Palliasjon i primærhelsetjenesten: Fastlegens rolle i samhandlingstjenesten Symptomlindring. Organisering. Skal jeg gjøre alt?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Palliasjon i primærhelsetjenesten: Fastlegens rolle i samhandlingstjenesten Symptomlindring. Organisering. Skal jeg gjøre alt?"

Transkript

1 Norsk Palliativ Forening: Kurs mars 2012 Palliasjon i primærhelsetjenesten: Fastlegens rolle i samhandlingstjenesten Symptomlindring v. Eli Fastlege med interesse for palliasjon Hva er lindrende behandling? Palliativ medisin = lindrende behandling røtter i hospicefilosofien hverken framskynde eller forsinke pasientens død pasient og familie skal hjelpes til å ha en så normal tilværelse som mulig kartlegging og lindring av smerter og andre symptomer/plager som nedsetter eller ødelegger pas. livskvalitet. Gjennomsnittlig levetid 9-12 mnd 2 Organisering Else og hennes familie Fastlege Hjemmesykepleie/kommunefysio-ergo Spesialisthelsetjenesten Fastlegen Fastlege har plikt til å yte allmennlegetjenester til pasient som bor hjemme. Skal Else møte på kontoret? Skal jeg gjøre faste hjemmebesøk? Skal jeg gjøre alt? Jeg er medisinsk faglig ansvarlig når Else er hjemme Jeg har andre å samhandle med: Hjemmesykepleien/kommunefysio-ergo/lokal prest ++? (Ressurssykepleier i 1 linjen?) Jeg kan søke råd hos lege ved palliativ avdeling Kompetansesenteret Lindrende behandling Kommunikasjonsverktøy: ESAS Individuell Plan 1

2 Hvordan bruke spesialisthelsetjenesten? Hvordan bruke spesialisthelsetjenesten? Palliative team Alle helseforetak har opprettet palliative team Består av minimum lege og sykepleier som skal tilby ambulant behandling i pasientens hjem og kunne konsulteres av sykehusets avdelinger Lege kan ringe til PT på dagtid for å få råd Palliative enheter på sykehus Alle helseregioner har minst en palliativ sykehussenhet Alle enhetene har døgnberedskap med lege, og skal kunne konsulteres telefonisk Sykepleierne på enheten er spesialutdannet og kan gi praktiske råd Ressurssykepleier nettverket Funksjon og ansvar for ressurssykepleier Et nettverk av sykepleiere med definert ansvarsområde og funksjon innenfor kreftomsorg og lindrende behandling: Klinisk virksomhet på arbeidsplassen Samhandling/systemarbeid Kompetanseheving Opprettet i alle kommuner i Helseregion Vest Opprettet i alle helseforetak i HV Klinisk virksomhet på arbeidsplassen: Ha oversikt over aktuelle pasienter i egen sone/avdeling Gi rettledning og rådgiving og stimulere til erfaringsutveksling mellom kolleger Sammen med sin leder bidra til gode rutiner for oppfølging og pleie av pasienter i kreftomsorg og lindrende behandling, samt terminal pleie Følge opp bruk av ESAS til palliative pasienter Etterspørre om pasienten har fått informasjon om individuell plan Være koordinator for individuell plan for aktuelle pasienter Individuell plan: KONTAKTLISTEN: Samhandlingsnøkkel Pasientens mål: Dø hjemme? Dø i sykehjem? Dø på sykehus? Dra til hjemland? Hva betyr det for tenkningen til hjelpepersonell å vite hva pasientens hovedmål er? Fastlegen Tilgjengelighet Tlf nr til kontor? Mobil? Kontakt hele døgnet eller ikke? Hjemmejournal? Legevaktsjournal? 2

3 Elses Pårørende: Ressurser Legeerklæring Pleiepenger etter Folketrygdloven 9-12 ( den syke eier dagers pleie i hjemmet) Gjelder barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre, søsken, samboere, ektefelle, eller andre spes. begrunnede. Fylles ut av den sykes (fast)lege.erklæringen sendes pasientens trygdekontor. Kopi til pårørendes arbeidsgiver eller pårørendes trygdekontor (hvis pårørende er selvstendig næringsdrivende). Trygdekontoret betaler ut ytelse svarende til sykepenger fra dag 1 for arbeidstakere. Selvstendig næringsdrivende får utbetalt det de ved egen sykdom ville fått fra 17.dag fra dag 1.Dagene kan tas ut enkeltvis eller i sammenheng og fordeles mellom pårørende. Min pasient... f.. Adresse.Postnr. Kommune.Trygdekontor. Er uhelbredelig syk pga(diagnose) med kort forventet levetid og ønsker å motta pleie i hjemmet Hva kan familien bidra med og hva forventer vi? Godt nettverk gjør det mulig å dø hjemme Pleiepenger: 60 dgr: når pas er hjemme Pårørende(navn) f. Adresse Postnr.. Kommune Trygdekontor.. Arbeidsgiver.. ønsker å yte pleie til (slektskapsforhold). Følger senere. Ta en kopi som du fyller følgende datoer:.... ut når datoene er klar, send inn igjen. Pårørende (navn) f.... Adresse Postnr. Kommune Trygdekontor. Arbeidsgiver.. ønsker å yte pleie til (slektskapsforhold) følgende datoer:.... Sted: Dato: Revidert skjema på KLB sider NAV har nå laget eget skjema Signatur og stempel (pasientens (fast)lege)... Dette skjema er laget av Eli, lege ved Sunniva Hospice, Haraldplass Diakonale sykehus Sykmelding av pårørende ICD-10: F.43.2: Tilpasningsforstyrrelse ICPC-2: P 02: Psykisk ubalanse situasjonsbetinget ESAS: Kartlegging av vanlige symptomer: nyttig for fastlegen Hjelper meg til fokusering på hvilke symptomer som bør kartlegges Struktur for konsultasjonen. Kommunikasjonsverktøy med samhandlingspartnere Kvalitetsmåler ESAS Edmonton Symptom assesment system Smerte i ro Smerte ved bevegelse Slapphet Kvalme Tungpust Munntørrhet Matlyst Normal Verst tenkelig Behandlingsmål ESAS 3 eller lavere. Ikke alltid pasientens mål: Snakk sammen Hver pasient, sin ESAS stil? Høy skår på et symptom betyr ikke automatisk høyt skår på samlespørsmålet ESAS : Godt kommunikasjonsverktøy mellom helsepersonell. Angst /uro Trist/deprimert Alt tatt i betraktning, hvordan har du det i dag? Utfylt av Bra Verst tenkelig 3

4 Tenk tverrfaglighet Smerteopplevelsen Valg av analgetika(smertestillende) WHO s smertetrapp: Paracetamol NSAIDS Ideelt for palliative pas. Tramadol Kodein +Paracetamol (par.forte m.fl) +/- NSAIDS Sterke opioider (Buprenorfin) iv/im/po:(morfin, fentanyl, oxycodon m.fl) +paracetamol +/- NSAIDS Trinn I Trinn II Trinn III Fakta om og utfordringer ved smertebehandling: vevsskaden er betydelig! Opioidbehandling startes for sent opioider doseres for lavt smerten skal behandles kausalt om mulig gjennombruddsmerter behandles for dårlig kreftpasienter blir ikke avhengige opioider gitt peroralt affiserer ikke respirasjon opioider skal alltid doseres regelmessig Analgetika behandling - opioider Feil å bare gi opioider, da utsetter vi pasientene for unødvendige bivirkninger prinsipp: bygg smertetrapp kombiner medikamenter med forskjellige virkningsmekanismer bruk tarmen i så stor utstrekning som mulig Grunnleggende kunnskap Paracetamol 1 g x 3-4 Depot opioid regelmessig Hurtigvirkende,dosering 1/6 døgndose gitt inntil x 1 pr time til effekt/døsighet Analgetika behandling - opioider Langtidspreparater (depot): Depotmorfin (Dolcontin ) Oxycodone (OxyContin) Fentanyl(Durogesic) plaster Pumpe opioid Hurtigvirkende v.behov: Morfin tabl, mixt, inj Oxynorm tabl, mixt Instanyl (nasal),eller Abstral sublingual Subcutan opioid Alltid kombinere hurtigvirkende og langtidspreparater hos kreftpasienter Hurtigvirkende skal doseres som 1/10-1/6 av døgndose langtidsvirkende.(unntak Instanyl og Abstral) Gis inntil x 1 pr time inntil x 6/24 timer. Blå A-resept 24 4

5 Utvidet smerteregime Som forrige slide + evt Steroider + evt antiflogistika + evt stråling + evt TENS + evt Antiepileptika hvis nevropatisk smerte. + evt opioidrotasjon/opioidkombinasjoner + evt invasive prosedyrer 25 Skal pas betale for Blå resept 2-90? NEI, ingen egenandel Pasient F.nr Adresse bbbb Lege ID nr Arb.sted Pas. navn f.dato og nr adresse 2 90 Palliativ behandling i livets sluttfase Rp Paracetamol Rp antidepressiva mot smerte Rp NSAIS Rp antiepileptika mot smerte Rp Paracetamol-kodein prep (P.Forte) Rp opioider: A-rp. Kan reitereres uten ledsagende blå rp v 2-90 Rp innhold i smertekassetter: Rp midler mot diare Rp avførende Rp kvalmestillende inkl. glukokortikoider Rp søvnfremmende Rp hostestillende Rp midler mot medikamentindusert magesår Rp apotekframstilte vanedannende medisiner. Alle kan reitereres Skal hun betale for A- resept 2-90? Nei. Kan A-resepter reiteres? Ja, men bare ved 2-90 Trengs blå resept i tillegg? Nei, ikke ved 2-90 Rp Tabl Dolcontin 30 mg no 200 Dssn : 1 tablett morgen og kveld. Langtidspreparat mot smerter Reit mulig ved 2-90 Rp Tabletter Morfin 10 mg no 600 Dssn: 1 tablett inntil x 1 pr time ved smerter til effekt eller døsighet. Max 6 ggr pr 24 timer. Reit mulig ved 2-90 x 2-90 Eksempel 1: Den ideelle situasjon: Fra trinn I til trinn III i smertetrappen Oppstartsdose morfin inntil 60 mg første døgn=oxynorm 30 mg Morfin 10 mg inntil x 6/24 timer = OxyNorm 5 mg inntil x 6/24 timer Andre døgn: Hvis pas har brukt x 6: Gi Dolcontin 30 mg x 2 videre +Morfin 10 mg inntil x 6/24 timer v behov = Oxycontin/Oxycodone 15 mg x 2 + OxyNorm 5 mg inntil x 6/24 timer. Eksempel 2: Fra trinn II til trinn III i smertetrappen: Kodein i 8 P.Forte tilsvarer 40 mg morfin/20 mg oxynorm, har du tenkt på det? Du kan øke direkte til Depotmorfin (Dolcontin) 30 mg x mg morfin i. x 6/24 ved behov OxyCodone (Oxycontin)15 mg x 2 + Oxynorm 5 mg i. x 6/24 ved behov Fentanyl(Durogesic) plaster 12-25mcg + morfin mg i.x.6/24 eller OxyNorm 5-10 mg i.x 6/24 v.behov 30 5

6 Doseøkning eksempel Fra Depottabl til fentanylplaster (Durogesic): eksempel Dolcontin 30mg x 2 = 60mg/24 t Behov Morfin 10 mg x 4/24 t = 40mg/24 t Totalforbruk = 100mg/24t Lindret? Ja: Dolcontin 50 mg x 2 + Morfin15 mg inntil x 6/24 t Nei: +20 %: Dolcontin 60 mg x 2+ morfin 20mg inntil x 6/24 t. Dolcontin (depotmorfin) 30 mg x 2 <= OxyContin 15 mg x 2 Fentanyl (Durogesic)25 ug/t = mg Morfin /24 timer Sett plaster på om kvelden Det tar et døgn før full plaster effekt Gi kveldsdose Dolcontin/OxyContin Neste dag: Gi hurtigvirkende v behov. Morfin mg/oxynorm 5-10 mg Else sitter i ro pga bevegelsessmerte. Øke Fentanyl (Durogesic)? NEI Ta hurtigvirkende før forflytning/stell oppfordre til aktivitet smerte ved forflytning er ikke gjennombruddssmerte Hvis Else må ha Pumpe: Pumpen inneholder langtidsvirkende opiat Hurtigvirkende i egen butterfly inntil x 6/24 timer. Trekk opp for 1 døgn, pårørende kan sette. Kvalmestillende og beroligende kan puttes i pumpen sammen med smertestillende. 34 Fra Plaster til Pumpe Fra Plaster til Pumpe Eks: Durogesic 75 ug/t = 270 mg Morfin peroralt/24 timer Del på 3 for å finne ekvipotent subcutan dose: her 90 mg Morfin sc/24 timer Ta av plaster Sett pumpen i gang innen 6 timer Gi 50 % av beregnede subcutane døgndose de første 6 timer: Her 45 mg Morfin /24 t. Øk gradvis til full døgndose : 90 mg Morfin Gi ekstradoser v behov. Her i egen butterfly gir du 1/6 av mg Morfin = ca 7-15 mg Morfin sc Kan trekke opp 6 doser hurtigvirkende pr døgn. Pårørende kan administrere

7 Pumpe utlån Skjema for sprøytepumpe Braun Perfusor ME med nødvendig forbruksmateriell (14 dgr) Depot: Informasjonen HUS: helg/høytid Seksjon Behandlingshjelpemidler Møllendalsvei : tlf Else har hatt prolaps tidligere. Nå har hun fått ischias lignende smerter igjen.. Øyeblikkelig hjelp situasjon! Kan bli lam! Smerter fra en eller flere virvler m. utstrålende smerte/nedsatt kraft nedsatt sensibilitet/ataksi i ekstremiteten koordineringsvansker problemer med vannlating/avføring:inkontinensretensjon/obstipasjon Medullakompresjon=tverrsnittslammelse Tverrsnittslammelse Spredning i ryggmarg som gir pareser (lammelser): Brystkreft-lungeprostata OBS! 10 % cervicalt: problem med å kneppe knapper? 70% thoracalt 20 % lumbalt: ischias Hva gjøre? Slapphet Lege skal vurdere Innlegges ø.h hvis mistanke. Ambulanse! Liggende! MR us strålebehandling og høyde doser kortison (Fortecortin/Dexamethason 4 mg x 4) Operasjon v stråleres.svulst/instabilitet i columna Anemi cellegift /strålebehandling avmagring sykdommen: fatigue: 80 % av pall pas? EEG forandringer Medikamentelle behandlingsmuligheter?

8 Kvalme brekning oppkast KVALME-BREKNING-OPPKAST Hyper- Calcemi? 44 Gruppe Medikam Medikam Bruk Kommentar Gruppe Medikam Medikam Bruk Kommentar Dopaminantagonister Metoklopramid Haloperidol Afipran Haldol Blodbårne stim. (med/tox/metab) Metoklopramid i store doser er serotoninantag. Anxiolytika (GABA-resep-torer) Diazepam Vival/valium/stesolid Ved betinget kvalme og angst Serotonin antagonister Antihistaminer Ondansetron Tropisetron Cyklizin Meclozin Zofran Navoban Marzine/Valoid Postafen Cyt.beh, strålebeh., postoperativ Bev.utløst kvalme, peritoneal irritasjon, tarmobstruksjon Obstipasjon obs Valoid på reg.fritak.kan blandes i pumpe med Haldol m.fl Steroider (trykkresep-torer bl.a) Metylpredni-solon Dexameta-son Medrol 32mg /Prednisolon 40 mg Dekadron/Fortecortin Reduserer tumorødem, opphever tarmobstruksjon Godt tillegg til andre kvalmestillende Appetittstim. +smertelind-rende Scopolamin Butylscopola min Skopolamin Buscopan Bev.utløst kvalme Anticholinergica Tarmobstruksjon (minke sekresjon) Risiko for delir/hallusina sjoner hos eldre Motorikk stimulerende Metoklopramid Afipran Primperan Gastroparese Ikke ved tarmobstruksjon Sekresjonshemming Protonpumpehemmer Octreotid Lansoprazol Sandostatin Sekresjonshemmende Ved inoperabel obstruksjon Kvalifisert vurdering av kvalmeårsak KVALME-BREKNING-OPPKAST Aktuelle medikamenter når årsak/neurotransmittor er uavklart Gi inntil maks dose av et medikament. 2/3 av pasientene har effekt Ingen effekt? Seponer, velg ny type Delvis effekt? Behold første valg, legg til preparat fra annen gruppe Metoklopramid(Afipran/Primperan) mg /d eller haloperidol(haldol)1-2 mg/d(max 5mg/d) KVALMEPUMPE = overnevnte enkeltvis eller blandet. KVALME-SMERTEPUMPE = Overnevnte +opioider i samme pumpe Alternativer: serotonin antagonist (Zofran 4-16mg po-supp-iv) metylprednisolon (Medrol)16-40 mg/d (po eller iv)

9 Forstoppelse Else klager over Forstoppelse: Hun bruker Dolcontin og Morfin Vanlig problem hos gamle: eldre hjemme: ca 20% eldre på sykehus > 60% kreftpasienter med morfin: 80-90% Hvorfor ikke på ESAS? Beklager, det kan være legens skyld! % av kreftpasienter med morfinog lignende preparater 50 OBSTIPASJON Opioiders effekt OBSTIPASJON Avførende medisin Bløtgjørende: lactulose (Duphalac, levolac, lactulose) virker etter 1-2 døgn Movikol: Plumbo Peristaltikkøkende: sennapreparater (pursenid, senokot) bisakodyl (toilax, dulcolac) picosulfat (Laxoberal) virker etter 8-12 timer olje-glycerol klyster virker i løpet av 1 time Jeg glemte å forskrive avføringsmidler da Else fikk resept på Morfin og Dolcontin Forskriv rp avførende midler når du forskriver smertestillende. 2-90: gratis Subcutant medikament: Relistor Alt i ett: Oksykodon-Naloxon: Targiniq Kombinasjon anbefales, start gjerne både per.os og rectalt hvis manifest obstipasjon 53 Rune Svensen Gastro: Narcanti: 2 ampuller x 4 per os 54 9

10 Bruera E, Kuehn N, Miller MJ, Selmser P, Macmillan K. The Edmonton symptom assessment system (ESAS): a simple method for the assessment of palliative care patients. J. Palliat Care 1991; 7(2):6-9. Else blir mer tungpustet: ESAS og tung pust Terminal kreftsykdom 70% av pasientene Lungekreft 90% terminalfase Hjertesvikt 61% Lungefibrose 100% (?) Motonevron sykdom (ALS pasienter ) 60% Slag 37% KOLS 95% Infeksjon Anemi Angst Måling av tungpust: ESAS Svulster i lungen Pleuravæske: væske i lungeposen Ødelegger lunge Vev, Mindre areal å Puste med Stent? hvis avklemming av bronkie 57 Tappe, evt lime. Mepakrin 58 Årsak Behandling Tungpust : Behandling Infeksjon Anemi Obstruktivitet Tappe pleuravæske Tappe ascites? Behandle angst som gir subjektivt økt pustebesvær Økt O2 behov: Dør jeg av kvelning? Jeg tåler vel ikke morfin? Stråle Stent Tappe Fysio Oksygen?: Pulsoxymetri avgjør. Vifte? Morfin? Senker O2 behov, lindrer besvær Midazolam (Dormicum) : Mot angst

11 Munntørrhet: MUNNHULEN 1,5 l/24 t. ph 6-7 syrebuffer Dreper bakterier-virus-sopp MUNNHULEPROBLEMER Inndeling Tørr munn: INNSATS HER-> stor gevinst! Tørr og sår munn: Toxisk/Neutropeni/sykdommen Sår og smertefull munn: infeksjon Sår og smertefull munn: SOPPINFEKSJON Matlyst: Else spiser mindre enn før Primær Kakeksi Endret metabolisme (stoffskifte) pga svulstens egenskaper: Pancreas-Lunge-øvre GI Vekttap tross nok mat Muskelsvinn Ikke behandling Matlyst: Sekundær Kakeksi Medikamenter For lite mat pga Smerte Kvalme Oppkast Munntørrhet Svelgvansker Forstoppelse Psykososiale forhold Økt tap/behov pga Diare Ascites Infeksjoner Hjerte/lungesykdom Immobilisering Gjenværende levetid antatt < 2-3 mnd: Prednisolon mg dgl i 2-4 uker Behandle årsakene!

12 Angst/uro Tristhet/Depresjon Angst for tiden fram til døden:smerte/pust Uro for hvordan det skal gå med etterlatte Eksistensiell angst? Fysioterapeut prest sosionom psykolog? Tap av jobb og sosial sammenheng Tap av utseende Sorg over for kort liv Selvbebreidelser? Selvmordstanker? Planer? Bare spør Motspørsmål: Hva holder deg igjen? Antidepressiva? Lyst å lære mer? Grunnleggende palliasjon kan anvendes i alle avdelinger og til alle aldersgrupper

Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi

Detaljer

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS

PRAKTISK SMERTEBEHANDLING. Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS PRAKTISK SMERTEBEHANDLING Målfrid H.Bjørgaas Overlege Palliativt senter SUS Kapittel om smertebehandling: Helhetlig vurdering av pasientens smerteproblem. Medikamentell behandling relateres til smerteintensitet,

Detaljer

Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011

Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Kvalme Kathrine Magnussen Regionalt kompetansesenteret for lindrende behandling 2011 Definisjon Kvalme er en ubehagsfornemmelse som kjennes diffust i øvre del av magen og av og til opp i svelget Kraftig

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale:

Total pain. Er det vondt, mådu lindre! Smerter hos palliative pasienter. Mål for forelesningen: Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 11. september 27 Individuell plan Formålet med individuell

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.

Detaljer

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 090914 Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege/fagsjef HDS Professor II UiB Disposisjon Pasienteksempler Definisjoner

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune. Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 aart.huurnink@stavanger.kommune.no Terminal uro/angst 1. Midazolam ordineres som behovsmedikasjon.

Detaljer

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol.

23.10.2012. Smertebehandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Smerte. Paracetamol. 23.10.2012 Medikamentgrupper Noen spesielle smertetyper Skjelett Nervesmerter r fra tarm behandling for kreftpasienter - Grunnleggende prinsipper Oktober 2012 Ørnulf Paulsen, Inndeling Er en ubehagelig

Detaljer

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Kartleggingsverktøy og medikamentskrin v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier Palliativ enhet, Drammen sykehus, Vestre Viken 14.05. 2014 Skjematisk? Vurderingskompetanse Hvordan har du det?

Detaljer

algoritmer Harriet Haukeland

algoritmer Harriet Haukeland algoritmer Harriet Haukeland EKVIVALENTE DOSER KONVERTERINGSTABELL Tabellen må kun brukes for konverteringer til morfin / oksykodon (ved feil bruk: fare for overdosering!) Fentanyl depotplaster (transdermalt

Detaljer

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol

WHO smertetrapp. 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS. 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol Smertebehandling WHO smertetrapp 1. Perifert virkende : Paracetamol, NSAIDS 2. Sentralt virkende: Svake opioider- kodein, tramadol 3. Sentralt virkende: Sterke opioidermorfin, oksykodon, hydromorfon, fentanyl,

Detaljer

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess

Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Lindrende behandling bekrefter livet og innser at døden er en normal prosess Bodil Ekhorn kreftsykepleier Nordlandssykehuset Lofoten Oktober 2007 Personlig kunnskap Personlig kunnskap fullt og helt et

Detaljer

Smertebehandling Lindring under midnattsol

Smertebehandling Lindring under midnattsol Smertebehandling Lindring under midnattsol 5. mai 2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark Hf Oversikt 1. Smertediagnostikk 2. Prinsipper for smertebehandling 1. Paracet 2. Morfinpreparater 3. Bivirkninger

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn Lindring i nord, UNN. Versjon VEILEDENDE KONVERTERINGSTABELL FOR OPIOIDER VED PALLIASJON jan 2016 Kodein / tramadol / buprenorfin Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN FOR

INDIVIDUELL PLAN FOR Kommunene i Telemark INDIVIDUELL PLAN FOR Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Versjon 4, febr 215 Informasjon om Individuell

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Revidert okt 2014, gyldig til okt 2015. BAKGRUNN FOR BRUK AV

Detaljer

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase Indikasjon Medikament Dosering Maksimal døgndose Smerte, Morfin dyspné (opioidanalgetikum) Angst, uro, panikk, muskelrykn., kramper Kvalme Uro,

Detaljer

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med

Detaljer

Når er en pasient døende?

Når er en pasient døende? Når er en pasient døende? XYZ Agenda Hva er palliasjon Når er pasienten døende? Tidlige endringer De siste levedager Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.

Detaljer

Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus

Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus Kurs i palliasjon Bodø, november 2016 Martina Tönnies, overlege Kirurgisk avdeling/palliativ team Nordlandssykehuset Vesterålen 1 Hvilke pasienter? Kreftsykdom Demens

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Medikament skrin Just in Case Katrin Sigurdardottir overlege Sunniva Klinikk/KLB Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Man bør tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN

Detaljer

Symptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS.

Symptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS. Symptomer, observasjoner og tiltak v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS. Hva er smerte? Ulike typer smerte Kartlegge smerten Mål Symptomer Tiltak Holdninger Smerte er det pasienten sier

Detaljer

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan

Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan Skjema Kreftavdelingen Individuell plan - senter for lindrende behandling (SLB) Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har

Detaljer

Behandling når livet nærmer seg slutten

Behandling når livet nærmer seg slutten U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Christine Gulla - Senter for alders- og sykehjemsmedisin Behandling når livet nærmer seg slutten Av Christine Gulla, lege og stipendiat christine.gulla@ Tema Identifisering

Detaljer

Observasjoner hos palliative pasienter

Observasjoner hos palliative pasienter Observasjoner hos palliative pasienter ESAS Kartlegging av symptomer En av mange brikker i symptomanalysen Gir ikke alene svaret på årsaken til symptomene Nytt eller kjent symptom? Endring i smertemønster

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen Spesialsykepleier Cathrine Gjeitsund, Hjerteavdelingen, HUS Hvordan blir den siste tiden? Palliativ eller lindrende behandling er aktiv,

Detaljer

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Bakgrunn: - Kunnskap fastlegen har om palliasjon varierer, og erfaring med den palliative pasient varierer. - Palliasjon

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken

Praktisk smertebehandling. Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken Praktisk smertebehandling Nidaroskongressen 24.10 2014 Overlege Morten Thronæs Avdeling Palliasjon Kreftklinikken 1 Typer smerter Hvilke utfordringer står vi og pasienten ovenfor? Somatiske Psykosomatiske

Detaljer

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer

Detaljer

Borte bra, men hjemme best?

Borte bra, men hjemme best? Borte bra, men hjemme best? Hjemmetid hjemmedød Wenche Krohn Tetlie Lindrende team SSK 07.11.17 Palliativ care = lindrende behandling, pleie og omsorg. Kan og bør iverksettes for alle diagnosegrupper i

Detaljer

Senter for lindrende behandling v/fagspl Astrid Helene Blomqvist SLB

Senter for lindrende behandling v/fagspl Astrid Helene Blomqvist SLB Senter for lindrende behandling 2018 v/fagspl Astrid Helene Blomqvist Åpnet 2005 SLB 3 senger på Kreftavdelingen Poliklinisk arbeid Ambulant tjeneste innad i SØ-HF Ambulant tjeneste til sykehjem og pasientens

Detaljer

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM FAGDAG «NETTVERK FOR SYKEPLEIERE I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING ONSDAG 8. MAI 2019 ALS MS Duchenne Lungefibrose HVILKE DIAGNOSER? KOLS

Detaljer

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt

Detaljer

Å LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE??

Å LEVE OG DØ MED SMERTER - ELLER??? DET BEHØVER IKKE SKJE HVORDAN ER DET HER HJEMME I NORGE?? Living and dying in pain It doesn t have to happen World Hospice and Palliative Care Day 14.Oktober 2016 Janicke T. Bjercke Overlege Hospice Lovisenberg Å LEVE OG DØ MED SMERTER - DET BEHØVER IKKE SKJE

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM Anne Marie Teigland og Anne Hatlestad Ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling 17.10.2018 Hva skal vi snakke om? - 2 pasienthistorier - Definisjon

Detaljer

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 02.12.16. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB Hvorfor er dette et viktig fokus? WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme

Detaljer

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 De siste dager og timer Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf: 23354700 Alvorlig syke og døended - overordnede målsetningerm Umiddelbart: Aktiv plan for palliativ innsats: I løpet l av 24 timer:

Detaljer

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker? Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 21 november 2018 Anne Eriksen, kreftkoordinator i Asker

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN FOR

INDIVIDUELL PLAN FOR Kommunene i Telemark INDIVIDUELL PLAN FOR Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Versjon 5-1. nov 216 Informasjon om Individuell

Detaljer

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Ernæring/ væskebehandling November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Mor spiser ikke og da kommer hun jo til å dø Vårt forhold til mat som kilde til: Overlevelse energi å leve

Detaljer

Kvalme. Inge Raknes 1 / Sebastian von Hofacker 1,2 Sunniva Senter 1 Kompetansesenter i lindrende behandling 2

Kvalme. Inge Raknes 1 / Sebastian von Hofacker 1,2 Sunniva Senter 1 Kompetansesenter i lindrende behandling 2 Kvalme Inge Raknes 1 / Sebastian von Hofacker 1,2 Sunniva Senter 1 Kompetansesenter i lindrende behandling 2 Bio-psyko-sosial tilnærming Patofysiologi Kliniske funn og resultater av undersøkelser Symptomer

Detaljer

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon Anne Fasting, spesialist i allmennmedisin Stipendiat ved AFE, ISM, NTNU Overlege ved palliativt team, Kristiansund sykehus Kunnskap for en bedre verden

Detaljer

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø? Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase 01.06.17. Jan Henrik Rosland Seksjonsoverlege HDS / prof II UiB WHO: pas skal få lindring av smerter og andre plagsomme

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt.

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon, lindring ved livets slutt. Bedre livskvalitet, hvordan oppnår vi det? Hvilke utfordringer står vi overfor? Kurset vil arrangeres

Detaljer

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon

Palliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Lindrende behandling ved livets slutt

Lindrende behandling ved livets slutt Lindrende behandling ved livets slutt De 4 viktigste medikamenter Kirsten Engljähringer Overlege palliativt team NlLSH Bodø, 10/2017 The way people die remain in the memory of those who live on (Cicely

Detaljer

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale:

Total pain. Er det vondt, må du lindre! Mål for forelesningen: Smerter hos palliative pasienter. Til samtale: Total pain Smerte analyse Farmaka Teknikk Spesialitet Kirurgi Medisin Anestesiologi Onkologi Neurologi Angst Fysisk smerte Bolig Er det vondt, må du lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV

I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV Landskonferanse i palliasjon Bodø 13. september 2018 - Sissel Andreassen I STORM OG STILLE- VI STÅR HAN AV SISSEL ANDREASSEN, KREFTSYKEPLEIER, VADSØ KOMMUNE VADSØ KOMMUNE Ca 6000 innbyggere 170 km til

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk)

Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) Ender kommunen med Svarteper, eller gir samhandlingsreformen nye muligheter for kommunehelsetjenesten? (med fokus på legemiddelbruk) 10. mai 2012 - Rådmann Osmund Kaldheim Disposisjon: Fakta om Drammen

Detaljer

Obstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling

Obstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling Obstipasjoni palliasjon Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling Obstipasjon Definisjon: Forstoppelse eren langsom og/eller inkomplett evakuasjon av avføringmed en patologisk økning

Detaljer

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem

Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem Observasjoner, årsaker og tiltak. Palliativ spl. Sigrun Juvkam Åhjem 73 år gammel enkemann Bor alene i leiligheten sin Fikk diagnose lungekreft for ½ år siden Påvist spredning til skjelett Bruker sterke

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Omsorg i livets siste fase.

Omsorg i livets siste fase. Omsorg i livets siste fase. Lindring. Hippocrates: (ca 460-360 BC) Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. Dame Cicely Saunders, Sykepleier, lege, forfatter av medisinsk litteratur (palliasjon),

Detaljer

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres

Detaljer

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling

Detaljer

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem Palliativ behandling ved Løvåsen sykehjem Rakovic Aleksandar 1 Elena Forberedende samtaler og Livets siste dager 2 Forberedende samtaler - Vi på Løvåsen sykehjem oppfatter kommunikasjon med pasient og

Detaljer

«Den gode død i sykehjem»

«Den gode død i sykehjem» «Den gode død i sykehjem» soerbye@diakonhjemmet.no http://www.nrk.no/rogaland/halvparten-dorpa-pleiehjem-1.7610544 Bakgrunn Ca 60 % av alle dødsfall skjer i kommunehelsetjenesten (43 % sykehjem, 15 % i

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

LINDRENDE BEHANDLING TIL BRYSTKREFTPASIENTER. Verdal 20. mars 2012 Kreftsykepleier Ingebjørg Roel Bye

LINDRENDE BEHANDLING TIL BRYSTKREFTPASIENTER. Verdal 20. mars 2012 Kreftsykepleier Ingebjørg Roel Bye LINDRENDE BEHANDLING TIL BRYSTKREFTPASIENTER Verdal 20. mars 2012 Kreftsykepleier Ingebjørg Roel Bye UNDERVISNINGENS INNDELING Brystkreft forekomst utredning, diagnose og behandling spredningsmønster lymfødem

Detaljer

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Når livet går mot slutten Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem 08.12.10 Hva betyr: pasienten er terminal? Det blir ofte sagt: Han har ikke lenge igjen å leve Videre tumorrettet behandling

Detaljer

Allmennmedisinske utfordringer

Allmennmedisinske utfordringer foto: colourbox Allmennmedisinske utfordringer Utposten publiserer artikkelserien under denne fellesbetegnelsen. Vi ønsker å sette søkelys på felter av allmennmedisinen som kan virke vanskelige, uklare

Detaljer

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 1 Lindrende skrin Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase 2 Informasjon om Lindrende skrin Lindrende skrin er medikamentskrin for symptomlindring i livets sluttfase for voksne. Barn: Kompetansesenter

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

3. seksjon. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 3. seksjon Smerterbehandlingsukutane injeksjoner November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Smerte- hva er det? Et nevrofysiologisk varselsignal (deskriptiv) Opplevelse og erfaring (affektiv,

Detaljer

Dyspne hos palliative pasienter

Dyspne hos palliative pasienter Dyspne hos palliative pasienter Hva er dyspne? En subjektiv opplevelse av pustebesvær Kan være vanskelig å måle. Lite samsvar mellom hvordan pasienten opplever det og objektive funn. pustefrekvens, pustemønster,

Detaljer

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars 2014. Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars 2014. Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN 19. mars 2014 Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord Kvalm flere ganger om dagen, spiser mindre, treig avføring. Pasient starter med morfin. Og

Detaljer

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey Palliasjon ved langtkommen KOLS A. Bailey 5.12.17 Oversikt Oversikt: Hva er palliasjon? Vurdering: Når er lungepasienten «palliativ»? Råd for samtaler om palliativ behandling Lindrende medisiner og tiltak

Detaljer

Aku4 smerte : nødvendig signal om at noe er galt. Kronisk smerte : Har mistet sin besky^ende oppgave. Smerte - definisjon

Aku4 smerte : nødvendig signal om at noe er galt. Kronisk smerte : Har mistet sin besky^ende oppgave. Smerte - definisjon Disposisjon: Smertebehandling Eva Gravdahl Pallia9vt team SI Hamar 1. Utredning av smerter 2. Smertebehandling med opioider 3. Adjuvante smertes9llende medikamenter 4. Smertebehandling i terminalfase Kilder:

Detaljer

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose Vær vennlig å gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist

Detaljer

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM Definisjon palliasjon : -Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Diagnostikk og behandling av smerter

Diagnostikk og behandling av smerter Diagnostikk og behandling av smerter Hilde Roaldset Overlege palliativt team Spesialist anestesiologi, Nordisk Spesialistkurs palliativ medisin, Godkjent kompetanseområde palliativ medisin Smerter 40 50%

Detaljer

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase

Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem. Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase Inger-Lise Wille, Søbstad Undervisningssykehjem Omsorg og behandling av sykehjemspasienten i livets sluttfase Undervisningssykehjem Bakgrunn/ Historikk Mål Metode Hva kjennetegner et undervisningssykehjem?

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Generelt om symptomlindring og spesielt om kvalme, obstipasjon og dyspne

Generelt om symptomlindring og spesielt om kvalme, obstipasjon og dyspne Generelt om symptomlindring og spesielt om kvalme, obstipasjon og dyspne Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Symptomlindring

Detaljer

Den døende pasienten. Hva skal til for å få til en god hjemmedød?

Den døende pasienten. Hva skal til for å få til en god hjemmedød? Den døende pasienten. Hva skal til for å få til en god hjemmedød? Anne Kvikstad, overlege, Seksjon lindrende behandling Marianne Johnsen, sykepleier, Seksjon lindrende behandling 1 Disposisjon: Beskrivelse

Detaljer

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve» RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES 3. -4. oktober 2019 «- men alle andre dager skal vi leve» Avd.spl. Lovisenberg Livshjelpsenter, Rigmor Vinskei Lindahl Disposisjon Litt om Hospice Lovisenberg

Detaljer