Palliasjon i primærhelsetjenesten: Fastlegens rolle i samhandlingstjenesten Symptomlindring. Organisering. Skal jeg gjøre alt?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Palliasjon i primærhelsetjenesten: Fastlegens rolle i samhandlingstjenesten Symptomlindring. Organisering. Skal jeg gjøre alt?"

Transkript

1 Norsk Palliativ Forening: Kurs mars 2012 Palliasjon i primærhelsetjenesten: Fastlegens rolle i samhandlingstjenesten Symptomlindring v. Eli Fastlege med interesse for palliasjon Hva er lindrende behandling? Palliativ medisin = lindrende behandling røtter i hospicefilosofien hverken framskynde eller forsinke pasientens død pasient og familie skal hjelpes til å ha en så normal tilværelse som mulig kartlegging og lindring av smerter og andre symptomer/plager som nedsetter eller ødelegger pas. livskvalitet. Gjennomsnittlig levetid 9-12 mnd 2 Organisering Else og hennes familie Fastlege Hjemmesykepleie/kommunefysio-ergo Spesialisthelsetjenesten Fastlegen Fastlege har plikt til å yte allmennlegetjenester til pasient som bor hjemme. Skal Else møte på kontoret? Skal jeg gjøre faste hjemmebesøk? Skal jeg gjøre alt? Jeg er medisinsk faglig ansvarlig når Else er hjemme Jeg har andre å samhandle med: Hjemmesykepleien/kommunefysio-ergo/lokal prest ++? (Ressurssykepleier i 1 linjen?) Jeg kan søke råd hos lege ved palliativ avdeling Kompetansesenteret Lindrende behandling Kommunikasjonsverktøy: ESAS Individuell Plan 1

2 Hvordan bruke spesialisthelsetjenesten? Hvordan bruke spesialisthelsetjenesten? Palliative team Alle helseforetak har opprettet palliative team Består av minimum lege og sykepleier som skal tilby ambulant behandling i pasientens hjem og kunne konsulteres av sykehusets avdelinger Lege kan ringe til PT på dagtid for å få råd Palliative enheter på sykehus Alle helseregioner har minst en palliativ sykehussenhet Alle enhetene har døgnberedskap med lege, og skal kunne konsulteres telefonisk Sykepleierne på enheten er spesialutdannet og kan gi praktiske råd Ressurssykepleier nettverket Funksjon og ansvar for ressurssykepleier Et nettverk av sykepleiere med definert ansvarsområde og funksjon innenfor kreftomsorg og lindrende behandling: Klinisk virksomhet på arbeidsplassen Samhandling/systemarbeid Kompetanseheving Opprettet i alle kommuner i Helseregion Vest Opprettet i alle helseforetak i HV Klinisk virksomhet på arbeidsplassen: Ha oversikt over aktuelle pasienter i egen sone/avdeling Gi rettledning og rådgiving og stimulere til erfaringsutveksling mellom kolleger Sammen med sin leder bidra til gode rutiner for oppfølging og pleie av pasienter i kreftomsorg og lindrende behandling, samt terminal pleie Følge opp bruk av ESAS til palliative pasienter Etterspørre om pasienten har fått informasjon om individuell plan Være koordinator for individuell plan for aktuelle pasienter Individuell plan: KONTAKTLISTEN: Samhandlingsnøkkel Pasientens mål: Dø hjemme? Dø i sykehjem? Dø på sykehus? Dra til hjemland? Hva betyr det for tenkningen til hjelpepersonell å vite hva pasientens hovedmål er? Fastlegen Tilgjengelighet Tlf nr til kontor? Mobil? Kontakt hele døgnet eller ikke? Hjemmejournal? Legevaktsjournal? 2

3 Elses Pårørende: Ressurser Legeerklæring Pleiepenger etter Folketrygdloven 9-12 ( den syke eier dagers pleie i hjemmet) Gjelder barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre, søsken, samboere, ektefelle, eller andre spes. begrunnede. Fylles ut av den sykes (fast)lege.erklæringen sendes pasientens trygdekontor. Kopi til pårørendes arbeidsgiver eller pårørendes trygdekontor (hvis pårørende er selvstendig næringsdrivende). Trygdekontoret betaler ut ytelse svarende til sykepenger fra dag 1 for arbeidstakere. Selvstendig næringsdrivende får utbetalt det de ved egen sykdom ville fått fra 17.dag fra dag 1.Dagene kan tas ut enkeltvis eller i sammenheng og fordeles mellom pårørende. Min pasient... f.. Adresse.Postnr. Kommune.Trygdekontor. Er uhelbredelig syk pga(diagnose) med kort forventet levetid og ønsker å motta pleie i hjemmet Hva kan familien bidra med og hva forventer vi? Godt nettverk gjør det mulig å dø hjemme Pleiepenger: 60 dgr: når pas er hjemme Pårørende(navn) f. Adresse Postnr.. Kommune Trygdekontor.. Arbeidsgiver.. ønsker å yte pleie til (slektskapsforhold). Følger senere. Ta en kopi som du fyller følgende datoer:.... ut når datoene er klar, send inn igjen. Pårørende (navn) f.... Adresse Postnr. Kommune Trygdekontor. Arbeidsgiver.. ønsker å yte pleie til (slektskapsforhold) følgende datoer:.... Sted: Dato: Revidert skjema på KLB sider NAV har nå laget eget skjema Signatur og stempel (pasientens (fast)lege)... Dette skjema er laget av Eli, lege ved Sunniva Hospice, Haraldplass Diakonale sykehus Sykmelding av pårørende ICD-10: F.43.2: Tilpasningsforstyrrelse ICPC-2: P 02: Psykisk ubalanse situasjonsbetinget ESAS: Kartlegging av vanlige symptomer: nyttig for fastlegen Hjelper meg til fokusering på hvilke symptomer som bør kartlegges Struktur for konsultasjonen. Kommunikasjonsverktøy med samhandlingspartnere Kvalitetsmåler ESAS Edmonton Symptom assesment system Smerte i ro Smerte ved bevegelse Slapphet Kvalme Tungpust Munntørrhet Matlyst Normal Verst tenkelig Behandlingsmål ESAS 3 eller lavere. Ikke alltid pasientens mål: Snakk sammen Hver pasient, sin ESAS stil? Høy skår på et symptom betyr ikke automatisk høyt skår på samlespørsmålet ESAS : Godt kommunikasjonsverktøy mellom helsepersonell. Angst /uro Trist/deprimert Alt tatt i betraktning, hvordan har du det i dag? Utfylt av Bra Verst tenkelig 3

4 Tenk tverrfaglighet Smerteopplevelsen Valg av analgetika(smertestillende) WHO s smertetrapp: Paracetamol NSAIDS Ideelt for palliative pas. Tramadol Kodein +Paracetamol (par.forte m.fl) +/- NSAIDS Sterke opioider (Buprenorfin) iv/im/po:(morfin, fentanyl, oxycodon m.fl) +paracetamol +/- NSAIDS Trinn I Trinn II Trinn III Fakta om og utfordringer ved smertebehandling: vevsskaden er betydelig! Opioidbehandling startes for sent opioider doseres for lavt smerten skal behandles kausalt om mulig gjennombruddsmerter behandles for dårlig kreftpasienter blir ikke avhengige opioider gitt peroralt affiserer ikke respirasjon opioider skal alltid doseres regelmessig Analgetika behandling - opioider Feil å bare gi opioider, da utsetter vi pasientene for unødvendige bivirkninger prinsipp: bygg smertetrapp kombiner medikamenter med forskjellige virkningsmekanismer bruk tarmen i så stor utstrekning som mulig Grunnleggende kunnskap Paracetamol 1 g x 3-4 Depot opioid regelmessig Hurtigvirkende,dosering 1/6 døgndose gitt inntil x 1 pr time til effekt/døsighet Analgetika behandling - opioider Langtidspreparater (depot): Depotmorfin (Dolcontin ) Oxycodone (OxyContin) Fentanyl(Durogesic) plaster Pumpe opioid Hurtigvirkende v.behov: Morfin tabl, mixt, inj Oxynorm tabl, mixt Instanyl (nasal),eller Abstral sublingual Subcutan opioid Alltid kombinere hurtigvirkende og langtidspreparater hos kreftpasienter Hurtigvirkende skal doseres som 1/10-1/6 av døgndose langtidsvirkende.(unntak Instanyl og Abstral) Gis inntil x 1 pr time inntil x 6/24 timer. Blå A-resept 24 4

5 Utvidet smerteregime Som forrige slide + evt Steroider + evt antiflogistika + evt stråling + evt TENS + evt Antiepileptika hvis nevropatisk smerte. + evt opioidrotasjon/opioidkombinasjoner + evt invasive prosedyrer 25 Skal pas betale for Blå resept 2-90? NEI, ingen egenandel Pasient F.nr Adresse bbbb Lege ID nr Arb.sted Pas. navn f.dato og nr adresse 2 90 Palliativ behandling i livets sluttfase Rp Paracetamol Rp antidepressiva mot smerte Rp NSAIS Rp antiepileptika mot smerte Rp Paracetamol-kodein prep (P.Forte) Rp opioider: A-rp. Kan reitereres uten ledsagende blå rp v 2-90 Rp innhold i smertekassetter: Rp midler mot diare Rp avførende Rp kvalmestillende inkl. glukokortikoider Rp søvnfremmende Rp hostestillende Rp midler mot medikamentindusert magesår Rp apotekframstilte vanedannende medisiner. Alle kan reitereres Skal hun betale for A- resept 2-90? Nei. Kan A-resepter reiteres? Ja, men bare ved 2-90 Trengs blå resept i tillegg? Nei, ikke ved 2-90 Rp Tabl Dolcontin 30 mg no 200 Dssn : 1 tablett morgen og kveld. Langtidspreparat mot smerter Reit mulig ved 2-90 Rp Tabletter Morfin 10 mg no 600 Dssn: 1 tablett inntil x 1 pr time ved smerter til effekt eller døsighet. Max 6 ggr pr 24 timer. Reit mulig ved 2-90 x 2-90 Eksempel 1: Den ideelle situasjon: Fra trinn I til trinn III i smertetrappen Oppstartsdose morfin inntil 60 mg første døgn=oxynorm 30 mg Morfin 10 mg inntil x 6/24 timer = OxyNorm 5 mg inntil x 6/24 timer Andre døgn: Hvis pas har brukt x 6: Gi Dolcontin 30 mg x 2 videre +Morfin 10 mg inntil x 6/24 timer v behov = Oxycontin/Oxycodone 15 mg x 2 + OxyNorm 5 mg inntil x 6/24 timer. Eksempel 2: Fra trinn II til trinn III i smertetrappen: Kodein i 8 P.Forte tilsvarer 40 mg morfin/20 mg oxynorm, har du tenkt på det? Du kan øke direkte til Depotmorfin (Dolcontin) 30 mg x mg morfin i. x 6/24 ved behov OxyCodone (Oxycontin)15 mg x 2 + Oxynorm 5 mg i. x 6/24 ved behov Fentanyl(Durogesic) plaster 12-25mcg + morfin mg i.x.6/24 eller OxyNorm 5-10 mg i.x 6/24 v.behov 30 5

6 Doseøkning eksempel Fra Depottabl til fentanylplaster (Durogesic): eksempel Dolcontin 30mg x 2 = 60mg/24 t Behov Morfin 10 mg x 4/24 t = 40mg/24 t Totalforbruk = 100mg/24t Lindret? Ja: Dolcontin 50 mg x 2 + Morfin15 mg inntil x 6/24 t Nei: +20 %: Dolcontin 60 mg x 2+ morfin 20mg inntil x 6/24 t. Dolcontin (depotmorfin) 30 mg x 2 <= OxyContin 15 mg x 2 Fentanyl (Durogesic)25 ug/t = mg Morfin /24 timer Sett plaster på om kvelden Det tar et døgn før full plaster effekt Gi kveldsdose Dolcontin/OxyContin Neste dag: Gi hurtigvirkende v behov. Morfin mg/oxynorm 5-10 mg Else sitter i ro pga bevegelsessmerte. Øke Fentanyl (Durogesic)? NEI Ta hurtigvirkende før forflytning/stell oppfordre til aktivitet smerte ved forflytning er ikke gjennombruddssmerte Hvis Else må ha Pumpe: Pumpen inneholder langtidsvirkende opiat Hurtigvirkende i egen butterfly inntil x 6/24 timer. Trekk opp for 1 døgn, pårørende kan sette. Kvalmestillende og beroligende kan puttes i pumpen sammen med smertestillende. 34 Fra Plaster til Pumpe Fra Plaster til Pumpe Eks: Durogesic 75 ug/t = 270 mg Morfin peroralt/24 timer Del på 3 for å finne ekvipotent subcutan dose: her 90 mg Morfin sc/24 timer Ta av plaster Sett pumpen i gang innen 6 timer Gi 50 % av beregnede subcutane døgndose de første 6 timer: Her 45 mg Morfin /24 t. Øk gradvis til full døgndose : 90 mg Morfin Gi ekstradoser v behov. Her i egen butterfly gir du 1/6 av mg Morfin = ca 7-15 mg Morfin sc Kan trekke opp 6 doser hurtigvirkende pr døgn. Pårørende kan administrere

7 Pumpe utlån Skjema for sprøytepumpe Braun Perfusor ME med nødvendig forbruksmateriell (14 dgr) Depot: Informasjonen HUS: helg/høytid Seksjon Behandlingshjelpemidler Møllendalsvei : tlf Else har hatt prolaps tidligere. Nå har hun fått ischias lignende smerter igjen.. Øyeblikkelig hjelp situasjon! Kan bli lam! Smerter fra en eller flere virvler m. utstrålende smerte/nedsatt kraft nedsatt sensibilitet/ataksi i ekstremiteten koordineringsvansker problemer med vannlating/avføring:inkontinensretensjon/obstipasjon Medullakompresjon=tverrsnittslammelse Tverrsnittslammelse Spredning i ryggmarg som gir pareser (lammelser): Brystkreft-lungeprostata OBS! 10 % cervicalt: problem med å kneppe knapper? 70% thoracalt 20 % lumbalt: ischias Hva gjøre? Slapphet Lege skal vurdere Innlegges ø.h hvis mistanke. Ambulanse! Liggende! MR us strålebehandling og høyde doser kortison (Fortecortin/Dexamethason 4 mg x 4) Operasjon v stråleres.svulst/instabilitet i columna Anemi cellegift /strålebehandling avmagring sykdommen: fatigue: 80 % av pall pas? EEG forandringer Medikamentelle behandlingsmuligheter?

8 Kvalme brekning oppkast KVALME-BREKNING-OPPKAST Hyper- Calcemi? 44 Gruppe Medikam Medikam Bruk Kommentar Gruppe Medikam Medikam Bruk Kommentar Dopaminantagonister Metoklopramid Haloperidol Afipran Haldol Blodbårne stim. (med/tox/metab) Metoklopramid i store doser er serotoninantag. Anxiolytika (GABA-resep-torer) Diazepam Vival/valium/stesolid Ved betinget kvalme og angst Serotonin antagonister Antihistaminer Ondansetron Tropisetron Cyklizin Meclozin Zofran Navoban Marzine/Valoid Postafen Cyt.beh, strålebeh., postoperativ Bev.utløst kvalme, peritoneal irritasjon, tarmobstruksjon Obstipasjon obs Valoid på reg.fritak.kan blandes i pumpe med Haldol m.fl Steroider (trykkresep-torer bl.a) Metylpredni-solon Dexameta-son Medrol 32mg /Prednisolon 40 mg Dekadron/Fortecortin Reduserer tumorødem, opphever tarmobstruksjon Godt tillegg til andre kvalmestillende Appetittstim. +smertelind-rende Scopolamin Butylscopola min Skopolamin Buscopan Bev.utløst kvalme Anticholinergica Tarmobstruksjon (minke sekresjon) Risiko for delir/hallusina sjoner hos eldre Motorikk stimulerende Metoklopramid Afipran Primperan Gastroparese Ikke ved tarmobstruksjon Sekresjonshemming Protonpumpehemmer Octreotid Lansoprazol Sandostatin Sekresjonshemmende Ved inoperabel obstruksjon Kvalifisert vurdering av kvalmeårsak KVALME-BREKNING-OPPKAST Aktuelle medikamenter når årsak/neurotransmittor er uavklart Gi inntil maks dose av et medikament. 2/3 av pasientene har effekt Ingen effekt? Seponer, velg ny type Delvis effekt? Behold første valg, legg til preparat fra annen gruppe Metoklopramid(Afipran/Primperan) mg /d eller haloperidol(haldol)1-2 mg/d(max 5mg/d) KVALMEPUMPE = overnevnte enkeltvis eller blandet. KVALME-SMERTEPUMPE = Overnevnte +opioider i samme pumpe Alternativer: serotonin antagonist (Zofran 4-16mg po-supp-iv) metylprednisolon (Medrol)16-40 mg/d (po eller iv)

9 Forstoppelse Else klager over Forstoppelse: Hun bruker Dolcontin og Morfin Vanlig problem hos gamle: eldre hjemme: ca 20% eldre på sykehus > 60% kreftpasienter med morfin: 80-90% Hvorfor ikke på ESAS? Beklager, det kan være legens skyld! % av kreftpasienter med morfinog lignende preparater 50 OBSTIPASJON Opioiders effekt OBSTIPASJON Avførende medisin Bløtgjørende: lactulose (Duphalac, levolac, lactulose) virker etter 1-2 døgn Movikol: Plumbo Peristaltikkøkende: sennapreparater (pursenid, senokot) bisakodyl (toilax, dulcolac) picosulfat (Laxoberal) virker etter 8-12 timer olje-glycerol klyster virker i løpet av 1 time Jeg glemte å forskrive avføringsmidler da Else fikk resept på Morfin og Dolcontin Forskriv rp avførende midler når du forskriver smertestillende. 2-90: gratis Subcutant medikament: Relistor Alt i ett: Oksykodon-Naloxon: Targiniq Kombinasjon anbefales, start gjerne både per.os og rectalt hvis manifest obstipasjon 53 Rune Svensen Gastro: Narcanti: 2 ampuller x 4 per os 54 9

10 Bruera E, Kuehn N, Miller MJ, Selmser P, Macmillan K. The Edmonton symptom assessment system (ESAS): a simple method for the assessment of palliative care patients. J. Palliat Care 1991; 7(2):6-9. Else blir mer tungpustet: ESAS og tung pust Terminal kreftsykdom 70% av pasientene Lungekreft 90% terminalfase Hjertesvikt 61% Lungefibrose 100% (?) Motonevron sykdom (ALS pasienter ) 60% Slag 37% KOLS 95% Infeksjon Anemi Angst Måling av tungpust: ESAS Svulster i lungen Pleuravæske: væske i lungeposen Ødelegger lunge Vev, Mindre areal å Puste med Stent? hvis avklemming av bronkie 57 Tappe, evt lime. Mepakrin 58 Årsak Behandling Tungpust : Behandling Infeksjon Anemi Obstruktivitet Tappe pleuravæske Tappe ascites? Behandle angst som gir subjektivt økt pustebesvær Økt O2 behov: Dør jeg av kvelning? Jeg tåler vel ikke morfin? Stråle Stent Tappe Fysio Oksygen?: Pulsoxymetri avgjør. Vifte? Morfin? Senker O2 behov, lindrer besvær Midazolam (Dormicum) : Mot angst

11 Munntørrhet: MUNNHULEN 1,5 l/24 t. ph 6-7 syrebuffer Dreper bakterier-virus-sopp MUNNHULEPROBLEMER Inndeling Tørr munn: INNSATS HER-> stor gevinst! Tørr og sår munn: Toxisk/Neutropeni/sykdommen Sår og smertefull munn: infeksjon Sår og smertefull munn: SOPPINFEKSJON Matlyst: Else spiser mindre enn før Primær Kakeksi Endret metabolisme (stoffskifte) pga svulstens egenskaper: Pancreas-Lunge-øvre GI Vekttap tross nok mat Muskelsvinn Ikke behandling Matlyst: Sekundær Kakeksi Medikamenter For lite mat pga Smerte Kvalme Oppkast Munntørrhet Svelgvansker Forstoppelse Psykososiale forhold Økt tap/behov pga Diare Ascites Infeksjoner Hjerte/lungesykdom Immobilisering Gjenværende levetid antatt < 2-3 mnd: Prednisolon mg dgl i 2-4 uker Behandle årsakene!

12 Angst/uro Tristhet/Depresjon Angst for tiden fram til døden:smerte/pust Uro for hvordan det skal gå med etterlatte Eksistensiell angst? Fysioterapeut prest sosionom psykolog? Tap av jobb og sosial sammenheng Tap av utseende Sorg over for kort liv Selvbebreidelser? Selvmordstanker? Planer? Bare spør Motspørsmål: Hva holder deg igjen? Antidepressiva? Lyst å lære mer? Grunnleggende palliasjon kan anvendes i alle avdelinger og til alle aldersgrupper

Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi

Detaljer

Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011

Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Kvalme Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Definisjon Kvalme er en ubehagsfornemmelse som kjennes diffust i øvre del av magen og av og til opp i svelget Kraftig

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.

Detaljer

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol. 23.10.2012 Medikamentgrupper Noen spesielle smertetyper Skjelett Nervesmerter r fra tarm behandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Inndeling Er en ubehagelig

Detaljer

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune. Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Smertebehandling Lindring under midnattsol Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger

Detaljer

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?

Detaljer

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn Lindring i nord, UNN. Versjon VEILEDENDE KONVERTERINGSTABELL FOR OPIOIDER VED PALLIASJON jan 2016 Kodein / tramadol / buprenorfin Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere

Detaljer

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Bodil Ekhorn kreftsykepleier Nordlandssykehuset Lofoten Oktober 2007 Personlig kunnskap Personlig kunnskap fullt og helt et

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Revidert okt 2014, gyldig til okt 2015. BAKGRUNN FOR BRUK AV

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus

Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus Kurs i palliasjon Bodø, november 2016 Martina Tönnies, overlege Kirurgisk avdeling/palliativ team Nordlandssykehuset Vesterålen 1 Hvilke pasienter? Kreftsykdom Demens

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Medikament skrin Just in Case Katrin Sigurdardottir overlege Sunniva Klinikk/KLB Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Man bør tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN FOR

INDIVIDUELL PLAN FOR Kommunene i Telemark INDIVIDUELL PLAN FOR Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Versjon 4, febr 215 Informasjon om Individuell

Detaljer

Symptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS.

Symptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS. Symptomer, observasjoner og tiltak v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS. Hva er smerte? Ulike typer smerte Kartlegge smerten Mål Symptomer Tiltak Holdninger Smerte er det pasienten sier

Detaljer

Observasjoner hos palliative pasienter

Observasjoner hos palliative pasienter Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken Praktisk smertebehandling Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken 1 Typer smerter Hvilke utfordringer står vi og pasienten ovenfor? Somatiske Psykosomatiske

Detaljer

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt

Detaljer

Borte bra, men hjemme best?

Borte bra, men hjemme best? Borte bra, men hjemme best? Hjemmetid hjemmedød Wenche Krohn Tetlie Lindrende team SSK 07.11.17 Palliativ care = lindrende behandling, pleie og omsorg. Kan og bør iverksettes for alle diagnosegrupper i

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Å LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE??

Å LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE?? Living and dying in pain It doesn t have to happen World Hospice and Palliative Care Day 14.Oktober 2016 Janicke T. Bjercke Overlege Hospice Lovisenberg Å LEVE OG DØ MED SMERTER - DET BEHØVER IKKE SKJE

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan Skjema Kreftavdelingen Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN FOR

INDIVIDUELL PLAN FOR Kommunene i Telemark INDIVIDUELL PLAN FOR Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Versjon 5-1. nov 216 Informasjon om Individuell

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Kvalme. Inge Raknes 1 / Sebastian von Hofacker 1,2 Sunniva Senter 1 Kompetansesenter i lindrende behandling 2

Kvalme. Inge Raknes 1 / Sebastian von Hofacker 1,2 Sunniva Senter 1 Kompetansesenter i lindrende behandling 2 Kvalme Inge Raknes 1 / Sebastian von Hofacker 1,2 Sunniva Senter 1 Kompetansesenter i lindrende behandling 2 Bio-psyko-sosial tilnærming Patofysiologi Kliniske funn og resultater av undersøkelser Symptomer

Detaljer

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale:

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, må du lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme

Detaljer

Lindrende behandling ved livets slutt

Lindrende behandling ved livets slutt Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem 73 år gammel enkemann Bor alene i leiligheten sin Fikk diagnose lungekreft for ½ år siden Påvist spredning til skjelett Bruker sterke

Detaljer

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø? Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 01.06.17. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Bedre livskvalitet, hvordan oppnår vi det? Hvilke utfordringer står vi overfor? Kurset vil arrangeres

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) 10. mai 2012 - Rådmann Osmund Kaldheim Disposisjon: Fakta om Drammen

Detaljer

Allmennmedisinske utfordringer

Allmennmedisinske utfordringer foto: colourbox Allmennmedisinske utfordringer Utposten publiserer artikkelserien under denne fellesbetegnelsen. Vi ønsker å sette søkelys på felter av allmennmedisinen som kan virke vanskelige, uklare

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling

Detaljer

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres

Detaljer

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars 2014. Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars 2014. Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN 19. mars 2014 Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord Kvalm flere ganger om dagen, spiser mindre, treig avføring. Pasient starter med morfin. Og

Detaljer

Aku4 smerte : nødvendig signal om at noe er galt. Kronisk smerte : Har mistet sin besky^ende oppgave. Smerte - definisjon

Aku4 smerte : nødvendig signal om at noe er galt. Kronisk smerte : Har mistet sin besky^ende oppgave. Smerte - definisjon Disposisjon: Smertebehandling Eva Gravdahl Pallia9vt team SI Hamar 1. Utredning av smerter 2. Smertebehandling med opioider 3. Adjuvante smertes9llende medikamenter 4. Smertebehandling i terminalfase Kilder:

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

LINDRENDE BEHANDLING TIL BRYSTKREFTPASIENTER. Verdal 20. mars 2012 Kreftsykepleier Ingebjørg Roel Bye

LINDRENDE BEHANDLING TIL BRYSTKREFTPASIENTER. Verdal 20. mars 2012 Kreftsykepleier Ingebjørg Roel Bye LINDRENDE BEHANDLING TIL BRYSTKREFTPASIENTER Verdal 20. mars 2012 Kreftsykepleier Ingebjørg Roel Bye UNDERVISNINGENS INNDELING Brystkreft forekomst utredning, diagnose og behandling spredningsmønster lymfødem

Detaljer

Den døende pasienten. Hva skal til for å få til en god hjemmedød?

Den døende pasienten. Hva skal til for å få til en god hjemmedød? Den døende pasienten. Hva skal til for å få til en god hjemmedød? Anne Kvikstad, overlege, Seksjon lindrende behandling Marianne Johnsen, sykepleier, Seksjon lindrende behandling 1 Disposisjon: Beskrivelse

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Dyspne hos palliative pasienter

Dyspne hos palliative pasienter Dyspne hos palliative pasienter Hva er dyspne? En subjektiv opplevelse av pustebesvær Kan være vanskelig å måle. Lite samsvar mellom hvordan pasienten opplever det og objektive funn. pustefrekvens, pustemønster,

Detaljer

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 1 Lindrende skrin Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter

Detaljer

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey Palliasjon ved langtkommen KOLS A. Bailey 5.12.17 Oversikt Oversikt: Hva er palliasjon? Vurdering: Når er lungepasienten «palliativ»? Råd for samtaler om palliativ behandling Lindrende medisiner og tiltak

Detaljer

Generelt om symptomlindring og spesielt om kvalme, obstipasjon og dyspne

Generelt om symptomlindring og spesielt om kvalme, obstipasjon og dyspne Generelt om symptomlindring og spesielt om kvalme, obstipasjon og dyspne Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Symptomlindring

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Obstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling

Obstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling Obstipasjoni palliasjon Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling Obstipasjon Definisjon: Forstoppelse eren langsom og/eller inkomplett evakuasjon av avføringmed en patologisk økning

Detaljer

Palliativ behandling av gamle

Palliativ behandling av gamle Palliativ behandling av gamle Toreir Bruun Wyller Professor/avdelingsoverlege Geriatrisk avdeling Med store innspill fra Marit Jordhøy, Sykehuset Innlandet og Kompetansesenter for lindrende behandling

Detaljer

Diagnostikk og behandling av smerter

Diagnostikk og behandling av smerter Diagnostikk og behandling av smerter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50%

Detaljer

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 3. seksjon Smerterbehandlingsukutane injeksjoner November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Smerte- hva er det? Et nevrofysiologisk varselsignal (deskriptiv) Opplevelse og erfaring (affektiv,

Detaljer

Behandling og pleie ved livets slutt

Behandling og pleie ved livets slutt Behandling og pleie ved livets slutt Skal man gjøre noe for den døende, må man forstå at pasienten er døende Morten Thronæs Kreftklinikken, St. Olavs Hospital Disposisjon Symptombehandling for den døende

Detaljer

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase Undervisningssykehjem Bakgrunn/ Historikk Mål Metode Hva kjennetegner et undervisningssykehjem?

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid FoU- leder Bjørg Th. Landmark Hospicefilosofiens grunntanke Hvordan mennesker dør, forblir som viktige minner hos dem som lever videre.

Detaljer

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Den døende pasient Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger Kommuneoverlege palliasjon, Stavanger kommune 061015 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no Hvordan mennesker

Detaljer

Kurs for fastleger og sykehjemsleger Drammen 7.5.14. Anne Aune Sykehjemslege Nedre Eiker kommune

Kurs for fastleger og sykehjemsleger Drammen 7.5.14. Anne Aune Sykehjemslege Nedre Eiker kommune Kurs for fastleger og sykehjemsleger Drammen 7.5.14 Anne Aune Sykehjemslege Nedre Eiker kommune Bråta bo- og aktivitetssenter Palliasjon - definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 01.02.11 Gjenkjenne vendepunkter Gjenkjenne viktige hendelser/mulige turning points Redefiner behandlingsmål

Detaljer

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste

Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste Smerte hos palliative pasienter Hippocrates: Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste Fagdag 281113 Jorunn B.Fjeldheim Allmennlege/Overlege Palliativt team Ålesund Definisjon Smerte er definert som

Detaljer

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase Side: 1 Av : 6 Verdal kommune Omsorg og velferd Rev: Erstatter: Utarbeidet av: Ressursgruppe lindrende behandling Godkjent Dato:12.01.10

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:

Detaljer

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? ALZHEIMERDAGEN OPPLAND 2017 21. september Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Hensikten med forberedende samtale Fremme pasientens medvirkning

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer