/høringsrutiner m.m. (se pkt..) Gran kommune skal før siste høringsrunde vurdere om det bør avsettes konkrete områder ved Randsfjorden der en ønsker å legge til rette for utbygging, for å legge til rette for å utnytte de verdiene Randfjorden har med tanke på verdiskaping. Slike områder kan være områder for reiselivsanlegg, friluftsliv (bading, fritidsfiske, turgåing m.m.), hyttebygging (bl.a. utleiehytter) m.m. og de bør primært lokaliseres i tilknytning til eksisterende reiselivsanlegg, tettsteder, områder med mye hytter eller lignende, eller i rimelig avstand fra slike anlegg, f.eks. i Bjoneroa, Røykenvik, Grymyr, Eidsand eller Gjervika. Hovedregelen er at alle vesentlige bygge- og anleggstiltak i 100-metersbeltet langs Randsfjorden skal avklares i kommuneplanens arealdel. Bare unntaksvis kan slike utbyggingstiltak avklares gjennom reguleringsplan i strid med gjeldende kommuneplan, men da bare etter avklaring med berørte fagmyndigheter, nabokommuner m.fl. Det bør vurderes om det skal utarbeides retningslinjer som sier noe om hvilke type tiltak der det skal stilles krav om reguleringsplan og hvilke type mindre enkeltsaker som kan behandles som dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Det må lages retningslinjer for høringsrutiner i slike enkeltsaker / dispensasjonssaker. 3.3 EKSISTEREDE SPREDT BEBYGGELSE I LF-OMRÅDEE (og ny bebyggelse på eksisterende tomter/eiendommer) Eksisterende boligeiendommer i LF-områdene Eksisterende bebygde boligeiendommer i LF-områdene defineres som LF-C-områder, jfr. plan- og bygningslovens 20-4 bokstav c), og det innføres følgende bestemmelser for disse eiendommene: - Prosent bebygd areal fastsettes til %-BYA = 20 %, men maks. bebygd areal pr. boligtomt må ikke overstige 250 m 2, parkeringsareal inkludert. - Det kan tillates hybelleilighet eller sekundærleilighet i eksisterende bygninger på eiendommen, men leiligheten må ha maks. bruksareal 60 m 2, og kan ikke tillates fradelt eiendommen. - Disse bestemmelsene gjelder under forutsetning av at byggetiltaket ikke berører områder med miljø-, kulturvern eller arealhensyn av regional eller nasjonal betydning. I slike områder vil tiltaket kreve ordinær dispensasjonsbehandling. - Gammel og uhensiktsmessig bygningsmasse på boligeiendommen, eksempelvis låve eller uthus, kan i særskilte tilfeller holdes utenfor arealberegningene. I utgangspunktet ønsker ikke Gran kommune at det skal legges inn vann og avløp i fritidsbebyggelse, annet enn der dette er bestemt i reguleringsplan. Der det ikke foreligger reguleringsplan, må hver enkelt sak vurderes nøye, bl.a. ut ifra områdets karakter, hyttestandarden i området og forurensningssituasjonen. BYGGIG PÅ EKSISTEREDE UBEBYGDE BOLIG- OG FRITIDSBOLIG-TOMTER: Dersom følgende vilkår er til stede kan kommunen godkjenne bygging på eksisterende tomter: Det skal være dokumentert fra søker at tomta er lovlig fradelt som selvstendig byggetomt for bolig eller fritidsbolig (ikke tilleggsareal). Avkjørselstillatelse fra offentlig veg skal være gitt. Tomta skal ikke være lokalisert i byggeforbudssonene langs vassdrag, dersom dette er tilfelle skal søknaden behandles som dispensasjonssak. Tomta skal ikke berøre eller skjemme automatisk fredede kulturminner. 10

13 Tomta skal ikke berøre viktige områder for biologisk mangfold eller A- eller B-områder slik disse er definert i Landbruksplan for Hadeland. Tomta skal ligge inntil eksisterende bebygd(e) boligeiendom(mer) / fritidseiendom(mer). Vann og avløp skal være sikret i samsvar med kravene i plan- og bygningsloven 66. Tomta skal ligge utenfor kartlagte støysoner, jfr. støyretningslinje T Bolig skal ikke etableres dersom vegen mellom bolig og skole eller bolig og nærmeste busstoppested er definert som særlig trafikkfarlig av kommunen med hjemmel i opplæringsloven. 3.4 OMRÅDER FOR Y SPREDT BEBYGGELSE I LF-OMRÅDEE (LF-C-områder, PBL 20-4, 2. ledd bokstav c) LF-C-OMRÅDEE: Områder innenfor LF-områdene, der spredt boligbygging er tillatt, jfr. reglene i PBL s 20-4 pkt.c). - Boligtomtene begrenses til ca. 2 dekar - Prosent bebygd areal fastsettes til %-BYA = 20 %, men maks. bebygd areal pr. boligtomt må ikke overstige 250 m 2, parkeringsareal inkludert. - Bestemmelsen om krav til felles lekeareal og uteoppholdsareal i pkt. 2.4 gjelder også for LF-Cområdene. Bebyggelsen skal tilpasses byggeskikken i området. - Kommunen kan kreve at det framlegges en tomtedelingsplan for området eller deler av området, før det kan tillates fradeling. Det kan også kreves dokumentasjon og planer for tekniske løsninger (veg, vann, avløp m.m.) i tråd med kommunens regler og retningslinjer innenfor disse fagfeltene. Innenfor områdene i tabellen nedenfor er det oppgitt totalareal i dekar og det totale antall boliger innenfor området (inkludert eksisterende boliger) LF-C Fredheim: ca. dekar maks. 20 nye boliger LF-C Breigutua: ca. dekar maks. 10 nye boliger LF-C Grymyr Mo: ca. dekar maks. 20 nye boliger LF-C Lynnebakka (hytter): ca. 140 dekar maks. 10 nye fritidsboliger LF-C Eidsand: ca. 42 dekar maks. 15. boliger totalt LF-C Julibakka: ca. 48 dekar maks. 20 boliger totalt LF-C Forten: ca. 67 dekar maks. 24 boliger totalt LF-C Åsenga: ca. 30 dekar maks. 10 boliger totalt LF-C Klæstad: ca. 9 dekar maks. 4 boliger totalt 3.5 SØKADER OM YE BOLIGEIEDOMMER I LF-OMRÅDEE (UTEOM LF-C-OMRÅDEE): Søknader om dispensasjon for etablering av nye boligeiendommer beliggende i LFområdene er i strid med LF-formålet, og kommunens holdning til slike søknader skal i utgangspunktet være restriktiv. Slik spredt boligbygging kan imidlertid vurderes i spesielle tilfeller, dersom forutsetningene som er nevnt nedenfor er oppfylt. Avkjørselstillatelse fra offentlig veg skal være gitt. Tomta skal ikke være lokalisert i byggeforbudssonene langs vassdrag. Tomta skal ikke berøre eller skjemme automatisk fredede kulturminner. Tomta skal ikke berøre viktige områder for biologisk mangfold. Tomta eller adkomstveg til tomta skal ikke berøre A- eller B-områder slik disse er definert i Landbruksplan for Hadeland og heller ikke vanskeliggjøre driften av landbruksarealene i området. Tomta skal ligge inntil eksisterende bebygd(e) boligeiendom(mer). Tomta skal ikke ligge i utmarksområder. Vann og avløp skal være sikret i samsvar med kravene i plan- og bygningsloven 66. Tomta skal ligge utenfor kartlagte støysoner, jfr. støyretningslinjene i rundskriv T Tomta skal ikke godkjennes dersom vegen mellom bolig og skole eller bolig og nærmeste busstoppested er definert som særlig trafikkfarlig av kommunen jfr. Trafikksikkerhetsplanen og opplæringsloven. 11

14 4. OMRÅDER FOR RÅSTOFFUTVIIG ( 20-4 nr. 3) For områder som er avsatt til råstoffutvinning på kommuneplankartet, kan arbeid og tiltak som nevnt i PBL, 84, 86a, 86b og 93 ikke finne sted før området inngår i vedtatt reguleringsplan. For områder som ikke er avsatt til råstoffutvinning på kommuneplankartet, men der det drives eller er drevet råstoffutvinning kan kommunen kreve godkjent reguleringsplan før driften videreføres eller tas opp igjen. Ved utarbeiding av reguleringsplan for områder for råstoffutvinning skal hensyn til landskap og naturelementer tillegges stor vekt, jfr. estetiske retningslinjer. Det er spesielt viktig å innarbeide gode regler om tilbakeføring av området til landbruksområde (eller evt. annet nærmere definert reguleringsformål) etter at uttaksperioden er avsluttet. Miljøhensyn, nabohensyn og konsekvenser av knusing, opplasting og transport m.m. skal tillegges stor vekt i vurderingen av om det skal tillates drift i slike områder. 5. BÅDLAGTE OMRÅDER ( 20-4 nr. 4) (hensynssoner?) Områder som er båndlagt - Sikringssoner rundt vannkilder: Lygna, Skjerva - Varig verna vassdrag: Leira- og Hurdalsvassdraget - aturvernområder: Jarenvatnet, Hovstjernet, Røykenvik, Kutjern, Tønnerudtangen - Kulturminner: (fredede fornminner) Områder som skal båndlegges For områder som skal båndlegges for seinere reguleringsplanlegging må det foreligge godkjent reguleringsplan innen en frist på 4 år (+ evt. 2 år forlengelse). Hvis dette ikke skjer går området automatisk tilbake til LF-område. Følgende områder er vist som områder som skal båndlegges for senere regulering på kommuneplankartet: - Rosendal, Brandbu: offentlig byggeområde skole og barnehage, idrettsanlegg/frimråde m.m. - Kortungen; Lygna: vurderingsområde for råstoffutvinning 6. OMRÅDER FOR SÆRSKILT BRUK ELLER VER AV VASSDRAG 6.1 Byggeforbud langs vassdrag I medhold av PBL 20-4, 2.ledd, bokstav f) fastsettes følgende byggeforbudssoner langs vann og vassdrag i Gran kommune: 1. Med vassdrag forstås vann og elvestrekninger, mens mindre bekker unntas fra definisjonen. 2. I LF- områdene settes en generell byggeforbudssone langs vassdrag på 50 meter. 3. I følgende vann og vassdrag settes forbudssonen til 100 meter: - Fjorda - Sortungen og Butvatnet - Randsfjorden (B: se eget punkt om Randsfjorden i pkt. 3.2) - Vigga / Jarenvannet 12

15 - Leira / Hurdalssjøvassdraget 4. Forbudsonene mot bygge-og anleggstiltak gjelder ikke områder hvor det gjennom reguleringsplaner er angitt en annen byggegrense. 5. I Leira-/Hurdalsvassdraget skal rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag følges. 6. Byggeforbudet langs vassdrag rammer ikke meldepliktige tiltak eller tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling, med mindre de kan hindre intensjonen med bruken eller utviklingen av området, eller er i strid med arealbruken og intensjonene for øvrig i planen. Vassdragsnære områder Hovedformålet med byggeforbudssonene til vassdrag er å hindre forurensning til vassdragene inntil forurensningssituasjonen i vassdragene er kartlagt av kommunen, sikre allmennhetens tilgang til vassdragene og sikre kantvegetasjonen. Avløpsanlegg: Ut i fra dette skal dispensasjonspraksisen være streng når det gjelder etablering av nye avløpsanlegg for fritidseiendommer. Dispensasjonspraksisen skal også være streng ved rehabilitering eller etablering av nytt anlegg som erstatning for et ulovlig etablert anlegg. Brygger: Under forutsetning av at bryggen er et felles tiltak for flere eiendommer og under forutsetning av at bryggen fritt kan benyttes av allmennheten, og at det kan vurderes dit hen at det ikke vil ha for stor inngrepen i det biologiske mangfoldet, kan kommunen gi dispensasjon fra byggeforbudssonen utenom Marka for anleggelse av brygge. 7. VIKTIGE LEDD I KOMMUIKASJOSSYSTEMET Mindre tiltak på vegnettet, herunder busslommer En del mindre tiltak på vegnettet i kommunen vil kunne være i strid med det som er vist på kommuneplankartet. Dersom følgende forutsetninger er oppfylt, ønsker kommunen å ha en positiv innstilling til at dispensasjon blir innvilget ved etablering av busslommer, andre trafikksikkerhetstiltak og for mindre utbedringer av vegnettet. Tiltaket skal ikke være lokalisert i byggeforbudssonene langs vassdrag slik disse er vist på plankartet, i 50-meterssonen til elver og bekker med kontinuerlig tilløp eller i Marka. Tiltaket skal ikke berøre automatisk fredede kulturminner og deres sikringssoner. Tiltaket skal ikke berøre viktige områder for biologisk mangfold. Tiltaket skal ikke berøre A- eller B-områder slik disse er definert i Landbruksplan for Hadeland. 8. SERVICEIFORMASJO OG VEILEDIGSPLIKT ( ytt punkt tatt inn etter kommunetyrets vedtak 12. februar 2009 ) Søker skal ikke bare informeres om eventuelt avslag og klageinstanser med tidsfrister, men også om muligheter. For eksempler at det kan gis dispensasjon etter bestemte regler. (Reglene for dispensasjon, inkl. hva som kan godtas som særlige grunner). Det bør også opplyses om at søker kan lage utkast til ny reguleringsplan for området, men at dette i så fall må gjøres for søkers regning og risiko. Det bør videre henvises til nettsteder hvor mer relevant informasjon finnes. 13

16 EDRET ETTER MØTE I GRA KOMMUESTYRE 12. FEBRUAR 2009 KOMMUEPLAES AREALDEL SKRIFTLIG DEL 19. januar 2009 GRA KOMMUE KOMMUEPLAES AREALDEL SKRIFTLIG DEL UTREDIGER VURDERIGER KOKLUSJOER PLABESKRIVELSE 1

17 Innhold: DEL I FORARBEIDEE OG PLAFORUTSETIGEE 1. ILEDIG 2. PLAPROSESSE 3. OE PLAFORUTSETIGER 3.1 asjonale og regionale føringer 3.2 Lokale føringer tidligere vedtak 3.3 Gran kommunes overordnede mål 3.4 Vekstmålsetning og befolkningsutvikling 3.5 Tomtereserver i arealavklarte områder 3.6 Utbyggingsnivå i kommuneplanens arealdel 4. UTREDIGER AV KOSEKVESER 4.1 Viktige hensyn i ny plan- og bygningslov 4.2 Forslag til nye utbyggingsområder 4.3 Om arbeidet med utredningene 4.4 Oppsummering og foreløpige konklusjoner Områder som vurderes i det videre planarbeidet Områder som ikke vurderes i det videre planarbeidet DEL II PLAFORSLAG KOMMUEPLAES AREALDEL 5. VIKTIGE AREALSPØRSMÅL 5.1 Hensynssoner 5.2 Hyttepolitikk og hyttebygging 5.3 Spredt boligbygging 5.4 Vurdering av langsiktig utvikling og utbyggingsmønster 6. UTBYGGIGSPOLITIKK OG UTBYGGIGSOMRÅDER 6.1 Ytre rammer (oppsummering kap. 3) 6.2 Vurderinger og konklusjoner enkeltområder 6.3 Oppsummering og konklusjon 7. PLABESKRIVELSE AREALBRUKSFORMÅL (tabell med oversikt over de områdene som tas inn i kommuneplanens arealdel) 8. BESTEMMELSER OG RETIGSLIJER (jfr. eget dokument) Vedlegg: - Planprogram - Utredninger (tabeller) - Kart for de enkelte utbyggingsområdene 2

18 DEL I: FORARBEIDEE OG PLAFORUTSETIGEE 1. ILEDIG Gran kommune har en lang og god tradisjon for kommunal arealplanlegging, og på 70-tallet var kommunen tidlig ute med å utarbeide generalplaner i tråd med den nye bygningsloven som trådte i kraft i I starten var dette generalplaner som både hadde en omfattende skriftlig del og et etter hvert ganske detaljert arealplankart. Fra midten av 1980-tallet ble begrepet kommuneplanens arealdel vanlig, og det ble et klarere skille mellom en kommuneplanens samfunnsdel og arealdelen. Her er en oversikt over de siste versjonene av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel: 1989: Kommuneplanens arealdel dette var en arealdel med et relativt detaljert plankart, men arealbestemmelser i bare noen få punkter. 1998: Kommuneplanens samfunnsdel dette var en svært kortfattet kommuneplan, med bare to utvalgte kommuneplan-temaer : Bomiljø/nærmiljø/grendemiljø og æringsutvikling 2002: Kommuneplanens arealdel dette var en arealdel med et fortsatt relativt detaljert plankart, men arealbestemmelsene var utvidet vesentlig siden 1989-planen 2007: Kommuneplanens samfunnsdel dette er en langt mer omfattende plan enn 1998-planen, som gjennom bred samfunnsmessig tilnærming konkretiserer politiske mål og visjoner for utviklingen av Gran kommune og trekker opp visjoner og mål for kommunen både som samfunn, som myndighet og som tjenesteyter. 2008: Kommuneplanmelding dette er en melding som ble utarbeidet for å gi grunnlag for justering av kommuneplanens samfunnsdel i løpet av kommunestyrets første virkeår. Kommuneplanmelding 2008 medførte en mer omfattende debatt enn forventet omkring enkelte prioriteringer i kommunens planarbeid, og spesielt omkring temaet spredt boligbygging. Plan- og bygningsloven er den loven som fastlegger de juridiske rammene for den kommunale samfunns- og arealplanleggingen. Det er vedtatt en ny plandel til plan- og bygningsloven i juni 2008, og denne forventes å tre i kraft fra 1. juli I og med at vi må forvente at denne kommuneplanens arealdel først vil være endelig vedtatt etter at den nye plan- og bygningsloven har trådt i kraft, må vi sørge for at planen blir tilpasset til de nye begreper og reglene som ligger i det nye lovverket. Vi må regne med at planen må ut på to høringsrunder, og administrasjonen foreslår at de konkrete tilpasningene gjøres før den andre høringsrunden. Da vil flere konkrete forhold i det nye lovverket være avklart, og det vil foreligge veiledere m.m. som vil gjøre tilpasningsarbeidet enklere. 3

19 2. PLAPROSESSE I arbeidet med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel i 2006 og 2007 (se over) var det en viktig forutsetning at arbeidet skulle følges opp med en revisjon av kommuneplanens arealdel i Kommuneplanens samfunnsdel forutsetter at kommuneplanen samlet (samfunnsdel og arealdel) er basert på en bred samfunnsmessig tilnærming og konkretiserer politiske mål og visjoner for utviklingen av hele kommunesamfunnet. Kommunens arealbruk er en vesentlig del av utviklingen, og det er derfor viktig med tydelig sammenheng mellom samfunnsdel og arealdel. I kommuneplanens samfunnsdel foretas en rekke politiske og samfunnsmessige hensyn, og det fastlegges mål for, befolkningsutvikling, boligbygging, næringsutvikling, ressursbruk og -vern og så videre, som er bestemmende for arealbehov og arealutnytting i kommunen. Arealdelen konkretiserer og kartfester prioriteringer i den samlede kommuneplanen og skal framstå som en tydelig konsekvens av den planleggingen som kommer til uttrykk i kommuneplanens samfunnsdel. Kort og punktvis oppsummert har planprosessen foregått slik: Planprogrammet for arealdelen ble godkjent høsten Dette planprogrammet er relativt kortfattet og bygger i stor grad på planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel, i og med at de to planprosessene til en viss grad har gått parallelt. Møter i Gran kommunes faste utvalg for plansaker i løpet av 2008: - Presentasjon av tidligere planvedtak, nasjonale og regionale føringer m.m. - Orientering om temainformasjon, datagrunnlag og faglige opplysninger / kartgrunnlag - Orientering om gjeldende kommuneplanens arealdel (2002), og om tomtereserver i tidligere arealavklarte områder m.m. - Presentasjon og drøfting av viktige problemstillinger i planarbeidet ( 12 viktige pkt. + 1 ) - Presentasjon av nasjonale og regionale føringer for arealplanarbeidet - Drøfting av utbyggingsbehov og sortering av innkomne utbyggingsforslag Verksted i kommunestyret 15. mai 2008: Drøfting av viktige hensyn og sentrale problemstillinger i arbeidet med kommuneplanens arealdel ( 12 viktige punkter + 1 ) Åpent møte på Gran rådhus 24. juni 2008: Presentasjon av de utarbeidede punktene, viktige hensyn og problemstillinger i arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel Arbeidet med utredninger er gjennomført i løpet av 2008 for alle de innkomne utbyggingsforslagene (i alt ca. 80 områder) og det faglige arbeidet med kommuneplanens arealdel ble sluttført i januar Felles møte for kommunens faste utvalg for plansaker og gruppeledermøtet 7. januar Oppland fylkeskommunes arealplanmøte 13. januar 2009: Kort presentasjon av planarbeidet, tilbakemelding fra fagmyndighetene om at opplegget og grepet for kommuneplanarbeidet ga et godt grunnlag for den videre planprosessen. Behandling av kommuneplanens arealdel før offentlig ettersyn kommunens faste utvalg for plansaker (FUP) i møte 28. januar 2008 og i kommunestyret (KST) 12. februar

20 3. OE PLAFORUTSETIGER 3.1 asjonale og regionale føringer Oppsummering av de viktigste nasjonale og regionale føringene: Plan- og bygningsloven (og forskrift om konsekvensutredning) y Plan- og bygningslov (vedtatt med antatt ikrafttreden 1. juli 2009) asjonale satsningsområder med åpenbare konsekvenser for fysisk planlegging: - Bærekraftig arealutvikling inkl forsterket vern av dyrka mark og strandsone (jfr. riksrevisjonens rapport) - Klimautfordringene (reduksjon av utslipp, energieffektivisering og energiomlegging) - Folkehelse og tilgjengelighet - Fylkesplan for Oppland - Fylkesdelplan for Hadeland Jordvernstrategi for Oppland - y lov mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (fra 1. januar 2009) 3.2 Lokale føringer tidligere vedtak Oppsummering av de viktigste kommunale vedtakene som gir føringer for kommuneplanens arealdel: Kommuneplanens samfunnsdel (Kommuneplanmelding 2008) Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Kommunedelplan for energi og klima (høringsversjon forventet vedtak mars 2009) Vedtak om å legge Areal- og transportstrategi for Osloregionen til grunn for Gran kommunes planlegging 3.3 Gran kommunes overordnede mål Gran kommune ønsker en befolkningsvekst på 1,5 prosent årlig i planperioden. Det legges opp til en politikk som bygger opp under den eksisterende grendestrukturen. Gran kommune vil føre en politikk som sikrer en fremtidsrettet utvikling, med positiv befolkningsvekst, både i grendene og sentrumsområdene. Kommunen skal legge spesiell vekt på at det utvikles gode boligområder. Gran kommune skal, som «Grønn energikommune», ha en bærekraftig utvikling og arbeide for å redusere klimautslippene vesentlig. Gran kommune vil arbeide for trygge oppvekstmiljøer som inviterer til aktiv fritid og fremmer god helse og trivsel. Gran kommune skal ha barnehage- og skoletilbud av god kvalitet for alle barnehageplass for de som ønsker det og skoler preget av kultur for læring. Gran kommune skal ha et aktivt og mangfoldig kulturliv med kvalitet og bredde, som fremmer egenutvikling, fellesskap, trivsel og verdiskaping. Gran kommune skal gi mennesker med pleie- og omsorgsbehov et forutsigbart og tilpasset tilbud som bidrar til å styrke den enkeltes egenomsorgsevne. Tjenestetilbudet må være fleksibelt og robust nok til å møte fremtidens behov. 5

21 Gran kommune skal motivere til og legge til rette for allsidig fysisk aktivitet både for innbyggere og ansatte, arbeide målrettet for god og likeverdig helse i hele befolkningen og vektlegge prinsippene om tilgjengelighet for alle i planlegging og tjenesteyting. Gran kommune vil arbeide for å øke arbeidsplassdekningen i planperioden , arbeide for å redusere ulempen ved å pendle til og fra Gran kommune og ha en tydelig næringspolitikk som nedfeller klare mål og tiltak for ønsket utvikling. Gran kommune skal ta vare på kommunens natur- og miljøkvaliteter og i arealforvaltning og infrastrukturutbygging legge vekt på å ivareta og utvikle kulturlandskapet og redusere klimatrusselen. Gran kommune skal yte god service og være en moderne, effektiv og utviklingsorientert kommune med evne til endring og vilje til utprøving av nye modeller og metoder i takt med skiftende utfordringer. 3.4 Vekstmålsetning og befolkningsutvikling: Kommuneplanens samfunnsdel baserer seg på en befolkningsvekst på 1,5 % årlig i perioden fram til De siste årene er det i Gran kommune bygget ca. 100 nye boenheter pr. år. Befolkningen i Gran har de siste 40 årene økt med ca. 35 personer pr. år, d.v.s. en befolkningsvekst på ca. 0,4 % pr. år. De siste 10 årene har det vært en økning på drøyt 50 personer i året, men dette inkluderer årene 1999 og 2000, som var to påfølgende år med særskilt høy nettovekst Omregning fra et antall bygde boenheter til en antatt befolkningsvekst er vanskelig, og det er svært mange usikkerhetsfaktorer i en slik talløvelse. Kommunens administrasjon har grunn til å anta at en del av boligbyggingen de siste årene har dekket opp et latent behov, bl.a. på bakgrunn av endringer i familiestruktur, ønske fra mange eldre om å flytte inn til lettstelte leiligheter i sentrale deler av kommunen m.m. Det er derfor lite logisk å anta at det gjennom en lengre periode vil bli bygget over 100 boenheter pr. år uten at det fører til nevneverdig befolkningsvekst (0,4 % pr. år de siste årene, se ovenfor). Vi vil anta at dersom det fortsatt videreføres en så stor byggeaktivitet, vil det føre til en noe høyere befolkningsøkning i tida framover enn det vi har sett de siste åra. Men det må presiseres at dette er en teoretisk innfallsvinkel, minst like viktige faktorer i slike vurderinger er markedsmessige forhold, prisnivået på boliger i ulike områder og den generelle økonomiske utviklingen. 3.5 Tomtereserver i arealavklarte områder Det er tidligere påvist at Gran kommune har et betydelig potensial for bygging av boliger innenfor allerede arealavklarte områder. Totalt sett er det beregnet at det er plass til minst 1600 boenheter innenfor områder som er avklart i gjeldende kommuneplanens arealdel. Dette fordeler seg slik: ca. 600 boenheter i området i og rundt Gran sentrum, ca. 500 boenheter i området Jaren Moen Trulserud, ca. 300 i området rundt Brandbu sentrum og ca. 200 boenheter i resten av kommunen. Det er viktig å presisere at ikke alt dette er byggeklare boligtomter, arealavklart betyr i dette tilfellet avklart som byggeområde i kommuneplanens arealdel. I og med at det er revisjon av arealdelen som er temaet her, mener kommunens administrasjon at dette utbyggingspotensialet er en høyst relevant faktor å ta med i analysen i dette arbeidet. Etter henstilling fra kommunen planutvalg foretok administrasjonen en vurdering av om enkelte av disse områdene kan tas ut av gjeldende kommuneplanens arealedel, men kom til at det ikke er lett å finne store aktuelle boligområder som vil monne noe særlig i forhold de store områdene som er arealavklart. Administrasjonen pekte imidlertid på noen områder som kunne vurderes og kommunestyrets flertall vedtok å ta disse områdene ut av kommuneplanens arealdel: 6

22 Boligområde Myrvoll ca. 30 dekar: Her er det gjort flere forsøk på å få til et byggeprosjekt, men disse forsøkene har strandet p.g.a. for høye kostnader til veg, vann og avløp. Boligområde Hammarenga: Området består av mange grunneiere, og det vurderes som urealistisk å få til reguleringsplanarbeid og vesentlig utbygging. LF-C Skakkstad 9 dekar / 4 boliger: Svært vanskelige avløpsforhold, små forsøk på å få til et prosjekt, men dette vurderes som uaktuelt p.g.a. svært høye kostnader. LF-C Skattum ca. 17 dekar / 6 boliger: Her er det ikke gjort noe forsøk på utbygging siden kommuneplanens arealdel ble godkjent i LF-C Linstadvegen ca. 14 dekar / 6 boliger: Her er det heller ikke gjort forsøk på utbygging siden 2002, området vurderes som uaktuelt p.g.a. vanskelige avløpsforhold. Administrasjonen vurderte om også boligområde Grimsrud (ordre Brandbu) burde foreslås tas ut fordi det vurderes om vanskelig p.g.a. svært høye infrastrukturkostnader (gang- og sykkelveg langs Rv. 34, VA-anlegg m.m.). Men fordi dette er det eneste arealavklarte byggeområdet for boliger nord for Gullerud, foreslo administrasjonen at området blir liggende i planen ved denne revisjonen. En grov oppsummering viser at Gran kommune har tilstrekkelig med boligarealer i kommuneplanens arealdel til et realistisk behov i anslagsvis år. Med en normal planperiode for en kommuneplan på 10 år (evt. 12 år) betyr dette at dersom en i kommunens arealdel ikke tar ut noen vesentlige tidligere avklarte byggearealer er det strengt tatt ikke behov for å legge inn mange nye store boligområder. På den annen side må det påpekes at en god del av disse arealene har vært arealavklart i opptil flere tiår, uten at de har blitt bygget ut. Vi må derfor regne med at en del av arealene vil være vanskelig å få realisert, bl.a. fordi det ikke ser ut til å mange av grunneierne har liten vilje til å sette i gang detaljplanlegging og utbygging. Spesielt gjelder dette det betydelige fortettingspotensialet som er innenfor gamle boligområder. Kommunens administrasjon mener på denne bakgrunnen at det er riktig å legge opp til at det tas inn noen nye boligområder, selv om det ikke kan dokumenteres behov for store nye byggeområder. 3.6 Utbyggingsnivå i kommuneplanens arealdel I løpet av planprosessen har det kommet inn forslag om i alt ca dekar nye boligarealer (se pkt. 4.2 nedenfor der forslagene er omtalt nærmere). oen av disse områdene er naturlige eneboligområder, mens en del områder må bygges ut med tettere boligformer. Regjeringens jordvernpolitikk tilsier at en i større grad enn tidligere må utnytte mye av de nye utbyggingsarealene til tettere utbygging enn eneboligtomter på 1 1 ½ dekar, slik det har vært tradisjon for i Gran. Samtidig vil en del arealer måtte gå bort p.g.a. behov for vegsystem og annen teknisk infrastruktur, grøntarealer og lekeområder m.m. Et grovt overslag viser at de nye foreslåtte områdene vil kunne gi plass for et sted mellom 1600 og 2200 boenheter. Tar en i betraktning de arealavklarte områdene blir dette totalt godt over det dobbelte av hva det er behov for i planperioden. Valg av utbyggingsnivå og utbyggingspolitikk er i stor grad et politisk valg, som bl.a. henger nøye sammen med kommunens vedtatte vekstmålsettinger og andre politiske valg m.h.t. styring av arealbruk, utbyggingsmønster, kommunalt engasjement i boligbygging m.m. Samtidig må kommunen ta med i betraktning at en i offentlig arealplanarbeid skal bygge på realistiske arealbehov og foreta helhetlige samfunns- og miljø-/ressursmessige vurderinger. Vi må derfor forvente at statlige og fylkeskommunale fagmyndigheter vil stille krav om gode samfunnsmessige begrunnelser for omdisponering av nye utbyggingsarealer, spesielt fordi utredningen viser at mange av forslagene berører viktige landbruksarealer og områder med viktige landskaps- og biologiske verdier. Som en oppsummering vil kommunens administrasjon anslå at det ikke vil være behov for å ta inn mer enn maksimalt ca dekar med nye boligarealer ved denne revisjonen av kommuneplanens arealdel. 7