FORORD. Olav Lægdene Virksomhetsleder

Transkript

1 ÅRSMELDING

2 2

3 INNHOLD Forord s. 5 Nadheims visjon og målområder s. 7 Statistikk og utvikling s. 9 Oppsøkende arbeid s.14 Individuell oppfølging s.17 Individuell oppfølging av personer utsatt for menneskehandel s.19 Lauras hus s.23 Psykososial oppfølging s.31 Arbeid og kvalifisering s.32 Norskkurs s.34 Åpent hus s.35 Turer og aktiviteter s.36 Brukerrådet s.36 Frivillig arbeid s.38 Såmidler s.38 Konferanser, seminarer, reiser s.39 Besøk s.40 Samarbeidsforum s.40 Økonomi s.41 Ansatte s.41 3

4 4

5 FORORD Mange kvinner og menn i prostitusjon sier de blir møtt med respekt av hjelpetiltakene, inkludert Nadheim. Mange av våre brukere sier de opplever Nadheim som en støtte i en vanskelig hverdag, enten de møter oss på gata, på et institutt, eller på senteret vårt. Det varmer! Igjen vil tallene i vår egen og andres årsmeldinger vise at Nigeria er det største avsenderlandet for personer i prostitusjon i Norge. Samtidig må vi, også etter dette året, konstatere at det er lite samsvar mellom den situasjon kvinner i prostitusjon fra Nigeria er i, og den hjelp og bistand som tilbys. Nadheims visjon er Et samfunn der alle mennesker har reelle alternativer til prostitusjon". Mange nigerianske kvinner ønsker seg arbeid som alternativ inntekt til pengene fra prostitusjon. Men nigerianske kvinner er i all hovedsak utestengt fra arbeidsmarkedet. Videre opplever heller ikke mange ofre for menneskehandel fra Nigeria å bli møtt med relevant hjelp. Det norske systemet for bistand og beskyttelse samsvarer ikke med den situasjon ofre for menneskehandel fra Nigeria er i, og hvordan nigeriansk menneskehandel er organisert. De som ønsker bistand i form av forutsigbarhet, rehabilitering og opphold i Norge blir som regel møtt med uforutsigbarhet, tilfeldig hjelp og tilbud om retur. Mange i prostitusjon er utsatt for vold og trakassering. Mange er utsatt for grov vold. Nadheim har i 2012 registrert over 100 tilfeller av vold og trakassering som våre brukere uoppfordret har fortalt om. Dette bekymrer oss sterkt, og bekymringen blir ikke mindre av at mange forteller at de ikke kommer til å anmelde volden til politiet. Vold, trakassering og rasisme har vært et viktig tema for Nadheims Brukerråd i 2012, og vil også være det i Lauras hus, Nadheims tilbud om trygg bolig med tett oppfølging til ofre for menneskehandel, vil våren 2013 ha eksistert i 4 år. Tiltaket er blitt en del av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, tiltak 16, og er finansiert av staten. Tiltaket er et eksempel på at det er mulig å tilby god hjelp, og at det eksisterer vilje, også økonomisk, til dette. Viljen til å tilpasse tiltakene til behovene ønsker vi velkommen på hele prostitusjonsfeltet, ikke minst i forhold til nigerianske kvinner i prostitusjon. Olav Lægdene Virksomhetsleder 5

6 6

7 Nadheims visjon er et samfunn der alle mennesker har reelle alternativer til prostitusjon Oppsøkende arbeid Nadheim vil kartlegge de ulike prostitusjonsmiljøene og gjennom oppsøkende arbeid etablere kontakt med personer med prostitusjonserfaring Oppfølgning Nadheim vil bistå enkeltpersoner og grupper ut fra deres egendefinerte ønsker og behov, ved å informere om, gi og henvise til adekvate tilbud Sosialpolitisk arbeid Nadheim vil, med et grunnleggende fokus på å tilrettelegge for alternativer til prostitusjon, arbeide sosialpolitisk gjennom å systematisere og dele erfaringer og kunnskap både nasjonalt og internasjonalt 7

8 8

9 STATISTIKK OG UTVIKLING I 2012 hadde Nadheim kontakt med 909 personer fra 41 forskjellige land. Diagrammet og tabellen nedenfor sammenligner tallet for 2012 med tall fra foregående syv år. Diagrammet og tabellen viser både utviklingen i antall brukere, og fordelingen mellom norske og utenlandske brukere i Totalt Utenlandske Norske År Totalt Utenlandske Norske Som tabellen og diagrammet viser innebærer Nadheims utvikling to endringer. Det har vært en forholdsvis jevn økning i antall brukere, men også en endring i selve brukersammensetningen. Utviklingen av Nadheims brukerprofil har sammenheng med utviklingen i prostitusjonsfeltet. Prostitusjonsfeltet har endret seg og derfor har også Nadheim bevisst endret sitt fokus og satsningsområder. På den måten gjenspeiler Nadheims arbeid hele tiden brukersammensetningen. Frem til utgangen av 2008 økte Nadheims brukerantall parallelt med økningen i gateprostitusjonen. Økningen nådde toppen i 2008, og sexkjøpslovens innføring medførte umiddelbart en kraftig nedgang i gateprostitusjonen. Da gata er den 9

10 arenaen hvor Nadheim tradisjonelt har hatt flest førstegangsmøter med brukergruppen, hadde dette en betydelig innvirkning på det totale antall brukere Nadheim hadde etter at loven trådte i kraft. Nedgangen i antall brukere i 2009 hadde imidlertid vært enda større, hadde det ikke vært for intensivering av og systematikk i Nadheims oppsøkende arbeid på inne arenaen i Dette arbeidet har vi år for år videreutviklet, og antall brukere har steget igjen. Vi har nå en omtrent like stor kontaktflate på inne arenaen som på gata. Det totale antall personer Nadheim har vært i kontakt med i 2012 inkluderer møter ute i oppsøkende arbeid på gata, kontakt på inne arenaen og tiltak på huset. I tillegg er mange innom Nadheim for å hente utstyr i form av kondomer, glidekrem og våtservietter. Avsenderland Som en kan se av tabellen nedenfor, kommer Nadheims utenlandske brukere fra 40 ulike land, de fleste fra Nigeria, Thailand og ulike østeuropeiske land. Asia Afrika Amerika Øst- og mellom Europa Thailand 161 Filippinene 2 Kina 1 Ukjent 1 Nigeria Ghana Kongo SierraLeone Kamerun Marokko Ukjent Ecuador Brasil Dom.rep. Venezuela Colombia P. Rico Uruguay Peru Ukjent Romania Russland Bulgaria Estland Albania Latvia Polen Tsjekkia Ungarn Litauen Slovakia Slovenia Ukraina Moldova Ukjent Vest Europa Spania Italia Tyskland Frankrike Hellas Sveits Sverige Ukjent Totalt

11 Diagrammet nedenfor viser de ti største nasjonene, inkludert Norge, og utviklingen i respektive gruppe sammenlignet med de to siste årene Norge Nigeria Thailand Romania Bulgaria Russland Spania Albania Estland Equador Norge Våre norske brukere møter vi gjennom våre lavterskeltiltak og vårt oppsøkende arbeid 1. Norske kvinner og menn vi kommer i kontakt med på innearenaen, gir inntrykk av å være rusfrie. Norske kvinner i gateprostitusjon er fortsatt en forholdsvis marginal gruppe, men vårt inntrykk er at vi har møtt noen flere i 2012 sammenlignet med foregående år. De norske kvinnene vi møter i gatene, og som bruker lavterskeltiltakene våre, er aktive rusbrukere, eller har ruserfaring. Vårt inntrykk er at denne gruppen som regel har etablert kontakt med andre hjelpetiltak, og i liten grad etterspør oppfølging fra Nadheim. Det har vært en relativt stor nedgang i det totale antall norske kvinner vi har hatt kontakt med i Dette sees i sammenheng med at lavterskeltiltaket kvinnekveld er nedlagt, samt at kontakten med Natthjemmet er redusert, grunnet strukturelle endringer. 1 Se kapittel om Oppsøkende arbeid. 11

12 Nigeria Antallet nigerianske personer må regnes som et estimat over hvor mange vi mener vi har vært i kontakt med. Denne gruppen er omtrent like stor som de to foregående år, med 247 personer totalt. 165 av disse har vi møtt på gata. Vi arbeider i liten grad oppsøkende etter midnatt, og det er gjerne på da de nigerianske kvinnene er ute i gatene. Derfor gjenspeiler ikke våre registreringer av nigerianske kvinner det reelle antall som er i gateprostitusjon. De nigerianske kvinnene kommer som regel fra staten Edo og byen Benin City. Initiativet til å reise bunner i håp om at det finnes et bedre liv et annet sted. Men både reisen og tilværelsen i Europa er som regel preget av utnyttelse, og muligheten til å få bli i Norge er liten. Mange nigerianske kvinner forteller om en fortid i sør Europa, primært Italia og Spania. Flere har midlertidig oppholdstillatelse i disse landene, andre har oppholdt seg irregulært og noen har søkt om asyl. Noen mener at de har reist til Norge på grunn av dårlige tider i sør og rykter om at det er bedre vilkår i Norge, andre sier at de har rømt fra bakpersoner. Vi møter ofte mange nye kvinner på gata, og vårt inntrykk er at det er store utskiftninger i miljøet. Romania Antallet rumenske personer er det samme som i 2011, men utskiftningen i gruppen er stor. Omtrent halvparten møtte vi for første gang i Kvinnene er svært unge og vi har også vært bekymret for at noen er mindreårige. De kommer fra fattige kår, mange fra områdene rundt byen Bacau. Flere er av seg selv og/eller andre definert som tilhørende romfolket. Vår erfaring med det rumenske miljøet tilsier at det i stor grad er et organisert miljø. Flere har fortalt historier som tilsier at de er utsatt for menneskehandel. Dette gjelder ikke kun til prostitusjon, men også til vinningskriminalitet og i noen tilfeller tigging. I Romania er romfolket en svært marginalisert gruppe, noe som ytterligere forsterker sårbarheten til disse personene. Nytt for 2012 er at vi også har møtt noen rumenske transpersoner i gateprostitusjon. Bulgaria Bulgarske kvinner har i flere år vært en markant gruppe i gateprostitusjon, men utskiftningen i gruppen har inntil i år vært marginal, og stort sett har de samme kvinnene oppholdt seg i Norge i flere år. Med få unntak har de kommet fra Varna og de nærliggende byene Balchik og Dobrich ved Svartehavskysten. Mange har vært i prostitusjon siden de var svært unge, mange kan ikke lese og skrive og de fleste er av seg selv og/eller andre definert som tilhørende romfolket. De er altså å betrakte som en svært sårbar gruppe, med få reelle alternativer til prostitusjon. 12

13 I andre halvdel av 2012 møtte vi en ny gruppe bulgarske kvinner. Vi har inntrykk av at de tilhører et organisert og kontrollert miljø, og opplever det som utfordrende å komme i dialog med dem. Flere av de nye bulgarske kvinnene virker svært unge. I tillegg er språket en utfordring da en del kun snakker bulgarsk. Thailand Nadheim har i 2012 hatt en stor økning i kontakten med personer fra Thailand. Dette må sees i sammenheng med at vi har målrettet innsatsen mot det thailandske miljøet, blant annet ved å bruke en sosialkonsulent med språklig og kulturell kompetanse, i det oppsøkende arbeidet. Vi møter thailandske personer gjennom vårt oppsøkende arbeid på massasjeinstitutter og på eskortesider på nett. Thailandske kvinner i prostitusjon har som regel kommet til Norge gjennom familiegjenforening. I forbindelse med innføring av sexkjøpsloven, kartla FAFO prostitusjonen i Norge 2. I rapporten viser man til at thailandske personer i prostitusjon har sammensatte problemer, kjenner lite til rettighetene sine og i liten grad har kontakt med hjelpeapparatet. Det thailandske miljøet er derfor en svært viktig gruppe å nå frem til. Nadheim har søkt og fått innvilget midler til et prosjekt rettet mot thailandske kvinner, gjennom Extrastiftelsen. Prosjektet vil starte opp i 2013, og innebærer en ytterligere satsning mot det thailandske miljøet. Russland og Baltikum Også russiske og baltiske kvinner møter vi som regel gjennom det oppsøkende arbeidet på innearenaen. Som gruppe har russiske kvinner ikke vært å observere i gateprostitusjon på mange år. Baltiske kvinner i gateprostitusjon har også minket i antall de siste årene, men de representerer en stor andel av dem vi kommer i kontakt med på innearenaen. Det er også grunn til å tro at en stor del av østeuropeiske kvinnene som vi ikke kjenner nasjonaliteten til på innearenaen, kommer fra baltiske land. Vi vet at noen av kvinnene fra Baltikum tilhører den russiske minoriteten og dermed er statsløse, med mindre de oppfyller kravene for å oppnå statsborgerskap i det land de bor i. Vi har sett at mange av de russisktalende kvinnene har oppholdstillatelse i Spania, og snakker spansk. Flere forteller at de har kommet til Spania gjennom familiegjenforening med spanske statsborgere. Vi har også inntrykk av at noen av de russisk- og spansktalende kvinnene egentlig kommer fra Ukraina. En annen russisktalende gruppe er kvinner fra St Petersburg. Vårt inntrykk er at miljøet er organisert. 2 Tveit, M. og Skilbrei, M-L. (2008). Mangfoldig marked. Prostitusjonens omfang, innhold og organisering. Oslo: FAFO 13

14 Albania Vi har observert flere nye (5-6) albanske kvinner i gateprostitusjon i løpet av Menn og transpersoner Nadheim har ingen tilbud spesielt rettet mot menn eller transpersoner, men våre individuelle oppfølgingstilbud er åpne for alle. Allerede i 2010 begynte vi å rette en spesiell innsats menn og transpersoner i prostitusjon. Dette arbeidet er videreført 3. Vi har i løpet av 2012 vært i kontakt med 35 menn og 23 transpersoner 4. OPPSØKENDE ARBEID I gata Oppsøkende arbeid har vært Nadheims grunnpilar siden starten i Det er i dag et av Nadheims målområder, hvor vi tar sikte på å kartlegge de ulike prostitusjonsmiljøene og etablere kontakt med personer med prostitusjonserfaring. Vårt grunnleggende fokus er respekt, likeverd og det å møte mennesker der de er. Med dette som utgangspunkt har vi som mål å etablere kontakt, bygge relasjoner og være en tilgjengelig ressurs i miljøet. For å vinne tillit er regelmessig tilstedeværelse over tid svært viktig. Informasjonsarbeid er en del av den oppsøkende virksomheten. I tillegg til å gi informasjon om Nadheim og andre hjelpetiltak, informerer vi om prevensjon, sikkerhet, rettigheter, aktuell lovgivning og muligheten til bistand til ofre for menneskehandel. Møtene kan være alt fra lange samtaler til kun utdeling av kondomer, glidemiddel og intimservietter, noe vi alltid har med og deler ut som et skadereduserende tiltak. Om vinteren deler vi også ut betydelige mengder varmt tøy som vi mottar gratis fra bedrifter og privatpersoner. I løpet av året har vi 6-8 kvelder i måneden arbeidet oppsøkende i de gatene i Oslo sentrum som utgjør prostitusjonsarenaen utendørs. Opptil to ganger i måneden har vi også vært til stede etter midnatt. 3 Se kapitel om Oppsøkende arbeid 4 23 personer oppfatter vi som transpersoner. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner definierer begrepet transpersoner slik: Personer hvis utseende eller identitet uttrykker et annet kjønn enn det som ble registrert for dem ved fødsel. Noen transpersoner føler at de verken er menn eller kvinner og utfordrer vårt binære kjønnssystem ved å innta plassen som et tredje kjønn, eller ved å ikke definere definere seg i kjønnskategorier overhodet. Transperson er et samlenavn som inkluderer blant annet transvestitter og transseksuelle. Trans handler om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, ikke om seksualitet. ( 14

15 I løpet av året har vi kommet i kontakt med 358 personer gjennom dette arbeidet. Som en kan se av diagrammet, er omtrent halvparten av de vi møter i gateprostitusjon afrikanske, en tredjedel er østeuropeiske, under en tiendedel er norske og i tillegg møter vi noen få personer fra vesteuropeiske og søramerikanske land. I 2012 møtte vi 17 menn eller transpersoner i gateprostitusjon. Disse kom fra latinamerikanske og østeuropeiske land. Afrika Norge Øst europa Latin amerika Vest europa Internett og telefon En kveld i uka arbeider vi oppsøkende mot personer i prostitusjon på innearenaen via internett og telefon. Metoden er den samme som for oppsøkende utendørs bygget på respekt, på det å være informativ og tilgjengelig, og med mål om kontaktetablering. Det er et utfordrende arbeid. Den som ringer må allerede ved første samtale klare å bygge nok tillit til å fa formidlet hvem vi er og gi nyttig og relevant informasjon på en tydelig måte. I etterkant av samtalen, eller hvis personen ikke tar telefonen, sender vi ut sms og/eller e-post med informasjon om Nadheim og tilbudet vårt. I tillegg til nettsider som er kjent for å annonsere for seksuelle tjenester, har vi også tatt utgangspunkt i noen nettsider som mer har karakter av å være sosiale medier, enn eskortesider. Massasjeinstitutter Nadheim har drevet oppsøkende arbeid rettet mot thailandske kvinner på institutter. I dette arbeidet har vi brukt en sosialkonsulent med språklig og kulturell kompetanse, og vi har erfart at dette er en nøkkel inn i dette miljøet. En generell stor utfordring i det oppsøkende arbeidet er språkbarrierer. Vi har derfor sett en stor nytteverdi i å ha språkmektige ansatte. Engelsk, rumensk, spansk og thai er de språk som brukes mest 15

16 aktivt. Til sammen kom vi i kontakt med 281 personer gjennom internett, telefon eller på massasjeinstitutter, hvorav 256 kvinner og 25 menn eller transpersoner 5. Dette er omtrent det samme totaltallet som i 2011 (270). Øst Europa Vest Europa Norge Asia Afrika Latin Amerika Ukjent Diagrammet over viser at over halvparten av de vi kom i kontakt med på innearenaen kommer fra Asia (i hovedsak fra Thailand), den nest største gruppen er øst Europa, dernest følger vest Europa og latin Amerika. Menn og transpersoner på innearenaen Vi har erfart at menn og transpersoner til dels benytter seg av andre nettsider både andre eskortesider og andre sosiale medier - og et annet språk for å annonsere sexsalg enn kvinner. Vi ser også at det blir brukt andre former for kontaktetablering og andre møteplasser. I det oppsøkende arbeidet i forhold til menn og transpersoner, har vi brukt e-post, chat og sms i stor utstrekning, i tillegg til telefon. Vi opplever at mange etterspør informasjon om rettigheter og muligheter i Norge. Flere ønsker samtaler i forhold til prostitusjonserfaring og seksuell helse. Vi har inntrykk av at de fleste er opptatt av å være anonyme, og holder helst kontakt via telefon, e-post eller chat. Noen har vi i etterkant av den første kontaktetableringen fulgt opp individuelt over tid. Noen har vi hatt noen få samtaler med og andre har vi hatt én enkeltkontakt med. I 2012 la vi og ut en annonse på nettsiden Gaysir, og denne fikk 5232 treff. 5 Se avsnitt om Menn og transpersoner på innearenaen. 16

17 INDIVIDUELL OPPFØLGING Nadheim har som målsetting å bistå brukerne ut fra deres egendefinerte ønsker og behov, ved å informere om, gi og henvise til adekvate tilbud. Relasjonsbygging står sentralt i Nadheims arbeid og vi tror på tillit og gjensidig respekt som grunnlag for adekvat oppfølging. Personer med prostitusjonserfaring er en heterogen gruppe, med ulike behov, ønsker og rettigheter i Norge. Derfor ser vi det som svært viktig å ha en individuell tilnærming i tilbudet om oppfølging. De brukere som benytter seg av tilbudet om individuell oppfølging er både norske og utenlandske. Totalt har vi i løpet av året fulgt opp 167 personer individuelt, hvorav 10 av disse var menn eller transpersoner. Diagrammet under viser at den største gruppen, ca 40 %, er afrikanske. Den nest største gruppen er de østeuropeiske og utgjør litt over 30 %. De resterende som mottar individuell oppfølging er norske som utgjør ca 12 %, samt asiatiske og latinamerikanske brukere som utgjør en knapp tiendedel hver. Afrika Øst Europa Norge Asia Latin Amerika Vest Europa Nadheims norske brukere har som regel ruserfaring eller sliter med andre psykososiale forhold. Oppfølgingen består ofte i støtte når det gjelder å nyttiggjøre seg helse- og sosiale tjenester, og spørsmål vedrørende bolig, arbeid, økonomiske forhold, avrusning og behandling. Vi tilbyr også samtaler og støtte angående psykiske forhold, sosialt nettverk og prostitusjonserfaring. Utgangspunktet for oppfølging av våre utenlandske brukere er, foruten et tilbud om å være en samtalepartner for å drøfte det personen måtte ønske, informasjon om hvilke rettigheter og muligheter 17

18 de har, knyttet opp til oppholdsstatusen deres. Mange uttrykker ønsker og behov for oppfølging som ikke kan imøtekommes, på grunn av mangel på rettigheter som følge av oppholdsstatus. Mange av de afrikanske kvinnene ønsker seg f.eks. ordinært arbeid, men har som regel ikke reell mulighet for å få arbeidstillatelse. Når en person blir innvilget opphold, møtes vedkommende av et stort system av rettigheter, muligheter og plikter som ofte oppleves som fremmede. Vår rolle blir da å bistå i å orientere seg i systemet, forholde seg til de plikter, og benytte seg av de rettigheter og muligheter, som foreligger. Det samme gjelder utenlandske statsborgere som kommer i kontakt med oss når de allerede er innvilget oppholdstillatelse. Dette gjelder først og fremst thailandske og afrikanske kvinner som er, eller har vært, gift med norske menn. Ofte kjenner de ikke rettighetene sine og snakker begrenset norsk. I forlengelsen av Operasjon Husløs Også i 2012 har politiet drevet intens innsats i forhold til innearenaen. Operasjon Husløs har som mål å redusere prostitusjonen ved å angripe utleiemarkedet. En person som fremmer prostitusjon gjennom utleie av lokaler, kan bli tiltalt for hallikvirksomhet 6. Når politiet avdekker prostitusjonsvirksomhet, sendes det ut brev til utleier om at utleier har ansvar for at prostitusjonsvirksomheten i boligen opphører. Hvis ikke risikerer utleier straffeansvar hvis forholdet fortsetter. For våre brukere, som ved å selge seksuelle tjenester ikke gjør noe kriminelt, får dette mange ganger konsekvenser som vanskeliggjør tilværelsen betydelig. For det første mister de boligen sin, da utleier som oftest blir stresset og kaster dem ut mer eller mindre på dagen. Mange kjenner sjelden til Husleieloven, og aksepterer utkastelsen til tross for at de har rett til å motsette seg den. Ofte mister de også depositumet de har betalt. Når det gjelder forhold på hoteller, har vi flere ganger sett at kvinnene får beskjed om å forlate hotellet umiddelbart, uten å få det de har betalt for hotellrommet tilbake. Vi har i løpet av året fått mange henvendelser vedrørende denne problemstillingen. Bistanden fra vår side kan i slike tilfeller være å få på plass advokatbistand. Alternativt megle mellom utleier/hotell og personen, slik at leieforholdet kan fortsette eller bli avsluttet på en anstendig måte. Og der det er aktuelt, at personen får tilbake depositum eller det som er betalt for å leie hotellrommet. 6 Straffeloven

19 Vi er bekymret for hvilke konsekvenser politiets arbeid får i denne sammenhengen. Dels fordi vi ser at våre brukeres tilværelse blir vanskeligere, og dels fordi vi får tilbakemeldinger fra brukerne om at deres tillit til politiet svekkes. De sier blant annet at de kvier seg for å be politiet om hjelp, eller anmelde kriminelle forhold, på grunn av at de er redde for å miste boligen sin. Voldsutsatthet i prostitusjonsmiljøet Voldsutsattheten blant kvinner og menn i prostitusjon er stor. Nadheim begynte i 2010 å registrere meldinger om vold som våre brukere er blitt utsatt for. I 2010 registrerte vi 12 fortellinger om voldsepisoder. Tilsvarende tall i 2011 var 35. I 2012 har vi registrert 103 tilfeller av vold og trakassering. At tallene er så mye høyere for de to siste årene skyldes et økt fokus på dette fra Nadheim sin side, heller enn en endring i prostitusjonsmiljøet. Det er og sannsynlig at disse tallene kun representerer en liten del av de voldsepisoder som faktisk finner sted. Volden dreier seg om voldtekter og voldtektsforsøk, slag og kvelningsforsøk, og involverer ved flere anledninger våpen, som kniv og pistol. I tillegg utsettes flere for alvorlige trusler, hyppig trakassering og sjikane. Vold, trusler og trakassering blir i liten grad anmeldt til politiet. I 2012 har Nadheim, i likhet med flere prostitusjonstiltak, samarbeidet med FAFO om informasjonsinnhenting til en kartlegging av voldsutsatthet for mennesker i prostitusjon. Hensikten med dette er å systematisere, samkjøre og bevare informasjon om utvikling på prostitusjonsfeltet, og det inngår som en del av en følgeevaluering av konsekvensene av sexkjøpsloven fra INDIVIDUELL OPPFØLGING AV PERSONER UTSATT FOR MENNESKEHANDEL Nadheim har i løpet av 2012 identifisert og/eller fulgt opp 99 personer som har vært utsatt for menneskehandel personer var nye for oss i 2012 og av dem var 34 kvinner, én mann og én mindreårig jente. Tilsvarende tall for 2011 var 86 totalt, hvorav 40 var nye. Majoriteten av de nye identifiserte i 2012 kom fra Nigeria. Personene har alle selv fortalt oss historier som tilsier at de er utsatt for menneskehandel. Deres fortellinger er ulike, men alle er enten blitt utnyttet i en sårbar situasjon, eller blitt utsatt for vold, trusler eller forledelse, der bakpersonens hensikt har vært å utnytte henne eller ham oftest i prostitusjon. 7 Straffeloven

20 Tidligere år, men ikke i 2012, har vi også identifisert mulige ofre for menneskehandel for andre tvangstjenester, som for eksempel stjeling. Felles for disse personene er at de har søkt en eller annen form for bistand fra oss. Noen har fortalt sin historie ved den første kontakten med oss. Andre har vi kjent i over tid før den egentlige beskrivelsen av livssituasjonen kommer frem. Mange følger vi tett opp, mens andre allerede bor på krisesenter i regi av ROSA-prosjektet eller får sin hovedoppfølging av for eksempel Pro Sentret og bruker Nadheim på andre måter, for eksempel gjennom deltakelse på norskkurs. De fleste har henvendt seg til oss etter å blitt anbefalt av bekjente å ta kontakt med oss, eller etter å ha møtt oss gjennom vårt oppsøkende arbeid. Flere har blitt henvist til oss av advokater, ROSA-prosjektet eller politiet. Noen har først blitt kjent med oss gjennom våre lavterskeltiltak Totalt Totalt nye Nye kvinner Nye menn Nye mindreårige Diagrammet over viser det totale antallet mulige ofre for menneskehandel som er identifisert/fulgt opp de tre siste årene, samt antall nye kvinner, menn og mindreårige. 20

21 Diagrammet under viser nye identifiserte de tre siste årene, fordelt mellom Afrika, Europa og Asia Totalt Afrika Europa Asia Å bistå en person utsatt for menneskehandel krever et nært samarbeid med andre instanser. De aller fleste ønsker juridisk bistand, noe de har krav på og som vi alltid oppfordrer til å benytte seg av, og vi kontakter da en advokat. Advokaten kan bistå i forbindelse med vurdering av anmeldelse og eventuell oppfølging av det, i tillegg til at praksis har utviklet seg til at det er advokaten som gir råd i forhold til personens oppholdsstatus og muligheter for å midlertidig lovliggjøre den. Personer som er identifiserte som antatte ofre for menneskehandel, av for eksempel hjelpetiltak, politi eller advokat, kan søke om midlertidig oppholdstillatelse, såkalt refleksjonsperiode 8. I løpet av refleksjonsperioden, som er seks måneder, skal personen ha til hensikt å bryte med miljøet bak menneskehandelen, ta imot bistand og vurdere å samarbeide med politiet i forhold til å straffeforfølge bakpersonen/e. 10 av våre brukere ble innvilget refleksjonsperiode i 2012, i tillegg hadde syv personer søknad om refleksjonsperiode til behandling ved utgangen av året. Alternativt kan mulige ofre for menneskehandel søke om beskyttelse (asyl). Hvilken etat som er ansvarlig for oppfølging i forhold til bolig og økonomi, er avhengig av personens oppholdsstatus. Kommunen, gjennom NAV, har ansvar for personer som er innvilget refleksjonsperiode, mens staten, gjennom UDI, har ansvar for asylsøkere. 8 Utlendingsforskriften

22 I løpet av 2012 har vi hatt et tett samarbeid med ROSA-prosjektet om flere av våre brukere. ROSA står for reetablering, oppholdssteder, sikkerhet og assistanse og er et prosjekt underlagt Krisesentersekretariatet. Prosjektet er en del av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, og tilbyr trygt oppholdssted og oppfølging på krisesenter til kvinner utsatt for menneskehandel. Denne boligformen er åpen for både reflektanter og asylsøkere. Det samme gjelder Lauras hus 9, der 12 kvinner, hvorav 7 med tilsammen 8 barn, har bodd i løpet av året. Reflektanter som av ulike grunner ønsker en annen boligform, eller ikke kan bo på krisesenter, har krav på en midlertidig bolig i regi av kommunen. I Oslo er det NAV Grünerløkka som har et byomfattende ansvar for den sosialfaglige oppfølgingen i menneskehandelssaker. Asylsøkere kan velge å bo på mottak, eller søke om alternativ mottaksplass. Alternativ mottaksplass er et tilbud som kan komme i stand gjennom en avtale mellom UDI og kommunen. Flere av våre brukere har bodd i ordinært mottak, men ingen i alternativ mottaksplass. I Oslo Politidistrikt ble det i 2007 opprettet en spesialenhet mot hallikvirksomhet og menneskehandel, STOP-prosjektet. Det har vært de som i hovedsak har koordinert straffesaker som gjelder menneskehandel i Oslo. I løpet av 2012 ble prosjektet nedlagt og virksomheten organisert slik at den operative delen av arbeidet er lagt inn under avdelingen for spesielle operasjoner, mens etterforskningen av sakene gjøres innen rammene for seksjon for organisert kriminalitet. Når reflektanter i løpet av refleksjonsperioden anmelder forholdet, og politiet etterforsker saken, kan personen innvilges en ny midlertidig oppholdstillatelse for opptil et år av gangen 10. En forutsetning er at politiet vurderer personens tilstedeværelse i landet som viktig for etterforskningen. Flere av våre brukere som er identifisert som mulige ofre for menneskehandel har barn. De fleste er født i Norge etter at mor har tatt imot bistand. Noen få er blitt hentet til Norge av mor, etter at mor ikke lenger er i en utnyttelsessituasjon. Hvis en person utsatt for menneskehandel ønsker å returnere frivillig til hjemlandet, kan vedkommende få bistand av IOM, Internasjonal Organisasjon for Migrasjon, til reise og reintegrering i hjemlandet. I 2012 var det én av våre brukere som tok imot tilbud om assistert frivillig retur, og hun returnerte til Romania eskortert av en av Nadheims ansatte. 9 Se kapitel om Lauras hus. 10 Utlendingsforskriften 8-3 annet ledd 22

23 LAURAS HUS Kirkens Bymisjon søkte i 2007 om midler til å starte prosjektet Trygge boliger. Bakgrunnen for dette initiativet var at fagfeltet etterlyste et mer differensiert botilbud til mulige ofre for menneskehandel. Nadheim fikk i oppdrag å starte opp prosjektet. Boenheten som ble etablert fikk navnet Lauras hus og åpnet for innflytting 15. april Prosjektet var ved oppstart forankret i tiltak 10, om trygge bosteder med tilpasset oppfølging, i Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel ( ) Stopp menneskehandelen. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) koordinerer prosjektet, som er et spleiselag mellom BLD, Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Helsedirektoratet, Utlendingsdirektoratet (UDI) og NAV Drift og Utvilking (NAV-Dir). I tillegg er Oslo kommune en viktig samarbeidspartner for prosjektet og representert i prosjektets referansegruppe. I den nåværende handlingsplanen mot menneskehandel ( ) Sammen mot menneskehandel, er Lauras hus tiltak 16, og det tas der sikte på å videreføre prosjektet ut Prosjektet ble så videreført i 2012, og ved utgangen av året forelå det klare signaler om at prosjektet vil bli videreført i Prosjektets målgruppe er mulige ofre for menneskehandel og innholdet er et tilbud om trygge boliger med sosialfaglig oppfølging relatert til blant annet sosiale, helsemessige og juridiske utfordringer. Lauras hus består av fem leiligheter beliggende i samme hus, med tilknyttede fellesarealer. Boenheten er døgnbemannet. Tre utflyttings-/oppfølgingsleiligheter er også knyttet til tiltaket. Lauras hus samarbeider med ROSA-prosjektet og Oslo kommune ved NAV Grünerløkka om inntak. De mål den sosialfaglige oppfølgingen på Lauras hus tar sikte på, er at beboerne skal o oppleve at de gis muligheten til å definere egne ønsker og behov o oppleve trygghet og respekt o få bistand i henhold til individuell plan, med mål om at de etter endt botid opplever økt selvstendighet, ny selvforståelse og økt selvfølelse. Innholdet i oppfølgingen tar utgangspunkt i en kartlegging som gjennomføres i samarbeid mellom beboer og primærkontakt i løpet av den første botiden, og som danner utgangspunkt for en individuell plan. Planen gjenspeiler kartleggingen av beboerens nåværende situasjon, samtidig som den inneholder beboerens ønsker og mål for fremtiden. Planen inneholder fire hovedområder; bolig, helse, aktivisering og nettverk. Myndiggjøring er et sentralt begrep på Lauras hus. Det vil si at det er beboeren 23

24 selv som er ekspert på eget liv og egne erfaringer, og det er avgjørende at hun medvirker til sorteringen av hva hun trenger hjelp til, hvilke mål hun har, og hva det bør fokuseres på. I løpet av 2012 har Lauras hus hatt 12 voksne beboere, hvorav syv med til sammen åtte barn, fra fem forskjellige land. De fleste åtte kommer fra Nigeria. Fire flyttet inn i 2012, to i 2011, fem i 2010 og en har bodd der siden starten av prosjektet i Den sistnevnte ble endelig bosatt og flyttet ut i desember Hun hadde da bodd i prosjektet i nesten fire år. Til sammen har fem beboere flyttet ut av prosjektet i To av disse har blitt bosatt i regi av IMDI og tre har fått bistand til etablering fra NAV 11. Beboernes oppholdsgrunnlag er ulike og forandrer seg underveis. Dette er komplisert. Endringer i oppholdsgrunnlag påvirker beboernes rettigheter i betydelig grad. Mange av beboerne har i løpet av botiden på Lauras hus, som for flere har vært lang, skiftet oppholdsstatus flere ganger. Ved utgangen av året var 4 beboere asylsøkere (med tilbakelagt refleksjonsperiode). Noen av disse anmoder om å få søknadene sine vurdert etter vitneinstruksen 12. Andre typer oppholdstillatelser som beboere ble innvilget i 2012 er ny midlertidig oppholdstillatelse 13, midlertidig oppholdstillatelse med begrensninger 14 oppholdstillatelse i familieinnvandring med eget barn 15 og oppholdstillatelse grunnet sterke menneskelige hensyn 16. Til sammen har 8 barn bodd i tiltaket. Barnas oppholdsgrunnlag har også variert, de er enten norske statsborgere, har fått innvilget beskyttelse (asyl), har opphold som EØS-borgere, eller er asylsøkere. Flere familier har vært under oppfølging av barnevernstjenesten. Det dreier seg om avlastning, oppfølging fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og veiledning. Andre tiltak som beboere har benyttet er Home Start Familiekontakten 17 og familieveiledningsprogrammet Circle of Security i regi av FORUS 18. Vi ser også på barnehage som et viktig tiltak, dels for barnet og dets integrering og utvikling, og dels for mors mulighet for avlastning og deltakelse på en daglig aktivitet. Alle barn som har vært store nok til det, har hatt barnehageplass. Noen av mødrene har hatt økonomisk grunnlag for selv å 11 Med bistand til etablering menes kommunal depositumsgaranti/lån til kontant depositum og støtte til husleie etter behovsvurdering. 12 Utlendingsforskriften Utlendingsforskriften 8-3 annet ledd 14 Utlendingsloven 38 femte ledd. 15 Utlendingsoven Utlendingsloven Home-Start Familiekontakten er et familiestøttende program for familier med små barn, som selv opplever at de er i en vanskelig livssituasjon og har behov for støtte. 18 FORUS Senter for barn, unge og familier driver ulike barnevernstiltak i regi av Kirkens Bymisjon Oslo. 24

25 kunne betale for plassen, mens andre har hatt gratis flyktningplasser, eller fått barnehageplassen dekket som et tiltak gjennom barnevernstjenesten. Prosjektet har et stort fokus på fysisk og psykisk helse. Flere av beboerne har helseplager, både psykiske, somatiske og psykosomatiske. Det sistnevnte kan for eksempel dreie seg om diffuse smerter i bryst og mage. Flere sliter med depresjoner og traumer, frustrasjon over en uforutsigbar livssituasjon og frykt for fremtiden. Mange har store søvnproblemer - noe som er spesielt utfordrende for de som er alene med små barn. Noen av beboerne har gått i regelmessig terapi gjennom DPS. Vi ønsker å bidra til at beboerne kan holde mot og livsglede oppe i en ellers ensom og utfordrende tilværelse. Fellesskap og aktivitet er derfor viktige deler av prosjektet, og beboerne gis tilbud både om felles- og individuelle aktiviteter. Fellesmiddager og beboermøter er ukentlige aktiviteter. Daglig sysselsetting er en annen viktig del. Flere av beboerne har, gjennom et samarbeid med ROSAprosjektet, deltatt på ADORA-prosjektet som er et utdanningsprosjekt for kvinner utsatt for menneskehandel. Mange har deltatt på norskundervisning, og noen har vært aktive arbeidssøkere. Vi har også videreført samarbeidet med Oslo Røde Kors om besøksvenner for beboerne, og dette har flere benyttet seg av. Utfordringer knyttet til oppfølgingsarbeidet i forhold til personer utsatt for menneskehandel Ulike rettigheter avhengig av oppholdsstatus Det at asylsøkeres og reflektanters rettigheter, muligheter og plikter er ulike, er problematisk. Det blir i realiteten en hindring for å kunne tilby ofre for menneskehandel et helhetlig og koordinert hjelpetilbud. Ofre for menneskehandel skifter alltid oppholdsstatus i prosessen mot permanent oppholdstillatelse, og som oftest også i den prosessen som går mot retur. Reflektanter som skal søke om permanent oppholdstillatelse med bakgrunn i å ha vitnet i straffesak om menneskehandel, får status som asylsøkere mens søknaden blir behandlet. Men en persons utsatte situasjon, eller behov for bistand, endrer seg ikke med et skifte av oppholdsstatus. I saker der særskilte forhold foreligger, som store helseutfordringer eller lang botid i en kommune, virker det helt urimelig at personen plutselig skal måtte flytte og forholde seg til det ordinære mottakssystemet, da dette innebærer at en kan bli plassert hvor som helst i landet. 25

26 Situasjonen blir ofte ytterligere forverret fordi det er barn med i bildet. Barn er spesielt sårbare og det er særlig uheldig at de skal rives opp fra etablerte støttenettverk med barnehage, avlastningshjem og barnevernstjeneste, på grunn av at mor (midlertidig) skifter oppholdsstatus. Vår oppfatning er at Alternativ mottaksplass (AMOT) hadde vært en egnet løsning i noen saker. AMOT er en ordning som kommer istand etter avtale mellom UDI og aktuell kommune, hvor kommunen overtar ansvaret for en asylsøkers sosiale ytelser og får refundert dels en engangssum og dels en månedlig sum fra UDI. For at UDI skal innvilge en søknad om AMOT må spesielle sosiale eller helsemessige forhold foreligge. Deretter må UDI henvende seg til kommunen med en forespørsel om å inngå en avtale. Hittil har ikke Oslo kommune gjort dette i saker som gjelder tidligere reflektanter, og vi har oppfattet at dette blant annet skyldes at kommunens reelle utgifter ikke blir refundert ved en slik avtale. Nadheims oppfatning er at en refusjon ville være rimelig. Bolig Mangelen på egnede og differensierte botilbud fortsetter å være en utfordring. For reflektanter som ikke kan eller vil bo på krisesenter i regi av ROSA-prosjektet eller i Lauras hus, er tilgangen på egnede boliger i Oslo marginal. Som hovedregel er standarden og hygienen dårlig, en deler kjøkken og bad med ukjente og mange forteller om høy forekomst av husbråk og uroligheter. Dette er langt fra optimale boligforhold for traumatiserte mennesker. Det er også bekymringsfullt at det heller ikke foreligger signaler om at fremskaffelse av adekvate boliger er i prosess. Arbeid og aktivitet En innholdsløs hverdag kan gå på helsen løs. Det er derfor viktig at ofre for menneskehandel gis tilbud om sysselsetting i den grad de ønsker det. Nadheims erfaring er at mange ønsker norskundervisning, og mener derfor at reflektanter, i likhet med asylsøkere, bør få tilbud om dette. Det bør legges opp til en differensiert og individuelt tilpasset tilnærming, hvor f.eks. andre typer kurs eller arbeidspraksis kan være alternativer. ADORA-prosjektet er et tilbud som mange uttrykker stor tilfredshet med, og vi mener at modellen med utdanning under tett oppfølging som ADORA-prosjektet har utviklet, er hensiktsmessig. En mulighet kan være å tilby reflektanter arbeidsrettede tiltak, som kurs og praksisplasser, gjennom NAV Arbeid. I Oslo har vi fått opplyst av NAV at oppholdstiden til reflektanter er for kort til at de skal 26

27 kunne defineres inn i målgruppen for denne type tiltak. I andre kommuner har vi imidlertid erfart at reflektanter har fått denne type tilbud, med gode resultater. Arbeidserfaring og arbeidstrening vil være svært relevant uavhengig av om vedkommende blir i Norge over tid, eller returnerer til hjemlandet sitt etter endt refleksjonsperiode. Nadheim vet av erfaring at mange som har refleksjonsperiode kommer til å bli i Norge lenge. Både fordi straffesaker som kjent kan ta svært lang tid å få avklart, og fordi det for den enkelte kan finnes andre grunner enn menneskehandel til å få innvilget opphold. Grunnlag som i seg selv vil kunne gi innvilget oppholdstillatelse på sikt. Hvis reflektanter hadde kunnet benytte seg av kvalifiserende tiltak på et tidlig tidspunkt, ville de vært godt på vei til å bli selvhjulpne hvis de senere blir innvilget oppholdstillatelse på annet grunnlag, eller kommer i en situasjon hvor de er avhengige av å egen inntekt for å kunne fortsette å oppholde seg i Norge. I Oslo har NAV i 2012 opprettet samarbeid med et par ulike aktører som tilbyr kvalifiserende tiltak til reflektanter. I seg selv er dette svært positivt og flere reflektanter melder om gode erfaringer med disse tilbudene. NAV setter imidlertid oppmøte på disse aktivitetene som vilkår for sosialhjelpen, hvilket innebærer at manglende oppmøte betyr trekk i utbetalingen. Vårt inntrykk er at tilbudet er mer et pålegg som gis uten at en individuell vurdering blir foretatt, eller brukeren hørt. Vår oppfatning er at dette fungerer mot sin hensikt og at det bidrar til ytterligere stress i en allerede svært anstrengt livssituasjon. Helserettigheter Personer utsatt for menneskehandel har ofte behov for en helhetlig helsemessig oppfølging over tid. Asylsøkere er pliktige medlemmer av folketrygden, og asylsøkere med D-nr har rett til å stå på liste hos en fastlege. Asylsøkere har med andre ord fulle helserettigheter, og trenger bare å betale egenandel. Fordi de er innvilget en oppholdstillatelse, er reflektanter pliktige medlemmer i Folketrygden. Men hvorvidt de får adgang til å benytte seg av de rettighetene dette medlemskapet innebærer, avhenger av om de har anledning og rett til å folkeregistre seg som innvandret og bosatt i Norge. Til dette kreves ID, noe mange reflektanter mangler. Dette innebærer at reflektanter uten ID helserettighetsmessig sett er å anse som papirløse migranter. Det bør kunne trekkes veksler på det system som sikrer asylsøkeres rettigheter når det gjelder helsehjelp også når de mangler ID for slik å møte utfordringene angående reflektanters helserettigheter. 27

28 Manglende ID-dokumenter De aller fleste nigerianske ofre for menneskehandel vi møter har ikke ID-dokumenter. Enten har de aldri hatt noen, de har hatt dokumenter med feilaktige opplysninger, eller de har blitt fratatt dokumentene av bakmenn. Dette er en stor utfordring. Uten ID får en ikke arbeidstillatelse som asylsøker, og som reflektant uten ID får en ikke benyttet seg av arbeidstillatelsen sin, da det ikke er mulig å få skattekort og åpne bankkonto. Som nevnt over blir også tilgangen på helsehjelp en utfordring uten ID. Reflektantene kan også møte problemer i hverdagslivet, for eksempel i møte med politiet, når de ikke kan dokumentere hvem de er. Det siste er imøtekommet ved at en endring i utlendingsforskriften 19 ble iverksatt 15. august 2012, og at reflektanter dermed nå får Schengen standardiserte oppholdskort med biometriske data, dvs. fingeravtrykk og bilde, som bekrefter innvilget oppholdstillatelse. Oppholdskortet er imidlertid ikke gyldig som ID, og vil dermed ikke gjøre noen forskjell i forhold til tilgangen på helsetjenester eller muligheten til å få skattekort. Personer som senere blir innvilget beskyttelse, eller oppholdstillatelse grunnet sterke menneskelige hensyn, får begrensninger i oppholdstillatelsen sin så lenge de ikke kan fremlegge pass fra hjemlandet. For våre nigerianske brukere innebærer dette store utfordringer. Hvis en aldri har hatt et elektronisk pass skal en kunne oppsøke en nigeriansk utenriksstasjon for å få dette utstedt. Først og fremst krever dette at en klarer å fremskaffe den underlagsdokumentasjon som nigerianske myndigheter etterspør. Når det er sagt varierer det hvor strenge myndighetene er når det gjelder å håndheve disse reglene. Utenriksstasjonene fungerer ikke alltid optimalt eller forutsigbart, og våre brukere som i utgangspunktet som regel har migrert irregulært faller pr definisjon utenfor de konsulære kategoriene som utenriksstasjonene skal betjene. Flere har derfor blitt nektet utstedelse av pass når de har oppsøkt nigerianske ambassader og konsulat i europeiske land. Hvis en tidligere har hatt et elektronisk pass, kan en fornyelse kun skje i Nigeria. Det betyr at en først må søke om å få utstedt et norsk reisedokument, oppsøke en nigeriansk utenriksstasjon i et annet europeisk land for å søke om visum til Nigeria og så reise til Nigeria for å oppsøke myndighetene der. Hele prosessen er lang, svært kostbar og ikke minst psykisk belastende, og en får ingen økonomisk støtte eller bistand fra offentlige myndigheter i prosessen. 19 Rundskriv G-09/2012 fra Justis- og beredskapsdepartmentet. 28

29 Vi mener at det bør legges tilrette for en offentlig støtteordning i forbindelse med disse prosessene hvis det anses som rimelig at nigerianske ofre for menneskehandel fremskaffer pass fra hjemlandets myndigheter ved personlig oppmøte, noe som kan forutsette at en må reise til hjemlandet. Barn av ofre for menneskehandel Flere av våre brukere har hatt medfølgende barn når de har blitt identifisert som mulige ofre for menneskehandel, eller så har de født barn under oppholdet i Norge. Barn av ofre for menneskehandel har lenge sett ut til å være en glemt gruppe. Med virkning fra 1. februar 2012, er det kommet en endring i Utlendingsforskriften som innebærer at barn som oppholder seg i landet sammen med mor, kan innvilges oppholdstillatelse på samme vilkår som mor (Jf. Refleksjonsperiode) 20. Det er positivt at det er sørget for at barnas oppholdsstatus formaliseres. Det er imidlertid viktig fortsatt å holde fokus på den utsatte situasjon barn av ofre for menneskehandel befinner seg i. Ikke minst kan, som tidligere nevnt, et skifte i oppholdsstatus få helt urimelige konsekvenser for barn i denne situasjonen. Retur Det er ikke tvil om at norsk politikk fokuserer på at ofre for menneskehandel primært og i all hovedsak skal returnere til hjemlandet. Det er imidlertid ikke samsvar mellom dette og de behovene vi erfarer at personer utsatt for menneskehandel gir uttrykk for. De ønsker beskyttelse og bistand i Norge, ikke retur. Nadheim er nøye med å gi informasjon om bistandsmulighetene som finnes for dem som velger å returnere til hjemlandet, men erfarer at det i all hovedsak ikke oppleves som et adekvat hjelpetilbud. Ingen av Nadheims brukere har mottatt assistanse i forbindelse med frivillig retur til Nigeria, men en håndfull personer har de siste årene returnert til østeuropeiske land. I forbindelse med disse sakene har vi erfart en rekke systemutfordringer. For det første tar ulike instansers saksbehandling i forbindelse med søknad om frivillig retur med IOM lang tid. For det andre er det uavklart hvordan en skal sikre at søker har tak over hodet og støtte til livsopphold i påvente av retur. Hvis ikke personen er eller har vært asylsøker, har vedkommende ikke krav på ytelser fra staten gjennom UDI. Og uten oppholdstillatelse har en heller ikke krav på kommunale ytelser gjennom NAV. Det betyr at personer med refleksjonsperiode/midlertidig oppholdstillatelse som har gått ut, eller går ut i løpet av den tid som søknad om frivillig retur behandles, står uten rett til de mest basale ytelser. Det kritiske i situasjonen forsterkes selvfølgelig av at saksbehandlingstiden er lang. Vi mener det bør være 20 Rundskriv G-16/2011 fra Justis- og beredskapsdepartemenetet. 29

30 hensiktmessig å for eksempel innvilge en midlertidig oppholdstillatelse, direkte knyttet til behandlingen av søknaden om frivillig retur. Vi har videre erfart at personer som har søkt frivillig retur er blitt tvangsreturnert mens søknaden er til behandling. Vi imøteser den rutinebeskrivelse som for tiden er under utarbeidelse i Utlendingsdirektoratet, og som vi håper vil ta høyde for at dette ikke skal kunne skje. Vi er også bekymret for praktiseringen av Dublinregelverket 21 i menneskehandelsaker, da det ved retur til et annet land i Dublinsamarbeidet ikke er anledning til å få assistert retur med IOM. Det, i tillegg til at muligheten for bistand og beskyttelse i mange andre europeiske land er svært begrenset, gjør at risikoen for retraffickering er stor ved Dublinreturer. Permanent opphold Nadheim sin erfaring er at mange ofre for menneskehandel uttrykker et behov og et ønske om permanent opphold i Norge. Ofre for menneskehandel anses som en egen sosial gruppe, og kan dermed ha rett på anerkjennelse som flyktninger og bli innvilget asyl. Ved en vurdering av hvorvidt det foreligger sterke menneskelige hensyn som gjør at oppholdstillatelse skal innvilges, skal det også ses hen til om personen har vært utsatt for menneskehandel. Dette gis det nærmere instruksjoner om i utlendingsforskriften 8-4 hvor det står at en som har vitnet som fornærmet i sak om menneskehandel skal innvilges oppholdstillatelse". En åpner også for å kunne innvilge oppholdstillatelse til personer som har avgitt vitneforklaring, enten for retten eller for politiet, i sak om menneskehandel eller hallikvirksomhet. Dette hvis personen gjennom sitt vitnemål er kommet i en like vanskelig situasjon som en som vitnet som fornærmet i sak om menneskehandel. I disse sakene skal UDI/UNE foreta en vurdering. 22 Vår erfaring er imidlertid at nesten ingen ofre for menneskehandel får innvilget beskyttelse eller oppholdstillatelse på grunnlag av forhold knyttet til menneskehandel. Derimot kan andre grunnlag for å innvilge oppholdstillatelse for ofre for menneskehandel gjøre seg gjeldende, for eksempel når en kvinne er mor til et norsk barn eller et barn som er innvilget oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag. Når personen mangler ID-dokumenter blir oppholdstillatelsen begrenset, og gir ikke rett til bosetting. 21 Dublinkonvensjonen er utgangspunkt for avtale mellom stater om hvem som skal behandle en asylsøknad. I utgangspunktet er det det land i samarbeidet som asylsøkeren først kommer til. 22 Instruks GI-31/2010 "Vitneinstruksen", utgitt av Justis- og politidepartementet