ÅRET Et paradigmeskifte i norsk prostitusjonspolitikk? OSLO KOMMUNE

Transkript

1 ÅRET 2008 Et paradigmeskifte i norsk prostitusjonspolitikk? OSLO KOMMUNE

2 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL I... 5 UTVIKLINGEN I MARKEDET... 5 NY LOV LOVENS HISTORIE NYE TAKTER? SLUTTPAKKENES MAGI JEG KAN MER ENN Å TELLE SKRUER MENNESKEHANDEL EIT NYTTIG OMGREP FOR KVEN? MENTAL HELSE GJEMT OG GLEMT Prostituertes erfaringer med vold i nære relasjoner DEL II KLINISK ARBEID HELSETILBUDET INDIVIDUELT KLIENTARBEID VÅRT ARBEID MED PERSONER UTSATT FOR MENNESKEHANDEL ARBEIDSMARKEDSTILTAK OPPSØKENDE ARBEID PÅ INNEMARKEDET OPPSØKENDE ARBEID PÅ GATA VARMESTUA OG MILJØARBEID DEL III DIVERSE KOMPETANSEFORMIDLING UTVIKLINGSTREKK BRUKERUNDERSØKELSEN JURIDISK 1. HJELP KUNNSKAPSKAMPANJE PÅ VIDEREGÅENDE SKOLER NY DOKUMENTASJON DØDSFALL I DET NIGERIANSKE MILJØET DEN OFFENTLIGE DEBATTEN MENNESKERETTIGHETER: PROSTITUSJON, TIGGING OG MENNESKEHANDEL. ER ROM-KVINNER SPESIELT UTSATT? Følgende personer har bidratt under Del II Klinisk arbeid og Del III: Diverse: Elin Halvorsen, Camilla Hammergren, Berit Bulien Johansen, An van Steenvoort, Andreas Pedersen Kikvik, Kristin Egeberg, Randi Aasum, Ann Carin Dam, Inger Tangen, Karoline Vågnes, Radostina Angelova, Lennart Lee Lock, Martha Austad, Barbro Saur-Berg, Marit Flø, Patricia Akinyemi. 2

3 FORORD Pro Sentret var 25 år i Vi fikk riktignok ikke tid til mye feiring, men det ble allikevel et minnerikt år. Det var det året Norge vedtok sexkjøpsloven. En lov som ble innført 1. januar 2009, ti år etter Sverige. Nesten like lenge som Pro Sentret har eksistert har debatten om en slik lov bølget fram og tilbake i Norge. Forfatterne av boka Bakgater lanserte ideen i Deres hovedsiktepunkt var å begrense det totale prostitusjonsvolum. Bøter og rettsapparatets stigmatiserende virkning skulle være straff nok for horekundene. Høigård og Finstads utgangspunkt var å se all prostitusjon som en voldsforbrytelse, hvor de som selger er ofre og kjøperen en overgriper. De hevder at ingen kvinner kan velge prostitusjon. De påfølgende debattene rundt prostitusjon og kriminalisering har kretset rundt disse kjernespørsmålene. Det vil kanskje forundre mange at Pro Sentret var ivrige forkjempere for en slik lov da den ble lansert. Undertegnede ble også bedt om å skrive anmeldelse for Bakgater da den ble lagt ut på Bokklubben Dagens Bok i -86. Hvorfor skiftet Pro Sentret mening? Det var vår erfaring med stadig flere kvinner i prostitusjonen som ga oss lærdom en lærdom som sier at prostitusjon ikke kan ses på så svart/hvitt som vi gjorde. De som selger sex er ingen homogen gruppe. De befinner seg på en skala hvor tvang og frivillighet varierer, likeså hvor stor skade prostitusjon medfører. Ikke minst ble det helt vesentlig for Pro Sentret å gi kvinnene den makten ethvert menneske må ha til å bestemme sitt eget liv. Det er det som gjør oss til mennesker. Vi underkjenner ikke det faktum at de fleste i prostitusjonen ikke velger sitt liv på øverste hylle. Tvert imot har det blitt tydeligere for oss etter at vi i noen år har hatt stor tilstrømning av fattige, utenlandske kvinner til prostitusjon i Norge. Betyr innføring av sexkjøpsloven et paradigmeskifte i norsk prostitusjonspolitikk - fra å se prostitusjon som et sosialt problem til å legge mer vekt på lover og straff? Vi tror det og vi beklager det. Alt rundt prostitusjon er nå kriminalisert bortsett fra å selge sex, kanskje et paradoks i seg selv. Det reiser et etisk dilemma når vi gjør de som selger til ikke straffeverdige personer. Dette forsterker offerposisjonen. Meg bekjent er det kun barn og alvorlig psykisk syke som ikke er myndige, nå også prostituerte. I mer enn 30 år har både private og offentlige myndigheter gitt hjelp og støtte til de som er i prostitusjon. Dette har reddet mange liv og ikke minst tror jeg det har bidratt til at Norge er et av de land i Europa med lavest forekomst av prostitusjon per innbygger. En livlig og pågående offentlig debatt har også virket i riktig retning. I debatten rundt sexkjøpsloven bedyrer politikere at loven ikke skal gå utover de som selger sex. De skal få all den hjelp de trenger til å slutte. Det sprer seg en ide om at man kan bevilge og behandle seg ut av prostitusjon. Det klarer man kun hvis man evner å bli kvitt årsakene til prostitusjon som den globale fattigdommen, rusavhengigheten, de seksuelle overgrepene, de oppløste familiene, de psykiske problemene osv. Klarer vi det? Er vi i Norge for eksempel villig til å dele vår rikdom med fattige svarte kvinner fra Afrika som solgte sex på Karl Johan? Det er vanlig jobb de vil ha. 3

4 Når vi i Norge ønsket å kriminalisere kjøp av sex må vi ikke ha noen illusjoner om at dette ikke går ut over kvinnene. Hensikten med loven er å redusere, ødelegge, bekjempe eller knuse markedet. Noen få benytter anledningen nå til å hoppe av prostitusjonen enten på egenhånd eller ved samfunnets hjelp, men de fleste verken kan eller vil slutte av forskjellige, for dem, gode grunner. Vi vil påstå at politiet innsats så langt har vist at prostitusjonslovene rammer kvinnene hardest. Det er de som jages fra leiligheter, fra hoteller, fra gata, fra puber og restauranter og har de barn, meldes de til barnevernet. Kunden får kun en bot og ferdig med det. Pro Sentret så dagens lys i Vårt mandat var å tilby hjelp og støtte til kvinner og menn i prostitusjon. For oss vil det alltid være den enkelte som bestemmer hva slags hjelp hun trenger, om det er for å komme seg ut av prostitusjon eller for å ha det bedre mens hun er der. Den nye sexkjøpsloven har gjort det vanskeligere for de som av forskjellige grunner ikke kan hoppe av. De skal være trygge for at så lenge vi består vil de ha noen som er der for dem og som kan gi håp om framtida. Det er fortsatt vårt mandat. Liv Jessen Leder 4

5 DEL I UTVIKLINGEN I MARKEDET Av Bjørg Norli Prostitusjonsmarkedet er ikke statisk. Tvert i mot. Markedet endrer seg kontinuerlig i tråd med økonomiske konjunkturer, nasjonale og internasjonale reguleringer i samfunnet generelt og mot prostitusjon spesielt, teknologisk utvikling og våre holdninger til prostitusjon som fenomen og aktørene i den. Hvor de ulike arenaene for prostitusjon er, hvilke aktører som til en hver tid er til stede og hvordan prostitusjonen organiseres vil følgelig endre seg i tråd med dette. Prostitusjonsmarkedet i Norge Prostitusjonsmarkedet i Norge er variert. Kvinner og menn selger seksuelle tjenester til kvinner og menn på forskjellige arenaer. Hvordan markedet til en hver tid er sammensatt varierer og påvirkes av ytre forhold som vi i liten grad kan kontrollere. Vi er på ingen måte isolert fra den mobiliteten og de endringene i prostitusjonen som skjer i resten av Europa. Når et land i Europa foretar reguleringer av prostitusjonen får dette straks innvirkning på prostitusjonsmarkedet i de øvrige landene. Både kriminaliseringen av sexkjøp i Sverige i 1999 og legaliseringen av prostitusjon i Nederland i 2000 bidro til å forskyve det europeiske prostitusjonsmarkedet. I Norge merket vi dette ved at de første større gruppene av utenlandske kvinner fant veien til vårt hjemlige prostitusjonsmarked. Også forhold som ikke er direkte knyttet til prostitusjonsfeltet påvirker hvor, hvordan og av hvem prostitusjonen utføres. Et godt eksempel på dette er tilstrømningen av nigerianske kvinner til den norske gateprostitusjonen som sammenfalt med den alvorlige økonomiske krisen i Italia hvor kvinnene hadde opphold. Dette var neppe tilfeldig. Tabellen nedenfor viser utviklingen på prostitusjonsmarkedet i Norge de siste årene. Dette er totaltall og omfatter således både innemarkedet og gateprostitusjonen Totalt

6 Antallet personer som selger seksuelle tjenester i Norge har ikke, selv med inntoget av de utenlandske kvinnene, endret seg radikalt de siste årene. Dette har sammenheng med at det har blitt færre norske kvinner i prostitusjonen, samtidig som antallet utenlandske kvinner og da særlig nigerianske kvinner, har økt. Tabellen viser imidlertid at det har vært en markant økning i prostitusjonsmarkedet fra 2007 til Denne økningen skyldes større aktivitet både på innendørsmarkedet og i gateprostitusjonen. På innendørsmarkedet har det vært en økning av personer som er i mobil prostitusjon og i gateprostitusjonen har det vært en kraftig økning av nigerianske kvinner. For mer detaljert kunnskap om hvem som befinner seg på det norske prostitusjonsmarkedet vil vi ta utgangspunkt i Pro Sentrets egne tall. Pro Sentret hadde i 2008 kontakt med 1582 enkeltpersoner. Dette utgjør litt under halvparten av det totale prostitusjonsmarkedet i Norge. Selv om kvinner fra gateprostitusjonen er noe overrepresentert blant Pro Sentrets brukere i forhold til hva som er den reelle fordelingen mellom inne- og utemarkedet, gir det likevel et godt bilde på situasjonen i vårt hjemlige prostitusjonsmarked. Tabellen nedenfor viser økningen i antall brukere på Pro Sentret de siste årene, fordelt på norske og utenlandske Totalt Norske Utenlandske I 2003 hadde Pro Sentret 1336 brukere hvorav 644 var utenlandske. De utenlandske brukerne utgjorde altså på dette tidspunktet 48 % av sentrets totale brukergruppe. I 2008 er denne prosentandelen steget til 79 %. Dette tallet er nok ikke representativt for prostitusjonsmarkedet i sin helhet, selv om vi også totalt sett registrerer færre norske og flere utenlandske selgere av seksuelle tjenester. Ser vi prostitusjonsmarkedet under ett er det rimelig å anta at 2/3 er utenlandske og 1/3 er norske. 6

7 Hvor kommer de utenlandske kvinnene fra? Tabellen nedenfor viser de 11 største nasjonalitetene blant Pro Sentrets brukere. I perioden har de samme 11 landene vært øverst på vår nasjonalitetsoversikt. Det har imidlertid vært store innbyrdes endringer de siste 6 årene Nigeria Norge Thailand Romania Bulgaria Litauen Estland Albania Dom. Rep Polen Russland Den mest markante endringen finner vi, ikke overraskende, blant de nigerianske. I 2003 hadde Pro Sentret 8 nigerianske brukere, i 2008 var dette tallet steget til 638. Når de nigerianske kvinnene først kom til det norske prostitusjonsmarkedet, så kom de mange og de kom samtidig. Hvorfor vi har hatt en så stor tilstrømning av nigerianske kvinner i 2008, etter at antallet har holdt seg relativt stabilt i tre år, har vi få gode svar på. En hypotese er imidlertid at situasjonen for nigerianske kvinner i prostitusjon i Italia har blitt betraktelig forverret etter at Berlusconi på nytt ble statsminister. Han har som uttalt mål å rydde opp i Italias byer noe som har gått hardt utover gateprostituerte, tiggere, rusavhengige og andre som kan betraktes som skjemmende for bybildet. En annen hypotese er at kvinnene forstod at det norske prostitusjonsmarkedet, som er kjent for å være godt, ville endre seg drastisk med den kommende sexkjøpsloven. Det gjaldt altså å benytte muligheten før den forsvant. Andre som i disse årene i økende grad inntok det norske prostitusjonsmarkedet var rumenske og bulgarske kvinner. I perioden 2003 til 2008 så vi en jevn tilstrømning av kvinner fra disse to landene og de har i flere år vært en markant gruppe i prostitusjonen. Majoriteten av disse var rom-kvinner som også er organisert inn i prostitusjonen og i likhet med nigerianerne, har de i hovedsak gata som sin prostitusjonsarena. Pro Sentrets har god oversikt over gateprostitusjonen slik at tallene for disse to nasjonalitetene vil være relativt beskrivende for den faktiske situasjonen. Vi har likevel ikke kontakt med alle fra disse to miljøene så det er rimelig å anta at det faktiske antallet vil være noe høyere. Nedgangen i antallet bulgarske kvinner i 2007 og 2008 har trolig sammenheng med politiets aksjon i dette miljøet. Kvinner fra Litauen og Estland jobber både ute og inne. Antallet brukere på Pro Sentret fra disse to landende har holdt seg relativt stabilt over de siste seks årene, med enkelte variasjoner fra år til år. Det er rimelig å anta at det er betraktelig flere kvinner fra disse to landene i det norske prostitusjonsmarkedet enn det våre tall gir 7

8 inntrykk av. Dette fordi det på annonsemarkedet er vanskelig å fastslå kvinnenes nasjonalitet da dette sjeldent opplyses. Erfaringsmessig så vet vi imidlertid at en rekke kvinner fra dette området befinner seg på innemarkedet i Norge. Der befinner også de thailandske kvinnene seg. De selger seksuelle tjenester fra leiligheter og massasjeinstitutter og noen er reisende i prostitusjon. Antallet thailandske kvinner Pro Sentret har kontakt med har holdt seg relativt stabilt fra 2003 og fram til Det totale antallet thailandske kvinner på prostitusjonsmarkedet i Norge er nok noe høyere enn våre tall. Dette har sammenheng med at Pro Sentret i hovedsak har kontakt med personer fra innemarkedet i Oslo. Vi vet at det også finnes thailandske kvinner som selger seksuelle tjenester på innemarkedet andre steder i landet. Tabellen over nasjonaliteten til Pro Sentrets brukere viser også tydelig hvilke kvinner som har forsvunnet når nye kom til. Nedgangen har vært mest markant blant de norske kvinnene. Antallet norske kvinner har blitt redusert fra 547 i 2003 til 322 i 2008, en reduksjon på 41 %. Det er i hovedsak fra gateprostitusjonen de norske kvinnene har forsvunnet. De har både blitt utkonkurrert og fortrengt av de utenlandske kvinnene. En kraftig reduksjon har vi også sett blant de dominikanske kvinnene som solgte sex på gata. På begynnelsen av 2000-tallet hadde Pro Sentret kontakt med rundt hundre kvinner fra dette området. Kvinnene hadde opphold i Frankrike og kom til Norge i kortere perioder for å selge seksuelle tjenester. Deres sorti fra det norske prostitusjonsmarkedet sammenfaller med nigerianernes ankomst. Det er rimelig å anta at i likhet med de norske kvinnene ble de dominikanske utkonkurrert fra gateprostitusjonen av de nigerianske kvinnene. Konkurransen ble for stor, og inntjeningen for liten til at denne gruppen med kvinner fant det hensiktsmessig og lønnsomt å forbli i den norske gateprostitusjonen. De dominikanske kvinnene som vi fortsatt har kontakt med i dag er en gruppe kvinner som har tilhørighet i Norge og som selger seksuelle tjenester på innemarkedet. Antallet albanske kvinner har gått jevnt nedover de siste årene. De var ved tusenårsskiftet en betydelig gruppe, særlig i gateprostitusjonen, men utgjør i dag ingen stor gruppe på denne prostitusjonsarenaen. Det samme gjelder polske kvinner, som har kommet og gått litt på det norske markedet. Når det gjelder de russiske kvinnene så er Pro Sentrets tall neppe særlig beskrivende for den faktiske situasjonen. Vi har de siste årene hatt kontakt med mindre enn 10 kvinner årlig. Vel vitende om at den norskrussiske prostitusjonen i Finnmark fortsatt eksisterer, om ikke i samme omfang som på slutten av 1990-tallet, er det trolig betraktelig flere russiske kvinner på det norske prostitusjonsmarkedet enn hva våre tall tilsier. 8

9 De ulike gruppene på det norske prostitusjonsmarkedet Som nevnt er prostitusjonen i kontinuerlig bevegelse og det er ikke alltid like lett å forstå de endringene som finner sted. Det som imidlertid er mulig å fastslå er at prostitusjonsmarkedet er differensiert, både med hensyn til hvilke grupper som til en hver tid befinner seg der, og med hensyn til hvilke behov de ulike gruppene måtte ha. I det kommende vil vi kort beskrive de ulike gruppene på det norske prostitusjonsmarkedet. Norske rusavhengige kvinner Nesten alle norske kvinner som selger seksuelle tjenester i den etablerte gateprostitusjonen er rusavhengige. Livene til disse kvinnene er preget av store sosiale problemer som bostedsløshet, dårlig fysisk og psykisk helse, overgrepsproblematikk, voldsutsatthet, tap av familie og økonomiske problemer i tillegg til rusavhengighet. Selv om mange av kvinnene har hatt en tidlig prostitusjonsdebut oppleves problemene i prostitusjonen ofte som sekundære. For majoriteten av kvinnene er det rusavhengigheten som er vanskeligst. Den er styrende for hvordan kvinnene lever sine liv og hverdagen er organisert rundt det å skaffe tilstrekkelig med penger til stoff. Kvinnenes mangfoldige og sammensatte problemer gjør veien ut av prostitusjonen lang og vanskelig. Kvinnene har naturligvis selv et ansvar for å bedre sin livssituasjon, men hindringene er mange særlig i møtet med det norske hjelpeapparatet. Norske kvinner på innemarkedet Norske kvinner på innemarkedet er på ingen måte en homogen gruppe og består av kvinner med svært ulik bakgrunn og livsbetingelser. Det som i hovedsak skiller de norske kvinnene på innemarkedet fra sine medsøstere på gata er imidlertid fraværet av rusavhengighet og det mangfoldet av sammensatte problemer som ofte følger med. Rusbruk forekommer imidlertid og mange av kvinnene har problemer knyttet til dette, psykisk og somatisk helse, familie, seksualitet og ikke minst økonomi. De ønsker seg gjerne ut av prostitusjonen, men har vanskeligheter med å finne gode alternativer. Blant de norske kvinnene som selger sex på innemarkedet finner vi også en gruppe som gir uttrykk for at de er fornøyd med sin livssituasjon. Dette er kvinner som ofte har eller er i ferd med å ta høyere utdanning og kvinner som har eller har hatt ordinært arbeid ved siden av prostitusjonen. De nyter godt av den økonomiske friheten som prostitusjonen gir og har ikke et umiddelbart ønske om å slutte og selge seksuelle tjenester. Thailandske kvinner På det norske prostitusjonsmarkedet har det i mange år vært en relativt stor gruppe med thailandske kvinner, som utelukkende selger seksuelle tjenester på innemarkedet. Prostitusjonen er organisert rundt egne thailandske massasjeinstitutter eller leiligheter hvor flere gjerne jobber sammen. Det forekommer svært sjeldent at thailandske kvinner jobber sammen med personer fra andre nasjonaliteter. Dette gjør det thailandske miljøet svært lukket og kvinnene er ofte avhengig av de personene de jobber sammen med. Majoriteten av kvinnene har lovlig og varig opphold i Norge som oftest gjennom familiegjenforening med norsk mann og har således tilgang til det norske helse- og 9

10 velferdsapparatet. Studier 1 viser imidlertid at manglende kunnskap om det norske samfunnet gjør at kvinnene ikke er kjent med sine rettigheter og at dette er en viktig grunn til at prostitusjonen blir en løsningsstrategi. Nigerianske kvinner Nigerianske kvinner har de siste årene preget det norske prostitusjonsmarkedet, og da i hovedsak gateprostitusjonen. Kvinnene er fattige, har lav utdanning, lite eller ingen arbeidserfaring og stor forsørgelsesbyrde i hjemlandet. Graden av forledelse, trusler og tvang spenner over et bredt spekter. Majoriteten av kvinnene kommer ikke direkte fra Nigeria til Norge selv om dette også forekommer, men har hatt kortere eller lengre opphold i andre europeiske land særlig Italia og Spania før de kom hit. Disse kvinnene har ofte blitt rekruttert til prostitusjon i Norge av kvinner som har vært her tidligere, eller av andre som de har tilknytning til. Andre igjen har blitt sendt til Norge av sine madammer, eller blitt fulgt hit av dem. Noen forteller om at de har blitt forledet inn i prostitusjon av bakpersoner, men mye tyder på at de fleste har vært innforstått med at det var sexsalg som ventet dem i Norge. Prostitusjonen ser de på som en mulighet til å forbedre livssituasjonen for seg og sin familie. Dette til tross, mange av kvinnene er eller har vært utsatt for organisert prostitusjon og menneskehandel og de fleste har stor gjeldsbyrde når de kommer til Europa og Norge. De siste årene har vi også møtt et økende antall nigerianske kvinner som oppholder seg ulovlig i Norge. Felles for disse kvinnene enten de er tredjelandsborgere 2 eller oppholder seg her ulovlig, er at de har svært begrensede rettigheter i det norske samfunnet. De kan ikke ta arbeid, har kun krav på akutt helsehjelp og så godt som ingen rettigheter i NAV. Det er således svært lite norske myndigheter så langt gjør for å bidra til at disse kvinnene kan finne alternativer til prostitusjon her til lands. Kun hvis kvinnene tilkjennegir at de er offer for menneskehandel og på bakgrunn av dette søker refleksjon eller asyl, vil de kunne få bistand og beskyttelse i en periode. Faktum er at de fleste ikke vil få bli i Norge og således blir henvist til prostitusjon i andre land. Østeuropeiske kvinner innenfor EU Kvinner fra denne delen av Europa kommer i hovedsak fra Baltikum, Bulgaria, Romania, Tsjekkia og Polen. De fleste kvinnene kommer fra vanskelige sosiale kår, en del er av rom-folket, mange har forsørgelsesbyrde og noen er organisert inn i prostitusjonen. I likhet med en rekke andre på det norske prostitusjonsmarkedet oppleves prostitusjonen som eneste mulighet til å bedre livssituasjonen for seg og familien. De har rett til å ta arbeid i Norge, men manglende utdanning, arbeidserfaring og språkkompetanse gjør det vanskelig å få innpass på det norske arbeidsmarkedet. Videre setter overgangsreglene for nye EU-medlemmer store krav til arbeidets lengde og avlønning, noe som innskrenker mulighetene ytterligere. EUborgere som ikke har eller har hatt ordinært arbeid i Norge og således fått formalisert 1 Ellen Kristvik (2005): Sterke hovud og sterke hjarte. Thailandske kvinner på den norske sexmarknaden, Oslo: seksjon for medisinsk antropologi Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin. Marianne Tveit og May-Len Skilbrei (2008): Mangfoldig marked. Prostitusjonens omfang, innhold og organisering, Oslo: Fafo-rapport 2008:23 2 Tredjelandsborgere er borgere av et land som ikke er med i Schengen-samarbeidet og som har opphold i et Schengen-land.. 10

11 en oppholdstillatelse, har også begrensede rettigheter i Norge. Med mindre norske myndigheter lemper på noen av disse bestemmelsene er det lite de kan bistå med for å gi kvinnene et alternativ til prostitusjon i Norge. Østeuropeiske kvinner utenfor EU Østeuropeiske kvinner som kommer fra land utenfor EU har på lik linje med nigerianerne få eller ingen rettigheter i Norge. De som er her oppholder seg enten i Norge som turister eller er her uten legalt opphold. Det er således lite norske myndigheter, slik som situasjonen er i dag, kan gjøre for å bistå disse kvinnene til å etablere et liv uten prostitusjon. Gateprostitusjonen Gateprostitusjonen kjennetegnes ved at kontakten mellom kjøper og selger skjer i det offentlige rom. Selgeren har tradisjonelt oppholdt seg i et spesielt geografisk område som kjøperen oppsøker for å komme i kontakt og inngå en avtale. Det siste året har vi også hørt at avtaler gjøres på mobil og selgeren møter kjøperen et annet sted i det offentlige rom. Den seksuelle tjenesten kan utføres på en rekke ulike steder som i kundens bil eller leilighet, et sted selgeren disponerer, på hotell eller ute i det fri. Det er kun Oslo, Bergen og Stavanger som har et kjent geografisk område hvor gateprostitusjonen finner sted. Det er imidlertid rimelig å anta at gateprostitusjon også forekommer i andre større byer og tettsteder. Tabellen nedenfor viser utviklingen de siste årene over størrelsen på gateprostitusjonen i Oslo, Bergen og Stavanger. Denne delen av prostitusjonsmarkedet har økt jevnt de siste årene hvis vi ser de tre byene under ett. Antallet personer i gateprostitusjon i Bergen og Stavanger har imidlertid holdt seg relativt stabilt med kun små variasjoner fra år til år. I Oslo er imidlertid situasjonen en helt annen. Her ser vi at antall personer i gateprostitusjonen har fordoblet seg i løpet av de siste seks årene Oslo Bergen Stavanger Totalt Tradisjonelt har det vært etnisk norske kvinner med til dels omfattende sosiale problemer som har solgt seksuelle tjenester på gata i Norge. I årene fram mot tusenårsskiftet var det således i hovedsak norske rusavhengige kvinner som hadde gata som sin prostitusjonsarena. Dette endret seg radikalt kort tid senere når de utenlandske kvinnene begynte å dukke opp på strøket. I de første årene i det nye årtusen var det i hovedsak kvinner fra Øst og Sørøst Europa som kom til Norge. Gateprostitusjonen endret seg i takt med det økende antallet utenlandske kvinner og det faktum at mange av disse var organisert til landet og inn i prostitusjonen. Dette kom til uttrykk ved at de ulike gruppene av utenlandske kvinner stod på bestemte deler av strøket og det var lite kontakt på tvers av nasjonaliteter. Kvinner av samme nasjonalitet hadde imidlertid oppsyn med hverandre og eventuelle bakmenn fulgte med. Mange av kvinnene opplyste at de ga deler av sin fortjeneste til en 3 Vi har dessverre ikke tall for antallet kvinner i gateprostitusjonen i Bergen og Stavanger i 2003 og Oslotallene for disse årene tas likevel med for å synliggjøre den store økningen fra 2003 til

12 tredjeperson. Dette var nytt i norsk prostitusjonssammenheng. Norske kvinner som selger seksuelle tjenester har tradisjonelt gjort dette på egen hånd. Hallikvirksomhet eller organisert prostitusjon har hørt til sjeldenhetene. Med de første utenlandske kvinnene i gateprostitusjon fikk Norge også stifte bekjentskap med den organiserte prostitusjonen. Ikke mange av kvinnene på dette tidspunktet fortalte om grov utnytting og voldsbruk, men om boyfriends de måtte gi penger til. For de norske kvinnene førte inntoget av de utenlandske kvinnene til at de ble stadig mer fortrengt fra strøket. Enkelte fortalte også om ublide møter med de utenlandske kvinnenes bakmenn som satte fram ulike former for trusler for å få de dem til å stå eller ikke stå på bestemte steder. I 2004 endret situasjonen seg på nytt i gateprostitusjonen. Vi opplevde en stor tilstrømning av nigerianske kvinner som først kom til Oslo og som raskt også dukket opp i Bergen og Stavanger. Svært mange av de nigerianske kvinnene er tredjelandsborgere, dvs. at de har opphold i et EU-land, gjerne Italia eller Spania, og kan således legalt oppholde seg i Norge som turister. Andre oppholder seg ulovlig i nevnte land og gjør det således også i Norge. Vi har også møtt nigerianske kvinner som har kommet direkte fra Nigeria hit til landet. I hvilken grad de nigerianske kvinnene er organisert til Norge varierer sterkt. Noen har kommet hit på egen hånd, andre har kommet alene, men har madammer i oppholdslandet og enkelte har blitt fulgt av sine madammer til Norge. Det er imidlertid rimelig å anta at majoriteten av de nigerianske kvinnene har blitt organisert inn i Europa når de kom hit første gang og mange har vært/er utsatt for menneskehandel. Mange av kvinnene som kom til Norge hadde derfor stor gjeld til sine bakmenn og madammer som de måtte betjene gjennom prostitusjonen. I de påfølgende årene kom flere hundre nigerianske kvinner hvert år til Norge for å selge seksuelle tjenester, i all hovedsak på gata. De ble således den dominerende gruppen av utenlandske kvinner i gateprostitusjon her til lands. Dominerende ble de ikke bare i kraft av å være mange. De nigerianske kvinnene trakk også inn i byenes sentrumsområder og hadde en uvanlig pågående atferd overfor potensielle kunder. Med dette ble de svært synlige for alle. Gateprostitusjonen i Oslo, Bergen og Stavanger har altså gjennomgått store endringer de siste årene. Fram til tusenårsskifte var gateprostitusjonen i hovedsak arena for de norske rusavhengige kvinnene. Et sett med uskrevne regler, sprunget ut av kvinnenes felles behov som rusavhengige, regulerte i stor grad hvordan prostitusjonen på strøket foregikk, hvem som oppholdt seg hvor og hvilke priser som gjaldt for hvilke tjenester. Med ankomsten av de utenlandske kvinnene endret dette seg. For det første ble de norske rusavhengige kvinnene ganske raskt fysisk fortrengt av de utenlandske kvinnene. Dette har vært særlig tydelig i Oslo, hvor de norske kvinnene de siste årene kun har hatt et lite område å stå på. Videre ble de utkonkurrert av de utenlandske kvinnene. De norske kvinnene opplevde å måtte jobbe lenger og lenger for å tjene de nødvendige kronene, noe som resulterte i at stadig flere var sjeldnere å påtreffe på gata. De siste årene har all forskning, og i stor grad all oppmerksomhet fra myndigheter og hjelpetiltak vært rettet mot de utenlandske kvinnene. De norske kvinnene har forsvunnet ut av fokus og vi vet dessverre lite om hvordan de norske kvinnene opplever at gateprostitusjonen har endret seg for dem. Vårt inntrykk er imidlertid at den sterke reduksjonen av norske kvinner på strøket ikke utelukkende handler om at 12

13 de har blitt presset ut av markedet av de utenlandske kvinnene. Flere og flere av de norske rusavhengige kvinnene mottar legemiddelassistert behandling og trenger ikke lenger å skaffe penger til stoff. Med det går prostitusjonshyppigheten ned og de er sjeldnere å treffe på strøket. Mange av de norske kvinnene har også faste kunder som de gjør avtaler med over telefon. Til tross for åpenbare ulikheter mellom de norske og utenlandske kvinnene i gateprostitusjonen deler de også en felles skjebne. Til felles har de at prostitusjonen har vært en løsningsstrategi i en vanskelig livssituasjon, enten den skyldes rusavhengighet og bostedsløshet eller organisert prostitusjon og menneskehandel. De siste årene har gateprostitusjonen i de store byene vært gjenstand for mye oppmerksomhet fra folk flest, politikere og fagfolk. Det offentlige ordskifte har til tider vært høylytt og meningene mange. Særlig etter ankomsten av de mange nigerianske kvinnene så vi en endring i både hvordan kvinnene ble omtalt og hvordan samfunnet forstod prostitusjonen. Utenlandske kvinner i gateprostitusjon hadde inntil da blitt betraktet som et sosialt problem som skulle møtes med sosialpolitiske virkemidler. Fra de fleste hold ble det uttrykt bekymring over kvinnenes livshistorier og nåværende livsbetingelser, enten fordi prostitusjon var det eneste reelle alternativet i en vanskelig livssituasjon eller fordi kvinnene på ulike måter var organisert inn i prostitusjonen. Relativt raskt etter at de nigerianske kvinnene dukket opp i Oslo, Bergen og Stavanger endret fokuset seg. Nærmest over natten gikk utenlandske kvinner i gateprostitusjonen fra å være forstått som kvinner som kommer fra og fortsatt levde under svært vanskelige livsbetingelser, kvinner som var mulige ofre for organisert prostitusjon og menneskehandel og således hadde krav på vårt samfunns beskyttelse, til å være et ordensproblem. Kvinnene ble fremstilt som personer med lav moral og tvilsomme hensikter, kvinner som gjorde det utrygt for den vanlige borger å bevege seg i byenes sentrumsområder uten ubehag. Det ble ved flere anledninger uttalt at man ønsket å gjøre kvinnene mindre synlig i bybildet og beskytte den alminnelige borger fra det ubehaget det var å være vitne til at prostitusjon forekommer, eller selv bli kontaktet av kvinner som tilbyr seksuelle tjenester. Fokuset i den offentlige debatten skiftet fra hva samfunnet skyldte å tilby av bistand og beskyttelse til en svært utsatt og sårbar gruppe, til hvilke reguleringer som var nødvendig å iverksette for at politiet skulle kunne bortvise kvinner som oppholdt seg på bestemte steder eller opptrådte på en krenkende måte. Dette skifte i forståelse av hvem kvinnene i gateprostitusjonen er, hvor de kommer fra, deres hensikter og iboende egenskaper kuliminerte på mange måter med innføringen av sekskjøpsloven. Selv om det fra politisk hold aldri har vært uttalt at hensikten med loven var å rydde storbyenes gater for kvinner som tilbyr seksuelle tjenester og med det ta tilbake bygatene for folk flest, er det påfallende at innføringen av det nye lovforbudet sammenfalt med endringen i hvordan utenlandske kvinner i prostitusjon ble betraktet. En måned etter loven trådte i kraft er gateprostitusjonen så godt som forsvunnet i Oslo, Bergen og Stavanger. Den pågående og ubehagelige prostitusjonen er borte. Renovasjonseffekten ble som ønsket. Kvinnene som solgte seksuelle tjenester på gata har imidlertid ikke forsvunnet. De som ikke har reist til andre land, er fortsatt blant oss med sine sammensatte problemer og må nå mestre en livssituasjon som er enda vanskeligere 13

14 enn før. Enten vi liker sexkjøpsloven eller ikke så er en av konsekvensene av den at en rekke kvinner har fått sitt livsgrunnlag revet bort og nå står helt på bar bakke. Innendørsmarkedet Med innendørsmarkedet forstås all kjøp og salg av seksuelle tjenester som avtales et annet sted enn i det offentlige rom. Kjøp og salg av seksuelle tjenester på innendørsmarkedet er således vesentlig mindre synlig enn gateprostitusjonen. Denne arenaen er imidlertid lett tilgjengelig for dem som ønsker å komme i kontakt med den. I Norge er prostitusjon fra leiligheter, massasjeinstitutter og omreisende prostitusjon de meste vanlige prostitusjonsformene på innendørsmarkedet, men det finnes også eskorte, hotell-, restaurant-, bar- og klubbprostitusjon. Med unntak av den sistnevnte kategori har de alle det til felles at selgeren må annonsere for sine tjenester for å komme i kontakt med kunden. I hotell-, restaurant-, bar- og klubbprostitusjon etableres kontakt med kunden på stedet. Massasjeinstituttene har tradisjonelt vært den eneste prostitusjonsarenaen på innendørsmarkedet hvor det ble annonsert med full adresse. Kundene har kunnet henvende seg direkte på døra uten avtale noe som har gjort massasjeinstituttene den lettest tilgjengelige arenaen på innendørsmarkedet. Det har vært store variasjoner mellom de ulike massasjeinstituttene både med hensyn til størrelse og kvinnenes nasjonalitet. På enkelte steder jobber kun personer fra samme land, på andre er det blandet. Hvor mange som jobber på hvert enkelt sted kan variere fra en håndfull til over 30. Leiligheter for prostitusjonsformål kan enten være eid eller leid og som regel går en eller flere kvinner sammen om å dele døgnet og utgiftene. Kvinnene som jobber fra leilighet annonserer sine tjenester kun med telefonnummer som oftest en mobiltelefon, uten å oppgi adresse. Denne blir kunden til del først når en konkret avtale er inngått. Omreisende prostitusjon viser til en form for salg av seksuelle tjenester der selgeren annonserer med mobiltelefonnummer og dato for når hun befinner seg på ulike steder. Kunden tar kontakt og avtaler et møte, gjerne på hotell, i leilighet eller hjemme hos kunden. Også på innendørsmarkedet har vi registrert endringer de siste årene både med tanke på hvilken form for innendørsprostitusjon som dominerer og ikke minst hvem som har vært aktive på hvilke arenaer. Massasjeinstituttene vokste fram med stor fart på 80-tallet, og var på høyden på midten av 90-tallet med en institutter i drift i året 4. Denne virksomheten fikk på dette tidspunkt stor oppmerksomhet og innsatser fra politiske myndigheter førte til massasjeinstituttenes fall. De siste årene har Pro Sentret registrert en institutter i aktivitet pr. år. Disse instituttene er enten thailandske massasjeinstitutter som også kan tjene penger på andre former for kroppspleie, eller institutter hvor det bare jobber norske kvinner. Svært få av disse stedene har en arbeidsstokk bestående av kvinner fra mange ulike nasjonaliteter. 4 May-Len Skilbrei (1998): Når sex er arbeid, Oslo:Pax 14

15 Tabellen nedenfor viser utviklingen på annonsemarkedet de siste årene. Tallene viser til personer som ikke er tilknyttet et massasjeinstitutt, strippeklubb eller lignende, men som selger seksuelle tjenester på egenhånd fra leilighet, hotell eller hos kunden Faste Omreisende Totalt Det har vært en jevn økning av antall personer som annonserer de siste årene. Særlig markant har økningen vært fra 2006 til Denne økningen skyldes utelukkende at antall personer som reiser og selger seksuelle tjenester på ulike steder i landet har steget betraktelig fra 157 i 2005 til 555 i Et økende antall personer som selger seksuelle tjenester på denne måten har også ført til at stadig flere steder i Norge har blitt besøkt og at flere besøker de samme stedene. I 2005 fikk, i følge Pro Sentrets tall, 77 ulike byer og tettsteder i Norge besøk av prostituerte. I 2008 var dette tallet steget til 141, altså nesten en fordobling på tre år. Enkelte byer har hatt en tilsvarende økning i antall besøk. Det har med andre ord vært stor aktivitet på denne prostitusjonsarenaen i Norge de siste årene. Hva denne endringen skyldes foreligger det ikke noe vitenskapelig svar på. Det er imidlertid rimelig å anta at økt aktivitet i den omreisende prostitusjonen har sammenheng med at det er økt aktivitet på prostitusjonsmarkedet i Norge generelt. Flere personer som selger seksuelle tjenester innebærer økt konkurranse, og det er således naturlig å anta at flere utvider sitt nedslagsfelt for å øke fortjenesten. Tabellen nedenfor viser utviklingen på hele innemarkedet de siste fire årene Innemarkedet totalt Det er både norske og utenlandske kvinner og menn som selger seksuelle tjenester på innemarkedet. Hvor mange som er norske, utenlandske med fast tilhørighet i Norge eller utenlandske som kommer til Norge for en kortere periode er ikke mulig å si, da svært få oppgir nasjonalitet i sine annonser. Ut i fra vår kjennskap til denne delen av prostitusjonsmarkedet i Norge kan vi imidlertid slå fast at majoriteten av personene på innemarkedet kommer fra Øst Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika, i tillegg til Norge. Helt siden de utenlandske kvinnene begynte å komme til det norske prostitusjonsmarkedet har vi sett at de reiser til Norge for kortere eller lengre perioder av gangen. Hvor lenge de blir og om de kommer tilbake flere ganger har variert sterkt opp igjennom årene. De første som kom var her gjerne de tre månedene de hadde 15

16 mulighet til å bli. I de siste årene har vi imidlertid registrert at besøkstiden har blitt kortere og kortere og i begynnelsen av 2008 var enkelte, særlig de som hadde innemarkedet som sin arena, innom Norge i kun 5-7 dager. I løpet av 2008 svingte besøkstiden betraktelig og på slutten av året var det vanlig at kvinnene oppholdt seg i Norge dager. En økning i besøkstiden i Norge kan ha en sammenheng med at flere kvinner forlenger sine opphold ved å besøke flere byer og tettsteder når de først er i landet. Prostitusjonsmarkedet i Norge og dets aktører har vært gjenstand for mye oppmerksomhet i året som har gått, fra politi, media, politikere og folk flest. Nesten uten unntak har denne oppmerksomheten hatt negative konsekvenser for kvinner og menn som selger seksuelle tjenester. Uroen i markedet har vært stor og dette har preget hverdagen til de personene som av ulike grunner befinner seg der. Hva vil skje i 2009? Det er som kjent vanskelig å spå og da særlig om framtiden. Hva 2009 vil bringe er det ingen, heldigvis kanskje, som kan si med sikkerhet. På bakgrunn av vår mangeårige erfaring med prostitusjonsmarkedet i Norge generelt og i Oslo spesielt, samt god kjennskap til det europeiske prostitusjonsmarkedet, vil vi likevel sette fram noen hypoteser om hvilke endringer på prostitusjonsmarkedet vi kan forvente å se i Først og fremst vil vi se radikale endringer i gateprostitusjonen. Loven som forbyr kjøp av seksuelle tjenester trådte i kraft 1. januar 2009 og virkningen på gateprostitusjonen var umiddelbar. Over natten forsvant alle kvinnene som solgte sex på de etablerte prostitusjonsområdene i Oslo, Bergen og Stavanger. I skrivende stund har vi hatt forbud mot kjøp av seksuelle tjenester i en drøy måned. Gjennom vårt oppsøkende arbeid på gaten har vi registrert at enkelte norske kvinner og noen få utenlandske fortsatt prøver å etablere kontakt med kunden i det offentlige rom. Tilbakemeldingen fra våre brukere så langt er at det er svært vanskelig å finne kunder ute, at det er mye politi som jager både dem og kundene, og at det følgelig er svært lite penger å tjene. Mange av de utenlandske kvinnene og da særlig de nigerianske, opplyser at de vil avvente situasjonen noe, men at de regner med å forsøke seg på gateprostitusjonen igjen på et senere tidspunkt. De norske rusavhengige kvinnene har få eller ingen alternativer til prostitusjonen og vil trolig fortsette å selge seksuelle tjenester på gata. Kanskje på nye steder, til andre tider og mer skjult enn før, men aktiviteten vil fortsette om enn i betraktelig mindre målestokk enn tidligere. Flere og flere vil trolig bygge seg opp en fast kundekrets som kontakter henne via mobil. På den måten kan de avtale å møtes på steder som ikke tradisjonelt har vært forbundet med gateprostitusjon. Trolig vil noen av de nigerianske kvinnene også sige tilbake til den norske gateprostitusjonen. Når, hvor og i hvilket omfang er vanskelig å si. Det skal jo ikke så mye til før de blir veldig synlige og således påkaller seg uønsket oppmerksomhet. Det gjenstår å se om og hvordan denne gruppen eventuelt reetablerer seg i den norske gateprostitusjonen. Det samme vil gjelde de østeuropeiske kvinnene som har vært i gateprostitusjonen i Norge. Mange av disse kvinnene er, i likhet med de nigerianske, organisert av tredjepart og står ikke nødvendigvis fritt til å velge om de 16

17 vil forlate prostitusjonen. Om de vil fortsette å selge seksuelle tjenester i Norge eller ikke vil være avhengig av i hvilken grad de er i stand til å tjene de pengene som skal til for at virksomheten skal være lønnsom nok for de som organiserer prostitusjonen. Det er ikke urimelig å anta at en majoritet av både de nigerianske og østeuropeiske kvinnene vil finne veien til andre prostitusjonsarenaer i Europa. Det gjenstår å se om enkelte vil forsøke å etablere seg på innemarkedet i Norge. Mye tyder på at særlig kvinner fra Øst Europa vurderer denne muligheten. Innemarkedet vil ikke merke effekten av sexkjøpsloven på samme måte og like fort som gateprostitusjonen. Denne prostitusjonsarenaen er mer skjult og det gjør det lettere for kundene å fortsatt oppsøke kvinnene som selger sex her. Som vi har sett over har politiet vært aktive i forhold til å nå deler av innemarkedet, men denne aktiviteten har så langt ikke rettet seg mot kunden. De tilbakemeldingene vi har fått fra innemarkedet er at sexkjøpsloven ikke har hatt noen betydning for deres virksomhet, tvert i mot mange opplever gode tider med stor inntjening. I januar 2009 har vi sett en klar reduksjon i antallet personer som har vært på reise i Norge for å selge seksuelle tjenester. Om dette er en tendens som vil holde seg gjennom året gjenstår å se. Det er ikke overraskende at aktørene på innemarkedet har gått litt forsiktig ut i januar med tanke på den nye sekskjøpsloven. Videre er det slik at januar ofte er en måned med lavere aktivitet enn resten av året. Dette gjelder både for personer som har tilhørighet i Norge og for utenlandske personer som kommer hit for å selge seksuelle tjenester i en kort periode. Trolig vil vi ikke erfare en fortsatt økning i besøkstid i På slutten av 2008 lå denne på dager og det er rimelig å anta at den vil forbli på dette nivået. Kvinnene kan da oppholde seg i Oslo noen dager, for deretter å reise til bestemte steder i landet. Tanken er at økt mobilitet vil gjøre de mindre tilgjengelig for politiet. Massasjeinstituttene slik vi kjenner de i dag vil gå en usikker framtid i møte. Allerede i 2008 begynte politiet sitt arbeid med å bli kvitt instituttene. Dette gjorde de gjennom bruk av hallikbestemmelsen og forbudet mot å leie ut lokaler til prostitusjonsvirksomhet. Dette hadde god effekt, sett fra politiets ståsted, og mange institutter ble lagt ned i året som gikk. Men, det er med denne delen av prostitusjonsmarkedet som de øvrige arenaene, den tilpasser seg i tråd med den situasjonen en står ovenfor. Allerede i 2008 så vi at nye steder så dagens lys og andre vil trolig komme til i året som kommer. Mye tyder på at organiseringen vil bli noe annerledes, slik at de smelter mer inn i omgivelsene enn hva som har vært tilfelle tidligere. Trolig vil vi også se økt bruk av legale fronter. Formidling av kontakt mellom kjøper og selger skjer i lokalet med legal virksomhet, mens den seksuelle tjenesten utføres et annet sted. Avslutning Det norske prostitusjonsmarkedet er mangslungent og dynamisk. Det har historien vist. Forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester som trådte i kraft 1. januar 2009, vil på nytt føre til vesentlige endringer i prostitusjonsmarkedet i Norge. Pro Sentret har i denne årsrapporten kort skissert utviklingen i prostitusjonsmarkedet de siste årene. Hensikten med dette er å gi en beskrivelse av markedet slik det har vært fram til sexkjøpsloven trådte i kraft, slik at de endringene som måtte komme i 2009 kan vurderes i lys av dette. 17

18 NY LOV Av Arne Randers-Pehrson I november 2008 vedtok Stortinget en ny lov mot kjøp av seksuelle tjenester. Norge har gjennom mange år debattert hvorvidt vi skulle følge Sverige og innføre en slik sexkjøpslov. Når Arbeiderpartiet vedtok på sitt landsmøte i 2007 at de ønsket en slik lov, var det flertall både i regjeringen og i Stortinget for loven. Justisdepartementet utformet så en lovtekst som ble sendt ut til høring. Faginstansene fikk således uttale seg om selve lovteksten og ikke om hvorvidt loven skulle innføres eller ei. Det var en ren politisk avgjørelse. Under presenter vi lovteksten slik den framstår. Loven er en tilføyelse i Straffelovens kapittel 10 og trådte i kraft Forbudet er hjemlet i 202a: 202 a: Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som a) skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling ved å yte eller avtale vederlag b) oppnår seksuell omgang eller handling ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller c) på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får noen til å utføre med seg selv handlinger som svarer til seksuell omgang. Er den seksuelle omgang eller handling skjedd på en særlig krenkende måte, uten at forholdet straffes etter andre bestemmelser, er straffen fengsel inntil 1 år. Dette er en bestemmelse som i alt vesentlig følger den svenske lovgivningen (Brottsbalken kap ). Dette gjelder også straffenivået. Loven er kjønnsnøytral. Også forsøk, i lovteksten omtalt som avtale, straffes. Loven skiller seg fra den svenske loven på tre punkter: Norsk lov presiserer at det også er straffbart å betale for at noen har seksuell omgang med seg selv (punkt c) Loven har en forhøyet strafferamme hvis den seksuelle omgangen/handlingen har skjedd på en særlig krenkende måte ( krenkende sexkjøp ) Loven gjelder også i utlandet for norsk statsborger eller noen i Norge hjemmehørende person (utvidet jurisdiksjon dvs. at 202 a er tatt med i Straffelovens 12 sammen med en rekke andre bestemmelser). Foreløpig har vi ikke noen dommer etter 202 a, så vi har ikke rettspraksis å henvise til når det gjelder tolkning av bestemmelsene. Imidlertid er det ingen tvil om at den utvidete jurisdiksjonen vil håndheves uavhengig av lokal lovgivning. Det vil altså være ulovlig for nordmenn å kjøpe seksuelle tjenester i Tyskland eller Nederland selv om det ikke straffes etter disse landenes lovgivning. 18

19 Når det gjelder punkt c og det vi har kalt krenkende sexkjøp vil vi måtte avvente anmeldte saker og rettspraksis for en nærmere fortolkning av hva som faller inn under disse bestemmelsene. Så langt har vi bare forarbeidene å holde oss til: Høringsnotat fra Justisdepartementet, OT.prp.48 ( ) og Stortingets behandling. Det er viktig å understreke at salg av seksuelle tjenester ikke er ulovlig og heller ikke rammes av medvirkningsbestemmelser. Selv om mange vil mene at selger nå er deltaker i en kriminell handling, er det lovgivers uttalte intensjon at de ikke skal straffeforfølges. I en eventuell etterforskning/rettsak vil selger ha status som vitne. Som vitne har man ikke på noe tidspunkt forklaringsplikt i forhold til etterforskningen. Man kan bli innkalt til politiet for forklaring. Da må man møte, men det er fortsatt frivillig om man vil forklare seg. Velger man å forklare seg til politiet, må man forklare seg sannferdig. Kommer saken til domstolsbehandling vil man ha vitneplikt. Det vil si at man må møte og avgi sannferdig forklaring. Forøvrig vil enhver som stoppes av politiet ha plikt til å oppgi navn, fødselsår, stilling og bopel. I forarbeidene til loven ble det diskutert om politiet skulle ha adgang til kommunikasjonskontroll (Straffeprosesslovens 216 b), det vil si adgang til opplysninger om telefoner, e-post trafikk og lignende, ikke avlytting eller kjennskap til innholdet. Flere politikammere ønsket slik adgang, men det ble ikke gitt. Imidlertid kan politiet få slike opplysninger hvis det er mistanke om at selger er under 18 år. Ved mistanke om grovere forbrytelser der strafferammen er over 10 år for eksempel menneskehandel, kan politiet ved domsslutning få adgang til avlytting ( 216 a). Samtidig med at straffeforbudet mot kjøp ble vedtatt, fikk vi også en heving av straffenivået for kjøp av seksuelle tjenester fra person under 18 år: 203: Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som a) skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling med personer under 18 år ved å yte eller avtale vederlag b) oppnår seksuell omgang eller handling med personer under 18 år ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller c) på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får personer under 18 år til å utføre med seg selv handlinger som svarer til seksuell omgang. Er den seksuelle omgang eller handling skjedd på en særlig krenkende måte, uten at forholdet straffes etter andre bestemmelser, er straffen fengsel inntil 3 år. Det nye er, i tillegg til samordning med teksten i 202a, en heving av strafferammen ved krenkende sexkjøp og at det er gitt adgang til kommunikasjonskontroll på dette området. 19

20 Håndheving så langt Ved innføring av loven har det vært viktig å markere at det har inntrådt en ny rettstilstand. Politiet har fått en ekstrabevilling på kr. i forbindelse med innføringen. Politiet har vært synlig tilstede på de kjente prostitusjonsarenaene, både gate og innendørs. I skrivende stund har 22 kunder, alle menn, fått forelegg. Mennene er i hovedsak tatt i Oslo, de fleste på innendørsarenaen, men også en del på gata. Bøtenivået er vanligvis 9000 kr. for fullbyrdet sexkjøp eller 8000 kr for forsøk på sexkjøp. Etter det vi kjenner til er det bare en som ikke har vedtatt forelegget. For markedet har det vært vel så viktig at politiet utfører omfattende kontrollvirksomhet som ikke er direkte knyttet til kriminalisering av kjøp. Vi ser mer bruk av strategier for å ødelegge markedet. Politiet tar i bruk alle eksisterende paragrafer mot prostitusjon, bl.a. forbudet mot å leie ut lokaler til prostitusjon og annonseforbudet. Operasjon Husløs fortsetter i de største byene, politiet i Oslo annonserer at de vil kontrollere utesteder og det er mer fremmedkontroll. Norske kvinner i gateprostitusjon melder at de bortvises fra gatene under henvisning både til polititvedtekter og at de ikke kan stå der da de oppfordrer til en kriminell handling, nemlig kjøp. Den økende oppmerksomheten på kontrollstrategier fører også til at andre aktører enn politiet slik som utleiere, bareiere, hotellpersonale og lignende utøver kontroll. Vi ser flere eksempler på at kvinner, særlig utenlandske, avvises fra utleiemarkedet under henvisning til at de mistenkes for prostitusjon. Alt dette fører naturligvis til mer usikkerhet blant de som selger seksuelle tjenester, og det er ikke til å komme fra at de kanskje jages mer enn de som i følge lovverket er kriminelle. De endringene som prostitusjonsmarkedet står overfor må altså også forstås i lys av en øket kontrollutøvelse generellt og ikke bare knyttes til håndheving av 202 a alene. 20

21 LOVENS HISTORIE Av Arne Randers-Pehrson Forslaget om å lovfeste et ensidig forbud mot kjøp av seksuelle tjenester har vært diskutert i Norge siden begynnelsen av 1980-tallet. Den gang ble det hovedsakelig begrunnet i et ønske om å synliggjøre kjøperens ansvar i prostitusjonen og i å begrense den totale mengden kjøp. I radikal feministisk teori ble prostitusjonen sett som en gjenspeiling av, og et konserverende element i, den seksuelle undertrykkingen av kvinner. Kampen mot prostitusjon ble en viktig symbolsak for kvinnebevegelsen. Det er Pro Sentrets oppfatning at den sterke politiseringen og polariseringen av debatten i Norge må forstås på denne bakgrunnen mer enn på fenomenets faktiske omfang i Norge. Sverige innførte kriminalisering av kjøp i Forut for de politiske debattene som førte fram til dette vedtaket var det en større svensk prostitusjonsutredning som anbefalte kriminalisering av både kjøp og salg av seksuelle tjenester. Dette fikk ikke politisk tilslutning fordi det var uforenlig med forståelsen av selgerne som offer. Tyngden av de kjønnspolitiske sidene ble vektlagt og loven fikk da også opprinnelig sin plassering i et Kvinnofridspaket. Seinere ble bestemmelsene innlemmet i den svenske straffeloven (Brottsbalken). I den norske debatten har det vært ulike oppfatninger om hvorledes de svenske erfaringene skal tolkes. Uansett ståsted kan vi fastslå at det ikke forelå noen tilfredsstillende evaluering eller vitenskaplig utredning av lovens effekter på prostitusjonsmarkedet, verken kjøps- eller salgssiden, før den norske Odelstingsproposisjonen forelå. I forbindelse med den første norske handlingsplanen mot handel med mennesker satt Justisdepartementet ned en arbeidsgruppe for å samle erfaringer om rettslig regulering av sexkjøp i Sverige og Nederland (2004). Etter Pro Sentrets oppfatning er dette den beste samlede beskrivelsen av de svenske erfaringene som foreligger per dags dato. Rapporten er også et av de få bidragene i denne debatten som setter kriminalisering inn i et videre kriminalpolitisk perspektiv (Rapportens kap.6 og 8). 5 Det har vært en ganske stor enighet i Norge om at sexkjøp er en problematisk praksis som kan knyttes til eksisterende kjønnsroller. Det er i hovedsak menn som kjøper seksuelle tjenester. Imidlertid har 7 av 8 menn aldri kjøpt. Det er få i europeisk sammenheng. Dette kan tolkes som at motforestillingene mot å kjøpe er godt etablert i Norge allerede. Uansett ståsted kan man oppsummere at en positiv effekt av debatten er at den har stilt spørsmål ved maktforholdene i prostitusjonen og kjøpers ansvar for sine handlinger. På mange måter har det vært en debatt om virkemidler og om straffeloven er egnet. Strategiene som til nå har vært fulgt har vært å prøve og komme i dialog med kjøperne med vekt på å tydeliggjøre deres ansvar i situasjonen, ved påvirkning gjennom arbeidslivets spilleregler gjennom yrkesetiske retningslinjer i offentlig sektor og en del private bedrifter og gjennom holdningskampanjer rettet mot strategisk viktige grupper. Barne- og likestillingsdepartementet har vært en viktig pådriver, 5 Nordisk ministerråd har publisert en sammenfattende studie: Prostitution i Norden i høst, men de nasjonale delrapportene er ikke tilgjengelige ennå. 21

22 blant annet gjennom kampanjen Stopp menneskehandel. Disse tiltakene har hatt en bred tilslutning. Pro Sentret har vært aktivt med på å støtte opp, og inngår som en aktiv part i kampanjen. En annen innfallsvinkel til debatten kan beskrives som en diskusjon om etikk og virkninger. De aller fleste argumentene for loven har hatt en prinsipiell karakter: Vi kan ikke tillate at kvinner er til salgs, og Prostitusjon er ikke et sivilisert samfunn verdig er typiske argumenter. Motargumentene har vært av en mer praktisk karakter med vekt på de praktiske konsekvensene av kriminalisering. Et marked under jorda og Vil ramme kvinnene hardest kan være representative for en pragmatisk posisjon. Fram til våren 2007 har det vært et politisk flertall mot kriminalisering av sexkjøp i Norge. Hensynet til den antatt svake parten de som selger har vært tillagt avgjørende betydning på politisk hold. Hva er det så som har ført til at de 3 regjeringspartiene har snudd i spørsmålet nå? Etter vår mening er det først og fremst endringene i gatebildet som endret debatten. Med en mer synlig, migrasjonsrelatert gateprostitusjon i de store byene har vi fått et fokus på lov- og orden diskusjoner. Bl.a. har Oslo Politikammer fremmet forslag om endring av fremmedloven og nye politivedtekter (sommeren 2006). Et annet element har vært bekymring for økende handel med mennesker for prostitusjonsformål. Et hovedargument de siste to årene har vært at loven antas å være et effektivt instrument for å begrense menneskehandel. Da Justisministeren presenterte Odelstingsproposisjonen, og i den seinere Stortingsdebatten, var fokuset menneskehandelsbekjempelse mer enn det kjønnspolitiske. I realiteten ble beslutningen om kriminalisering tatt på regjeringspartienes landsmøter våren Vi kan i ettertid slå fast at initiativet hadde et visst grasrotpreg. Alle partiene unntatt Kr.F. var delt i spørsmålet og de sentrale politikerne og fagstatsrådene var imot. Avgjørelsen var også en ren politisk beslutning. Fagmiljøene, som Pro Sentret, har gitt råd, men utover dette var grunntrekkene lagt da lovgivningsprosessen startet. Heller ikke alternative modeller for kriminalisering var oppe til en reell behandling i den politiske prosessen. Høringsnotatet ble utformet på disse premissene og ble sendt ut allerede sommeren Framgangsmåten ble kritisert fra fagjuridisk hold hos bl.a. Datatilsynet og Riksadvokaten. Til spørsmålet om kjøp av seksuelle tjenester bør kriminaliseres sier Riksadvokaten at det ikke er heldig.. at nykriminalisering vedtas uten en grundig høring hvor også faginstansene gis anledning til å uttale seg. Til dette kan man vel si at den politiske striden har vært kjent lenge, men at store deler av det juridiske fagmiljøet har valgt å være passive. I den grad lovgivningsprosessen har vært uvanlig, kan dette tolkes som en gjenspeiling av det politiske trykket i saken. Justisministeren var svært raskt på banen med å love midler til en forskningsbasert evaluering av lovgivningen. Alle parter er tilfreds med det, men ingen regner vel med at en evaluering vil kunne føre til vesentlige endringer av lovgivningen i overskuelig framtid. Loven har for mye preg av å vær en normgivende lov til det. Forskningsstiftelsen FAFO har utgitt en beskrivelse av prostitusjonsmarkedet høsten 2008 som skal danne bakgrunnen for en senere sammenlignende studie. Høringsrunden, Odelstingsproposisjonen (Ot.prp ) og den senere Stortingsbehandlingen bød ikke på store overraskelser. Det er et gjennomgående 22

23 tema at det forventes at loven skal bidra til bekjempelse av internasjonal menneskehandel i Norge. Videre erkjenner de fleste at det er en mulighet for at selgerne i prostitusjonen vil bli mer sårbare på grunn av loven. Dette søkes kompensert ved hjelpetiltak. Stortinget har satt av 10 millioner kroner til hjelpetiltak og politiet er styrket med 3 millioner. 6 Retningslinjer for hvorledes disse midlene skal brukes er ikke klare ennå. Videre vil det være såkalte Dialogmøter mellom hjelpetiltak, Oslo kommune og Justisdepartementet i den første tiden. Sluttpakkenes verdi diskuteres et annet sted i denne årsmeldinga. Likeledes spørsmålet om selger likevel får en forverret situasjon. Hvordan markedet endrer seg vil være avhengig av politiets håndhevelse på sikt. I proposisjonen understreker departementet at ikraftsettingen vil bli fulgt nøye, både håndhevelsen og hvorledes sosiale tiltak påvirkes. Lokalt har vi allerede sett at forventningene om et redusert marked vil føre til mindre behov for sosiale innsatser. Pressens oppmerksomhet omkring innføringen av loven har vært formidabel og reflekterer først og fremst en forventning om at markedet blir mindre og at størstedelen av de utenlandske prostituerte forsvinner fra landet. Påfallende lite fokus har vært på de som loven faktisk har gjort kriminelle kjøpere av seksuelle tjenester. Et spørsmål til refleksjon kan være om vi ikke har andre budskap til denne gruppen enn straff. Sikkert er det i hvert fall at dialogen med kjøpergruppen er blitt praktisk talt lukket. Dermed har vi redusert våre muligheter til å påvirke deres praksis, for eksempel smittevernsforebygging og å bruke dem som rapportører om andre kriminelle forhold i markedet. Ingen tror at sexkjøp forsvinner med denne lovendringen. Det vil være en utfordring framover å undersøke om det finnes rom for andre kommunikasjonskanaler enn lovforbud og moraliserende holdningskampanjer. 6 Til sammenligning kan nevnes at Sverige, ved innføring av loven styrket politiet med 7 millioner, mens ingen ting ble satt av til styrking av sosiale tiltak. 23

24 NYE TAKTER? Av Arne Randers-Pehrson Prostitusjonshistorien er en historie om regulering og kontroll. Kontrollen skifter karakter og intensitet i forskjellige samfunn og epoker, men den er der. Vi kan snakke om sosial kontroll hvor stigma og utstøting er de viktigste virkemidlene, eller om statlig kontroll hvor lover og reguleringer er instrumentene. Samtidig fyller prostitusjonen en rolle i samfunnet og kan av og til blomstre side om side med sterke reguleringer. Aldri har vel prostitusjonen i Norge vært synligere og mer til stede enn i Christiania i andre halvdel av det 19. århundre. Det eksisterte et generelt forbud mot prostitusjon som var moralsk begrunnet, samtidig som den var tolerert og regulert av smittevernshensyn. Kryssende hensyn og dobbeltmoral legger grunnlag for mange paradokser og gråsoner. Men behovet for å identifisere og skille ut de prostituerte har hele tiden vært et tema. I etterkrigstidens Vest Europa kan man beskrive prostitusjonen som et fenomen på siden av samfunnet: en subkultur som var begrenset, isolert, men tolerert. Med en voksende synlig sexindustri og rusrelatert gateprostitusjon på 1970 og -80 tallet kom også ønsket om mer statlig kontroll. På 1980 og 90 tallet fikk vi også en økt migrasjonsrelatert prostitusjon som ytterligere forsterket dette behovet. Begrunnelsene kan ha variert fra smittevernskontroll til kriminalitetsbekjempelse, fra beskyttelse av byrommet til begrensning av innvandring. I dag er prostitusjonslovgivning et hett tema i de fleste europeiske land. Løsningene som diskuteres er oftest mer begrensende restriksjoner/forbud eller regulering/legalisering. I Italia har likestillingsministeren, Mara Carfagna, fremmet et lovforslag som forbyr prostitusjon på offentlig sted. Både kjøper og selger vil risikere fengsel i opp til 15 dager og bøter på Inntil videre har regjeringen vedtatt en såkalt sikkerhetspakke som blant annet gir lokale myndigheter rett til å ilegge bøter på opp til 500 for å forhandle om kjøp og salg av seksuelle tjenester. Foreløpig kan det se ut til at disse tiltakene særlig rammer rom-befolkningen, innvandrere, prostituerte og hjemløse i form av økte kontroller og politirazziaer. Våre kolleger i Italia er særlig bekymret for at disse tiltakene også bidrar til å legitimere vold fra deler av den sivile befolkningen. Det har vært flere saker der transseksuelle prostituerte har vært forfulgt og voldsutsatt. Italia er på ingen måte et unntak. De siste årene har vi sett atskillige lovreguleringer som brukes mot prostitusjonsmiljøene. Den såkalte Loi Sarkozy (Frankrike 2003) og Anti Social Behaviour Orders (Storbritannia 1998) er begge eksempler på lovgivning som låner trekk fra løsgjengerlovgivning og brukes mot marginaliserte grupper, herunder prostituerte og deres kunder. På den annen side ser vi at den motsatte strategien, legalisering, også ledsages av økt kontroll særlig av de som faller utenfor ordningene. Oftest skjer dette gjennom lokale forordinger eller fremmedlovgivning. Tendensen er altså at stadig større deler av prostitusjonen blir gjenstand for restriktive tiltak, noen ganger forbud. Markedet svarer på den økte kontrollen med å bli mer mobilt og finne nye veier. Den svenske og nederlandske lovgivning holdes ofte opp som diametralt motsatte modeller. Visst er det store forskjeller: straffelov versus lokale reguleringer, nullvisjon 24

25 versus skadereduksjon, forståelse av prostitusjon som vold mot kvinner vs. vektlegging av retten til fritt valg. Likevel vil jeg påstå at det er viktige likheter når vi ser på motivene. Å begrense/kontrollere den synlige prostitusjonen ser ut til å være et gjennomgående ønske. Kriminalitets- og migrasjonskontroll likeså. Hensynet til offentlig moral og en positiv byutvikling er også et motiv som gjentas. Retorikken smykkes oftest av at hensynet til de prostituerte er viktig. Men hva skjer i praksis? Forskeren May-Len Skilbrei har pekt på at prostitusjonsfeltet de senere årene har vært gjenstand for en rettsliggjøring. Med det mener hun økende bruk av rettsregler for å løse sosiale problemer mer detaljerte reguleringer juridiske kategorier får mer betydning på bekostning av sosiale internasjonale rettslige avtaler får økt betydning Det har vært uttrykt bekymring for at mer bruk av strafferettslige virkemidler flytter fokuset bort fra sosialpolitiske strategier. Dette er til dels anerkjent av norske politikere og søkes kompensert ved økt statlig støtte til rehabiliterende tiltak. Fagfeltet har spurt om de sosiale tiltakene ikke kunne styrkes uten en kriminalisering. Det vanlige svaret har vært at kriminalisering bare er ett av flere virkemiddel. Men hvordan man enn snur og vender på det, er målet likevel å knuse markedet. I vanlig debatt og i pressen er det en forventning om at synlig salg av seksuelle tjenester skal under kontroll og minskes (les: at de nigerianske gateprostituerte reiser tilbake der de kom fra). Og lokale myndigheter har ofte en forventning om at et mindre marked vil redusere behovet for penger til sosiale innsatser. Spørsmålet er om vi har kommet til et veiskille i prostitusjonspolitikken? Mens tidligere lovgivning kun gjorde omstendighetene rundt prostitusjonen ulovlig, har den nye kriminalisert selve transaksjonen. Selv om det er uttrykt at selger ikke kan straffes for medvirkning, er det hun som vil stå i fokus ved håndheving. Skal man straffe de nykriminelle, går veien om de prostituerte blant annet ved overvåkning. De prostituerte er altså ikke kriminelle, men det er de som blir gjenstand for økt kontroll. Både departementets høringsnotat og Odelstingsproposisjonen understreker at lovforbudet skal håndheves og at innføringen skal markeres ved en betydelig politiinnsats. Politiet har vært mye mer til stede i prostitusjonsmarkedet i 2008 og ved begynnelsen av De metoder som brukes er tydelig innrettet mer på å uroe markedet enn bare å håndheve et forbud. Operasjon Husløs startet i 2007 og ble videreført og intensivert i fjor. Dette er en politiaksjon hvor politi utgir seg for å være kunder for å dokumentere prostitusjon og etterpå påvirke utleiere til å si opp leiekontraktene med de som selger sex. Hvis så ikke skjer kan gårdeier dømmes for hallikvirksomhet. Vi ser betydelig flere utlendingskontroller enn tidligere år og politiet varsler at de vil bruke både halliklovgivning og inndragelse av skjenkebevilgning mot utesteder der sexhandel foregår. Enhver politiaksjon i prostitusjonsmiljøet settes nå i forbindelse med den nye loven. Et godt eksempel kan være aksjonen mot Diamond GoGo bar i Oslo 6. februar i år. Der ble det avdekket ulovlige forhold, ingen av dem var knyttet til prostitusjonslovgivningen. Likevel handlet pressens overskrifter om Horerazzia og Mistanke om sexsalg (ikke sexkjøp!). Fokus er fortsatt på de som selger. 25

26 Hvilke utviklingstrekk kan vi ane? Mye vil avhenge av hvorledes forbudet blir håndhevet på sikt. Jeg vil reise to spørsmål som knytter seg til kontrollaspektet: Er det slik at restriktive statlige kontrolltiltak på dette området vil akkumulere nye kontrolltiltak? Det er en tendens vi har sett på andre rettsområder, for eksempel narkotikapolitikken. I høringsutkastet til loven ble spørsmålet reist om politiet skal få adgang til kommunikasjonskontroll for å håndheve loven. Flere ønsket slik adgang i høringsrunden, men det ble ikke gitt i denne omgang. I Sverige har Riksdagen bedt om en evaluering av sexkjøpsloven som skal presenteres våren En premiss for evalueringen er at forbudet skal bestå. Gunilla Ekberg, som i flere år var regjeringens rapportør på området, tolker tendensen dit hen at det vil gå mot en heving av strafferammene og at politiet gis flere fullmakter. Vil den økte statlige kontrollen på prostitusjonsområdet påvirke den sosiale kontrollen? Loven må antas å ha en normativ effekt. Fra enkelte holdningsundersøkelser har vi sett at folk flest ikke skiller på ensidig kriminalisering og totalforbud. Vi må regne med at forbudet vil få økt tilslutning når det nå er kommet i lovs form. Viktigere enn dette er vel at vi i dag ser en økende trakassering og sivil kontroll av prostituerte. At hotelleiere stolt forteller at de legger ned et betydelig arbeid for å identifisere og avvise prostituerte lover ikke godt. Ei heller at politiet offentlig sier at utesteder hvor prostitusjon forekommer risikerer halliktiltale. I VG-netts dekning av den omtalte Diamond saken 6. februar ligger det inne en link: Har du tips om sexsalg? Kontakt VGs reporter her Det er nærliggende å spørre om vi inviteres inn i en kappestrid om å bli flinkest til å jage horene bort. Synet på prostituerte endrer seg med omstendighetene og ikke minst med hva samfunnet tillater av restriktiv kontroll. Bare de siste årene har vist oss at holdninger fort snus. Vi har virkelig fått kjenne på grensene for vår toleranse og inkluderingsvilje når det kom svarte kvinner på Karl Johan. På kort tid er det blitt legitimt å omtale kvinner som horer i avisoverskrifter og kreve håndfast bortvisning. Når vi ser tilbake på etterkrigstiden kan vi si at synet på kvinner som selger sex har gått fra umoralsk til offer. Spørsmålet er om vi går inn i en tid hvor de blir uønsket og jaget vilt. Mye av den politiske debatten har handlet om å ødelegge markedet. Kombinerer vi dette med en sterkere sosial fordømmelse ligger et totalforbud snublende nær. 26

27 SLUTTPAKKENES MAGI Av Liv Jessen I Norge er det parallelt med kriminaliseringen av sexkjøp, spredd seg en kongstanke om at alle som selger sex nå - som ved et trylleslag - skal få hjelp til å slutte. De skal tilbys såkalte sluttpakker. De skal få utdanning, bolig, arbeid, medisinsk oppfølging, bli kvitt sin rusavhengighet og sine psykiske plager. Det finnes knapt noen politiker som ikke messer over mantraet: Vi skal hjælpe jentene. Allerede da Arbeiderpartiet hadde sitt landsmøte i 2007 og vedtok at de ønsket en kriminalisering av sexkjøp, presenterte de en uendelig lang liste med tiltak som skulle hjelpe. Andre partier har gjort det samme. Siste tilbud kom fra SVs landstyremøte i januar Mot slutten av sitt vedtak sier de: En slik sluttpakke må være skreddersydd og individuelt tilpasset, og inneholde det som den enkelte trenger for å komme seg ut av prostitusjon. Dette kan være hjelp til å få bukt med rusmisbruk, medisinsk oppfølging, hjelp til utdanning, arbeid og bolig. Det vil være nødvendig med tett oppfølging, gjerne over lengre tid. Det er viktig at de prostituerte selv er delaktige i utformingen av tiltakene, slik at de får den hjelp og støtte som trengs til en ny start. De viktigste elementene i en sluttpakke, bør være: Tilbud om bolig og hjelp til livsopphold Medisinsk oppfølging Utdanning, tilbud om arbeidsmarkedstiltak og evt. arbeidstillatelse Informasjon og råd om juridiske rettigheter, slik som rett til opphold og rett til å søke asyl. SV ber regjeringen få på plass en ordning med sluttpakke for prostituerte. Det er vårt ansvar å gi prostituerte muligheten til et verdig liv. I 2008 hadde Pro Sentret kontakt med 1585 ulike kvinner og menn som solgte sex. De kom fra 50 ulike land og var i Norge med ulik oppholdsstatus. Noen var her legalt andre illegalt, noen med rett til å arbeide her - andre uten. Gjennom hele året tilbød vi kvalifiseringstiltak, arbeidstrening og arbeidsplassering osv. Vi har ansatt folk som kun jobber med dette, og stat og kommune hadde bevilget ekstra penger. 134 ulike kvinner og menn deltok på diverse kurs og 14 fikk fast arbeid. Vi synes at 134 deltakere er et godt resultat, men det utgjør ikke mer enn 8.5 % av alle vi hadde kontakt med. Andelen kan sikkert bli høyere, men selv med en like massiv innsats i kommende år må vi være realistiske. Vi bør heller ikke glemme at de fleste som slutter å selge sex gjør det uten hjelp fra det offentlige. De slutter fordi tiden for å ta en slik avgjørelse er moden og fordi de har anledning til det. Jeg vil med denne artikkelen advare mot ideen om at man kan bevilge og behandle seg ut av prostitusjonen. Hvis man tror det er så enkelt er man både historieløs og viser svært manglende kunnskap om årsakene til at prostitusjon overhode eksisterer. 27

28 Tilbake til start Det kan se ut som mange har glemt at Norge gjennom 30 år har hatt utmerkede tiltak for å hjelpe de som selger seksuelle tjenester med å slutte i prostitusjon, og hjelp til å få det bedre mens man er der. Tiltakene i Norge har jobbet utrettelig med nettopp disse målene for øye og lykkes godt. Tilbakemeldingene fra brukerne er positive. Vi er også beskjedne nok til å hevde at vi kanskje kan ha bidratt til at Norge er blant de land i Europa som har lavest forekomst av prostitusjon per capita. I tillegg til at staten og mange kommuner bidrar med midler til diverse utmerkede sentra så har Kirkens Bymisjon gode tiltak i flere byer. Det har vært et stort spleiselag for å sette Norge i førersetet når det gjelder støtte og hjelp til kvinner og menn i prostitusjonen. Tiltakene har omfattet helsehjelp, terapi, arbeidstrening, attføring, langvarig individuell oppfølging, miljøtiltak osv, osv. Ikke minst har tiltakene lagt vekt på å støtte og bygge opp personene slik at de skal føle seg som verdige mennesker i et samfunn som de ofte blir avvist av. Vi har ønsket å bidra til at den enkelte kan foreta gode valg i livet. Det er til syvende og sist personene selv som avgjør hva slags hjelp de vil ha og hjelpens relevans. Jeg tar ikke munnen for full når jeg hevder at Norge er blant de land i Europa som kanskje bruker mest midler til støtte for kvinner og menn i prostitusjonen. Trolig topper vi statistikken. Man kan derfor forundres over at enkelte politikere nå foreslår hjelp til de prostituerte som inneholder tiltak vi har hatt i en årrekke. Vet de ikke hva som faktisk eksisterer per i dag? Vi mangler ikke tilbud, men spørsmålet blir om tilbudene er gode nok eller tilstrekkelige for våre brukere. Når politikerne ønsker å hjælpe jentene som det nå heter, må vi gå mer systematisk til verks. I det minste må man ha en analyse av hvem vi vil hjelpe og hva slags behov den enkelte har. Så får en se om de eksisterende tiltakene dekker disse behovene allerede, om man må endre noe av den innsatsen eller foreslå nye tiltak. Veien inn i prostitusjonen vil prege veien ut Prostitusjon er et mangslungent fenomen og årsakene til at noen selger sex varierer sterkt. Vil sluttpakkene gjøre noe med årsakene til prostitusjon? De aller fleste utenlandske personene i prostitusjon i Norge kommer fra fattige kår, hvor prostitusjon fremstår som det beste alternativet de kan finne. Noen er direkte lurt inn i det. Faktum er at den globale fattigdommen tvinger noen til å selge sex mens andre utnytter vedkommendes sårbare situasjon. Om ingen er fattige i denne forstand i Norge, framstår prostitusjon også her som et alternativ når du har store sosiale og helsemessige problemer i et velferdssamfunn som vårt. Noen uttaler at: Jeg selger heller sex enn å tigge på sosialkontoret. Enkelte velger å selge sex på mer frivillig basis enn andre. Siden alle har forskjellige utgangspunkt, forskjellige veier inn i prostitusjon og ikke minst forskjellig oppholdsstatus og rettighetsnivå i Norge, finnes det ikke en endelig, total og fullkommen sluttpakke. Vi blir nødt til å nyansere. Hvilke grupper i prostitusjonen snakker vi om grovt sett, og hvem kan dra nytte av hvilke tiltak? Kvinner fra Nigeria har preget gateprostitusjon i Norge i noen år. I 2008 fikk vi omkring 70 % økning av denne kontingenten til Oslo, og Pro Sentret har også bistått 28

29 noen nigerianske menn forrige år. Enkelte av dem er papirløse og er i Norge illegalt. Andre har arbeids- og oppholdstillatelse i Italia og Spania, og de kan kun oppholde seg i Norge med turiststatus i tre måneder uten rett til arbeid. Noen har søkt asyl eller refleksjonsperiode i Norge fordi de er ofre for menneskehandel. Kun denne sistnevnte gruppa har rett til arbeid i Norge i den perioden de er her. De nyter også godt av en del andre tiltak som tilbys ofre for menneskehandel. Selv om mye kan forbedres for reflektanter og asylanter, må vi innse at det store flertallet av nigerianerne ikke vil eller kan tilkjennegi at de er ofre for menneskehandel selv om de kanskje er det. Disse vil reise fra landet når sexkjøpsloven blir innført. De reiser til andre prostitusjonsmarkeder ellers i Europa. Skulle man hjulpet disse ut av prostitusjon måtte man gi dem mulighet for arbeids- og oppholdstillatelse. Jeg har ikke hørt noen politiker foreslå dette. Man må derfor konkludere med at for de fleste nigerianske prostituerte bidrar sexkjøpsloven kun til at de må prostituere seg i et annet land enn Norge. Kvinner fra land i EU omfatter kontingenter i hovedsak fra Baltikum, Polen, Tsjekkia, Bulgaria og Romania. Disse har rett til arbeid i Norge, men det stilles store krav til inntjening og lengden på arbeidsoppdraget samt språkbeherskelse. De såkalte overgangsreglene for nye EU medlemmer gjør det vanskelig for disse kvinnene å få ordinær jobb. Vi ser også hvordan enkelte grupper, særlig kvinner fra rombefolkningen har problemer med å inngå i samfunnslivet, for ikke å snakke om et ordinært arbeidsmarked. Ved å lempe på overgangsreglene og tilby intensiv språkopplæring kunne flere kommet i ordinært arbeid. Kvinner fra land utenfor Schengenområdet har ikke rett til arbeid i Norge. Mange er avhengig av visum og valide papirer for å komme hit som turister. Derfor må mange av disse kvinnene benytte seg av bakmenn og agenter for å fasilitere veien inn i Norge. Her igjen er de stengte grensene til hinder for å få ordinær jobb noe de fleste ønsker. Utenlandske kvinner som har rett til jobb i Norge fordi de har vært eller er gift med norsk statsborger, kan hjelpes til annet ordinært arbeid. Det kan for eksempel gjelde kvinner fra Thailand. Pro Sentret fikk allerede i 2008 midler fra Arbeids- og Velferdsdirektoratet for å designe spesielle tilbud til denne gruppa. Dette arbeidet vil vi fortsette i De norske kvinnene på innemarkedet er heller ikke noen homogen gruppe. Noen har utdanning å falle tilbake på mens andre ikke har det. Mange har arbeidserfaring, men tjener mer i prostitusjon enn i de ordinære jobbene de kan få. Det skal mye til for at disse kvinnene vil oppsøke et sosialkontor eller et NAV kontor for å be om hjelp til å slutte i prostitusjon. Det er vanlig at når en befinner seg i prostitusjon er det et stort poeng å ikke offentliggjøre dette verken til hjelpeapparat, politi, familie eller omgangskrets. Noen av disse kvinnene vil fortsette i prostitusjon, men skjule og skjerme seg mer enn før mens andre vil hoppe av og forsøke å klare seg på egenhånd. Noen som allerede kjenner prostitusjonstiltakene vil be om hjelp der de er kjent og har tillit. De har etablerte rettigheter og kan om de vil og har mulighet, benytte dem. 29

30 De rusavhengige kvinnene i gateprostitusjonen har spesielle behov. Noen har nylig startet sin rus- og prostitusjonskarriere. De kan få hjelp til rusbehandling. Rusomsorgen har stort forbedringspotensial. Mange har utallige opphold på rusinstitusjoner bak seg. De har vært i rus- og prostitusjonsmiljøet i hele sitt voksne liv. For dem vil metadon- og heroinbehandling kunne gi et bedre liv. Disse kvinnene mottar enten uføretrygd eller sosialhjelp. Dessverre har mange gått på sosialhjelp i en årrekke og vært storforbrukere av mange ulike offentlige hjelpetiltak. Selv om noen heldigvis klarer seg etter å ha fått hjelp, har vi i de 25 årene som Pro Sentret har eksistert hørt utallige historier om sviktende og mangelfulle hjelpetiltak og fordomsfulle holdninger hos sosial- og helsearbeidere. Naturligvis har kvinnene selv også et ansvar for å bidra til å forbedre sin situasjon, men hjelpen må være adekvat. Her er noen punkter hvor vi mener hjelpen er mangelfull: 1. For virkelig å hjelpe disse kvinnene må vi se en sterk justering av sosialstønadssatsene. I dag er den på ca kroner i måneden. Ingen kan leve av så lite over tid. Statens Institutt for forbruksforskning estimerer at en kvinne mellom 20 og 50 år trenger kroner i måneden i tillegg til dekning av boutgifter. Sosialstønad skal være midlertidig og det er ikke realiteten for denne gruppa. Å klare seg på i måneden over lengre tid vil være tungt. Overgangen fra sosialstønad til trygd må bli lettere for disse. 2. Vi må fjerne all kø og ventetid ved innsøkning til avrusning og behandling i rusomsorgen og behandlingen må tilpasses hennes behov. Poliklinikker som yter hjelp til pasienter med både psykiske problemer og avhengighetsproblemer, som f eks ROP må bygges ytterlige ut. 3. Vi må starte forsøk med heroinbehandling til de som trenger det. All substituttbehandling må yte omfattende helse- og sosialfaglig oppfølging av pasienten. Tiltakene må vise romslighet og ikke være preget av stringent regelrytteri. 4. Vi må opprette flere differensierte botilbud i kommunal regi. Alle skal ha rett til å bo trygt, eventuelt med bistand og oppfølging ved behov. 5. De må få hjelp med gjeldssanering på en måte som også de uten inntekt kan delta i. Stat og kommune må avstå fra sitt utestående, så som bøter for å snike på trikken, skjønnsligning mv. 6. De som vil og kan, må få mulighet til kvalifisering og tilrettelagt arbeid med lønn som gir mening og motivasjon. Altså; Når SV eller andre politiske partier eller aktører snakker om sluttpakker, eller hjelp til de prostituerte, så må man ta inn over seg årsakene til prostitusjon. Sluttpakkene stanser ikke den globale fattigdommen, de seksuelle overgrepene, rusavhengigheten, psykisk sykdom eller de dårlige oppvekstvilkårene osv. Vi må forstå årsakene til at prostitusjon blir et alternativ for millioner av mennesker over hele verden og vi må kjenne den virkeligheten prostituerte befinner seg i i Norge. Det holder ikke å foreslå tiltak som allerede finnes. I så fall må man undersøke om tiltakene er gode nok eventuelt foreslå endringer eller forbedringer av dem fordi man erkjenner at de ikke treffer. De eksisterende alternativene for personer som av ulike grunner har valgt å selge sex, har ikke på magisk vis blitt bedre etter at man kriminaliserte kundene deres. 30

31 JEG KAN MER ENN Å TELLE SKRUER Av Liv Jessen I tillegg til mangelfulle hjelpetilbud er kanskje fordømmende holdninger og stereotype forestillinger hos allmennheten og enkelte hjelpere det tyngste for personer i prostitusjonen. Særlig når en er avhengig av offentlig hjelp. Det er å oppfatte som en fallitterklæring hver gang brukerne våre forteller at de heller selger sex enn å gå på sosialkontoret og tigge om penger. Å selge sex oppleves som mindre fornedrende. Vi har en jobb å gjøre når offentlige tjenester ses på som fiender man må unngå eller sloss mot. Mye av prostitusjonstiltakenes innsats gjennom årene har vært å bygge bro mellom den som trenger hjelp og hjelpeinstansene. Vi må forklare for den enkelte hva som ligger i hjelpen de tilbys, men kanskje mest må vi redegjøre for brukerens situasjon overfor den enkelte sosial- eller helsearbeider. Pro Sentret har en klokkertro på at dialog og kunnskapstilfang kan bidra til å endre holdninger, men må innrømme at det til tider kan være forstemmende å møte de samme fordommene i hjelpeapparatet nå som for år siden. At kvinner og menn som selger sex er annerledes enn deg og meg er fortsatt levende ideer i I 2007 sendte Pro Sentret et brev til et femtitalls store bedrifter og forespurte om mulighet for at bedriften kunne ansette noen av de kvinnene vi kurset. Vi fikk ett (1) svar og det var negativt. La oss håpe dette nedslående resultatet beror på tilfeldigheter. Heldigvis har det vist seg at når vi senere har tatt personlig kontakt med enkeltarbeidsgivere, så har vi oppnådd bedre resultater. Fordommer kan bekjempes med kunnskap om og nærhet til menneskene det gjelder. Arbeidslivet trenger tid til å se at kvinnene er verd å satse på og at Pro Sentret er seriøse og følger opp som lovet. Ikke bare det private næringsliv preges av uforstand. Sonja fortalte oss følgende historie: Jeg er 33 år. Jeg er oppvakt og følger med i samfunnet. Riktignok har jeg ikke mye utdanning - fordi jeg alltid har vært fattig og måtte begynne å jobbe i ung alder. På grunn av en større økonomisk krise begynte jeg å selge sex når jeg var 23 år. Livet i prostitusjonen har jeg både godt og dårlig å si om. Hadde neppe begynt hvis jeg ikke trengte pengene så innmari. Men prostitusjonen ga meg frihet til å kunne klare meg selv. Når det nye loven (sexkjøpsloven) skulle komme, tenkte jeg at nå er det på tide å legge opp. Jeg håpet på hjelp fra NAV. Det var ikke det at de ikke var greie, men hvorfor plasserte de meg på en verna bedrift for psykisk utviklingshemma hvor jeg skulle telle skruer? La oss håpe det bare var denne ene saksbehandleren på NAV som bomma og som kanskje litt vel tydelig tilkjennega sine fordommer mot kvinner i prostitusjon. Skjønt, jeg tror det ikke. Etter 25 år som sosialarbeider blant kvinner og menn som selger seksuelle tjenester, er jeg som sagt redd for at det er mer utbredt enn vi liker å tro. Det er vanskelig å forstå at det eneste som skiller sexarbeidere fra oss andre kun er prostitusjonserfaringen. At mange har slitt i barndom og oppvekst eller at de er fattige med få valgmuligheter gjør dem jo ikke til en annen type mennesker enn oss selv. En slik bakgrunn skulle vel mer påkalle vår solidaritet og hjelp enn fordømmelse. 31

32 Vi har langvarig erfaring med å forstå og tolke henne som DEN ANDRE helt annerledes enn oss selv. HORE-gestalten har karakteristika som vi ikke liker å identifisere oss med. Prostitusjon er ingen egenskap ved enkelte kvinner, men en handling man gjør eller har gjort. Mange vil si at jeg nå terper på forslitte fraser. Vi vet jo at hun strengt tatt er som oss, men hvorfor glemmer vi det så ofte? Pro Sentret fikk i 2006 penger fra Scheiblers Legat til et arbeidsmarkedsprosjekt, og vi har senere søkt og fått offentlige øremerkede midler til å videreføre arbeidet. I 2006 fikk 64 kvinner kurs/kvalifiseringstiltak eller individuell hjelp til jobb. I 2007 deltok 100 kvinner på våre kurs og 13 hadde praksisplass hos oss. Siste året gjennomførte 134 enkeltpersoner diverse kurs og opplæringstiltak. 14 har fått ordinært arbeid! Vi tror at interessen for slik kvalifisering og intensiv jobbsøking kan ha økt i forbindelse med at regjeringen tydelig hadde flertall for en ny sexkjøpslov i Norge, våren De prostituerte var klar over utviklingen og klar over at en slik lov også ville ramme deres aktivitet. En del forberedte seg. Det har i hovedsak vært kvinner fra Nigeria, Øst Europa (med og uten rett til jobb i Norge) og Thailand som har etterspurt våre kurs. Selv om noen få norske har deltatt, har rusavhengige kvinner uteblitt. Dette forbauser oss naturlig nok ikke. Men at de norske kvinnene på innemarkedet ikke har vist større interesse var mer overraskende. Det kan naturligvis skyldes at de enten vil klare seg selv uten innblanding fra det offentlige, eller at de kvalifiseringstiltakene vi tilbød ikke traff godt nok. De vil kanskje ikke komme til offentlige kontorer assosiert med prostitusjon, eller som vi hører, at noen omorganiserer seg og vil fortsette i prostitusjon bare mer i det skjulte. Nå er det jo å si at den norske andelen av kvinner på innemarkedet er synkende. En del sluttet allerede i 2008 fordi politiet intensiverte sin innsats for å ødelegge markedet og det gjorde det vanskelig for kvinnene å være der. I løpet av våren 2009 vil Pro Sentret legge fram en undersøkelse som kartlegger de norske kvinnenes tanker om og strategier for framtida etter den nye sexkjøpsloven. Kvinner både i gate- og inneprostitusjonen blir intervjuet. Vi håper å kunne få tydeligere fram hvilke ressurser kvinnene besitter og hva slags hjelp eller bistand de mener å trenge. Kunnskapen vil vi bruke til å utforme tiltak og å informere hjelpeapparatet for øvrig om behovene i denne sammensatte gruppa. Pro Sentret vil også uttrettelig forsøke å bryte ned fordommene som eksisterer på alle nivåer i samfunnet mot menneskene som har erfaring med å selge sex. Kanskje er det så enkelt at norske kvinner som selger sex ikke er interessert i hjelp til å komme ut av prostitusjonen nettopp fordi de har en velbegrunnet frykt for å bli stemplet og redusert til noe svakt og lite som de ikke identifiserer seg med? Kanskje er det så enkelt og så grusomt som at vi andre - ved vår makt til å definere hennes valg som uverdige, hennes liv som fallitt og henne selv som et offer - er det største hinderet? 32

33 MENNESKEHANDEL EIT NYTTIG OMGREP FOR KVEN? Av Turid Misje På internasjonale arenaer har debattar rundt definisjonen og det ein kanskje kan kalla nytteverdien av omgrepet menneskehandel pågått i fleire tiår. I Norge har ikkje denne debatten vore like framtredande, i alle fall ikkje i det offentlege rom og i dei samanhengar der tiltak mot menneskehandel vert diskutert. 7 Det har på sett og vis oppstått ein slags uuttalt konsensus om kva omgrepet tyder og inneheld. Eg, og fleire med meg, vil meina at fokus i stor grad er vorte på det kriminelle og straffbare ved fenomenet, og at det i liten grad har vore mogleg å diskutera eller utfordra andre grunnpremiss som mogleggjer og legg til rette for at det me definerer som menneskehandel kan finna stad. Eg tenkjer her spesifikt på norsk og europeisk innvandringspolitikk, og på konsekvensane denne har både når det gjeld mangelen på legale måtar å migrera til Europa på for personar frå ikkje-vestlege land, og på nærmast ikkje-eksisterande moglegheiter og rettighetar på den ordinære arbeidsmarknaden når dei først har kome hit. Eg meiner at det no er tida for at hjelpetiltaka i Norge, 8 Pro Sentret inkludert, tar omgrepet menneskehandel opp til ein grundigare diskusjon, med eit særleg fokus på kva det per i dag rommar, kva det utelukkar og ikkje minst; kva det tilslører. Som ein del av dette bør me sjå med eit kritisk blikk på den rolla me sjølve har når den dominerande forteljinga om menneskehandel i Norge vert skapt. Denne artikkelen er meint som eit bidrag til ein slik debatt. I det fylgjande skal eg sjå nærare på det eg lausleg vil kalla nytteverdien av omgrepet menneskehandel i ein norsk kontekst, og vil ikkje i særleg grad gjera greie for eller diskutera dei offisielle definisjonane som finst av omgrepet. 9 Som overskrifta seier, skal eg vera særleg oppteken av kven dette omgrepet er nyttig for. Eg skal knytta argumentasjonen til erfaringar med arbeid med kvinner og menn frå Nigeria. 10 Menneskehandel som ein inngangsport til assistanse I ei førelesing på forskingsinstituttet Fafo 22. mai 2008, 11 diskuterte sosiologen Julia O Connell Davidson problematiske aspekt ved omgrepet menneskehandel, og dei negative konsekvensar ho meiner å sjå av måten dette fenomenet og dei involvert i det, vert skildra og forstått. Eg vart særleg oppteken av hennar argumentasjon knytta 7 Somme forskarar (sjå t.d Erstad og Hylland Eriksen 2007 og Skilbrei og Tveit 2008) og delar av hjelpeapparatet (sjå t.d Pro Sentret sin årsrapport frå 2006) har gjort forsøk på å reisa ein diskusjon. 8 Eg snakkar i denne artikkelen berre om menneskehandel for utnytting i prostitusjon, og med hjelpetiltak meiner eg då dei norske tiltaka som arbeider med denne tematikken. 9 Sjå den sokalla Palermoprotokollen mot menneskehandel, 224 i vår eiga straffelov og konvensjonen til Europarådet om tiltak mot menneskehandel for desse definisjonane. 10 Som andre delar av årsrapporten vår viser, er personar frå Nigeria i absolutt fleirtal blant brukarane våre i 2008, også når det gjeld dei me definerer som å ha vorte utsett for menneskehandel. 11 Førelesinga hadde tittelen New Slavery, Old Binaries: Trafficking, Mobility and the State. Det eg gjengjev her av argumentasjon og påfylgjande diskusjon, er basert på invitasjonen frå Fafo i forkant, kopi av hennar powepoint presentasjon og eigne notat frå førelesinga. Eg tek difor atterhald om at eg kan ha mistolka innhaldet noko. 33

34 til forteljinga som vert skapt om dei barbariske, førmoderne mafialiknande organisasjonane som brukar vald og tvang for å gjera kvinner og barn til moderne sexslavar. Slik eg oppfatta det var poenget hennar at denne forteljinga, og dermed fokuset på dei kriminelle og vonde menneskehandlarane, at vi på mange måtar tilslører og usynleggjer det ho kalla the state sponsored violence. Ho snakka då konkret om den innvandringspolitikken Norge og andre europeiske land fører, inkludert streng grensekontroll. Ho argumenterte for at denne er ein minst like stor årsak til lidingane og utnyttinga dei me tenkjer på som offer for menneskehandel går gjennom både på vegen til Europa, og då særleg når grenser vert kryssa, og etter at dei er komne fram. På direkte spørsmål svara ho at dei positive effektane omgrepet menneskehandel har hatt, sett i forhold til at nokon personar trass alt får bistand, beskyttelse, og kanskje også permanent opphaldsløyve på sikt, fordi dei vert definerte som offer for menneskehandel, likevel ikkje overskyggar slike negative konsekvensar. Hennar forslag var difor at me kvittar oss med heile omgrepet, og heller snakkar om utnytting av illegale innvandrarar og migrantar. Eg har på mange måtar stor sans for denne type argumentasjon, og skal snart koma attende til kvifor. Som sosialarbeidar opplever eg likefullt at ein slik akademisk dekonstruksjon og diskusjon av omgrep hjelper meg lite i det daglege arbeidet mitt, der eg i all hovudsak forheld meg til enkeltpersonar som ber meg om hjelp til å finna alternativ til prostitusjon. Spørsmålet eg oftast får er om eg kan bistå med å skaffa ein vanleg jobb, a proper job. Og, slik situasjonen er i dag, er det for nigerianske personar med prostitusjonserfaring lite å henta når det gjeld bistand frå den norske stat i høve til å koma seg ut av prostitusjonen på varig basis, dersom ein ikkje kjem inn under kategorien offer for menneskehandel. Her må eg straks skyta inn at det med unntak av tilbod om nokre få timar fritt rettsråd der fokuset skal vera vurdering av anmeldelse av bakpersonar, 12 ikkje finst eigne rettighetar knytta til statusen offer for menneskehandel. Dei rettighetane, eller mangelen på rettighetar, som finst er knytta til den einskilde sin opphaldsstatus i Norge. Med offer for menneskehandel siktar eg difor her til dei personane som har søkt den sokalla refleksjonsperioden, som er eit seks månadars midlertidig arbeidsløyve for utlendinger som antas å være utsatt for menneskehandel (AID 2008 [2006]). Eg vil påstå at det i Norge i dag er desse personane som vert oppfatta som dei ekte ofra for menneskehandel, både innanfor store delar av hjelpeapparatet og blant dei som utformar politikken på området. Som det vert peika på i andre delar av årsrapporten, 13 er det framleis mange dilemma og utfordringar knytta til bistanden desse personane får tilbod om i Norge, ikkje minst bistand av meir permanent karakter. Det er likevel ingen tvil om at dei som fell innanfor denne kategorien vil ha langt betre utsikter til også på sikt å få eit type opphaldsløyve i Norge som gjev dei rett til å ta a proper job, enn dei som ikkje gjer det. Poenget mitt er difor, at som sosialarbeidar i Norge i dag, må ein forhalda seg til at omgrepet menneskehandel, innafor rammene eg har skildra ovanfor, kan gje personane me møter visse rettighetar og moglegheiter. Omgrepet vert på sett og vis det viktigaste verktøyet me har visst me skal ha von om å hjelpa personane med det dei først og fremst ber oss om; eit alternativ til prostitusjon. Sett på denne måten vil 12 Eg vel å nytta det kjønnsnøytrale omgrepet bakpersonar i staden for det vanlegvis brukte bakmenn, for å streka under at dette også kan dreia seg om kvinner. 13 Sjå også årsrapporten vår frå 2006 og 2007 vedrørande dette. 34

35 eg påstå at omgrepet har ein heilt konkret nytteverdi for personane som fell innafor kategorien offer for menneskehandel og for oss som skal tilby dei bistand. Ei slikt pragmatisk tilnærming til omgrepet menneskehandel, fritek derimot ikkje sosialarbeidarar for ansvaret eg peika på innleiingsvis. Snarare tvert om. Me bør slik eg ser det vera mykje meir kritiske til nytteverdien av omgrepet i ein vidare forstand enn det me har vore til no. I det vidare skal eg difor sjå nærare på kva omgrepet slik det er i bruk i Norge i dag kan hevdast å tilsløra. Illegal innvandring, menneskesmugling og menneskehandel Eg vil då starta med å gå attende til argumentasjonen til O Connell Davidson. Argumentasjonen hennar gjev absolutt gjenklang med tanke på erfaringar frå den norske diskusjonen rundt menneskehandel, og særleg frå debattar rundt tiltak mot menneskehandel. Eg vil påstå at dei ansvarlege for menneskehandelspolitikken i Norge, altså politikarane våre, i alt for liten grad har vorte utfordra på samanhengen mellom innvandringspolitikken vår og det fenomenet me kallar menneskehandel. Og at ein grunn til at dei slepp unna ein slik ubehageleg diskusjon er måten omgrepet menneskehandel tåkelegg dette aspektet, ved at det som O Connell Davidson peikar på gjev so sterke assosiasjonar til barbarar som gjer kvinner og born til sexslavar. Ansvaret og skulda vert lagt på dei enkelte menneskehandlarane, dei som lagar reglane som mogleg- og nødvendiggjer fenomenet går fri. Ut frå eit slikt perspektiv kan det hevdast at omgrepet menneskehandel kan henda er mest nyttig for politikarane våre. Dei nigerianske kvinnene og mennene me møter på Pro Sentret fortel så godt som alle om fattigdom og mangel på moglegheiter til å skapa eit godt liv for seg og sine i heimlandet. Dei har, anten aleine eller i samråd med familien, teke eit val om å reisa til Europa. Målet er ei betre framtid både for seg og for familien, svært ofte born eller yngre sysken, som dei har etterlete. Som mange har peika på, finst det svært få legale måtar for nigerianarar å migrera til Norge eller Europa generelt på (sjå t.d Carling 2005, Erstad og Hylland Eriksen 2007, Skilbrei og Tveit 2008). På ulike vis har kvinnene og mennene difor knytta seg til personar eller nettverk som mot betaling, eller avtaler om betaling ved framkomst, har hjelpe dei med reisa til Europa, altså menneskesmuglarar (jfr t.d. Carling 2005). Mange av dei me møter uttrykker ein form for takksemd overfor dei som organiserte reisa til Europa, sjølv om dei også kan ha opplevd å ha blitt grovt utnytta av dei same personane, fordi som dei seier: Korleis skulle eg elles ha greidd å koma hit? For å sitera Ida Erstad og Thomas Hylland Eriksen: Det er ikke meningen å fremstille menneskesmuglere, som ofte viser seg å også være menneskehandlere, som ein edel yrkesgruppe. Men de er, takket være Europas restriktive innvandringspolitikk og rigide grensekontroller, ein livsviktig yrkesgruppe for kvinner uten EØS pass (2007: ). Som Erstad og Hylland Eriksen her peikar på, er grensa mellom kva som kan definerast som menneskesmugling og det me kallar menneskehandel ikkje alltid like tydeleg. Det er likevel vanleg å skilja mellom dei to fenomena slik det vert gjort i den noverande norske handlingsplanen mot menneskehandel: 35

36 Det kan videre være likheter mellom menneskehandel og menneskesmugling, men det er ein viktig forskjell da intensjonen med menneskesmugling er ulovlig grensepassering, mens formålet med menneskehandel er at ofrene skal utnyttes etter at de er ankommet landet de er ført til. Menneskehandel krever ikke ein grensepassering, den kan også skje innenfor et lands grenser (Justis- og politidepartementet 2006:5). Dette skilje kan synast ukomplisert og tilforlateleg, men som May-Len Silbrei og Marianne Tveit (2008) viser i artikkelen Defining trafficking through empirical work: Blurred boundaries and their consequences passar slike definisjonar ofte dårleg med dei levde liva og erfaringane til kvinner og menn frå Nigeria i prostitusjon i Norge. Det er mange former for utnytting som finn stad både under migrasjonsprosessen frå Nigeria til Europa og ved framkomst, utan at desse nødvendigvis fell inn under definisjonen av menneskehandel. Vidare vil ikkje alle dei som sel sex i Norge for å betala gjelda til dei som har organisert reisa hit oppleva dette som utnytting, sjølv om svært mange ynskjer at dei kunne tena pengane på anna vis og meiner at summen dei må betala er for stor. Eg har enno ikkje møtte nokon som ikkje vil hevda at det er sjølvsagt at dei må betala noko for å koma til Europa. Eg skal ikkje gå vidare inn i denne debatten her, poenget mitt er å visa at den strenge innvandringspolitikken vår gjer kvinner og menn frå Nigeria sårbare for utnytting av ulikt slag, og at særleg kvinnene har få moglegheiter til å tena pengar på anna vis enn gjennom prostitusjon. Det ser heller ikkje ut som om dei norske styresmaktene er særleg villige til å gje dei slike moglegheiter. I debatten rundt innføringa av forbodet mot å kjøpa seksuelle tenester, vert det frå politisk hald snakka mykje om at dei som sel sex skal få alternativ til prostitusjon. Det er likevel nærast tyst om at det store fleirtalet av dei nigerianske kvinnene som sel sex på gata i byar i Norge ikkje har eit type opphaldsløyve som gjer dette mogleg; dei er statsborgarar av land utanfor EU/EØS området og får ikkje arbeidsløyve i Norge. Dette er eit relatert men litt anna aspekt eg vil hevda at omgrepet menneskehandel i stor grad tilslører. Når me prøver å utfordra politikarane i høve til denne problematikken, er svaret me får oftast: Men me har jo utvida refleksjonsperioden, og det er jo eit arbeidsløyve - eller tystnad. Dei vil ikkje forhalda seg til at svært mange av nigerianarane som har seld eller framleis sel seksuelle tenester i Norge av ulike grunnar ikkje fell inn i målgruppa for den sokalla refleksjonsperioden, og som me kommenterer i andre delar av årsrapporten, i enno mindre grad vil ha høve til å koma inn under ordningane som gjev høve til meir permanent opphald i Norge. Ved å visa til at dei har vedteke tiltak mot menneskehandel gjev politikarane inntrykk av at desse kan omfatta alle nigerianarar i prostitusjon i Norge. Dei veit, eller burde i det minste ha visst, at so ikkje er tilfelle. Eg vil påstå at me som sosialarbeidarar og hjelpetiltak har gjort for lite for å utfordra styresmaktene på dette området. I dei seinare åra har me i stor grad brukt kreftene på å argumentera for betring av tilbodet til dei som fell innanfor kategorien offer for menneskehandel slik eg definerte den ovanfor, og kan dermed skuldast for å ha bidrege til tilsløringa av the state sponsored violence for å nytta O Connell Davidson sine ord. Til vårt forsvar skal det seiast at dette er ein lettare kamp å kjempa enn å skulla utfordra den norske innvandringspolitikken. Det har likevel vorte gjort forsøk. 36

37 Når ein stangar mot innvandringspolitikken Som eit svar på planane til somme vestafrikanske menn om å patruljera Karl Johan for å skremma vekk nigerianske kvinner som sel sex, sa Liv Jessen: De burde heller ha arrangert et demonstrasjonstog med krav om å gi dem vanlig arbeid [ ] Alle burde få oppholds- og arbeidstillatelse (Klassekampen ). Når statssekretær i justisdepartementet Astri Aas-Hansen neste dag (Klassekampen ) kommenterer debatten, snakkar ho berre om menneskehandel og tiltaka regjeringa har sett i gang mot dette, forslaget om arbeidsløyve vert ikkje nemnd. Interessant nok har derimot kommentator Arild Rønsen lete seg provosera av forslaget til Jessen. Han skriv: Det er vanskelig å forstå dette annerledes enn at Pro Sentrets leder mener det å være hore i Oslo i Oslo tre-fire uker bør være søknad god nok til å passere alle andre i køen [ ] Og jeg skjønner overhodet ikke at prostitusjon i seg sjøl skal være argument for å få oppholdstillatelse. Om jeg hadde vært afrikaner på flukt, og på mystisk vis greid å karre meg inn i Schengenland da hadde jeg gladelig stått til disposisjon for nødne kvinner på Frogner og Grünerløkka et par uker. Om premien var norsk pass. (Klassekampen ). Mykje kan seiast om argumentasjonen til Rønsen. Men han har moglegvis eit poeng når han hevdar at det kan synast underleg å argumentera for at å selga sex skal vera ein grunn i seg sjølv til å få ordinært arbeidsløyve i Norge. Dette er heller ikkje hovudpoenget til Pro Sentret; fokuset vårt er at fattige kvinner (og menn) frå land utanfor EU/EØS bør få ein moglegheit til å tena pengar i Norge på andre måtar enn gjennom prostitusjon som altså også er det dei sjølve uttrykker at dei ynskjer. Like fullt vil eg meina at når politikarane, og no særleg gjennom den nye sexkjøpslova, sender so tydelege signal om at prostitusjon er skadeleg og lite ynskjeleg for både einskildmenneska i prostitusjonen og for samfunnet som heilskap, bør konsekvensen av dette vera at dei som sel sex i Norge vert tilbode reelle alternativ. Visst dette også skal omfatta kvinner og menn frå Nigeria, må det innebera faktiske løyve til å ta ordinært arbeid. Sjølv om det ikkje berre var denne gruppa Håkon Lie uttalte seg om då han sommaren 2008 kommenterte det komande forbodet mot kjøp av seksuelle tenester, meiner eg orda hans er treffande: Dersom staten ved det politiske flertallet mener at disse kvinnene i dag lever et uverdig liv, må de sørge for at de nå kan få et verdig liv [ ] Vi må være mer radikale og gå imot sosial ulikhet i alle dens avskygninger (Dagsavisen ). 37

38 Litteratur Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2008 [2006], Instruks om midlertidig arbeidseller oppholdstillatelse for utlendinger som antas å være utsatt for menneskehandel, html?id=511459&epslanguage=NO, lesedato Carling, J. 2005, Fra Nigeria til Europa: Innvandring, menneskesmugling og menneskehandel. Institutt for fredsforskning (PRIO), Oslo Dagsavisen , Vil fjerne tiggere og hjelpe narkomane Erstad, I. & Hylland Eriksen, T. 2007, Prostitusjon som transnasjonal prosess, i Det ideelle offer: Andre tekster om prostitusjon, red. L. Jessen, Koloritt forlag, Oslo Justis- og politidepartementet 2006, Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel [ ]: Stopp menneskehandelen, Justis- og politidepartementet, Oslo Klassekampen , Støtter aksjon på gata Klassekampen , Skal ikke ta ofrene Klassekampen , Rønsen på fredag Pro Sentret 2007, Året 2006, Pro Sentret, Oslo Pro Sentret 2008, Året 2007, Pro Sentret, Oslo Skilbrei, M.L. & Tveit, M. 2008, Defining trafficking through empirical work: Blurred boundaries and their consequences, Gender, Technology and Development, 12 (1):

39 MENTAL HELSE Av Ingvild A. Kindem Pro Senteret har siden 2004 hatt en egen helseavdeling med fokus på seksuell, reproduktiv og rusrelatert helse. Helsetjenesten ved Pro Senteret er et gratis tilbud for kvinner og menn med erfaring fra prostitusjon. Prostituerte har dårlig tilgang og ofte dårlige erfaringer med ordinære helsetjenester. Dette skyldes blant annet manglende trygderettigheter hos utenlandske statsborgere, særskilte helseproblemer og frykt for stigmatisering. Helseavdelingen på Pro Senteret har det siste året hatt et økende antall konsultasjoner. Økningen har vært fra ca i 2007 til ca i I alt hadde 80 % av pasientene en annen kulturell bakgrunn enn norsk. Noen av pasientene møter vi flere ganger, og også over tid. Blant de ansatte på helseavdelingen er det en subjektiv opplevelse av at antall pasienter som kommer med psykosomatiske og stressrelaterte plager, stadig er økende. Plagene blir beskrevet som hodepine, muskel-/skjelettsmerter( bodypain ), insomnia, hjertebank, magesmerter og obstipasjonsplager, plager som karakteriseres som kroppslige angstsymptomer. Pasientene kommer også med plager som tristhet, appetittmangel, suicidalitet og ubegrunnet uttalt skyldfølelse. Et slikt symptombilde kan være forenlig med en klinisk depresjon som vil være behandlingstrengende. Ved nærmere utspørring angående insomnia, oppgir pasientene ofte både innsovningsvansker og avbrutt søvn på grunn av gjentatte drømmer/mareritt og redsel for at noe skal skje med dem eller familien deres. De aller fleste pasientene har altså fysiske symptomer som gir dem følelsen av at noe er alvorlig galt, uten at det er mulig å diagnostisere en organisk lidelse. Det har i 2008 blitt henvist 6 pasienter til psykiatrisk spesialisthelsetjeneste fra Pro Senteret, mot 0 pasienter i Det har tidligere år blitt henvist pasienter med norsk bakgrunn ved mistanke om psykiske lidelser fremkalt av psykoaktive substanser, nytt av året er derimot henvisning av pasienter med ikke-europeisk bakgrunn. Henvisningsårsaken har i hovedsak vært et symptombilde som kan være forenlig med PTSD, posttraumatisk stresslidelse, med og uten innslag av alvorlig depresjon. Det siste året har antall utdelt paracet/ibux/duphalac vært stigende, dette til tross for en restriktiv holdning som helseavdelingen har til utdelingen av disse preparatene. Dette er preparater som ikke er reseptbelagte og som pasienten selv spør etter i forbindelse med et av de overnevnte symptomene eller som en dørhåndtakbestilling. Det vil si pasienten har i utgangspunktet oppsøkt helsetjenesten for noe annet, men der pasienten helt avslutningsvis eller gjerne på vei ut av døra, spør etter et av preparatene. I mange land kan stigma forbundet med psykisk helse være knyttet til familier i generasjoner og gi isolasjon, økonomiske vanskeligheter og dårligere behandling for somatiske sykdommer. Det er dokumentert at stigmatiseringen og konsekvensene i form av sosial isolasjon, er sterkest i de fattigste landene, noe som gjør at pasientene ofte ikke oppsøker helsetjenestene med sine plager.(1) Vår erfaring er at hos pasientene med annen kulturell bakgrunn enn europeisk, er det ofte ingen resonans der temaet mental helse tas opp. Pasientene mangler kunnskap, og de har en annen 39

40 kulturell forståelse av begrepet. De forventer ofte at smertene i brystet, hodepinen og magesmertene bare kan løses av å få en tablett. Og tabletten som da bestilles er paracet eller ibux. Det kreves tid og interesse for å få opparbeidet en aksept for at det kan være en sammenheng mellom slike plager og den mentale helsen. Når aksepten først er til stede, har flere av pasientene uttrykt at de er redde for stigmatiseringen. Pasientene må ofte få bekreftet flere ganger at ingen andre enn de som pasienten selv vil fortelle det til, trenger å vite om oppfølging hos psykiater, og at arbeiderne ved helsetjenesten har taushetsplikt. I forhold til den kulturelle forståelsen av begrepet, er tilbakemeldingen som gis til helsetjenesten fra pasienten, at de umulig kan ha behov for hjelp fra psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, da dette kun er for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. En pasient som fikk oppfølging hos DPS, distriktpsykiatrisk senter, valgte for eksempel å slutte da hun mente at det ikke kunne hjelpe siden hun ikke var gal. Dette tyder på en kulturell forståelse om at deres symptomer og plager ikke omfattes av begrepet mental helse. Til orientering så er de fem andre pasientene som er henvist, allerede under behandling eller venter på behandling. Tre av pasientene har uttrykt tilfredshet over behandlingen og mener at det hjelper å få snakket med noen om egen situasjon og følelser. Pasientene ved Pro Senteret har ofte et begrenset sosialt nettverk, boligforholdene er langt under optimale og de har en svært usikker økonomisk fremtid. På spørsmål om de har noen å snakke med, er svaret at menneskene de omgås har like mange bekymringer som dem selv og at det ikke er rom for å bruke hverandre. Det er påvist at et godt sosialt nettverk har en beskyttende effekt mot psykiske lidelser (2). Et sosialt nettverk er viktig for å gi en følelse av tilknytning og innebærer at noen viser omsorg og er støttende. Det kan bety at pasienter gjennom et godt sosialt nettverk får en bekreftelse på deres verdi som menneske. Våre pasienter forteller ofte svært dramatiske historier i forbindelse med å ha vært utsatt for menneskehandel. Det er historier om transporten fra hjemlandet til Europa, historier om brutte løfter og om alvorlige trusler om vold mot dem og familien deres. Og selv om denne delen av historien kan være dramatisk nok, er det bare ofte begynnelsen på hva som venter dem i Europa. Det er gjerne da historien om voldtekter og om både fysisk og psykisk vold begynner. Og det er først når pasientene på en eller annen måte føler at denne delen er et tilbakelagt kapittel, at symptomene på en eventuell PTSD eller depresjon begynner å melde seg. Da kommer marerittene og søvnproblemene, gjenopplevelser av situasjonene og hjertebanken, følelsen av håpløshet og den manglende appetitten. Det er ønskelig for 2009 at fokuset på mental helse blant pasientene på Pro Senteret opprettholdes. Behovene er store, og det kreves ressurser i form av økonomiske bevilgninger, kompetanse og tid. Det kan ofte være ressurskrevende for de ansatte på helseavdelingen å oppnå aksepten for at symptomene har sammenheng med den mentale helsen, da pasienten selv ofte er meget sikker på at plagene har en somatisk årsak. Det kreves dermed tid av både behandleren og av pasienten. Det kan også medføre ekstra utgifter for pasientene som er uten trygderettigheter til blodprøver, røntgen eller andre parakliniske diagnostiske hjelpemidler som har som formål å utelukke eventuell somatikk. Det gjøres oppmerksom på at Pro Senterets helseavdeling vil fortsette den restriktive holdningen i forhold til utdeling av lette analgetika og utskrivning av reseptbelagte medikamenter. 40

41 For tiden mangler Pro Senteret personell med kompetanse i psykiatri og er dermed avhengig av videre oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. Det kan være vanskelig å få pasienter uten trygderettigheter inn i et behandlingssystem utenom Pro Senteret. Imidlertid har det latt seg gjøre, der det er søkt om asyl eller blitt innvilget refleksjonsperiode. Pasientene selv prioriterer ikke penger til å betale hva en privat terapeut koster. Der det er nødvendig å henvise pasientene videre, er det også ekstra ressurskrevende, da det har vist seg at for å sikre compliance, er det nyttig at disse følges av personell fra Pro Senteret. Et annet aspekt er at noen av pasientene er i Norge i korte perioder av gangen, og det kan da være uhensiktsmessig at pasienten henvises for lengre oppfølging av spesialisthelsetjenesten. I forhold til pasientens kulturelle bakgrunn og ønske, hadde det vært fordelaktig om det kunne tilbys behandling og oppfølging for pasientene lokalt på senteret. Alliansen er da allerede bygget, og det er aksept for pasientenes bakgrunn som prostituerte. Det kan tyde på at pasientene føler seg trygge og godt ivaretatt på Pro Senteret ved at de ofte kommer tilbake for ny konsultasjon om sine stressrelaterte og psykosomatiske plager. Oppfølgingen vil kunne tilpasses deres kulturelle bakgrunn og forståelse. Pasientene vil kunne nyte godt av tidlig intervensjon og en oppfølging som er kulturelt tilpasset uten stigma. Behovet for hjelp er tilstede, men ikke alle har behov for oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. Ved å blant annet bringe inn personell med kompetanse i psykiatri, vil behovet kunne kartlegges grundigere og det kan skapes et tilbud tilpasset pasienten på Pro Senteret. Det hjelper å bli lyttet til, og det hjelper å bli møtt med aksept. Vår målsetting er å fremme selvtillitt, trygghet og kunnskap hos de prostituerte med ikke-vestlig bakgrunn, gjennom å rette fokus på deres mentale helse. 1.Sartorius N. Stigma and mental health. Lancet 2007; 370: Dalgard OS, Sørensen T. Sosialt nettverk og psykisk helse. Oslo TANO,

42 GJEMT OG GLEMT Prostituertes erfaringer med vold i nære relasjoner Av Ulla Edith Bjørndahl At kvinner i prostitusjon er voldsutsatt er allment kjent. Da Pro Sentret sluttførte en undersøkelse våren 2008 kunne vi igjen bekrefte at dette stemmer. Halvparten av deltakerne i undersøkelsen svarte at de hadde vært utsatt for vold, trusler og/eller trakassering i forbindelse med prostitusjon. Volden de hadde vært utsatt for var ofte grov og tidvis svært grov. Et annet funn fra undersøkelsen som kanskje er mindre kjent, er at like mange hadde opplevd vold i privatlivet. Volden kvinnene rapporterte om fra privatlivet var like grov som den de hadde opplevd i prostitusjonen og kvinnene rapporterte om flere voldserfaringer fra privatlivet enn prostitusjonen. Dette innebærer altså at livet kvinnene lever utenom prostitusjonen er mer preget av vold enn det selve prostitusjonen er. I prostitusjonsdebatten er et av omkvedene at man må hjelpe kvinner ut av prostitusjonen. Det virker som omverden tror at prostitusjonen er det eneste ondet i disse kvinnenes liv og hvis kvinnene slutter med prostitusjonen, blir de kvitt problemene sine. Vi som jobber med denne problematikken vet at virkeligheten sjelden er så enkel. Mange av de som befinner seg i prostitusjon sliter med mye annet. Disse problemene blir ofte glemt og utelatt fra diskusjoner om hvilken hjelp de som er i prostitusjon har behov for nettopp fordi prostitusjonen er så konkret, så synlig og noe som omverden ofte ser på som det verst tenkelige. Med denne artikkelen ønsker jeg å sette fokus på noe kvinnene ofte gjemmer og omverden ofte glemmer: volden kvinnene opplever i privatlivet sitt. Kvinnenes voldserfaringer i privatlivet Kort om voldsundersøkelsen Pro Sentret gjennomførte undersøkelsen i samarbeid med PION 14 og Kirkens Bymisjons to prostitusjonstiltak i Oslo 15. Målet var å kartlegge kvinnenes erfaringer med vold, trusler og trakassering. Metoden vi benyttet var et anonymt spørreskjema. 95 kvinner fra 14 ulike land 16 deltok. Nasjonalitetene i undersøkelsen ble delt inn i fire ulike grupper: 1) Asia/ Sør-Amerika/ Karibien 2) Nigeria 3) Norge/Danmark og 4) Balkan/Øst-Europa. På spørsmålet om hvilken prostitusjonsarena de opererte fra svarte 37 % at de solgte/hadde solgt sex fra innemarkedet, 25 % oppga at de solgte/hadde solgt sex fra gata og 34 % svarte at de både jobbet/hadde jobbet ute og inne. Noen av resultatene fra undersøkelsen ble presentert i rapporten Fritt vilt som Pro Sentret publiserte i mai Ettersom jeg i denne artikkelen fokuserer på volden kvinnene har opplevd i privatlivet, vil jeg her kun gjengi de resultatene fra 14 Prostituertes interesseorganisasjon i Norge 15 Nadheim kvinnesenter og Natthjemmet 16 Norge, Thailand, Nigeria, Estland, Bulgaria, Danmark, Latvia, Romania, Dominikanske republikk, Russland, Litauen, Brasil, Albania og Polen. 17 Rapporten kan lastes ned og leses i sin helhet på 42

43 undersøkelsen som dreier seg om vold kvinnene har erfart som ikke kan relateres til prostitusjon. Hovedfunnene fra Fritt vilt Kort oppsummert var dette hva vi fant når det gjaldt kvinnenes erfaringer med vold som ikke var relatert til prostitusjon: 51 % hadde voldserfaringer som ikke kunne relateres til prostitusjon. I overkant av en tredjedel av de som hadde opplevd slik vold oppga at de hadde flere enn ti slike voldserfaringer. Flesteparten av deltakerne i undersøkelsen hadde opplevd vold som barn og gjennomsnittsalderen for første voldserfaring var 14 år. Hvilke prostitusjonsarenaer kvinnene hadde erfaring fra hadde liten betydning i forhold til om de hadde erfart vold som ikke var relatert til prostitusjon. Mange hadde vært utsatt for svært grov vold. Blant annet rapporterte 46 % at de hadde blitt slått med knyttneve, 44 % at de hadde blitt sparket, 40 % at de hadde blitt innestengt, 33 % at de hadde blitt truet/tvunget til uavtalt sex og 29 % at de hadde blitt voldtatt. Volden skjedde ofte i nære relasjoner. Over halvparten oppga at de har blitt utsatt for vold, trusler og/eller trakassering fra partner. I overkant av en tredjedel oppga at voldsutøver var en bekjent, mens 17 % av respondentene oppga foreldre og venner som voldsutøver. Respondentene oppga gjennomgående at følgene av de voldshandlingene de har blitt utsatt for var relativt alvorlige. Få hadde oppsøkt hjelp etter de hadde vært utsatt for vold. Kulturelle forskjeller På noen områder varierte resultatene mellom de ulike gruppene av respondenter. Dette var særlig tydelig i forhold til hvor mye vold de oppga at de hadde opplevd og hvem voldsutøver hadde vært. Det var kun 27 % av de nigerianske kvinnene som oppga at de har opplevd vold som ikke var knyttet til prostitusjon. Blant de thailandske/latinamerikanske og østeuropeiske oppga drøye 40 % at de har blitt utsatt for vold utenfor prostitusjonen. Det var imidlertid de norske/danske kvinnene som rapporterte om den høyeste forekomsten av voldserfaring utenfor prostitusjon. Hele 75 % av kvinnene i denne gruppen hadde opplevd vold i privatlivet. Henholdsvis 70 og 80 % av de thailandske/latinamerikanske og de østeuropeiske respondentene oppga at voldsutøveren var partner. For de nigerianske og de norsk/danske respondentene var tallene henholdsvis 10 og 42 %. Ser vi på gruppene under ett opplyser i overkant av en fjerdedel at de har blitt utsatt for vold, trusler og/eller trakassering fra ukjente. Det var imidlertid i hovedsak de nigerianske og de norsk/danske kvinnene som har blitt utsatt for vold fra personer de ikke kjente. Omtrent 40 % av disse respondentene oppga at voldsutøver var ukjent, mens kun 10 % av de thailandske/latinamerikanske og østeuropeiske kvinnene gjorde det samme. 43

44 Hvorfor er de så voldsutsatt? Det finnes store forskjeller i folks holdninger til bruk av vold i ulike miljøer. Hvilke handlinger som regnes som legitime eller ikke varierer mellom ulike grupper i befolkningen (Bjørndahl og Norli 2008). Noen miljøer er åpenbart mer voldsvennlige enn andre og det er trolig en sterk kjønnsdimensjon i folks normative vurderinger av vold (Hjemdal, Pape og Stefansen 2004:11). Isdal (2000:79) argumenterer for at maktforskjeller og store forskjeller mellom menns og kvinners rettigheter og muligheter fremmer vold, mens likestilling, rettferdighet og likeverd motvirker vold. Undersøkelser viser at flertallet av de som opplever vold tilhører vanskeligstilte grupper (Pape og Stefansen 2004). I en undersøkelse som ble gjort blant befolkningen i Oslo viste det seg at andelen ofre for vold var mye større i vanskeligstilte grupper enn i resten av befolkningen. Dette gjaldt særlig personer med dårlig råd, sosialhjelpsmottakere, arbeidsledige og uføre/attføringstrygdede (Pape 2004). Norsk forskning har vist at det finnes en opphopning av problemer og belastninger på en rekke ulike livsområder blant mottakere av denne type økonomisk hjelp (Claussen1996; Sæbø 1993). Sammenliknet med befolkningen ellers, har de blant annet dårligere fysisk og psykisk helse, oftere rusproblemer og er oftere å finne i strafferegisteret (Pape 2004: 34). Pro Sentrets erfaringer er at kvinner som befinner seg i prostitusjon ofte har store sosiale og økonomiske problemer, og at de lever i miljøer som preges av dette. En kvinne med prostitusjonserfaring 18 beskrev i et innlegg i Aftenposten 20. november 2008 hvilke problemer kvinner i prostitusjon ofte har: Psykiske problemer, rus, sosiale problemer, mye bagasje, lav utdannelse og vanskelige livssituasjoner kan gjøre at mange faller utenfor og ikke mestrer livet. Som hjelpetiltak ser vi ofte at dette er tilfellet. Å være i prostitusjon er i tillegg svært stigmatisert. Dette innebærer at mange som befinner seg i prostitusjon trekker seg enda lenger bort fra det normale samfunnet enn andre utsatte grupper fordi de frykter omverdenens fordømmelse. Ser man på hva forskningen viser om hvem som utsettes for mye vold sammen med hvilke samfunnslag og miljøer de i prostitusjon lever i, er det ikke overraskende at disse kvinnene er svært voldsutsatt. Faktorer som nasjonalitet, miljø, utdanning, økonomi og rusavhengighet er avgjørende. Mange av kvinnene lever også i miljøer som man anser er mer voldsvennlige enn andre. Noen lever for eksempel i rusmiljøer, andre lever i miljøer som preges av andre sosial og økonomiske problemer og en del kommer fra land der vold mot kvinner er mer utbredt og akseptert enn i Norge. At kvinnene kom fra voldspregede miljøer kom særlig tydelig frem da vi i undersøkelsen spurte om de trodde at kvinner i prostitusjon opplevde mer vold enn kvinner i resten av samfunnet. Halvparten av kvinnene svarte nei på dette spørsmålet. Begrunnelsene de oppga for dette var blant annet at alle menn er voldelige, at de ble utsatt for like mye vold og voldtekt før de begynte i prostitusjon og at de trodde det var mer vold i hjemmet enn i prostitusjon. Sannsynligvis svarte kvinnene slik fordi dette er noe de selv er vant til i sitt eget privatliv og i sine 18 Lovendringer redder ingen, NN, Aften

45 bekjentskapskretser. Med dette som referanseramme antar de at andre kvinner i samfunnet har det på samme måte. Sammenligner vi hvor mange av kvinnene i vår undersøkelse som hadde opplevd vold fra partner med hva andre undersøkelser om vold i nære relasjoner viser, ser vi at kvinnene i vår undersøkelse var betraktelig mer utsatt. I en landsomfattende undersøkelse fra 2005 gjennomført av Haaland, Clausen og Schei ser vi at ca 9 % av kvinner i Norge over 15 år hadde vært utsatt for grov vold fra en nåværende eller tidligere kjæreste (Justisdepartementet 2008). En undersøkelse fra Oslo viste at 12 % av kvinnene som deltok i undersøkelsen hadde vært utsatt for grov vold fra partner (Pape og Stefansen 2004). I vår undersøkelse hadde omtrent 25 % av kvinnene med prostitusjonserfaring opplevd vold fra partner. Vendepunkt og løsninger kan være så mangt I regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Vendepunkt fra står det at enkelte grupper har særskilte bistandsbehov og at disse kan være vanskeligere å nå med den støtte og bistand som vanligvis tilbys. De peker her på at dette blant annet kan gjelde kvinner med svake norskkunnskaper, kort botid i Norge, svak tilknytning til arbeidsmarkedet, et lite utviklet sosialt nettverk, dårlig kunnskap om hvordan hjelpeapparatet fungerer, rusavhengige og/eller kvinner med psykiske lidelser (Justisdepartementet 2008). Handlingsplanens mål er å gi alle voldsutsatte kvinner, uavhengig av hvem de er og hvilken bakgrunn de har, hjelp til å etablere seg i en ny og selvstendig tilværelse (Justisdepartementet 2008). I undersøkelsen vi gjennomførte svarte kun 2 % av de som hadde vært utsatt for vold i privatlivet at de ikke hadde hatt behov for hjelp etter å ha blitt utsatt for vold. Omtrent to tredjedeler oppga at de hadde blitt skremt og /eller fått angst og psykiske plager av volden. Omtrent en fjerdedel hadde fått synlige skader og godt over 40 % opplyste at volden hadde medført langvarig skade. Cirka en femtedel hadde opplevd volden som en alvorlig trussel mot livet. Likevel rapporterte 33 % at de ikke hadde mottatt hjelp fra noen etter volden og de som hadde fått hjelp hadde i hovedsak fått det fra venner. I underkant av 15 % hadde fått hjelp fra det offentlige (Bjørndahl og Norli 2008:34). Man kan forholde seg til volden man opplever på ulike måter. I vår undersøkelse så vi tendenser til at noen kvinner oppga at de prøvde å glemme og fortrenge volden de hadde vært utsatt for fra partner. Dette kan forklare hvorfor mange ikke oppsøkte hjelp etter volden; de ønsket å glemme den. Isdal (2000) peker på at vold i nære relasjoner er tabulagt og noe mange holder for seg selv. Han forklarer dette med at de som utsettes for vold fra partner ofte opplever skam og viser til skammens virkningsfulle regime : Når du som deltaker i et system formidler at det er noe galt i systemet, altså parforholdet du er medlem av, rammer også dette deg selv (Isdal 2000: 228). Den enkleste og mest nærliggende måten man kan fjerne skam på er ved å prøve å glemme. Resultatet av dette er at man lar volden forbli skjult og at voldsutøver ofte fortsetter volden ettersom han ikke må stå til rette for det han har gjort. På denne måten blir usynliggjøringen ofte en voldsopprettholdende faktor (Isdal 2000:228). Usynliggjøringen av volden kan også føre til at man kan føle seg mer alene, utsatt og svak og at man mister troen på at man kan frigjøre seg fra volden (Isdal 2000). En 45

46 konsekvens av manglende tro på et liv uten vold kan være at volden blir noe man vender seg til og som oppleves som normalt. I vår undersøkelse kom det flere ganger frem at en del av kvinnene anså vold som normalt. En kvinne uttrykte dette ved å besvare et spørsmål med at alle kvinner opplever vold. Normaliseringens konsekvenser er ofte at volden rettferdiggjøres samtidig som den ilegger den som utsettes for vold skylden og ansvaret hvis de reagerer på volden. Sammen kan usynliggjøringen og normaliseringen av volden være med på å forklare hvorfor såpass mange av kvinnene i vår undersøkelse hadde et høyt antall voldserfaringer og hvorfor mange ikke oppsøkte hjelp. En annen forklaring på at mange ikke ber om hjelp kan være at de ikke vet nok om hvilke muligheter til hjelp de har. Som tidligere nevnt lever disse kvinnene ofte i lukkede miljøer som i stor grad er skjermet fra omverden og som er preget av sosiale og økonomiske problemer. Manglende kunnskap om hvilken hjelp som finnes i disse miljøene kan bidra til at få kontakter hjelpeapparatet. En forklaring kan også være at tilbudet som finnes ikke er egnet for å hjelpe en del av disse kvinnene. Erfaringsmessig blir enkelte kvinner avvist av krisesentre fordi de har store rusproblemer eller omfattende psykiske problemer. Disse henvises ofte til andre hjelpetiltak, men per dags dato finnes det få andre trygge bosteder for voldsutsatte kvinner enn krisesentre. En del kvinner opplever derfor at de ikke har fått den hjelpen de trenger når de har søkt hjelp. Pro Sentret erfarer at en del kvinner som går inn i prostitusjonen har lite tillitt til, eller dårlig erfaring med, det offentlige hjelpeapparatet. Noen går derfor heller inn i prostitusjon enn å spørre det offentlige om hjelp. Ofte dreier det seg om økonomiske problemer som kan være alt fra behov for penger til rusmidler eller til å betale gjeld. Mange er også opptatt av at de ikke ønsker å være økonomisk avhengige av andre. På denne måten har prostitusjonen vært veien til et liv der man føler selvstendighet og at man tar kontroll over eget liv. Noen av respondentene hevder at prostitusjonen har vært veien bort fra liv preget av vold. For enkelte er prostitusjonen en måte å bli økonomisk uavhengig fra en voldelig partner på. Dermed har de hatt mulighet til å bryte ut av forholdet. Det er umulig å si hvor mange dette gjelder, men undersøkelsen viser at det er tilfellet for noen. Et eksempel fra vår undersøkelse er en kvinne som påpekte at hun i prostitusjonen slapp å treffe slemme menn og hadde mulighet til å si nei når det var noe hun ikke ville. For henne var prostitusjonen en måte å unngå vold på. Gjemt og glemt Med denne artikkelen har jeg ønsket å sette fokus på den omfattende volden kvinner i prostitusjon opplever i privatlivet. Jeg har pekt på at vold ofte forekommer i deler av befolkningen med store sosiale og økonomiske problemer og at kvinner med prostitusjonserfaringer ofte befinner seg i nettopp denne delen av befolkningen. Selv om prostitusjonen ofte er det mest synlige problemet i disse kvinnenes liv så er den ofte bare er en del av et problemfylt liv. Vold i nære relasjoner er også et av problemene mange av disse kvinnene lever med, men få ber om hjelp når de utsettes for det. Vold i nære relasjoner rammer hardt og har alvorlige følger for de som rammes. Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, kan gi store helseplager 46

47 og er et brudd på grunnleggende menneskerettigheter, sies det i regjeringens handlingsplan. I en tid der alle ønsker å hjelpe kvinner ut av prostitusjon med sluttpakker og ulike andre tiltak er det viktig å huske at prostitusjonen sjelden er det eneste problemet i disse kvinnenes liv. Prostitusjonen er sågar i mange situasjoner en del av løsningen, ikke bare problemet. Kilder Aftenposten , Lovendringen redder ingen. Bjørndahl, Ulla og Bjørg Norli (2008): Fritt vilt. En undersøkelse om voldserfaringene til kvinner i prostitusjon. Oslo: Pro Sentret. Clausen, Sten-Erik (1996): A classification of social assistance recipients in Norway, Scandinavian Journal of Social Welfare (5): Hjemdal, Ole Kristian, Hilde Pape og Kari Stefansen (2004): Innledning, I Den skjulte volden? En undersøkelse om Oslobefolkningens utsatthet for trusler, vold og seksuelle overgrep. Kari Stefansen og Hilde Pape (red.) Oslo:NKTVS/NOVA, NKVTS rapport nr.1/2004. Isdal, Per (2000): Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget. Justis- og politidepartementet: Vendepunkt. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Pape, Hilde (2004): Gjerningsmannens kjønn og relasjon til offeret, I Den skjulte volden? En undersøkelse om Oslobefolkningens utsatthet for trusler, vold og seksuelle overgrep. Kari Stefansen og Hilde Pape (red.) Oslo:NKTVS/NOVA, NKVTS rapport nr.1/2004. Pape, Hilde (2004): Ofre for vold og trusler et oversiktsbilde, I Den skjulte volden? En undersøkelse om Oslobefolkningens utsatthet for trusler, vold og seksuelle overgrep. Kari Stefansen og Hilde Pape (red.) Oslo:NKTVS/NOVA, NKVTS rapport nr.1/2004. Pape, Hilde og Kari Stefansen (red.) (2004): Den skjulte volden? En undersøkelseom Oslobefolkningens utsatthet for trusler, vold og seksuelle overgrep. Kari Stefansen og Hilde Pape (red.) Oslo:NKVTS/ NOVA, NKVTS rapport nr.1/2004. Sæbø, Gunnar (1993): Som folk flest? En beskrivelse av levekårsforskjeller mellom sosialklienter og totalbefolkningen, Oslo: Institutt for sosialforskning, INAS notat nr.4 47

48 DEL II KLINISK ARBEID HELSETILBUDET I 2008 har helsetilbudet på Pro Sentret bestått av lege- og sykepleietjenester. Lege har vært tilgjengelig 17,5 timer pr. uke i store deler av året. Dette ble utvidet fra 11 timer per uke i Til tross for dette er det fortsatt et klart behov for at legetilbudet utvides. Helseavdelingens hovedfokus har vært seksuell og reproduktiv helse og rusrelatert helse. I 2008 har helseavdelingen hatt flere ansatte og mindre utskifting av leger, noe som har gitt avdelingen en stabilitet som er ønskelig å videreføre. Totalt 947 personer brukte Pro Sentrets helsetilbud i Dette er en økning på 231 brukere fra Av de 947 brukerne var 177 (19 %) norske og 770 (81 %) utenlandske. De utenlandske brukerne er i hovedsak fra Nigeria Antall brukere Antall norske Antall utenlandske Antall kvinner Antall menn Det totale antallet konsultasjoner har tatt seg kraftig opp, fra 3768 konsultasjoner i 2007 til 4820 i Dette representerer en økning på 28 %. Antallet norske brukere er omtrent det samme for 2008 som for 2007, mens antallet utenlandske brukere går opp. De norske brukerne har imidlertid brukt helsetilbudet færre ganger i 2008 enn i 2007, med 847 konsultasjoner i 2008 mot 1026 konsultasjoner i

49 Antall konsultasjoner Antall norske Antall utenlandske Helseavdelingen har i 2008 innført flere effektiviseringstiltak som har gjort at avdelingen har hatt flere konsultasjoner per arbeidsdag. Tiltaket som har hatt størst effekt har vært økt bemanning på sykepleiesiden og økt legetilbud. Norske brukere har i 2008 hatt gjennomsnittlig 4,8 konsultasjoner mot 6 i For de utenlandske brukerne er tallet 5 i 2007 og 5,2 i Utfordringen med mange konsultasjoner per dag kan være å gjennomføre disse med god kvalitet. Det har i foregående år ved helseavdelingen blitt laget nye prosedyrer og revidert gamle prosedyrer for å ivareta kvalitetssikringen. Når det gjelder utenlandske brukere, er nigerianske kvinner fortsatt den største gruppa med 497 personer av totalt 770. Dette er en økning på 171 personer. Antallet nigerianske kvinner har steget jevnt og de har oppsøkt oss oftere enn før. For de andre nasjonalitetene er det ingen store endringer. Det knytter seg store utfordringer til å tilby helsehjelp der språk og kultur skaper barrierer. Det at vi har helsepersonell som behersker flere språk utenom engelsk, samt et godt samarbeid med kulturformidlerne som jobber på Pro Sentret, har vært viktig for å gi våre brukere nyttig hjelp og informasjon. Seksuell helse Pro Sentrets ansatte driver et omfattende smitteforebyggende arbeid gjennom oppsøkende arbeid på gata, på innemarkedet og blant de som oppsøker helseavdelingen. Vi distribuerer kondomer, glidekrem, hygieneartikler og gir generell rettledning i sikrere sex og prevensjonsbruk. Brukerne oppgir at de bruker kondom med kunden, men at dette kan være vanskelig med fast partner. Dette gjelder særlig afrikanske kvinner. På Pro Sentrets helseavdeling kan brukerne få utført blodprøver med testing for hiv, Hepatitt A, B og C og syfilis. Vi gjennomfører gynekologiske undersøkelser med testing for klamydia og gonoré med rutineprøver fra hals, cervix og anus. I tillegg tas 49

50 for genital herpes og celleforandringer i livmorhals der det er indisert. Brukerne kan få vaksine mot Hepatitt A og/eller B om nødvendig. Det gis også influensavaksine til rusavhengige brukere. Ved positive funn blir behandling gitt på Pro Sentret eller brukeren blir henvist til spesialisthelsetjenesten der det er nødvendig. Smitteoppsporing blir gjort der det er mulig, og kontrollprøve blir tatt der pasienten fortsatt befinner seg i landet Antall blodprøver Antall GU I 2008 ble det tatt 746 blodprøver og gjennomført 483 gynekologiske undersøkelser. Vi har hatt en økning i antall blodprøver, og i antall gynekologiske undersøkelser fra 2007 til Prøveresultatene viser at vi finner lite seksuelt overførbare infeksjoner i brukergruppen ved Pro Sentret. Det forteller oss at våre brukere er opptatt av forebygging. Det formidles også til de ansatte ved helseavdelingen når temaet tas opp. De gode resultatene skyldes et målrettet arbeid over tid der å formidle kunnskap og å dele ut gratis kondomer står i fokus. Dette arbeidet bør videreføres. I 2008 var det en økning i antall gynekologiske undersøkelser og antall blodprøver som ble tatt. Det sees en viktig nedgang i positive prøver hepatitt B (fra 2,1 % i 2007 til 1,3 % i 2008) og hepatitt C (fra 0,7 % i 2007 til 0,3 % i 2008). Dette kan komme av vaksinering, utdeling av gratis kondomer og brukerutstyr. Det var samtidig en økning i antall positive klamydiaprøver (fra 3,6 % i 2007 til 4,3 % i 2008), og hivprøver (fra 0,5 % i 2007 til 1 % i 2008). Helseavdelingen har gjennom hele 2008 utført standardtesting av klamydia også fra anus i tillegg til cervix og hals. Av de 21 prøvene som var positive var 11 av disse også positive i anusprøven. Tre av prøvesettene var kun positive i anusprøven. Det velges derfor å videreføre rutinen med anustesting også i

51 Hiv Hep.B Hep.C Syfilis Klamydia Gonoré Pro Sentrets helseavdeling har også i 2008 hatt et tett og nyttig samarbeid med smittevernoverlegen i Oslo, Olafiaklinikken, Infeksjonsmedisinsk avdeling på både Rikshospitalet og Ullevål Universitetssykehus og gynekologisk avdeling ved Ullevål Universitetssykehus. Reproduktiv helse Forebygging av uønskede svangerskap og abort har også i 2008 vært et viktig satsingsområde. Bruk av prevensjon blir derfor tatt opp i første konsultasjon med alle brukere. Vi tilbyr gratis prevensjon til alle som vil ha det. I tillegg blir det delt ut gratis nødprevensjon. Dette ble gjort frem til og med november da helseavdelingen ikke ble tildelt midler til medisiner i desember på grunn av dårlig økonomi. De ansatte var da meget opptatt av å informere pasientene om muligheten for kjøp av nødprevensjon på apotek. Vi ser at ulike kulturer har ulike holdninger og kunnskap knyttet til bruk av hormonell prevensjon, noe som skaper store utfordringer i dette arbeidet. Når brukerne har vært i kontakt med oss over tid, ser vi at det er lettere å få til en samtale om bruk av prevensjonsmiddel. Vi erfarer også at besøk til fast partner i hjemlandet/utlandet gjerne motiverer til oppstart med hormonell prevensjon. Til tross for at Pro Sentrets helseansatte bruker mye tid på dette arbeidet erfarer vi at antallet graviditeter øker. I 2007 hadde vi 43 graviditeter, for 2008 har tallet steget til 69. Vår erfaring er at kvinnene blir gravide med fast partner og i liten grad med kunder. 12 av de 69 ønsket å gjennomføre svangerskapet. Aborttallet i 2008 er synkende fra Dette tallet kan være noe misvisende da vi i 2008 hadde 14 gravide med ukjent utfall, mens dette tallet var 5 i I 2007 fikk Pro Sentret tilleggsmidler fra Sosial- og helsedirektoratet slik at vi kunne tilby våre brukere å betale for svangerskapsavbrudd. Dette gjorde situasjonen mye lettere for kvinnene, da mange hadde gitt uttrykk for at det var vanskelig å skaffe til veie de pengene som et svangerskapsavbrudd koster. Tilleggsmidlene fra 2007 varte noen måneder ut i Etter at midlene var brukt opp, har kvinnene måttet betale for aborten. Dette har vært en svært uheldig situasjon da vi fortsatt erfarer at noen kvinner framprovoserer abort selv. Slike medikamenter er dessverre lett tilgjengelig og kan medføre store helseproblemer for kvinnene. 51

52 Land Selvfremkalt abort Reist hjem Abort, betalt selv Abort, betalt av Pro Sentret Ukjent Spontan abort Føder Totalt Nigeria Litauen 1 1 Bulgaria Romania 1 1 Albania 1 1 Latvia 1 1 Sum Samarbeidet med gynekologisk poliklinikk på Ullevål Universitetssykehus er svært bra og kvinnene gir uttrykk for at de blir godt tatt vare på. Alle utenlandske brukere som har blitt innlagt på sykehus har blitt testa for MRSA multiresistente staphylococcus aureus, uten positive funn. Rus og helse Misbruk av rusmidler er den faktoren som i størst grad synliggjør skillet i brukergruppen ved helseavdelingen. Norske kvinner uten rusmiddelproblem henvender seg i hovedsak til Pro Sentret med problemer knyttet til seksuell og reproduktiv helse, mens kvinner med rusavhengighet ofte har en mer sammensatt problematikk. Til tross for en økning i antall konsultasjoner med denne gruppen i 2007, har dette tallet sunket i God tid, kontinuitet, fleksibilitet og god tilgjengelighet er avgjørende for å oppnå tillitt i denne gruppen. Også i 2008 ser vi at legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har gjort helsetilstanden bedre for mange av brukerne. Likevel er problematikken kompleks og det kan være vanskelig å få fullstendig oversikt. Helseavdelingen følger ikke opp eventuelle kroniske tilstander eller tar del i LAR. Men etter at vi økte legekapasiteten, ser vi at flere rusavhengige har hatt tilsyn av lege med tanke på problemstillinger som er knyttet til seksuell helse, ukompliserte infeksjoner eller komplikasjoner til intravenøst misbruk. Hospiteringer/besøk I løpet av året har det vært 22 hospitanter og studenter i praksis på helseavdelinga, og 47 personer som har fått informasjon om helsetilbudet på Pro Sentret. De 22 hospitantene og studentene har blant annet vært sykepleiestudenter, sykepleiere, en jordmor, en medisinstudent og en lege. Tendenser Tendensen fra 2007 om økt etterspørsel etter tannhelsetjenester har fortsatt i For norske rusmisbrukere finnes det hjelpetiltak å henvise til. Utfordringen ligger i å arbeide med den ambivalensen mange brukere har til å benytte seg av tannhelsetjenester. Utenlandske brukere blir henvist til private tannleger eller 52

53 tannlegevakten. Det er vanskelig å motivere utenlandske brukere til å oppsøke private tiltak. Konsultasjoner med fokus på sårstell er fortsatt synkende. Feltpleietiltakene i Oslo kommune har god kompetanse på dette og de aktuelle brukerne ser ut til å benytte disse for sårstell. Hovedfokuset vårt på seksuell og reproduktiv helse blir i stadig større grad utfordra av andre helseproblemer. Som i 2007, ser vi at legetjenesten i økt grad blir brukt til fastlege-oppgaver. Dette gjelder både norske og utenlandske brukere. I 2008 har vi fortsatt utfordringer i forhold til kroniske sykdommer hos utenlandske brukere. Nyoppdaga Diabetes Mellitus I og II, malign hypertensjon og komplikasjoner knyttet til hiv - diagnose krever tett oppfølging over tid. De utenlandske brukerne kan mangle trygderettigheter og det er derfor viktig å ha et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten og legetjenesten på Pro Sentret. Dette for at brukerne skal få den helsehjelpen som er nødvendig for slike kroniske tilstander som ikke nødvendigvis krever akutt behandling. På samme måte som i 2007 har vi i 2008 sett store utfordringer i feltet psykiske plager som gir somatiske utslag. Tett oppfølging over tid med sterkt fokus på egne følelser, livshistorie og opplevelse av kontroll over eget liv er nødvendig for å kunne imøtekomme disse plagene. Både norske og utenlandske brukere har betydelige utfordringer knyttet til psykisk helse uten å få adekvat hjelp. Norske brukere kan henvises til lokal DPS eller sykehus, men for utenlandske brukere er situasjonen betraktelig vanskeligere. Mange utenlandske kvinner har ikke nødvendigvis krav på bistand fra spesialisthelsetjenesten. Kompetanse på psykiske problemer i helseavdelingen vil derfor kunne være eneste hjelp for mange. Det har vært et økt fokus på mental helse for kvinner utsatt for menneskehandel i året som gikk. Dette har gjort at flere kvinner enn i foregående år, nå får den nødvendige oppfølging fra personell med riktig kompetanse. Et viktig tiltak ville vært å kunne tilby oppfølging lokalt på Pro Sentret. Det økende antallet konsultasjoner bekrefter at helsetilbudet på Pro Sentret er viktig. For mange av de utenlandske brukerne går Pro Sentret bare under navnet the hospital. Et stabilt og lett tilgjengelig helsetilbud vil være avgjørende i framtiden for å oppnå og holde kontakten med menn og kvinner som selger seksuelle tjenester i Norge. 53

54 INDIVIDUELT KLIENTARBEID En viktig del av Pro Sentrets arbeid siden etableringen i 1983 har vært individuell oppfølging og rehabilitering av kvinner og menn med prostitusjonserfaring. De fleste brukerne ønsker seg ut av prostitusjonen, men trenger hjelp til å greie det. Vår erfaring er at veien ut av prostitusjonen er en lang og kronglete prosess. Ofte skorter det på gode tiltak og støtteordninger i samfunnet. Noen sliter med rusavhengighet og/eller psykiske problemer som må gripes fatt i. De fleste av brukerne har ingen eller lite utdannelse og mangler erfaring fra det vanlige arbeidsliv. Alternativene til prostitusjon er derfor begrenset. Pro sentret har de siste årene satset mye på kursing, kvalifisering, arbeidstrening og arbeidsmarkedstiltak (se eget kapittel). I forbindelse med innføringen av den nye loven som kriminaliserer kjøp av seksuelle tjenester har mange tatt til orde for at det skal etableres egne tiltak eller sluttpakker - for personer med prostitusjonserfaring. Når tiltakene beskrives nærmere, ligner de påfallende de eksisterende hjelpeordninger som gjelder norske borgere generelt. Pro Sentret har med bakgrunn i vår mangeårige erfaring, uttalt en undring over at en overser det faktum at disse ordningene har vært (u)tilgjengelige for våre brukere i alle år, men systemene er mangelfulle, for rigide og treffer dårlig store klientgrupper. (Se kapittel om Sluttpakkenes magi ). Målsetting for det individuelle arbeidet Vi skal gi et relevant sosialt oppfølgings og rehabiliteringstilbud til enkeltpersoner. Vi skal arbeide med enkeltpersoner i forhold til sosiale og helsemessige problemer, samt motivere til endring, personlig vekst og å finne alternativer til prostitusjon. Metode I det individuelle arbeidet er det viktig at det er brukeren selv som definerer sine problemer og sine behov. Brukeren har således selv herredømme over hva hun/han ønsker at vi skal bistå med, og i hvilket tempo bistanden skal gis. Det er brukeren som er ekspert i eget liv. Fordi hun så ofte ses på som et offer, er det helt nødvendig at vi sørger for at hun har makten i livet sitt og kan foreta de valg som må gjøres. Kvinner og menn med prostitusjonserfaring blir også ofte møtt med fordømmende holdninger fra samfunnet. Det er derfor viktig å bygge en god relasjon til den vi ønsker å yte bistand til. Arbeidet med individuell oppfølging er en samarbeidskontrakt mellom to parter som skal etterstrebe likeverdighet. Det å få styrket sin selvtillit og oppleve at man mestrer nye ting er et viktig ledd i forhold til å våge og gjøre ytterligere endringer i livet. Vår rolle i det individuelle klientarbeidet er å klargjøre de alternativer til prostitusjon som foreligger, og diskutere de konsekvensene det ene eller det andre valget vil innebære. Uansett hvilke valg vedkommende tar, vil vi gi vedkommende hjelp og støtte til å bedre sin livssituasjon. 54

55 I forhold til de utenlandske brukerne samarbeider sosialkonsulenter tett med kulturformidlere som er fra samme land som brukeren, en som kan språket og kulturen i opprinnelseslandet. Samtidig har de bodd så lenge i Norge at de også kjenner det norske språket, samfunn og kultur. Problemområder De mest vanlige problemområdene vi arbeider med er økonomi, juridiske spørsmål, seksualitet, overgrepsproblematikk, rusmestring og behandling, psykiske problemer, boligspørsmål, familie- og parproblematikk, prostitusjon og hjelp til å finne alternativer til prostitusjon. Vi samarbeider mye med det øvrige hjelpeapparat, og fungerer ofte som en brobygger i så måte. Hvem benytter seg av individuell oppfølging I 2008 var det 286 personer som benyttet seg av tilbudet om poliklinisk oppfølging. Dette utgjør 18 % av alle brukerne Pro Sentret var i kontakt med dette året. Dette er en liten økning i forhold til året før. I 2007 utgjorde antallet brukere som mottok individuell oppfølging 16,5 % av totalen. Økningen skyldes først og fremst at de utenlandske brukerne i større grad enn i de foregående årene har benyttet seg av individuell oppfølging. Av de 286 brukerne som fikk individuell oppfølging i 2008 var 67 % utenlandske, mot 59 % i Majoriteten av Pro Sentrets brukere har vært av utenlandsk opprinnelse de siste årene. Det har derfor vært en målsetting å markedsføre det individuelle oppfølgingsarbeidet bedre overfor denne gruppen slik at også de ville benytte seg av dette tilbudet. I løpet av de siste tre årene har vi gradvis greid å opparbeide oss tillit og gode relasjoner til våre utenlandske brukere og et stadig økende antall kvinner ønsker denne hjelpen. Tabellen nedenfor viser den prosentvise fordelingen av norske og utenlandske brukere de tre siste årene Norske Utenlandske

56 De utenlandske personene som har benyttet seg av individuell oppfølging fordeler seg på 25 nasjonaliteter. Nigerianske kvinner og menn utgjør hele 47 % mens de norske utgjør 33 % av alle som har fått tilbud om individuell oppfølging. De andre 20 % fordeler seg jevnt utover nasjonaliteter som Thailand, Romania, Bulgaria, Estland og Litauen m.m. Norske Av de norske som får individuell oppfølging er majoriteten fortsatt kvinner med rusproblemer som prostituerer seg på gata eller har gjort det. Enkelte av disse kvinnene har sluttet å selge seksuelle tjenester daglig, da de har tapt konkurransen med de mer oppgående og unge utenlandske kvinnene. Noen har derfor funnet andre, ofte kriminelle, måter å skaffe seg penger til sitt rusmiddelforbruk på. Andre har skaffet seg faste kunder, som de gjør avtaler med på telefon i stedet for å møte dem på prostitusjonsstrøket. Flere har begynt på legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og trenger derfor ikke å prostituere seg lenger, men sliter likevel med å leve et normalt liv. Overfor denne gruppen jobbes det individuelt med bl.a. rusmestring, boligproblemer, økonomi, tannhelse, barnevern, samværsrettigheter og samtaler rundt prostitusjonserfaringene. Mange sliter med sin fortid og har bl.a. problemer i forhold til sitt samliv med kjæreste/ektefelle. Vi tilbyr da parsamtaler om prostitusjonserfaringen, om eventuelt overgrepserfaringer og sex og samliv. Noen tar i mot dette tilbudet. Veien tilbake til rus og prostitusjon er kort dersom en ikke greier å innordne seg LARs regler. Mens veien inn i folden igjen kan være svært lang. Et viktig ledd i rehabiliteringen er å finne nye aktiviteter som den enkelte kan fylle tiden sin med, opparbeide seg selvtillit samt å få bygget opp nye nettverk. Det være seg fritidsaktiviteter, kurs, kvalifisering, arbeidstrening og arbeidsmarkedstiltak. De som er aktive rusmiddelmisbrukere lever ofte et kaotisk og marginalisert liv, og sliter med mange forskjellige og sammensatte problemer. Mange har store psykiske problemer i tillegg til rusmiddelmisbruket. Vårt arbeid i forhold til personer med dobbeltdiagnose er i første omgang å motivere den enkelte til å ønske relevant behandling. Deretter bistår vi vedkommende, ofte i samarbeid med sosialtjenesten, i det arbeidet det er å utforme og sende søknader til rette instanser. Overfor denne gruppen er det også mye krisearbeid. De trenger ofte bistand her og nå enten det dreier seg om tak over hodet, økonomisk nødhjelp, eller medisinsk behandling. 56

57 Anna er i midten av førtiårene, avhengig av heroin og har mange ulike behandlingsopphold bak seg. Hun har også vært i LAR før, men på grunn av dårlig oppfølging og uegna botilbud underveis, havnet hun på kjøret igjen. Hun greide ikke å hente metadon til rett tidspunkt. Henter man ikke medisinen innen 3 dager, blir en utskrevet fra LAR. Anna ville bli rusfri og leve et normalt liv. Hun bestemte seg for å søke seg inn i LAR på nytt. Å få skrevet en ny søknad tar lang tid. Det er et omfattende skjema. Tiltaksplan og sosialrapport vedlegges, og Anna må greie å møte opp til timer på sosialkontoret for å få gjort dette. Hun må også få tatt diverse blodprøver, da status i forhold til sykdommer skal stå i søknaden. Hun må derfor skaffe seg en fastlege som er villig til å foreskrive metadon. Denne legen skal også foreta en undersøkelse av Anna, og fylle ut nok et skjema som skal vedlegges søknaden til LAR. Alt dette må ordnes mens Anna er aktiv rusmiddelbruker. Livet er kaotisk. Hun er uten fast bolig, og har mer enn nok med å skaffe seg penger til sitt daglige rusinntak for å holde seg frisk. Det er derfor vanskelig å følge opp avtaler med det offentlige. Hennes ønske var at det denne gangen skulle gå bedre enn forrige gang, så hun søkte også om å komme på en behandlingsinstitusjon etter at hun var ferdig med avrusing og opptrapping på metadon. Hun søkte parallelt om kommunal bolig. Før søknadene til LAR og behandlingsinstitusjonen var klare til for innsending, hadde det gått over ett år. Å få svar på søknadene tok ytterligere 2 3 måneder. Deretter måtte hun vente ett par måneder for å få en avrusningsplass. Anna var på behandlingsinstitusjonen i ca. 2 år. Hun fikk metadon og greide seg bra der. Hun la konkrete planer for fremtiden i forhold til utdanning og arbeid, og fikk klarsignal om at attføring ville bli innvilget. Tiden gikk, og hun skulle skrives ut. Hun tok kontakt med LAR for videre oppfølging. LAR hadde nå fått en ny policy; Subutex var det legemiddelet som nå ble anbefalt isteden for metadon. Anna ble derfor henvist til nedtrapping og avrusing for overgang til Subutex. Anna ble motvillig med på dette, hun opplevde at hennes ønsker og meninger ikke ville bli hørt. Anna tålte ikke Subutex. Hun følte seg forgiftet. Hun hadde problemer med synet og greide heller ikke å skrive. Hun avbrøt oppholdet på avrusingsinstitusjonen. LAR betraktet dette som en frivillig avbrytelse av behandlingen, og skrev henne ut av sitt system. Dermed var Anna uten nødvendig medisin nok en gang. For å bli tatt inn igjen måtte ny søknad med sosialrapport og tiltaksplan skrives, nye avtaler på sosialkontor og legekontor måtte overholdes, nye måneder med venting på at søknaden behandles og en ny langvarig venting for å få plass for avrusing og opptrapping. Det måtte mange og lange diskusjoner til for at LAR skulle gi Anna metadon, til tross for at utprøvingen av Subutex hadde slike miserable konsekvenser. Anna lever. Og Anna vil videre. Mye på tross av, og litt på grunn av LAR. 57

58 Innendørsmarkedet Pro Sentret har mottatt en rekke henvendelser fra personer som jobber innendørs, etter at det ble klart at et flertall på Stortinget ville gå inn for en kriminalisering av sexkjøp. Mange har vært usikre på når loven ville komme og hvilke konsekvenser den ville få for dem. De forhører seg om hvilke alternativer de har til prostitusjon. Både sosialhjelp og attføring framstår for de fleste som lite økonomisk lønnsomt. Mange av kvinnene sliter med stor gjeld og prostitusjon har framstått som eneste løsning i en vanskelig økonomisk situasjon. Etter hvert har vi fått mange henvendelser knyttet til politiets framgangsmåter ved husundersøkelser og kvinnenes rettigheter og plikter i denne forbindelse. Thailandske kvinner i prostitusjon som jobber på innemarkedet De fleste har oppholdstillatelse i Norge, og mange er norske statsborgere. De har stort sett kommet til landet gjennom ekteskap med norske menn. Til tross for at mange har bodd her i flere år, mangler de kunnskap om det norske samfunnet og hvilke rettigheter de har. Derfor blir tilnærmingen overfor denne gruppen også å gi informasjon om rettigheter og hvordan det norske samfunnet fungerer. Utover dette får kvinnene bistand til å ta kontakt med og følge til andre etater som sosialkontor og NAV. Mange av de thailandske kvinnene har problemer med å komme inn på det ordinære arbeidsmarkedet. Dette skyldes i hovedsak at de mangler utdanning og arbeidserfaring. Selv om mange snakker relativt godt norsk, skorter det på lese- og skriveferdighetene. Veien ut av prostitusjonen må derfor også for denne gruppen starte med økte språkkunnskaper. De thailandske kvinnene har ofte tunge forsørgelsesbyrder i hjemlandet. Barn, gamle foreldre eller syke slektninger har store forventninger til at vestlig valuta skal komme på jevnlig basis. Kvinnene opplever derfor ikke sjelden at de ikke har tid til å delta på kompetansehevende kurs og skolegang. De må selge seksuelle tjenester for å oppfylle sine forpliktelser. Videre vil ikke en ordinær jobb i et lavtlønnsyrke, som er det eneste realistiske alternativet for de fleste av disse kvinnene, gi tilstrekkelig inntekt til å dekke bolig og daglige utgifter i Norge samt bidragene hjem. For øvrig er problemer knyttet til ekteskap og ekteskapsbrudd ikke uvanlig blant de thailandske kvinnene. Det har kommet fram at mange thailandske kvinner velger prostitusjon etter de er skilt fra sin norske mann, fordi de ikke kjenner sine rettigheter. Pro Sentret fikk i 2008 midler fra Arbeids- og Velferdsdirektoratet for å designe spesiell hjelp til de thailandske kvinnene. Dette arbeidet vil fortsette også i Se kapittelet om arbeidsmarkedstiltak Andre utenlandske brukere Hvilke behov for individuell oppfølging de utenlandske personene har, varierer med deres livssituasjon generelt og deres oppholdsstatus i Norge spesielt. Arbeidet med ofre for menneskehandel omtales i et eget kapittel. En stor del av den individuelle oppfølgingen overfor utenlandske brukere går følgelig ut på å informere dem om hvilke rettigheter de har i Norge. Enkelte søker asyl, andre søker familiegjenforening med ektefeller og/eller barn. Overfor denne gruppen består mye av arbeidet i å etablere kontakt med advokat i forbindelse med søknad om opphold i landet. Andre får hjelp av oss til å navigere seg fram i immigrasjonssystemet. 58

59 De som har fått opphold i landet, kan også få informasjon hos oss om hvordan det norske samfunnet fungerer. De trenger hjelp med å tilpasse seg sin nye livssituasjon i et fremmed land og hjelp til å kontakte og følges til forskjellige offentlige etater. De fleste nigerianske har få rettigheter i Norge fordi de oppholder seg her med turiststatus. Siden de kommer fra land utenfor EU blir de tredjelandsborgere. Selv om mange har legalt opphold i et EU-land, gjerne Italia eller Spania, gir det dem ikke rett til arbeid og opphold i andre EU-land. De kan kun bevege seg fritt i Schengenområdet som turister. Mange av de nigerianske har vært lenge i Europa. De kom med et sterkt ønske om å skaffe seg og sine en bedre livssituasjon. Klarer de å finne arbeid de kan leve av, ønsker de å slutte i prostitusjon, men Norge gir ingen slike muligheter til tredjelandsborgere. Det er vanskelig for dem å forstå at et rikt land som Norge ikke kan gi dem jobb. Det er utfordrende å fortelle personer som befinner seg i en vanskelig livssituasjon at vi ikke kan hjelpe. Nigerianske kvinner og menn som ikke har søkt asyl i et annet Schengenland kan søke asyl i Norge. Vi ser at mange har gjort det i år. Flere har blitt stoppet av politiet uten gyldige dokumenter og så blitt gjort oppmerksom på muligheten for å søke asyl. Normen er at søkerne skal bo på asylmottak mens saken behandles. Mange ønsker ikke å bo på mottak og flytter til private leiligheter. Vi har i 2008 opprettholdt kontakten med mange kvinner fra Øst Europa. De har vært spesielt opptatt av den nye sexkjøpsloven. Både de som ønsket å slutte i prostitusjon og de som skulle fortsette har forberedt seg på den nye situasjonen. Det har også vært en del henvendelser fra personer på innemarkedet som har hatt besøk av politiet i forbindelse med politiets Operasjon Husløs. De har hatt spørsmål om rettigheter og i noen tilfeller har de bare ønsket å fortelle om sin frustrasjon over politiets framferd. Flere av de østeuropeiske kvinnene har også spørsmål om muligheten for å få seg en jobb i Norge. Overgangsreglene krever at de må ha tilbud om en 100 % stilling for å få arbeidstillatelse. Dette er ikke alltid enkelt så en lemping av disse reglene ville fått flere i arbeid. Kvinner fra Øst Europa har vært ivrige deltakere på våre arbeidsforberedende kurs. Pro Sentret har bistått flere utenlandske personer i forhold til boligspørsmål. De erfarer å bli kastet ut av leilighetene sine uten grunn og får ikke tilbake innbetalt depositum. Det har vært viktig å fokusere på de rettigheter man har som leietager og lære den enkelte hva som er gyldig leiekontrakt og gjeldende regler for innbetaling av depositum. Vi har fulgt enkelte som har blitt utsatt for vold til politiet for å få anmeldt dette, da mange har dårlig erfaring med politiet fra sine hjemland. Mange av de utenlandske brukerne oppsøker først og fremst helseavdelingen på Pro Sentret. Alle har en formening om hva sykepleier og leger gjør. Helse er et internasjonalt språk. De vet imidlertid lite om hva en sosialarbeider bedriver. Derfor er det mange som i første omgang tar opp andre problemer enn helseplager med lege og/eller sykepleier. I disse situasjonene kobler helsepersonalet inn sosialarbeiderne som følger opp videre. 59

60 Samarbeid Sosialkonsulentene på Pro Sentret har et utstrakt samarbeid med det øvrige hjelpeapparat som sosialsentre, barnevern, NAV, Rusmiddeletaten, advokater, fastleger og spesialister i helsevesenet, sykehus, asylmottak og krisesentra, ROSA, distriktspsykiatriske poliklinikker, politi og UDI m.m. Oppsummering/analyse av situasjonen I 2008 har vi videreført målsettingen om å yte individuell oppfølging til flere utenlandske brukere enn de foregående år og opplever å ha lykkes med dette. Vi har gradvis tilegnet oss den nye kunnskapen som måtte til for å kunne gi relevant hjelp til denne svært lite homogene gruppen. Kunnskap om personenes nasjonalitet, bakgrunn og nåværende livssituasjon har vært nødvendig, samt gjeldende lover og regler knyttet til den enkeltes oppholdssituasjon i Norge. Hver enkelt sak må kartlegges nøye og det er så godt som aldri helt åpenbare løsninger Antallet norske kvinner som har fått individuell oppfølging har gått noe opp siste året og problemstillingene i 2008 er stort sett de samme som de foregående år. Gradvis har flere kvinner med rusproblemer fått innvilget legemiddelassistert rehabilitering. Med dette har kvinnenes behov for penger til stoff blitt redusert og de trenger ikke å være så aktive i prostitusjonen lenger. Det er imidlertid en gruppe som nå står igjen i en meget vanskelig situasjon. Kvinnene som har hatt gateprostitusjonen som sitt sikkerhetsnett når sosialstønaden lar vente på seg, når bruddet i behandlingsopplegget er et faktum og abstinensene melder seg eller når høytida står for døra og kontoen er tom, de opplever nå å stå uten løsninger. En del melder også om at gateprostitusjonsmiljøet har utgjort en form for sosialt nettverk som har gitt dem tilhørighet. De kjenner nå på ensomheten og er engstelige for framtida. Utfordringer framover Den største utfordringen i 2009 og tiden framover vil være konsekvensene for de prostituerte etter innføringen av sexkjøpsloven. Mot slutten av 2008 og så langt i 2009 har vi sett at det kommer nye nigerianske kvinner til Oslo. De har fått informasjon om at det er greit å få seg jobb i Norge. Vi tror noen bevisst og ved å kreve god kompensasjon, villeder kvinnene til å komme hit for arbeid. Disse kvinnene vil ikke kunne bli lenge i Norge da prostitusjon er eneste alternativet. Politiets aksjoner i miljøet hindrer dette og kvinnene vil trolig forlate landet igjen. Vi vil følge nøye med på denne utviklingen. Pro Sentret har arrangert et første av flere brukermøter for norske kvinner i gateprostitusjonsmiljøet, der tema er å få fram deres vurdering av sine behov nå - hvor skoen trykker. Kvinnene preges av fortvilelse og håpløshet. For disse kvinnene ga prostitusjonen en mulighet til noe mer armslag økonomisk enn bare sosialhjelp. Pro Sentret må framover ha et spesielt fokus og tilbud til disse kvinnene. Utfordringene i rusomsorgen er mange. Det mangler gode og fleksible avrusningsog behandlingsplasser. Det mangler kommunale boliger i sammensatte bomiljøer, særlig i Oslo. Det mangler også differensierte botilbud til personer som av ulike 60

61 grunner ikke kan eller vil bo selvstendig. Nivået på sosialstønad og uføretrygd er for lavt. Vi er bekymret for den høye forekomsten av vold og voldtekter i dette miljøet og bekymret for en økning etter innføring av loven. Når Sverige innførte sin sexkjøpslov i 1999, finnes lite dokumentasjon på vold, men mange vitnemål om et hardere marked med mer vold. 19 Vi vet at mange av våre brukere i dag opplever at den nye loven i praksis vil bety en kriminalisering av dem. Det kan innebære at de i mindre grad enn i dag vil søke hjelp hvis de blir utsatt for vold. 19 Ulf Stridbeck (2004) Sexkjøp i Sverige og Nederland reguleringer og erfaringer. Rapport fra Arbeidsgruppe om rettslig regulering av kjøp av seksuelle tjenester. Justis- og politidepartementet. 61

62 VÅRT ARBEID MED PERSONER UTSATT FOR MENNESKEHANDEL Stadig flere kvinner og noen menn i vårt hjemlige prostitusjonsmarked blir identifisert som mulige ofre for menneskehandel. Det er likevel ikke mulig å utlede av dette at et økende antall personer blir organisert til Norge for utnytting i prostitusjon. Trolig skyldes dette heller at de ulike instansene som jobber mot menneskehandel i Norge generelt og mot prostitusjonsmarkedet spesielt har blitt flinkere til å identifisere hvem som kan være mulig ofre. Videre er det en kjensgjerning at det å bygge tillit tar tid. Pro Sentret og andre aktører har over flere år jobbet aktivt opp mot de mest sårbare gruppene i prostitusjonen, informert om rettigheter og muligheter, ytt bistand i tråd med personenes egne ønsker og har igjennom dette arbeidet oppnådd den tilliten som er nødvendig for at den enkelte skal finne det trygt og formålstjenelig å fortelle sin menneskehandelhistorie. Vi erfarer også at personer henvender seg til oss og forteller om sin situasjon, etter at de har snakket med andre som allerede mottar bistand og beskyttelse. Økningen i 2008 henger nok også sammen med det faktum at antallet utenlandske personer på det norske prostitusjonsmarkedet steg betraktelig i løpet av dette året. Vi har sett en markant økning av nigerianske kvinner til gateprostitusjonen og det er fra denne gruppen majoriteten av de nyidentifiserte personene kommer. Det er også rimelig å anta at innføringen av den nye sexkjøpsloven har bidratt til at enkelte har vurdert sine muligheter og alternativer til prostitusjonen og funnet at tiden var riktig for å fortelle mer om sin livssituasjon. Tabellen nedenfor viser hvor mange personer utsatt for menneskehandel som Pro Sentret bistått de siste 3 årene Personer Som tabellen viser har antallet personer økt kraftig i løpet av disse årene. Fjoråret var spesielt på mange måter. I 2008 jobbet vi med 100 personer som hadde vært utsatt for menneskehandel, 66 av disse var nye det året. Nytt av året var det også at vi identifiserte de første mennene utsatt for menneskehandel til prostitusjon i Norge. Av de 100 vi jobbet med i 2008 var 11 menn og resten kvinner. Den yngste var 18 år og den eldste 50, men de fleste er i 20-årene. 62

63 Den store majoriteten vi har kontakt med er fra Nigeria, men vi har også kontakt med personer Romania, Bulgaria, Brasil, Thailand, Albania, Russland, Estland, Somalia, Ghana, Sierra Leone og Kenya. Felles for de fleste av disse personene er at de kommer til Norge for å skape et bedre liv for seg og sine. Mange har barn i hjemlandet som de har hovedforsørgeransvaret for, og det store flertallet forsørger også foreldre, søsken og øvrig familie. Majoriteten har således mye ansvar og store forpliktelser som går langt utover egne behov. Pro Sentrets arbeid Henvendelsene Pro Sentret får fra personer som er mulige ofre for menneskehandel er svært ulike. For noen få er situasjonen så akutt at de umiddelbart forteller sin historie. For majoriteten er imidlertid henvendelsene i første omgang knyttet til spørsmål rundt helse, bolig og arbeid. Først når tillit er etablert, kommer det fram at situasjonen er mer sammensatt enn hva de tidligere har gitt uttrykk for. Alle de personene Pro Sentret har jobbet med har fortalt historier som tilsier at de er ofre for menneskehandel 20 og de har ønsket hjelp for å bedre sin situasjon. Hva slags ønsker og behov de har hatt i denne forbindelse varierer sterkt. Hvilken rett de har på bistand og beskyttelse i Norge varierer også. Dette er avhengig av den enkeltes oppholdsstatus. Som oftest oppholder personene seg i Norge ulovlig, eller de har søkt asyl når vi kommer i kontakt med dem. For de som ønsker det, er det viktig å få formalisert sitt opphold i Norge, dersom det ikke er i orden. Dette nettopp fordi hvilken rett de har på bistand og beskyttelse er avhengig av oppholdsstatus. Ofre for menneskehandel kan søke refleksjonsperiode. Dette er en seks måneders midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse, spesielt rettet mot ofre for menneskehandel som ikke har lovlig opphold i Norge og som ønsker å bryte med miljøet bak menneskehandelen. I løpet av 2008 fikk 15 av våre brukere innvilget refleksjonsperiode. Ytterligere ni har hatt slik oppholdsstatus. Personer som er innvilget refleksjonsperiode har krav på økonomisk og sosialfaglig bistand fra sosialtjenesten. I Oslo har Grünerløkka sosialsenter ansvar for å tilby slik hjelp til de som oppholder seg i kommunen. Pro Sentret samarbeider tett med sosialtjenesten i disse sakene. Før refleksjonsperiodens utløp må vedkommende ta stilling til hvorvidt hun/han ønsker å anmelde personene som står bak menneskehandelen. Dersom dette blir gjort og politiet starter etterforskning eller innleder straffeforfølging, samt at politiet/påtalemyndighetene anser vedkommendes tilstedeværelse som nødvendig i Norge, kan hun/han innvilges midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse i inntil ett år. I 2008 var det 15 av de personene som Pro Sentret bistår som anmeldte sine bakpersoner 21. Etter det Pro Sentret vet har majoriteten av disse sakene blitt henlagt, fordi det ikke kom fram tilstrekkelig informasjon til at politiet kunne forfølge saken videre. Seks av våre brukere har imidlertid fått innvilget ny midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse. 20 Å definere hva som er menneskehandel og identifisere hvem som har vært utsatt for dette er komplisert. I vårt arbeid tar vi utgangspunkt i personenes egne historier og deres ønske om bistand fra oss. 21 Vi bruker det kjønnsnøytrale begrepet bakpersoner i stede for bakmenn for å understreke at personer bak menneskehandelen kan være både menn og kvinner. 63

64 Flere av de personene vi møter som er mulige ofre for menneskehandel har søkt asyl, gjerne ved ankomst til Norge. De aller fleste har imidlertid forlatt mottaket og det uten å oppgi ny bostedsadresse til utlendingsmyndighetene. Asylsakene er derfor som oftest lukket når vi kommer i kontakt med dem, og de har følgelig ikke lovlig opphold i landet. For de som ønsker det bistår Pro Sentret vedkommende med å gjenåpne asylsaken. 21 av de personene vi følger opp har status som asylsøkere og det er UDI som har ansvar for økonomisk, sosial- og helsefaglig oppfølging av disse. Vi erfarer også at personer som har søkt asyl, trekker asylsakene sine til fordel for å søke refleksjon. Pro Sentret følger opp mulige ofre for menneskehandel før, under og etter et eventuelt brudd med bakpersoner og prostitusjonsmiljøet. I vårt arbeid samarbeider vi med flere ulike instanser. Advokat kobles nesten alltid inn i saken, dersom vedkommende ønsker det. Advokaten kan bistå i forhold til å få avklart oppholdsstatus og med en eventuell anmeldelse av bakpersoner. Dersom anmeldelse er aktuelt settes personen i kontakt med politiet. I Oslo er det hovedsakelig politiets STOP-gruppa som har koordinert arbeidet rundt anmeldelse av bakpersoner. STOP-gruppa tilbyr også uformelle samtaler med personer som ønsker det for å få vurdert sin situasjon før en eventuell anmeldelse. I det sosialfaglige arbeidet med kvinner og menn utsatt for menneskehandel samarbeider vi også med Nadheim Kvinnesenter 22 og ROSA prosjektet 23. I tillegg til sosialfaglig oppfølging på Pro Sentret, får de som ønsker det oppfølging av sentrets helsetjeneste, samt tilbud om ulike arbeidsmarkeds- og kvalifiseringstiltak. Nytt i 2008 EU/EØS-borgere med lovlig opphold og utlendinger med oppholdstillatelse utstedt av et annet Schengen-land får rett til refleksjonsperiode Opprinnelig omfattet instruksen om refleksjonsperiode kun personer som oppholdt seg i Norge ulovlig. Dette ekskluderte alle EU/EØS-borgere med lovlig opphold og utlendinger med oppholdstillatelse utstedt av et annet Schengen-land. Særlig alvorlig var dette da kvinner nettopp fra disse gruppene utgjorde en stor del av vårt hjemlige prostitusjonsmarked og som erfaringsmessig ofte kunne være utsatt for menneskehandel. Det var derfor svært gledelig at det i mai 2008 ble gjennomført viktige endringer i instruksen. Endringene innebar at: EU/EØS-borgere med lovlig opphold og utlendinger med oppholdstillatelse utstedt av et annet Schengen-land ble omfattet av instruksen. Utlendinger med innvilget visum eller midlertidig arbeids- eller oppholdstillatelse i Norge, som for eksempel au pair eller studenttillatelse, kunne bli omfattet av ordningen med refleksjonsperiode. Da ville imidlertid visum/opprinnelig tillatelse måtte tilbakekalles for å unngå at en person hadde to ulike tillatelser samtidig. Tillatelsen forutsatte at personen oppholdt seg i Norge i refleksjonsperioden. Hvis særlige forhold tilsa det, kunne det gis tillatelse til enkeltstående utreiser. 22 Nadheim Kvinnesenter er Kirkens Bymisjons tilbud til kvinner med prostitusjonserfaring. 23 ROSA prosjektet er et tiltak opprettet som en del av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. De tilbyr bistand og beskyttelse til offer for menneskehandel. 64

65 Endringen ble gjort for å sikre at instruksens formål ble oppfylt, samtidig som man unngikk at bakpersoner lovlig kunne trafikkere folk man antok var utsatt for menneskehandel rundt i Europa. Det ble åpnet for å kunne innvilge en midlertidig tillatelse på inntil ett år direkte, uten refleksjonsperiode hvis det ble innledet politisamarbeid. Instruksen finner du på Pro Sentrets hjemmeside Ofre for menneskehandel sikres opphold Høsten 2008 sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet en instruks til Utlendingsdirektoratet (UDI) som sa at ofre som har vitnet i alvorlige straffesaker om menneskehandel, som hovedregel skulle få permanent oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Bakgrunnen for denne instruksen var at departementet vurderte det som både viktig og nødvendig å legge til rette for at ofrene skulle tørre å stå fram i en rettsprosess uten frykt for represalier i hjemlandet. Ofrenes vitnemål er i mange tilfeller helt avgjørende for å få reist straffesak og dømt bakpersonene. Dersom ofrene risikerer å bli sendt ut av landet etter at straffesaken er over, kan de bli utsatt for ytterligere trakassering og mishandling i hjemlandet. Instruksen finner du på Pro Sentrets hjemmeside Verktøy for identifisering av ofre På oppdrag fra Justisdepartementet har Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) utarbeidet en veileder til identifisering av mulige ofre for menneskehandel. Som supplement til veilederen er det laget tre indikatorlister knyttet til utnyttelse i tvangsarbeid, utnyttelse av barn samt utnyttelse i prostitusjon. Målet er at verktøyene vil hjelpe det offentlige og frivillige hjelpeapparat med å identifisere mulige ofre for menneskehandel. Både veilederen og indikatorlistene finner du på Pro Sentrets hjemmeside Kommunal handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel og et tverrfaglig operativt team (TOT) Oslo kommune vil bekjempe prostitusjon og menneskehandel og vedtok høsten 2008 en kommunal handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel. Kommunen regnet også med at den nye sexkjøpsloven som trådte i kraft 1. januar 2009 ville få merkbare konsekvenser for hovedstaden. Oslo kommune ville derfor, gjennom handlingsplanen forberede sitt eget tjenesteapparat og andre på det kommende lovforbudet. Videre har kommunen samlet ressurspersoner i barnevernstjenesten og sosialtjenesten i et tverrfaglig operativt team (TOT-Oslo) som sammen med personer fra politiet, UDI og helsemyndighetene skal bistå i menneskehandelsaker. Se Pro Sentrets hjemmeside: 65

66 Utfordringer i 2009 I det kommende vil vi kort skissere hvilke utfordringer vi står overfor i vårt arbeide med mulige ofre for menneskehandel. Mangel på differensiert botilbud Det er fortsatt en stor utfordring å finne botilbud med tilpasset oppfølging til personer som av ulike grunner ikke passer inn i ROSA prosjektet, dvs. at de ikke kan bo på krisesenter og finner asylmottak uegnet. Mangel på egnede boliger har i enkelte tilfelle ført til at personer som ikke kjenner hverandre eller som ikke ønsker å dele bolig med andre, ender opp i ulike privatdrevne kollektiv/hybelhus finansiert av sosialtjenesten. Dette er svært uheldig. Pro Sentret, og andre, har jevnlig meldt fra om dette problemet til KOM 24 som har brakt det videre til den interdepartementale arbeidsgruppen mot menneskehandel uten at vi har kommet noe nærmere en løsning. Ulik oppholdsstatus gir ulike rettigheter Det ble i 2007 slått fast at sosial- og helserettighetene til ofre for menneskehandel avhenger av deres oppholdsstatus og ikke av deres status som offer for menneskehandel 25. Vi mener at dette er høyst problematisk, da det fører til store skjevheter i bistands- og beskyttelsestilbudet til personer som faktisk har vært utsatt for det samme. Et eksempel på dette er retten til norskundervisning. Asylsøkere som bor i mottak eller på krisesenter har rett på norskopplæring. Vi synes det er uheldig at ikke alle som har blitt utsatt for menneskehandel har denne rettigheten og vil særlig peke på at dette bør være en rettighet knyttet til refleksjonsperioden. Vi har i 2008 sett at noen reflektanter har fått rett til og plikt til å delta på norskkurs, men det fremstår som uavklart hvor dette er forankret. Et annet eksempel er støtte til livsopphold. Asylsøkere som bor på krisesenter mottar et basisbeløp fra UDI som utgjør ca. kr ,- kroner i måneden. I Oslo mottar personer som har refleksjonsperiode ca. kr ,- i livsopphold fra sosialtjenesten. Dette skillet framstår som urimelig. Overgangen mellom systemer Det er fortsatt store utfordringer når personer utsatt for menneskehandel endrer oppholdsstatus og da særlig fra å ha refleksjonsperiode til å bli asylsøker. Ansvaret for å skaffe bolig går fra å være sosialtjenestens til UDIs. I verste fall må vedkommende flytte fra egen leilighet til asylmottak, samtidig som hun/han får en betydelig inntektsreduksjon ved at livsoppholdet endres fra sosialtjenestens til UDIs satser. Videre innebærer refleksjonsperioden en arbeidstillatelse, noe asylsøkere ikke automatisk får. Dersom reflektanten har arbeid, kan en risikere at arbeidsforhold må avsluttes fordi vedkommende ikke får arbeidstillatelse som asylsøker. Dette framstår som både urimelig og uhensiktsmessig 24 KOM er koordineringsenheten for ofre for menneskehandel. KOM koordinerer arbeidet mot menneskehandel på landsbasis og ligger under POD. 25 Det har i 2008 vært mange diskusjoner og spørsmål rundt hvilke rettigheter som er knyttet til hvilken oppholdsstatus, og da særlig til refleksjonsperioden. Det blir nå arbeidet med en veiviser/handbok for dette. 66

67 Retur til hjemlandet Det er IOM (International Organization for Migration) som har fått i oppdrag av regjeringen å bistå personer utsatt for menneskehandel som ønsker frivillig retur og bistand til reintegrering i hjemlandet. Det er etter Pro Sentrets oppfatning ikke samsvar mellom myndighetenes fokus på og mål om at flere ofre for menneskehandel skal returnere til sine hjemland og behovene til de det gjelder. Det store flertallet gir uttrykk for at de ønsker bistand og beskyttelse i Norge. Dersom de likevel må returnere, ønsker de som oftest ikke bistand til dette i frykt for at slik hjelp skal føre til at noen i hjemlandet får vite at de har vært i prostitusjon. Det er også et problem at personer som vil returnere gjennom IOMs prosjekt må registreres hos politiet. De fleste vi bistår er svært skeptiske til dette og takker på grunn av dette nei til returbistand. Advokatbistand Personer utsatt for menneskehandel har fram til sommeren 2008 hatt krav på fri rettshjelp i fem timer ved vurdering av anmeldelse av bakpersoner. Stortinget har i 2008 vedtatt at fornærmede og etterlatte i straffesaker skal få styrket sine rettigheter. Dette innebærer blant annet at bistandsadvokatordningen utvides til å gjelde flere sakstyper og menneskehandel, i motsetning til tidligere, er konkret nevnt her. Dersom saken blir ført for retten, oppnevnes bistandsadvokat og ofrene får god hjelp kom imidlertid et rundskriv som reduserte antall timer fri rettshjelp ved vurdering av anmeldelse fra fem til tre timer. Pro Sentrets erfaring er at advokater allerede med den gamle ordningen knapt fikk utredet sin klients situasjon. Denne avkortingen medfører en klar forringelse av landets tilbud til ofre for menneskehandel. Anmeldelser, straffeforfølging og utfordringer knyttet til dette Vi har dessverre opplevd at kvinner som ønsker å anmelde sine bakpersoner og som selv vurderer at dette haster, har måttet vente i lengre tid på grunn av manglende kapasitet hos STOP-gruppa eller fordi det lokale politiet utenfor Oslo ikke har villet ta imot anmeldelsen. Vi anser det som helt sentralt at mulige ofre for menneskehandel får mulighet til å anmelde sine bakpersoner når de ønsker det. Både fordi det kan være viktig for saken og fordi det er viktig for den det gjelder å få satt i gang prosessen. Det er også slik at vi fortsatt registrerer at den bistanden ofre for menneskehandel får fra hjelpeapparatet, varierer avhengig av om vedkommende anmelder bakpersoner eller ikke. Hjelpeapparatet har fortsatt en tendens til å være mer velvillig innstilt til de som anmelder og særlig til de som blir sett på som viktige/gode vitner. Endringer i gateprostitusjonen Etter innføringen av sexkjøpsloven 1. januar 2009 har gateprostitusjonen så godt som forsvunnet. Gata har vært Pro Sentrets viktigste arena for å komme i kontakt med store grupper utenlandske kvinner i prostitusjon og med det mulige ofre for menneskehandel. Det vil således by på nye utfordringer å nå ut til mulige ofre for menneskehandel med adekvat informasjon og tilbud om bistand og beskyttelse. 67

68 Avslutning Et stort flertall av de personene som vi følger opp i forhold til menneskehandel er ikke lenger i prostitusjon. De som fortsatt selger seksuelle tjenester opplever ofte at de ikke har noe valg, grunnet kontinuerlig press fra bakpersoner og/eller forsørgelsesansvar i hjemlandet. Dessuten har de fleste forsvinnende få muligheter til å få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge og har derfor heller ikke mulighet til å skaffe seg andre inntektskilder enn prostitusjon. Selv om vi har mange uløste oppgaver når det gjelder menneskehandel i Norge, ikke minst å få skikkelig stadfestet de forbedringene vi oppnår, må vi si at det har vært store positive endringer på strukturelt nivå i Vi opplever at myndighetene stort sett er lydhøre overfor de problemene vi daglig støter på. Det er viktig i fortsetningen med et tett samarbeid på tvers av politiske partier og mellom politikere og NGOer for å løse alle de utfordringene som bekjempelse av menneskehandel innebærer. 68

69 ARBEIDSMARKEDSTILTAK I 2006 startet Pro Sentret et arbeidsmarkedsprosjekt. Foranledningen for dette var at Pro Sentret stadig kom i kontakt med kvinner som hadde betydelig (rest)arbeidsevne, men som likevel ikke klarte å komme inn på arbeidsmarkedet. Videre erfarte Pro Sentret at mange østeuropeiske kvinner kom til Norge med ønske om ordinært arbeid, men var ute av stand til å skaffe seg dette. Pro Sentret på sin side hadde lenge hatt et ønske om å styrke egen innsats overfor kvinner som ville prøve seg på det ordinære arbeidsmarkedet og derigjennom øke vår kompetanse på området. Arbeidsmarkedsprosjektet har vært videreført i 2007 og Målsetting Målsettingen for arbeidsmarkedsprosjektet har også i 2008 vært å bistå Pro Sentrets brukere med å komme inn på det ordinære arbeidsmarkedet. Dette har vært gjort ved å: Tilby kompetansehevende kurs og utdanning Tilby arbeidstrening på Pro Sentret Skaffe til veie arbeidsplasser og bygge nettverk Målgruppe Prosjektet har rettet seg mot alle Pro Sentrets brukere, men med et særlig fokus på: Kvinner som har legemiddelassistert behandling Kvinner fra de nye EU-landene Kvinner med uførepensjon som ønsker noe sysselsetting Kvinner fra Nigeria Metoder De kvinnene Pro Sentret møter har svært ulik kompetanse. Noen har høy utdannelse, andre har lang arbeidserfaring og enkelte mangler både utdannelse og erfaring fra arbeidslivet. Kvinnenes varierte bakgrunn, kompetanse og erfaring gjør det nødvendig både å arbeide individuelt og i grupper. Det individuelle arbeidet består i å følge en og en til ulike arbeidsgivere, være med på intervju, forklare norske arbeidsforhold, lage CV og bistå med å tilrettelegge på ulike arbeidsplasser. Grupper benyttes når det er viktig å nå så mange kvinner som mulig og det er forenlig med en god innlæringssituasjon. I grupper kan kvinnene lære å bistå hverandre. I tillegg til profesjonelle lærere har vi valgt å bruke peer to peer som metode på alle kursene våre. Peer to peer, også kalt likemannsarbeid, er en metode som går ut på å nå ut med informasjon til individer eller grupper. Formidlingen foregår ved personer som innehar de samme karakteristika som målgruppen det skal formidles til. Dette omfatter variabler som: Alder, kjønn, kulturell bakgrunn, erfaringsbakgrunn og sosial status innen den målgruppen man ønsker å påvirke NCETA

70 Fordelen med å bruke kvinner fra prostitusjonsmiljøet som hjelpelærere er at man raskt kan oppklare kulturelle misforståelser. De som arbeider som lærere framstår som en rollemodell for resten av gruppen, noe som kan bidra til å forsterke motivasjonen hos kursdeltagerne. Læreren selv får økt selvtillit av å bli tildelt ansvar og får en unik erfaring i å veilede andre. Pro Sentret kommer fortsatt til å tilby ulike tiltak i grupper da gevinsten ved å arbeide på den måten er stor. Resultat 2008 Arbeidsmarkedstiltakene har satt sitt preg på mye av Pro Sentrets drift i Vi har brukt Pro Sentret som en arbeidstreningsbedrift hvor ulike brukere har hatt praksis. Videre har Pro Sentret stilt sine lokaler til disposisjon når vi arrangerte ulike kurs og aktiviteter. Informasjon og rekruttering til kursene har også preget det oppsøkende arbeidet på gata og på innemarkedet. Når det gjelder ressurser, styrket vi tiltaket i 2007 med å bruke flere av våre ansatte på prosjektet. Primus motor har vært en som er utdannet som velferdsviter. Velferdsviter er en 3-årig bachelor i velferdsfag, en relativt ny utdanning designet nettopp for vårt formål. Velferdsvitere har bred oversikt over velferdsordninger og hjelpetiltak og de er særlig kvalifisert for jobber i den nye arbeids- velferdsforvaltningen. 134 enkeltpersoner har deltatt på kurs og alle har fått kursbevis. Etterspørselen er imidlertid større en det Pro Sentret med dagens rammer kan tilby av kurs, utdanning og arbeidstrening. Med økte ressurser kunne Pro Sentret ha tilbudt flere av kvinnene å delta på de ulike tiltakene. Nedenfor følger en oversikt over kursene vi har arrangert, samt antall fullførte kursforløp. Totalt er det 164 kursforløp i enkeltpersoner har gjennomført kurs og det vil si at 30 personer har deltatt på mer enn ett kurs. Kurs våren 2008 Fullført Norskkurs del 1 - februar 8 Norskkurs del 1 - mars 8 Norskkurs del 1 - april 12 Norskkurs del 1 - mai 8 Lese- og skrivekurs 9 Datakurs 14 Service og renhold - febr. 10 Service og renhold - mai 12 Lese- og skrivekurs 5 Sømkurs 4 Totalt 90 70

71 Kurs høsten 2008 Fullført Norskkurs nivå 1 7 Norskkurs nivå 2 12 Norskkurs nivå 3 10 Norskkurs for thai 3 Lese- og skrivekurs 10 Datakurs 11 Datakurs for thai 4 Service og renholdskurs 6 Service og renholdskurs 3 Kantinedrift 5 Arbeidsliv og jobbsøk 3 Totalt personer har blitt hjulpet til ordinært arbeid. Vi er meget fornøyd med dette resultatet. Det å skaffe kvinnene jobb, og å følge opp når de har fått jobb, tar tid. Mange har ikke vært i arbeid på flere år. De trenger mye tid til å bygge selvtillit nok for et slik utfordring. 3 personer har fått hjelp til å etablere kontakt med NAV og har fått innvilget yrkesrettet attføring. Disse tre er i arbeidstrening i eksterne bedrifter. Pro Sentret følger opp alle avtaler de har med NAV og er også som oftest med på møtene. Da det viste seg vanskelig å finne praksisplass til våre brukere, benyttet vi Pro Sentret som arbeidstreningsbedrift ved å involvere brukere i vår daglige virksomhet. 7 ulike kvinner har i løpet av 2008 hatt arbeidspraksis i Pro Sentrets resepsjon og på varmestua. I det følgende vil de ulike kursene Pro Sentret arrangerte i 2008 bli beskrevet nærmere. Selv om kursene har hatt et svært variert innhold har alle hatt som mål å bidra til at kvinnene lettere skal kunne få innpass på det ordinære arbeidsmarkedet. Følgelig har alle kursene, i tillegg til den konkrete læringen, hatt som mål å: Bevisstgjøre kvinnene i forhold til egne ressurser Styrke kvinnenes kompetanse Styrke kvinnenes mestringsfølelse Øke kvinnenes selvtillit Pro Sentret stiller ingen krav om at kvinnene skal holde seg borte fra prostitusjonen under deltagelse på kurs og aktiviteter. Kvinnene er i en slik økonomisk situasjon at mange da ville være avskåret fra å delta på eller fullføre et påbegynt kurs. Norskkurs Det er en forutsetning for å få innpass på det norske arbeidsmarkedet at man behersker norsk, særlig muntlig, men også skriftlig. Da det var stor pågang på fjorårets norskkurs arrangerte vi fire nye kurs våren 2008, alle kursene var nybegynnerkurs. På høsten endret vi litt på undervisningen og da startet norskkurset 71

72 på nivå 1 og man fulgte opp med nivå 2 og nivå 3. Dette var veldig populært og kursdeltagerne kunne ikke komme fort nok i gang med de forskjellige nivåene. Norskkurset gikk over to ettermiddager i uka, tirsdag og torsdag. Dette fordi mange av kvinnene arbeider om natten og følgelig har vanskelig for å stille på kurs tidlig om morgenen. Kursene ble holdt tett etter hverandre, men vi erfarte likevel at noen falt fra. Dette var som oftest på grunn av reisevirksomhet eller av økonomiske årsaker. Datakurs Pro Sentret arrangerte ett datakurs på våren og to datakurs høsten Målet for kurset var å gi deltagerne trygghet og grunnleggende innføring i praktisk bruk av en PC. Kurset skal bidra til at deltagerne får et viktig redskap både i privatliv og i arbeidsliv. Det ble gitt opplæring i dokumentbehandling, opprette, skrive og lagre brev samt innføring i bruk av internett og e-post. Kursene var svært populære og alle ble raskt fulltegnet. På første kursdag dukket det imidlertid opp flere enn vi hadde plass til. Ansvarlig for undervisningen på våren var IT-akademiet, mens ansvarlig for undervisningen på høsten var Industri Lambertseter AS (ILAS). Vi fikk hjelp av en bruker som hjelpelærer. På disse kursene ble det tydelig at kvinnene var på svært ulikt nivå. Noen hadde med seg egen bærbar pc for å lære mer data, mens andre hadde knapt sittet foran en datamaskin. Enkelte kunne heller ikke lese og skrive. Fellesundervisning i en gruppe hvor deltagerne hadde så ulikt utgangspunkt bød på vanskeligheter. For å sikre at alle fikk maksimalt utbytte av kurset ble flere av Pro Sentrets frivillige tilkalt på kort varsel slik at hver enkelt deltager fikk egen hjelpelærer og individuell undervisning. Til tross for ulike utgangspunkt var lærerne imponert over deltagernes innsats. De uttalte at de aldri har hatt mer motiverte studenter, kvinnene er som svamper som suger til seg kunnskap. Dette sier noe om at kvinnene besitter mange ubrukte ressurser og at motivasjonen for å lære mer er stor. Lese- og skrivekurs Flere av Pro Sentrets brukere er analfabeter. Disse har behov for lese- og skrivekurs. Ved å lære å lese og skrive kan vi forebygge at kvinnene blir lurt ved inngåelse av for eksempel husleiekontrakt, (dette har vi mange eksempler på) og det blir betraktelig enklere for dem å orientere seg i hverdagen. Rekrutteringen foregikk ved at brukerne ble spurt individuelt om de kunne lese og skrive. Flere av kvinnene tilkjennega ikke at de var analfabeter, men kom ofte dagen etter for å melde seg på kurset. Vi hadde ett kurs på våren og ett på høsten. På alle våre kurs ble det satt et minimum på fremmøte for å motta kursbevis. Selve kurset gikk på engelsk, men det ble lagt inn øvelser fra ordinære norskkurs. Kursdeltagerne fikk også hjemmelekser, noe som var uvant for enkelte. Disse fikk følgelig beskjed om at de måtte jobbe mer, noe som ble fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Når en kursdeltager våget å 72

73 fremføre noe i gruppen ble dette belønnet med skryt og klapp. Tonen på kursene ble dermed raskt preget av respekt, humor og mestringsglede. Disse kursene har gitt oss god erfaring å bygge videre på. Trolig vil et mer intensivt opplegg med kurs hver dag fungere enda bedre, noe kvinnene også ga uttrykk for. Progresjonen blant kvinnene var høy og daglige kurs virker muligens mer bindende enn en eller to kvelder i uken. Undervisningen bør foregå på ettermiddag/tidlig kveld med to til tre timer per gang. Service- og renholdskurs Et kursbevis som kvalifisert renholder bør gi kvinnene mulighet for å få arbeide innenfor rengjøringsbransjen, hotell og kjøkken. Det var da også svært mange som ønsket å delta på disse kursene. Vi arrangerte to kurs på våren og to kurs på høsten. Kurset gikk over tre timer, to ganger i uken, i fem uker. Kursholderne var eksterne og kurset måtte holdes på engelsk. En viktig erfaring fra tidligere kurs i 2007 gjorde at det denne gangen var mindre teori og mer praktiske øvelser. Dette ble godt mottatt og det gjorde undervisningen mer levende. Faktum et kurs om arbeidslivskunnskap og jobbsøk Målet for kurset var å styrke kunnskapen og kompetansen om arbeidslivet og jobbsøk. Det ble lagt vekt på motivering, egenutvikling samt en spørrende undervisning. Vi ønsket at alle fikk et matnyttig og praktisk utbytte av kurset, slik at man følte seg trygg på å møte en arbeidsgiver og et krevende arbeidsmarked. Det var mange emner som ble tatt opp blant annet: Samfunn og arbeidsliv. Lese- og skrivevansker. Rettigheter og plikter. Tankefeller. Kompetansekartlegging. Karriereveiledning. Søknad og CV introduksjon - Lese stillingsannonser. Henvendelse til arbeidsgiver. Egenpresentasjon. Jobbintervjuet. Kommunikasjon. Dette kurset er et av de beste kursene Pro Sentret arrangerte i Dessverre ser det ut til at vi ikke fikk formidlet det til brukerne på den riktige måten, så det var få som meldte seg på. Heldigvis har de som gjennomførte kurset vært gode ambassadører. De har snakket varmt om kurset og fortalt hvor bra og lærerikt det var. Vi håper derfor at flere melder seg på neste kurs våren Kantinedrift Målet for kurset var å gi deltagerne trygghet og grunnleggende innføring i praktisk arbeid på kjøkkenet. Kurset skal bidra til at deltagerne får viktig kunnskap om hygiene og mat både privat og i arbeidsliv. Det ble gitt opplæring i IK-mat (mattilsynets standard for kantinedrift) som omfatter opplæring i hygiene og tilberedning, behandling og oppbevaring av næringsprodukter. Kurset var en kombinasjon av teori og oppgaveløsning, individuelt og i gruppe. Det ble gitt individuell tilrettelegging og oppfølging. Det å samles rundt grytene på et kjøkken er kontaktskapende og på dette kurset ble det en god stemning med godt samhold, både for deltagerne og kursholderne. Først planla man dagens gjøremål, så laget man maten, for så å samles rundt bordet og spise middag i fellesskap. Til slutt ble det ryddet, vasket og ellers alt som må gjøres før man stenger en kantine for dagen. 73

74 Adoraprosjektet Tone Lise Akademiet startet et 2-årig pilotprosjekt i mai 2007 i samarbeid med Krisesentersekretariatet og ROSA. Prosjektet finansieres av Sosial- og Helsedirektoratet og midlene er øremerket personer utsatt for menneskehandel plassert gjennom ROSA. Det er også søkt midler for andre utsatte grupper. Pro Sentret har henvist tre kvinner til dette prosjektet i Adora har tilbudt halvårs og helårs utdannelse ved Tone Lise Akademiet. Pro Sentret har et godt samarbeid med Adora i forhold til kvinner utsatt for menneskehandel. Sykurs Vi har hatt ett sykurs denne våren. Sykurset har gått over tre timer en gang i uken, til sammen åtte ganger. Etter endt kurs var det sporadisk undervisning mandag ettermiddag frem til sommeren. Fremmøtet varierte veldig da mange bare tok turen innom av og til. Ved opptak ble det gitt klar beskjed om hva som kreves for å få kursbevis. Totalt var det 4 som fikk kursbevis. Lærer på sykurset var Martha Austad, kjøkkenleder og miljøarbeider på Pro Sentret. Første kursdag ble det gitt elementær innføring i bruk av symaskin. Etter dette var det grunnleggende sømprøver som måtte gjennomføres. Dette krever hardt arbeid og konsentrasjon. Utfordringen er her, som ved alle kurs, at kvinnenes kunnskap og ferdigheter er svært ulike ved oppstart. De som gikk på kurset ga uttrykk for at dette var et veldig nyttig og ikke minst et hyggelig sosialt tiltak. Kvinnene hadde mulighet til å prate sammen, samarbeide og hjelpe hverandre. Erfaringene fra dette kurset viser at neste kurs må ha en mer sosial profil og være et slags uforpliktende drop-in verksted. Andre aktiviteter som også kan være aktuelle i den sammenhengen er å strikke, perle, lage makramé osv. Kontakt med arbeidsmarkedet I 2008 har vi arbeidet videre med å bygge nettverk, få kontakt med potensielle arbeidsgivere og bli videre kjent i NAV systemet. Dette har vært energikrevende og tatt mye tid. Det har vist seg å være meget vanskelig å få respons fra arbeidsgivere både når det gjelder praksisplasser og ordinært arbeid for kvinnene. I 2007 sendte vi ut brev med forespørsel om praksisplass/arbeid til ulike bedrifter og arbeidsplasser i Osloregionen, hvorav 16 hotell, 14 sykehjem og eldresenter, 6 store bedrifter og mange vikarbyråer. Vi mottok kun ett svar på disse henvendelsene, et negativt sådan. Vi forstår den manglende responsen dit hen at prostitusjon som fenomen fortsatt er så tabubelagt at få arbeidsgivere ønsker å involvere seg i denne problematikken og engasjere kvinner med prostitusjonserfaring. Etter dette bestemte vi oss for at i 2008 skulle vi personlig oppsøke aktuelle arbeidsgivere direkte. På den måten får man senket barrieren og gitt mer faktisk informasjon om kvinnene og deres livssituasjon. Det forebygger stigmatisering og fordommer. Per i dag har vi kontakt med flere ulike firmaer som vil gi kvinnene praksisplass/arbeid. Dette har vi fått til gjennom et personlig engasjement hos ledere som tør å se utover kvinnenes nåværende livssituasjon og anerkjenne de ressursene kvinnene besitter. Kontakten med disse bedriftene ble opprettet på arbeidsmesser der en prosjektmedarbeider presenterte prosjektet. For å bevare kvinnenes anonymitet ønsker vi imidlertid ikke å opplyse om hvilke bedrifter dette dreier seg om. 74

75 Vi har i 2008 fortsatt kontakten med NAV, en instans vi opplever som stor og uoversiktlig og hvor kunnskapsoverføringen fremstår som noe tilfeldig. Vi har også fortsatt samarbeidet med NAV Intro som driver arbeidsopplæring av innvandrere. Dette samarbeidet vil vi fortsette i Prosjektmedarbeiderne har også deltatt på kurs og møter i regi av UDI for å lære mer om innvandreres rettigheter og muligheter for å få arbeid i Norge. I tillegg til de strukturelle og holdningsbaserte vanskelighetene personer med prostitusjonserfaring møter, er det en del individuelt relaterte, men felles utfordringer som vanskeliggjør situasjonen deres på arbeidsmarkedet: Utfordringer for både norske/utenlandske Lav utdannelse og liten arbeidserfaring En ufullstendig CV og få attester Manglende datakunnskaper som resulterer i vanskeligheter med å søke arbeid på nettet Dårlig selvtillit Ikke fast bosted Økonomien i prostitusjonen, kvinnene kan tjene mye penger Lite informasjon om rettigheter Lever i nuet og urealistiske forventninger til det å ha arbeid Lite nettverk og familie, kun prostitusjonsmiljø Autonomien i prostitusjonen, kvinnene er vant til å styre egen arbeidsdag Psykiske og fysiske helseproblemer Utenlandske spesifikt Arbeidserfaringer og utdannelse er ikke godkjent i Norge Behersker lite engelsk eller norsk Trenger arbeidsinntekt med en gang fordi inntekt er en forutsetning for opphold i Norge Betaler for høy husleie Press om å sende penger hjem til familien Sårbar overfor svart arbeid Noen er her kun i svært korte perioder Kulturelle barrierer Arbeidstrening Som nevnt i innledningen har Pro Sentret brukt sin egen virksomhet som arbeidstreningsbedrift. Totalt har 7 kvinner hatt arbeidstrening hos oss. De fleste har hatt praksis på kjøkkenet, hvor de har tilberedt måltider og utført forefallende kjøkkenarbeid. Etter endt praksisperiode har alle fått skriftlig attest. Pro Sentret kan være et fint sted å starte når man er på vei tilbake til yrkeslivet. Kvinnene kjenner de ansatte og opplever at de har trygge rammer. Det ligger imidlertid en utfordring i å møte gamle kjente fra miljøet i en ny rolle. Der det har vært aktuelt har kvinnene fått veiledning fra oss. Et par av kvinnene har også hatt arbeidstrening utenom varmestuas åpningstid for å forhindre slike rollekonflikter. For de kvinnene som har vært utsatt for menneskehandel har det vært et poeng å forhindre at de blir gjenkjent. 75

76 Etter endt opplæring har kvinnene vært en stor ressurs som har bistått Pro Sentret i den daglige driften. Arbeidsprosjektet i 2009 Når det gjelder den utenlandske delen av målgruppen for prosjektet i 2009 er vi usikre på hvem og hvor mange som blir igjen i landet. Vi kommer fortsatt til å satse på norskkurs og andre ulike kompetansegivende kurs. Hver enkelt person følges opp individuelt så langt vår kapasitet rekker. De utenlandske personene som har fått opphold permanent eller midlertidig via ekteskap eller gjennom aksept av refleksjonsperiode, vil være en åpenbar gruppe å arbeide videre med i Her vil målsetningen være å få ordinære jobber for dem som kan og ønsker det. For brukere som ikke har rett til arbeid i Norge vil vi allikevel tilby kurs og skolering. Dette vil kunne komme til nytte på sikt. Vi sørger for å skrive kursbevisene på engelsk, slik at de også kan benyttes i utlandet. Vår erfaring er at kvinnene verdsetter disse bevisene. For mange er dette et av de få papirer de har som viser at de har gått på skole. Som regel har ikke kvinnene tatt med seg eller fått papirer fra hjemlandet. Kursbevisene blir et symbol på et ønske om en annen fremtid, det gir håp og motivasjon. Når det gjelder de bulgarske og rumenske kvinnene er det få eller ingen av dem som har deltatt på våre kurs. Dette til tross for at begge landene ble medlem av EU høsten 2007 og de har rett til arbeid i Norge. Vi opplever dette miljøet som svært lukket, og det ser ut som kvinnene kvier seg for å ha for mye kontakt med hjelpeapparatet. Vi arbeider aktivt for å få innpass i miljøet, men ser allerede nå at lovendringen gjør at kvinnene trekker seg ytterligere vekk fra det offentlige Norge. Mange av kvinnene fra disse landene kommer fra Rom-befolkningen som sammen med andre ser ut til å være godt kontrollert av bakmenn. Pro Sentret står her overfor en stor utfordring. En del kvinner fra Litauen, Estland og Latvia har etablert seg i Norge. Overfor denne gruppen vil vi bygge videre på det arbeidet vi allerede har satt i gang. Disse kvinnene kan ta ordinært arbeid i landet. Pro Sentret skal fortsette å kontakte ulike arbeidsgivere og følge opp kvinnene individuelt. Flere fra denne gruppa fikk arbeid i En utfordring i forhold til noen av disse kvinnene er at de tjener så mye penger i prostitusjonen, at de synes det er vanskelig å motivere seg for å ta en relativt sett dårlig betalt ordinær jobb. Vi søkte og fikk midler til et eget arbeidsmarkedsprosjekt for thailandske kvinner i Kvinnene har i stor grad oppholdsstatus som gir dem rett til å arbeide i Norge, men de finner det vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet. Pro Sentret arrangerte ett norskkurs og ett datakurs for thaikvinner, hvor vi blant annet hadde med tolk. Kvinnene har ofte et sterkt ønske om å gå på kurs. Mange er imidlertid økonomisk presset med stort forsørgelsesansvar og føler at de først og fremst må tjene penger. De fleste av thaikvinnene har i 2008 arbeidet hardere i prostitusjon enn noensinne for å tjene mest mulig før den nye loven ble innført. Vi hadde få deltagere på kursene til tross for at vi forsøkt ulike innfallsvinkler. Vi ser at vi må være enda mer kreative i Det er et underforbruk av våre tjenester i denne målgruppen, og potensialet i gruppa er stort. 76

77 Når det gjelder norske kvinner, ser vi at både kvinner som arbeider på innendørsmarkedet og ute på gata vil trenge vår støtte og hjelp i Blant annet har vi planer om et tettere samarbeid med Safir, senter for frivillig innsats i rusfeltet, et tiltak under Kirkens Bymisjon. Nav-Jobbservice er også en viktig samarbeidspartner i De tilbyr råd og veiledning, samt kartleggingstest av ressurser og utdanning. Videre vil vi fortsette å delta på jobbmesser som Nav Jobbservice arrangerer månedlig, der vi møter potensielle arbeidsgivere, bygger nettverk og knytter kontakter. De norske kvinnene som arbeider på gata kjenner godt til Pro Sentrets tilbud. Mange av disse har ytret ønske om å få en oppfriskning av sine lese- og skriveferdigheter. Videre ønsker de mer informasjon om samfunnsnyttige tema, samt øvelse i å skrive CV. Vi prøvde å etterkomme disse ønskene med vårt Faktumkurs, men dessverre fikk vi, som tidligere nevnt, ikke formidlet dette godt nok. Vi tror også at vi må bruke mer tid på kontaktskapende tiltak som ikke nødvendigvis har direkte kursform, slik at barrieren for deltagelse bli lavere. Gruppa trenger god tid og stor grad av fleksibilitet fra personalet. Vi vil fortsette med å benytte Pro Sentret som arbeidsmarkedsbedrift. Vi har svært gode resultater med dette, og kvinnene uttrykker at de er glade for at tiltaket foregår i et kjent miljø. For de norske kvinnene på innemarkedet vil vi fortsette vårt oppsøkende arbeid og selvsagt informere om aktuelle kurs. Vår erfaring er imidlertid at det ikke er mange i dette miljøet som mener de trenger særskilt bistand. Når vi for eksempel orienterer om mulighetene i NAV eller kursene på Pro Sentret mv er det ikke sjelden slik at disse alternativene framstår som uaktuelle vanligvis fordi stønadsnivåene hos NAV er for lave og/eller kvinnene allerede har en utdanning eller et yrke ved siden av prostitusjonen. Ikke desto mindre. Nå som sexkjøpsloven har trådt i kraft, ser vi tydelig behov for å fortsette vårt kurs- og arbeidsmarkedsprosjekt og å videreutvikle det i tråd med endringene i markedet. 77

78 OPPSØKENDE ARBEID PÅ INNEMARKEDET Markedet Innemarkedet omfatter flere arenaer. Det er prostitusjon ved institutter og i leiligheter, samt aktiviteter på klubber, restauranter og hoteller. Vårt arbeid har i hovedsak rettet seg mot institutter og private leiligheter. Instituttene har en forretningsfasade og det er vanligvis ikke nødvendig å avtale besøk på forhånd. Antallet institutteer har vært relativt stabilt de siste årene. Fra år til annet legges noen ned og andre kommer til. I 2008 registrerte vi 10 institutter i Oslo mot 11 året før. Vi har gått oppsøkende på 10 forskjellige institutter og i 12 forskjellige leiligheter i Tabellen nedenfor viser hvor mange ulike brukere vi har registrert og hvor mange ganger vi har møtt dem. År Ulike brukere Antall treff Vårt oppsøkende arbeid på innemarkedet har foregått i Oslo. De fleste steder sentralt beliggende, men godt fordelt på både vest- og østkanten av byen. Det er store variasjoner i forhold til miljø, nasjonaliteter og antall personer som til enhver tid jobber på hvert enkelt sted. Enkelte av stedene kan ha et miljø sammensatt av flere nasjonaliteter, mens andre igjen er for eksempel rene thaisteder eller rene norske. I 2007 var litt over 2/3 av personene vi traff på innendørsmarkedet utenlandske, og bildet er likt i De aller fleste med utenlandsk bakgrunn er av thailandsk opprinnelse. Målsetting Målsettingen med arbeidet har vært å gi kvinner og menn som selger seksuelle tjenester på innemarkedet et tilgjengelig tilbud om sosial- og helsefaglig hjelp, informasjon og veiledning. Den enkelte definerer selv sitt behov og er styrende i prosessen. Vi ønsker å gi konkrete helsetilbud samt adekvat veiledning om helsespørsmål Vi ønsker å gi råd og veiledning om sosiale, økonomiske og juridiske spørsmål Vi ønsker å innhente kunnskap om miljøene og holde oss à jour med eventuelle endringer 78

79 Beskrivelse av vårt arbeid i 2008 Vi har oppsøkende arbeid på innendørsmarkedet 1 ettermiddag/kveld i uka. Teamet har som tidligere hovedsakelig bestått av en sosialarbeider og en sykepleier. Hovedfokus i det helsefaglige arbeidet har vært forebygging og testing av seksuelt overførbare infeksjoner (SOI), rådgivning og formidling til annet helsetilbud. Vi tilbyr time hos lege på Pro Sentret, hjelp til å skaffe fastlege eller akuttmedisinsk hjelp. Videre gir vi tilbud om gratis vaksine mot Hepatitt A og B og vi tar blod- og urinprøver for å sjekke for ulike seksuelt overførbare infeksjoner. Det er stor interesse for disse tilbudene. Vi har også, som tidligere år, delt ut gratis kondomer, glidekrem og angrepiller samt vedlikeholdt og fulgt opp grunnprevensjon for de som ønsker det. De fleste på innemarkedet har liten kontakt med det offentlige hjelpeapparatet utover Pro Sentret. Det oppsøkende arbeidet følges derfor opp med mer individuell poliklinisk bistand for dem som ønsker det. Kontinuiteten i arbeidet og etter hvert opparbeiding av tillit, gjør det mulig for oss å komme inn på andre aktuelle temaer og problemstillinger enn helseplager og prevensjon. Generelle spørsmål om ekteskap/kjæreste/familie/barn, økonomi/jobb/utdanning, prostitusjon/seksualitet, vold, rus og psykiatri er vanlige tema. Hvilke spørsmål og problemer den enkelte tar opp, varierer og avhenger av vedkommendes nasjonalitet, oppholdsstatus og sosiale situasjon. Omfanget av slik individuell oppfølging har økt i 2008, både som følge av markedets forberedelser til innføringen av sexkjøpsloven og med bakgrunn i økt tillit til Pro Sentret etter år med oppsøkende virksomhet. Viktige tendenser på innendørsmarkedet Uro og politirazziaer Politiet har i 2008 intensivert sin innsats overfor innendørsmarkedet gjennom den såkalte Operasjon Husløs. Formålet med aksjonen er klar; politiet skal knuse markedet gjennom å gjøre det vanskelig for aktører å drive prostitusjonsvirksomhet innendørs. Politiet har brukt utlendingskontroll og avdekking av hallikvirksomhet eller menneskehandel som lovmessig grunnlag samt at de har henvendt seg til utleiere og gjort dem oppmerksom på at dersom de tillater prostitusjonsvirksomhet i sine lokaler, vil de bli tiltalt for hallikvirksomhet. I løpet av de siste to årene har de foretatt hele 86 besøk på institutter og leiligheter. I 2007 så vi at politiet hovedsakelig fokuserte på de utenlandske, men i 2008 har deres aktivitet overfor de rene norske stedene tiltatt. Her er det ingen ID-papirer å stille spørsmålstegn ved og en har i stedet forsøkt å finne det godtgjort at salg av seksuelle tjenester finner sted, slik at utleier kan presenteres for ultimatumet om å si opp leieforholdet eller selv bli tiltalt for hallikvirksomhet. Pro Sentret har mottatt mange henvendelser fra engstelige eller sinte kvinner som har fått besøk av Operasjon Husløs. Vi har etter beste evne gitt råd og veiledning om hvilke rettigheter og plikter den enkelte har når politiet står på døra. Politiet er selvsagt i sin fulle rett til å forsøke å avverge kriminelle handlinger, men Pro Sentret har reagert på måten de til tider gjør det på. Vi har eksempler på at politimenn i sivil bestiller og mottar massasje, for så å opplyse om at de er politi og samtidig kreve pengene tilbake. Kvinner på institutter blir stilt spørsmål som overhode ikke har relevans for politiets eventuelle etterforskning, for eksempel om de har barn, for 79

80 deretter å oppleve at politiet melder bekymring til barnevernet. Vesker, skap og skuffer blir endevendt på jakt etter beviser på sexsalg som kondomer, glidekrem, mange håndklær etc. Pro Sentret tilbyr hjelp til å kontakte advokat og/eller bistår kvinnene med rettsråd slik at de styrkes i å hegne om sitt privatliv. Imidlertid er mye, og ofte uopprettelig skade skjedd for den enkelte og noen kvinner opplever aksjonene som krenkende. Omorganisering Særlig siste halvdel av 2008 har vi sett at markedet har vært preget av flyttevirksomhet etter at institutter og leiligheter har måttet stenge etter besøk fra politiet. Virksomhetsstrukturen legges om. Tjenestene utføres ikke lenger på stedet. Pro Sentrets definisjon av hva som er et institutt at kundene kan henvende seg på døra uanmeldt - er utdatert. Det etableres telefonsentraler som tar i mot bestillinger og så reiser de prostituerte ut og møter kunden andre steder. Enkelte forsøker å legge om driften slik at det kun er vanlig massasje som tilbys. Vi har i flere sammenhenger fått henvendelser fra kvinner som ønsker råd i forbindelse med kjøp av selveierleiligheter eller tilsvarende, slik at sexsalget kan foregå på kvinnenes egen eiendom. Brukere av Pro Sentret rapporterer at kundene ønsker så høy grad av diskresjon som mulig og at kvinnene derfor foretar en tilpasning av sitt ytre; diskret eleganse, håret farges mørkere, uniformer erstatter utfordrende undertøy. Alt i et forsøk på å gå i ett med tapetet. For dem som lykkes med denne tilpasningen er det i skrivende stund gode dager. Det kan synes som om det er færre selgere på markedet, men at de tjener mer enn de gjorde før kriminaliseringen ble innført. Økt sårbarhet I løpet av 2008 har det blitt tiltagende vanskelig for de som arbeider på innemarkedet å ta i mot og oppbevare kondomer og glidekrem og i enkelte miljøer har vi opplevd at de ikke tar i mot disse nødvendighetene i det hele tatt. At politiet anser kondomer som bevis, gjør at kvinnene i den grad de i det hele tatt tør å ha dem, gjemmer lageret sitt utenfor lokalene, i parkerte biler osv. At kundene ønsker tur uten kondom har vært et vedvarende problem. Selgerne av seksuelle tjenester har imidlertid etter vår erfaring fram til nå vært meget påpasselige med å bruke kondomer av hensyn til egen og andres helse. Pro Sentret frykter økt smitte av seksuelt overførbare sykdommer og uønskede graviditeter som følge av at kondomer og glidekrem brukes aktivt i politiets underbygging av saker. Med de endringer som nå skjer i måten innemarkedet organiserer seg på, vil kvinner og menn i prostitusjon også bli mer sårbare overfor potensielt voldelige kunder. De har i mindre grad anledning til å arbeide i fellesskap med andre, de må oppsøke kunden i hans hjem eller på andre steder som fyller kravene til diskresjon og anonymitet. Virksomheten må bort fra offentlighetens skue og avtalen gjøres uten forhåndsvurdering av den aktuelle kjøperen. Dette bekymrer oss. Utfordringer i videre arbeid Prostitusjonen er følsom for regulerende tiltak, samtidig som markedet raskt tilpasser seg nye forhold. Innendørsmarkedet er ikke noe unntak. Den nye lovgivningen har umiddelbart fått størst synlige utslag i gateprostitusjonen og vi spår at flere derfor orienterer seg mot innendørsmarkedet, men at dette vil skje på nye måter enn tidligere. Dette krever at Pro Sentret følger markedsutviklingen nøye for å 80

81 dokumentere endringene som kommer og tilpasse tilbudene våre deretter. Vi må forberede oss på at markedet kan lukke seg mer, noe som stiller krav til fleksibilitet i det oppsøkende arbeidet. Samtidig må vi opprettholde et faglig godt helse- og sosialtilbud. Vi kommer til å videreføre erfaringene fra arbeidsmarkedsprosjektene våre samt formidle informasjon om andre offentlige muligheter som eksisterer, hos for eksempel NAV. Alternativene til prostitusjon for de som har valgt dette som sin løsning på en økonomisk vanskelig situasjon, er de facto fortsatt ikke særlig mange og ikke særlig gode. Enkeltindividenes rettigheter og vern vil være viktige fokusområder for Pro Sentrets innsats. Vi opplever at mange norske kvinner på innemarkedet er veldig sinte og opprørte over det de beskriver som en umyndiggjøring av dem fra samfunnets side. Få velger imidlertid å gi uttrykk for dette i den offentlige debatt. Stigmaet av personer med prostitusjonserfaring er for tiden kanskje enda sterkere enn før kriminaliseringen av kunden. Det finnes dog unntak, og vi har derfor valgt å trykke dette innlegget fra Aftenpostens debattsider i sin helhet. Fra Aftenposten : Lovendring redder ingen Prostitusjon. Arbeidsplassen min er stengt. 15 års historie avsluttet. 30 personer har mistet jobben sin. Jeg snakker ikke om konkurser på grunn av finanskrisen, men om resultatet av politiets Operasjon Husløs. Det er mange grunner til at folk velger å prostituere seg. Noen ønsker rett og slett et levesett en vanlig jobb ikke gir rom for, skriver artikkelforfatteren. ( Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX ) 81

82 Kriminalisering Arbeidsplassen min var Oslos mest kjente massasjestudio, og det mest seriøse. Ingen hallik, men norske, selvstendige jenter som av ulike årsaker synes det er helt greit å prostituere seg. La oss først få klarhet i én ting. Menneskehandel og trafficking kan ikke sammenlignes med den frivillige prostitusjonen. Det kan ikke settes i samme bås, det kan ikke sidestilles. Sexsalg som følge av tvang må være noe av det verste et menneske kan utsettes for. Lovverket finnes "Folk flest" har skjønt at kriminalisering av horekunden er et dårlig tiltak mot prostitusjon. Det "folk flest" reagerer på, er at nigerianske og østeuropeiske prostituerte får gå som de vil, hvor de vil, trakassere forbipasserende, og ha mer eller mindre åpenlys sex midt i byen. Men det finnes allerede eksisterende paragrafer som kan forhindre dette. Politiet bare håndhever dem ikke, av grunner jeg ikke forstår. Om politiet og politikerne hadde villet bli kvitt denne synlige prostitusjonen, kunne de gjort det for lenge siden. Det har de klart i andre byer, så det må stikke dypere. Så lenge prostitusjon er ganske synlig, er det enklere for de rette instansene å fange opp ofre for menneskehandel. Nå, som de prostituerte må gå under jorden, vil dette bli mye vanskeligere. Ute av syne, ute av sinn Skulle vi ikke hjelpe dem? Ute av syne, ute av sinn, er det sånn vi skal løse problemene? Politiet har hatt aksjoner mot forskjellige prostitusjonsmiljøer de siste månedene. Et av politiets problemer har vært manglende ressurser til blant annet tolk, så de nigerianske og østeuropeiske prostituerte får fremdeles være ganske i fred. Sivilspanere "Operasjon Husløs" har gått ut på at politiet har sendt sivilspanere til diverse massasjestudio, og der de har fått tilbud om å kjøpe sex, har de truet gårdeieren med halliktiltale dersom han ikke sier opp leiekontrakten. Vi har alltid hatt et godt forhold til politiet. Har det vært bråk, noe det utrolig sjelden har vært, har vi kunnet ringe dem, og de har kommet med én gang. Av og til har det kommet sivilt politi for å se etter utenlandske jenter, men ellers har vi fått være i fred. Politiet har forandret seg Selvfølgelig har de visst hva som har foregått alle disse årene. Nå har derimot mitt syn på politiet som "beskyttere" forandret seg radikalt. Første gang det kom en sivilspaner under "Operasjon Husløs"-aksjonen, tilkalte han flere etter at han hadde fått tilbud om å kjøpe sex. De tok bilder med sine private mobiltelefoner, og meldte dem av jentene som hadde barn til barnevernet. De behandlet jentene respektløst og som kriminelle. Var det ikke de prostituerte de skulle beskytte likevel? Bøllete oppførsel Andre gang de aksjonerte mot oss, kledde politispaneren seg faktisk helt naken, og lot seg bli massert. Etter å ha fått tilbud om seksuelle tjenester, tilkalte han flere tjenestemenn, de fortsatte med å ta bilder med private mobiltelefoner, meldte flere jenter til barnevernet, de krevde til og med pengene de hadde betalt for massasjen tilbake. Da de ble spurt om de hadde lov til å gjøre alt dette, var svaret "Vi gjør akkurat som vi vil". Bøller! Brøt personvernet VG hadde en føljetong om prostitusjonsmiljøene i sommer og høst, og i en artikkel om min arbeidsplass og "Operasjon Husløs" anga de både gårdeieren og henne hvis navn sto på leiekontrakten med fullt navn. Hvor har de fått disse navnene fra, om ikke fra politiet? 82

83 Dette er maktmisbruk og brudd på personvernet, uten at noen reagerer. Det endte med at gårdeieren sa oss opp, noe jeg forstår godt. En mann med familie ønsker ikke å bli tiltalt for hallikvirksomhet. Det er mange som ikke skjønner at noen kan selge seksuelle tjenester helt frivillig. Mange vil ikke skjønne det, og noen nekter å skjønne det. Feministene nekter til og med for at vi finnes! De setter et offerstempel i pannen på alle kvinner, og prostituerte er i deres øyne nesten de største ofrene av dem alle. Arrogante feminister Jeg er ikke noe offer, og jeg synes det er voldsomt arrogant og nedlatende avkkvinnegruppen Ottar og andre feminister å tro at de vet bedre enn horene gjør selv. De mener at vi ikke vet vårt eget beste. Alle fanatister er sykelig overbeviste om at deres tankegang er den eneste rette, om det er religion, fotball eller idealistisk tro det gjelder. Mye fri, mye penger Det er mange grunner til at noen velger å prostituere seg. Noen ønsker rett og slett et levesett en vanlig jobb ikke gir rom for. Mye fri, mye penger. Andre igjen har gjeld de sliter med, og prostitusjonen har løst problemene. Fattigdom eksisterer i høyeste grad i "verdens rikeste land", og prostitusjon har vært veien bort fra fattigdom for mange. Mange vil si at det bare er å få seg en vanlig jobb, eller at i Norge sulter ingen, men dette er ikke så enkelt for alle. Blir behandlet med respekt Psykiske problemer, rus, sosiale problemer, mye bagasje, lav utdannelse og vanskelige livssituasjoner kan gjøre at mange faller utenfor og ikke mestrer livet. Mange har erfart at man blir behandlet med mer respekt som prostituert, enn hvis du ber om hjelp på et sosialkontor. Det handler om verdighet, et verdig liv, å være selvstendig og å klare seg selv. Å stenge arbeidsplassen vår redder ingen, tvert imot. Stor sorg Jeg har vært så heldig å få bli kjent med mange fantastiske mennesker disse årene. Det har vært et mangfold, et samhold og en takhøyde uten like, som jeg aldri vil få oppleve igjen. Livet føles tomt nå, og jeg kjenner en stor sorg over å ha mistet noe som har betydd mye for meg på mange måter. Lykke til, kjære jentene mine! 83

84 OPPSØKENDE ARBEID PÅ GATA Målsetting Målet med det oppsøkende arbeidet på gata er å gi tilbud om sosial- og helsefaglig hjelp, informasjon og veiledning til kvinner og menn som selger seksuelle tjenester på strøket. Vi hadde som målsetting i 2008 å gå fire oppsøkende team i uka. Dette har vi i stor grad fått til. Vi hadde også en målsetting om å gå oppsøkende om natten til klokken en gang i måneden gjennom hele året. Dette målet er ikke nådd, da det kun er gått slike sene patruljer seks ganger i patruljer 189 patruljer 181 patruljer Beskrivelse av vårt oppsøkende arbeid Pro Sentrets oppsøkende arbeid i gateprostitusjonsmiljøet i Oslo tilpasses markedet fortløpende. Geografisk er det konsentrert i Kvadraturen fra Karl Johansgate mot Akershus festning og Akershusstranda. Tidvis følger vi bevegelser i miljøet ut over dette området, mot Egertorvet og Rosenkrantzgate eller forbi Børsen og rundt Sentralbanestasjonen. Vi går oppsøkende i gateprostitusjonsmiljøet minst tre dager i uken. På tirsdager og torsdager går vi fra kl til kl På onsdager går vi på formiddagen. Vi treffer flere kvinner på natten enn om kvelden og da spesielt nigerianske kvinner. De oppsøkende teamene består normalt av to og enkelte ganger tre personer. Teamene er sammensatt av ulike profesjoner så som sosialarbeidere, kulturformidlere og sykepleiere, samt studenter og praktikanter. Vi har per dags dato kulturformidlere fra Russland, Bulgaria og Nigeria. Bruk av kulturformidlere skaper et godt grunnlag for både det helsefaglige og det sosialfaglige arbeidet. Når vi oppsøker kvinnene på gata, krever det en bevissthet om at vi beveger oss på deres arena. For at våre tilnærminger skal være hensiktsmessige, må vi respektere kvinnenes arbeidsplass. Dette innebærer at vi kun tar kontakt med kvinnene dersom de ikke er i kontakt med en kunde eller på andre måter ser opptatte ut. Kontakten avbrytes dersom vi opplever at møtet ikke er ønsket. I det oppsøkende arbeidet er vi kortfattede og konkrete og ikke påtrengende. Ved behov inviteres vedkommende til våre lokaler. Utenom å informere om tilbudet vårt, deler vi ut kondomer, glidemiddel og intimservietter. I tillegg til en positiv helseeffekt, er dette en praktisk måte å komme i kontakt med kvinnene og informere dem om Pro Sentrets øvrige tilbud på. I tillegg til kontaktetablering, er observasjon og registrering av endringer og utviklingstrekk i gateprostitusjonen viktige mål for arbeidet. Vi har et særlig fokus på 84

85 nyrekruttering, det vil si tilfanget av kvinner under 25 år. Overfor denne gruppa forsøker vi å forebygge at prostitusjonskarrieren videreutvikles på et så tidlig stadium som mulig. Dialog og samhandling med andre som oppholder seg på prostitusjonsstrøket som vektere, forretningsdrivende, politi og andre kommunale og private hjelpetiltak, er også prioritert når vi arbeider oppsøkende i Oslo sentrum. Utvikling i gateprostitusjonen Nedenfor nevner vi de fem største gruppene i gateprostitusjon de tre siste årene. I 2005 traff Pro Sentret flest norske kvinner i gateprostitusjonen, tett fulgt av kvinner fra Nigeria. I årene 2006, 2007 og i 2008 har imidlertid de nigerianske kvinnene vært i flertall. De gruppene med størst representasjon etter norske og nigerianske er kvinner fra Romania, Bulgaria, Estland og Litauen. Rumenske kvinner har i følge våre tall økt nokså betydelig, fra 48 i 2007 til 77 i Antall bulgarere har gått noe ned i perioden, fra 108 til 74. Kvinnene fra Baltikum har blitt flere og vi har møtt 45 fra Estland og 51 fra Litauen. Egen oppsøkende innsats overfor norske kvinner i gateprostitusjon Høsten 2008 gikk vi faste patruljer med spesifikt fokus på de norske kvinnene i gateprostitusjonen. Beslutningen om å rette en særlig innsats overfor denne gruppa ble tatt etter at vi over tid har sett og truffet færre norske som selger seksuelle tjenester på de tidspunktene og i de områdene vi ordinært har hatt oppsøkende feltarbeid de senere år. Det er i hovedsak 1 team bestående to sosialarbeidere som har deltatt i dette arbeidet. Norske kvinner er i mindretall i forhold til de utenlandske og de jobber på forskjellige tider av døgnet. Teamene har brukt god tid ute på prostitusjonsstrøket på ulike tidspunkter for å få størst mulig oversikt. Vi gikk fast mandager og tirsdager, varierende fra formiddag til ettermiddag og kveld. På disse tidene er det ikke mange utenlandske kvinner ute på jobb. Det er et relativt lite geografisk område i Kvadraturen hvor de norske kvinnene foretrekker å operere fra; Nedre Slottsgate, Myntgata, Bankplassen, deler av Kirkegata og ned langs festningsmuren mot fjorden. Hensikten, ut over å få oversikt over de norske kvinnene som fortsatt er aktive i gateprostitusjonen, var å etablere kontakt med norske kvinner som er ukjente for Pro Sentret og reetablere/opprettholde kontakt med de kjente. På disse patruljene traff vi rundt 50 forskjellige norske kvinner. De jobber til alle døgnets tider, men sjeldnere på natten. I gjennomsnitt traff vi fire kvinner per patrulje, noen ganger færre andre ganger mange flere. Om lag halvparten av kvinnene var ukjente for oss, og resten er gamle brukere. Kontaktetablering tar erfaringsmessig lang tid og i dette arbeidet var det en stor utfordring i og med at vi sjelden traff samme kvinne flere ganger. 85

86 Majoriteten av dem vi traff har rusproblemer, mange har eller har hatt metadonbehandling, men med sidebruk av illegale stoffer. Noen av dem har alvorlige psykiske problemer. Kvinnenes alder varierer. De fleste som Pro Sentret kjente fra før, er mellom tretti og femti år. De kvinnene som var ukjente for oss var hovedsakelig i 20-årene og dette tilfanget i gateprostitusjonen av relativt unge kvinner med sammensatt problematikk, bekymrer oss. I samtalene var kvinnene opptatt av den harde konkurransen på strøket, noen forteller om kundene sine samt om små og store frustrasjoner i hverdagen. Samtlige er tilbudt bistand og ble invitert til å komme til Pro Sentret. Noen sa seg interessert i ytterligere kontakt, men av ulike årsaker har det vært vanskelig for dem å komme til oss. Hva har kvinnene i gateprostitusjonen vært opptatt av i 2008? I det oppsøkende arbeidet bruker vi mye tid på kontaktetablering og på å gi informasjon om Pro Sentret og våre tilbud. Vi ser at når de blir kjent med oss på gata, kommer de lettere til Pro Sentrets lokaler og kan få den hjelpen de trenger der. De vi treffer har mange spørsmål og problemstillinger de ønsker hjelp med. Fjoråret var i stor grad preget av spørsmål og uro i forbindelse med den bebudede kriminaliseringen av sexkjøp. Det gikk mange rykter i miljøet om når loven skulle komme. Mange trodde den allerede var kommet, mens andre trodde den skulle tre i kraft på ulike datoer som ikke var riktige. Usikkerheten om når loven faktisk skulle komme gjorde mange urolige. De kunne ikke planlegge fremtiden før de fikk datoen å forholde seg til. Videre var det mange spørsmål om hvem som skulle kriminaliseres. Var det både sexkjøperen og den prostituerte? Mange forsto ikke hvorfor det fremdeles skulle være lov å selge sex, når kundene forsvant. I forbindelse med dette oppsto spørsmål rundt Pro Sentret og tilbudet der. Kom Pro Sentret til å legges ned? Og hva kan Pro Sentret hjelpe med når loven trer i kraft? Mange samtaler var preget av frustrasjon og usikkerhet. Når datoen for loven endelig ble kjent, fikk vi spørsmål om hva de skulle gjøre nå. Mange var svært fortvilte fordi de ikke hadde noen annen mulighet til å tjene penger. Sosialhjelpen eller trygden de fleste hadde, var overhode ikke nok til å leve. Samtalene dreide seg derfor om den enkeltes egen fremtid - jobbmuligheter, utdanning og kurs. Noen av de utenlandske bestemte seg for å dra til andre land for å fortsette og selge sex, mens andre ville avvente situasjonen her i landet. Spesielt mot årsskiftet eskalerte slike diskusjoner. Kvinnene ba om råd og veiledning i forhold til å kunne finne nye måter å organisere sexsalget på. Hva er eller vil fortsatt være lov, hva kan politiet gjøre, hva vil konsekvensene konkret bli for dem? Kan man jobbe fra leiligheten sin, eller jobbe som eskorte? Hvordan kommer man i kontakt med kunder? Særlig de østeuropeiske kvinnene var opptatt av å kartlegge sine muligheter. Det framkom også bekymringer i forhold til boligsituasjonen, mange fryktet å bli kastet ut. Norske kvinner vi snakket med på gaten har etterlyst hjelp og sluttpakker, noen så loven som en fordel. De mente at hvis det ble færre som solgte sex på gata, ville de som var igjen tjene mer. 86

87 Som i 2007 var det også i år mange journalister fra ulike medier på strøket. Pressen har tatt bilder og filmet kvinnene uten deres tillatelse og det har vært mye frustrasjon og sinne rundt dette. Kvinnene følte seg krenket. De ønsker ikke å publisere at de selger sex. Mange lever et dobbeltliv der prostitusjonen er hemmelig for familie og venner. Stigmaet som er knyttet til prostitusjonen er sterkt og knugende. Mange har bedt oss om hjelp i denne sammenhengen. Imidlertid er det svært lite som kan gjøres for å rette opp skaden etter at bildene er publisert. Den store mediedekningen av loven påvirket også kundetrafikken. Kvinnene informerte oss om at det var færre kunder på strøket og det var vanskelig å få nok penger til å klare seg. Også kundene frykter eksponering i media. De har også vært usikre på når loven skulle tre i kraft. Jo flere oppslag i media og jo flere politipatruljer, desto færre kunder ble det fortalt. Noen forklarte at de ikke kunne velge ut kundene lenger, fordi det var så få av dem. Kvinnene føler at de har mindre kontroll og er oftere redde for at noe kunne gå galt. Det har vært mye politiaktivitet på prostitusjonsstrøket i Det har vært mange trafikkontroller og politiet foretar ofte kontroller av oppholdspapirene til de utenlandske kvinnene. Det har vært flere episoder med vold og voldtekt på strøket. Pro Sentrets ansatte har blitt informert om slike tilfeller fra enkeltkvinner og de ber oss advare andre vi snakker med. I høst ble det funnet en død nigeriansk kvinne i havnebassenget og i kjølvannet av dette ble det mange spørsmål om vi visste hvem det var og hva som hadde skjedd. Det var mye uro og frykt for at dette skulle skje med dem også. Denne saken omtales i eget kapittel kommer til å bli et meget spesielt år med tanke på endringer i gateprostitusjonen. En måned ut i 2009 ser vi at det kun er noen få kvinner igjen i det tradisjonelle strøket. Det rapporteres at politiet bortviser kvinner fra gatene i Kvadraturen for 24 timer av gangen med henvisning til politivedtektenes bestemmelser om forstyrrelser av alminnelig ro og orden eller ferdsel samt at de ved å stå der oppfordrer til en kriminell handling. Vi antar at vi fremdeles kommer til å treffe prostituerte på gata, men i betydelig lavere antall enn tidligere. Vårt oppsøkende arbeidet i 2009 må være fleksibelt og hurtig tilpasse seg eventuelle endringer. Uro og instabilitet preger markedet nå. 87

88 VARMESTUA OG MILJØARBEID Målsetting Vi ønsker å være et lavterskeltilbud til alle kvinner i prostitusjonen. Vi skal legge vekt på brukermedvirkning og miljøarbeid og motivere den enkelte til endring. Miljøarbeid på varmestua Varmestua er et lavterskeltiltak for kvinner med prostitusjonserfaring. Tilbudet på varmestua er basert på omsorg og motivasjon, med stor grad av tilgjengelighet og høy toleranse for rus og psykiske problemer. I tillegg står brobygging og brannslukking sentralt i arbeidet her. Med brobygging mener vi opprettelse av kontakt brukere imellom samt kontaktetablering og gjenopprettelse av kontakt med familie/hjelpeapparat. Vår styrke i forhold til hjelpeapparatet er at vi kjenner kvinnene godt, vi ser dem jevnlig, ofte over mange år og er med dem gjennom nedturer og oppturer. Derfor kan vi bidra med et helhetlig eller utfyllende bilde av brukerne og deres behov. På denne måten kan andre offentlige instanser få et mer nyansert bilde av den enkelte kvinnes sak. Personalet på varmestua bistår kvinnene med det de har av akutte behov brannslukking. Her kan den enkelte få mat, vaske tøy, slappe av, låne PC, sove, få kontakt med Pro Sentrets helsepersonell, hjelp til å kontakte akutte overnattingstilbud og øvrig hjelpeapparat, eller noen å snakke med om sin situasjon. Hygieneartikler, kondomer og glidekrem deles ut gratis. De ansatte arbeider også med å motivere og bevisstgjøre brukerne. Bevisstgjøring og evne til å se alternativer er motiverende for å kunne velge noe annet og for å få til de endringene den enkelte ønsker i livet sitt. Har kvinnene behov for langvarig og mer systematisk oppfølging får hun tilbud om poliklinisk oppfølging av en fast sosialarbeider, På varmestua registrerer vi ubehagelige hendelser kvinnene har hatt med kunder slik at andre kan bli advart mot disse kundene. Brukerne forteller om episoder de har vært involvert i og sammen skriver vi et oppslag som skal varsle andre. På denne måten kan andre kvinner unngå å komme opp i ubehagelige situasjoner med samme person. Dette fremmer solidaritet og gruppetenkning i tillegg til den preventive funksjonen. Det er viktig for Pro Sentret å ha et godt mattilbud. Vår kjøkkenansvarlig legger vekt på å tilberede ernæringsrik kost. Vi serverer brødmat og frukt mandag, onsdag og fredag. Tirsdag og torsdag, når vi har langåpent, serverer vi middag og frukt. Fokus på riktig ernæring er viktig fordi noen av brukerne våre spiser uregelmessig og er feilernært og/eller underernært. I tillegg er et felles måltid rundt et bord en god måte å bryte ned kulturbarrierer og å skape samkvem og forståelse brukerne imellom. Mye godt miljøarbeid gjøres over en matbit. Hjelp til selvhjelp står sentralt i arbeidet, blant annet gjennom brukermedvirkning i arbeidet på varmestua. Vi ønsker å sette fokus på ressursene hos våre brukere og å la varmestua være en arena for å øke selvtillit. I 2008 har vi hatt flere brukere som 88

89 har arbeidet på varmestua. Noen har jobbet på kjøkkenet og en bruker lagde en flott invitasjon til julebordet for brukerne. Enkelte kan forplikte seg til å ta ansvar over tid, andre bidrar ad hoc. Gjennom denne type tiltak får vi satt fokus på alle ressursene som finnes blant brukerne. Det kan være en motiverende faktor i forhold til å få andre i gang med ulike oppgaver. Frivillige, studenter mv I tillegg til brukere som har arbeidspraksis hos oss, har varmestua og Pro Sentret flere frivillige som jobber hos oss regelmessig. I 2008 har det vært fire personer som har hjulpet oss med driften av varmestua. Vi er svært takknemlige for den jobben de utfører. Vi hadde ikke klart å gi det tilbudet som vi gjør i dag uten dem. I 2008 hadde vi sivilarbeider hos oss fram til september. Han var verdsatt blant kvinnene og til stor hjelp i det daglige. Sivilarbeideren har også hjulpet kvinner som har ønsket opplæring i bruk av PC og internett. Pro Sentret og varmestua er et populært sted for studenter og i løpet av 2008 har vi tatt i mot to studenter fra sosionomutdanningen og tre politistudenter. Dette er færre enn vi tradisjonelt har tatt i mot og det har sin årsak i vårt behov for å konsolidere oss framfor den forestående lovendringen. Møter og aktiviteter I og med at vi er opptatt av brukermedvirkning forsøker vi å ha brukermøte en gang i måneden. Dette er møter som er åpne for alle brukerne våre der de kan komme med innspill, ønsker, kommentarer eller de kan diskutere aktuelle temaer. I 2008 har det likevel kun blitt avholdt syv ordinære brukermøter. Det har imidlertid vært høy aktivitet på varmestua i 2008; det har vært ti bingokvelder, seks filmkvelder, feiring av Valentindagen, et fantastisk julebord og ikke minst en temakveld Om blomster og livet med Finn Schiøll som foredragsholder! Vi har også arrangert to velværekvelder hvor brukerne fikk stelt hår og negler, skravlet og tøyset og kost seg skikkelig. Videre har det tradisjonen tro vært feiret et utall av brukernes der de får kake etter eget ønske. I slutten av mai arrangerte vi temauke om vold. Fokus var todelt. Hvor kan man få hjelp hvis man blir utsatt for vold, hvem hjelper deg og hva slags hjelp kan man få og mer overordna: hva kan politikerne gjøre for bedre å beskytte kvinner mot vold samt diskusjon rundt resultatene fra Pro Sentrets rapport Fritt vilt. Det ble også debattert hvorvidt det vil bli mer vold når kjøp av sex blir forbudt. Varmestua hadde besøk av representanter fra politiet, voldtektsmottaket ved Oslo legevakt, Oslo Krisesenter, bistandsadvokat Trine Rjukan, leder for voldtektsutvalget Rita Sletner, Byråd for velferd og sosiale tjenester Sylvi Listhaug og stortingsrepresentant Andrè Oktay Dahl. Statssekretær Astri Aas-Hansen stilte i justisminister Knut Storbergets sted. Det ble delt ut gratis voldsalarmer på Pro Sentret denne uka. Spennende og lærerike diskusjoner med mange aktive brukere! I tillegg til å fungere som praksisplass for flere av våre brukere på arbeidstrening, har det vært gjennomført mange datakurs og sykurs på varmestua i

90 Fra januar til mars forberedte vi markeringen av Mangfoldsåret og varmestua ble omgjort til arbeidsstue. Kunstneren Tertit Prestegaard hjalp oss. Drømmer for fremtiden ble et hovedtema. Det ble tegnet, malt, laget masker og skrevet dikt. Det ble skapt et felles formidabelt tablå som pryder varmestua og brukerne pyntet sitt eget Drømmetre. Et av håpene var friendship between enemies. Til tross for konkurranse mellom kvinnene ute på gata ble verkstedet et sted der alle arbeidet sammen om et felles mål. Den 6. mars ble en svært spesiell dag for brukerne og Pro Sentret. Vi besluttet å arrangere en Åpen Dag i forbindelse med Mangfoldsåret 2008 (se eget kapittel om dette). HKH Kronprinsesse Mette-Marit ønsket å komme på besøk. Det ble et minneverdig møte for alle parter og vi håper at besøket bidro til å vise at kvinner med prostitusjonserfaring har utallige andre kvaliteter og ressurser enn de de oftest assosieres med. For brukerne av varmestua er besøket hennes et minne for livet. 90

91 Antall besøk og brukergruppas sammensetning 2008 Prostitusjonsmiljøet har endret seg betraktelig de siste årene. Dette er spesielt synlig i gateprostitusjonen hvor antallet utenlandske kvinner er stort og blant disse er det stor turn-over. Dette gjenspeiles i varmestuas brukergruppe. 834 ulike kvinner har benyttet varmestua i Av disse var hele 640 kvinner av utenlandsk opprinnelse. Varmestua Antall besøk totalt Ulike brukere totalt Antall norske Antall utenlandske Selv om det er flere utenlandske brukere av varmestua, bruker de norske kvinnene oss mer. Varmestua har i 2008 hatt 4985 besøk besøk av utenlandske kvinner og 2411 besøk av norske. De norske kvinnene utgjør i underkant av 30 % av brukerne, men står for nesten halvparten av besøkene totalt sett. I 2008 har vi sett at det til tross for hard konkurranse om kundene ute, har utviklet seg en viss toleranse mellom de ulike brukergruppene på varmestua. Noen norske kvinner opplyser at de holder seg unna på grunn av det høye innslaget av nigerianske brukere. Situasjonen nå og arbeidet videre i 2009 Den sammensatte brukergruppa er en utfordring i varmestua. Selv om vi opplever en viss toleranse for hverandre er det en del norske som trekker seg unna. Ute på gata er det mange som opplever å ha fått det verre med den nye sexkjøpsloven. Kundene og inntekten er borte over natten og politiets høye aktivitet på prostitusjonsstrøket skaper uro. Ikke overraskende registrerer vi en del frustrasjon, desperasjon og sinne hos alle brukergruppene. For de utenlandske kvinnene er mulighetene for å klare seg i Norge nå minimale. For de norske rusmiddelavhengige kvinnene er muligheten til å finansiere rusmidler borte, de er abstinente og fortvilte. Pro Sentret registrerer flere som viser symptomer på psykiske lidelser. Enkelte uttrykker sorg og savn etter den sosiale plattformen de har hatt på strøket. Pro Sentret arrangerte i januar 2009 et brukermøte i varmestua hvor vi drøftet: Hva Nå? Hvordan ser kvinnene på framtida? I tillegg til brukerne selv inviterte vi Fri Rettshjelp som kunne svare på eventuelle juridiske spørsmål. Møtet var preget av resignasjon og håpløshet. Ingen hadde særlige ønsker for framtida som de trodde var realistiske. Vi lovet å arrangere slike møter hver måned ut over i Vi som ansatte må forsøke å bidra med håp og muligheter. Det er sannsynlig at mange av de utenlandske kvinnene vil forsvinne fra varmestua utover året fordi de reiser til prostitusjonsmarkeder i andre land. Varmestua vil bestå 91

92 inntil videre og vi vil gjøre hva vi kan for at den kan være en arena for fellesskap, omsorg og motivasjon for de kvinnene som fortsatt trenger det. Pro Sentret vil forsøke å registrere og videreformidle de strukturelle problemene kvinnene står overfor og vi vil påvirke beslutningstakere og hjelpeapparat, som tidligere. Vi vil bestrebe oss på å kunne yte akutt og langsiktig bistand til de kvinnene som ønsker hjelp til å bedre sin livssituasjon og/eller finne alternativer til prostitusjon. 92

93 DEL III DIVERSE KOMPETANSEFORMIDLING UTVIKLINGSTREKK Grafene nedenfor viser etterspørselen etter Pro Sentrets tjenester de siste 6 årene. Det har jevnt over vært en stigning noe de horisontale pilene viser. Størst etterspørsel har det vært fra politisk miljø, ideelle organisasjoner, fra høyskoler og studenter og ikke minst pressen. Vårt internasjonale engasjement har også økt mye i disse årene. Oversikt over kompetanseformidling i regi av Pro Sentret Antall møter og henvendelser. Fordrag/orientering til skoleelever 42 +5% % Foredrag/orientering til ideelle org. og politikere +18% %

94 Undervisning til høgskoler og studenter +21% % Veiledning til hjelpeapparat, politi, ol % % Deltakelse i råd og utvalg +5% %

95 Kontakt med presse % % Reiser utland, besøk fra utlandet % %

96 BRUKERUNDERSØKELSEN 2008 Sentret gjør en veldig god jobb overfor alle som kommer hit og ikke minst overfor dem som har blitt utsatt for trafficking slik som meg Jeg er heldig som har funnet et slikt fint sted. Takk for all hjelp og Gud velsigne dere Sentret har alltid hjulpet meg når jeg har kommet med noe, uansett hva det måtte være. Pro Sentret må absolutt bestå!! Jeg føler meg trygg her og det er godt å slappe av For tredje år på rad har vi gjennomført en brukerundersøkelse på Pro Sentret i samarbeid med Storbyavdelingen. Da resultatet forelå i oktober hadde vi stor grunn til å smile: 97 % av de som har svart på undersøkelsen sier at de er fornøyd eller svært fornøyd med det totale tilbudet til Pro Sentret, og hele 79 % svarte at de var svært fornøyde. Vi er veldig stolte og glade for de positive tilbakemeldingene! 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Totalt Norske Nigerianske Øst Europa Misfornøyd Fornøyd Svært fornøyd Første gang vi gjennomførte denne type undersøkelse var i Da vi skulle gjøre dette på nytt i 2007 besluttet vi å bruke de samme spørsmålene og de samme tre målgruppene: norske, nigerianske og østeuropeiske. Spørreskjemaene ble delt ut av de ansatte på sentret. Dette ble også gjort i De nigerianske brukerne fikk spørsmålene på engelsk, mens de østeuropeiske kunne velge mellom russisk og engelsk. Spørsmålene var gjennomgående de samme, men de utenlandske brukerne fikk noen spørsmål tilpasset deres situasjon i Norge. Til sammen fikk vi 86 svar, 47 var fra nigerianske brukere, 8 fra østeuropeiske og 31 fra norske. 96

97 Norske På spørsmålet totalt sett fornøyd svarer 76 % at de er svært fornøyd, 17 % at de er fornøyd og 7 % at de er misfornøyd. Hvis vi sammenlikner svarene fra 2007 med svarene fra 2008 ser vi at andelen som er svært fornøyde har økt fra 65 % i 2007 til 80 % i Vi kan også se at andelen som har svart at de er misfornøyd har økt fra 0 % til 7 %. Av kommentarene ser vi at vi får de samme kommentarene som vi fikk årene før. Mange av brukerne føler at sentret bruker for mye tid på utenlandske brukere. De uttrykker også en bekymring for nedbemanning og at Pro Sentret skal legges ned når loven om kundekriminalisering kommer. Nigerianske På spørsmålet totalt sett fornøyd svarer 81 % at de er svært fornøyd og 19 % at de er fornøyd. 100 % er altså fornøyd med tilbudet vårt. Av kommentarene ser vi at kvinnene ønsker mer informasjon om sine rettigheter i Norge og mer kunnskap om menneskehandel. Kvinnene uttykker også at de ansatte er veldig hyggelige, at de blir godt tatt vare på og at de blir behandlet med respekt. Østeuropeiske På spørsmålet totalt sett fornøyd svarer 88 % at de er svært fornøyd og 12 % at de er fornøyd. Kun åtte brukere i denne kategorien har svart på spørreskjemaet, og ingen har skrevet kommentarer. Vi strålende fornøyd med resultatet! 97 % svarer at de er svært fornøyd eller fornøyd med vårt totale tilbud og antallet som svarer at de er svært fornøyd har steget de to siste årene. Likevel er det som i 2006 og 2007 rom for forbedringer på spesielt to områder: 1) Vi kan fortsatt jobbe for å bedre samhandlingen mellom norske og utenlandske brukere og 2) Vi kan gi mer og bedre informasjon om menneskehandel og utenlandske kvinners rettigheter i Norge. 97

98 JURIDISK 1. HJELP Pro Sentret søkte og fikk i august 2008 innvilget midler fra Justisdepartementet til å etablere et forsøksprosjekt for våre brukere. Departementet ønsket særlig å nå ut til mennesker utsatt for vold og voldtekt og mulige ofre for menneskehandel. Midlene skulle brukes til å etablere et tilbud om en enkeltkonsultasjon hos advokat for en vurdering av personens situasjon. Ved behov for ytterligere bistand skulle saken henvises til andre eksisterende ordninger for fr i rettshjelp. Pro Sentret opprettet kontakt med et knippe advokater med erfaring fra ulike rettsområder som er relevante for våre brukere, og etablerte et drop-in tilbud i våre lokaler en ettermiddag i uka. Tilbudet ble annonsert i Pro Sentrets lokaler, på våre nettsider og via aktuelle samarbeidspartnere. Advokatene som innledningsvis ble orientert om og sa seg villige til å delta i prosjektet, har også tatt i mot brukere fra Pro Sentret etter avtale. Ved utgangen av 2008 hadde 27 kvinnelige brukere ved Pro Sentret benyttet seg av tilbudet. To saker er registrert som rene menneskehandelsaker. Hele 13 av sakene har dreid seg om utlendingsrett. Det er rimelig å anta at mange av disse personene også er i en situasjon som på et eller annet tidspunkt vil kunne komme inn under menneskehandelsbegrepet. Det er to voldtektssaker. De øvrige sakene dreier seg om familiespørsmål så som samboerkontrakter, arv, barnefordeling mv, boligspørsmål så som kontrakter, husleie og depositum samt sak mot offentlig myndighet. Ti av kvinnene oppgir at de ville kontaktet advokat med saken sin uansett, mens sytten opplyser at de ikke ville ha oppsøkt juridisk hjelp uten dette tilbudet. 14 av sakene ble ansett som avsluttet etter èn konsultasjon, 13 er henvist til videre juridisk bistand. Det er ikke benyttet tolk i prosjektet så langt. Dette prøveprosjektet har gitt Pro Sentrets brukere enkel og smidig juridisk bistand av høy kvalitet. Pro Sentrets ansatte har kunnet tilby henvisning til advokater med særlig kompetanse i det aktuelle saksfelt og der i gjennom hjelpe folk på adekvat vis raskt. Prosjektmidlene lar seg overføre til 2009, og tilbudet videreføres derfor etter årsskiftet. 98

99 KUNNSKAPSKAMPANJE PÅ VIDEREGÅENDE SKOLER Bakgrunn I 2006 lanserte Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) en treårig holdningskampanje Stopp menneskehandel. Kampanjen var forankret i tiltak 3 i regjeringens handlingsplan mot menneskehandel ( ) og formålet var å begrense og forebygge kjøp av seksuelle tjenester med informasjonstiltak. Kampanjen ble koordinert av PR- og kommunikasjonsbyrået Gambit Hill & Knowlton og skulle ha unge menn under 18 og 40 år som målgruppe. Informasjonstiltakene skulle rette seg mot ulike segmenter i samfunnet, blant annet forsvaret, reiselivet, næringslivet, utelivet, taxinæringen og videregående skoler. Pro Sentrets oppdrag I 2007 fikk Pro Sentret ansvaret for satsingen mot videregående skole på oppdrag fra BLD. Det ble bestemt at en fagkonsulent fra Pro Sentret og Karl Fredrik Tangen fra analyseselskapet Sosioraster skulle stå for undervisningen. I samarbeid med BLD og Gambit Hill & Knowlton utformet vi prosjektet som i første omgang skulle rette seg mot skoler i Oslo høsten 2007/våren Bestillingen fra BLD var følgende: Undervisning skulle foregå i 3. klasse videregående skole Undervisning skulle foregå i en dobbeltime per klasse Undervisningen skulle ha fokus på etisk refleksjon Vi skulle utvikle et materiale elever og lærere kunne benytte seg etter besøket Videre ønsket BLD at undervisningen skulle gi kunnskap om 4 ulike områder: Bakgrunnen til menneskehandel/ofre for menneskehandel Dagliglivet til de som er i prostitusjon og utsatt for menneskehandel Forestillinger om hvem selgeren av seksuelle tjenester er Forestillinger om hvem kjøperen av seksuelle tjenester er Gjennomføringen av undervisningen Kampanjen ble lansert på Elvebakken videregående skole 17. september med daværende Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem, Utdanningsetaten i Oslo, Ulla Bjørndahl fra Pro Sentret og Karl Fredrik Tangen fra Sosioraster. Lanseringen var vellykket og fikk mye oppmerksomhet i pressen. Undervisningen på skolene startet i Oslo høsten 2007 og fortsatte våren Høsten 2007 underviste Karl Fredrik Tangen sammen med Ulla Bjørndahl, og fra våren 2008 overtok Andreas Kikvik Pedersen, sosialkonsulent på Pro Sentret, Karl Fredriks rolle. Våren 2008 ble det bestemt at prosjektet skulle vare ut 2008 og at den skulle utvides til Stavanger også. I Stavanger skulle Kirkens Bymisjons prostitusjonstiltak Albertine stå for undervisningen med opplæringsbistand fra Pro Sentret. I oktober 2008 ble kampanjen lansert på Randaberg videregående skole i Stavanger. 99

100 Faksimile fra Rogalands Avis: 100

101 101

102 Siden kampanjens oppstart i 2007 har Pro Sentret undervist i til sammen 25 klasser i Oslo. Vi har også bistått Albertine i Stavanger med undervisning til 5 klasser på lanseringsdagen på Randaberg videregående. Undervisningen har i hovedsak foregått i fagene etikk og religion, politikk og menneskerettigheter. Pro Sentret har fått gode tilbakemeldinger fra lærere og elever på skolene vi har undervist på. Gjennom evalueringsskjemaer har vi fått tilbakemeldinger på at undervisningen fungerer bra, at elevene synes temaene er interessante og at elevene blir mer bevisst på forholdet mellom kjøp av sex og menneskehandel. Tilbakemeldingene vi har fått fra lærerne på evalueringsskjemaet i ettertid har blant annet vært: Elevene fikk delta i en etisk bevisstgjøringsprosess, og det i seg selv er verdifullt. Noen fikk også aha-opplevelser i forhold til samfunnsforhold både i Norge og verden. Jeg vet også at flere av elevene har tenkt over tematikken i ettertid og viser klart politisk engasjement. Jeg synes dere hadde et flott opplegg. Det var interessant å høre om hva dere jobber med, og det var et bra diskusjonsopplegg. Det satte tankene i gang hos elevene. Dere var også flinke til å gå rundt å diskutere med dem - og dere fikk jo elevene absolutt i tale etterpå. For oss som har undervist har prosjektet vært en positiv og lærerik opplevelse. Vi har møtt på mange elever med stort engasjement som tilnærmer seg tematikken på en reflektert og nyansert måte. Vi kan med sikkerhet slå fast at det finnes gode holdninger og stor interesse for å lære mer om menneskehandel på videregående skoler i Oslo! Den største utfordringen med prosjektet har vært å få skolene/ lærerne til å ta seg tid til å benytte seg av tilbudet i undervisningen. Skolene får mange tilbud fra ulike aktører og har et stort pensum de skal gjennom i løpet av det siste året på videregående. Videreføring av prosjektet i 2009 Den treårige holdningskampanjen Stopp menneskehandel hadde i utgangspunktet prosjektperiode fra 2006 og ut BLD har i samarbeid Justis- og politidepartementet bestemt seg for at skoleprosjektet skal videreføres i Nå ønsker de å utvide prosjektet til også å gjelde Hordaland, Troms og Sør Trøndelag. Pro Sentret skal koordinere prosjektet. Vi skal fortsett med undervisningen i Oslo og fortsette med veiledning til Albertine som har ansvaret for kampanjen i Stavanger. I tillegg skal vi etablere og undervise i prosjektet i Troms og Hordaland. I Sør- Trøndelag skal Kirkens Bymisjons prostitusjonstiltak for ungdom som selger/bytter sex stå for undervisningen med veiledning og opplæring fra Pro Sentret. Vi gleder oss til å fortsette med dette arbeidet i Vi har stor tro på forebyggende tiltak som tar utgangspunkt i at mer kunnskap og god informasjon skaper gode holdinger og fører til at folk tar gode valg! 102

103 NY DOKUMENTASJON Fra Norge Mangfoldig marked. Prostitusjonens omfang, innhold og organisering Marianne Tveit og May-Len Skilbrei, Fafo-rapport 2008:43 Rapporten presenterer resultatene fra en kartlegging av det norske prostitusjonsmarkedet og er en bestilling fra Justis- og politidepartementet. Hensikten med kartleggingen var at man skulle få en oversikt over markedet før lovforbudet mot kjøp av sex trådte i kraft slik at man kan legge til rette for en kontinuerlig vurdering av hvilke konsekvenser loven kan ha. Kartleggingen hadde også til hensikt å skape kunnskap om områder der det vil være nødvendig å sette en ekstra innsats for de som selger sex og som kan rammes av forbudet. Med kartleggingen ønsket man å besvare følgende 4 problemstillinger: Hvor stort omfang den delen av det norske prostitusjonsmarkedet der menn kjøper og kvinner selger seksuelle tjenester har. Hvor mange menn som kjøper seksuelle tjenester og under hvilke omstendigheter de kjøper sex. Hvordan kvinner som selger seksuelle tjenester opplever prostitusjonen og sin situasjon i den. Hvordan dagens prostitusjonsmarked organiseres. Kartleggingen avdekket et differensiert prostitusjonsmarked i stadig endring. Markedet har aktører med ulike og sammensatte behov. Forskerne anslår at det samlet på ute - og innemarkedet var rundt 3000 personer i prostitusjon i Norge i Totalt sett i Norge anslår de at det er rundt 135 personer i gateprostitusjon og 500 personer i prostitusjon innendørs per døgn. Kartleggingen fikk ikke svart på spørsmålet om hvor mange menn som kjøper sex og under hvilke omstendigheter de gjør det. Hvordan kvinnene som selger sex opplever prostitusjonen og situasjonen de er i, varierer. Forskerne påpeker at kvinnenes ressurser og erfaringer er viktige for hvordan kriminaliseringen vil påvirke deres liv og muligheter. De mener at det er en mulighet for at negative konsekvenser av loven kan hope seg opp hos mennesker som av ulike grunner er sårbare fra før. Forskerne beskriver også hvordan prostitusjonsmarkedet organiseres gjennom å beskrive hvordan annonsemarkedet fungerer, hvordan gateprostitusjonen ser ut, hvordan kvinnene organiserer sin egen prostitusjon og hvordan kriminell organisering av prostitusjon, i form av hallikvirksomhet og menneskehandel, foregår. De har særlig lagt vekt på å innhente kunnskap om hvordan annonsemarkedet fungerer. 103

104 Fritt vilt. En undersøkelse om voldserfaringene til kvinner i prostitusjon Ulla Bjørndahl og Bjørg Norli, Pro Sentret. Rapporten beskriver noen av funnene fra en spørreundersøkelse om vold som ble gjennomført av prostitusjonstiltakene i Oslo (Pro Sentret, PION, Nadheim og Natthjemmet) fra sommeren 2007 til våren kvinner fra 14 forskjellige land deltok i undersøkelsen. Rapporten har fokus på hvilke erfaringer kvinner i prostitusjon har med vold, trusler og trakassering både i og utenfor prostitusjon. Hovedfunnene var følgende: Mange av respondentene hadde opplevd vold. 2/3 av kvinnene oppga at de hadde opplevd vold, trusler eller trakassering i eller utenfor prostitusjon. Omtrent halvparten av respondentene rapporterte om voldserfaringer knyttet til prostitusjon. Over en tredjedel av respondentene oppga at de hadde opplevd vold relatert til prostitusjon det siste året. Omtrent halvparten av respondentene oppga at de hadde opplevd vold som ikke var relatert til prostitusjon. Kvinnene rapporterte om at de hadde flere voldserfaringer som ikke var relatert til prostitusjon enn relatert til prostitusjon. Volden kvinnene hadde vært utsatt for kunne kategoriseres som grov og ofte svært grov. Voldsutøver i tilfellene der volden var knyttet til prostitusjon var i hovedsak ukjente kunder eller andre ukjente. Når voldserfaringene ikke var knyttet til prostitusjon var voldsutøver i hovedsak partner. De som rapporterte om mest vold var de rusavhengige kvinnene. Få av respondentene hadde etterspurt hjelp/bistand fra politi eller hjelpeapparat etter de hadde vært utsatt for vold. Rapporten presenterte kun noen funn fra spørreundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2007/våren Pro Sentret ønsker på sikt å gi ut flere rapporter som tar for seg det øvrige materialet. Mot slutten av 2008 mottok Pro Sentret penger fra Justisog politidepartementet til å oversette Fritt vilt til engelsk. Den engelske oversettelsen vil publiseres våren

105 Oslo kommunes handlingsplan mot prostitusjon Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester. Handlingsplanens hovedmål er å hindre rekruttering til prostitusjon og hjelpe mennesker ut av prostitusjonen. Handlingsplanen inneholder 17 tiltak hvor målgruppene for tiltakene er kvinner og menn med lovlig opphold i Norge, utenlandske prostituerte fra land i og utenfor EU, mindreårige og personer som etterspør seksuelle tjenester. Pro Sentret har helt, eller delvis, ansvaret for en del av tiltakene i handlingsplanen. Tiltakene i handlingsplanen er følgende: Tiltak 1: Informasjon til gårdeiere og utleiere om straffeloven 202, punkt b. Tiltak 2: Informasjon til antatte ofre for menneskehandel. Tiltak 3: Ta i bruk identifikasjonsverktøy for ofre for menneskehandel. Tiltak 4: Øke kunnskap om arbeid med mindreårige ofre for menneskehandel. Tiltak 5: Kartlegge norske kvinner i gateprostitusjon i Oslo. Tiltak 6: Gå oppsøkende virksomhet i prostitusjonsmiljøene. Tiltak 7: Opprette tverrfaglig operativt team (TOT). Tiltak 8: Gi oppfølging til prostituerte som vil ut av prostitusjonen. Tiltak 9: Videreføre ungdomssatsingen mot menneskehandel på videregående skoler. Tiltak 10: Sammenstille kunnskapen man har om arenaer der mindreårige selger og kjøper seksuelle tjenester. Tiltak 11: Forebygge prostitusjon blant ungdom. Tiltak 12: Stenge bordellignende virksomhet. Tiltak 13: Samarbeide med politiet. Tiltak 14: Foreta en oppsummering av gjennomførte tiltak overfor personer som kjøper seksuelle tjenester. Tiltak 15: Erfaringer fra arbeidet i TOT skal presenteres på de årlige nettverksmøtene i prostitusjonsnettverkene og i aktuelle nasjonale sammenhenger. Tiltak 16: Delta i internasjonalt samarbeid og følge utviklingen i internasjonalt rammeverk. Tiltak 17: Opprette en referansegruppe med relevante representanter fra Oslo kommune, staten og private organisasjoner for å sørge for god faglig oppfølging av handlingsplanen. 105

106 Prostitusjon i Kristiansand. Kartleggingsrapport Kristiansand kommune. Kartleggingsrapportens mål var å få økt fokus på, og mer kunnskap om, prostitusjonsmarkedet. Man ønsket gjennom kartleggingen å få kartlagt: Prostitusjonens omfang. Hvem som prostituerer seg. Bakgrunnen til de prostituerte. Organiseringen av markedet. Arenaer hvor prostitusjon foregår. De prostituertes behov i forhold til helse, informasjon om rettigheter, rus, vold og kunnskap om hjelpetilbud. Oversikt over eksisterende tiltak og forslag til tiltak. Kartleggingen viste at det i perioden oktober 2006 til oktober 2007 var mellom omreisende prostituerte i Kristiansand. Dette var i hovedsak utenlandske kvinner som i hovedsak annonserte på internett og solgte sex fra leiligheter eller hotell. I tillegg konkluderte de med at det er mellom15 og 25 kvinner som selger sex som har fast tilholdssted i Kristiansand. De fleste av disse kvinnene hadde asiatisk opprinnelse og annonserte i blader og på internett. Få av dem som solgte sex i Kristiansand hadde kontakt med hjelpeapparatet. Fra Norden Prostitution i Norden Konferanserapport, Nordisk Ministerråd. Konferanserapporten er en oppsummering av resultatene fra et forskningsprosjekt som NIKK (Nordisk institutt for kunnskap om kjønn) har gjennomført på oppdrag fra Nordisk Ministerråd. I forskningsprosjektet deltok til sammen elleve nordiske forskere med May-Len Skilbrei fra Norge og Charlotta Holmström fra Sverige som prosjektledere. Prosjektet pågikk et år og hadde som mål å fokusere på tre områder: Forekomst og omfang av prostitusjon og menneskehandel med prostitusjonsformål i Norden. Rettslig håndtering og sosiale tiltak som har fokus på prostitusjon og menneskehandel med prostitusjonsformål i Norden. Holdninger og tilnærminger til prostitusjon og menneskehandel med prostitusjonsformål i Norden. Konferanserapporten inneholder en oppsummering av prosjektet. Den har fokus på likheter og ulikheter i de nordiske landenes prostitusjonspolitikk, beskriver, belyser og analyserer hvordan prostitusjon - og menneskehandelsituasjonen er i Norden. Det presenteres også resultater fra ulike kvantitative og kvalitative studier. 106

107 I sexualitetens gränstrakter en studie av ungdomar i Göteborg med omnejd som säljar och byter sexsuella tjänster Jonna Abselsson og Anna Hulusjö, Göterborg Stad, Social resursförvaltning. Rapporten er et resultat av en kartlegging som hadde fokus på å undersøke hvilke faktorer som kan ha betydning for at ungdommer bytter /selger seksuelle tjenester. Et annet mål var å samle inn og presentere kunnskap om veien inn i en situasjon der man bytter/selger seksuelle tjenester. Studien består av to delstudier, en elektronisk undersøkelse som retter seg mot ungdom og en intervjuundersøkelse blant personer som har erfaring med å arbeide med ungdom som bytter/selger seksuelle tjenester. Problemstillingene som belyses er: Hvor stort omfanget er av ungdommer som oppgir at de har erfaring med å bytte/selge seksuelle tjenester. Hva som kjennetegner gruppen av ungdommer som oppgir at de har erfaring med bytte/salg av seksuelle tjenester, og hva som skiller denne gruppen fra ungdom som ikke har denne type erfaring. Hvilke veier inn i bytte/salg av seksuelle tjenester ungdommene forteller om. Hvilke arenaer for kontaktetablering og bytte/salg av seksuelle tjenester ungdommene forteller om. 9,1 % av deltakerne (80 av totalt 876 ungdommer) i undersøkelsen rapporterte at de hadde erfaring med å utføre seksuelle handlinger mot vederlag. 11,4 % av guttene som hadde deltatt i studien oppga at de hadde slike erfaringer, mens 7,4 % av jentene oppga at de hadde det. Både guttene og jentene hadde i hovedsak solgt/byttet sex til menn, men 1/3 av guttene oppga at de hadde solgt/byttet sex til kvinner. Personene som ungdommene i studiene hadde solgt/byttet sex til var mellom 25 og 35 år. Den vanligste betalingsmåten for de seksuelle tjenestene ungdommene hadde utført var penger, og det vanligste stedet for kontaktetablering med kjøper var på internett. Ungdommene som hadde solgt/byttet sex hadde, sammenliknet med de som ikke hadde solgt/byttet sex, en livssituasjon som var mer preget av utagerende og grenseoverskridenede atferd, de hadde et noe svakere sosialt nettverk og en dårligere psykisk helse. 107

108 Påbegynt dokumentasjon fra Pro Sentret Pro Sentret satt i 2008 i gang flere kartlegginger av ulike segment i prostitusjonsmarkedet. Resultatene fra disse kartleggingene vil publiseres i løpet av Under følger en kort beskrivelse av de ulike kartleggingene som er igangsatt. Kartlegging av norske kvinner som er aktive i gateprostitusjon Pro Sentret har fått midler fra Rusmiddeletaten til å gjennomføre en kartlegging av norske kvinner som selger seksuelle tjenester på gata i Oslo høsten Kartleggingen skal gjennomføres for å anslå omfang og hjelpebehovet til kvinnene. Hensikten er å målrette tiltakene, særlig med tanke på kriminaliseringen av sexkjøp og de påfølgende endringene i markedet. Kunnskapen skal blant annet benyttes til å spisse Pro Sentrets innsats overfor denne gruppen. Kartlegging av norske kvinner som har forvunnet fra gateprostitusjon Høsten 2008 satt Pro Sentret i gang en kartlegging av norske kvinner som har forsvunnet fra gateprostitusjonen i Oslo. Kartleggingen er en del av Oslo kommunes handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel, tiltak 5, som Pro Sentret har ansvar for. Målet med kartleggingen er å tilegne seg kunnskap om hvordan det har gått med dem som er blitt borte fra gateprostitusjonen i Oslo, deres livssituasjon i dag, livsbetingelser og eventuelle hjelpebehov. Kartlegging av norske kvinner på innemarkedet Pro Sentret har høsten 2008 igangsatt en kartlegging av norske kvinner som selger seksuelle tjenester på innemarkedet i Oslo. Kartlegging gjennomføres for å anslå omfanget av norske kvinner på innemarkedet og deres eventuelle hjelpebehov. Hensikten er å målrette tiltakene, særlig med tanke på kriminaliseringen av sexkjøp og de påfølgende endringene i markedet. Kunnskapen skal blant annet benyttes til å spisse Pro Sentrets innsats overfor denne gruppen. Kartlegging av personer på annonsemarkedet Pro Sentret skal våren 2009 gjennomføre en kort kartlegging av personer som selger seksuelle tjenester på annonsemarkedet. Kartlegging skal gjennomføres for å få et lite innblikk i hvem disse personene er og hvilke hjelpebehov de eventuelt opplever å ha. Hensikten er å målrette tiltakene, særlig med tanke på kriminaliseringen av sexkjøp og de påfølgende endringene i markedet. Kunnskapen skal blant annet benyttes til å spisse Pro Sentrets innsats overfor denne gruppen. 108

109 DØDSFALL I DET NIGERIANSKE MILJØET I slutten av oktober 2008 ble det funnet en død afrikansk kvinne i havnebassenget utenfor Akershus festning. Kvinnen manglet identifikasjonspapirer og hadde ligget såpass lenge i vannet at det var umulig å identifisere henne ved ansiktstrekk. Funnet av kvinnen nådde raskt det nigerianske prostitusjonsmiljøet i Oslo og skapte stor uro ettersom en ung jente hadde vært savnet i et par uker. Erfaringsmessig har de nigerianske kvinnene i prostitusjonsmiljøet i Oslo lite nettverk utenfor prostitusjonsmiljøet. De har lite kontakt med det offentlige Norge og vet lite om hvordan det norske systemet fungerer. Mange er svært skeptisk til både politi og hjelpeapparat og Pro Sentret er et av de få tiltakene som over tid har opparbeidet tillitt i miljøet. Da funnet av den døde kvinnen ble kjent var det derfor naturlig at mange henvendte seg til Pro Sentret. Samme dag som ryktene om funnet i havnebassenget spredde seg fikk Pro Sentret en enorm pågang fra miljøet. Over femti personer kom samtidig for å høre hva vi kunne fortelle dem om kvinnen som var funnet. Mange var redd for at hun var drept og mistankene i miljøet var i hovedsak rettet mot kvinnens madam (hallik). Pro Sentret samlet alle som kom til et møte på varmestua for å svare på spørsmål. Alle ønsket å vite hvem kvinnen var. Vi forklarte at verken vi eller politiet visste noe på det tidspunkt ettersom kvinnen manglet identifikasjonspapirer. De ønsket så å se liket av kvinnen for å kunne identifisere henne og ryktene i miljøet sa at det kunne de gjøre hos Pro Sentret. Vi antar at bakgrunnen for dette er at Pro Sentret ofte omtales som The Hospital i det nigerianske prostitusjonsmiljøet. De antok at liket var hos oss. Det tok tid å forklare hvilke prosedyrer vi har i Norge i slike tilfeller og at det var politiet de måtte henvende seg til for informasjon. Det var også rette adresse hvis de ønsket å melde sin venninne savnet. Møtet på Pro Sentret endte med at cirka 70 nigerianske kvinner og menn samlet gikk til Grønland for å melde kvinnen de kjente savnet. De var naturlig nok engstelig for at det var venninnen som var funnet i havnebassenget. Oppmøtet hos politiet fikk oppmerksomhet i media. Både politiet og folk fra miljøet ble intervjuet i pressen. Igjen uttrykte talspersonene at de trodde venninnen var drept, trolig av madammen sin eller en kunde. Politiet rapporterte at de ville samarbeide med miljøet for å få klarlagt saken. 12. desember kunne man lese i VG at den døde kvinnen var den savnede nigerianske kvinnen, altså identisk med kvinnen som miljøet savnet. Politiet etterlyste både nasjonalt og internasjonalt et vitne som hadde vært sammen med kvinnen dagene før hun forsvant. Vitner fra miljøet hadde informert om at disse to hadde bodd sammen og noen kilder opplyste at det etterlyste vitnet var den døde kvinnens madam. De hadde etter sigende vært i konflikt om penger. Oss bekjent er saken ennå ikke oppklart. 109

110 Situasjonen som oppstod rundt dødsfallet gir et bilde av samholdet i det nigerianske prostitusjonsmiljøet, men det viser også at kvinnene og madammene kan leve side om side. Ikke minst viser det at miljøet har liten oversikt over hvordan det norske samfunnet og våre systemer fungerer, de lever ofte isolert fra resten av oss. Bilde fra VG. Foto Sara Johannessen. 110

111 DEN OFFENTLIGE DEBATTEN De siste årene har prostitusjon hatt en stor plass i mediebildet og den offentlige debatten i Norge. Mange av de samme temaene går igjen år etter år, mens noen nye vinklinger og temaer kommer til. I 2008 mener vi de største debattene har dreid seg om: Kriminalisering av sexkjøp Prostitusjonens organisering Politiets kontrollpolitikk Prostitusjon som et ordensproblem Menneskehandel og utnytting i prostitusjon Blogging om prostitusjon Kriminalisering av sexkjøp Debatten rundt kriminalisering av sexkjøp har pågått i mange år. I 2007 bestemte regjeringen at sexkjøp skulle kriminaliseres. Mens Norge i 2008 har ventet på loven, har debatten rundt kriminaliseringen fortsatt, og vi mener at hovedfokus har vært på lovens konsekvenser og at man må finne alternativer til prostitusjon for de prostituerte. Alternativer til prostitusjon I 2008 er hovedfokuset sexselgerne selv om det er kundene som skulle kriminaliseres. Det ble skapt et inntrykk av at man nesten kunne komme prostitusjonen til livs hvis man bare hadde gode nok hjelpetiltak overfor kvinnene. Men kvinnenes ulike måter å forberede seg på til loven ble også belyst, blant annet at kvinnene delte ut visittkort/ telefonnummer til kunder, at noen solgte sex via blogger, at de orienterte seg mer mot innemarkedet og at flere nigerianske damer hadde ranet kundene fordi de var desperate etter penger. Pro Sentrets jobb- og kvalifiseringskurs fikk også mye omtale i pressen. Det var en del fokus på hvilke problemer kvinner i prostitusjon hadde med å komme seg inn på det vanlige arbeidsmarkedet. Pro Sentrets forespørsel om praksisplasser for kvinnene til 48 bedrifter der ingen av bedriftene svarte positivt fikk store oppslag. Hovedfokuset i media var på fordommene kvinnene møtte hos arbeidsgivere og NAV. I tillegg diskuterte man de manglende rettighetene utenlandske kvinner har i Norge. Uten rett til ordinært arbeid har de i praksis ikke reelle alternativer til prostitusjon. Dette resulterte i en debatt om hvorvidt disse kvinnene kunne regne med å få rettigheter andre ikke hadde, hvorvidt de skulle gå foran i køen for å motta hjelp. I denne debatten uttalte Haakon Lie til Aftenposten 14.juli: Dersom staten ved det politiske flertallet mener at disse kvinnene i dag lever et uverdig liv, må de sørge for at de nå kan få et verdig liv. Stat og kommune må rett og slett ansette disse kvinnene. Flere politikere uttalte også at man måtte tilby sluttpakker til de som befant seg i prostitusjon. I budsjettbehandlinga i Oslo i 2008 kom det frem at kommunen ønsket å kutte drastisk Pro Sentret og Kirkens Bymisjons prostitusjonstiltak. Begrunnelsen var at det 111

112 ville bli mindre prostitusjon når loven trådte kraft. Dette vakte debatt i media der flere med prostitusjonserfaring, stortingspolitikere og politikere i byrådet kritiserte byråden. Hovedkritikken gikk på at tilbudet til kvinnene måtte styrkes slik at det ble lettere for dem å komme seg ut av prostitusjon. Lovens konsekvenser Debatten om lovens konsekvenser var også aktuell i Ulike aktører kom med sterk kritikk, blant annet ledere i flere aviser, Riksadvokaten, politikere, hjelpetiltak og frivillige organisasjoner. Kritikken gikk i hovedsak ut på at loven vil ramme hardest de som selger sex. Kritikken gikk også på at loven skulle gjelde i utlandet og at dette bekreftet at loven kom til å bli en symbollov. Blant tilhengerne av loven har argumentene i hovedsak vært at det vil bli mindre prostitusjon og menneskehandel, at loven vil sende et signal om at menneskekroppen ikke er til salgs og at ansvaret vill plasseres der det hørte hjemme hos kunden. Da Stortinget 20. november formelt vedtok sexkjøpsloven, fikk dette stor oppmerksomhet i media. Flere kvinner med prostitusjonserfaring deltok i denne debatten. Amalie sto frem i VG 19. november 2008 og i andre medier. Hun fortalte om hvordan hun savnet å være i prostitusjon. Amalie ville benytte anledningen nå til å slutte i prostitusjon. Hun fikk yrkesrettet attføring gjennom NAV etter å ha fått avslag på alle jobbene hun søkte på. Den eneste arbeidstreningen hun hadde fått tilbud om gjennom NAV var i en bedrift der hun ble satt til å telle skruer sammen med psykisk utviklingshemmede. Amalie begrunnet savnet til prostitusjonen med at hun savnet å gjøre noe hun følte hun var flink til og hvor hun ble satt pris på. En annen kvinne rettet sterk kritikk mot både regjeringen og politiet i en kronikk i Aftenposten 21. november med overskriften Lovendring redder ingen. I debatten rundt den kommende loven var det lite oppmerksomhet om kunden, den parten som kriminaliseres. 28. november fikk likevel Mads Larsen oppmerksomhet etter at han i en kronikk i Aftenposten, med overskrift Globalt sølibat, gikk ut med påstanden om at kriminaliseringen marginaliserte en allerede svak og utstøtt gruppe menn. Kronikken vakte debatt. Han ble kritisert blant annet av sosiolog Preben Møller og forfatter Jon Michelet. Journalist Anne Bitschs kronikk, Platt om prostitusjon, i Aftenposten 11. desember kritiserte både Preben Møller og Mads Larsen for å bruke prostitusjonsdebatten til å sette de prostituertes og mennenes seksualpolitiske interesser på sidelinjen til fordel for de unge mennenes ekstreme behov for personlig selveksponering og imagebygging rundt sine lodne forfatterprosjekter. Etter dette stilnet debatten om kunder frem til slutten av desember da det kom oppslag om hvilke straffer sexkjøpere kunne få når loven trådte i kraft. En debatt som ikke kan knyttes direkte til kriminalisering av sexkjøp, men som knytter seg til kjøper, bør også nevnes. I november vakte det stor oppsikt da en politiker stod frem i media og fortalte at en annen stortingspolitiker hadde kjøpt sex på flere offisielle utenlandsreiser i regi av Stortinget. Man stilte spørsmål om dette var akseptabel oppførsel, om man bør forvente at stortingspolitikere alltid opptrer moralsk og om det var nødvendig å inneføre etiske retningslinjer mot kjøp av sex for ansatte på Stortinget. 112

113 Prostitusjonens organisering VGs kartlegging Prostitusjonens organisering har fått mye oppmerksomhet i media i I juni satt VG fokus på markedet med en reportasjeserie i forbindelse med Stortingets høring om sexkjøpsloven. VG kalte reportasjeserien en kartlegging av prostitusjonsmarkedet. De belyste de ulike segmentene i markedet, politiets aksjoner og presenterte hvor det foregikk prostitusjon og hvordan. De intervjuet også en rekke forskere, sexarbeidere, hjelpetiltak, politikere og eiere av annonseblader/nettsider som tilbyr seksuelle tjenester. I tillegg hadde de nettmøte med politi, politikere, hjelpetiltak og en svensk sexarbeider der publikum kunne sende inn spørsmål. Oppslagene i avisen hadde overskrifter som Norske menn kjøper sex for 300 mill., Vitnet mot bakmenn: sviktet av Norge og Annonseprofitørene tjener millioner. VG presenterte de ulike gruppene i sexmarkedet på følgende måte: Norske rusjenter, selvstendige fra øst, traffickerte fra øst, Nigeria-kvinnene, massasjestudio, sex-leiligheter, luksusprostituerte, turné jentene, s/m og fetisj-sex og menn som selger seksuelle tjenester. Avisen ga i en del tilfeller detaljerte opplysninger om markedet. De oppga blant annet navn på de som eide de ulike annonsebladene og nettstedene der seksuelle tjenester blir tilbudt. Avisen viste også bilder av de ulike massasjeinstituttene der det ble solgt sex. Bildene ble plassert på et kart og det var lett å identifisere adressene for lesere som kjente til områdene i Oslo. Kartlegging av prostitusjonsmarkedet I desember lanserte Fafo-forskerne May-Len Skilbrei og Marianne Tveit en rapport som presenterte resultatene fra en kartlegging av det norske prostitusjonsmarkedet. Kartleggingen ble gjort på oppdrag fra Justis- og politidepartementet. I forbindelse med lanseringen av rapporten skrev forfatterne en kronikk med tittelen Mangfoldig marked i Dagbladet 9.desember. De konkluderte med at det var de mest sårbare kvinnene som solgte sex som ville merke følgene av lovforbudet. Kartleggingen fikk mye oppmerksomhet i pressen. Fokuset var på hvor mange som solgte sex i Norge og hvilke konsekvenser kriminaliseringen ville få. Noe som også fikk stor oppmerksomhet, var at cirka 20 % av de som selger sex på innemarkedet, har asiatisk opprinnelse. 113

114 Politiets kontrollpolitikk I 2008 har politiets aksjoner for å avdekke hallikvirksomhet og menneskehandel i prostitusjonsmiljøet fått stor oppmerksomhet. STOP-gruppa i Oslo-politiet har i hovedsak vært de som har stått for disse aksjonene. De to største aksjonene i 2008 har vært Operasjon Husløs og Operasjon Benin. Operasjon husløs Operasjon Husløs startet allerede i 2007 og fortsatte i Formålet med aksjonen har vært å hindre utleiere i å leie ut lokaler til prostitusjonsvirksomhet. Slik utleie er forbudt etter norsk lov. For å bevise at det finnes prostitusjon har politiet utgitt seg for å være kunder når de ringer på annonser, så fått opplyst adressen og så legitimert seg som politi når de har fått tilbud om å kjøpe sex. Aksjonen fikk mye oppmerksomhet i hele 2008, særlig i forbindelse med VGs kartlegging. Politiet har fått kritikk for hvordan de har behandlet kvinnene under aksjonen. Etter at Pro Sentret fikk en del henvendelser fra kvinner som hadde blitt rammet av aksjonen skrev Liv Jessen et innlegg i Aftenposten med tittelen Feige politikere bøllete politi 3. oktober. Hun kritiserer politiet for deres oppførsel: " De kan storme inn i lokalene, endevende søppelbøtter, vesker og skap på jakt etter kondomer som bevis på prostitusjonsvirksomhet. Noen har også erfart at politiet har sendt melding til barnevernet når kvinnene har barn. For politiet er prostitusjon altså uten videre ensbetydende med at du må være en dårlig mor. En kvinne fra prostitusjonsmiljøet kritiserte både politiets aksjon og pressens dekning av den i et innlegg i Aftenposten 20. november under tittelen Lovendringen redder ingen. Hun kritiserte videre media for å ha brutt personvernet ved å oppgi navn på leier og gårdeier i forbindelse med aksjonen på hennes tidligere arbeidsplass. Kvinnen rettet også sterk kritikk mot politiet da hun beskrev deres metoder i aksjonen: Andre gang de aksjonerte mot oss, kledde politispaneren seg faktisk helt naken, og lot seg bli massert. Etter å ha fått tilbud om seksuelle tjenester, tilkalte han flere tjenestemenn, de fortsatte med å ta bilder med private mobiltelefoner, meldte flere jenter til barnevernet, de krevde til og med pengene de hadde betalt for massasjen tilbake. Da de ble spurt om de hadde lov til å gjøre alt dette, var svaret Vi gjør akkurat som vi vil!. Bøller!. I 2008 fikk vi mange henvendelser om aksjonen, både fra kvinner som følte seg dårlig behandlet av politiet under aksjonen og fra kvinner som var redde for å bli rammet av aksjonen. Kvinnene lurte i hovedsak på hvilke rettigheter og plikter de hadde. Pro Sentret tok i den forbindelse kontakt med en advokat for å orienteres om dette. Informasjonen ble spredt både i miljøet og lagt ut på nettsiden vår. Operasjon Benin I juni aksjonerte politiet mot det nigerianske prostitusjonsmarkedet i Oslo. 60 personer ble pågrepet. 18 av disse ble siktet for å ha bidratt til organisert prostitusjon. Hovedfokuset var at det var færre kvinner som solgte sex på gata i Oslo i perioden etter aksjonen. Det ble også rettet en del oppmerksomhet mot det faktum at også kvinner kunne være menneskehandlere/halliker, ikke bare menn. 21. juni skrev flere 114

115 hjelpetiltak og forskere 27 et innlegg med tittelen Hva med ofrene?. Innlegget var en kommentar til medias omtale av aksjonen. Hovedbudskapet til forfatterne kan oppsummeres med et sitat fra innlegget: Norske myndigheter er helt avhengige av vitnemål for å få dom i menneskehandelsaker, og da bør man strekke seg langt for å sikre vitnenes sikkerhet og muligheter. Vi anmoder også media om å fokusere på utnyttingen kvinnene eventuelt har vært utsatt for, i stedet for å forstå aksjonen som et renovasjonstiltak. Prostitusjon som et ordensproblem Ordensproblemet Slik som i tidligere år fikk den synlige gateprostitusjonen på Karl Johan stor oppmerksomhet i turistsesongen. 5. juni hadde TV2 et innslag der man kunne høre at Nigerianske prostituerte oversvømmer landets paradegate og at både turister og norske menn klaget til politiet. Byrådsleder Erling Lae mente i den forbindelse at politiet kunne ta i bruk loven mot seksuell trakassering, mens politiet på sin side hevdet at dette var fullt ut lovlig virksomhet og at politiet var maktesløse i forhold til problematikken. Kort tid etter gikk en samlet opposisjon på Stortinget inn for å kriminalisere aggressive tiggere og prostituerte 28. I august hadde media fokus på at turister som kom til Norge hadde klaget på antall prostituerte, narkomane og tiggere via klagebrev til Oslo kommune. Erling Lae uttalte 29 at dette var flaut og at det var med på å bryte ned Norges renommé som velferdsstat. I Dagbladet 27. august kritiserte avisens leder 30, Anne Aasheim, Lae for å være mer opptatt av turistene enn å hjelpe tiggere, narkomane og prostituerte. I Klassekampen 13. august kunne man lese at afrikaneren Jimmy Anthony og femti andre afrikanere ville danne borgervern og rense Karl Johan for prostituerte hvis ikke myndighetene gjorde det. Aksjonen ble omtalt som Operasjon Flush. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk advarte mot dette 31 og mente heller de burde søke politiets tillatelse om å holde en demonstrasjon. Kvinnegruppa Ottar støttet aksjonen og ville gjerne delta, mens Kvinnefronten 32 tok sterk avstand og begrunnet det med at dette var lite solidarisk kvinnepolitikk. I tråd med all medieoppmerksomhet rundt synlig prostitusjon og problemene dette medfører de siste årene, vil vi påstå at ordbruken har dreid seg mot at prostiturete ofte omtales som noe som forsøpler gatene i Norge. Vi mener at slik ordbruk påvirker samfunnets syn på kvinnene. I forbindelse med debatten rundt kriminaliseringen av sexkjøp uttrykte Pro Sentrets leder, Liv Jessen en bekymring for at det ville bli en ny istid for de prostituerte. Hun fryktet at kvinnene ville bli ytterligere stigmatisert og dermed ytterligere trakassert. Hun viste også til et økende antall henvendelser fra prostituerte som opplevde nettopp dette. 27 Olav Lægdene, Nadheim Helge Årsvoll, Albertine Kirsten Frigstad, Natthjemmet Turid Misje, PRO-sentret Astrid Renland, PION May-Len Skilbrei, Fafo Annette Brunovskis, Fafo Marianne Tveit, Fafo 28 NRK Østlandssendingen, Nyheter, Radio Norge, Norges nyhetene, , 30 Ute av syne, ute av sinn, Dagbladet, side 2, Vil ordne opp på gata, Klassekampen, Kvinnefronten tar avstand, Klassekampen,

116 Også andre hjelpetiltak har uttrykt bekymring for økende trakassering mot de prostituerte. I april gikk Utekontakten i Bergen ut i media og fortalte at mange av de gateprostituerte gruet seg til russetiden. Grunnen var at russen tidligere år hadde trakassert kvinnene ved blant annet å kaste egg og stein, samt sprute urin med vannpistoler på dem. Både Utekontakten, politiet og russepresidenten oppfordret russen til å vise sympati for de prostituerte og avstå fra å plage kvinnene. Menneskehandel og utnytting i prostitusjon I forbindelse med økningen av antall utenlandske prostituerte har både politiet og hjelpetiltak økt innsatsen mot menneskehandel og utnytting i prostitusjon. Menneskehandel har fått mye oppmerksomhet i media og i den offentlige debatten. De siste årene har Pro Sentret merket en markant økning i henvendelser fra både journalister, studenter, hjelpeapparat, frivillige organisasjoner og andre som ønsker å fokusere på dette. De som henvender seg har ofte blitt oppmerksomme på problematikken gjennom media og ønsker å lage alt fra skoleoppgaver til bøker og teaterforestillinger. Politiets arbeid mot menneskehandel og hallikvirksomhet har fått stor medieoppmerksomhet. Politiet har reist tiltale om hallikvirksomhet og menneskehandel både mot menn og kvinner i I tillegg har flere hallik- og menneskehandelsaker kommet opp i retten. De tiltalte i de ulike sakene har blant annet kommet fra Litauen, Norge, Albania, Romania, Thailand, Nigeria, Tyrkia og Bulgaria. Oppslagene i media har særlig dreid seg om hvem de tiltalte er, hvem det er begått kriminalitet mot, hva de har gjort og hvilke dommer de har fått. I 2008 fikk særlig rettsaken etter Aksjon Gatejenter stor oppmerksomhet i pressen. Det har også vært fokusert på at flere ber om hjelp til å komme seg ut av prostitusjon i forbindelse med at de har vært utsatt for menneskehandel eller utnyttet i prostitusjon. Ulike prostitusjonstiltak kunne i 2008 rapportere at flere utenlandske prostituerte hadde tatt kontakt for å få hjelp til å slutte. Media har hatt fokus på hvem disse kvinnene og mennene er, hvor de kommer fra og hva de har opplevd. Vi skulle gjerne sett at det hadde vært mer oppmerksomhet rettet mot problemene disse kvinnene har enn at omverden synes det er slitsomt å se dem. Når hjelpeapparatet og politiet får mer erfaringer med menneskehandelsaker vil også utfordringene man møter på bli tydelige. I begynnelsen av 2008 ble det meldt at mange anmeldelser på menneskehandel fra nigerianske kvinner ble henlagt av politiet. Dette skjedde på grunn av manglende opplysninger, at bakmenn befant seg i utlandet og analfabetisme hos de som anmeldte. I januar gikk bistandsadvokat Eva Frivold 33 ut og fortalte at hun frarådet klientene sine å samarbeide med politiet. Bakgrunnen for dette var at kvinner som vitnet mot bakmenn i norske rettssaler ikke fikk opphold i Norge, og dermed risikerte å utsettes for represalier når de kom tilbake til hjemlandet. I løpet av året fikk vi flere saker hvor kvinner som hadde vitnet mot bakmenn, ikke fikk opphold. Mot slutten av året ble det klart at denne praksisen skulle endres da Arbeids- og inkluderingsdepartementet utviklet en ny instruks til 33 Fraråder kvinner å anmelde trafficking, Dagsavisen,

117 UDI. Instruksen slo fast at hovedreglen skulle være at ofre for menneskehandel som hadde vitnet i en alvorlig straffesak, skulle få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. I forbindelse med VGs kartlegging av markedet var det en del oppmerksomhet i pressen rundt eierne av blader og internettsider der annonsørene tilbyr seksuelle tjenester. Annonsørene tilbyr stripp, eskorte og massasje og sex blir sjelden nevnt, men det er likevel tydelig at annonsørene også tilbyr seksuelle tjenester. VG hadde i denne sammenheng en overskrift som lød Annonseprofitørene tjener millioner der de både intervjuet politiet og eierne av magasinene/nettsidene. Eiernes navn og inntekt/omsetning ble også gjengitt. I november slo politiet til mot selskapet Zone forlag som ga ut annonsebladet E-Zone kontakt og drev nettstedet Tre menn ble i denne forbindelse siktet for hallikvirksomhet og pågripelsen fikk oppmerksomhet. I oktober ble det funnet en død nigeriansk kvinne i havnebassenget i Oslo. Dødsfallet vakte stor uro innad i prostitusjonsmiljøet og fikk også en del oppmerksomhet i media, særlig i forbindelse med at 70 personer fra det nigerianske prostitusjonsmiljøet møtte opp på politihuset for å melde henne savnet. Vennene til den døde kvinnen uttrykte bekymring for at kvinnen var drept og at hennes madam (hallik) stod bak drapet. Blogging om prostitusjon Blogging og nettdebatter har de siste årene ført til at folk som ellers ikke ville deltatt i den offentlige debatten har mulighet til å delta og bli hørt/lest av mange. Pro Sentret har de siste årene registrert mange debatter om prostitusjon på nettet. I nettdebattene er folk ofte anonyme og det er derfor nærliggende å tro at mange ytrer meninger de kanskje ikke hadde kommet med hvis de stod frem med fullt navn og ansikt. Dette fører til at flere tør å delta i debatt, men også at flere skriver ting som kan være på grensen til sjikane og trakassering av andre mennesker. Nettdebattene omkring prostitusjon har vært mange i Debattene har inneholdt alt fra nyanserte diskusjoner til sure oppgulp. En del debatter har dreid seg om lovverket og om kriminalisering eller legalisering er riktige veier å gå. Mange debatter har hatt fokus på den synlige prostitusjonen på gatene i Oslo. I denne debatten kan ordbruken ofte karakteriseres som stygg og ord som nigeriahorer og negerhorer har vært gjennomgående. Et likhetstegn mellom den offentlige debatten og nettdebattene har vært at det sjelden uttrykkes meninger om den som kjøper sex, men nesten alltid om den som selger sex. På VGs bloggsider har to kvinner som selger sex opprettet blogger. Kvinnene skriver mye om livet som sexselger, men også om privatlivet sitt. Ved noen anledninger har det disse kvinnene skriver blitt lagt ut på VGs nettsider, noe som førte til mye oppmerksomhet. Kommentarene fra omverden varierer. Mange av innleggene på kvinnenes blogger inneholder en takk til kvinnene for at de gir leserne et innblikk i en verden få kjenner til. Bloggerne har også fått en del negative tilbakemeldinger fra folk som mener at de fremstiller prostitusjon ensidig og at innholdet i bloggene er for pornografisk. 117

118 MENNESKERETTIGHETER: PROSTITUSJON, TIGGING OG MENNESKEHANDEL. ER ROM- KVINNER SPESIELT UTSATT? 24. april 2008 arrangerte Pro Sentret, i samarbeid med Den norske Helsingforskomité, HL-sentret og Kirkens Bymisjon Nadheim, en konferanse som hadde til hensikt å belyse problemstillinger i forhold til rom-kvinners utsatte posisjon i samfunnet både nasjonalt og internasjonalt. Det overordna spørsmålet for konferansen var hvorvidt rom-kvinner er spesielt utsatt for prostitusjon, tigging og menneskehandel. I tillegg var konferansens formål å diskutere ulike tiltak som kan bedre rom-kvinnenes situasjon og posisjon i samfunnet. Segregering har vært en overlevelsesstrategi fra rom-folkets side. De har ønsket å bevare sin kultur og beskytte seg fra storsamfunnet. Rasisme og systematisk diskriminering av rom-befolkningen er imidlertid en av de største menneskerettighetsutfordringene i Europa i dag. Et paternalistisk familiemønster fører til at rom-kvinner blir diskriminert i dobbelt forstand, både fordi de er rom og fordi de er kvinner. Dette gjør kvinnene spesielt sårbare i forhold til å havne i prostitusjon, tigging og/eller menneskehandel. Konferansen ga organisasjoner, offentlige instanser og privatpersoner som arbeider tett med rom-kvinner mulighet til å diskutere hvordan man kan ta tak i de utfordringene denne gruppen står overfor. Viktigheten av en åpen og konstruktiv dialog mellom rom-befolkningen og myndighetene ble fremhevet, likeså skolegang, bolig, helsetilbud og ikke minst å styrke kvinnenes posisjon innad i rom-miljøet. Rom-kvinner lever i en svært utsatt posisjon i samfunnet, men deres særlige vanskelige livssituasjon får lite oppmerksomhet. I løpet av konferansen ble det diskutert ulike perspektiver, ideer og mulige løsninger som kan bidra til å bedre romkvinnenes situasjon både nasjonalt og internasjonalt. Konferansen var således svært verdifull med tanke på det videre arbeidet som må gjøres for denne gruppen. Konferansen fikk også god oppmerksomhet i media noe som på sin måte bidro til økt fokus på rom-kvinners vanskelige situasjon og de spesielle utfordringene rombefolkningen selv og det øvrige samfunnet står overfor. Les konferanserapporten på Pro Sentrets hjemmesider 118

119 Faksimile fra Aftenposten: 119

120 MANGFOLDSÅRET 2008 PROSTITUSJON ER IKKE EN EGENSKAP MEN EN HANDLING. Regjeringen lanserte 2008 som et kulturelt mangfoldsår. Folk deltok på tusenvis av arrangementer over hele landet. Pro Sentret ønske også å delta. Vi er årlig i kontakt med kvinner og menn som kommer fra femti ulike land. Vi ville vise at de ikke bare er ofre og stakkarer slik de ofte framstilles. De kan være sterke, kreative, ressursfulle og mangfoldige. I et foredrag President Clinton holdt i Oslo for noen år tilbake definerte han globalisering som gjensidig avhengighet. Vi er en liten verden og hva som foregår både innenfor og utenfor våre grenser, er vårt anliggende. Ingen mennesker kan leve for seg selv alene, det er en umulighet. Vi er alle gjensidig avhengige av hverandre. Jo mer vi strekker oss mot andre, jo mer blir vi oss selv. Pro Sentret ønsker seg et solidarisk samfunn, et fellesskap hvor alle har plass. Prostituerte og rusmisbrukere blir satt utenfor samfunnet. Hvordan vi håndterer de som selger sex eller er rusmiddelavhengig er et testspørsmål på samfunnets menneskesyn. Er vi villige til å være så solidariske at vi inkluderer framfor å støte ut eller jage rundt? Vi arrangerte en Åpen Dag på Pro Sentret hvor vi ville vise fram det kulturelle mangfoldet gjennom musikk, matlaging, foto, kunstinstallasjoner og musikk. Pro Sentret var så heldig at H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit besøkte oss denne dagen. Etter det kulturelle programmet var ferdig tok Kronprinsessen seg tid til å samtale med mannlige og kvinnelige brukere fra ulike land. Kronprinsessen ble tatt i mot av byråd Sylvi Listhaug, Liv Jessen (Pro Sentret) og Janni Winterbauer (PION) 120