Utekontakten i Bergen

Transkript

1 Utekontakten i Bergen Prosjektrapport Prosjekt Prostitusjon Innearena 2008/2009 1

2 Rapporten er skrevet av Jannicke Waage. 2

3 Innholdsfortegnelse Innledning Bakgrunn for prosjektet Prosjektets mandat Arbeidsmål Definisjoner Aktuelle lovparagrafer knyttet til prostitusjon Organisering og metode Delprosjekter Organisering av PIA Kvinner på innearenaen i Bergen Grupper som annonserer i media Oppholds og arbeidstillatelse Rettigheter og muligheter Erfaring fra delprosjektene Kartlagt annonsering Delprosjekt 1: Oppsøkende på nett og telefon Delprosjekt 2: Lavterskel helse og sosialfaglig tilbud Delprosjekt 3: Kvinne til kvinne formidling Delprosjekt 4: Ordinært arbeid som alternativ til prostitusjon Oppsummering og forslag til videre arbeid Annonsering Oppsøkende virksomhet på nett og telefon Lavterskel helse og sosialfaglig tilbud Kvinne til kvinne formidling Ordinært arbeid som alternativ til prostitusjon Kilder

4 Innledning. På bakgrunn av Bergen kommunes Handlingsplan mot prostitusjon og regjeringens Handlingsplan mot menneskehandel , ble Bergen kommune tilkjent midler fra Helsedirektoratet for å utvikle Prosjekt Prostitusjon innearena (PIA). Gjennom prosjektet har det vært gitt anledning til å prøve ut ulike metoder og tiltak for å nå en ny målgruppe best mulig. Prosjektet har særlig lyktes i kontaktetablering med utenlandske grupper gjennom bruk av kulturformidlere, og med helseopplysning på innemarkedet gjennom bruk av helseformidlere i delprosjektet Kvinne til kvinne formidling. Å kanalisere kvinner fra prostitusjon over til arbeidsmarkedet har i mindre grad vært en suksess. Prosjekt PIA ble avsluttet som planlagt ved utgangen av Prosjektperioden har vært preget av en sterk samfunnsdebatt rundt kriminalisering av sexkjøp. Debatten førte til innføring av sexkjøpsloven I den politiske debatten i forkant av loven ble det fokusert på at kvinner i prostitusjon skulle kunne tilbys ordinært arbeid som alternativ til prostitusjon. I etterkant er det også avsatt midler for å fremme prosessen. Hovedutfordringen synes imidlertid å være at relativt store grupper i prostitusjon i Norge ikke innehar rettigheter til å ta arbeid eller kvalifisere seg til arbeid. Den politiske debatten og medias referering av denne, har også bidratt til en generell forventning i samfunnet om kvinners mulighet til overgang fra prostitusjon til vanlig lønnet arbeid. Mulighetene er imidlertid begrensede innenfor de rammer for arbeidsmigrasjon som nasjonal og internasjonal lovgivning setter. En annen utfordring som ble identifisert i prosjektperioden var i hvor liten grad målgruppen var integrert i samfunnslivet. Blant utenlandske kvinner i prostitusjon er det få som snakker godt norsk, selv om de kan være norske statsborgere. Etnisk norske kvinner synes på samme måte å være lite integrert ved å ha hatt lite eller ingen erfaring med ordinært arbeidsliv. Enkelte grupper i prostitusjon synes å leve helt segregert fra samfunnet ellers. De har svært begrenset kontakt med mennesker som ikke selv er av samme nasjonalitet og tilknyttet samme prostitusjonsmiljø. Kunnskap om rettigheter og muligheter er manglende og mange er avhengig av hjelpere for å organisere sin virksomhet. Om dette gjør dem til ofre for menneskehandel og/eller hallikvirksomhet avhenger av hvem som besitter definisjonsmakten. 4

5 1. Bakgrunn for prosjektet. Utekontakten i Bergen drifter Bergen kommunes hjelpetiltak til kvinner i prostitusjon. Ved prosjektets oppstart var Utekontakten, avdeling for rus og prostitusjon, i kontakt med rundt 130 kvinner på gatearenaen, hvorav ca. 60 % var utenlandske kvinner. I 2006 fikk Utekontakten i oppdrag å kartlegge prostitusjonsvirksomheten på innearenaen i Bergen. Kartleggingen er beskrevet i rapporten Innendørs prostitusjon i Bergen (2006). Rapporten anslo at det var mellom kvinner i prostitusjon på innearenaen med tilknytning til Bergen. På bakgrunn av Bergen kommune sin Handlingsplan mot prostitusjon og regjeringens Handlingsplan mot menneskehandel , ble Bergen kommune tilkjent midler fra Helsedirektoratet for å utvikle et prosjekt for kvinner i innendørs prostitusjon. I mars 2008 tiltrådte prosjektleder. 1.1 Prosjektets mandat. Prosjekt Prostitusjon Inne Arena (PIA) skal innhente kunnskap og erfaring fra arbeid med personer som selger seksuelle tjenester på innearenaen Arbeidsmål. 1. Øke kunnskap om og fokus på prostitusjonsproblematikk i offentlige og private virksomheter slik at kvinner i prostitusjon sikres nødvendig bistand, herunder muligheter til å velge seg ut av en tvangssituasjon. 2. Sikre kvinner på innearenaen samme tilbud om råd og veiledning i helse- og sosiale spørsmål som kvinner i andre deler av prostitusjonsmarkedet. 1.3 Definisjoner. Prostitusjon: I Norge defineres prostitusjon som kjøp og salg av seksuelle tjenester. Prostitusjon involverer minst to parter, en kjøper og en selger. Vederlag eller betaling er en forutsetning for den seksuelle ytelsen. I norsk lov har man en legal definisjon på prostitusjon som lyder: Med prostitusjon menes i denne bestemmelsen at en person har seksuell omgang eller handling med en annen mot vederlag. Bestemmelsen omfatter altså både kjøper og selger ( Innearena: All kjøp og salg av seksuelle tjenester som avtales et annet sted enn i det offentlige rom. I Norge er prostitusjon fra leiligheter, massasjeinstitutter, og omreisende prostitusjon de mest vanlige formene på innearenaen, men det finnes også eskorte-, hotell-, restaurant-, bar- og klubbprostitusjon (ibid). 5

6 1.4 Aktuelle lovparagrafer knyttet til prostitusjon. Lovgivningen som definerer hallikvirksomhet, sexkjøp og menneskehandel er nedfelt i Straffeloven (1902), 202, 202a og 224 ( Den som a) fremmer andres prostitusjon eller b) leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte, straffes med bøter eller fengsel inntil 5 år. Den som i offentlig kunngjøring utvetydig tilbyr, formidler eller etterspør prostitusjon, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. Med prostitusjon menes i denne bestemmelsen at en person har seksuell omgang eller handling med en annen mot vederlag. Opphevet ved lov 15. feb nr. 2, tilføyd igjen ved lov 11 aug nr. 76, endret ved lov 4. juli 2003 nr a. Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som a) skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling ved å yte eller avtale vederlag, b) oppnår seksuell omgang eller handling ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller c) på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får noen til å utføre med seg selv handlinger som svarer til seksuell omgang. Er den seksuelle omgang eller handling skjedd på en særlig krenkende måte, uten at forholdet straffes etter andre bestemmelser, er straffen fengsel inntil 1 år. Tilføyd ved lov 12. des nr. 104 (i kraft 1. jan iflg. res.12. des nr. 1344) Den som ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd utnytter en person til a) prostitusjon eller andre seksuelle formål, b) tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging, c) krigstjeneste i fremmed land eller d) fjerning av vedkommendes organer, eller som forleder en person til å la seg bruke til slike formål, straffes for menneskehandel med fengsel inntil 5 år. På samme måte straffes den som 6

7 a) legger forholdene til rette for slik utnyttelse eller forledelse som nevnt i første ledd ved å anskaffe, transportere eller motta personen, b) på annen måte medvirker til utnyttelsen eller forledelsen, eller c) gir betaling eller annen fordel for å få samtykke til utnyttelsen fra en person som har myndighet over den fornærmede, eller som mottar slik betaling eller annen fordel. Den som begår en handling som nevnt i første eller annet ledd mot en person som er under 18 år, straffes uavhengig av om vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd er anvendt. Villfarelse om alder utelukker ikke straffskyld, med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte. Grov menneskehandel straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den som ble utsatt for handlingen, var under 18 år, om det ble brukt grov vold eller tvang eller om handlingen ga betydelig utbytte. Villfarelse om alder er uten betydning, med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte. Endret ved lover 4. juli 2003 nr. 78, 30. juni 2006 nr Organisering og metode. 2.1 Delprosjekter. For å nå flest mulige gjennom prosjektet ble det viktig med ulike innfallsvinkler og tilbud. Det ble opprettet fem ulike delprosjekter. Fire av disse var Utekontakten i Bergen kommune ved PIA ansvarlig for, det femte delprosjektet var Bergen Røde Kors sitt ansvarsområde. 1. Å få oversikt over innearenaen i Bergen, både tilreisende og fastboende. Drive oppsøkende virksomhet i forhold til målgruppen. 2. Åpne lavterskel helse og sosialfaglig tilbud til kvinner på innearenaen. 3. Kvinne til kvinne- formidling. Ansette kvinner i aktiv prostitusjon som helseformidlere gjennom prosjekt PIA. 4. Starte et pilotprosjekt i samarbeid med NAV med fokus på alternativ inntjenning. 5. I regi av Røde Kors: Åpne et ettermiddagstilbud for utenlandske kvinner i prostitusjon med fokus på informasjon om rettigheter og muligheter i Norge, samt drifte gratis norskundervisning en dag i uken. Rapporten er en beskrivelse av de fire delprosjektene som PIA har driftet. Bergen Røde Kors vil komme med en egen rapport om sitt prosjekt, Prosjekt Athena. 2.2 Organisering av PIA. Kulturformidlere. Oppsøkende virksomhet pr. telefon er en krevende tilnærming. Råd, veiledning og informasjon skal formidles og relasjoner etableres på kort tid. Det er helt nødvendig at 7

8 oppsøkerne innehar språkkunnskap så vel som kulturell kunnskap om opprinnelseslandet til personene de kontakter. I den forbindelse ansatte PIA 3 personer, henholdsvis fra Øst-Europa, Thailand og Latin Amerika som kulturformidlere på timebasis i til sammen ca. 25 prosent stilling. Kulturformidlerne viste seg å ha en viktig rolle. Målgruppen fikk grundig informasjon på eget språk samtidig som kvinnene de kontaktet opplevde dem som et bindeledd mellom opprinnelseslandet og Norge I tillegg til oppsøkende virksomhet pr. nett og telefon har kulturformidlerne i PIA hatt faste oppgaver i driften av det helse- og sosialfaglige tilbudet til kvinnene i prosjektets målgruppe. Sykepleier. På det åpne helse- og sosialfaglige tilbudet benyttet prosjektet sykepleieressurser fra prostitusjonsgruppen ved Utekontakten. I tillegg har prosjektet benyttet sykepleier i forbindelse med utarbeidelse av opplæringsmateriell og undervisning av helseformidlere i delprosjektet Kvinne til kvinne formidling. Helseformidlere. Helseformidlere er kvinner som selv er eller har vært aktiv i prostitusjon og som har fått opplæring som helserådgivere for andre kvinner i prostitusjon. Dette er en virksom form for helseopplysning da kvinnene kan jobbe fra innsiden i et miljø de selv tilhører. Det ble i løpet av 2009 ansatt 6 helseformidlere i delprosjektet Kvinne til kvinne formidling. Referansegruppe. Ved prosjektstart ble det etablert en referansegruppe. Følgende etater har deltatt: Bergen Røde kors, Bergen kommune ved Mottaks- og kompetansesenteret for flyktninger og asylsøkere (MOKS) og Legevakten, Helse Vest ved SOS-klinikken, NAV, ALF A/S og Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Bergen ved Omsorgsbasen. Det har i løpet av prosjektperioden vært avholdt 8 møter i referansegruppen. Tema som har vært særlig sentrale og drøftet på møtene: Informasjon om prosjektet til hjelpeapparatet og målgruppen. Arbeid som alternativ til prostitusjon. Opplæring av helseformidlere i målgruppen. 8

9 3. Kvinner på innearenaen i Bergen. 3.1 Grupper som annonserer i media. I prosjektperioden har det ikke vært registrert menn som tilbyr tjenester i Bergen gjennom de mediekildene prosjektet har fulgt. Transepersoner utgjør en liten gruppe på innearenaen i Bergen. De er hovedsakelig av thailandsk opprinnelse. Det er store ulikheter i reisevirksomhet mellom de ulike gruppene som annonserer. Reisende er gjerne i Norge i 2-3 måneder, ved retur til Norge opptrer de ofte med nytt navn, nasjonalitet og bilde. Thailandske kvinner: Den thailandske gruppen har gjennom hele prosjektperioden vært den største enkeltstående nasjonaliteten. Gruppen er todelt. Det er kvinner med norsk statsborgerskap etter ekteskap med nordmenn og det er kvinner som tilsvarende har stasborgerskap i Vest Europa. Den første gruppen er relativt stabilt tilstedeværende, den andre gruppen baserer seg på mobil prostitusjon. Det er vanlig for gruppen med norsk statsborgerskap at de har ordinært arbeid i tillegg til salg av seksuelle tjenester. For å oppnå kontakt med miljøet har det vært helt nødvendig å benytte seg av kulturformidlere/helseformidlere med troverdighet i miljøet. Miljøet er tett og nettverksbasert. Prostitusjonen er i høy grad organisert, ofte gjennom det som oppfattes som vennebaserte tjenester. Det er lite kunnskap om rettigheter og muligheter i gruppen, og en høy andel av kvinnene viser seg i tillegg å ha lese- og skriveproblemer, eller besitter ikke denne kunnskapen i det hele. Østeuropeiske kvinner: Gruppen er stor og preges av en høy grad av mobilitet og utskiftning. Erfaringen er at få i denne gruppen jobber på egenhånd, de jobber i grupper som organiseres utenfra. De har liten kontakt med hjelpeapparatet i Bergen. Det har vært helt nødvendig å bruke en kulturformidler som behersker både russisk og engelsk. Kvinnene har manglende språkkunnskap. De eldste i gruppen snakker noe russisk, ingen engelsk. De yngste snakker ikke russisk men noe engelsk. Ingen har særlig kunnskap om sine rettigheter og muligheter i Norge, men mange etterspør muligheten for ordinært arbeid som alternativ til prostitusjonen. Det er stor variasjon i forhold til hvilke muligheter de har, basert på ulik kompetansebakgrunn og ulike muligheter til arbeidstillatelse. Gruppen etterspør også helsetjenester knyttet til reproduktiv helse og smittevern. Afrikanske kvinner: Dette er hovedsakelig kvinner fra Nigeria. Det er ikke mange av dem på innearenaen. De presenterer seg vanligvis som søramerikanere i annonser. Dette omtales av dem selv som et salgstriks. På samme måte kan en kvinne bruke flere telefonnumre og nasjonaliteter i samme periode. Det ser ut til at kontakten mellom gate- og innearenaen er stor og at en del jobber på begge arenaer. 9

10 Erfaringen er at kvinnene ikke er her på egenhånd. De reiser i grupper der en av kvinnene har status og oppgaven med å organisere, enten på egne vegne eller etter oppdrag av en annen person. Etter nedbetalt gjeld har kvinnene mulighet til selv å avansere i systemet. Behov som etterspørres i kontakt med kvinnene er hovedsakelig ønske om ordinært arbeid og andre inntektsmuligheter. Store deler av den nigerianske gruppen er tredjelandsborgere, med opphold i Sør-Europa, noe som innebærer at de ikke har mulighet til å få inntektsgivende arbeid i Norge. Selv om de er avskåret fra alle typer inntektsgivende virksomhet bortsett fra prostitusjon er det likevel ikke noe alternativ for dem å reise tilbake til hjemland/oppholdsland, da de heller ikke har reelle muligheter på arbeidsmarkedet der. Norske, nordiske og vesteuropeiske kvinner: Det er registrert 36 ulike norske kvinner som bor eller har reiserute til Bergen i prosjektperioden. Dette er en stabil gruppe og et mindretall. I tillegg har det vært en økning av vesteuropeiske kvinner på gjennomreise i Norge, noe som kvinnene selv hevder skyldes finanskrisen. Få av kvinnene har vært interessert i kontakt med prosjekt PIA. Enkelte i denne gruppen hevder de nyter godt av den økonomiske frihet som salg av seksuelle tjenester gir dem. De fleste i denne i gruppen jobber alene og nettverket er sjelden informert om deres prostitusjonsvirksomhet. Å jobbe som helseformidler i Kvinne til kvinne formidling eller å selv motta besøk av helseformidlere har ikke vært aktuelt for dem. Kvinnene begrunner dette med behov for å beholde anonymitet. Ingen har ønsket hjelp til å søke arbeid som alternativ til prostitusjon. 3.2 Oppholds- og arbeidstillatelse. Opp mot 60 % 1 av kvinnene i prostitusjon på innearenaen i Bergen kan ha begrenset oppholdstillatelse og mangler arbeidstillatelse i Norge, se fig.1. Dette er borgere fra land utenfor EU/Schengen-området. Ved innreise faller de inn under to hovedkategorier; kvinner som er bosatt i Schengen-området kan reise visumfritt til Norge, kvinner som er bosatt utenfor Schengen-området må ha visum for å passere grensen. Begge gruppene har i realiteten liten eller ingen mulighet til å søke forlenget opphold og ordinært arbeid i Norge som alternativ til prostitusjon. Arbeidstillatelse er strengt knyttet til statsborgerskap. Personer med statsborgerskap i land utenfor EU/EØS, såkalt tredjelands borgere, får normalt ikke arbeidstillatelse i Norge. I Bergen omfatter bestemmelsene i særlig grad to grupper på innearenaen, østeuropeiske kvinner og afrikanske kvinner. Noen av kvinnene fra Øst-Europa, pr Romania og Bulgaria, kan oppnå arbeidstillatelse dersom de har et konkret tilbud om fulltidsstilling. Få av 1 Når det gjelder de øst europeiske kvinnene er det noen ganger vanskelig å skille mellom de som har statsborgerskap i et EU land og de øvrige. I annonsemarkedet oppgir de øst europeiske kvinnene nasjonaliteter som ikke nødvendigvis er riktig. Erfaringsmessig viser det seg bl.a. at kvinnene er russiske når de opprinnelig annonserer at de er fra et EU land i Øst Europa. 10

11 dem er kvalifisert i forhold til arbeidsmarkedet i Norge. Følgelig befinner kvinnene seg i Norge som turister. 3.3 Rettigheter og muligheter. Som vist er mulighet for arbeid som alternativ til prostitusjon knyttet til rettigheter utløst av statsborgerskap. For de gruppene som har mulighet til å oppnå ordinært arbeid innenfor regelverket er det i særlig grad manglende kvalifikasjoner og ferdigheter som hindrer denne løsningen. Tabellen under viser hovedgruppene i prostitusjon på innearenaen i Bergen knyttet til opprinnelsesland, statsborgerskap og muligheter på arbeidsmarkedet i Norge. Fig 1. Oversikt over målgruppens muligheter til arbeid knyttet til rettigheter og ferdigheter. 2 Opprinnelsesland Thailand Polen, Latvia, Litauen, Estland. Pr. nov Romania og Bulgaria Russland og tidligere Sovjetiske republikker. Anslått andel i prostitusjon markedet i Bergen % 51 % Hovedsakelig Nigeria. 8,6 % Statsborgerskap Norsk Vesteuropeisk Østeuropeiske stater innlemmet i EU Østeuropeiske stater med overgangsordning til EU Østeuropeiske stater utenfor EU, tredjelands borgere. Vest-Afrika, tredjelands borgere. Rettigheter knyttet til arbeidstillatelse Alle rettigheter Ubegrenset arbeidstillatelse som EØS/EFTA borger. Ubegrenset arbeidstillatelse som EØS/EFTA borger. Må ha kontrakt på 100 % stilling for å oppnå arbeidstillatelse. Ingen rettigheter. Opphold knyttet til turistvisum. Bosatt innenfor Schengenområdet. Ingen rettigheter utover visumfri innreise. Utdanning og arbeid. Lite skolegang. Ofte i ordinært arbeid i tillegg til prostitusjon. Lite skolegang. Sjelden i ordinært arbeid ved siden av prostitusjon. Mange universitetsutdannede. Lave inntektsmuligheter i hjemland. Lite skolegang. Lave inntektsmuligheter i hjemland. Mange med utdannelse utover grunnutdanning. Lave inntekstmuligheter i hjemland. Lite skolegang. Lave inntektsmulighet i hjemland, så vel som oppholdsland. Annet Lave språkferdigheter. Lite integrert i nytt hjemland. Manglende språkferdigheter, engelsk og norsk. Manglende språkferdigheter, engelsk og norsk. Manglende språkferdigheter, engelsk og norsk. Engelsktalende. Lite integrert i oppholdsland. 2 Prosentvis beregnet ut fra antall ulike telefonnumre registrert i Bergen i

12 Norge 5,4 % Norsk Alle rettigheter Lite skolegang. Sjelden i ordinært arbeid ved siden av prostitusjon. Lite integrert i arbeidslivet, trygdemottakere. Opprinnelige EU-land. 9,9 % Norden/Vest- Europa Ubegrenset arbeidstillatelse som EØS/EFTA borger. Lite skolegang. Inntektsmuligheter knyttet til lavtlønnsyrker. Lite integrert i arbeidslivet/ arbeidsledige. Ukjent 7,1 % Gruppen fordeler seg på nigerianske kvinner og kvinner fra Nord- Amerika og Latin-Amerika. 4. Erfaring fra delprosjektene. 4.1 Kartlagt annonsering. Mennesker som selger seksuelle tjenester på innearenaen bruker internett, aviser og ulike magasiner for å promotere sine tjenester. Prosjektet brukte disse annonsene som kilder til å komme i kontakt med målgruppen, samt få en oversikt over hvor og hvordan prostitusjonen foregår, hvem som deltar og generelt hva som skjer i miljøet. Gjennom hele perioden har det vært en fast person som registrerte og oppsummerte funn i media. Dette har vært nødvendig for å oppnå oversikt. I tillegg fulgte prosjektet jevnlig målgruppens egne blogger samt to kundefora, Forum.com og Følgende medier har vært fulgt gjennom prosjektperioden: Aviser: BA Magasiner: Club kontakt og Annonsebladet Kontakt Nettsider: eskorte.no, og (inntil den ble stengt høsten 2008). Det som er blitt registrert i prosjektperioden er navn, telefonnummer, kjønn, nasjonalitet, fastboende eller ikke og hvor annonsen er funnet. Hvert telefonnummer er talt som en person. Dette tilsvarer metoden FAFO bruker (Tveit og Skilbrei 2008). Bak ett telefonnummer kan det være flere personer, samtidig har en del av annonsene telefonnumre som ikke er i bruk. Registreringen har vært foretatt hver tredje dag. Det har vært viktig å følge helgeannonseringen for å kunne overvåke den mobile prostitusjonen. 12

13 Til tross for innvendinger mot fra fagfeltet generelt, har prosjekt PIA tatt nettsiden med i sitt materiale. Det hevdes at sidens kvalitet som måleinstrument er lav mellom annet knyttet til opphopning av inaktive annonser. Årsaken til at denne nettsiden ble inkludert i prosjektet var at en her fant aktive annonser som en ikke fant andre steder. For best mulig kvalitetssikring av tallene fra ble inaktive annonser avdekket og fjernet gjennom oppsøkende virksomhet pr. telefon. De fleste personene som selger seksuelle tjenester tilknyttet Bergen annonserer hovedsakelig på nettsiden I løpet av prosjektperioden har funnene i media endret karakter. Annonsørene privatiserer bildene i annonsen ved å vise mer intime bilder og fjerne ansiktsladd. I forbindelse med innføring av sexkjøpsloven erfarte prosjektet at målgruppen, kundene og annonseringsfirmaene tilpasset seg den nye lovgivningen for å unndra seg oppmerksomhet. Eksempelvis flyttet en del kvinner annonsene sine til private blogger, og/eller til kundeforum. Enkelte av nettsidene opprettet nye systemer slik at kunden lettere kunne komme i kontakt med annonsøren samtidig som annonsøren kunne beholde sin anonymitet lettere. Prostitusjonsmiljøet på innearenaen i Bergen er preget av organisering i forbindelse med administrering av sexsalget. Gjennom registreringsarbeidet prosjekt PIA gjorde på nett erfarte en at annonsene i mange tilfeller var profesjonelt satt opp, med bilder fra fotostudio og innholdsrike menyer. Dette krever at kvinner med manglende språkferdigheter og ITkunnskaper betaler andre for å utforme teksten og sette opp annonsen på nett for dem. På grunn av lave språkferdigheter er det også kvinner som i tillegg betaler telefondamer som organiserer avtaler med kundene for dem. I det siste halvåret i 2008 ble det registrert 300 ulike annonser tilknyttet Bergen. Første halvår 2009 ble det registrert 221 annonser, mens det ble det registrert 238 ulike annonser siste halvdel av Alene gir ikke dette eksakte tall på personer i prostitusjon på innearenaen i Bergen. Likevel gir de et visst bilde av omfanget. I løpet av en seks måneders periode kunne samme person skifte nummer, navn og bilde som et salgstriks. Videre så en at en del av telefonnumrene som ble registrert i perioder var inaktive. Begge forhold ble delvis fanget opp gjennom oppsøkende arbeid, numrene ble ringt opp og registreringen korrigert om nødvendig. 4.2 Delprosjekt 1: Oppsøkende på nett og telefon. Prosjektet startet den oppsøkende virksomheten pr. telefon i oktober Frem til midten av desember 2008 hadde prosjektet hatt 101 samtaler med kvinner og transepersoner i aktiv prostitusjon. I 2009 har prosjektet hatt 336 samtaler med kvinner og transepersoner i aktiv prostitusjon. Tema kvinnene ønsker informasjon om er knyttet til helse, følger av kriminaliseringen og muligheter for ordinært arbeid. I tillegg ble kvinnene stilt spørsmål om bakgrunn for valg av prostitusjon som inntektskilde og organisering av virksomheten. I løpet av prosjektperioden har responsen fra målgruppen vært blandet, noen er skeptiske og forstår ikke hvorfor vi ringer. Andre forteller at de opplever den oppsøkende virksomheten som en trygghet i deres hverdag. Etter hvert kom det tilbakemeldinger fra flere nye personer i målgruppen at de hadde hørt om PIA sin oppsøkende virksomhet gjennom venner i miljøet. Flere fortalte at før de kom til Norge hadde de hørt om PIA via sms. Dette var sms som kulturformidlerne sendte ut og som var videresendt i kvinnenes eget nettverk. Kvinnene tok da kontakt på eget initiativ. 13

14 De ulike nasjonalitetene responderte ulikt på den oppsøkende virksomheten pr. telefon. Metoden virker å være mest effektiv ovenfor den østeuropeiske gruppen. Dette er en gruppe med høy grad av utskiftning. Østeuropeiske kvinner har ofte konkrete spørsmål og bestillinger når de kontaktes eller tar kontakt. Overfor den thailandske gruppen har oppsøkende virksomheten pr. telefon ikke vært særlig virksomt. De har selv gitt uttrykk for at dette ikke er en kontaktform de er komfortable med. En del av dem uttrykker at de opplever den oppsøkende virksomheten som masete og forstyrrende. De norske kvinnene har i liten grad vært interessert i kontakt. Om dette skyldes at kvinnene ikke mener de har behov for hjelpetilbudet, eller om metodene og tiltakene som tilbys ikke er noe de har behov for, vites ikke. De kvinnene prosjektmedarbeiderne har vært i kontakt med sier at de synes prosjekt PIA er et bra tilbud for de utenlandske kvinnene, men at de selv har kontroll og ikke er hjelpetrengende på noen måte. En utfordring for kulturformidlerne har vært at en gjennom det oppsøkende arbeidet pr. telefon kan komme i kontakt med saker som vil kunne falle inn under Straffelovens 224. Kontakten med et mulig offer for menneskehandel blir imidlertid avgrenset og sporadisk da den utelukkende baserer seg på kvinnenes tilgjengelighet pr. telefon. Den fragmenterte kontakten gjør det vanskelig å avklare kvinnens situasjon og å yte tilstrekkelig bistand. Motivasjonsarbeid er tidkrevende overfor mennesker som ikke våger ta i mot hjelp da de anser det for å være for risikabelt for deres familie og dem selv. 4.3 Delprosjekt 2: Lavterskel helse- og sosialfaglig tilbud. ProFemmes har vært en veletablert lavterskel helse og sosialfaglig tilbud for kvinner i gateprostitusjon gjennom en årrekke. Som delprosjekt åpnet PIA i oktober 2008 ProFemmes en ettermiddag i uken forbeholdt kvinner som selger seksuelle tjenester på innearenaen. Tiltaket ble driftet av kulturformidlerne i samarbeid med sykepleier tilknyttet Utekontaktens prostitusjonsgruppe. Prosjektets bruk av grupperelaterte metoder kan ha visse utfordringer for deler av målgruppen. Spesielt den norske og vesteuropeiske gruppen er opptatt av å beholde sin anonymitet. De viser til skepsis for å bli stigmatisert og bli stemplet i rollen som prostituert. Dette sammenfaller med tidligere erfaringer, mange i gruppen jobber alene, få i nettverket er informert om deres prostitusjon og det synes som om anonymitet velges fremfor nettverk. Kvinnene på innearenaen benyttet i liten grad tiltaket. Dette sees i sammenheng med den økte mobile prostitusjonen. Mange i målgruppen er kun innom Bergen i 1-2 dager. På bakgrunn av erfaringen med at det i realiteten ikke var noen hindring for kvinnene på innearenaen å bruke Utekontaktens allerede etablerte tilbud i ProFemmes, valgte vi å avslutte delprosjektet i november 2009, slik at tilbudet til kvinner på innearenaen i dag er inkludert i det ordinære tilbudet. 4.4 Delprosjekt 3: Kvinne til kvinne formidling. Kvinne til kvinne formidlingen tar utgangspunkt i skadereduserende og rettighetsorientert tilnærming, og bygger på empowerment-modellen. Utformingen og opplæringen i Kvinne til 14

15 kvinne formidling er inspirert av Helsedirektoratets forsøk med å ansette kvinnelige sexarbeidere og aktive rusavhengige i helseformidling i forbindelse med hiv-epidemien på slutten av 80-tallet (Middelthon, 1992) og arbeidet i dag i det europeiske helsenettverket EUROPAP/TAMPEP. Grunnpilaren i metoden er å gi kvinner i prostitusjon opplæring som helse- og rettighetsformidlere slik at de kan arbeide systematisk med disse temaene inn i eget nettverk. Ved bruk av helseformidlere når en den delen av målgruppen som ellers ikke nås av de offentlige hjelpetiltakene. PIA samarbeidet med Klinikk for seksuelt overførbare sykdommer, Helse Bergen, for kvalitetssikring av programmet for helseopplæring av kvinnene. Programmet var utformet av sykepleier i prostitusjonsgruppen til Utekontakten. I tillegg har en hatt tilgang til og benyttet helseavtalene som allerede eksisterer for kvinner i gateprostitusjon i Bergen. Seks personer har gjennomført opplæring i Kvinne til kvinne formidling og fem av dem har jobbet som helseformidler i ca. 7 måneder for prosjekt PIA. Gjennom jobben som helseformidler får kvinnene arbeidserfaring, attest fra Bergen kommunen på utført oppdrag og en referanseperson ved neste jobbsøking. Helseformidlerne ble rekruttert hovedsakelig gjennom det oppsøkende arbeidet på nett og telefon. De ble ansatte dem på oppdragskontrakter med fast timelønn. Opplæring gikk i to bolker over 3 timer. Den var basert på dialog og diskusjon. Temaene som ble gjennomgått var fysisk og psykisk helse med fokus på smittevern og reproduktiv helse, det juridiske lovverket rundt prostitusjon, (Straffeloven 202, 202A og 224), hjelpetiltak rundt menneskehandel og muligheter knyttet til å søke ordinært arbeid. Under opplæringen av helseformidlerne ble det klart at de manglet kunnskap om juridiske aspekter ved norsk lovgivning rundt prostitusjon. Diskusjonene var særlig intense rundt det kvinnen selv definerte som vennetjenester og hjelp til personer som er frivillig i prostitusjon. Eksempelvis ved gjennomgang av lovens 202 oppfattet de for første gang at slik hjelp er lovstridig og straffbar virksomhet. Sammen med kvinnene laget sykepleier en helseveske som ble tatt med når helseformidlerne oppsøkte egen målgruppe. Vesken inneholdt kondomer, glidekrem, alarmer, eksempler på ulike produkter og demonstrasjonsmateriell, informasjon på aktuelle språk om juridiske og helsemessige tema, i tillegg til informasjon om ulike hjelpetiltak. Helseformidlernes arbeid var organisert ved at oppdragene ble planlagt i samarbeid med prosjektleder og at de i etterkant av hvert oppdrag sammen med prosjektleder evaluerte og rapporterte. Gjennom prosjektperioden gjennomførte 6 utenlandske kvinner opplæring som helseformidlere i egen gruppe. I tillegg var det 3 norske kvinner som startet på opplæringen uten å fullføre. Dette var kvinner fra rusmiljøet, og årsaken til at de ikke fullførte kan ha sammenheng med deres livssituasjon. Helseformidling i den nigerianske gruppen har vært en utfordring. De har ikke ønsket besøk og formidler at de ikke ser nytten av at noen skal komme hjem til dem for å gi dem informasjon om helse m.m. I det thailandske miljøet har Kvinne til kvinne formidling som metode derimot fungert bra. Det har vært enkelt å avtale besøk, og et positivt rykte om helseformidlerne har spredd seg i 15

16 miljøet. Det har etter hvert meldt seg flere kvinner fra det thailandske miljøet på innearenaen som ønsker å arbeide som helseformidlere. De som har vært oppsøkt av helseformidlerne har gitt tilbakemelding på at dette var nyttig og alle har sagt at de ønsker flere slike besøk. Helseformidlerne selv rapporterer at de er komfortable med oppgaven og uttrykker at det de bidrar med er nyttig for den enkelte kvinne og for miljøet som helhet. Det har vist seg at helseformidlerne benytter metodene de har lært utover de formelle oppdragene de er gitt gjennom prosjektet. I tillegg er de aktive i videreutvikling av arbeidet ved å komme med innspill til endringer og utvidelser av oppgavene. 4.5 Delprosjekt 4: Ordinært arbeid som alternativ til prostitusjon. Arbeidet i dette delprosjektet har vært svært utfordrende. Motivasjonen til å søke ordinært arbeid er tilstede. Viljen og engasjementet hos de lokale offentlige etatene er stor. Det er likevel hindringer knyttet til å tenke ordinært arbeid som alternativ til prostitusjon for store deler av målgruppen. Kvinner i prostitusjon på innearenaen er ikke en ensartet gruppe. Gruppen består av kvinner med ulik mengde skolegang, språkkompetanse, oppholdsstatus og ikke minst mulighet for arbeidstillatelse (Utekontakten 2009). Samtidig er dette kvinner som, om de fikk anledning til å kvalifisere seg inn i yrker (eksempelvis i pleiesektoren), kunne være attraktive på arbeidsmarkedet i Norge. Det har vært etablert kontakt med og nedsatt samarbeidsfora med ulike aktører innenfor offentlig og privat sektor for å framskaffe arbeidsplasser, eksempelvis NAV, Adecco og ALF a/s. Tre personer fra målgruppen er så langt hjulpet til å registrere seg på ulike vikarbyråer, en av dem har fått oppdrag gjennom et byrå. Videre har fem personer fra målgruppen startet kurs i regi av NAV Intro. Dette er nedslående resultater sammenholdt med PIA sin kontaktflate i miljøet og kvinnenes etterspørsel etter mulighet for arbeid. I kontakt med målgruppen er annen inntekt som alternativ til prostitusjon et tilbakevendende tema. Pilotprosjektet i samarbeid med NAV ble blokkert av at regelverket utelukker en sentral del av målgruppen, eksempelvis østeuropeiske og afrikanske kvinner. Disse kvinnene har heller ikke mulighet for kvalifisering til noe yrke. I henhold til NAV sitt regelverk må en ha minimum oppholdstillatelse utover et år for å delta på kurs og tiltak. Den delen av målgruppen som har rettigheter slik at de kan oppnå et ordinært arbeidsforhold er imidlertid lavt kvalifiserte. Det arbeid disse kunne oppnå vil ikke dekke deres økonomiske forpliktelser/forsørgeransvar eller gi dem den økonomiske frihet de opplever at salg av seksuelle tjenester gir. Det er også en utfordring for disse kvinnene å kvalifisere seg inn i bedre betalte yrker. Behovet enkelte har for stabil inntekt utelukker skolegang. 5. Oppsummering og forslag til videre arbeid 5.1 Annonsering. Prosjektet fulgte ulike medier for å oppnå oversikt over prostitusjonsmiljøet på innearenaen i Bergen. Målgruppens annonser var kilde for kontakt med den enkelte person. Prosjektet registrerte færre annonser i 2009 enn i Antall annonser gir alene ikke tilstrekkelig 16

17 informasjon om omfanget, en er avhengig av oppsøkende virksomhet på telefon i tillegg, og arbeidet er svært ressurskrevende. Det ble registrert en del organisering i forbindelse med administrering av annonser og telefonnumre til kvinnene, samt at annonsører og andre aktører tilpasser seg markedet til enhver tid. Forslag til tiltak: Utekontakten registrerer annonser på nettet som del av det oppsøkende arbeidet på telefon. 5.2 Oppsøkende virksomhet på nett og telefon. Kulturformidlerne har drevet oppsøkende virksomhet på telefon siden oktober Responsen har vært blandet. Etter hvert oppnådde den oppsøkende virksomheten en mer etablert status i enkelte miljø. Metoden virker å være mest effektiv hos den østeuropeiske gruppen. Forslag til tiltak: Utekontakten fortsetter det oppsøkende arbeidet på telefon ved hjelp av kulturformidlere. Dette inkluderes i Utekontaktens ordinære arbeid. 5.3 Lavterskel helse- og sosialfaglig tilbud. Prosjekt PIA åpnet som delprosjekt ProFemmes en ettermiddag i uken forbeholdt kvinner som selger seksuelle tjenester på innearenaen. Tiltaket ble i liten grad benyttet. Delprosjektet ble derfor avsluttet i november Forslag til tiltak: Tjenestene som møter målgruppen i Bergen promoterer allerede etablerte tilbud til kvinner som selger seksuelle tjenester. 5.4 Kvinne til kvinne formidling Metoden har fungert ulikt overfor de ulike gruppene kvinner. Helseformidlerne har blitt særlig godt mottatt i det thailandske miljøet. Opplæringen av helseformidlerne har gitt ringvirkninger inn i dette miljøet som tradisjonelt har vært ansett som lite tilgjengelig for hjelpeapparatet. Forslag til tiltak: Utekontakten fortsetter Kvinne til kvinne formidling inn mot det thailandske miljøet. Metoden vurderes fortløpende inn mot andre deler av prostitusjonsmiljøet. 5.5 Ordinært arbeid som alternativ til prostitusjon Arbeidet i dette delprosjektet har vært svært utfordrende. Pilotprosjektet i samarbeid med NAV lot seg ikke gjennomføre fordi lovgivning og regelverk utelukker deler av målgruppen. 17

18 Kvinner med fulle rettigheter og kvinner med mulighet til å oppnå arbeidstillatelse kan hjelpes gjennom kvalifiseringstiltak. Tredjelands borgere kan pr. i dag ikke introduseres på det ordinære arbeidsmarkedet i Norge. Thailandske, norske og vesteuropeiske kvinner: Gruppene har rettigheter, men de er lavt kvalifiserte i arbeidsmarkedet. Forslag til mulig tiltak: Tilbud om fagutdannelse med lønn under opplæring. Østeuropeiske kvinner med mulighet til arbeidstillatelse: Gruppen mangler norskkunnskap og/eller er lavt kvalifiserte for arbeidsmarkedet. Forslag til mulig tiltak: Tilby kvalifiserende opplæring slik at vedkommende kan oppnå arbeidskontrakt med påfølgende arbeidstillatelse i Norge/Schengen-området. Lønn under utdannelse. Tiltaket forutsetter at det åpnes for endringer/avvik i NAVs regelverk. Tredjelands borgere: Gruppen mangler språkferdigheter og/eller er lavt kvalifiserte. De har ingen mulighet til å ta inntektsgivende arbeid i Norge. Få reelle muligheter til inntektsgivende arbeid i oppholdsland eller hjemland. Forslag til mulig tiltak: Kvalifiseringsprogram med lønn under opplæring. Eventuelt bindingstid i norsk arbeidsmarked før retur til hjemland ved hjelp av NGOs som har spesialkunnskap om temaet migrasjon. Tiltaket forutsetter dispensasjon fra gjeldende lovgivning. 6. Kilder. Middelthon, A-L. (1992). De farlige andre. Om antistruktur og metaforiserings- og metonymiseringsprosesser i hiv-epidemien. Hovedoppgave i sosialantropologi. Universitetet i Oslo. Tveit, M. og Skilbrei M-L. (2008). Mangfoldig marked. Prostitusjonens omfang, innhold og organisering. Fafo. Utekontakten i Bergen. (2006). Innendørs prostitusjon i Bergen. Bergen kommune. Utekontakten i Bergen. (2009). Kriminalisering av sexkjøp. Bergen kommune