FORORD. Olav Lægdene. Virksomhetsleder

Transkript

1 ÅRSMELDING 2014

2

3 FORORD Vista Analyse la i sommer fram sin rapport «Evaluering av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester». Et av hovedpunktene i rapporten har fått lite oppmerksomhet, men er verdt å fokusere på: «Hjelpeapparatet har en rekke gode sosiale tiltak, men det er på langt nær tilstrekkelig til å gi alle som ønsker det reelle valg i form av annet arbeid med tilsvarende inntjening. Norskkurs, arbeidstrening og arbeidsmuligheter er blant tiltakene som virker.» Nadheim har et godt arbeidsår bak seg. Vi opplever at de målrettede tilbud vi har er etterspurte; veiledning, norsk- og datakurs, formidling til arbeid og kvalifiserende tiltak. Samtidig erfarer vi at det skadereduserende arbeidet vi gjør over tid er viktig; Oppsøkende arbeid i prostitusjonsmiljøene med fokus på kontaktetablering og relasjonsbygging, utdeling av skadereduserende utstyr, informasjon om rettigheter og helsetilbud og mulighet til å snakke med noen om erfaringer fra prostitusjon og menneskehandel. Nytt av i år er Nattkaféen et lavterskeltilbud spesielt rettet mot nigerianske kvinner i gateprostitusjon. Skadereduserende arbeid, og arbeid med å etablere alternativer til prostitusjon, står ikke i noe motsetningsforhold. De to arbeidsområdene står støtt hver for seg, men det er ofte en sammenheng mellom de to. Vi håper stortingsmeldingen som nå skal utarbeides vil belyse denne sammenhengen, slik at morgendagens prostitusjonspolitikk har fokus både på skadereduksjon og på etablering av alternativer til prostitusjon. Det er videre lov å håpe at rammene for utvikling og videreføring av kvalitetsarbeid på feltet i fremtiden vil være mer forutsigbare. Til slutt vil jeg særlig rette en takk til de ansatte ved Lauras hus, som i 2014 har gjennomført en flytting av hele tiltaket, noe som i seg har vært praktisk krevende, samtidig som de har ivaretatt en sårbar gruppe mennesker i en også for dem utfordrende omstilling. Olav Lægdene Virksomhetsleder

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 3 Innholdsfortegnelse 5 Visjon og målområder 6 Nadheims brukere 7 Oppsøkende arbeid 15 Individuell oppfølging 16 Prosjekt Thailandske kvinner og forebygging 21 Gruppetilbud 22 Lauras hus 25 Påvirkning 28 Samarbeid 32 Fagutvikling 33 Ressurser 34 Økonomi 35

6 NADHEIMS VISJON ER ET SAMFUNN DER ALLE MENNESKER HAR REELLE ALTERNATIVER TIL PROSTITUSJON Oppsøkende arbeid Nadheim vil kartlegge de ulike prostitusjonsmiljøene og gjennom oppsøkende arbeid etablere kontakt med personer med prostitusjonserfaring. Oppfølging Nadheim vil bistå enkeltpersoner og grupper ut fra deres egendefinerte ønsker og behov, ved å informere om, gi og henvise til adekvate tilbud. Påvirkning Nadheim vil styrke våre brukeres politiske og sosiale gjennomslagskraft med hensyn til beslutninger som berører dem, og arbeide for å påvirke rammevilkår og politiske prosesser og beslutninger på vårt fagfelt. 6

7 NADHEIMS BRUKERE I 2014 hadde Nadheim kontakt med 873 personer fra 54 ulike land. 57 personer er norske og 816 personer utenlandske. 789 er kvinner, 46 er menn og 38 er transpersoner 1. En overveiende majoritet er personer som jobber på gata, på innearenaen eller som har lagt prostitusjonen bak seg. Noen har aldri vært i prostitusjon 2. Diagrammet og tabellen nedenfor sammenligner antallet brukere i 2014 med tall fra foregående åtte år. Diagrammet og tabellen viser både utviklingen i antall brukere, og fordelingen mellom norske og utenlandske brukere Totalt Utenlandske Norske År Totalt Utenlandske Norske Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner definerer begrepet transpersoner slik: Personer hvis utseende eller identitet uttrykker et annet kjønn enn det som ble registrert for dem ved fødsel. Noen transpersoner føler at de verken er menn eller kvinner og utfordrer vårt binære kjønnssystem ved å innta plassen som et tredje kjønn, eller ved å ikke definere seg i kjønnskategorier overhodet. Transperson er et samlenavn som inkluderer blant annet transvestitter og transseksuelle. Trans handler om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, ikke om seksualitet. ( 2 Nadheim får hvert år henvendelser fra personer som ikke er i målgruppa vår, dvs. personer uten prostitusjonserfaring. I de sakene tilbyr vi en første konsultasjon og henviser deretter personen videre til mer egnede tiltak. Når det gjelder vårt arbeid rettet mot thailandske personer har vi en forebyggende tilnærming og dermed en annen definisjon av målgruppe. Se mer om dette i kapitlet om Prosjekt Thailandske kvinner og forebygging. 7

8 Frem til utgangen av 2008 økte Nadheims antall brukere parallelt med at gateprostitusjonen økte i omfang. Gata var den arena hvor Nadheim da hadde flest førstegangsmøter med brukergruppa. Dette betød at da loven mot kjøp av seksuelle tjenester 3 trådde i kraft 1. januar 2009 og gateprostitusjonen gikk ned, minket også Nadheims antall kontakter det året. Årene var antallet brukere imidlertid forholdsvis jevnt. Det hadde dels sammenheng med at gateprostitusjonen igjen økte noe da det første året etter lovens innføring var over, og dels handler det om at vår styrking av det oppsøkende arbeidet rettet mot innearenaen har veid opp for tapet av kontakter på gata. I 2013 hadde vi en økning i antallet kontakter, noe som skyldes mer gjennomføring av oppsøkende arbeid på gata på natta, samt på massasjeinstitutter, noe som resulterte i flere møter med henholdsvis nigerianske og thailandske kvinner. I 2014 hadde vi en nedgang i antallet brukere. Det har delvis sammenheng med en ustabil personalsituasjon, noe som har påvirket kontinuiteten i arbeidet vårt. Det henger også sammen med at vårt prosjekt rettet mot thailandske kvinner på massasjeinstitutter 4 har hatt et noe annerledes fokus og dermed hatt en mindre kontaktflate i 2014, som var prosjektets andre år. 3 Straffeloven Se kapitel om Thailandske kvinner og forebygging. 8

9 Nasjonaliteter Nadheims brukere i 2014 kom fra 54 ulike land. Tabellen nedenfor viser fordelingen av nasjonaliteter 5 Asia og Australia Afrika Nord- og Sør- Amerika Thailand Kazakhstan Filippinene Australia India Armenia Aserbajdsjan Kina Pakistan Malaysia Tyrkia Sri Lanka Ukjent Nigeria Etiopia Kenya Sierra Leone Sudan Kongo Ukjent Ecuador Brasil Colombia Dom. rep Venezuela Argentina Cuba Peru Mexico USA Bolivia Canada Chile Ukjent Øst- og Sentral- Europa Bulgaria Romania Albania Polen Russland Estland Litauen Latvia Hellas Slovakia Tsjekkia Ukraina Ungarn Malta Slovenia Ukjent Vest-Europa Norge Spania Italia Frankrike Nederland Storbritannia Sverige Tyskland Totalt brukere er registrert med helt ukjent nasjonalitet og er derfor ikke oppført i tabellen. 9

10 Sirkeldiagrammet nedenfor viser fordelingen av nasjonaliteter gruppert i verdensdeler. Asia og Australia Afrika Nord- og Sør-Amerika Øst- og Sentral-Europa Vest-Europa Ukjent Diagrammet nedenfor viser de tolv største nasjonale gruppene, inkludert Norge, og utviklingen i respektive gruppe sammenlignet med de to siste årene

11 Norge I 2014 møtte vi personer fra Norge gjennom oppsøkende arbeid og tiltak på Nadheim. Norske kvinner 6 i gateprostitusjon er en relativt liten gruppe og de vi treffer møter vi sjelden. De vi treffer er som regel aktive rusbrukere, og flere har i tillegg psykiske utfordringer. Noen er i LAR 7 men kan fortsatt ha sidemisbruk. Andre sliter økonomisk av andre grunner. Norske kvinner som vi treffer gjennom kontakt på innearenaen er som regel rusfrie, men sliter ofte psykisk eller har økonomiske eller andre sosiale problemer, som oppgis som bakenforliggende årsaker til at en selger seksuelle tjenester. Noen gir uttrykk for å ha valgt å selge sex foran andre alternative inntektskilder. Mange av de norske kvinnene som vi er i kontakt med har lagt prostitusjonen bak seg. De fleste i denne gruppa har ruserfaring og erfaring fra gateprostitusjon. De gir uttrykk for at Nadheim står for noe trygt og et sted å komme til der det er mulig å være åpen om erfaringene sine. Flere sliter med komplekse utfordringer i livet og etterspør omfattende og langvarig sosialfaglig oppfølging. Ensomhet er relativt utbredt i denne gruppa og nettverket og muligheten for å delta på sosiale aktiviteter som en har på Nadheim oppleves som betydningsfullt. Nigeria Antallet nigerianske personer må regnes som et estimat over hvor mange vi mener vi har vært i kontakt med. Da vi i 2014 i liten grad har arbeidet oppsøkende på gata på natta, har vi relativt få kontaktpunkter med nigerianske kvinner på den arenaen. Derimot har oppstarten av Nattkaféen 8 gitt en arena for å møte denne gruppa. Dit kommer ofte nye kvinner fra Nigeria, og vårt inntrykk er at utskiftningene i denne gruppa er stor. I Nigeria kommer kvinnene som oftest fra staten Edo og byen Benin City. Initiativet til å reise bunner i håp om at det finnes et bedre liv og andre muligheter et annet sted. Men da muligheten for å migrere og etablere seg på lovlig vis i Europa i realiteten for denne gruppa er minimal blir migrasjonen og tilværelsen i Europa for mange preget av utnyttelse. Mange nigerianske kvinner forteller om en fortid i Sør-Europa, primært i Italia og Spania. Noen få er statsborgere i søreuropeiske land. Noen har midlertidig oppholdstillatelse i disse landene, andre har oppholdt seg irregulært og noen har søkt om asyl. 6 Les om norske menn i kapittel om menn og transpersoner. 7 LAR står for Legemiddelassistert rehabilitering og er den norske ordningen med substitusjonsbehandling ved avhengighet av fremfor alt heroin. 8 Se kapittel om Nattkaféen. 11

12 Noen mener at de har reist til Norge på grunn av dårlige tider i sør og rykter om at det er bedre vilkår i Norge, andre sier at de har forlatt bakpersoner. Muligheten til å etablere seg i Norge permanent er svært liten for denne gruppa. Vi har i arbeidet med denne gruppa hatt stort utbytte av å ha en medarbeider med nigeriansk bakgrunn som har jobbet ukentlig på Nattkafeen. Romania Rumenske kvinner har vært en av de største gruppene i gateprostitusjon i flere år, og sammenlignet med 2013 er antallet rumenske personer stabilt. Utskiftningen i gruppa er imidlertid betydelig i løpet av et år. Vi har inntrykk av at det rumenske miljøet er mer heterogent nå enn tidligere; Mens vi tidligere kunne se at de aller fleste kom fra noen få, ulike områder i Romania og fra utsatte posisjoner i sine hjemsamfunn ser vi større variasjon når det gjelder for eksempel utdanningsbakgrunn og lese- og skriveferdigheter, familiesituasjon, etnisk tilhørighet, og erfaringsbakgrunn i prostitusjon. Mange forteller om en fortid i andre europeiske land, og vi har inntrykk av at flere nå enn tidligere er bosatt i andre europeiske land; som Tyskland og Italia. I motsetning til tidligere år har vi i 2014 ikke hatt en rumensktalende medarbeider, noe som har gjort at vi ikke har vært like tett på dette miljøet i år som vi har vært tidligere. Bulgaria Bulgarske kvinner var i flere år en mindre gruppe i gateprostitusjon bestående av de samme, tyrkisktalende personene fra et område ved Svartehavskysten 9. I 2012 begynte gruppa å øke og siden 2013 har det vært den største nasjonale gruppa på gata, etter den nigerianske. Hvor kvinnene kommer fra i Bulgaria varierer. Mange forteller om stor forsørgerbyrde knyttet til barn og foreldre i hjemlandet og utfordringer knyttet til muligheten for ordinært arbeid, på grunn av lite skolegang og stor arbeidsledighet. Flere har ikke bodd i Bulgaria på mange år men vært bosatt i andre europeiske land, ofte Tyskland. Vi opplever det som utfordrende å komme i dialog med denne gruppa. Både på grunn av at vi ikke har bulgarske eller tyrkiske språkressurser tilgjengelig men også på grunn av at vi har inntrykk av at det er et til dels organisert og kontrollert miljø. Vi har også vært bekymret for at noen har vært mindreårige. 9 Bulgarske kvinner var imidlertid en stor gruppe i gateprostitusjon frem til 2007 da politiets «Operasjon Gatejenter» ledet til at flere bakpersoner knyttet til miljøet ble pågrepet og de aller fleste kvinnene forsvant fra Norge. 12

13 Thailand Vi møter i hovedsak thailandske personer gjennom oppsøkende arbeid på innearenaen innenfor rammene for Prosjekt Thailandske kvinner og forebygging. For mer informasjon om denne gruppa, se kapitlet om Prosjekt Thailandske kvinner og forebygging. Russland og Baltikum Vi ser at antallet russiske kvinner som vi har møtt har gått ned samtidig som det er en betydelig større andel antatt østeuropeiske (eller russiske) kvinner på innearenaen. Med andre ord handler dette mer om forandret innhold i annonser og ønske om å fortelle om nasjonalitet, enn at miljøet har forandret seg. De russiske kvinnene møter vi som regel gjennom det oppsøkende arbeidet på innearenaen. Noen kvinner fra baltiske land tilhører den russiske minoritet som er statsløse, med mindre de oppfyller kravene for å oppnå statsborgerskap i det land som de bor i. Dette innebærer at de ikke har anledning til å få arbeidstillatelse i Norge på linje med EØS-borgere, men er rettighetsmessig å anse som tredjelandsborgere 10. Mange av de russisktalende kvinnene har oppholdstillatelse i Spania, og snakker spansk. Flere forteller at de har etablert seg i Spania gjennom familiegjenforening med spanske statsborgere og oppgir finanskrisen som grunn til at de reiser nordover i Europa. I tillegg til at vi møter denne gruppa gjennom vårt oppsøkende arbeid, fortrinnsvis på innearenaen men også noe på gata, benytter mange seg av tilbudet om å hente gratis kondomer og glidemiddel på Nadheim 11. Albania Kvinner fra Albania var en av de største gruppene i gateprostitusjon i noen år frem til Deretter har vi møtt svært få personer fra Albania hvert år. I 2013 begynte gruppa igjen å øke og i 2014 har kvinner fra Albania igjen vært en av de større gruppene i gateprostitusjon. Selv om det totale antallet albanske kvinner er mindre enn halvparten så stort som antallet rumenske og bulgarske kvinner, ser vi at utskiftningen i de to siste gruppene er mye større og at vi derfor møter like mange fra Albania som fra Romania og Bulgaria til enhver tid. Mange har solgt sex i andre europeiske land før de kom til Norge. Flere av de albanske kvinnene forteller om en fortid i Spania eller Italia. Noen har bodd og arbeidet i disse landene i flere år og noen har emigrert dit sammen med foreldre og søsken som fortsatt bor der. 10 Begrepet tredjelandsborgere brukes om utlendinger som ikke er EU-borgere eller som ikke har rett til fri bevegelse i henhold til fellesskapsretten. 11 Utdeling av kondomer og glidemiddel er et skadereduserende tiltak som er tilgjengelig hver dag i Nadheims åpningstid. 13

14 Utdanningsnivået i denne gruppa er høyere enn vi er vant til å se blant andre østeuropeiske grupper. Flere kan også fortelle om pågående eller tilbakelagte universitetsutdanninger på masternivå. Utdanningsnivået er generelt høyt i Albania, men det er samtidig stor arbeidsledighet og med det stor konkurranse om jobbene også for de høyt utdannede. Flere har også fortalt om korrupsjon som et hinder på det albanske arbeidsmarkedet. Sør-Amerika Vi møter kvinner, menn og transpersoner fra søramerikanske land stort sett gjennom vårt oppsøkende arbeid på innearenaen og ved noen tilfeller på gata. Gruppa representerer også en høy andel av dem som benytter seg av tilbudet om gratis kondomer og glidemiddel på Nadheim. Det er utfordrende å trekke ut noen fellesnevnere i en så heterogen gruppe bestående av personer fra så mange forskjellige land. Det vi ser er at mange reiser mellom flere land i Europa. Vi ser også at mange bor og har oppholdstillatelse, noen ganger statsborgerskap, i søreuropeiske land fortrinnsvis i Spania. I likhet med de nigerianske kvinnene, forteller de søramerikanske om vanskeligheter som migranter med å finne alternativer til prostitusjon i et kriserammet Europa. Med mindre personer med søramerikansk opprinnelse har europeisk statsborgerskap har de heller ikke anledning til å ta ordinært arbeid i Norge. Menn og transpersoner I 2014 har vi hatt kontakt med 46 menn og 38 transpersoner. 10 menn var norske, 36 menn og 38 transpersoner var utenlandske. I gateprostitusjon har vi møtt 4 transpersoner men ingen menn. Disse kommer fra søramerikanske land. Siden 2010 har vi drevet et systematisk oppsøkende arbeid rettet mot menn og transpersoner på innearenaen 12. Gjennom dette arbeidet har vi i 2014 kommet i kontakt med 39 menn og 34 transpersoner. Vår erfaring er at mange er tilbakeholdne med å oppgi hvor de kommer fra og at vi i stor grad anslår hvilket land eller verdensdel som de kommer fra utfra språk og innhold i annonsene. En tredjedel av mennene kommer fra søramerikanske land, og det er deretter en forholdsvis jevn fordeling fra Norge samt afrikanske, vesteuropeiske og østeuropeiske land. Når det gjelder transpersonene kommer to av tre fra søramerikanske land og de resterende fra ulike asiatiske, vesteuropeiske og nordamerikanske land. Disse gruppene er så heterogene at vi ikke ser at det er mulig å peke på noen felles bakgrunnsfaktorer. 12 Se kapittel om Oppsøkende arbeid. 14

15 Nadheim har ingen spesielle tilbud rettet mot menn og transpersoner, men vårt individuelle oppfølgingstilbud er åpent for alle. Vår erfaring er at mange menn som selger sex er opptatt av seksuell helse og etterspør råd og veiledning knyttet til dette. I den forbindelse har vi henvist et antall til Pro Sentret 13 sitt helsetilbud. Mange ønsker å snakke om prostitusjonserfaringen og ulike aspekter ved den. Når det gjelder de utenlandske mennene så er spørsmål knyttet til det norske systemet, rettigheter og muligheter typiske. OPPSØKENDE ARBEID Oppsøkende arbeid har alltid vært Nadheims grunnpilar. Vi tar i dette arbeidet sikte på å kartlegge de ulike prostitusjonsmiljøene og etablere kontakt med personer med prostitusjonserfaring. Vi skal ha fokus på respekt, likeverd og det å møte mennesker der de er. Vi respekterer at vi beveger oss på en sensitiv arena og at den tid som de vi møter har anledning til å gi oss ofte er begrenset. Vi skal være en tilgjengelig ressurs i miljøet og arbeide med informasjon, skadereduksjon og relasjonsbygging. På gata I løpet av 2014 har vi gjennom vårt oppsøkende arbeid på gata kommet i kontakt med 250 personer 246 kvinner og 4 transpersoner fra 13 ulike land. Dette er en stor reduksjon i antallet ulike kontakter sammenlignet med 2013, og den skyldes at vi i 2014 startet Nattkafeen, som har erstattet vårt oppsøkende arbeid på gata på natta. Som hovedregel er vi til stede på gata hver mandag og onsdag kveld, mellom ca I snitt har vi i løpet av første halvdel av året observert 37 personer hver vakt, og 27 personer hver vakt i årets andre halvdel. Tilsvarende tall for andre halvår 2013 var 39. For å se om dette kan skyldes midlertidige variasjoner, som for eksempel økt politiaktivitet, eller om det er et mønster, vil vi følge denne utviklingen nøye i året som kommer. For å vinne tillit er kontinuerlig tilstedeværelse over tid viktig. Vi tilstreber derfor å ha faste medarbeidere i de oppsøkende teamene. Vi har ofte med varm drikke og noe å spise, noe som legger til rette for uformelle samtaler og relasjonsbygging. Informasjonsarbeidet som vi driver fokuserer på hva Nadheim og andre hjelpetiltak kan bidra med, aktuell lovgivning, rettigheter og muligheter i Norge. Skadereduserende arbeid innenfor rammene av det oppsøkende arbeidet på gata handler om utdeling av kondomer og glidemiddel og informasjon om kondombruk og annen prevensjon. Informasjon og veiledning knyttet til sikkerhet står også sentralt. Vinterstid deler vi også ut betydelige mengder varmt tøy, som vi delvis kjøper inn og delvis mottar gratis fra bedrifter og privatpersoner. 13 Pro Sentret er Oslo kommunes hjelpetiltak for kvinner og menn med prostitusjonserfaring, og statlig kompetansesenter på prostitusjon. 15

16 På internett Gjennom vårt oppsøkende arbeid på internett har vi i 2014 kommet i kontakt med 210 personer 136 kvinner, 39 menn og 36 transpersoner fra 40 ulike land. Avhengig av hvilken kontaktinformasjon som annonseres enten ringer vi eller sender e-post til annonsøren. I etterkant av en telefonsamtale, eller hvis annonsøren ikke tar telefonen, sender vi sms der vi introduserer Nadheim kortfattet og deler vår kontaktinformasjon. I 2014 har vi kun jobbet ut fra eskortesider på internett, og i all hovedsak fokusert på telefon, sms og e- post som kommunikasjonsmidler. Spesielt menn, men også kvinner og transpersoner benytter seg også av andre nettsider og ulike sosiale medier for å etablere kontakt med kunder. Det er imidlertid ikke et felt som vi hittil har hatt kapasitet til å jobbe systematisk med, men som blir viktig å ha fokus på i tiden som kommer. Oppsøkende arbeid på internett er utfordrende. Vi ser ikke hvem vi snakker med eller hvilken situasjon vedkommende er i når vi ringer. Allerede ved første samtale må sosialarbeideren klare å bygge tillit nok til å få formidlet hvem vi er og gi nyttig og relevant informasjon på en tydelig måte. Sammenlignet med gata er relasjonsbygging med personer som jobber på innearenaen enda mer utfordrende, da arenaen er mer anonym i sin karakter. Mange har flere annonser med ulike navn og telefonnumre, noe som gjør at vi fort kontakter samme person flere ganger uten å vite om det og kanskje gjentar en første presentasjon, noe som kan oppleves «masete». På den andre siden er det en utfordring å få kontakt med samme person på nytt for å følge opp forrige samtale, da kontaktinformasjonen fort er utdatert. Også språkbarrieren er enda mer utfordrende å overkomme på denne arenaen. Da mange som vi kommer i kontakt med på denne arenaen behersker spansk bedre enn norsk og engelsk har det vært nyttig å ha spansktalende medarbeidere involvert i dette arbeidet. På massasjeinstitutter Vi har i løpet av året besøkt 23 massasjeinstitutter og der kommet i kontakt med 48 kvinner. For ytterligere informasjon om dette arbeidet, se kapitlet om Prosjekt Thailandske kvinner og forebygging. INDIVIDUELL OPPFØLGING I løpet av året har 119 personer blitt fulgt opp individuelt ved Nadheim 112 kvinner, 5 menn og 2 transpersoner fra 29 ulike land. Nadheim skal bistå våre brukere ut fra deres egendefinerte ønsker og behov, ved å informere om, gi og henvise til adekvate tilbud. Relasjonsbygging står sentralt i arbeidet. Personer med prostitusjonserfaring er en heterogen gruppe, med ulike livssituasjoner, behov, ønsker og ikke minst rettigheter i Norge. Vi har derfor en individuell tilnærming i tilbudet om oppfølging, og det er brukeren som definerer hvilken målsetting hun/han ønsker bistand til å oppnå. 16

17 Mange opplever at prostitusjon er det eneste alternativet i den livssituasjon som de befinner seg i, til tross for at de fleste ønsker seg noe annet. Rettighetsfattigdom er utbredt i brukergruppa vår. Mange mangler formelle rettigheter, andre har av ulike grunner ikke kapasitet til å hevde rettigheter som de har. Vi ser ofte et stort spenn mellom ønsker og behov på den ene siden og handlingsrom på den andre. Vårt bidrag kan være å støtte brukeren i å fremme sin egen sak, prøve å finne alternativer til prostitusjon i den grad de eksisterer og hjelpe til med å finne strategier for å få mer kontroll i eget liv og bedre takle en utfordrende livssituasjon. Vi har et bredt samarbeid med andre instanser som NAV, Barnevernstjenesten, utlendingsforvaltningen, politiet, advokater og utdanningsinstitusjoner. Vi bistår med problemer knyttet til helse herunder psykiske problemer, avrusning og behandling bolig, økonomi, oppholdsgrunnlag, barnevern, vold og sikkerhet, utdanning og arbeid. Vi tilbyr også samtaler og støtte angående for eksempel psykiske forhold, sosialt nettverk og prostitusjonserfaring. Arbeid og kvalifisering I 2014 har Nadheim fortsatt arbeidet med å fremme arbeid og kvalifisering. Dette prosjektet startet opp i 2010 og har delvis vært finansiert gjennom Justisdepartementets bevilgningspott for tiltak innen prostitusjonsfeltet og senere også gjennom midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVDir). Målet for prosjektet er å gi kvinner og menn med prostitusjonserfaring bistand til å komme ut i ordinært arbeid eller oppnå økt tilnærming til arbeidslivet. Prosjektet har fokus på individuell veiledning, kvalifiserende tiltak og formidling til arbeid. Den individuelle veiledningen vektlegger jobbsøking, kvalifisering, utdanning og avklaring av rettigheter. Vi bistår med å skrive CV og jobbsøknader og fungerer som støtte underveis i en jobbsøkerprosess. Der det er mulig veileder vi den enkelte inn mot NAV og kan bistå med å søke ulike støtteordninger. Generell veiledning om det norske arbeidsmarkedet, formelle og uformelle regler, rettigheter og plikter i arbeidslivet er sentralt. 30 personer har fått denne type veiledning i Oppholdsstatus og rettighetsgrunnlag setter rammer for hvilke muligheter og begrensninger den enkelte har, og hvilken type oppfølging vi kan tilby. Våre thailandske brukere har i hovedsak opphold på grunnlag av familiegjenforening, og har dermed også muligheter til å få bistand gjennom det offentlige hjelpeapparatet. Personer fra EU-land omfattes av EØS-regelverket, noe som blant annet innebærer at man ikke har tilgang til bistand gjennom NAV men kan få arbeidstillatelse når et tilbud om arbeid foreligger. Blant de som søker vår bistand finnes det også personer med svært små muligheter til å få arbeidstillatelse i Norge. Dette gjelder spesielt borgere fra Nigeria og Russland. I disse tilfellene handler veiledningen om en avklaring av manglende rettigheter og hjelp til å vurdere andre handlingsalternativer. Vi ser at våre brukere i den grad de lykkes å komme i jobb, utgjør en sårbar gruppe på arbeidsmarkedet. Vi har sett flere tilfeller der brukere får jobber som karakteriseres av midlertidige arbeidsforhold, lav lønn og høy usikkerhet, og at de er i en utsatt posisjon for sosial dumping og utnyttelse. Det er derfor viktig å styrke deres posisjon ved å veilede rundt disse problemstillingene. Mange har behov for kvalifisering for å kunne komme ut i ordinært arbeid. Der det er mulig veileder vi inn mot NAVs tjenester. I de tilfellene der disse rettighetene ikke foreligger søker vi alternative løsninger. 17

18 Vi tilbyr arbeidskvalifiserende tiltak i form av norskkurs gjennom blant annet Folkeuniversitetet og Oslo Voksenopplæring, og 14 personer har gått på slike kurs i Gjennom et samarbeid med bedriften Steria har vi hatt anledning til å tilby datakurs til 5 personer 14. Siden 2009 har Nadheim samarbeidet med et eksternt renholdsfirma om formidling til arbeid. Firmaet ansetter Nadheims brukere på ordinære vilkår til oppdrag ved virksomheter i Kirkens Bymisjon. 4 kvinner har vært ansatt i firmaet i 2014, og 8 virksomheter i Bymisjonen har gitt firmaet oppdrag. Samarbeidet drives på idealistisk basis fra renholdsfirmaets side, og arbeidsgiveren har utvist stor fleksibilitet og lagt ned stor innsats for at disse kvinnene skal lykkes i arbeidslivet over tid. Knyttet til dette arbeidet er også Kirkens Bymisjons afrikanske dansegruppe. Dansegruppa har hatt møtested og øvinger på Nadheim annenhver uke hele året, og 5 betalte oppdrag. Menneskehandel Nadheim har i 2014 vært i kontakt med 53 personer 50 kvinner, 1 mann, 1 mindreårig jente og 1 mindreårig gutt - fra 12 ulike land, som er blitt identifisert som ofre for menneskehandel i årene Av disse var 13 personer 11 kvinner og de 2 mindreårige, nye for oss i Tilsvarende tall for 2013 var 76 totalt, hvorav 22 var nye. Majoriteten av alle totalt 33 av 53, og av de nye 10 av 13 kommer fra Nigeria, og de resterende kommer fra Bulgaria, Romania, Litauen, Etiopia, Kenya, Pakistan, Sri Lanka, Sierra Leone, Kongo, Filippinene og Estland. Diagrammet viser det totale antallet personer utsatt for menneskehandel som vi har jobbet med og antall nye identifiserte dette året sammenlignet med foregående fire år Totalt Nye totalt Nye kvinner Nye menn Nye mindreårige 14 Totalt deltok 21 personer på datakurset men de andre deltakerne var knyttet til prosjekt Thailandske kvinner og forebygging. 18

19 Vi ser her at både antallet personer utsatt for menneskehandel som vi identifiserer og som vi følger opp over tid minker fra I 2012 og 2013 erfarte vi å miste kontakten med en bekymringsfullt høy andel som hadde hatt refleksjonsperiode etter at denne hadde løpt ut. Vi tror at dette henger sammen: Når refleksjonsperioden er løpt ut har flere fortalt at de har havnet i en mer utfordrende situasjon enn før de tok imot hjelp. Hjelpen som finnes tilgjengelig oppleves ikke som tilstrekkelig eller som langsiktig nok. At folk som har tatt imot hjelp erfarer dette tror vi naturlig nok har innvirkning på hvor mange som ber om hjelp i en menneskehandelssituasjon. Vi tror altså ikke at denne nedgangen nødvendigvis skyldes at færre blir utsatt for menneskehandel i Norge, men at mange ikke opplever at den hjelp som stilles til rådighet er relevant eller tilstrekkelig i den situasjon som de er i. I 2014 har vi jobbet med svært få personer som har refleksjonsperiode. Flertallet med denne statusen er blitt henvist til, og blir fulgt opp av ROSA 15. Når vi får en henvendelse fra en voksen person som forteller en historie som tilsier at vedkommende er utsatt for menneskehandel er vår praksis å anbefale personen å vurdere om ROSAs tilbud er relevant og legge til rette for et møte. I samarbeid med ROSA vil vi se til at personen også får juridisk veiledning knyttet til sin oppholdsstatus og evt. anmeldelse av bakperson. Hvis personen blir anbefalt å søke om refleksjonsperiode, men et krisesentertilbud ikke vurderes som egnet, vil vi samarbeide med NAV Grünerløkka om den sosialfaglige oppfølgingen. Hvis en mindreårig henvender seg til oss som et mulig offer for menneskehandel tar vi umiddelbart initiativ til samarbeid med barnevernstjenesten. Når det gjelder personer som vi har fulgt opp over tid, noen helt siden 2007, er den sosialfaglige oppfølgingen som regel ikke lenger knyttet til en menneskehandelsituasjon, men andre forhold. De fleste i denne gruppa (i hovedsak identifisert ) har fått innvilget oppholdstillatelse ikke på bakgrunn av å ha vært utsatt for menneskehandel, men på andre grunnlag ofte familiegjenforening med barn eller ektefelle, eller arbeidstillatelse som EØS-borgere. Det vi ser er at mange fortsatt etter flere år sliter med å takle erfaringene sine og har dårlig psykisk helse. Noen har utfordringer som aleneforeldre. Mange opplever det å etablere seg i Norge med alt hva det innebærer som krevende og etterspør praktisk hjelp og støtte knyttet til et system som oppleves som fremmed. Barn og barnevern Et 30-tall av de kvinner som vi følger opp individuelt har barn og de fleste er alenemødre. Bistand knyttet til foreldreskap og oppfølging av barn er i flere saker en del av vårt arbeid. I noen saker samarbeider vi med barnevernstjenesten. Flere brukere mottar ulike støttetiltak, som veiledning og avlastning. Noen få har mistet den daglige omsorgen for barna sine, noe som er forbundet med stor sorg. 15 ROSA står for reetablering, oppholdssteder, sikkerhet og assistanse og er et prosjekt underlagt Krisesentersekretariatet. ROSA koordinerer blant annet trygge oppholdssteder på krisesenter for kvinner utsatt for menneskehandel. 19

20 Nadheim ser at enkelte av våre brukeres barn er i en utsatt posisjon for å utvikle sosiale problemer og psykiske helseproblemer senere i livet. Dette kan henge sammen med fattigdom, dårlige boforhold eller mødrenes begrensninger når det gjelder å orientere seg i samfunnet, på grunn av språkproblemer og manglende systemforståelse. Noen av mødrene sliter også med egen fysisk og psykisk helse. For å ha en forebyggende tilnærming på dette området etterstreber vi å bidra til nettverksbygging, gode opplevelser og fritidsaktiviteter. I 2014 har dette for eksempel dreid seg om å finne fotballag, svømmetrening, sommerskole, fritidsklubb, samt å sørge for opphold på Camp Hudøy 16. Vi har også introdusert familier til Robust 17. I forbindelse med jula bidro også private givere til at våre brukere kunne gi sine barn julegaver og spesielle opplevelser som de ellers ikke hadde hatt råd til. Vold, trakassering og diskriminering Vi ser med bekymring på at brukergruppa vår er svært utsatt for vold, trakassering og diskriminering. Ikke sjelden hører vi fortellinger om og følger opp erfaringer som handler om alvorlig vold - for eksempel voldtekter og voldtektsforsøk, slag, kvelertak, ran, trusler med våpen og innesperring. Det vi ser, og som også Pro Sentret sine undersøkelser av voldsutsattheten i prostitusjonsmiljøet har vist 18, er at personer som selger sex dels er sårbare for å bli utsatt for vold og trakassering i prostitusjonen, som fra kunder, bakpersoner og forbipasserende, men også på andre arenaer i livet, som fra partnere og bekjente. Vi ser også med bekymring på at mange forteller at de vegrer seg for å anmelde volden. Noen har erfaring med, eller frykter for, å ikke bli tatt på alvor eller behandlet med respekt på grunn av det stigma som omgir prostitusjonen og dens aktører. Andre oppgir at de ikke ønsker kontakt med politiet på grunn av at de da risikerer å miste bopelen sin hvis politiet finner ut av at de selger sex fra en leid bolig og varsler utleier om det 19. Andre er redde for å bli kastet ut av landet hvis de ikke har oppholdspapirene i orden. Dette er en helt reell frykt. Nadheim sitt brukerråd fokuserer på disse problemstillingene i sitt arbeid og løfter dem jevnlig frem i ulike foraer Camp Hudøy er sommerleir for barn i Osloskolens trinn. Camp Hudøy drives av Stiftelsen Hudøy som er et samarbeid mellom Kirkens Bymisjon og Oslo kommune. 17 Robust er Kirkens Bymisjons familieterapeutiske tilbud til barn, unge og foreldre. 18 Bjørndahl, U. og Norli, B. (2008). Fritt vilt. En rapport om voldserfaringene til kvinner i prostitusjon. Oslo: Pro Sentret. og Bjørndahl, U. (2012). Farlige forbindelser. En rapport om volden prostituerte i Oslo utsettes for. Oslo: Pro Sentret. 19 Jf. Politiets «Operasjon husløs». 20 Se avsnitt om brukerrådet under kapitlet om påvirkning. 20

21 PROSJEKT THAILANDSKE KVINNER OG FOREBYGGING Bakgrunn Nadheim begynte i 2012 et systematisk oppsøkende arbeid rettet mot thailandske kvinner. I 2012 søkte vi og ble tildelt midler fra Ekstrastiftelsen til et treårig prosjekt ( ). Bakgrunnen for prosjektet var at thailandske kvinner representerer en relativt høy andel av den totale gruppa mennesker som selger sex i Oslo 21, men Nadheim hadde lite kontakt med gruppa. I tillegg har den begrensede forskningen som finnes på dette feltet vist at thailandske personer i prostitusjon har sammensatte problemer, kjenner lite til rettighetene sine og i liten grad har kontakt med hjelpeapparatet. Den tegner også et bilde av kvinner som er spesielt sårbare for ufrivillig overgang til prostitusjon 22. Prosjektets hovedmål er formulert slik: Fremme reelle alternativer som kan bidra til forebygging og reduksjon av prostitusjon blant thailandske kvinner, med spesielt fokus på kvinner som jobber på massasjeinstitutt. Delmål for prosjektet er å: 1. Øke kunnskapen om målgruppa og målgruppas behov. 2. Motvirke sosial isolasjon. 3. Styrke målgruppas kunnskap om egne rettigheter. 4. Øke tiltaksfeltets kapasitet til å nå gruppa. Prosjektet i 2014 Fra prosjektets oppstart har vi hatt en thailandsk sosialkonsulent ansatt sammen med en norsk sosialkonsulent med thaispråklig og kulturell kompetanse, og i tillegg en prosjektleder. Viktig underveis i prosjektet er å utvikle tilpassede metoder for oppsøkende arbeid overfor det thailandske miljøet. Det thailandske prostitusjonsmiljøet opererer etter vår erfaring utelukkende på innearenaen, dvs. hovedsakelig fra leiligheter og massasjeinstitutter. Oppsøkende arbeid rettet mot massasjeinstitutter og mot eskortesider står derfor sentralt i prosjektet. Vi har arbeidet oppsøkende på massasjeinstitutter jevnlig for å etablere kontakt og bygge relasjoner i miljøet. I løpet av året har vi besøkt 23 massasjeinstitutter og gjennom dette kommet i kontakt med 48 kvinner. 21 Tveit, M. og Skilbrei, M-L. (2008). Mangfoldig marked. Prostitusjonens omfang, innhold og organisering. Oslo: FAFO 22 Se Tveit, M. og Skilbrei, M-L. (2008). Mangfoldig marked. Prostitusjonens omfang, innhold og organisering. Oslo: FAFO, Tyldum, G. og Tveit, M. (2008). Someone who cares. A study of vulnerability and risk in marriage migration from Russia and Thailand to Norway. Oslo: FAFO, Kristvik, E. (2005). Sterke hoved og sterke hjarte, Thailandske kvinner på sexmarknaden i Oslo. Oslo: Seksjon for medisinsk antropologi. Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin. 21

22 Det er viktig å understreke at omfanget av evt. sex-salg fra massasjeinstitutter er noe vi ikke har oversikt over da kartlegging av dette ikke er en del av vår målsetting med arbeidet. Majoriteten av de vi treffer er kvinner med oppholdstillatelse i Norge som har kommet til landet gjennom familiegjenforening med en norsk mann. I tillegg har vi møtt flere kvinner som har oppholdstillatelse i Sverige eller et annet europeisk land. Noen få av disse kvinnene har ikke arbeidstillatelse i Norge, men kommer hit i kortere perioder. Vi tilbyr også individuell oppfølging til de vi møter gjennom det oppsøkende arbeidet. Problemstillinger som kvinnene ønsker bistand med er blant annet knyttet til spørsmål rundt separasjon/skilsmisse, økonomi, barnevern, opphold, arbeidsmarkedet og utfordringer knyttet til forventninger fra kunder på institutter om å selge sex. 15 kvinner fikk individuell oppfølging i I tillegg til dette arbeidet har vi også hatt et møte med FAFO for å dele erfaringer og få innspill til metodikk. Vi har arrangert en workshop i samarbeid med PION 23 og JURK 24 som hadde «Innføring i norsk rett» som tema. Vi har også hatt et eget norskkurs for thailandske brukere som har gått ukentlig gjennom hele året. Vi har også arrangert et eget datakurs for thailandske kvinner i samarbeid med Steria. Kurset tok blant annet opp hvordan man kan bruke internett til jobbsøk og offentlig tjenester på nett. I juli var også de to medarbeiderne i prosjektet på studietur i Thailand der de deltok på en konferanse om thailandske kvinner bosatt i utlandet. I tillegg var de på studiebesøk hos Sjømannskirken i Pattaya, den norske ambassaden i Bangkok og de to ideelle organisasjonene SWING og Thai Women Foundation som jobber med prostitusjon og menneskehandel. Totalt har prosjektet hatt kontakt med 60 personer 59 kvinner og 1 transperson i løpet av GRUPPETILBUD Nattkaféen Nigerianske kvinner er den største gruppa i gateprostitusjon i Oslo. Det er en gruppe med generelt få eller ingen alternativer til prostitusjon, og en gruppe som det kanskje er spesielt viktig å nå frem til med skadereduserende tiltak. Nadheims bidrag på dette feltet ble å starte et nytt tiltak i 2014; Nattkaféen. I forkant jobbet vi sammen med en referansegruppe bestående av representanter fra målgruppa med å finne frem til hvilket konsept som ville oppleves nyttig. Det viste seg at det var noe relativt enkelt som var ønsket; et værested med høy musikk, varm drikke, noe å spise, mulighet til å bruke toalett og en andakt. I tillegg var det selvfølgelig viktig at det hele fant sted når de nigerianske kvinnene er tilstede på gata, dvs. etter midnatt. 23 PION står for Prostituertes interesseorganisasjon i Norge. 24 JURK står for Juridisk rådgivning for kvinner. 22

23 Den 30. april startet vi Nattkaféen i Møtestedets lokaler i Skippergata i sentrum. Første natta var 53 gjester innom kafeen, og vi hadde deretter gjester innom kafeen hver gang. I snitt hadde vi 73 gjester og kafeen var åpen til sammen 32 ganger. Åpningstiden har vært Mesteparten av brukerne har vært nigerianske, men også norske, østeuropeiske og søramerikanske kvinner har benyttet seg av tiltaket. Tiltaket er blitt godt mottatt, og vi har fått gode tilbakemeldinger på at konseptet treffer. Å engasjere en nigeriansk medarbeider som miljøarbeider på tiltaket har vært svært nyttig, for å ikke si avgjørende for kontakten med brukergruppa. Avgjørende for at vi i det hele tatt har kunnet gjennomføre tiltaket er våre frivillige medarbeidere, som har gjort en formidabel innsats. Åpent hus Nadheim holder åpent hus med fellesmiddag på fredagskvelder et tidspunkt når de aller fleste andre lavterskeltilbud for målgruppa vår holder stengt. Åpent hus skal være en arena for sosialt samvær og nettverksbygging. Det skal forebygge og redusere ensomhet. Det er rom for å komme og slenge seg på sofaen og slappe av, samtidig som det skal være et møtested som engasjerer, virker oppbyggende og skaper deltakelse. Innen rammene for Åpent hus arrangerer vi minikonserter, hobbyverksteder og temakvelder. Vi markerer ulike høytider, som jul og påske, og har større feiringer. Påskefesten er en ny tradisjon fra 2014, og feiringen i april samlet rundt 50 deltakere og det ble servert norsk og nigeriansk påskemat. Den årlige sommerfesten for brukere, frivillige og ansatte fant sted i bakgården en fredagskveld i juni. 49 gjester, hvorav 5 barn, deltok på festen hvor vi serverte grillbuffet og ble underholdt av «Venjas Harem», en thailandsk dansegruppe og Kirkens Bymisjons afrikanske dansegruppe. En gruppe frivillige fra bedriften McKinsey gjorde stor stas på Nadheims brukere gjennom å arrangere en høstfest en fredagskveld i september. Det ble servert grillmat og dessert i form av sjokoladefontene, utdelt små gaver og gitt tilbud om profesjonell manikyr til de som ønsket det. Rundt 40 gjester deltok. En fredagskveld i oktober feiret vi den nigerianske frigjøringsdagen med afrikansk mat som noen brukere laget, og dans. 46 gjester deltok. I november kom de frivillige fra McKinsey tilbake for å bidra til en feiring av adventstiden og til juleverksted der gjestene fikk anledning til å lage egne julegaver. 39 gjester, hvorav 4 barn, deltok. Juletrefesten gikk av stabelen i romjula, med 43 gjester, hvorav 5 barn. Tradisjonen tro ble det servert pinnekjøtt, barnåler og julekuler føyk veggimellom når treet ble gått rundt, og nissen sleit med å holde både skjegg og mage på plass. Totalt har vi holdt åpent 45 fredagskvelder og hatt i snitt 10 gjester en ordinær fredagskveld. 79 personer har benyttet seg av det ordinære fredagstilbudet og i tillegg har mange besøkt de større arrangementene. 23

24 Norskkurs Nadheim arrangerer hvert semester norskkurs som et lavterskeltilbud rettet mot brukere uten permanent opphold i Norge. I 2014 ble det arrangert kurs 16 mandagskvelder i vårsemesteret og 16 i høstsemesteret. Vårsemesterets kurs hadde 25 deltakere, og høstsemesterets kurs 24 deltakere. Til sammen deltok 41 personer på kurs i løpet av året 25. Norskkurs er ikke bare et tilbud om undervisning men også sosialt felleskap og et måltid. Det er også en arena for kontaktetablering og relasjonsbygging. Oslo Røde kors låner Nadheims lokaler til tiltaket Sophia leksehjelp til ofre for menneskehandel en kveld i uka. Dette tiltaket er også åpent for Nadheims brukere som går på norskkurs. Turer og sosiale og kulturelle aktiviteter Siden mange av Nadheims brukere er ensomme og har dårlig psykisk helse ser vi det som viktig å legge til rette for positive, oppbyggende opplevelser. I 2014 har vi vært på badetur ved Oslofjorden, arrangert sommerlunsjer i bakgården vår, besøkt Høstutstillingen, vært på Tusenfryd, sett musikalen «Billy Elliot» på Folketeatret, vært på sopptur i marka, gått tur i Frognerparken, sett forestillingene «Don Giovanni» på Operaen, «Guys and Dolls» på Oslo Nye Teater og «Albert Åberg» på Trikkestallen. Flere av tilbudene har vi vært heldige og blitt sponset med billetter til av tilbyderne. Undervisning I samarbeid med medisinstudenter fra MSO Medisinernes seksualopplysning og Pro Sentret har vi ved 4 anledninger i løpet av året arrangert workshop om temaet seksuell helse for personer i gateprostitusjon. Fokusområder i undervisningen har vært hygiene og intravaginal vask, seksuelt overførbare sykdommer, prevensjon og abort personer med et gjennomsnitt på 27, har deltatt på workshopene som har funnet sted på Kirkens Bymisjons kafé Møtestedet i Oslo sentrum. Til stede har det også vært tolker og kulturformidlere og workshopene har hatt ulike målgrupper; Engelsktalende (nigerianske), spansktalende, albansktalende og rumensktalende. 25 Vi har også arrangert norskkurs for thailandske kvinner. Se kapitel om prosjektet Thailandske kvinner og forebygging. 24

25 LAURAS HUS Kirkens Bymisjon søkte i 2007 om midler til å starte prosjektet Trygge boliger, med bakgrunn i behovet for et mer differensiert botilbud til mulige ofre for menneskehandel. Nadheim fikk oppdraget å starte opp prosjektet i Boenheten som ble etablert fikk navnet Lauras hus og åpnet for innflytting 15. april I den gjeldende handlingsplanen for 2014 mot menneskehandel, Sammen mot menneskehandel, er Lauras hus tiltak nr. 16. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) koordinerer prosjektet, som er et spleiselag mellom BLD, Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Helsedirektoratet, og Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVDir). I tillegg er Oslo kommune samarbeidspartner for prosjektet og representert i prosjektets referansegruppe. I handlingsplanen mot menneskehandel står at det tas sikte på å videreføre prosjektet ut Lauras hus har fortsatt å motta prosjektstøtte på årsbasis, og vi har fått signaler om at det tas sikte på videre drift. Prosjektets målgruppe er mulige ofre for menneskehandel og deres barn, og innholdet er et tilbud om trygge boliger med sosialfaglig oppfølging relatert til blant annet sosiale og helsemessige utfordringer. I løpet av 2014 har Lauras hus flyttet til nye lokaler, og bestod ved utgangen av året av seks leiligheter med tilknyttede fellesarealer beliggende i en gang i en boligblokk. Boenheten er døgnbemannet. I tillegg er en utflyttings-/oppfølgingsleilighet knyttet til tiltaket. Lauras hus samarbeider med ROSA og Oslo kommune ved NAV Grünerløkka om inntak. Statistikk Lauras hus har i 2014 hatt 9 ulike voksne beboere fra 6 ulike land, med overvekt på Nigeria: Nigeria Etiopia Pakistan Romania Sierra Leone Sri Lanka 25

26 2 voksne beboere med til sammen 2 barn har flyttet ut i løpet av året. Begge ble bosatt i regi av IMDi personer flyttet inn. I tillegg har en tidligere beboer fortsatt mottatt oppfølging. Tabellen opplyser om oppholdsstatus ved utgangen av 2014 og sammenhengen med år for innflytting. År for innflytting Totalt Reflektant 1 1 Asylsøker 1 1 Midlertidig oppholdstillatelse, Utl.l. 38, 5. ledd. 1 1 Oppholdstillatelse, Utl.l Vedtak om retur etter Dublinavtalen 1 1 Totalt av beboerne har hatt til sammen 2 barn. Begge ble bosatt i løpet av året etter å ha bodd på Lauras hus siden henholdsvis 2010 og Ved utgangen av året hadde vi altså ingen barn i tiltaket. Individuell oppfølging De mål den sosialfaglige oppfølgingen på Lauras hus tar sikte på, er at beboerne skal oppleve at de gis muligheten til å definere egne ønsker og behov oppleve trygghet og respekt få bistand i henhold til individuell plan, med mål om at de etter endt botid opplever økt selvstendighet, ny selvforståelse og økt selvfølelse. Ved innflytting gis beboerne tilbud om en individuell plan. Denne lages ut fra en kartlegging i samarbeid mellom beboer og primærkontakt. Planen beskriver beboerens nåværende situasjon og gjenspeiler beboerens ressurser, behov og målsettinger på ulike områder; opphold, helse, barn, økonomi, aktivisering og nettverk. Beboernes oppholdsgrunnlag setter rammene for deres rettigheter og har derfor innvirkning på ulike deler av livene deres. Å følge opp beboernes utfordringer knyttet til oppholdsstatus er derfor en stor del av den individuelle oppfølgingen. Det handler om å legge til rette for juridisk bistand, å følge opp kontakten med utlendingsmyndighetene, bidra i kontakten med IMDi, bistå med å fremskaffe pass fra hjemlandet og så videre. 26 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har ansvar for bosetting av flyktninger. 26

27 Prosjektet har et sterkt fokus på fysisk og psykisk helse. Flere av beboerne har helseplager, både psykiske, somatiske og psykosomatiske. Det sistnevnte kan for eksempel dreie seg om diffuse smerter i bryst og mage. Noen har fått påvist alvorlige og/eller smittsomme sykdommer. Flere sliter med traumer, depresjoner, selvskading og selvmordstanker, frustrasjon over en uforutsigbar livssituasjon og frykt for fremtiden. Mange har store søvnproblemer. Arbeid med stabilisering av symptomer på trauma for å bidra til at beboerne bedre skal takle hverdagen står sentralt i den individuelle oppfølgingen. Flere av beboerne har også gått i regelmessig terapi gjennom Distriktspsykiatrisk senter (DPS). Noen har i perioder vært innlagt i psykiatrien. Barnas livssituasjon på en institusjon som Lauras hus kan være utfordrende, og vi etterstreber å tilrettelegge for et godt miljø, sosiale aktiviteter og lek for barna og vi samarbeider ofte nært med barnevernstjenesten og helsestasjonene. Vi bistår videre med beboernes økonomiske forhold. Det handler blant annet om å bidra til planer for nedbetaling av gjeld og husholdningsbudsjett. Vi ønsker å bidra til at beboerne kan holde mot og livsglede oppe i en ellers ensom og utfordrende tilværelse. Fellesskap og aktivitet er derfor viktige deler av prosjektet, og beboerne gis tilbud både om felles- og individuelle aktiviteter. Daglig sysselsetting er viktig. 2 av beboerne har, gjennom et samarbeid med ROSA, deltatt på ADORA-prosjektet som er et utdanningsprosjekt for kvinner utsatt for menneskehandel. 6 har deltatt på norskundervisning under hele eller deler av året og 3 har vært i arbeid. Fellesmiddager, beboermøter og sosiale aktiviteter både i og utenfor huset gjennomføres jevnlig og vi har et spesielt fokus på det i forbindelse med ferier og høytider. I 2014 har vi jobbet spesielt mye med håndarbeid og ulike kunstneriske aktiviteter, noe som har vært svært godt mottatt. Beboerne har også jevnlige avtaler med sine primærkontakter om å gjøre noe hyggelig sammen, som å gå på kafé eller teater. Trening oppleves for mange som meningsfylt og det gis det anledning til gjennom et samarbeid med ROSA om dekning av treningskort. Vi har dessuten et godt samarbeid med Oslo Røde kors som handler dels om besøksvenner for beboerne, og dels et regelmessig tilbud om deltakelse på ulike eksterne aktiviteter, som for eksempel teater, konserter, svømming og turer. 27

28 PÅVIRKNING En del av Nadheim sitt arbeid handler om påvirkning: Vi vil styrke våre brukeres politiske og sosiale gjennomslagskraft med hensyn til beslutninger som berører dem, og arbeide for å påvirke rammevilkår og politiske prosesser og beslutninger i vårt fagfelt. Brukerrådet Kompasset, Kirkens Bymisjons strategidokument, nevner ti strategier som organisasjonen jobber etter. En av disse handler om å fremme deltakelse, og at vi vil arbeide for å Styrke folks mulighet til medinnflytelse på forhold som preger deres livssituasjon og Styrke innflytelsen innad i vår organisasjon fra dem vi arbeider for og sammen med 27. I 2008 ble det i tråd med dette opprettet et Brukerråd på Nadheim. Vi ønsket at våre brukere i stor grad skal delta, påvirke og stake ut kursen for hva Nadheim skal være, og hva Nadheim skal mene om ulike problemstillinger i prostitusjonsdebatten. Vi så at involvering av brukere således både er et mål og en metode for hvordan Nadheim skal utvikle seg. Brukerrådets mandat er at det skal gi Nadheim råd om driften av virksomheten når det gjelder planer, budsjett og tiltak. Det skal videre gi Nadheim råd og eventuelt selv uttale seg, om ulike spørsmål eller saker knyttet til prostitusjon eller prostitusjonsdebatten. Brukerrådet er ikke et beslutningsorgan og brukerrepresentantene representerer seg selv. Ønsket er at disse menneskenes erfaringer og synspunkter skal bringes frem til allmennheten, til beslutningstakere og andre viktige aktører innen feltet. Medlemmene har forskjellige meninger knyttet til de ulike problemstillingene, og siden vi vet at personer med prostitusjonserfaring er en heterogen gruppe, ønsker vi at denne ulikheten også skal vies plass. I 2014 har Brukerrådet bestått av syv brukerrepresentanter - to fra Norge, tre fra Nigeria, en fra Colombia og en fra Brasil. De har ulik erfaringsbakgrunn med hensyn til rus, prostitusjonsarenaer og utnyttelse i prostitusjon. I tillegg deltar to Nadheim-ansatte i Brukerrådets arbeid. Deres oppgave er å tilrettelegge praktisk for arbeidet og å være en samtalepartner inn i dette. Brukerrådet kan også velge å la de ansatte representere rådet utad. Brukerrådets arbeidsår: Januar: Brukerrådet utarbeidet 11 krav til Solberg-regjeringen, som er blitt gitt oppmerksomhet i media ved flere anledninger. 27 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (2010). Kompasset Strategidokument for Kirkens Bymisjon

29 April: 3 representanter deltok på konferansen for norsk prostitusjonsnettverk med tre deltakere, hvorav en holdt innlegg om erfaringer fra deltakelse på stabiliseringskurs i regi av Nadheim og Modum bads traumeavdeling. 4 representanter møtte Justisdepartementet, ved statssekretær Vidar Brein-Karlsen (FrP) og koordinator for regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, Jan Austad. I møtet ble de 11 kravene til Solberg-regjeringen overlevert og to temaer; Vold og vanskelighetene med å anmelde vold, og situasjonen for nigerianske kvinner utsatt for menneskehandel, ble drøftet. Mai: 4 representanter møtte analyseselskapet Vista Analyse i forbindelse med arbeidet med evaluering av sexkjøpsloven. September: 2 representanter holdt innlegg på et møte initiert av stortingsrepresentant Kirsti Bergstø (SV) på Stortinget om mulige tiltak for å hjelpe personer ut av prostitusjon. På møtet var representanter fra de fleste politiske partier, samt en del aktører på prostitusjonsfeltet tilstede. November: 2 representanter var på studietur til København, der de møtte Tanja Rahm, var med som observatører på oppstarten av et prostitusjonspolitisk nettverk i Danmark og hadde et møte med en rumensk oppsøkende sosialarbeider på Reden International. Desember: Brukerrådet deltok på kurs i mediehåndtering i regi av Batteriet. I tillegg har Brukerrådet avholdt 3 ordinære møter. Brukerrådet har videre vært i media ved følgende anledninger: VG, 14 mars: 11 krav til Solberg-regjeringen Bymisjon.no, 14. mars: 11 krav til Solberg-regjeringen Vårt land, 15. mars: Prostitusjonen var ikke vårt valg VG, 10. juni: Farligere sexsalg Dagsavisen, 24. juli: Prostituerte vil ut av det Nrk.no, 8. august: Om evalueringen av sexkjøpsloven NRK Østlandssendingen, 10. august: «Mari»: -Glemmer dem sexkjøpsloven skulle hjelpe NRK Dagsrevyen og nrk.no, 11. august: Om evalueringen av sexkjøpsloven Ditt Oslo, 22. august: Ingen vil ha sex med fremmede menn Dagen, 29. september: Om høring på Stortinget Hva hjelper? Bymisjonsbladet, nr. 4: Jeg så en mulighet til å komme meg ut av prostitusjon Bymisjonsbladet, nr. 5: Et pusterom i natten 29

30 Nadheim i media VG, 8. januar: Farligere sexsalg etter fem år med sexkjøpslov Bymisjon.no, 18. januar: Ministeren orientert om botilbud for ofre for menneskehandel Dagsavisen, 10. februar: Politikerne ga oss falske forhåpninger Dagsavisen, 17. februar: Nye meninger: Velkommen inn i varmen? Bymisjon.no, 13. mars: Frivillighet styrker egen bedriftskultur og kvinners selvstendighet VG, 14. mars: Mener Norge svikter ofrene Bymisjon.no, 21. mars: Nadheim bidrar til viktig arbeid i Romania Bymisjon.no, 15. mai: Åpnet nattkafe i Skippergata Ditt Oslo, 20. mai: - Nå ber kundene nesten alltid om suging og «full pakke» uten kondom VG, 10. juni: Farligere sexsalg NRK Østlandssendingen, 10. juni: Farligere sexsalg P4, 10. juni: Farligere sexsalg VG, 11. juni: Raser mot intime sex-spørsmål Dagsavisen, 21. juli: Kommer fra hele verden for å selge sex Dagsavisen, 22. juli: Leder: Urovekkende sexsalg Dagsavisen, 24. juli: Prostituerte vil ut av det VG, 25. juli: Det er ikke sexkjøpsloven prostituerte er opptatt av Dagsavisen, 25. juli: Det er mye skam blant sexkjøperne NRK, 10. august: Frykter sexkjøpsevaluering blir «for spinkel» NRK Østlandssendingen, 15. august: Tallstrid etter sexkjøpsevaluering Ditt Oslo, 22. august: Ingen vil ha sex med fremmede menn Bymisjon.no, 8. desember: Kirkens bymisjons nattkafe gir et pusterom i natten VG, 29. desember: Etterlyser satsning på menneskehandel: Domfellelser for menneskehandel: Bergen vs. Oslo:

31 Foredrag Debatt om sexkjøpsloven. Åpent møte i regi av Oslo Høyre, 4. mars. Grenser og rammebetingelser for frivillighet på Nadheim. Frivillighetslederforum, Bymisjonssenteret, 5. mars. Menneskehandel: Nå vil jeg bare leve som et menneske. 8. mars-arrangement i regi av Soroptimistene, 8. mars. Oslo by night Verdibasert omsorg og Nadheim som diakonal aktør. Lovisenberg diakonale høyskole, 10. mars. Nadheims arbeid med fokus på nigerianske kvinner og Nattkaféen. Fagseminar for frivillige medarbeidere i Kirkens Bymisjon, Bymisjonssenteret, 25. september. Nadheims arbeid i et HIV-forebyggende perspektiv. Besøk av en delegasjon fra Russland på Aksept, 28. oktober. Debatt om sexkjøpsloven hvordan kan vi styrke den? Paneldebatt i regi av Kvinnefronten, Globaliseringskonferansen, Folkets hus, 31. oktober. Tiltak i lys av sexkjøpsloven. Møte og paneldebatt i regi av Oslo AP sitt kvinnenettverk, Kulturhuset, 10. november. Hvordan bevare gnisten hos mine ansatte? Arbeidsgiverprat i regi av Kirkens Bymisjon, 9. desember. Blogger Nadheims ansatte har i 2014 bidratt med innlegg på Kirkens Bymisjons blogg «Bystemmer» under følgende overskrifter: Å velge å selge sex (Anna Olofsson, 2. januar) Sexsalg med barn i magen (Ellen Helseth, 14. april) Angrer du på at du dro til Norge for å selge sex? (Olav Lægdene, 13. juni) Dessuten bidro en ansatt ved Nadheim med et innlegg på Ivar Johansen (SV) sin blogg: Prostitusjonspolitikk og migrasjonspolitikk kan ikke adskilles (Anna Olofsson, 7. januar) Politiske møter Solveig Horne (FrP), Barne-, likestillings- og inkluderingsminister, besøk på Lauras hus, 14. januar. Heidi Nordby Lunde (H), Stortingsrepresentant, 28. mars. 31

32 Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Stortingsrepresentant, 27. august. Vidar Brein-Karlsen (FrP), Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, 4. september. Øvrig påvirkningsarbeid Møte med Vista Analyse for å bidra til evalueringen av forbudet mo sexkjøp, 28. mars. Deltakelse på stand sammen med Pro Sentret og PION på Skeive dager, juni. Deltakelse på stand sammen med Pro Sentret og PION på Verdens aidsdag, 1. desember. SAMARBEID Samarbeidsforum I løpet av 2014 har Nadheim deltatt i følgende samarbeidsforum: KOM (Koordineringsenhet for bistand og beskyttelse for ofre for menneskehandel) sin operative samarbeidsgruppe. Enheten er administrativt underlagt Politidirektoratet. Norsk prostitusjonsnettverk. Et nettverk for alle norske prostitusjonstiltak. Nordisk prostitusjonsnettverk. Et nettverk for alle nordiske prostitusjonstiltak. Samarbeidsgruppe knyttet til arbeid rettet mot menn og transpersoner. Et samarbeidsforum mellom Pro Sentret, PION 28 og Nadheim. Samarbeidsgruppe knyttet til oppsøkende arbeid og HIV-relaterte spørsmål. Et samarbeidsforum mellom Pro Sentret, PION og Nadheim. Konferanser og seminarer Konferanse for norsk prostitusjonsnettverk, Bymisjonssenteret, april. Seminarer om menneskehandel, arrangert av ROSA, Sundvollen, mai og oktober. Konferanse for nordisk prostitusjonsnettverk, København, oktober. Seminar om frivillig retur og Sårbarhetsprosjektet, arrangert av IOM 29, Thon hotell Opera, 9. desember. Fagkonferanse, arrangert av Ressurssenter for Migrasjonshelse, Akershus universitetssykehus og Bydel Grorud, Akershus universitetssykehus, 18. desember. 29 IOM står for Internasjonal Organisasjon for Migrasjon. 32

33 Besøk Göteborgs Räddningsmission, 2. april. Studenter fra Diakonhjemmets høyskole, 11. april. Studenter fra Sagavoll folkehøgskole, 20. november. Politisk og religiøs delegasjon fra Vietnam, 23. juni. Bliss without Risk, Tsjekkia, 7. november. Byvandringer, som handler om at bedrifter som støtter Kirkens Bymisjon får tilbud til sine ansatte om å bli med på en runde for å bli kjent med noen av Bymisjonens virksomheter og arbeid. Konferanse for norsk prostitusjonsnettverk Norsk prostitusjonsnettverk består av en rekke organisasjoner og tiltak fra ulike norske byer, og nettverket møtes til konferanse årlig. I år var det Nadheim, sammen med Albertine 30 som sto for tur til å arrangere konferansen. Samlingen hadde rundt 50 deltakere, og fant sted i Bymisjonssenteret den april. Tidligere leder av Pro Sentret, Liv Jessen, innledet konferansen. Temaer som ble belyst og drøftet var evalueringen av sexkjøpsloven, sosialt arbeid rettet mot det thailandske prostitusjonsmiljøet, og psykisk helsearbeid. FAGUTVIKLING Studiereiser Thailand, juni: Seminar i regi av Office of women s affairs and Family Development, Office of promoting Gender Equality, Ministry of Public Health and Department of Mental Health samt møter med Den norske sjømannskirken, Den norske ambassaden, SWING (Service Workers in Group) og Thai Women Foundation. Romania, juni: Møte med ANITP (National Agency against Trafficking in Persons) og Helsedepartementet. Veiledning Ansatte i avd. Nadheim har i 2014 mottatt prosessorientert gruppeveiledning fra psykolog Grete Lilledalen. Ved avd. Lauras hus har gestaltterapeut Camilla Helene Weedon vært veileder. Staben har også mottatt undervisningsbasert veiledning med fokus på traumearbeid fra traumeavdelingen ved Modum bad. 30 Albertine er Kirkens Bymisjon i Stavanger sitt prostitusjonstiltak. 33

34 RESSURSER Frivillig arbeid Nadheim har i løpet av 2014 hatt 42 frivillige medarbeidere; 38 kvinner og 4 menn, i aldersspennet år. Av disse har 37 i løpet av året vært fast tilknyttet ulike tiltak og oppgaver, mens de fem andre har bidratt med enkeltoppgaver fra tid til annen. I tillegg arrangerte en lokal bedrift høstfest og adventssamling med juleverksted for brukere i Nadheims lokaler, hvor de stilte med både frivillige, mat og underholdning. Rekrutteringen av frivillige medarbeidere skjer i hovedsak gjennom St. Hanshaugen Frivilligsentral, men også ved at personer som ønsker å være frivillige kontakter oss direkte. Det faste frivillige arbeidet på Nadheim utgjør til sammen ca. 1,5 årsverk. Vi har frivillige som deltar på Åpent hus på fredag kveld, der de lager mat, serverer og er tilstede i miljøet. Natt til torsdag bidrar flere frivillige med forberedelser og gjennomføring av Nattkaféen. 4 dager i uken har vi frivillige som fungerer som husverter. Dette innebærer å åpne døren, ta telefonen og bidra til at folk føler seg vel mottatt i Nadheims åpningstid. På norskkursene Nadheim arrangerer mandag kveld og onsdag formiddag har vi frivillige som lager mat, serverer og underviser. Vi har også en frivillig som kommer fast og utfører vaktmestertjenester for oss. I tillegg deltar flere av våre frivillige ved spesielle anledninger som juletrefest og sommerfest. Vi tilbyr våre frivillige individuell veiledning ved behov, og arrangerer en felles frivilligsamling en gang i året. På denne samlingen drøftes ulike problemstillinger knyttet til det frivillige arbeidet, og vi gir en orientering om Nadheims øvrige aktiviteter. I tillegg arrangeres det egne samlinger flere ganger årlig knyttet til spesifikke tiltak som Nattkaféen. Våre frivillige inviteres også til fellesarrangementer i regi av Kirkens Bymisjon. De frivillige på Nadheim representerer en svært viktig ressurs, og gjør det mulig for oss å opprettholde stabilitet og kvalitet i vårt arbeid. Studenter og folk i arbeidstrening En 3. års sosionomstudent fra HiOA, en masterstudent i Diakoni fra Diakonhjemmet og en student fra Psykologisk institutt hadde praksis på Nadheim i høstsemesteret. I tillegg har både Nadheim og Lauras hus i løpet av året hatt to personer på arbeidstreningstiltak gjennom NAV. Ansatte Nadheim og Lauras hus har i 2014 hatt til sammen ca. 16 årsverk 11 på Nadheim og 5 på Lauras hus - og ansatte med fagbakgrunn innen sosialt arbeid, barnevernspedagogikk, familieterapi, psykologi, psykisk helsearbeid, diakoni, teologi, kriminologi, pedagogikk, sosialantropologi, business, bærekraftig utvikling, kunst, juss, fysioterapi, sexologi, kommunikologi, åndelig veiledning og journalistikk. 34

35 ØKONOMI Avd. Nadheim Nadheims kostnadsramme var i 2014 på i underkant av kr Nadheim er i hovedsak finansiert gjennom Kirkens Bymisjon i Oslo, men mottar noe driftsstøtte fra staten, samt prosjektstøtte fra staten (særlig Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet), og støtte fra private fond og stiftelser. Oslo kommune bidro i 2014 med kr Avd. Lauras hus Lauras hus sin kostnadsramme var i 2014 på kr Lauras hus er fullfinansiert av staten gjennom tilskudd fra Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet. I tillegg mottar Nadheim mange gaver fra bedrifter og privatpersoner, og naturalia fra Nortura og Friele. Vi takker alle bidragsytere for støtte i 2014! 35

36

37

38 KONTAKTINFORMASJON Adresse Nadheim, Pb Grønland, 0135 Oslo Telefon Telefaks E-post Web