Transkript

1 Årsmelding 2011

2 2

3 INNHOLD Forord s. 5 Nadheims visjon og målområder s. 7 Statistikk og utvikling s. 8 Oppsøkende arbeid s. 14 Individuell oppfølging s. 17 Individuell oppfølging av personer utsatt for menneskehandel s. 19 Lauras hus s. 22 Psykososial oppfølging s. 30 Arbeid og kvalifisering s. 31 Norskkurs s. 33 Kvinnekveld s. 34 Åpent hus s. 34 Turer og aktiviteter s. 35 Brukerrådet s. 36 Frivillig arbeid s. 37 Reiser s. 38 Samarbeidsforum s. 38 Økonomi s. 39 Ansatte s. 39 3

4 4

5 FORORD Nadheim feiret i årsjubileum. Vi er med det landets eldste prostitusjonstiltak. Vår virksomhet er basert på tre bærebjelker: Den første er oppsøkende arbeid i prostitusjonsmiljøet. Den andre er oppfølgende arbeid knyttet til de behov personer med prostitusjonserfaring til enhver tid ønsker bistand i forhold til. Den tredje, men ikke minst viktige; Dokumentere og systematisere de erfaringer vi gjør i arbeidet vårt, og bringe dem inn i en faglig og politisk kontekst for å bedre forholdene for personer med erfaring fra prostitusjon. Prostitusjonsfeltet har vært gjennom store endringer i disse 30 årene, og det samme har Nadheims arbeid vært. Særlig har etableringen av Lauras hus, trygg bolig for ofre for menneskehandel, vært et viktig skritt for å kunne tilby helhetlig bistand for ofre for menneskehandel. Tiltaket er en del av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. For 30 år siden forholdt Nadheim seg til norske kvinner med ruserfaring som holdt til på Strøket i Oslo. I 2011 kom våre brukere fra minst 45 ulike land. Vi møter dem fortsatt på Strøket, men ikke bare der. Rundt halvparten opererer på andre arenaer, gjennom eskortevirksomhet eller ved massasjeinstitutter. Vi møter også menn og transpersoner som selger seksuelle tjenester, noen på gata men de fleste innendørs. Mange i vår brukergruppe har svært sammensatte problemer og komplekse livssituasjoner. De norske kvinnene og mennene møter ofte dører som ikke står mer enn på gløtt i helsevesenet og det sosiale hjelpeapparatet. Rettssikkerheten henger ofte i en tynn tråd og mange opplever det som svært utfordrende å få tilgang på adekvat bistand. Men det er dører som går an å åpne. Når det gjelder de utenlandske brukerne er dørene av migrasjonspolitiske årsaker som regel stengt med hengelås. Mange ønsker seg ut av prostitusjon, men favnes ikke av den norske velferdsstaten. Hvis de har lov til å oppholde seg i landet i det hele tatt har de ofte ikke mulighet til å få arbeidstillatelse. De har ikke tilgang til spesialisthelsetjenesten og de kan ikke få bistand fra NAV i forhold til bolig, arbeid og økonomisk støtte. De har få, eller ingen, alternativer til prostitusjon, men sitter med forsørgelsesbyrder og gjeld. Mange er utsatt for vold, men tilliten til politiet er ofte dårlig og volden blir som regel ikke anmeldt. 5

6 I 2011 fulgte Nadheim opp 86 ofre for menneskehandel. For denne gruppa finnes det muligheter for bistand, i hvert fall midlertidig. Men mange opplever ikke denne som passende eller tilstrekkelig. Hjelpen avhenger dessuten av myndighetetens ønske om å straffeforfølge de kriminelle aktørene, og kriminalitetsofferets evne og mulighet for å bistå myndighetene i det. Ubetinget, helhetlig bistand til ofre for denne typen overgrep er dessverre ikke en realitet. Nadheim ønsker også å være en sterk premissleverandør i forhold til å bedre forholdene for personer som selger eller har solgt seksuelle tjenester. Vi ønsker å avdekke svakhetene i systemet disse menneskene møter. Mange opplever seg trakassert av politiet, de tør ikke anmelde vold, de har ikke rettigheter i forhold til hjelpeapparatet, og for de som har rettigheter oppleves hjelpen ofte som uoversiktelig og byråkratisk. Nadheim sitter i en rekke foraer der vi påpeker dette. Dessuten har Nadheim etablert et eget Brukerråd bestående av kvinner med ulik bakgrunn men med en felles erfaring av å ha vært i prostitusjon. Brukerrådet har møter med politikere, politi og media for å tydeliggjøre svakheter og manglende samsvar mellom fagre ord og realitet. Årsmeldingen vår handler om disse tre bærbjelkene i vår virksomhet. Les den! Olav Lægdene Virksomhetsleder 6

7 Nadheims visjon er et samfunn der alle mennesker har reelle alternativer til prostitusjon Oppsøkende arbeid Nadheim vil kartlegge de ulike prostitusjonsmiljøene og gjennom oppsøkende arbeid etablere kontakt med personer med prostitusjonserfaring. Oppfølgning Nadheim vil bistå enkeltpersoner og grupper ut fra deres egendefinerte ønsker og behov, ved å informere om, gi og henvise til adekvate tilbud. Sosialpolitisk arbeid Nadheim vil, med et grunnleggende fokus på å tilrettelegge for alternativer til prostitusjon, arbeide sosialpolitisk gjennom å systematisere og dele erfaringer og kunnskap både nasjonalt og internasjonalt. 7

8 STATISTIKK OG UTVIKLING I 2011 hadde Nadheim kontakt med 874 personer fra 45 forskjellige land. Diagrammet og tabellen nedenfor sammenligner tallet for 2011 med tall fra foregående syv år. Diagrammet og tabellen viser både utviklingen i antallet brukere, samt fordelingen mellom norske og utenlandske brukere i Totalt Utenlandske Norske År Totalt Utenlandske Norske Som tabellen og diagrammet tydelig viser, så har Nadheims utvikling innebært to endringer. Det har vært en forholdsvis jevn økning i antall brukere, men også en endring i selve brukersammensetningen. Utviklingen av Nadheims brukerprofil har sammenheng med utviklingen i prostitusjonsmarkedet. Prostitusjonsmarkedet har endret seg og derfor har også Nadheim bevisst endret sitt fokus og ikke minst satsningsområder. På den måten kan Nadheims arbeid hele tiden gjenspeile utviklingen av brukersammensetningen. Frem til utgangen av 2008 økte Nadheims brukerantall parallelt med økningen i gateprostitusjonen. Økningen nådde toppen i 2008, og sexkjøpslovens innføring medførte umiddelbart 8

9 en kraftig nedgang i gateprostitusjonen. Da gata er den arenaen hvor Nadheim tradisjonelt har hatt flest kontakter med brukergruppen, hadde dette en betydelig innvirkning på det totale antall brukere Nadheim hadde etter loven trådte i kraft.. Nedgangen i antall brukere i 2009 hadde imidlertid vært enda større, hadde det ikke vært for intensivering av og systematikk i Nadheims oppsøkende arbeid på innearenaen i Dette arbeidet har vi fortsatt med å videreutvikle, og vi har nå omtrent en like stor kontaktflate på innearenaen som på gata. I 2011 hadde vi en liten nedgang i det totale antall brukere, og det skyldes at vi grunnet stor etterspørsel på oppfølgende tjenester ikke har hatt kapasitet til å drive oppsøkende arbeid i like stor grad. 9

10 Avsenderland Som en kan se av tabellen nedenfor, kommer Nadheims utenlandske brukere fra 44 ulike land, de aller fleste fra Nigeria, og ulike østeuropeiske land. Asia Afrika Amerika Østeuropa Vesteuropa Thailand Filippinene Laos Japan Ukjent Nigeria Eritrea SierraLeone Congo Swaziland Etiopia Ghana Marokko Somalia Ukjent Brasil Ecuador Dom.rep. Venezuela Colombia Cuba Canada Panama Ukjent Romania Russland Bulgaria Litauen Estland Tsjekkia Ungarn Latvia Polen Albania Slovakia Tyrkia Ukraina Moldova Ukjent Spania Italia Tyskland Frankrike Østerrike Storbritannia Hellas Sverige Nederland Ukjent Totalt Diagrammet nedenfor viser de ti største nasjonene, inkludert Norge, og utviklingen i respektive gruppe sammenlignet med de to siste årene Norge Nigeria Romania Russland Thailand Bulgaria Spania Litauen Brasil Ecuador 10

11 Norge Våre norske brukere møter vi gjennom våre lavterskeltiltak og vårt oppsøkende arbeid 1 ute, inne og på Natthjemmet 2. Kvinner og menn vi kommer i kontakt med på innenarenaen gir inntrykk av å være rusfrie. De norske kvinnene som vi møter i gatene, og som bruker lavterskeltiltakene våre, er aktive rusbrukere, eller har ruserfaring. Flere av våre gjester på Kvinnekveld 3 har ikke prostitusjonserfaring, men er rusbrukere. Få norske kvinner er aktive i gateprostitusjon. De fleste har vi møtt som gjester på Kvinnekveld eller Åpent Hus. Nigeria Antallet nigerianske personer må regnes som et estimat over hvor mange vi mener vi har vært i kontakt med. Vi har inntrykk av at antallet nigerianske kvinner i prostitusjon har økt i 2011.Vi arbeider i liten grad oppsøkende etter midnatt, og det er gjerne på det tidspunket de nigerianske kvinnene er ute i gatene. Derfor gjenspeiler ikke våre registreringer av nigerianske kvinner det reelle antall som er i gateprostitusjon. I Nigeria kommer kvinnene som regel fra staten Edu og byen Benin City. For de aller fleste av dem har reisen til Europa vært lang og utfordrende. Initiativet til å reise bunner i håp om at det finnes et bedre liv et annet sted. Men både reisen og tilværelsen i Europa er som regel preget av utnyttelse, og muligheten til å få bli i Norge er liten. Romania Antallet rumenske personer er det samme som i 2010, men utskiftningen i gruppen er stor. Omtrent halvparten møtte vi for første gang i Kvinnene er svært unge og vi har også vært bekymret for at noen er mindreårige. De kommer fra fattige kår, mange fra områdene rundt byen Bacau. Flere er av seg selv og/eller andre definert som tilhørende romfolket. Vår erfaring med det rumenske miljøet tilsier at det i stor grad er et organisert miljø. Flere har fortalt historier som tilsier at de er utsatt for menneskehandel. Dette gjelder ikke kun til prostitusjon men også til vinningskriminalitet og i noen tilfeller tigging. I Romania er romfolket en svært marginalisert gruppe, noe som ytterligere forsterker sårbarheten til disse personene. 1 Se kapittel om Oppsøkende arbeid. 2 Natthjemmet er Kirkens Bymisjon sitt overnattingstilbud til kvinner i rus- og prostitusjonsmiljøet. 3 Se kapittel om Kvinnekveld. 11

12 Bulgaria Bulgarske kvinner er fortsatt en markert gruppe i gateprostitusjon, men til sammenligning med de nigerianske og rumenske gruppene er den liten og utskiftningen er marginal. De fleste har oppholdt seg i Norge i flere år. Med få unntak kommer de bulgarske kvinnene fra Varna og de nærliggende byene Balchik og Dobrich ved Svartehavskysten. Mange har vært i prostitusjon siden de var svært unge, mange kan ikke lese og skrive og de fleste er av seg selv og/eller andre definert som tilhørende romfolket. De er altså å betrakte som en svært sårbar gruppe, med få reelle alternativer til prostitusjon. Thailand Til sammenligning med 2010 har kontakten med personer fra Thailand blitt redusert i Det har sammenheng med at vårt arbeid i forhold til innearenaen i 2011 har hatt en dreining mer rettet mot menn, noe som gått på bekostning av arbeidet rettet mot kvinner, og da spesielt thailandske kvinner som er en stor gruppe på denne arenaen. Thailandske kvinner i prostitusjon i Norge har som regel kommet til Norge gjennom familiegjenforening med en norsk, eller nordisk mann. I forbindelse med innføringen av sexkjøpsloven, kartla FAFO prostitusjonen i Norge 4. I rapporten viser man til at thailandske personer i prostitusjon har sammensatte problemer, kjenner lite til rettighetene sine og har i liten grad kontakt med hjelpeapparatet. Det thailandske miljøet er derfor en svært viktig gruppe å nå frem til. Vi erfarer imidlertid at det er et utfordrende arbeid og at språk er et tydelig hinder. Vi opplever at vi ikke helt klarer å kommunisere tilbudet vårt, eller få definert hvilke tilbud som hadde vært adekvat for denne gruppen. Russland og Baltikum Også russiske og baltiske kvinner møter vi som regel gjennom det oppsøkende arbeidet på innearenaen. Som gruppe har russiske kvinner ikke vært å observere i gateprostitusjon på mange år. Baltiske kvinner i gateprostitusjon har også minket i antall de siste årene, men de representerer en stor andel av dem som vi kommer i kontakt med på innearenaen. Det er også grunn til å tro at en stor del av østeuropeiske kvinnene som vi ikke kjenner nasjonaliteten til på innearenaen, kommer fra baltiske land. Vi vet at noen kvinner fra baltiske land tilhører den russiske minoritet som er statsløse, med mindre de oppfyller kravene for å oppnå statsborgerskap i det land som de bor i. 4 Tveit, M. og Skilbrei, M-L. (2008). Mangfoldig marked. Prostitusjonens omfang, innhold og organisering. Oslo: FAFO 12

13 Vi har sett at mange av de russisktalende kvinnene har oppholdstillatelse i Spania, og snakker spansk. Flere forteller at de kommet til Spania gjennom familiegjenforening med spanske statsborgere. Vi har også inntrykk av at noen av de russisk- og spansktalende kvinnene egentlig kommer fra Ukraina. En annen russisktalende gruppe er kvinner fra St Petersburg. Vårt inntrykk er at miljøet er organisert. Menn og transpersoner Nadheim har ingen tilbud spesielt rettet mot menn eller transpersoner, men våre individuelle oppfølgingstilbud er åpne for alle. Allerede i 2010 begynte vi å rette en spesiell innsats i forhold til å komme i kontakt med menn og transpersoner i prostitusjon, et arbeid som er videreført og utviklet i Vi har i løpet av året vært i kontakt med 91 menn og transpersoner 6, som er en relativt stor økning fra i 2010 da vi var i kontakt med 65. Nordamerika Afrika Ukjent Norge Diagrammet viser at de største regionale gruppene er Vesteuropa, og Italia peker seg ut som største land, Søramerika, hvor Asia overvekten ligger på Brasil, og Asia, med Thailand som den største nasjonen. 13% Vesteuropa av mennene er norske. Søramerika Østeuropa 5 Se kapitel om Oppsøkende arbeid 6 23 personer oppfatter vi som transpersoner. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner definierer begrepet transpersoner slik: Personer hvis utseende eller identitet uttrykker et annet kjønn enn det som ble registrert for dem ved fødsel. Noen transpersoner føler at de verken er menn eller kvinner og utfordrer vårt binære kjønnssystem ved å innta plassen som et tredje kjønn, eller ved å ikke definere definere seg i kjønnskategorier overhodet. Transperson er et samlenavn som inkluderer blant annet transvestitter og transseksuelle. Trans handler om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, ikke om seksualitet. ( 13

14 OPPSØKENDE ARBEID Gatearenaen Oppsøkende arbeid har vært grunnpilaren til Nadheim siden starten i Det er et av Nadheims målområder, hvor vi ønsker å kartlegge de ulike prostitusjonsmiljøene og etablere kontakt med personer med prostitusjonserfaring. Vårt grunnleggende fokus er respekt, likeverd og det å møte mennesker der de er. Med dette som utgangspunkt har vi som mål å etablere kontakt, bygge relasjoner og være en tilgjengelig ressurs i miljøet. For å vinne tillit er regelmessig tilstedeværelse over tid svært viktig. I samtalene informerer vi om Nadheim og andre hjelpetiltak; Vi informerer også om prevensjon, sikkerhet, rettigheter, aktuell lovgivning og muligheten til bistand til ofre for menneskehandel. Møtene kan være alt fra lange samtaler til kun utdeling av kondomer, glidemiddel og intimservietter, noe vi alltid har med og deler ut som et skadereduserende tiltak. Om vinteren deler vi også ut betydelige mengder varmt tøy som vi mottar gratis fra bedrifter og privatpersoner. I løpet av året har vi 6-8 kvelder i måneden arbeidet oppsøkende i de gatene i Oslo sentrum som utgjør prostitusjonarenaen utendørs. Vi har ved et par tilfeller også arbeidet nattetid. I løpet av året har vi kommet i kontakt med 319 personer gjennom dette arbeidet. Som en kan se av diagrammet er mer enn halvparten av de vi møter i gateprostitusjon afrikanske, en tredjedel er østeuropeiske, under en tiendel er norske og i tillegg møter vi noen få personer fra vesteuropeiske og søramerikanske land. I 2011 møtte vi ni menn eller transpersoner i gateprostitusjon. Disse kom fra latinamerikanske og østeuropeiske land. Afrika Norge Vesteuropa Søramerika Østeuropa 14

15 Innearenaen En kveld i uka arbeider vi oppsøkende i forhold til innearenaen. For å nå kvinner og menn som er aktive i prostitusjon på denne arenaen, tar vi utgangspunkt i et par nettsteder som er kjent for å annonsere for seksuelle tjenester, og ringer til annonsørene. Metoden er den samme som for oppsøkende utendørs bygget på respekt, og det å være informativ og tilgjengelig. Det er et utfordrende arbeid. Den som ringer må allerede ved den første samtalen klare å bygge nok tillit til å kunne kommunisere hvem vi er og gi nyttig og relevant informasjon på en tydelig måte. I etterkant av samtalen, eller hvis personen ikke tar telefonen, sender vi ut sms og/eller e-post med informasjon om Nadheim og tilbudet vårt. Vi har i tillegg tatt utgangspunkt i noen nettsider som mer har karakter av å være sosiale medier, enn eskortesider. En generell stor utfordring i det oppsøkende arbeidet er språkbarrierer. Vi har derfor sett en stor nytteverdi i å ha språkmektige ansatte. Engelsk, rumensk og spansk er de språk som brukes mest aktivt. Til sammen kom vi i kontakt med 270 personer på denne arenaen, hvorav 193 kvinner og 79 menn eller transpersoner 7, og det er et omtrent det samme totale tallet som i Afrika Nordamerika Ukjent Norge I diagrammet over hvem vi kom i kontakt med på innearenaen kan en Asia Vesteuropa se at halvparten fordeler seg mellom norske, asiatiske, og vesteuropeiske og at en drøy tredjedel er østeuropeiske (der halvparten er russiske) i tillegg til et fåtall Søramerika afrikanske. Østeuropa 7 Se avsnitt om Menn og transpersoner på innearenaen. 15

16 Menn og transpersoner på innearenaen Vi har erfart at menn og transpersoner til dels benytter seg av andre nettsider både andre eskortesider og andre sosiale medier - og et annet språk for å annonsere sexsalg. Vi ser også at det blir brukt andre måter for kontaktetablering og andre møteplasser. I det oppsøkende arbeidet i forhold til menn og transpersoner har vi brukt e-post, chat og sms i stor utstrekning, i tillegg til telefon. Vi opplever at mange etterspør informasjon om rettigheter og muligheter i Norge. Flere ønsker samtaler i forhold til prostitusjonserfaring og seksuell helse. Vi har inntrykk av at de fleste er opptatt av å være anonyme, og holder helst kontakt via telefon, e-post eller chat. Noen har vi i etterkant av den første kontaktetableringen fulgt opp individuelt over tid. Noen har vi hatt noen få samtaler med og andre har vi hatt en enkeltkontakt med. Natthjemmet En annen del av det oppsøkende arbeidet finner sted i samarbeid med Natthjemmet, Kirkens Bymisjons overnattingssted for kvinner i rus- og prostitusjonsmiljøet. Nadheim møter i liten grad norske kvinner i gateprostitusjon, og har derfor siden 2009 besøkt Natthjemmet 1-2 formiddager i måneden. Med det ønsker vi å øke tilgjengeligheten til Nadheims tilbud også for denne gruppen. Samarbeidet er nyttig, og viser hvordan Kirkens Bymisjons prostitusjonstiltak kompletterer hverandre. Gjennom besøkene på Natthjemmet kom vi i 2011 i kontakt med 32 kvinner, og flere er blitt fulgt opp individuelt i ettertid. Aksjon Oppsøkende Hvert år gjennomfører vi Aksjon Oppsøkende, der vi driver oppsøkende arbeid på ulike arenaer og tider i en uke. I år gjennomførte vi aksjonen i november, med fokus på nigerianske kvinner i gateprostitusjon og thailandske kvinner på massasjeinstitutter. Tre ganger i løpet av uka jobbet vi oppsøkende kl Vi observerte da som mest 82 ulike personer på en natt 8. Vi besøkte også tolv massasjeinstitutter for å etablere kontakt og informere om tilbudet vårt. 8 I sommermånedene var det meste vi observerte i løpet av en økt på nattestid 100 ulike personer. 16

17 INDIVIDUELL OPPFØLGING Nadheim har som målsetting å bistå brukerne ut fra deres egendefinerte ønsker og behov, ved å informere om, gi og henvise til adekvate tilbud. Relasjonsbygging står sentralt i Nadheim sitt arbeid og vi tror på tillit og gjensidig respekt som grunnlag for adekvat oppfølging. Personer med prostitusjonserfaring er en heterogen gruppe, med ulike behov, ønsker og rettigheter i Norge. Derfor ser vi det som svært viktig å ha en individuell tilnærming i tilbudet om oppfølging. De brukere som benytter seg av tilbudet om individuell oppfølging er både norske og utenlandske. Totalt har vi i løpet av året fulgt opp 207 personer individuelt, hvorav 196 var kvinner og 11 menn og transpersoner. Den største gruppen, ca 40 %, er østeuropeiske, en femtedel er norske, en knapp tredjedel er afrikanske, en knapp tiendel er søramerikanske og noen få er asiatiske og vesteuropeiske. Dette er en økning på 25 % fra 2010, da vi fulgte opp 165 personer individuelt. Afrika Asia Søramerika Norge Østeuropa Vesteuropa Nadheims norske brukere har som regel ruserfaring eller sliter med andre psykososiale forhold. Oppfølgingen består da ofte i støtte når det gjelder å nyttiggjøre seg helse- og sosiale tjenester, og spørsmål vedrørende bolig, arbeid, økonomiske forhold, avrusning og behandling. Vi tilbyr også samtaler og støtte angående psykiske forhold, sosialt nettverk og prostitusjonserfaring. Utgangspunktet for oppfølging av våre utenlandske brukere er, foruten et tilbud om å være en samtalepartner for å drøfte det personen måtte ønske, informasjon om hvilke rettigheter og muligheter de har, og at dette knyttes til oppholdsstatusen deres. Mange uttrykker ønsker og behov for oppfølging som ikke kan imøtekommes, på grunn av mangel på rettigheter som følge av oppholdsstatus. Mange av de afrikanske kvinnene ønsker seg f.eks. ordinært arbeid, men har som regel ikke reell mulighet for å få arbeidstillatelse. 17

18 Når en person blir innvilget opphold, møtes en av et stort system av rettigheter, muligheter og plikter som ofte oppleves som fremmed. Vår rolle blir da å bistå i å orientere seg i systemet, forholde seg til de plikter som foreligger, og benytte seg av de rettighetene og mulighetene en har. Det samme gjelder utenlandske statsborgere som kommer i kontakt med oss når de allerede er innvilget oppholdstillatelse. Dette gjelder fremst thailandske og afrikanske kvinner som er, eller har vært, gift med norske menn. Ofte kjenner de ikke rettighetene sine og snakker begrenset norsk. I forlengelsen av Operasjon Husløs Også i 2011 har politiet drevet intens innsats i forhold til innearenaen. Operasjon Husløs har som mål å redusere prostitusjonen ved å angripe utleiemarkedet. En person som fremmer prostitusjon gjennom utleie av lokaler kan bli tiltalt for hallikvirksomhet 9. Når politiet avdekker prostitusjonsvirksomhet, sendes det ut brev til utleier om at utleier har ansvar for at prostitusjonsvirksomheten i boligen opphører. Hvis ikke vil utleier risikere straffeansvar hvis forholdet fortsetter. For våre brukere, som ved å selge seksuelle tjenester ikke gjør noe kriminelt, får dette mange ganger konsekvenser som vanskeliggjør tilværelsen betydlig. For det første mister de boligen sin, da utleier som oftest blir stresset og kaster dem ut mer eller mindre på dagen. De kjenner sjelden til Husleieloven, og aksepterer utkastelsen til tross for at de har grunn til å motsette seg den. Ofte mister de også depositumet de har betalt. Når det gjelder forhold på hoteller, har vi flere ganger sett at kvinnene får beskjed om å forlate hotellet umiddelbart uten å få det de har betalt for hotellrommet tilbake. Vi har i løpet av året fått mange henvendelser vedrørende denne problemstillingen. Bistanden fra vår side kan i slike tilfeller være å få på plass advokatbistand. Alternativt megle mellom utleier/hotell og personen, slik at leieforholdet kan fortsette eller bli avsluttet på en anstendig måte. Og der det er aktuelt, at personen får tilbake depositum eller det som er betalt for å leie hotellrommet. Vi er bekymret for hvilke konsekvenser politiets arbeid får i denne sammenhengen. Dels fordi vi ser at våre brukeres tilværelse blir vanskeligere, og dels fordi vi får tilbakemeldinger fra brukerne på at deres tillit til politiet svekkes. De sier blant annet at de kvier seg for å be politiet om hjelp, eller anmelde kriminelle forhold på grunn av at de er redde for å miste boligen sin. 9 Straffeloven

19 Voldsutsatthet i prostitusjonsmiljøet Voldsutsattheten blant kvinner og menn i prostitusjon er stor. Nadheim begynte i 2010 å registrere meldinger om vold som våre brukere er blitt utsatt for. I 2011 registerte vi fortellinger om voldsepisoder som 35 personer, 32 kvinner og 3 menn, har vært utsatt for. Tilsvarende tall 2010 var 12. At tallet er så mye høyere for 2011 skyldes mer et økt fokus på dette fra Nadheim sin side, enn en generell økning av voldsepisoder i prostitusjonsmiljøet. Volden dreier seg om voldtekter og voldtektsforsøk, alvorlige trusler, slag, kvelningsforsøk, og involverer ikke sjelden våpen, som kniv og pistol. Volden blir sjelden anmeldt til politet. INDIVIDUELL OPPFØLGING AV PERSONER UTSATT FOR MENNESKEHANDEL Nadheim har i løpet av 2011 identifisert og/eller fulgt opp 86 personer som har vært utsatt for menneskehandel 10. Tilsvarende tall for 2009 var personer var nye for oss i 2011 og av dem var 38 kvinner, en mann og en mindreårig jente. Personene har alle fortalt oss historier som tilsier at de er utsatt for menneskehandel. Deres fortellinger er ulike, men alle er enten blitt utnyttet i en sårbar situasjon, eller blitt utsatt for vold, trusler eller forledelse, der bakpersonens hensikt har vært å utnytte henne eller ham oftest i prostitusjon. Vi har også identifisert mulige ofre for menneskehandel for andre tvangstjenester, som feks stjeling. Felles for disse personene er at de har søkt en eller annen form for bistand fra oss. Noen har fortalt sin historie ved den første kontakten med oss. Andre har vi kjent i over tid før den egentlige beskrivelsen av livssituasjonen kommer frem. Mange følger vi tett opp, mens andre allerede bor på krisesenter i regi av ROSA-prosjektet eller får sin hovedoppfølging av for eksempel Pro Sentret og bruker Nadheim på andre måter, for eksempel gjennom deltakelse på norskkurs. De fleste har henvendt seg til oss etter å blitt anbefalt av bekjente å ta kontakt med oss, eller etter å ha møtt oss gjennom vårt oppsøkende arbeid. Flere har blitt henvist til oss av advokater, ROSA-prosjektet eller politiet. Noen har først blitt kjent med oss gjennom våre lavterskeltiltak. 10 Straffeloven

20 Totalt Nye for året Nye kvinner Nye menn Nye mindreårige Diagrammene over, og nedenfor viser utviklingen når det gjelder identifiserte mulige ofre de siste tre årene Nigeria Romania Litauen Bulgaria Eritrea Filippinene Kongo Sierra Leone Ghana Tsjekkia Estland Statsløs 20

21 Å bistå en person utsatt for menneskehandel krever et nært samarbeid med andre instanser. De aller fleste ønsker juridisk bistand, noe som de har krav på og som vi alltid oppfordrer til å benytte seg av, og vi kontakter da en advokat. Denne kan bistå i forhold til å få avklart kvinnens oppholdsstatus og, i de fleste tilfeller, midlertidig lovliggjøre den. Advokaten kan videre bistå i forbindelse med en eventuell anmeldelse og straffesak. Personer som er identifiserte som antatte ofre for menneskehandel, av for eksempel hjelpetiltak, politi eller advokat, kan søke om midlertidig oppholdstillatelse, såkalt refleksjonsperiode 11. I løpet av refleksjonsperioden, som er seks måneder, skal personen ha til hensikt å bryte med miljøet bak menneskehandelen, ta imot bistand og vurdere å samarbeide med politiet i forhold til å straffeforfølge bakpersonen/e. 15 av våre brukere ble innvilget refleksjonsperiode i 2011, i tillegg hadde fire personer søknad om refleksjonsperiode til behandling ved utgangen av året. Alternativt kan mulige ofre for menneskehandel søke om beskyttelse (asyl). Hvilken etat som er ansvarlig for oppfølging i forhold til bolig og økonomi er avhengig av personens oppholdsstatus. Kommunen, gjennom NAV, har ansvar for personer som er innvilget refleksjonsperiode, mens staten, gjennom UDI, har ansvar for asylsøkere. I løpet av 2011 har vi henvist tolv kvinner til ROSA-prosjektet. ROSA står for reetablering, oppholdssteder, sikkerhet og assistanse og er et prosjekt underlagt Krisesentersekretariatet. Prosjektet er en del av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, og tilbyr trygt oppholdssted og oppfølging på krisesenter til kvinner utsatt for menneskehandel. Denne boligformen er åpen for både reflektanter og asylsøkere. Det samme gjelder Lauras hus 12, der 9 kvinner, hvorav 6 med barn, har bodd i løpet av året. Reflektanter som av ulike grunner ønsker en annen boligform, eller ikke kan bo på krisesenter, har krav på en bolig i regi av kommunen. I Oslo er det NAV Grünerløkka som har et byomfattende ansvar for den sosialfaglige oppfølgingen i menneskehandelssaker. Asylsøkere kan velge å bo på mottak, eller søke om alternativ mottaksplass. Alternativ mottaksplass er et tilbud som kan komme i stand gjennom en avtale mellom UDI og kommunen. Flere av våre brukere har bodd i ordinært mottak, men ingen i alternativ mottaksplass. 11 Utlendingsforskriften Se kapitel om Lauras hus. 21

22 I Oslo Politidistrikt ble det i 2007 opprettet en spesialenhet mot hallikvirksomhet og menneskehandel, STOP-gruppa. Det er de som i hovedsak koordinerer straffesaker som gjelder menneskehandel i Oslo. Når reflektanter i løpet av refleksjonsperioden anmelder forholdet, og politiet etterforsker saken, kan personen innvilges en ny midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse for opptil et år av gangen. En forutsetning er at politiet vurderer personens tilstedeværelse i landet som viktig for etterforskningen. Ni av Nadheims brukere ble, så langt vår kunnskap strekker seg, innvilget dette i I tillegg hadde to personer sine søknader om ny midlertidig tillatelse under behandling ved utgangen av året. 20 av våre brukere som er identifisert som mulige ofre for menneskehandel har til sammen 23 barn. De fleste, 17, er født i Norge etter at mor har tatt imot bistand og fire er blitt hentet til Norge av mor, etter at mor ikke lenger er i en utnyttelsessituasjon. To barn har vært med mor på reisen til Norge. Hvis en person utsatt for menneskehandel ønsker å returnere frivillig til hjemlandet, kan en få bistand av IOM, Internasjonal Organisasjon for Migrasjon, til reise og reintegrering i hjemlandet. I 2011 benyttet en mor med barn seg av tilbudet, og returnerte til Litauen. En ansatt ved Nadheim assisterte familien ved denne returen. LAURAS HUS Kirkens Bymisjon søkte i 2007 om midler til å starte opp prosjektet Trygge boliger. Bakgrunnen for initiativet til prosjektet var at fagfeltet etterlyste et mer differensiert botilbud til mulige ofre for menneskehandel. Nadheim fikk i oppdrag å starte opp prosjektet. Boenheten som ble etablert fikk navnet Lauras hus og åpnet for innflytting 15. april Prosjektet var ved oppstart knyttet til tiltak 10, om trygge bosteder med tilpasset oppfølging, i Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel ( ) Stopp menneskehandelen. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) koordinerer prosjektet, som er et spleiselag mellom BLD, Helsedirektoratet (HDir), Justis- og politidepartementet (JD), Utlendingsdirektoratet (UDI) og NAV Drift og utvikling. I tillegg er Oslo kommune en viktig samarbeidspartner for prosjektet og representert i prosjektets referansegruppe. I den nåværende handlingsplanen mot menneskehandel ( ) Sammen mot menneskehandel er Lauras hus tiltak 16, og en skriver at en tar sikte på å videreføre prosjektet ut Ved utgangen av året forelå ingen avklaring angående videre drift, men Nadheim søker om midler for å videreføre prosjektet også i

23 Prosjektets målgruppe er mulige ofre for menneskehandel og innholdet er et tilbud om trygge boliger med sosialfaglig og helsemessig tett oppfølging. Lauras hus består av fem leiligheter beliggende i samme hus, med tilknyttede fellesarealer. Boenheten er døgnbemannet. Tre utflyttings-/oppfølgingsleiligheter er også knyttet til tiltaket. Lauras hus samarbeider med ROSA-prosjektet og Oslo kommune ved NAV Grünerløkka om inntak. De mål som den sosialfaglige oppfølgingen på Lauras hus tar sikte på er at beboerne skal o oppleve at de gis muligheten til å definere egne ønsker og behov, o oppleve trygghet og respekt og o få bistand i henhold til individuell plan, med mål om at en etter endt botid opplever økt selvstendighet, ny selvforståelse og økt selvfølelse. Innholdet i oppfølgingen tar utgangspunkt i en Individuell plan, og denne utarbeides i samarbeid mellom beboer og primærkontakt. Planen gir en kartlegging av beboerens nåværende situasjon, samtidig som den inneholder beboerens ønsker og mål for fremtiden. Planen inneholder fire hovedområder; bolig, helse, aktivisering og nettverk. Myndiggjøring er et sentralt begrep på Lauras hus. Det vil si at det er beboeren selv som er ekspert på eget liv og egne erfaringer, og det er avgjørende at hun medvirker til sorteringen av hva hun trenger hjelp til, hvilke mål hun har, og hva som bør fokuseres på. I løpet av 2011 har Lauras hus hatt ni voksne beboere, alle fra afrikanske land og de fleste fra Nigeria. En flyttet inn i 2011, fem flyttet inn i 2010 og to har bodd der siden Etter å ha bodd på Lauras hus i nesten to år i påvente av bosetting flyttet en kvinne ut. Beboernes oppholdsgrunnlag er ulike og skifter. Dette er komplisert. Endringer i oppholdsgrunnlag påvirker beboernes rettigheter i betydelig grad. Mange av beboerne har i løpet av botiden på Lauras hus, som for flere har vært lang, skiftet oppholdsstatus flere ganger. Ved utgangen av året var fire beboere fortsatt asylsøkere (med tilbakelagt refleksjonsperiode). Noen av disse anmoder om å få søknadene sine vurdert etter vitneinstruksen 13. Andre typer oppholdstillatelser som ble innvilget i 2011 er beskyttelse (asyl) 14, midlertidig oppholdstillatelse i familieinnvandring med eget barn 15, og midlertidig 13 Utlendingsforskriften Utlendingsloven Utlendingsoven 44 23

24 oppholdstillatelse med begrensninger 16. En av beboerne har født barn i løpet av året, og til sammen har seks barn bebodd tiltaket. Barnas oppholdsgrunnlag har også variert, de er enten norske statsborgere, fått innvilget beskyttelse (asyl) eller er asylsøkere. Flere familier har vært under oppfølging av barnevernstjenesten. Det dreier seg om avlastning, oppfølging fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk og veiledning. Andre tiltak som beboere har benyttet er Home Start Familiekontakten 17 og familieveiledningsprogrammet Circle of Security i regi av FORUS 18. Vi ser også på barnehage som et viktig tiltak, dels for barnet og dets integrering og utvikling, og dels for mors mulighet for avlastning og deltakelse på en daglig aktivitet. Alle barn som har vært store nok til det har hatt barnehageplass. Noen av mødrene har hatt økonomisk grunnlag for å selv kunne betale for plassen, mens andre har hatt gratis flyktingeplasser, eller fått barnehageplassen dekket som et tiltak fra barnevernstjenesten sin side. Prosjektet har et stort fokus på fysisk og psykisk helse. Flere av beboerne har helseplager, både psykiske, somatiske og psykosomatiske. Det sistnevnte kan feks dreie seg om diffuse smerter i bryst og mage. Flere sliter med depresjoner og traumer, frustrasjon over en uforutsigbar livssituasjon og og frykt for fremtiden. Mange har store søvnproblemer, noe som er spesielt utfordrende for de som er alene med små barn. Noen av beboerne har gått i regelmessig terapi gjennom DPS. Vi ønsker å bidra til at beboerne kan holde mot og livsglede oppe i en ellers ensom og utfordrende tilværelse. Fellesskap og aktivitet er derfor viktige deler av prosjektet, og beboerne gis tilbud både om felles- og individuelle aktiviteter. Fellesmiddager og beboermøter er ukentlige aktiviteter. Daglig sysselsetting er en annen viktig del. Flere av beboerne har, gjennom et samarbeid med ROSA-prosjektet, deltatt på ADORA-prosjektet som er et utdanningsprosjekt for kvinner utsatt for menneskehandel. Norskundervisning har mange deltatt på, og noen har vært aktive arbeidssøkere. Vi har også videreført et flott samarbeid med Røde Kors Ungdom om besøksvenner for beboerne, et tilbud som flere av beboerne har benyttet seg av. 16 Utlendingsloven 38 femte ledd. 17 Home-Start Familiekontakten er et familiestøttende program for familier med små barn, som selv opplever at de er i en vanskelig livssituasjon og har behov for støtte. 18 FORUS Senter for barn, unge og familier driver ulike barnevernstiltak i regi av Kirkens Bymisjon Oslo. 24

25 Utfordringer knyttet til oppfølgingsarbeidet i forhold til personer utsatt for menneskehandel Ulike rettigheter avhengig av oppholdsstatus Det at asylsøkeres og reflektanters rettigheter, muligheter og plikter er ulike er problematisk. Det blir i realiteten en hindring i å kunne tilby ofre for menneskehandel et helhetlig og koordinert hjelpetilbud. Ofre for menneskehandel skifter alltid oppholdsstatus i prosessen mot permanent oppholdstillatelse, og oftest også i den prosess som går mot retur. Også reflektanter som skal søke om permanent oppholdstillatelse med bakgrunn i å ha vitnet i straffesak om menneskehandel, får status som asylsøkere mens søknaden blir behandlet. Men en persons utsatte situasjon, eller behov for bistand, endrer seg ikke med et skifte av oppholdsstatus. Det virker helt urimelig at en person som i opp til flere år har vært etablert i en kommune som reflektant, plutselig skal måtte flytte og forholde seg til ordinært mottakssystem, som innebærer at en kan bli plassert hvor som helst i landet. Situasjonen blir ytterligere forverret av at vi ser at barn ofte er inne i bildet. Barn er spesielt sårbare og det er særlig uheldig at de skal rives opp fra etablerte støttenettverk med barnehage, avlastningshjem og barnevernstjeneste, på grunn av at mor (midlertidig) skifter oppholdsstatus. Som generell målsetting for de tiltak som berører bistand til ofre, mener vi derfor at en bør strebe etter å gjøre rettigheter, muligheter og plikter mer like og mer knyttet til det å ha vært utsatt for menneskehandel, og mindre til status som reflektant eller asylsøker. Vi tenker at med en stor dose fleksibilitet, tydelige samarbeidsprosedyrer, og gode refusjonsordninger mellom staten og kommunene bør dette kunne løses. Bolig Mangelen på egnede og differensierte botilbud fortsetter å være en utfordring. Problematikken som skifte av oppholdstillatelser innebærer gjør seg ikke minst gjeldende i boligspørsmålet. Opprettelsen av Lauras hus har vært et positivt skritt i riktig retning, men da tiltakets størrelse er svært begrenset, ser vi at vi med Lauras hus ikke på langt nær bøter på den store boligutfordringen en har i feltet. Da mange mulige ofre er asylsøkere, bør mottakssystemet i større grad være kalibrert for å møte behovene i gruppa, slik at de får den bistand de har behov for. Spesielt ser vi behov for egnede boliger, med tilpasset oppfølging etter behov, for kvinner med barn. Dette gjelder også det kommunale systemet, som bør prioritere anskaffelse av adekvate boliger. Ved sporskifte, spesielt i saker der barn er involvert, 25

26 personen/familien har oppholdt seg lenge i en kommune, eller det foreligger andre ekstraordinære sosiale eller helsemessige behov, hadde det vært mest hensiktmessig i mange tilfeller med alternativ mottaksplass 19. Arbeid og aktivitet En innholdsløs hverdag kan gå på helsa løs. Det er derfor viktig at ofre for menneskehandel gis tilbud om sysselsetting i den grad de ønsker det. Nadheims erfaring er at mange ønsker norskundervisning, og mener derfor at reflektanter, i likhet med asylsøkere, bør få tilbud om dette. Det bør legges opp til en differensiert og individuelt tilpasset tilnærming, hvor f.eks. andre typer kurs eller arbeidspraksis kan være alternativer. ADORA-prosjektet er et tilbud som mange uttrykker stor tilfredshet med, og vi mener at modellen med utdanning under tett oppfølging som ADORA-prosjektet utviklet, er hensiktsmessig. En mulighet kan være å tilby reflektanter arbeidsrettede tiltak, som kurs og praksisplasser, gjennom NAV Arbeid. I Oslo har vi fått opplyst av NAV at oppholdstiden til reflektanter er for kort for at de skal kunne defineres inn i målgruppa for den typen tiltak. I andre kommuner har vi imidlertid erfart at reflektanter fått den slags tilbud og med gode resultater. Arbeiderfaring og arbeidstrening vil være svært relevant uavhengig av om vedkommende blir i Norge over tid, eller returnerer til hjemlandet sitt etter endt refleksjonsperiode. Nadheim vet av erfaring at mange som har refleksjonsperiode kommer til å bli i Norge lenge. En grunn er at straffesaker som kjent kan ta svært lang tid å få avklart. En annen grunn er at personer også kan ha andre grunnlag for oppholdstillatelse enn menneskehandel. Grunnlag som i seg selv vil kunne gi innvilget oppholdstillatelse på sikt. Nadheim følger pr idag opp reflektanter der oppholdstillatelse er gitt på bakgrunn av at politiets etterforskning er avhengig av deres tilstedeværelse i landet. Disse reflektantene har Nadheim fulgt opp helt siden 2008 og I løpet av denne tiden har de har ikke lært seg norsk, og de har ikke opparbeidet seg arbeidserfaring. Dette er personer som etterhvert vil kunne bli innvilget oppholdstillatelse på bakgrunn av å ha vitnet i saker om menneskehandel. Hvis de hadde kunnet benytte seg av kvalifiserende tiltak på et tidlig tidspunkt ville de vært godt på vei i å være selvhjulpne når de blir innvilget oppholdstillatelse. 19 Alternativ mottaksplass (AMOT) er en ordning som kommer istand etter avtale mellom UDI og aktuell kommune, hvor kommunen overtar ansvaret for en asylsøkeres sosiale ytelser og får refundert dels en engangssum og dels en månedlig sum fra UDI. 26

27 Helsehjelp Personer utsatt for menneskehandel har ofte behov for en helhetlig helsemessig oppfølging over tid. Hva slags helserettigheter reflektanter har råder det tvil om. Asylsøkere er pliktige medlemmer av folketrygden. Dette gir rettigheter til fastlege og spesialisthelsetjenester mot egenandel. Dette gjelder ikke automatisk reflektanter, da det er avhengig av reglene for hvem som har anledning til å folkeregistre seg som innvandret og bosatt i Norge. I utgangspunktet kreves ID i forbindelse med folkeregistrering og nettopp mangel på ID-dokumenter er en problemstilling som ofte forekommer i feltet. Reflektanter kan imidlertid aktivt søke om frivillig medlemsskap i Folketrygden. Utfordringen er at søknadsprosesser tar tid og ofre for menneskehandel bør gis umiddelbar tilgang til adekvat oppfølging i forhold til fysisk og psykisk helse. Det bør utredes hvilke helserettigheter reflektanter har, og lages prosedyrer for hvordan de raskt skal sikres disse rettighetene. Manglende ID-dokumenter De aller fleste nigerianske ofre for menneskehandel som vi møter har ikke ID-dokumenter. Enten har de aldri hatt noen, de har hatt dokumenter med feilaktige opplysninger, eller de har blitt fratatt dokumentene av bakmenn. Dette er en stor utfordring. Uten ID får en ikke arbeidstillatelse som asylsøker, og som reflektant uten ID får en ikke benyttet seg av arbeidstillatelsen sin, da det ikke er mulig å få skattekort og åpne bankkonto. Reflektantene kan også møte problemer i hverdagslivet, for eksempel i møte med politiet. I pressemelding av , fra Justis- og beredskapsdepartemenetet, opplyses det om at regjeringen foreslår å innføre Schengenstandardiserte oppholdskort, med fingeravtrykk og bilde som bekrefter innvilget oppholdstillatelse. Det virker å skulle omfatte også reflektanter, og hvis det er slik er det meget positivt. Nigerianske personer som senere blir innvilget beskyttelse, eller oppholdstillatelse grunnet sterke menneskelige hensyn, får begrensninger i oppholdstillatelsen sin så lenge de ikke kan fremlegge pass fra hjemlandet. En av våre brukere har i 2011 gjennomgått prosessen for å fremskaffe et pass. Hun fikk opplyst av hjemlandets utrikesstasjoner at hvis en tidligere har hatt et elektronisk pass, kan en fornyelse kun skje i Nigeria. Det betyr at en først må søke om å få utstedet et norsk reisedokument, oppsøke en nigeriansk ambassade i et annet europeisk land for å søke om visum til Nigeria og så reise til Nigeria for å oppsøke myndighetene der. Hele prosessen er lang, svært kostbar og ikke minst psykisk belastende og en får ingen økonomisk støtte eller bistand fra offentlige myndigheter i prosessen. Vi mener at det bør 27

28 legges tilrette for en offentlig støtteordning i forbindelse med disse prosessene, hvis en fortsatt anser at det er rimelig at nigerianske ofre for menneskehandel fremskaffer pass fra hjemlandets myndigheter ved personlig oppmøte, noe som kan forutsette at en reiser til hjemlandet. Barn av ofre for menneskehandel 20 av våre brukere har hatt medfølgende barn når de har blitt identifisert som mulige ofre for menneskehandel, eller så har de født barn under oppholdet i Norge. Barn av ofre for menneskehandel har lenge sett ut til å være en glemt gruppe. Med virkning fra 1. februar 2012, vil det komme en endring i Utlendingsforskriften som innebærer at barn som oppholder seg i landet sammen med mor kan innvilges oppholdstillatelse på samme vilkår som mor (Jf. Refleksjonsperiode). Forhåpentligvis vil dette kunne bøte på noen utfordringer. Det er imidlertid viktig å fortsette å holde fokus på den utsatte situasjon som barn av ofre for menneskehandel befinner seg i. Ikke minst kan, som tidligere nevnt, skifte i oppholdsstatus, få helt urimelige konsekvenser for barn i den situasjonen. Retur Nadheim har erfart at ulike instansers saksbehandling i forbindelse med søknad om frivillig retur med IOM tar lang tid. Dette skaper en lite forutsigbar situasjon for personen som skal returnere, både i forhold til returen i seg selv, og i forhold til retten til sosiale ytelser i påvente av retur. Det er svært viktig at tiltakskjeden i denne prosessen skjer raskt og smidig etter klar prosedyre. Enda viktigere er at personens rett til et sted å bo og støtte til livsopphold i påvente av retur blir avklart og sikret. Hvis søknaden om frivillig retur ikke blir behandlet innenfor rammene for personens oppholdstillatelse mister en retten til kommunal økonomisk støtte. Den eneste muligheten en har da er å søke asyl kun med den hensikt å sikre seg tilsvarende støtte fra staten. Dette ser vi på som urimelig, og mener at det bør være mer hensiktmessig å for eksempel innvilge en midlertidig oppholdstillatelse, direkte knyttet til behandlingen av søknaden om frivillig retur. 28

29 Vi er videre svært bekymret for praktiseringen av Dublinregelverket 20 i menneskehandelsaker, da det ved retur til et annet land i Dublinsamarbeidet ikke er anledning til å få assistert retur med IOM. Det, til sammen med at muligheten for bistand og beskyttelse i mange andre europeiske land er svært begrenset, gjør at risikoen for retraffickering er stor ved Dublinreturer. Permanent opphold Nadheim sin erfaring er at mange ofre for menneskehandel uttrykker et behov og et ønske om permanent opphold i Norge. Ofre for menneskehandel anses som en spesiell sosial gruppe, og kan dermed ha rett på anerkjennelse som flyktinger og bli innvilget asyl. Ved en vurdering av hvorvidt det foreligger sterke menneskelige hensyn som gjør at oppholdstillatelse skal innvilges, skal det også ses hen til om personen har vært utsatt for menneskehandel. Dette gis det nærmere instruksjoner om i utlendingsforskriften 8-4 hvor det står at en som har vitnet som fornærmet i sak om menneskehandel skal innvilges oppholdstillatelse". En åpner også for å kunne innvilge oppholdstillatelse til personer som har avgitt vitneforklaring, enten for retten eller for politiet, i sak om menneskehandel eller hallikvirksomhet. Dette hvis personen gjennom sitt vitnemål er kommet i en like vanskelig situasjon som en som vitnet som fornærmet i sak om menneskehandel. I disse sakene skal UDI/UNE foreta en vurdering. 21 Vår erfaring er imidlertid at nesten ingen ofre for menneskehandel får innvilget beskyttelse/oppholdstillatelse på grunnlag av forhold knyttet til menneskehandel. Derimot kan andre grunnlag for å innvilge oppholdstillatelse for ofre for menneskehandel gjøre seg gjeldene, for eksempel når en kvinne er mor til et norskt barn eller et barn som er innvilget oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag. Når personen mangler ID-dokumenter blir oppholdstillatelsen begrenset, og gir ikke rett til bosetting. De aller fleste får avslag på søknad om opphold også når UNE kan slå fast at det er sannsynliggjort at personen har vært utsatt for menneskehandel. Vi ser det som bekymringsfullt, særlig når personene har barn. Også når det gjelder opphold på bakgrunn av at en har forklart seg for politiet eller vitnet i en sak om menneskehandel er vi bekymret for den uforutsigbarheten som folk møter i dette. Vår erfaring er at det kan virke tilfeldig hvem som får sjansen til å forklare seg for retten i en menneskehandelsak hvor en selv er fornærmet. Av ulike grunner kan det bli tatt ut tiltale for hallikvirksomhet, eller saken blir henlagt. 20 Dublinkonvensjonen er utgangspunkt for avtale mellom stater om hvem som skal behandle en asylsøknad. I utgangspunktet er det det land i samarbeidet som asylsøkeren først kommer til. 21 Instruks GI-31/2010 "Vitneinstruksen", utgitt av Justis- og politdepartementet

30 Når en velger å gå til anmeldelse av bakperson er det umulig å forutsi hva konsekvensene eller resultatet vil bli. Nadheim har lenge poengtert vekten av å knytte ofres rettigheter til permanent opphold til deres status som utsatt for menneskehandel og følgene av det, og ikke bare til en eventuell status som viktig vitne i en straffesak. Det gjør vi fortsatt. Andre utnyttelsesformer enn prostitusjon I løpet av de siste to årene har Nadheim identifisert personer som ofre for menneskehandel for andre formål enn prostitusjon. Vi har også, på bakgrunn av at det ikke eksisterer noen hjelpetiltak for ofre for menneskehandel for andre formål, som tigging og tvangstjenester, blitt bedt av andre aktører å bistå personer som i utgangspunktet er utenfor Nadheim sin målgruppe. Gjennom dette arbeidet har vi erfart at det finnes miljøer i hovedstaden, hvor det er behov som ikke blir avdekket, og at det mangler steder å henvende seg til for dem som ønsker og trenger bistand. Men Nadheim er et sted for personer med prostitusjonserfaring, og har verken mandat eller kapasitet til å utarbeide og gi et godt oppfølgingstilbud, og er ikke riktig instans til å gjøre det heller. PSYKOSOSIAL OPPFØLGING Høsten 2009 startet Nadheim prosjekt Psykososial oppfølging, finansiert av midler fra Justisdepartementets bevilgningspott for tiltak innenfor prostitusjonsfeltet. De ansatte på Nadheim som har arbeidet med gjennomføringen av prosjektet har enten videreutdanning i psykisk helsearbeid og/eller psykiatrisk praksis. Bakgrunnen for prosjektet var at Nadheim, og andre hjelpetiltak, hadde identifisert store psykososiale utfordringer i brukergruppen, og et stort behov for å kunne stabilisere livet sitt innenfor de rammer de lever under. Mange er preget av store påkjenninger og traumer, og er tydelig psykisk ustabile slik at det truer egen, men også andres, helsesituasjon. Flere har blant annet omsorg for barn. Dette prosjektet handler om å se om det er mulig å skape økt livskvalitet til en gruppe mennesker som lever marginalt, gjennom tilpassede strukturerte kurs fra en behandlingsinstitusjon, men tilrettelagt for, og gjennomført innenfor rammene av, et lavterskeltilbud. I 2010 gjennomførte vi tre stabiliseringskurs men vi fikk dessverre ikke midler til å gjennomføre tilsvarende kurs i Vi har imidlertid valgt å fortsette å 30