FORORD. Olav Lægdene. Virksomhetsleder

Transkript

1 ÅRSMELDING 203

2

3 FORORD Omkampen om sexkjøpsloven er i full gang. Debatten er viktig, og vi håper at evalueringen av loven som nå utføres kan bidra til en mer nyansert og kunnskapsbasert debatt enn den vi hadde i forkant av innføring av loven. Ikke minst er det viktig å lytte til dem loven først og fremst berører; De som selger sex. Det er verdt å merke seg og viktig å huske på at oppfatningene også blant folk som selger sex er ulike, som i befolkningen for øvrig. Nadheim er imidlertid opptatt av at det på prostitusjonsfeltet er en enda viktigere debatt, som i stor grad er fraværende, og som er knyttet til vår visjon om et samfunn der alle mennesker har reelle alternativer til prostitusjon. Det er debatten om hvilke sosialpolitiske virkemidler som er nødvendig og i hvilken grad det er politisk vilje til å ta disse i bruk for å gi personer som selger sex reelle handlingsalternativer. Vår erfaring som hjelpetiltak er at de fleste som vi møter ville valgt andre alternativer, dersom de hadde opplevd at de fantes. Nadheim var i 203 i kontakt med 987 personer fra 53 ulike land. Anslagsvis var 83% av disse EØS-borgere, eller fra land utenfor EØS, uten varig oppholdstillatelse i Norge. Til tross for at Nadheims brukermasse ikke nødvendigvis gjenspeiler hele bildet av hvem som selger sex i Norge, er det ikke tvil om at en stor andel er migranter. Med det som bakteppe er det ikke mulig å drøfte sosialpolitiske virkemidler uavhengig av migrasjonspolitikk og migranters rettigheter i Norge. Nadheims brukerråd består av personer med prostitusjonserfaring fra ulike nasjonaliteter og med erfaring fra ulike prostitusjonsarenaer. Brukerrådet har ulike oppfatninger av sexkjøpsloven. Men de er enige om at personer som selger sex må få rett til bistand til å finne handlingsalternativer uavhengig av oppholdsstatus, rett til helsehjelp uavhengig av oppholdsstatus, og at ofre for menneskehandel identifisert i Norge må få varig opphold. Lauras hus, Nadheims tilbud om trygg bolig med tett oppfølging for ofre for menneskehandel, feirer 5 år denne våren. Tiltaket er en del av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. Vi er stolte av tiltaket, og benytter anledningen til å takke beboere, ansatte og samarbeidspartnere for disse årene! Olav Lægdene Virksomhetsleder

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord 3 Innholdsfortegnelse 5 Visjon og målområder 6 Nadheims brukere 7 Oppsøkende arbeid 3 Individuell oppfølging 4 Prosjekt Thailandske kvinner og forebygging 9 Gruppetilbud 2 Lauras hus 22 Påvirkning 25 Samarbeid 28 Fagutvikling 30 Ressurser 3 Økonomi 3

6 NADHEIMS VISJON ER ET SAMFUNN DER ALLE MENNESKER HAR REELLE ALTERNATIVER TIL PROSTITUSJON Oppsøkende arbeid Nadheim vil kartlegge de ulike prostitusjonsmiljøene og gjennom oppsøkende arbeid etablere kontakt med personer med prostitusjonserfaring. Oppfølging Nadheim vil bistå enkeltpersoner og grupper ut fra deres egendefinerte ønsker og behov, ved å informere om, gi og henvise til adekvate tilbud. Påvirkning Nadheim vil styrke våre brukeres politiske og sosiale gjennomslagskraft med hensyn til beslutninger som berører dem, og arbeide for å påvirke rammevilkår og politiske prosesser og beslutninger i vårt fagfelt. 6

7 NADHEIMS BRUKERE I 203 hadde Nadheim kontakt med 987 personer fra 53 ulike land. 70 personer er norske og 97 personer utenlandske. 849 er kvinner, 78 er menn og 60 er transpersoner. En overveiende majoritet er personer som jobber på gata, på innearenaen eller som har lagt prostitusjonen bak seg. Noen har aldri vært i prostitusjon 2. Diagrammet og tabellen nedenfor sammenligner antallet brukere i 203 med tall fra foregående syv år. Diagrammet og tabellen viser både utviklingen i antall brukere, og fordelingen mellom norske og utenlandske brukere Totalt Utenlandske Norske År Totalt Utenlandske Norske Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner definerer begrepet transpersoner slik: Personer hvis utseende eller identitet uttrykker et annet kjønn enn det som ble registrert for dem ved fødsel. Noen transpersoner føler at de verken er menn eller kvinner og utfordrer vårt binære kjønnssystem ved å innta plassen som et tredje kjønn, eller ved å ikke definere seg i kjønnskategorier overhodet. Transperson er et samlenavn som inkluderer blant annet transvestitter og transseksuelle. Trans handler om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, ikke om seksualitet. ( 2 Nadheim får hvert år henvendelser fra personer som ikke er i målgruppa vår, dvs personer uten prostitusjonserfaring. I de sakene tilbyr vi en første konsultasjon og henviser deretter personen videre til mer egnede tiltak. Når det gjelder vårt arbeid rettet mot thailandske personer har vi en forebyggende tilnærming og dermed en annen definisjon av målgruppe. Se mer om dette i kapitlet om Prosjekt Thailandske kvinner og forebygging. 7

8 Frem til utgangen av 2008 økte Nadheims antall brukere parallelt med at gateprostitusjonen økte i omfang. Gata er den arena hvor Nadheim tradisjonelt har hatt flest førstegangsmøter med brukergruppa. Dette betød at da loven mot kjøp av seksuelle tjenester 3 trådde i kraft. januar 2009 og gateprostitusjonen gikk ned minket også Nadheims antall kontakter det året. Fra har antallet brukere imidlertid vært forholdsvis jevnt. Det har dels sammenheng med at gateprostitusjonen igjen økte noe da det første året etter lovens innføring var over, og dels handler det om at vår styrking av det oppsøkende arbeidet rettet mot innearenaen har veid opp for tapet av kontakter på gata. I 203 har vi hatt en økning i antallet kontakter, noe som skyldes mer gjennomføring av oppsøkende arbeid på natta, som har resultert i flere møter med nigerianske kvinner. Nasjonaliteter Nadheims brukere i 203 kom fra 53 ulike land. Tabellen nedenfor viser fordelingen av nasjonaliteter 4. Asia Afrika Amerika Øst- og Sentraleuropa Thailand Filippinene Singapore Malaysia Tyrkia Iran India 00 3 Nigeria Sierra Leone Sudan Kamerun Kongo Swaziland Etiopia Ukjent Brasil Ecuador Venezuela Colombia Dom.rep. Cuba Costa Rica USA Panama Puerto Rico Mexico Ukjent Bulgaria Romania Russland Albania Polen Estland Litauen Latvia Tsjekkia Slovenia Ukraina Usbekistan Ungarn Moldova Ukjent Vesteuropa Norge Italia Spania Hellas Storbritannia Danmark Tyskland Frankrike Sveits Belgia Portugal Sverige Irland Liechtenstein Ukjent Totalt Straffeloven brukere er registrert med helt ukjent nasjonalitet og er derfor ikke oppført i tabellen. 8

9 Sirkeldiagrammet nedenfor viser fordelingen av nasjonaliteter gruppert i verdensdeler. Asia Afrika Amerika Øst- og Sentraleuropa Vesteuropa Diagrammet nedenfor viser de tolv største nasjonale gruppene, inkludert Norge, og utviklingen i respektive gruppe sammenlignet med de to siste årene

10 Norge I 203 møtte vi personer fra Norge gjennom oppsøkende arbeid og tiltak på huset. Norske kvinner 5 i gateprostitusjon er en liten gruppe. De vi treffer er som regel aktive rusbrukere, og flere har i tillegg psykiatriske utfordringer. Noen er i LAR 6 men kan fortsatt ha sidemisbruk. Norske kvinner som vi treffer gjennom kontakt på innearenaen er som regel rusfrie, men sliter ofte psykisk eller har økonomiske eller andre sosiale problemer. Noen få gir uttrykk for å ha valgt å selge sex foran andre alternative inntektskilder. Det er viktig å nevne at mange av de norske kvinnene som vi er i kontakt med har lagt prostitusjonen bak seg. De fleste i denne gruppa har ruserfaring og erfaring fra gateprostitusjon. De gir uttrykk for at Nadheim står for noe trygt og et sted å komme til der det er mulig å være åpen om erfaringene sine. Flere sliter med komplekse utfordringer i livet og etterspør omfattende og langvarig sosialfaglig oppfølging. Ensomhet er relativt utbredt i denne gruppa og nettverket og muligheten for å delta på sosiale aktiviteter som en har på Nadheim oppleves som betydningsfullt. Nigeria Antallet nigerianske personer må regnes som et estimat over hvor mange vi mener vi har vært i kontakt med. Vi møter ofte nye kvinner fra Nigeria på gata, og utskiftningene i denne gruppa er stor. I Nigeria kommer kvinnene som oftest fra staten Edo og byen Benin City. Initiativet til å reise bunner i håp om at det finnes et bedre liv og andre muligheter et annet sted. Men da muligheten for å migrere og etablere seg på lovlig vis i Europa i realiteten for denne gruppa er minimal blir migrasjonen og tilværelsen i Europa for det største flertallet preget av utnyttelse. Mange nigerianske kvinner forteller om en fortid i Søreuropa, primært i Italia og Spania. Vi har i år møtt en noe økt andel nigerianske kvinner som har pass fra søreuropeiske land. Den gruppa er likevel liten. Flere har midlertidig oppholdstillatelse i disse landene, andre har oppholdt seg irregulært og noen har søkt om asyl. Noen mener at de har reist til Norge på grunn av dårlige tider i sør og rykter om at det er bedre vilkår i Norge, andre sier at de har rømt fra bakpersoner. Muligheten til å få bli i Norge er svært liten. Vi har hatt stort utbytte av å ha en medarbeider med nigeriansk bakgrunn som har jobbet med denne gruppa gjennom deler av året. 5 Les om norske menn i kapittel om menn og transpersoner. 6 LAR står for Legemiddelassistert rehabilitering og er den norske ordningen med substitusjonsbehandling ved avhengighet av fremfor alt heroin. 0

11 Romania Rumenske personer har vært en av de dominerende gruppene i gateprostitusjon i flere år, men i andre halvdel av 203 har gruppa minket. De aller fleste er kvinner i 20-årene, men vi har også møtt enkelte transpersoner fra Romania. Flere av de vi møter fra Romania er av seg selv og/eller andre definert som tilhørende romfolket. Noen mangler lese- og skriveferdigheter. Mange forteller at de har barn i hjemlandet. Vår erfaring med det rumenske miljøet tilsier at det i stor grad er organisert. Flere har gjennom årene fortalt historier som tilsier at de er utsatt for menneskehandel. Dette gjelder ikke kun til prostitusjon men også til vinningskriminalitet og i noen tilfeller tigging. I Romania er romfolket en svært marginalisert gruppe, noe som ytterligere forsterker sårbarheten til disse personene. Vi har hatt stort utbytte av å ha en rumensktalende medarbeider som har jobbet med denne gruppa gjennom deler av året. Bulgaria Bulgarske kvinner har i flere år vært en markert gruppe i gateprostitusjon bestående av de samme personene. Med få unntak har de vært tyrkisktalende og kommet fra Varna og de nærliggende byene Balchik og Dobrich ved Svartehavskysten. Mange har vært i prostitusjon siden de var svært unge, mange kan ikke lese og skrive og de fleste er av seg selv og/eller andre definert som tilhørende romfolket. De er altså å betrakte som en svært sårbar gruppe, med få reelle alternativer til prostitusjon. Mange har barn i hjemlandet, og opplever en stor forsørgerbyrde. Allerede i 202 registrerte vi i en begynnende økning av bulgarske kvinner, og i 203 har det vært den største nasjonale gruppa på gata, etter den nigerianske. Vi opplever det som svært utfordrende å komme i dialog med denne gruppa. Både på grunn av at vi ikke har bulgarske eller tyrkiske språkressurser tilgjengelig men også på grunn av at vi har inntrykk av at det er et organisert og kontrollert miljø. Thailand Vi møter i hovedsak thailandske personer gjennom oppsøkende arbeid på innearenen innenfor rammene for Prosjekt Thailandske kvinner og forebygging. For mer informasjon om denne gruppa, se kapitlet om Prosjekt Thailandske kvinner og forebygging. Russland og Baltikum Russiske kvinner møter vi som regel gjennom det oppsøkende arbeidet på innearenaen. Baltiske kvinner i gateprostitusjon har minket i antall de siste årene, men de representerer en stor andel av dem som vi kommer i kontakt med på innearenaen. Det er også grunn til å tro at en stor del av de østeuropeiske kvinnene som vi ikke kjenner nasjonaliteten til på innearenaen, kommer fra baltiske land.

12 Noen kvinner fra baltiske land tilhører den russiske minoritet som er statsløse, med mindre de oppfyller kravene for å oppnå statsborgerskap i det land som de bor i. Dette innebærer at de ikke har anledning til å få arbeidstillatelse i Norge på linje med EØS-borgere, men er rettighetsmessig å anse som tredjelandsborgere 7. Vi har sett at mange av de russisktalende kvinnene har oppholdstillatelse i Spania, og snakker spansk. Flere forteller at de har kommet til Spania gjennom familiegjenforening med spanske statsborgere og oppgir finanskrisen som grunn til at de reiser nordover i Europa. I tillegg til at vi møter denne gruppa gjennom vårt oppsøkende arbeid, benytter mange seg av tilbudet om å hente gratis kondomer og glidemiddel på Nadheim 8. Albania Kvinner fra Albania var en markert gruppe i gateprostitusjon i noen år frem til Deretter har vi møtt svært få personer fra Albania hvert år. I 203 ser vi imidlertid at gruppa ser ut til igjen å øke. Vi har også fått forståelse av at noen av de som oppgir å komme fra Hellas egentlig er albanske. Flere av kvinnene er svært unge og vi har hatt mistanke om at noen er mindreårige. Dialogen med gruppa vanskeliggjøres på grunn av at få snakker engelsk og fordi Nadheim ikke har albanske språkressurser. Søramerika Vi møter kvinner, menn og transpersoner fra søramerikanske land stort sett gjennom vårt oppsøkende arbeid på innearenaen og ved noen tilfeller på gata. Gruppa representerer også en høy andel av dem som benytter seg av tilbudet om gratis kondomer og glidemiddel på Nadheim. Det er utfordrende å trekke ut noen felles nevnere i en så heterogen gruppe bestående av personer fra så mange forskjellige land. Det vi ser er at mange reiser mellom flere land i Europa. Vi ser også at mange bor og har oppholdstillatelse, noen ganger pass, i søreuropeiske land fortrinnsvis i Spania. Som de nigerianske kvinnene også gjør, forteller de søramerikanske om vanskeligheter som migranter med å finne alternativer til prostitusjon i et kriserammet Europa. Med mindre personer med søramerikansk opprinnelse har europeisk pass har de heller ikke anledning til å ta ordinært arbeid i Norge. Menn og transpersoner I 203 har vi hatt kontakt med 78 menn og 60 transpersoner fra 30 ulike land. 4 var norske. I gateprostitusjon har vi møtt 2 transpersoner men ingen menn. Disse kommer fra Søramerikanske og Søreuropeiske land. 7 Begrepet tredjelandsborgere brukes om utlendinger som ikke er EU-borgere eller som ikke har rett til fri bevegelse i henhold til fellesskapsretten. 8 Utdeling av kondomer og glidemiddel er et skadereduserende tiltak som er tilgjengelig hver dag i Nadheim sin åpningstid. 2

13 Siden 200 har vi drevet et systematisk oppsøkende arbeid rettet mot menn og transpersoner på innearenen 9. Gjennom dette arbeidet har vi i 203 kommet i kontakt med 75 menn og 48 transpersoner. Vår erfaring er at mange er tilbakeholdne med å oppgi hvor de kommer fra og at det derfor kan være flere nasjonaliteter representert i gruppa enn hva vi har oversikt over. Når det gjelder andre bakgrunnsfaktorer er gruppa så heterogen at vi ikke ser at det er mulig å peke på noen felles nevnere. Nadheim har ingen spesielle tilbud rettet mot menn og transpersoner, men vårt individuelle oppfølgingstilbud er åpent for alle. Vår erfaring er at mange menn i prostitusjon er opptatt av seksuell helse og etterspør råd og veiledning knyttet til dette. I den forbindelse har vi henvist et antall til Pro Sentret 0 sitt helsetilbud. Mange ønsker å snakke om prostitusjonserfaringen og ulike aspekter ved den. Når det gjelder de utenlandske mennene så er spørsmål knyttet til det norske systemet, rettigheter og muligheter typiske. OPPSØKENDE ARBEID Oppsøkende arbeid har alltid vært Nadheims grunnpilar. Vi tar i dette arbeidet sikte på å kartlegge de ulike prostitusjonsmiljøene og etablere kontakt med personer med prostitusjonserfaring. Vi skal ha fokus på respekt, likeverd og det å møte mennesker der de er. Vi respekterer at vi beveger oss på en sensitiv arena og at den tid som de vi møter har anledning til å gi oss ofte er begrenset. Vi skal være en tilgjengelig ressurs i miljøet og arbeide med informasjon, skadereduksjon og relasjonsbygging. På gata I løpet av 203 har vi gjennom vårt oppsøkende arbeid på gata kommet i kontakt med 437 personer 425 kvinner og 2 transpersoner fra 8 ulike land. For å vinne tillit er kontinuerlig tilstedeværelse viktig. Vi tilstreber derfor å ha faste medarbeidere i de oppsøkende teamene. Informasjonsarbeidet som vi driver fokuserer på hva Nadheim og andre hjelpetiltak kan bidra med, aktuell lovgivning, rettigheter og muligheter i Norge. Skadereduserende arbeid innenfor rammene av det oppsøkende arbeidet på gata handler om utdeling av kondomer og glidemiddel og informasjon om kondombruk og annen prevensjon. Informasjon og veiledning knyttet til sikkerhet står også sentralt. Vinterstid deler vi også ut betydelige mengder varmt tøy, som vi delvis kjøper inn og delvis mottar gratis fra bedrifter og privatpersoner. 9 Se eget kapitel om Oppsøkende arbeid. 0 Pro Sentret er Oslo kommunes hjelpetiltak for kvinner og menn med prostitusjonserfaring, og statlig kompetansesenter på prostitusjon. 3

14 På internett Gjennom vårt oppsøkende arbeid på internett har vi i 203 kommet i kontakt med 222 personer 02 kvinner, 72 menn og 48 transpersoner fra 46 ulike land. Avhengig av hvilken kontaktinformasjon som annonseres enten ringer vi eller sender e-post til annonsøren. I etterkant av en telefonsamtale, eller hvis annonsøren ikke tar telefonen, sender vi sms der vi introduserer Nadheim kortfattet og deler vår kontaktinformasjon. Menn og transpersoner benytter seg til dels av andre nettsider både andre eskortesider og andre sosiale medier - og andre uttrykk for å annonsere sexsalg enn kvinner. Vi ser også at det blir brukt andre former for kontaktetablering og andre møteplasser. I 203 har vi imidlertid kun jobbet utfra eskortesider. I det oppsøkende arbeidet overfor menn og transpersoner, har vi brukt e-post, chat og sms i stor utstrekning, i tillegg til telefon. Vi har inntrykk av at de fleste er opptatt av å være anonyme, og holder helst kontakt via telefon eller e-post. Oppsøkende arbeid på internett er utfordrende. Vi ser ikke hvem vi snakker med eller hvilken situasjon vedkommende er i når vi ringer. Allerede ved første samtale må oppsøkeren klare å bygge tillit nok til å få formidlet hvem vi er og gi nyttig og relevant informasjon på en tydelig måte. Sammenlignet med på gata er også språkbarrieren enda mer utfordrende å overkomme på denne arenaen. På massasjeinstitutter Vi har i løpet av året besøkt 50 massasjeinstitutter og der kommet i kontakt med 84 personer 8 kvinner og 3 menn. For ytterligere informasjon om dette arbeidet, se kapitlet om Prosjekt Thailandske kvinner og forebygging. INDIVIDUELL OPPFØLGING I løpet av året har 62 personer blitt fulgt opp individuelt ved Nadheim 48 kvinner, 2 menn og 2 transpersoner - fra 25 ulike land. Nadheim skal bistå våre brukere utfra deres egendefinerte ønsker og behov, ved å informere om, gi og henvise til adekvate tilbud. Relasjonsbygging står sentralt i arbeidet. Personer med prostitusjonserfaring er en heterogen gruppe, med ulike livssituasjoner, behov, ønsker og ikke minst rettigheter i Norge. Vi har derfor en individuell tilnærming i tilbudet om oppfølging, og det er brukeren som definerer hvilken målsetting hun/han ønsker bistand til å oppnå. Mange opplever at prostitusjon er det eneste alternativet i den livssituasjon som de befinner seg i, til tross for at de fleste ønsker seg noe annet. Rettighetsfattigdom er utbredt i brukergruppa vår. Mange mangler formelle rettigheter, andre har av ulike grunner ikke kapasitet til å hevde rettigheter som de har. Vi ser ofte et stort spenn mellom ønsker og behov på den ene siden og handlingsrom på den andre. Vårt bidrag kan være å støtte brukeren i å fremme sin egen sak, prøve å finne alternativer til prostitusjon i den grad de eksisterer og hjelpe til med å finne strategier for å få mer kontroll i eget liv og bedre takle en utfordrende livssituasjon. 4

15 Vi har et bredt samarbeid med andre instanser som NAV, Barnevernstjenesten, utlendingsforvaltningen, politiet, advokater og utdanningsinstitusjoner. Vi bistår med problemer knyttet til helse herunder psykiske problemer, avrusning og behandling - bolig, økonomi, oppholdsgrunnlag, barnevern, vold og sikkerhet, utdanning og arbeid. Vi tilbyr også samtaler og støtte angående for eksempel psykiske forhold, sosialt nettverk og prostitusjonserfaring. Arbeid og kvalifisering I 203 har Nadheim fortsatt arbeidet med å fremme arbeid og kvalifisering. Dette prosjektet startet opp i 200 og har delvis vært finansiert gjennom Justisdepartementets bevilgningspott for tiltak innen prostitusjonsfeltet. Målet for prosjektet er å gi kvinner og menn med prostitusjonserfaring bistand til å komme ut i ordinært arbeid eller oppnå økt tilnærming til arbeidslivet. Prosjektet har fokus på individuell veiledning, kvalifiserende tiltak og formidling til arbeid. Den individuelle veiledningen fokuserer på jobbsøking, kvalifisering, utdanning og avklaring av rettigheter. Vi bistår med å skrive CV og jobbsøknader og fungerer som støtte underveis i en jobbsøkerprosess. Der det er mulig veileder vi den enkelte inn mot NAV og kan bistå med å søke ulike støtteordninger. Generell veiledning om det norske arbeidsmarkedet, formelle og uformelle regler, rettigheter og plikter i arbeidslivet er sentralt. 40 personer har fått denne type veiledning i 203. Oppholdsstatus og rettighetsgrunnlag setter rammer for hvilke muligheter og begrensninger den enkelte har, og hvilken type oppfølging vi kan tilby. Våre thailandske brukere har i hovedsak opphold på grunnlag av familiegjenforening, og har dermed også muligheter til å få bistand gjennom det offentlige hjelpeapparatet. Personer fra EU-land omfattes av EØS-regelverket, noe som blant annet innebærer at man ikke har tilgang til bistand gjennom NAV men kan få arbeidstillatelse når et tilbud om arbeid foreligger. Blant de som søker vår bistand finnes det også personer med svært små muligheter til å få arbeidstillatelse i Norge. Dette gjelder spesielt borgere fra Nigeria og Russland. I disse tilfellene handler veiledningen om en avklaring av manglende rettigheter og hjelp til å vurdere andre handlingsalternativer. Vi ser at våre brukere i den grad de lykkes å komme i jobb, utgjør en sårbar gruppe på arbeidsmarkedet. Vi har sett flere tilfeller der brukere får jobber som karakteriseres av midlertidige arbeidsforhold, lav lønn og høy usikkerhet, og at de er i en utsatt posisjon for sosial dumping og utnyttelse. Det er derfor viktig å styrke deres posisjon ved å veilede rundt disse problemstillingene. Mange har behov for kvalifisering for å kunne komme ut i ordinært arbeid. Der det er mulig veileder vi inn mot NAVs tjenester. I de tilfellene der disse rettighetene ikke foreligger søker vi alternative løsninger. Vi tilbyr arbeidskvalifiserende tiltak i form av norskkurs gjennom blant annet Folkeuniversitetet og Oslo Voksenopplæring, og 6 personer har gått på slike kurs i 203. Siden 2009 har Nadheim samarbeidet med et eksternt renholdsfirma om formidling til arbeid. Firmaet ansetter Nadheims brukere på ordinære vilkår til oppdrag ved virksomheter i Kirkens Bymisjon. 5 kvinner har vært ansatt i firmaet i 203, og 8 virksomheter i Bymisjonen har gitt firmaet oppdrag. Samarbeidet drives på idealistisk basis fra renholdsfirmaets side, og arbeidsgiveren har utvist stor fleksibilitet og lagt ned stor innsats for at disse kvinnene skal lykkes i arbeidslivet over tid. 5

16 Menneskehandel Nadheim har i 203 vært i kontakt med 76 personer 75 kvinner og mann - fra 2 ulike land, som er blitt identifisert som ofre for menneskehandel i årene Av disse var 22 kvinner fra Nigeria og andre afrikanske land nye for oss i 203. Tilsvarende tall for 202 var 99 totalt, hvorav 36 var nye. Diagrammet viser det totale antallet personer utsatt for menneskehandel som vi har jobbet med og antall identifiserte dette året sammenlignet med foregående to år Totalt Nye totalt Nye kvinner Nye menn Nye mindreårige Vi ser her at både antallet personer utsatt for menneskehandel som vi identifiserer og som vi følger opp over tid minker. I løpet av de siste to årene har vi også erfart at vi har mistet kontakten med en bekymringsfullt høy andel som har hatt refleksjonsperiode etter at denne er løpt ut. Vi tror at dette henger sammen: Når refleksjonsperioden er løpt ut har flere fortalt at de har havnet i en mer utfordrende situasjon enn før de tok imot hjelp. Hjelpen som finnes tilgjengelig oppleves ikke som tilstrekkelig eller som langsiktig nok. At folk som har tatt imot hjelp erfarer dette tror vi naturlig nok har innvirkning på hvor mange som ber om hjelp i en menneskehandelssituasjon. 6

17 Diagrammet nedenfor viser hvor de vi har jobbet med i 203 kommer fra og hvilket år som de ble identifisert som mulige ofre for menneskehandel I 203 har vi med få unntak kun identifisert mulige ofre for menneskehandel fra Nigeria. Vi har registrert at påfallende mange av dem har fortalt om innesperring, voldtekter og annen grov vold som kontrollmekanismer fra bakmannsapparatet sin side. Dette i tillegg til trusler mot personen selv og deres familie. Om dette betyr at grov vold som kontrollmekanisme øker har vi ikke grunnlag for å si noe om. Blant dem som vi har fulgt opp over tid har majoriteten fått innvilget oppholdstillatelse ikke på bakgrunn av å ha vært utsatt for menneskehandel, men på andre grunnlag ofte familiegjenforening med barn eller ektefelle, eller arbeidstillatelse som EØS-borgere. Det vi ser er at mange fortsatt etter flere år sliter med å takle erfaringene sine og har dårlig psykisk helse. Noen har utfordringer som aleneforeldre. Mange opplever det å etablere seg i Norge med alt hva det innebærer som krevende og etterspør praktisk hjelp og støtte knyttet til et system som oppleves som fremmed. Barn og barnevern Et 30-tall av de kvinner som vi følger opp individuelt har barn og de fleste er alenemødre. Bistand knyttet til foreldreskap og oppfølging av barn er i flere saker en del av vårt arbeid. I noen saker samarbeider vi med barnevernstjenesten. Flere brukere mottar ulike støttetiltak, som veiledning og avlastning. Noen få har mistet den daglige omsorgen for barna sine, noe som er forbundet med stor sorg. Nadheim ser at enkelte av våre brukeres barn er i en utsatt posisjon for å utvikle sosiale problemer og psykiske helseproblemer senere i livet. Dette kan henge sammen med fattigdom, dårlige boforhold eller mødrenes begrensninger når det gjelder å orientere seg i samfunnet, på grunn av språkproblemer og manglende systemforståelse. Noen av mødrene sliter også med egen fysisk og psykisk helse. For å ha en forebyggende tilnærming på dette området etterstreber vi å holde oss orientert på sosiale aktiviteter som drives i regi av lag, foreninger og kommunen, som er gratis eller koster lite. Vi hjelper også til med påmelding og kommunikasjon knyttet til spesielle aktiviteter. 7

18 I 203 har dette for eksempel dreid seg om å finne fotballag, svømmetrening, sommerskole, fritidsklubb, samt å sørge for opphold på Camp Hudøy. Vi har også introdusert familier til Robust 2. I forbindelse med jula bidro også private givere til at våre brukere kunne gi sine barn julegaver og spesielle opplevelser som de ellers ikke hadde hatt råd til. Vold, trakassering og diskriminering Vi ser med bekymring på at brukergruppa vår er svært utsatt for vold, trakassering og diskriminering. I 202 samarbeidet Nadheim med FAFO om informasjonsinnhenting til en kartlegging av voldsutsatthet for mennesker i prostitusjon. Vi registrerte da 03 tilfeller av vold og trakassering som våre brukere uoppfordret fortalte om. I 203 har vi kun registrert 34 tilfeller, noe som (dessverre) ikke betyr at voldsutsattheten har gått ned men at vår registrering har vært mangelfull. Volden som rapporteres om er ofte grov. Det handler eksempelvis om voldtekter og voldtektsforsøk, slag, kvelertak, trusler og innesperring. Det vi ser, og som også Pro Sentret sine undersøkelser av voldsutsattheten i prostitusjonsmiljøet har vist 3, er at personer i prostitusjon dels er sårbare for å bli utsatt for vold i prostitusjonen, som fra kunder og bakpersoner, men også på andre arenaer i livet, som fra partnere. Flere av våre brukere har erfaring fra vold i nære relasjoner. Dette er i utgangspunktet en belastende situasjon og dette forsterkes når personens oppholdsgrunnlag er avhengig av forholdet til den voldelige parten. Vi ser at dette gjør at kvinner forblir i ekteskap med voldelige menn i frykt for å bli kastet ut av landet ved en skilsmisse. Utlendingsloven 53 første ledd bokstav b gir retningslinjer for å innvilge oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag til personer som har opplevd mishandling i ekteskapet. Dette er retningslinjer som er ment å bøte på overnevnte problemstilling. Vi har imidlertid erfart at våre brukere har fått avslag på søknader etter den såkalte mishandlingsbestemmelsen, begrunnet i at volden ikke er tilstrekkelig sannsynliggjort. Vi ser med bekymring på dette, da det kan få ringvirkninger i form av at kvinner forblir i voldelige ekteskap for å ikke risikere oppholdsgrunnlaget sitt. Vi vet at kvinnene i noen miljøer allerede råder hverandre til å holde ut volden. Det faktum at flere kvinner har fått avslag på sine søknader vil trolig medføre at enkelte ikke ser det som et alternativ å bryte med sin voldelige ektefelle. Camp Hudøy er sommerleir for barn i Osloskolens trinn. Camp Hudøy drives av Stiftelsen Hudøy som er et samarbeid mellom Kirkens Bymisjon og Oslo kommune. 2 Robust er Kirkens Bymisjons familieterapeutiske tilbud til barn, unge og foreldre. 3 Bjørndahl, U. og Norli, B. (2008). Fritt vilt. En rapport om voldserfaringene til kvinner i prostitusjon. Oslo: Pro Sentret. og Bjørndahl, U. (202). Farlige forbindelser. En rapport om volden prostituerte i Oslo utsettes for. Oslo: Pro Sentret. 8

19 Vi ser også med bekymring på at flere har fortalt om episoder som de opplever som trakassering fra politiet sin side. Kvinner i gateprostitusjon har fortalt om hvordan politiet har ransaket dem og konfrontert dem med å ha et stort antall kondomer på seg noe som da angivelig beviser at de er i prostitusjon. Vi har som hjelpetiltak erfart at noen av kvinnene som et resultat av dette ikke ønsker å ta imot egentlig ønsket antall kondomer, noe som vi ser som bekymringsfullt i et skadereduserende perspektiv. Vi har også fått fortalt om hvordan politiet anklager kvinner i prostitusjon for å oppfordre til straffbar handling. Vi har meldt fra om disse episodene til politiet, som mener at de ikke samsvarer med hvordan politiets arbeid skal foregå. Det har også blitt fortalt om hotellkjeder som nekter kvinner av visse nasjonaliteter hotellopphold, og hoteller som kaster kvinner ut uten å tilbakebetale kostnaden for rommet ved mistanke om at de skal selge sex derfra. Vi har videre blitt fortalt om leilighetshoteller som krever kontant betaling for ukesopphold, og deretter avviser kvinnene etter et døgn uten å tilbakebetale kostnaden for resterende dager. Nadheim sitt brukerråd har i 203 hatt et betydelig fokus på disse problemstillingene og løftet dem frem i ulike foraer 4. PROSJEKT THAILANDSKE KVINNER OG FOREBYGGING Bakgrunn Nadheim begynte i 202 et systematisk oppsøkende arbeid rettet mot thailandske kvinner. I 202 søkte vi og ble tildelt midler fra Ekstrastiftelsen til et treårig prosjekt ( ). Bakgrunnen for prosjektet var at thailandske kvinner representerer en relativt høy andel av den totale gruppa mennesker som selger sex i Oslo 5, men Nadheim hadde lite kontakt med gruppa. I tillegg har den begrensede forskningen som finnes på dette feltet vist at thailandske personer i prostitusjon har sammensatte problemer, kjenner lite til rettighetene sine og i liten grad har kontakt med hjelpeapparatet. Den tegner også et bilde av kvinner som er spesielt sårbare for ufrivillig overgang til prostitusjon 6. Prosjektets hovedmål er formulert slik: Fremme reelle alternativer som kan bidra til forebygging og reduksjon av prostitusjon blant thailandske kvinner, med spesielt fokus på kvinner som jobber på massasjeinstitutt. 4 Se avsnitt om brukerrådet under kapitlet om påvirkning. 5 Tveit, M. og Skilbrei, M-L. (2008). Mangfoldig marked. Prostitusjonens omfang, innhold og organisering. Oslo: FAFO 6 Se Tveit, M. og Skilbrei, M-L. (2008). Mangfoldig marked. Prostitusjonens omfang, innhold og organisering. Oslo: FAFO, Tyldum, G. og Tveit, M. (2008). Someone who cares. A study of vulnerability and risk in marriage migration from Russia and Thailand to Norway. Oslo: FAFO, Kristvik, E. (2005). Sterke hoved og sterke hjarte, Thailandske kvinner på sexmarknaden i Oslo. Oslo: Seksjon for medisinsk antropologi. Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin. 9

20 Delmål for prosjektet er å:. Øke kunnskapen om målgruppa og målgruppas behov. 2. Motvirke sosial isolasjon. 3. Styrke målgruppas kunnskap om egne rettigheter. 4. Øke tiltaksfeltets kapasitet til å nå gruppa. Prosjektet i 203 Fra prosjektets oppstart har vi hatt en thailandsk sosialkonsulent ansatt sammen med en norsk sosialkonsulent med thaispråklig og kulturell kompetanse, og i tillegg en prosjektleder. Viktig underveis i prosjektet er å utvikle tilpassede metoder for oppsøkende arbeid overfor det thailandske miljøet. Det thailandske prostitusjonsmiljøet opererer etter vår erfaring utelukkende på innearenaen, dvs. hovedsakelig fra leiligheter og massasjeinstitutter. Oppsøkende arbeid rettet mot massasjeinstitutter og mot eskortesider står derfor sentralt i prosjektet. I gjennomsnitt har vi arbeidet oppsøkende på massasjeinstitutter to ganger i uka for å etablere kontakt med miljøet og skape et fundament av tillit til videre sosialfaglig arbeid. I løpet av året har vi besøkt 50 massasjeinstitutter og gjennom dette kommet i kontakt med 8 kvinner og 3 menn. Det er viktig å understreke at omfanget av evt. sexsalg fra massasjeinstitutter er noe vi ikke har oversikt over da kartlegging av dette ikke er en del av vår målsetting med arbeidet. Majoriteten av de vi treffer er kvinner med oppholdstillatelse i Norge som har kommet til landet gjennom familiegjenforening med en norsk mann. I tillegg har vi møtt flere kvinner som har oppholdstillatelse i Sverige eller et annet europeisk land. Noen få av disse kvinnene har ikke arbeidstillatelse i Norge, men kommer hit i kortere perioder. En viktig del av prosjektets første fase i dette året har vært å kartlegge hvilke behov målgruppa har. Vi har sett at en del problemstillinger er mer framtredende enn andre. Disse er knyttet til blant annet separasjon/skilsmisse, økonomi (bl.a. pensjonsrettigheter og regler knyttet til moms og skatt), opphold og utfordringer knyttet til forventninger fra kunder på institutter om å selge sex. I tillegg til dette arbeidet har vi også hatt halvårige møter med FAFO og begynt et samarbeid med Pro Sentret og PION 7 knyttet til dette prosjektet. Vi har også besøkt tiltaket Saphaan ved Pro Tukopiste 8 i Finland for erfaringsutveksling og nettverksbygging. 7 PION er Prostituertes intresseorganisasjon i Norge. 8 Pro Tukopiste er det kommunale prostitusjonstiltaket i Helsinki og Tammerfors. Saphaan betyr bro og er et prosjekt som Pro Tukopiste driver rettet mot kvinner som jobber på thailandske massasjeinstitutter. 20

21 GRUPPETILBUD Åpent hus Nadheim holder åpent hus med fellesmiddag på fredagskvelder et tidspunkt når de aller fleste andre lavterskeltilbud for målgruppa vår holder stengt. I 203 har vi holdt åpent 43 fredagskvelder. 64 personer fra 2 ulike land har benyttet seg av tilbudet. Åpent hus skal være en arena for sosialt samvær og nettverksbygging. Det skal forebygge og redusere ensomhet. Det er rom for å komme og slenge seg på sofaen og slappe av, samtidig som det skal være et møtested som engasjerer, virker oppbyggende og skaper deltakelse. Innen rammene for Åpent hus arrangerer vi minikonserter, hobbyverksteder og temakvelder. Vi markerer ulike høytider, som jul og påske, og har større feiringer. Norskkurs Siden 2005 har Nadheim arrangert norskkurs som et lavterskeltilbud rettet mot brukere uten permanent opphold i Norge. I løpet av vårsemestret hadde vi tilbud om samtalegruppe for viderekomne, dvs. personer som har gått på norskkurs tidligere, med formål om å øve på å snakke språket. 0 kvinner fra 5 ulike land deltok og gruppa hadde 5 samlinger. Gjennom høstsemestret tilbød vi norskkurs for nybegynnere og for deltakerne i vårens samtalegruppe. 25 kvinner fra 8 ulike land deltok på kurset som hadde en varighet på 2 timer i uka i 3 uker. Norskkurs er ikke bare et tilbud om undervisning men også sosialt felleskap. Det er også en arena for kontaktetablering og relasjonsbygging. Oslo Røde kors låner Nadheims lokaler til tiltaket Sophia leksehjelp til ofre for menneskehandel en kveld i uka. Dette tiltaket er også åpent for Nadheims brukere som går på norskkurs. Fester Den årlige sommerfesten for brukere, frivillige og ansatte fant sted i bakgården en fredagskveld i juni. Rundt 45 brukere deltok på festen hvor vi serverte grillbuffet og fikk underholdning fra Stella Polaris og Kirkens Bymisjons afrikanske dansegruppe. En fredagskveld i oktober feiret vi høsten og den nigerianske frigjøringsdagen med afrikansk mat og dans. Rundt 50 brukere deltok. Juletrefesten gikk av stabelen i romjula, med rundt 50 gjester. Tradisjonen tro sto pinnekjøtt på menyen, juleevangeliet ble lest på flere språk etterfulgt av stor applaus, juletreet ble løpt rundt og nissen kom på besøk. 2

22 Kirkens Bymisjons dansegruppe Kirkens bymisjons afrikanske dansegruppe har hatt møtested og øvinger på Nadheim annenhver uke hele året. Turer og kulturelle aktiviteter Siden mange av Nadheims brukere er ensomme og har dårlig psykisk helse ser vi det som viktig å tilby positive, oppbyggende opplevelser. I 203 har vi arrangert tre badeturer ved Oslofjorden, gått på omvisning på Slottet, vært på handletur i Sverige, besøkt Høstutstillingen, vært på Folkemuseet, Litteraturhuset i Fredrikstad samt sett forestillingen Fallen Engel på Nasjonalteatret. Undervisning I desember arrangerte vi workshop i seksuell helse for rumenske og bulgarske kvinner. Undervisningen ble ledet av medisinstudenter fra MSO Medisinernes seksualopplysning og det ble tolket til bulgarsk og rumensk. 2 kvinner deltok på workshopen, som fant sted på Kirkens bymisjons kafé Møtestedet. LAURAS HUS Kirkens Bymisjon søkte i 2007 om midler til å starte prosjektet Trygge boliger, med bakgrunn i behovet for et mer differensiert botilbud til mulige ofre for menneskehandel. Nadheim fikk oppdraget å starte opp prosjektet i Boenheten som ble etablert fikk navnet Lauras hus og åpnet for innflytting 5. april I den nåværende handlingsplanen mot menneskehandel (20-204) Sammen mot menneskehandel, er Lauras hus tiltak 6. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) koordinerer prosjektet, som er et spleiselag mellom BLD, Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Helsedirektoratet, Utlendingsdirektoratet (UDI) og Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVDir). I tillegg er Oslo kommune en viktig samarbeidspartner for prosjektet og representert i prosjektets referansegruppe. I handlingsplanen mot menneskehandel står at det tas sikte på å videreføre prosjektet ut 20. Lauras hus har fortsatt å motta prosjektstøtte på årsbasis, og vi har fått signaler om at det tas sikte på videre drift. Prosjektets målgruppe er mulige ofre for menneskehandel og deres barn, og innholdet er et tilbud om trygge boliger med sosialfaglig oppfølging relatert til blant annet sosiale og helsemessige utfordringer. Lauras hus består av fem leiligheter beliggende i samme hus, med tilknyttede fellesarealer. Boenheten er døgnbemannet. Tre utflyttings-/oppfølgingsleiligheter var i største delen av 203 også knyttet til tiltaket, men en av disse ble fra november sagt opp fra utleiers side og prosjektet hadde ved årsskiftet derfor kun syv plasser. Lauras hus samarbeider med ROSA 9 og Oslo kommune ved NAV Grünerløkka om inntak. 9 ROSA står for reetablering, oppholdssteder, sikkerhet og assistanse og er et prosjekt underlagt Krisesentersekretariatet. ROSA koordinerer blant annet trygge oppholdssteder på krisesenter for kvinner utsatt for menneskehandel. 22

23 Statistikk Lauras hus har i 203 hatt ti ulike beboere fra syv ulike land, med overvekt på Nigeria: Nigeria Romania Litauen Sri Lanka Sierra Leone Etiopia Statsløs Tre beboere har flyttet ut i løpet av året. Av disse flyttet to på asylmottak og en ble etablert i privat bolig med bistand fra NAV. To personer flyttet inn. I tillegg har tre tidligere beboere fortsatt mottatt oppfølging. Tabellen opplyser om oppholdsstatus og sammenhengen med år for innflytting. År for innflytting Totalt Asylsøker 2 Midlertidig oppholdstillatelse, Utl.l. 38, 5. ledd. 2 3 Oppholdstillatelse, Utl.l Endelig avslag på asylsøknad EØS-tillatelse Vedtak om retur etter Dublinavtalen Totalt

24 Fem av beboerne har hatt til sammen seks barn. Tabellen opplyser om deres oppholdsstatus og sammenhengen med år for innflytting. År for innflytting Totalt Asylsøker Oppholdstillatelse, Utl.l Endelig avslag på asylsøknad EØS-tillatelse 2 2 Totalt Individuell oppfølging De mål den sosialfaglige oppfølgingen på Lauras hus tar sikte på, er at beboerne skal oppleve at de gis muligheten til å definere egne ønsker og behov oppleve trygghet og respekt få bistand i henhold til individuell plan, med mål om at de etter endt botid opplever økt selvstendighet, ny selvforståelse og økt selvfølelse. Ved innflytting gis beboerne tilbud om en individuell plan. Denne lages ut fra en kartlegging i samarbeid mellom beboer og primærkontakt. Planen beskriver beboerens nåværende situasjon og gjenspeiler beboerens ressurser, behov og målsettinger på ulike områder; opphold, helse, barn, økonomi, aktivisering og nettverk. Beboernes oppholdsgrunnlag setter rammene for deres rettigheter og har derfor innvirkning på ulike deler av livene deres. Å følge opp beboernes utfordringer knyttet til oppholdsstatus er derfor en stor del av den individuelle oppfølgingen. Det handler om å legge til rette for juridisk bistand, å følge opp kontakten med utlendingsmyndighetene, bidra i kontakten med IMDi 20, bistå med å fremskaffe pass fra hjemlandet og så videre. Prosjektet har et stort fokus på fysisk og psykisk helse. Flere av beboerne har helseplager, både psykiske, somatiske og psykosomatiske. Det sistnevnte kan for eksempel dreie seg om diffuse smerter i bryst og mage. Flere sliter med traumer, depresjoner og selvmordstanker, frustrasjon over en uforutsigbar livssituasjon og frykt for fremtiden. Mange har store søvnproblemer. 20 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har ansvar for bosetting av flyktninger. 24

25 Arbeid med stabilisering av symptomer på trauma for å bidra til at beboerne bedre skal takle hverdagen står sentralt i den individuelle oppfølgingen. Flere av beboerne har også gått i regelmessig terapi gjennom Distriktspsykiatrisk senter (DPS). Barnas livssituasjon på en institusjon som Lauras hus kan være utfordrende, og vi etterstreber å tilrettelegge for et godt miljø, sosiale aktiviteter og lek for barna. Flere familier har vært under oppfølging av barnevernstjenesten. Det dreier seg om avlastning, oppfølging fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), midlertidig institusjonsplassering og veiledning. Vi ser også på barnehage som et viktig tiltak, dels for barnet og dets integrering og utvikling, og dels for mors mulighet for avlastning og deltakelse på en daglig aktivitet. I tillegg til å samarbeide med de ovennevnte instansene har vi også samarbeidet med helsestasjonene om oppfølging av barna i prosjektet. Vi bistår videre med beboernes økonomiske forhold. Det handler blant annet om å bidra til planer for nedbetaling av gjeld og husholdningsbudsjett. Vi ønsker å bidra til at beboerne kan holde mot og livsglede oppe i en ellers ensom og utfordrende tilværelse. Fellesskap og aktivitet er derfor viktige deler av prosjektet, og beboerne gis tilbud både om felles- og individuelle aktiviteter. Daglig sysselsetting er viktig. Flere av beboerne har, gjennom et samarbeid med ROSA, deltatt på ADORA-prosjektet som er et utdanningsprosjekt for kvinner utsatt for menneskehandel. Noen har hatt arbeidspraksis gjennom NAV i samarbeid med Maritastiftelsen og Røde kors. Mange har deltatt på norskundervisning, og noen har vært aktive arbeidssøkere. Fellesmiddager, beboermøter og sosiale aktiviteter både i og utenfor huset gjennomføres jevnlig og vi har et spesielt fokus på det i forbindelse med ferier og høytider. Beboerne har også jevnlige avtaler med sine primærkontakter om å gjøre noe hyggelig sammen, som å gå på kafé eller teater. Trening oppleves for mange som meningsfylt og det gis det anledning til, delvis gjennom et samarbeid med ROSA. Vi har dessuten et godt samarbeid med Oslo Røde kors som handler dels om besøksvenner for beboerne, og dels et regelmessig tilbud om deltakelse på ulike eksterne aktiviteter, som for eksempel teater, konserter, svømming og turer. PÅVIRKNING En del av Nadheim sitt arbeid handler om påvirkning: Vi vil styrke våre brukeres politiske og sosiale gjennomslagskraft med hensyn til beslutninger som berører dem, og arbeide for å påvirke rammevilkår og politiske prosesser og beslutninger i vårt fagfelt. Brukerrådet Kompasset, Kirkens Bymisjons strategidokument, nevner ti strategier som organisasjonen jobber etter. En av disse handler om å fremme deltakelse, og at vi vil arbeide for å Styrke folks mulighet til medinnflytelse på forhold som preger deres livssituasjon og Styrke innflytelsen innad i vår organisasjon fra dem vi arbeider for og sammen med 2. 2 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (200). Kompasset Strategidokument for Kirkens Bymisjon

26 I 2008 ble det i tråd med dette opprettet et Brukerråd på Nadheim. Vi ønsket at våre brukere i stor grad skal delta, påvirke og stake ut kursen for hva Nadheim skal være, og hva Nadheim skal mene om ulike problemstillinger i prostitusjonsdebatten. Vi så at involvering av brukere således både er et mål og en metode for hvordan Nadheim skal utvikle seg. Brukerrådets mandat er at det skal gi Nadheim råd om driften av virksomheten når det gjelder planer, budsjett og tiltak. Det skal videre gi Nadheim råd og eventuelt selv uttale seg, om ulike spørsmål eller saker knyttet til prostitusjon eller prostitusjonsdebatten. Brukerrådet er ikke et beslutningsorgan og brukerrepresentantene representerer seg selv. Ønsket er at disse menneskenes erfaringer og synspunkter skal bringes frem til allmennheten, til beslutningstakere og andre viktige aktører innen feltet. Medlemmene har forskjellige meninger knyttet til de ulike problemstillingene, og siden vi vet at personer med prostitusjonserfaring er en heterogen gruppe, ønsker vi at denne ulikheten også skal vies plass. I 203 har Brukerrådet bestått av sju brukerrepresentanter - to fra Norge, tre fra Nigeria, en fra Thailand og en fra Litauen. De har ulik erfaringsbakgrunn med hensyn til til rus, prostitusjonsarenaer og utnyttelse i prostitusjon. I tillegg deltar to Nadheim-ansatte i Brukerrådets arbeid. Deres oppgave er å praktisk tilrettelegge for arbeidet og å være en samtalepartner inn i dette. Brukerrådet kan også velge å la de ansatte representere rådet utad. I løpet av året har Brukerrådet: holdt innlegg på temaet vold på seminar i regi av ROSA -2 februar blitt intervjuet i Dagsavisen 8. mars deltatt i reportasje på temaet vold og trakassering i NRK Søndagsrevyen 2.april hatt møte med hotellkjeden Choice om utforming av retningslinjer ved mistanke om prostitusjon på hoteller 3. mai Drøftet og utformet krav til Solberg-regjeringen Vært på virksomhetsbesøk på Fontenehuset i forbindelse med arbeidet med Kirkens Bymisjon sitt nye strategidokument Holdt innlegg på seminar arrangert av Krisesentersekretariatet på Litteraturhuset i forbindelse med FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner 25. november Hatt møte med Bjørn Åge Hansen, Stasjonssjef ved Sentrum politistasjon, 28. november 26

27 Nadheim i media Dagsavisen, 8. mars: Mer vold mot prostituerte. Romerikes blad, 4. april: Ingen grunn til å tro at Romerike er skjermet. NRK Dagsrevyen, 2. april: Menneskehandelofre sviktes. VG, 4. mai: Mange frykter å bli gjenkjent. VG, 5. mai: Prostituert vil ha jobb får ikke hjelp: Hva skal jeg gjøre? Aftenposten, 3. august: Norge setter migrasjonspolitikk høyere enn menneskerettigheter. Aftenposten, 24. september: Må evalueres grundig. Dagbladet, 7. november: Når klokka blir elleve-tolv flytter sex- og dopsalget seg. NRK Dagsrevyen, 2. desember: Bulgarere siktet for menneskehandel. Foredrag Kompetanse som kreves ovenfor samfunnets utgrupper, sett fra Kirkens bymisjon sitt ståsted. Politihøgskolen, 2. februar Informasjon om Nadheim og ROSA sitt arbeid. Grønland politistasjon, Org Krim, 7. mars. Norsk hjelpeapparat møter Lilja 4-ever. Lovisenberg diakonale høyskole, 3. juni. Skadevirkninger av prostitusjon. Høringskonferanse arrangert av LIVA rehab, Det danske folketing, 6. november. Blogger Nadheims ansatte har i 203 bidratt med innlegg på Kirkens Bymisjons blogg Bystemmer under følgende overskrifter: Sex, vold og rock n roll? (Olav Lægdene, 8. mars) Sexkjøpsloven må evalueres grundig (Olav Lægdene, 25. september) Sexsalg i sorg (Ellen Helseth,. november) Politiske møter Torunn Kanutte Husvik, leder av Arbeiderpartiets kvinnenettverk, 8. mars Arbeiderpartiets fraksjonskomite i Justiskomiteen, besøk på Lauras hus. mars Kjell Inge Ropstad, stortingsrepresentant for Krf, 2. mars 27

28 Øvrig påvirkningsarbeid Sammen med bymisjonstiltakene Møtestedet og Helsesenteret for papirløse migranter har Nadheim i 203 bidratt i utarbeidelsen av en delrapport knyttet til The Lancet University of Oslo Commission on Global Governance for Health. Rapporten ser på faktorer som påvirker helsesituasjonen for ofre for menneskehandel, papirløse migranter og mennesker med rombakgrunn. Rapporten vil bli offentliggjort i 204. Deltakelse på stand sammen med Pro Sentret, PION og KAST på Skeive dager, juni. Deltakelse på stand sammen med Pro Sentret, PION og KAST på Verdens aidsdag,. desember. SAMARBEID Samarbeidsforum I løpet av 203 har Nadheim deltatt i følgende samarbeidsforum: Oslopiloten. Et tverrfaglig samarbeidsforum for bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel. KOM (Koordineringsenhet for bistand og beskyttelse for ofre for menneskehandel) sin operative samarbeidsgruppe. Enheten er administrativt underlagt Politidirektoratet. Referansegruppen til Oslo kommunes handlingsplan mot prostitusjon Norsk prostitusjonsnettverk. Et nettverk for alle norske prostitusjonstiltak. Nordisk prostitusjonsnettverk. Et nettverk for alle nordiske prostitusjonstiltak. Diasmia. Et samarbeidsforum mellom Diakonhjemmet, Kirkens Bymisjon og Den norske kirke som drøfter kirkens rolle som diakonal aktør. Samarbeidsgruppe knyttet til arbeid rettet mot menn og transpersoner, samt HIV-relaterte spørsmål. Et samarbeidsforum mellom Pro Sentret, KAST 22, PION 23 og Nadheim. 22 KAST står for Kjøpere av seksuelle tjenester og er et tilbud i regi av REFORM Ressurssenter for menn, rettet mot menn som kjøper sex. 23 PION står for Prostituertes interesseorganisasjon i Norge. 28