FORORD. Markedet. Menns holdninger til det å kjøpe sex

Transkript

1 ÅRSMELDING 2009

2 INNHOLD Forord s. 2-4 Nadheims visjon og målområder s. 5 Statistikk og utvikling s Oppsøkende arbeid s Individuell oppfølging s. 14 Individuell oppfølging av personer utsatt for menneskehandel s Lauras hus s Prosjekt Psykososial oppfølging av personer utsatt for vold og traumer s. 24 Arbeidsrettede tiltak s Norskkurs s Kvinnekveld s Åpent hus s. 28 Nåletræderskene s. 29 Tekstveiledning s. 29 Turer og aktiviteter s. 29 Brukerrådet s Frivillig arbeid s Konferanse for norsk prostitusjonsnettverk s Reiser s. 33 Besøk s Samarbeid med andre instanser s. 35 Økonomi s. 36 Ansatte s. 37 1

3 FORORD Sexkjøpsloven ble iverksatt 1. januar 2009, og har ført til store endringer i prostitusjonsbildet. Gateprostitusjonen er redusert, det samme er prostitusjonen på innemarkedet. Det har skjedd en forskyvning i myndighetenes tilnærming til prostitusjonsfeltet. Kriminalpolitiske virkemidler har fått større plass, noe vi bl.a ser gjennom politiets aksjoner i forhold til å ta kunder og bakmenn. Men vi ser også at dette fokuset har endret hverdagen til de som selger sex. Det er blitt vanskeligere å selge sex i gatene, ikke minst gjennom økt tilstedeværelse av politi. Mange har mistet sin bolig gjennom politiets Aksjon Husløs der utleiere kan bli tiltalt for hallikvirksomhet dersom de leier ut leiligheter til prostitusjonsformål. holdningsendringer. Samtidig har regjeringen økt bevilgningene til hjelpetiltakene for å gi kvinner og menn alternativer til prostitusjon i forbindelse med innføring av loven. Nadheim har satt i gang en rekke viktige tiltak i 2009 gjennom bidrag fra denne potten. Har loven vært vellykket? Det er det for tidlig å gi et klart svar på. Etter vår mening bør loven vurderes i forhold til særlig disse spørsmålene: o Har markedet endret seg? o Har menns holdning til det å kjøpe sex endret seg? o Legges det til rette for alternativer? Og hva med dem som ikke har noen? Markedet Vi har i 2009 sett at det er færre kvinner og menn som selger sex, både i gateprostitusjonen og på innemarkedet. Det er likevel mange som selger sex fortsatt, og Nadheim har aldri før fulgt opp så mange mulige ofre for menneskehandel som nå. Vi har også sett at politiet har hatt en høy profil både i forhold til tilstedværelse på gata og i forhold til å kontakte kvinner og menn på innemarkedet. Det vi ikke vet, er om dette fokuset vil vedvare. Menns holdninger til det å kjøpe sex Kunnskapen om kundene, de som kjøper sex, er svært sparsomme, i motsetning til kunnskapen om selgerne. Vi antar at ca 13% av norske menn har erfaring med å kjøpe sex. Holdninger er alltid i endring i et samfunn. Hva som påvirker holdninger, kan være vanskelig 2

4 å identifisere. Det er imidlertid vanskelig å tro at loven alene vil endre menns holdninger til det å kjøpe sex. Derimot kan loven, sammen med generelt økte kunnskaper om prostitusjon, menneskehandel og sårbarheten til de som selger sex samt økt fokus på likeverd og likestilling i samfunnet generelt, endre menns holdninger over tid. I Sverige har vi sett at tallet på de som har erfaring fra å kjøpe sex nesten har blitt halvert. I 1996 var dette 13,6 %, i % 1. Det sier noe om mulighetene til holdningsendringer. (Mangel på) alternativer til prostitusjon Nadheim sin visjon er et samfunn der alle mennesker har reelle alternativer til prostitusjon. I dag er det ikke slik. For mange med alvorlige rusproblemer oppleves tett oppfølging og adekvate behandlingstilbud som lite tilgjengelig, og derfor ikke som et reelt alternativ. For dem som har gjeld eller forsørgeransvar ovenfor personer i hjemlandet, finnes ikke muligheter til alternativ inntekt. Her setter norsk migrasjonspolitikk, asylpolitikk og reglene i arbeidslivet klare begrensninger. For dem som forblir i prostitusjon er hverdagen utfordrende. Det er derfor viktig å ha et hjelpetilbud som er tilstede og tilgjengelig i hverdagen. Vi har en jobb å gjøre for å imøtekomme det krav som personer i prostitusjon har på respekt, verdighet og en mest mulig trygg hverdag. Regjeringen skal ha honnør for ekstrabevilgningene til prostitusjonsfeltet i forbindelse med innføringen av sexkjøpsloven. Pengene har kommet sexselgerne til gode. Men det gjenstår mye arbeid, ikke minst på det politisk plan, dersom alle mennesker skal ha reelle alternativer til prostitusjon. Vår konklusjon er at det er for tidlig å vurdere lovens effekt ett år etter at den ble iverksatt. Endringer i Nadheim sitt arbeid Loven har også ført til store endringer i Nadheim sitt arbeid i Nadheim har i 2009 opprettet en egen døgnbemannet boenhet for ofre for menneskehandel, Lauras Hus, som en direkte konsekvens av regjeringens satsning på feltet. Trygge boliger med tett oppfølging. Tiltaket har høy kvalitet og er et viktig signal om at ofre for menneskehandel skal behandles med respekt og tilbys verdige boforhold. 1 Prostitusjon i Norden, Konferensrapport

5 Videre har Nadheim utvidet det oppsøkende arbeidet i 2009 ved å starte et systematisk oppsøkende arbeid på innemarkedet. Nadheim ringer nå jevnlig til kvinner og menn som averterer for sexsalg gjennom annonser. Vi har også avdekket menneskehandel gjennom dette arbeidet. Det oppsøkende arbeidet i gateprostitusjonen fortsetter som tidligere. Psykisk helse har også hatt et stort fokus i Nadhem har inngått et samarbeid med Modum Bad sin traumeavdeling om prosjektet Psykososial oppfølging av personer utsatt for vold og traumer. Vi håper dette arbeidet skal gi økt innsikt i de psykiske belastninger prostitusjon kan ha. Til slutt må arbeidet i Brukerrådet på Nadheim nevnes. Brukerrådet består av kvinner med prostitusjonserfaring, fra flere ulike land. Gjennom året har Brukerrådet bl.a. utarbeidet krav til regjeringen, som en tror vil bedre vilkårene for kvinner og menn i prostitusjon. Kravene handler om enkle basisbehov som retten til oppholdstillatelse, arbeid og bolig. Prostitusjon må alltid først og fremst forstås som et sosialt problem, og må først og fremst løses med sosialpolitiske virkemidler. Få, om noen, velger å selge sex fordi de ønsker det. Denne grunnforståelsen må alltid ligge til grunn i tilnærmingen til utfordringene i feltet. Det må finnes alternativer til dem som ønsker å slutte i prostitusjon. Og respekt, verdighet og hjelpetiltak for dem som enten ikke klarer eller ikke ønsker å slutte med prostitusjon. Olav Lægdene, Virksomhetsleder 4

6 Nadheims visjon er et samfunn der alle mennesker har reelle alternativer til prostitusjon Målområde 1: Oppsøkendearbeid Nadheim vil kartlegge de ulike prostitusjonsmiljøene og gjennom oppsøkende arbeid etablere kontakt med personer med prostitusjons erfaring. Målområde 2: Oppfølgning Nadheim vil bistå enkeltpersoner og grupper ut fra deres egen definerte ønsker og behov, ved å informere om, gi og henvise til adekvate tilbud. Målområde 3: Sosialpolitiskarbeid Nadheim vil, med et grunnleggende fokus på å tilrettelegge for alternativer til prostitusjon, arbeide sosialpolitisk gjennom å systematisere og dele erfaringer og kunnskap både nasjonalt og internasjonalt. 5

7 STATISTIKK OG UTVIKLING I 2009 hadde Nadheim kontakt med 764 personer fra 39 forskjellige land. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antallet brukere og fordelingen av norske og utenlandske brukere i 2009, sammenlignet med foregående syv år Totalt Utenlandske Norske År Totalt Utenlandske Norske Utviklingen i Nadheim sin brukermasse har sammenheng med utviklingen i prostitusjonsmarkedet i Oslo, men ikke minst speiler den Nadheim sitt fokus og satsningsområder. Frem til utgangen av 2008 økte Nadheims brukere stadig, på lik linje med økningen i gateprostitusjonen. Økningen nådde toppen i 2008, og sexkjøpslovens innføring medførte umiddelbart en kraftig nedgang i gateprostitusjonen. Da gaten er den arena hvor Nadheim tradisjonelt har hatt flest kontakter med brukergruppen, hadde dette også betydelig innvirkning på Nadheim sin totale brukermasse. Nedgangen hadde imidlertid vært enda større, hadde det ikke vært for intensivering av og systematikk i Nadheims oppsøkende arbeid på innendørsarenaen i

8 Avsenderland Asia Afrika Sør Amerika Øst Europa Vest Europa Thailand Filippinene Uzbekistan NordKorea Ukjent Nigeria Gambia Ghana Eritrea Kamerun Somalia Ukjent Dominikansk republikk Brasil Ecuador Cuba Colombia Venezuela Ukjent Romania Bulgaria Russland Estland Litauen Tjekkia Latvia Ungarn Albania Polen Slovakia Tyrkia Ukjent Spania Italia Storbritania Sverige Sveits Danmark Hellas Finland Portugal Nederland Ukjent Totalt Som en kan se av tabellen ovenfor, kommer Nadheims utenlandske brukere fra 38 ulike land, de aller fleste fra Nigeria, Thailand og en rekke østeuropeiske land. Diagrammet nedenfor viser de ti største nasjonene, inkludert Norge, og utviklingen i respektive gruppe sammenlignet med de to siste årene Norge Nigeria Romania Bulgaria Thailand Russland Estland Litauen Tsjekkia Spania 7

9 Norge Våre norske brukere møter vi gjennom våre lavterskeltiltak og vårt oppsøkende arbeid 3 ute, inne og på Natthjemmet 4. De vi kommer i kontakt med på innendørsarenaen gir inntrykk av å være rusfrie. De norske kvinner som vi møter i gatene, og som bruker lavterskeltiltakene våre, er aktive rusbrukere, eller har ruserfaring. Flere av våre gjester på Kvinnekveld 5 har ikke prostitusjonserfaring, men tilhører rusmiljøet. Få norske kvinner er aktive i gateprostitusjon. De fleste møter vi som gjester på Kvinnekveld. Nigeria Antallet nigerianske personer er et estimat over hvor mange vi vurderer å ha vært i kontakt med. Vi antar også at noen av dem som sier at de kommer fra Nigeria egentlig kommer fra andre afrikanske land. I Nigeria kommer de som regel fra staten Edu. For de aller fleste av dem har reisen til Europa vært lang og vanskelig. Initiativet til å reise bunner i håp om at det finnes et bedre liv. Men både reisen og tilværelsen i Europa er som regel preget av utnyttelse. Bulgaria Bulgarske kvinner er fortsatt en av de dominerende gruppene i gateprostitusjon, men til sammenligning med særlig 2006 og 2007, er gruppen kraftig redusert. Gruppen minket betydelig annen halvdel av 2007, og det hadde sammenheng med politiets aksjon Operasjon Gatejenter i mai De aller fleste som har oppholdt seg i Norge i 2009 har vi hatt kontakt med også tidligere år. Det er altså liten nyrekruttering i den gruppen. Med få unntak kommer de bulgarske kvinnene fra Varna og de nærliggende byene Balchik og Dobrich ved Svartehavskysten. Mange har vært i prostitusjon siden de var svært unge, få kan lese og skrive og de fleste er av seg selv og/eller andre definert som tilhørende romfolket. De er altså å betrakte som en svært sårbar gruppe, med få reelle alternativer til prostitusjon. 3 Se kapittel om Oppsøkende arbeid. 4 Natthjemmet er Kirkens Bymisjon sitt overnattingstilbud til kvinner i rus- og prostitusjonsmiljøet. 5 Se kapittel om Kvinnekveld. 8

10 Romania Antallet rumenske personer er omtrent det samme som i 2008, men i den gruppen er utskiftningen mye større enn blant de bulgarske. Tidligere år har vi sett at rumenerne kom fra steder spredt i landet, mens vi i 2009 har notert oss at de fleste av dem som kommer til Norge for første gang er fra området rundt Bacau. Området er å regne som et av Romanias fattigste, og det er også derfra veldig mange av rumenerne som tigger i hovedstaden kommer. Vår erfaring med det rumenske miljøet tilsier at det er et miljø med høy grad av organisert kriminalitet og utnytting. Kvinnene er svært unge, og kommer fra fattige kår. Noen, men ikke alle, er av seg selv og/eller andre definert som tilhørende romfolket. I Romania er romfolket en svært marginalisert gruppe, noe som ytterligere forsterker sårbarheten til disse personene. Thailand Vi har økt kontakten med personer fra Thailand i 2009, og det har direkte sammenheng med vårt oppsøkende arbeid på innendørsarenaen. Thailandske personer i prostitusjon i Norge har som regel kommet til Norge gjennom familiegjenforening med en norsk, eller nordisk mann. I forbindelse med innføringen av sexkjøpsloven, kartla FAFO prostitusjonen i Norge. I rapporten viser man til at thailandske personer i prostitusjon ofte ønsker og er motivert til å slutte med prostitusjon. De har sammensatte problemer, kjenner lite til rettighetene sine og har i liten grad kontakt med hjelpeapparatet. Det thailandske miljøet er derfor en svært viktig gruppe å nå frem til 6. Russland, Tsjekkia og Baltikum Også de aller fleste russiske kvinner har vi møtt gjennom det oppsøkende arbeidet på innendørsarenaen. Som gruppe har russiske kvinner ikke vært å observere i gateprostitusjon på flere år. Det samme gjelder de tsjekkiske kvinnene. Estiske og litauiske kvinner har vi møtt både utendørs og innendørs, og det er grunn til å tro at en stor del av de vi ikke kjenner nasjonaliteten til på innendørsarenaen, kommer fra baltiske land. Hvordan baltiske kvinners prostitusjon i Norge er organisert varierer. Vår erfaring er at flesteparten av de estiske og latviske kvinnene ikke har bakmenn. Det motsatte gjelder i det litauiske miljøet der kvinnene er underlagt organiserte kriminelle nettverk. Nettverkene er 6 Tveit, Marianne and May-Len Skilbrei (2008), Mangfoldig marked. Prostitusjonens omfang, innhold og organisering. Fafo-report 2008:43 9

11 ikke geografisk begrenset til Oslo eller Norge, og de driver ikke bare med menneskehandel og hallikvirksomhet, men også med andre typer kriminalitet. Menn og transpersoner Nadheim har ingen tilbud spesielt rettet mot menn eller transpersoner, men våre tjenester er åpne for alle. I 2009 har vi vært i kontakt med 22 menn eller transpersoner. Vi har tre mannlige, norske brukere. En har lagt prostitusjonen bak seg, mens de andre to er i aktiv prostitusjon. To har selv oppsøkt oss, og en har vi møtt gjennom vårt oppsøkende arbeid på innendørsarenaen. I år har vi for første gang fått kontakt med nigerianske menn som har fortalt oss historier som tilsier at de er utsatt for menneskehandel med formål prostitusjon 7. De seks mennene har selv oppsøkt oss. De forteller at de har fått informasjon fra andre brukere eller at forbipasserende har henvist dem til oss når de har bedt om hjelp. Vi har også fått kontakt med to rumenske menn. De har begge fortalt oss historier som tilsier at de er utsatt for menneskehandel den ene til prostitusjonsformål og den andre til tvangstjenester. Den ene ble henvist til oss fra en samarbeidspartner, og den andre tok kontakt med oss etter å ha fått informasjon fra andre brukere. I kontakten med det thailandske, og til dels det latinamerikanske, miljøet på innendørsarenaen, har vi møtt åtte menn eller transpersoner. Til slutt har vi møtt tre latinamerikanske transpersoner gjennom det oppsøkende arbeidet på gaten. 7 Se kapitel om Individuell oppfølging av personer utsatt for menneskehandel. 10

12 OPPSØKENDE ARBEID Oppsøkende arbeid har vært Nadheim sin grunnpilar siden starten i 1981 inspirert av Laura Nadheim som i førti år drev utstrakt oppsøkende virksomhet i kaiområdene og de omkringliggende gatene. Nå er dette et av Nadheims målområder der vi ønsker å kartlegge de ulike prostitusjonsmiljøene og etablere kontakt med personer med prostitusjonserfaring. Vårt grunnleggende fokus er respekt, likeverd og det å møte mennesker der de er. Med dette som utgangspunkt har vi som mål å etablere kontakt, bygge relasjoner og være en tilgjengelig ressurs i miljøene. I løpet av året har vi, to kvelder i uka, arbeidet oppsøkende i de gatene i Oslo sentrum som utgjør prostitusjonarenaen utendørs. Vi arbeider også nattetid med jevne mellomrom. Det har vært færre personer i gateprostitusjon i 2009 enn tidligere år. Det har en direkte sammenheng med innføringen av sexkjøpsloven, og politiets tilstedeværelse i miljøene for å håndheve den. Vi ser imidlertid en økning annen halvdel av året i sammenligning med årets første måneder. Hver vakt, ved omtrent det samme tidspunktet, kjører vi i 15 minutter og teller hvor mange som er i aktiv prostitusjon i øyeblikket. Det gir oss et bilde av om det totale omfanget øker eller minker, men sier ikke noe om hvor mange enkeltmennesker totalt som er aktive i prostitusjon til enhver tid. Første halvår talte vi 7-24 personer i løpet av 15 minutter, og til sammenligning kunne vi ved noen tilfeller telle opp til 78 personer i løpet av like lang tid i årets siste måneder. At det er færre i gateprostitusjon viser seg også på antallet personer som vi i gjennomsnitt kommer i kontakt med i løpet av hver oppsøkende økt. I 2008 var det tallet 35, mens det i 2009 lå rundt

13 Østeuropa Asia Ukjent Norge Afrika Som en kan se av diagrammet er rundt halvparten av de vi møter i gateprostitusjon afrikanske, en drøy tredjedel er østeuropeiske, og under en tiendel er norske kvinner. Vi møter også noen få personer fra Vesteuropa og Latinamerika. I 2009 møtte vi tre menn eller transpersoner i gateprostitusjon. I samtalene informerer vi om Nadheim og andre hjelpetiltak, i tillegg til informasjon om prevensjon, sikkerhet, rettigheter, aktuell lovgivning og muligheten til bistand til ofre for menneskehandel. Møtene kan være alt fra lange samtaler til kun utdeling av kondomer, glidemiddel og intimservietter, noe vi alltid har med og deler ut som et skadereduserende tiltak. Om vinteren deler vi også ut betydelige mengder varmt tøy som vi mottar gratis fra bedrifter. En kveld i uken arbeider vi oppsøkende i forhold til innendørsarenaen. Vi tar utgangspunkt i et nettsted som er kjent for å annonsere for seksuelle tjenester, og ringer til annonsørene. Metoden er den samme som for oppsøkende utendørs bygget på respekt, og det å være informativ og tilgjengelig. Vi har erfart at regelmessig tilstedeværelse over tid er viktig for å vinne tillit i de ulike miljøene. I det oppsøkende arbeidet på innendørsarenaen har en ikke den tiden, og det er en stor utfordring. Det er nødvendig at den som ringer allerede ved den første samtalen klarer å bygge nok tillit til å kunne kommunisere hvem vi er og gi nyttig og relevant informasjon på en tydelig måte. Vi har klart å identifisere et mulig offer for menneskehandel og nå frem med et hjelpetilbud til personen, gjennom dette arbeidet, og det ser vi på som en god kvalitetsindikator. En stor utfordring i det oppsøkende arbeidet generelt er språk. Vi har derfor sett en stor nytteverdi i å ha språkdyktige ansatte. Engelsk, rumensk og spansk er de språk som brukes mest aktivt. 12

14 Ukjent Asia Norge Afrika Østeuropa Til sammen kom vi i kontakt med 172 personer gjennom det oppsøkende arbeidet innendørs. I diagrammet kan en se at kun et lite antall av de vi kom i kontakt med på denne arenaen er afrikanske, en tredjedel er asiatiske og en tredjedel er østeuropeiske. Litt over en tiendedel er norske. Mange ønsker ikke å oppgi nasjonalitet, og veldig mange gir uttrykk for å være norske i annonsene. I de aller fleste tilfeller stemmer ikke dette. I løpet av året har vi også vært innom et titall massasjeinstitutter. Der har vi blitt møtt av en mye større skepsis dette året enn tidligere, og det tenker vi har sammenheng med politiets økte fokus på innendørsarenaen, og det å begrense prostitusjonen gjennom å angripe utleiemarkedet. En annen del av det oppsøkende arbeidet finner sted i samarbeid med Natthjemmet, Kirkens Bymisjons overnattingssted for kvinner i rus- og prostitusjonsmiljøet. Nadheim møter i liten grad norske kvinner i gateprostitusjon, og har derfor i 2009 begynt å besøke Natthjemmet på jevnlig basis. Med det ønsker vi å øke tilgjengeligheten til Nadheims tilbud også for denne gruppen. Samarbeidet er svært nyttig, og viser hvordan Kirkens Bymisjons prostitusjonstiltak kompletterer hverandre. Hvert år gjennomfører vi Aksjon Oppsøkende der vi driver oppsøkende arbeid på en rekke ulike arenaer til alle døgnets tider i en uke. I år gjennomførte vi aksjonen i september, og i løpet av uken hadde vi 10 økter fordelt på gaten, massasjeinstitutter, kontaktbladredaksjoner og utesteder. 13

15 INDIVIDUELL OPPFØLGING Nadheim har som målsetting å bistå brukerne ut fra deres egendefinerte ønsker og behov, ved å informere om, gi og henvise til adekvate tilbud. Relasjonsbygging står sentralt i Nadheim sitt arbeid og vi tror på tillit og gjensidig respekt som base for adekvat oppfølging. Personer med prostitusjonserfaring er en svært heterogen gruppe, med ulike behov, ønsker og reelle muligheter. Derfor ser vi det som svært viktig å ha en individuell tilnærming i tilbudet om oppfølging. De brukere som benytter seg av tilbudet om individuell oppfølging er både norske og utenlandske. Nadheims norske brukere har som regel ruserfaring eller sliter med andre psykososiale forhold. Oppfølgingen består da ofte i støtte når det gjelder å nyttiggjøre seg helse- og sosiale tjenester, og spørsmål vedrørende bolig, arbeid, økonomiske forhold og avrusning og behandling. Vi tilbyr også samtaler og støtte angående psykiske forhold, sosialt nettverk og prostitusjonserfaring. Utgangspunktet for oppfølging av våre utenlandske brukere er informasjon om hvilke rettigheter og muligheter de har, og at dette knyttes til oppholdsstatusen deres. Mange uttrykker ønsker og behov for oppfølging som ikke kan imøtekommes, på grunn av mangel på rettigheter som følge av oppholdsstatus. Mange av de afrikanske kvinnene ønsker seg f.eks. ordinært arbeid, men har oftest ikke reell mulighet for å få arbeidstillatelse. I det en person blir innvilget opphold, møtes en av et stort system av rettigheter, muligheter og plikter som ofte oppleves som fremmed. Vår rolle blir da å bistå i å orientere seg i systemet, forholde seg til de plikter som foreligger, og benytte seg av de rettighetene og mulighetene en har. Det samme gjelder utenlandske statsborgere som kommer i kontakt med oss når de allerede er innvilget oppholdstillatelse. Dette gjelder først og fremst thailandske kvinner som er, eller har vært, gift med norske menn. Ofte kjenner de ikke rettighetene sine og snakker begrenset norsk. 14

16 INDIVIDUELL OPPFØLGING AV PERSONER UTSATT FOR MENNESKEHANDEL Nadheim har i løpet av 2009 identifisert og/eller fulgt opp 53 kvinner og menn som har vært utsatt for menneskehandel. Tilsvarende tall for 2008 var personer var nye for oss i 2009 og av dem var 24 kvinner, åtte menn og én mindreårig Totalt Nye for året Nye kvinner Nye menn Nye mindreårige Diagrammene viser utviklingen når det gjelder identifiserte mulige ofre de siste tre årene Nigeria Romania Litauen Bulgaria Eritrea Tsjekkia Estland Statsløs Moldova Russland Albania Somalia 15

17 Personene har alle fortalt oss historier som tilsier at de er utsatt for menneskehandel. Deres fortellinger er ulike, men alle er enten blitt utnyttet i en sårbar situasjon, eller blitt utsatt for vold, trusler eller forledelse, der bakpersonens hensikt har vært å utnytte henne eller ham oftest i prostitusjon. Nytt for 2009 er at andre former for utnyttelse også er blitt aktualisert. I 2009 identifiserte vi også for første gang menn og mindreårige som mulige ofre for menneskehandel. Felles for disse personene er at de har søkt en eller annen form for bistand fra oss. Noen har fortalt sin historie ved den første kontakten med oss, og noen har vi kjent i flere år før den egentlige beskrivelsen av den egne situasjonen kommer frem. Mange følger vi tett opp mens andre allerede bor på krisesenter i regi av ROSA-prosjektet eller får sin hovedoppfølging av for eksempel Pro-Sentret og bruker Nadheim på andre måter. De fleste har henvendt seg til oss etter å ha møtt oss gjennom vårt oppsøkende arbeid, eller etter å ha blitt anbefalt av bekjente å ta kontakt med oss. Flere har blitt henvist til oss av advokater eller politiet. Noen har først blitt kjent med oss gjennom våre lavterskeltiltak, som f.eks. Kvinnekveld eller Norskkurs. Å bistå en person utsatt for menneskehandel krever et nært samarbeid med andre instanser. De fleste ønsker juridisk bistand, noe som de har krav på, og vi kontakter da en advokat. Denne kan bistå i forhold til å få brakt rede i kvinnens oppholdsstatus og midlertidig lovliggjøre den. Denne kan videre bistå i forbindelse med en eventuell anmeldelse og straffesak. Ofre for menneskehandel kan søke om midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse, (refleksjonsperiode). I løpet av refleksjonsperioden, som er på seks måneder, skal personen ha til hensikt å bryte med miljøet bak menneskehandelen, ta imot bistand og vurdere å samarbeide med politiet i forhold til å straffeforfølge bakpersonen/e. 11 av våre brukere ble innvilget refleksjonsperiode i Alternativt kan mulige ofre for menneskehandel søke om asyl. Hvilken etat som er ansvarlig for oppfølging i forhold til bolig og økonomi er avhengig av personens oppholdsstatus. Kommunen, gjennom sosialkontoret, har ansvar for personer som er innvilget refleksjonsperiode, mens staten, gjennom UDI, har ansvar for asylsøkere. 16

18 I løpet av 2009 har vi henvist syv kvinner til ROSA-prosjektet, og alle utenom en ønsket hjelp fra prosjektet. Totalt i løpet av året bodde 18 kvinner på krisesenter, eller i alternativ bolig, i regi av ROSA-prosjektet. ROSA står for reetablering, oppholdssteder, sikkerhet og assistanse og er et prosjekt underlagt Krisesentersekretariatet. Prosjektet er en del av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, og tilbyr trygt oppholdssted og oppfølging på krisesenter til kvinner utsatt for menneskehandel. Denne boligformen er åpen for både reflektanter og asylanter. Det samme gjelder Lauras hus 8, der seks kvinner har bodd i løpet av året. Reflektanter som av ulike grunner ønsker en annen boligform, eller ikke kan bo på krisesenter så som menn - har krav på en bolig i regi av kommunen. I Oslo er det Grünerløkka sosialsenter som har et byomfattende ansvar for den sosialfaglige oppfølgingen i menneskehandelssaker. Asylanter kan velge å bo på mottak, eller søke om alternativ bolig gjennom UDI. Fem personer har, så langt Nadheims kunnskap strekker seg, i 2009 valgt å anmelde sine bakpersoner til politiet. I Oslo Politidistrikt ble det i 2007 opprettet en spesialenhet mot hallikvirksomhet og menneskehandel, STOP-prosjektet. Det er de som i hovedsak koordinerer straffesaker som gjelder menneskehandel i Oslo. Av de fem som anmeldte, er fire saker under etterforskning, og en er henlagt. I tillegg er fem personer fornærmede i saker som er anmeldt tidligere, men som fortsatt er under etterforskning. Når reflektanter i løpet av refleksjonsperioden anmelder forholdet, og politiet etterforsker saken, kan personen innvilges en ny midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse for et år ad gangen. En forutsetning er at politiet vurderer personens tilstedeværelse i landet som viktig for etterforskningen. Fem personer ble innvilget dette i I tillegg hadde en person sin søknad om ny midlertidig tillatelse under behandling ved utgangen av året. Hvis en person utsatt for menneskehandel ønsker å returnere frivillig til hjemlandet, kan en få bistand av IOM, Internasjonal Organisasjon for Migrasjon, til reise og reintegrering i hjemlandet. I 2009 benyttet tre kvinner og en mann seg av tilbudet. Alle returnerte til Romania. Ved en av returene var en av Nadheims ansatte reiseledsager 9. 8 Se kapitel om Lauras hus. 9 Se kapitel om Reiser 17

19 LAURAS HUS Kirkens Bymisjon søkte i 2007 om midler til å starte opp prosjektet Trygge boliger. Bakgrunnen for initiativet til prosjektet var at fagfeltet etterlyste et mer differensert botilbud til mulige ofre for menneskehandel. Prosjektet ligger under tiltak 10, om trygge bosteder med tilpasset oppfølging, i Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel ( ). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) koordinerer prosjektet, som er et spleiselag mellom dette og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet (HD), Justisdepartementet (JD) og NAV Drift og utvikling. I tillegg er Oslo kommune en viktig samarbeidspartner for prosjektet og representert i prosjektets referansegruppe. Boenheten som ble etablert fikk navnet Lauras Hus og åpnet for innflytting 15. april Prosjektets målgruppe er mulige ofre for menneskehandel og innholdet er et tilbud om trygge boliger med sosial og helsemessig tett oppfølging. Lauras Hus består av fem leiligheter beliggende i samme hus, med tilknyttede fellesarealer. Boenheten er døgnbemannet. Hovedmål for Lauras Hus er at beboere/personer som mottar oppfølging gjennom prosjektet skal o oppleve at de gis muligheten til å definere egne ønsker og behov, o oppleve trygghet og respekt og o få bistand i henhold til individuell plan, med mål om at man etter endt botid opplever økt selvstendighet, ny selvforståelse og økt selvfølelse. Lauras Hus har en inntaksgruppe som består av representanter fra Lauras Hus, ROSAprosjektet og Oslo kommune ved Grünerløkka sosialsenter. Innholdet i boperioden tar utgangspunkt i Individuell plan, og denne utarbeides i samarbeid mellom beboer og primærkontakt. Planen gir en kartlegging av beboerens nåværende situasjon, samtidig som den inneholder beboerens ønsker og mål for fremtiden. Planen inneholder fire hovedområder; bolig, helse, aktivisering og nettverk. 18

20 Siden oppstart har Lauras Hus hatt 6 beboere i alderen år. Fire kommer fra Nigeria, en fra Litauen og en fra Eritrea. Ved innflytting var fem reflektanter og en hadde fått innvilget oppholdstillatelse med rett til bosetting. Fire av reflektantene har i løpet av botiden gått over til å være asylsøkere. Fellesskap og aktivitet er viktige deler av prosjektet, og beboerne gis tilbud både om felles- og individuelle aktiviteter. Flere av beboerne sliter i perioder med depresjon og søvnproblemer. Det kan ta tid å bygge tillitsrelasjoner og skape trygghet. Den enkeltes utrygghet og til tider svekkede psykiske helse, medfører også skepsis overfor andre beboere. Å organisere fellesaktiviteter kan derfor være en utfordring, og vi ser at beboere i perioder kan ha større utbytte av å gjøre ting sammen med en ansatt. Begge deler blir derfor vektlagt. Daglig sysselsetting er en annen viktig del. To av beboerne har, gjennom et samarbeid med ROSA-prosjektet, deltatt på ADORA-prosjektet som er et utdanningsprosjekt for kvinner utsatt for menneskehandel. Tre har deltatt på norskundervisning. Tre av beboerne har født barn i løpet av botiden. To av disse flyttet ut og sammen med barnas fedre kort tid etter fødsel, mens en av kvinnene ved utgangen av året bodde i huset med sin fire måneder gamle baby. De som flyttet ut mottar fortsatt oppfølging fra Lauras Hus. Beboerne har fått tilbud om å delta i prosjektet Psykososial oppfølging av personer utsatt for vold og traumer 10. En av beboerne kommer til å delta på prosjektets første kurs. Myndiggjøring er et sentralt begrep på Lauras Hus. Det vil si at det er kvinnen selv som er ekspert på eget liv og egne erfaringer, og det er avgjørende at hun medvirker til sorteringen av hva hun trenger hjelp til, hvilke mål hun har, og hva som bør fokuseres på. Gjennom samtaler, veiledning og støtte søker personalet å hjelpe kvinnene med å nå sine mål. Da kvinnene har mye å tenke på og kan slite med depresjoner og traumer, er det avgjørende med et godt tillitsforhold og en god dialog for å kunne finne frem til løsninger og fatte gode beslutninger. 10 Se kapitel om Prosjekt Psykososial oppfølging av personer utsatt for vold og traumer. 19

21 I begynnelsen av 2010 ønsker vi å sette i gang en evalueringsprosess av prosjektet basert på aksjonsforskningsmetoden, og med oppfølging og veiledning fra fagutviklingsenheten i Kirkens Bymisjon. Vi opplever og beboerne formidler selv at de har stor nytte av en bolig med tett oppfølging i Lauras Hus. Vi ønsker å bidra til at beboerne kan holde mot og livsglede oppe i en ellers ensom og utfordrende tilværelse. Beboerne bærer på mye frustrasjon og smerte, og opplever ikke minst mye frykt i forhold til fremtiden. Dette til tross vil vi påstå at det for alle beboerne har skjedd en positiv utvikling i løpet av botiden, både i forhold til myndiggjøring og i forhold til tillit til og sosial omgang med andre. Vi mener derfor at prosjektet i stor grad lykkes i å imøtekomme intensjonene i Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, Tiltak 10, om trygge bosteder med tilpasset oppfølging. Utfordringer knyttet til oppfølgingsarbeidet i forhold til personer utsatt for menneskehandel Ulike rettigheter avhengig av oppholdsstatus At asylanter og reflektanters rettigheter, muligheter og plikter er ulike, er problematisk og en hindring for å kunne tilby ofre for menneskehandel et helhetlig og koordinert hjelpetilbud. Ofre for menneskehandel skifter alltid oppholdsstatus i prosessen mot permanent oppholdstillatelse. Også reflektanter som skal søke om permanent oppholdstillatelse med bakgrunn i å ha vitnet i straffesak om menneskehandel, får status som asylsøkere mens søknaden blir behandlet. Men en persons utsatte situasjon, eller behov for bistand, endrer seg ikke med et skifte av oppholdsstatus. Som generell målsetting for de tiltak som berører bistand til ofre, mener vi derfor at en bør strebe etter å gjøre rettigheter, muligheter og plikter mer like og mer knyttet til det å ha vært utsatt for menneskehandel, og mindre til status som reflektant eller asylant. Sikring av et helhetlig og koordinert oppfølgingstilbud Tilbudet bør minst innholde en trygg og egnet bolig, økonomisk støtte til livsopphold, nødvendige sikkerhetstiltak, nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, juridisk bistand og aktivisering. Tilbudet bør koordineres og sikres av en formelt ansvarlig funksjon. Manglende koordinering av sikkerhetstiltak og sosial oppfølging kan få dramatisk negative konsekvenser. 20

22 En person utsatt for menneskehandel skal ikke være prisgitt tilfeldigheter og egen evne til å oppsøke hjelpeapparatet og formulere sine behov. Bolig Opprettelsen av Lauras Hus er et positivt skritt i riktig retning, men mangelen på et differensiert botilbud har også i 2009 vært en utfordring. Personer blir boende i lang tid på krisesentre som i utgangspunktet skal være et krisetilbud, eller i meget uegnede former for boliger i påvente av en mer permanent boligløsning i regi av kommunen. Da mange mulige ofre er asylsøkere, bør mottakssystemet i større grad skreddersy løsninger for gruppen, slik at de får den bistand de har behov for. Advokatbistand Ofre for menneskehandel bør gis helhetlig og tilstrekkelig juridisk bistand. Etter innspill fra KOM-prosjektet 11 endret Justisdepartmentet i november 2009 Rundskriv om advokatsalær, slik at det er gitt anledning til å søke Fylkesmannen om utvidelse av antallet timer fri rettshjelp i forbindelse med vurdering av en eventuell anmeldelse. Dette er meget gledelig. Men vi vet av erfaring at mulige ofre for menneskehandel ofte har behov for juridisk bistand i forbindelse med andre forhold knyttet til menneskehandelssituasjonen (for eksempel når tvangsekteskap har vært et ledd i menneskehandelen), og det er fortsatt en utfordring å få tilrettelagt for det. Arbeid og aktivitet Hvis identifiserte mulige ofre ikke umiddelbart ønsker å returnere til hjemlandet sitt, er Nadheims erfaring at de fleste ønsker norskundervisning. Vi mener derfor at reflektanter, i likhet med asylanter, bør få tilbud om norskundervisning. Dette vil gi refleksjonsperioden et innhold, samtidig som det vil kunne styrke personenes selvhjulpenhet på alle måter. I tillegg kan norskundervisning bidra til nettverksbygging, noe som også kan få betydning i forhold til det å bryte med prostitusjonsmiljøet. I dag har reflektanter arbeidstillatelse. I praksis vil dette være en mulighet få kan benytte seg av, ikke minst i forhold til manglende norskkunnskaper, manglende arbeidserfaring, samt at 11 KOM står for Koordineringsenhet for ofre for menneskehandel. Prosjektet administreres av Politidirektoratet. Nadheim er representert i prosjektets referansegruppe. 21

23 mange sliter med dårlig psykisk helse. En mulighet kan være å knytte NAV sin kvalifiseringsmodell opp mot gruppen reflektanter. Innholdsmessig treffer denne modellen målgruppen godt. Grunnen til at reflektanter ikke kan benytte seg av ordningen er at oppholdsperioden er relativt kort. Det burde imidlertid kunne gis unntak for gruppen reflektanter fra NAV sin side. Arbeiderfaring og arbeidstrening vil være svært relevant uavhengig av om vedkommende blir i Norge over tid, eller returnerer til hjemlandet sitt etter endt refleksjonsperiode. Helsehjelp Personer utsatt for menneskehandel har ofte behov for en helhetlig helsemessig oppfølging over tid. Asylanter er pliktige medlemmer av folketrygden og kan da stå på liste hos fastlege. Dette har hittil ikke automatisk gjeldt reflektanter. Det har vært avhengig av reglene for folkeregistrering, som har sagt at kun personer med oppholdstillatelse over seks måneder kan folkeregistrere seg og med det bli tildelt personnummer. Da refleksjonsperioden er på dagen seks måneder, har reflektanten blitt prisgitt skjønn fra Folkeregisteret sin side. Kun hvis personen er blitt tildelt personnummer, har vedkommende blitt pliktig medlem av Folketrygden og fått tilbud om å stå på liste hos fastlege. At tildeling av personnummer skjer så tilfeldig, har gått ut over mange reflektanters tilgang på helseoppfølging. I desember kom et rundskriv fra Skattedirektoratet som sier at personer med oppholdstillatelse i over tre måneder skal folkeregistreres og tildeles norsk personnummer. Det håper vi skal løse noen utfordringer. Ofre for menneskehandel sliter ofte med store traumer, noe som vanskeliggjør hverdagen og det å være i ordinært arbeidsliv. Tilgang til adekvat psykologisk oppfølging for ofre for menneskehandel bør være en selvfølge. Da mange mulige ofre har et kort opphold i Norge, bør det raskt gis tilbud om en vurdering av den psykiske helsen, så vel som den fysiske, og tilbud om relevant oppfølging dersom dette vurderes som nødvendig. 22

24 Permanent opphold Nadheim sin erfaring er at mange ofre for menneskehandel uttrykker et behov og et ønske om permanent opphold i Norge. På dette punktet har det skjedd avgjørende positive forandringer gjennom at ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift ble vedtatt i 2009, og trer i kraft 1. Januar I forhold til å gi oppholdstillatelse dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn formuleres at For å avgjøre om det foreligger sterke menneskelige hensyn skal det foretas en totalvurdering av saken. Det kan blant annet legges vekt på om / / utlendingen har vært offer for menneskehandel12. I utlendingsforskriften " 8-4 står at en som har vitnet som fornærmet i sak om menneskehandel skal innvilges oppholdstillatelse. Det mest interessante er imidlertid at en også åpner for å kunne innvilge oppholdstillatelse til personer som har avgitt vitneforklaring, enten for retten eller for politiet, i sak om menneskehandel eller hallikvirksomhet. Dette hvis personen gjennom sitt vitneprov er kommet i en like vanskelig situasjon som en som vitnet som fornærmet i sak om menneskehandel. I disse sakene skal UDI/UNE foreta en skjønnsvurdering. Nadheim har lenge poengtert vekten av å knytte ofres rettigheter til permanent opphold til deres status som ofre og ikke bare til en eventuell status som viktig vitne i en straffesak. Det gjør vi fortsatt, og vi avventer hvordan lovendringene kommer til å ha innvirkning i praksis. De kan komme til å bli milepæler i arbeidet vårt. 12 Utlendingsloven av 2008, 38, første ledd 23

25 PROSJEKT PSYKOSOSIAL OPPFØLGING AV PERSONER UTSATT FOR VOLD OG TRAUMER Høsten 2009 startet Nadheim prosjekt Psykososial oppfølging av personer utsatt for vold og traumer i samarbeid med avdeling for traumebehandling, Modum Bad. Prosjektet finansieres med midler fra den prosjektpott som ble satt av til tiltak i forbindelse med innføringen av sexkjøpsloven. Dette er et tilbud som skal gi Nadheims brukere adekvate mestringsstrategier og oppfølging i forhold til traumer og psykiske belastninger. Det har lenge vært en stor utfordring for Nadheim å legge tilrette for tilpasset hjelp til de av våre brukere som sliter med psykososiale problemer etter overgrep og overveldende opplevelser. Mennesker som har opplevd traumer føler seg ofte maktesløse og satt ut av spill i situasjoner som minner om hendelsene de har vært utsatt for. De forsøker å unngå tanker, situasjoner, mennesker eller steder som fremkaller minner og vonde følelser, og sliter i større eller mindre grad med å fungere i jobb og skole nettopp på grunn av disse ettervirkningene. Prosjektet har som mål å bidra til nye mestringsstrategier, bedre livskvalitet og bedre fungering i arbeidsliv og under utdanning for den enkelte deltaker. Prosjektet kom godt i gang i Personalet på Nadheim har fått og er fortsatt under opplæring. Tre ansatte har vært på kurs i traumebehandling ved Senter for krisepsykologi i Bergen og har hatt samarbeid/veiledning med Modum Bads poliklinikk i Oslo. Vi har hatt fagmøter med tema traumer/traumebehandling for alle ansatte. Deltakerne er rekruttert, kartleggingen og samtaler ved Modum Bads Poliklinikk i Oslo er gjennomført, og brukerne har gitt positive tilbakemeldinger på gjennomføringen så langt. Det vil bli to psykoedukative kurs som skal bidra til stabilisering og symptomreduksjon våren personer vil delta på kurs første halvår Veiledningen av personalet på Nadheim vil foregå parallellt med den ukentlige oppfølgingen av brukerne som deltar på kursene. Nadheim har som mål å kunne videreføre prosjektet 24

26 ARBEIDSRETTEDE TILTAK Veien fra prostitusjon til ordinært arbeid er som regel lang og utfordrende. Nadheim kan bidra med å hjelpe til med å skrive søknader og CV, kontakte potensielle arbeidsgivere og gi råd og veiledning i forhold til norsk arbeidsliv. Men personer i prostitusjon har ofte meget sammensatte problemer. Mange mangler reelle muligheter i form av arbeidstillatelse, språkkunnskaper og kvalifikasjoner til å komme seg i ordinær jobb. Mange sliter også med en dårlig psykisk helse, noe som er en avgjørende hindring på veien. Nadheim har mange brukere fra Romania og Bulgaria. Disse er underlagt overgangsreglene, som innebærer at de får arbeidstillatelse hvis de kan forevise et tilbud om fulltidsarbeid med tarifflønn i et år. Som tidligere nevnt har rumenske og bulgarske personer som gruppe et vanskelig utgangspunkt da analfabetisme er utbredt, og tildels manglende skolegang og arbeiderfaring mer er regelen enn unntaket. Det ordinære arbeidsmarkedet er dermed lite tilgjengelig for rumenske og bulgarske kvinner og menn. De samme overgangsreglene opphørte å gjelde for de andre nyere medlemslandene i EU, for eksempel Estland, Polen og Tsjekkia, 1. mai For våre brukere fra disse landene har dette åpnet for muligheten til å kunne ta deltidsjobb, og det har blitt noe av en milepæl i manges liv. På den måten har de gradvis kunnet bygge erfaring, og ikke minst selvtillit, i forhold til å faktisk klare en ordinær jobb. Kurs ved eksterne utdanningsinstitusjoner Vi ser at det er nesten umulig å få arbeid i Norge hvis en ikke snakker språket. Vi oppfordrer derfor til å lære norsk og har i 2009 kunnet tilby intensive språkkurs ved siden av dem vi selv arrangerer 13. I løpet av året har 15 personer benyttet seg av dette tilbudet. Felles for disse personene var at de var svært motiverte, hadde et sterkt ønske om et reelt alternativ til prostitusjon, og at de hadde reelle muligheter i forhold til oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Ni av deltakerene var identifisert som mulige ofre for menneskehandel, flertallet hadde refleksjonsperiode. Vi vurderer refleksjonsperioden som altfor innholdsløs, og har derfor prioritert å gi reflektanter tilbud om kurs slik at de skal få et innhold i hverdagen. 13 Se kapitel om Norskkurs 25

27 Tilbudet om intensiv norskopplæring har vært et svært nyttig tiltak. En tredjedel av deltakerne har fått ordinært arbeid. Samarbeid med arbeidsgivere Mange av våre brukere har aldri hatt en ordinær jobb. De har ingen kunnskap om hverken regler eller normer i arbeidslivet. Vi har erfart at dette er noe mange brenner seg på. Vi har derfor ønsket et samarbeid med arbeidsgivere som har en inkluderende holdning og som ønsker å tilrettelegge for at mennesker som mangler erfaring og som har levd utfordrende liv skal få en reell sjanse. I 2009 inngikk vi et samarbeid med et renholdsfirma, og avtalen er at dersom Nadheim skaffer firmaet oppdrag vil Nadheims brukere blir ansatt i tilsvarende stillinger. Hittil er to personer kommet i ordinært arbeid på denne måten, og tilbakemeldingen fra arbeidsgiveren er at de gjør en formidabel jobb. I 2010 vil vi fortsette arbeidet med å dels skaffe renholdsfirmaet oppdrag, og dels inngå samarbeid med andre bedrifter. NORSKKURS Nadheim har siden 2005 drevet norskkurs som et fleksibelt og tilgjengelig tiltak, med bakgrunn i at mange brukere ønsket tilgang til det ordinære arbeidsmarkedet. Det er mange årsaker til at veien fra prostitusjon til ordinært arbeid er utfordrende og lang, og manglende språkkunnskaper er en av dem. Manglende selvtillit og manglende rettigheter, eller kunnskap om egne rettigheter, er andre. Tiltaket retter seg til personer uten permanent opphold i landet, og er en arena der de får kunnskap, informasjon og støtte til å kunne hevde sine rettigheter. Det fremmer aktivitet og arbeid, og det utgjør ikke minst en arena for et inkluderende fellesskap med stort kulturelt og religiøst mangfold. Norskkurset er dessuten en arena for kontaktetablering, relasjonsbygging, og avdekking av behov for individuell oppfølging. 26

28 I 2009 arrangerte vi to kurs, et i løpet av vårsemesteret og et i løpet av høstsemesteret. Hvert kurs har hatt en varighet på to timer i uka i 12 uker. Undervisningen på kursene blir gjort av frivillige medarbeidere. Boken Ny i Norge brukes som studiemateriell, og denne, i tillegg til ordbok og skrivemateriell, får deltakerne gratis. Kursene er åpne for alle uansett oppholdsstatus og uavhengig av om personene er i aktiv prostitusjon eller ikke. Til sammen deltok 34 kvinner på norskkurs. Disse kom fra Nigeria, Bulgaria, Romania, Gambia, Colombia, Tsjekkia, Eritrea, Estland, Litauen og Italia. Motivasjonen til deltakerne har vært ulik, ofte på grunn av den enkeltes oppholdsstatus og muligheter til å få seg jobb i Norge. De som ikke ønsket å lære seg norsk med ordinært arbeid som målsetting, hadde et ønske om å lære seg språket for å bedre ta vare på seg selv i det norske samfunnet. Deltakerne har fått informasjon om kurstilbudet gjennom Nadheims oppsøkende arbeid i prostitusjonsmiljøene og gjennom Pro Sentret, Krisesentrene, ROSAprosjektet og Adora-prosjektet. Nadheim har i løpet av året også gitt tilbud om kurs ved eksterne utdanningsinstitusjoner. 14 KVINNEKVELD Kvinnekveld er Nadheims mest gatenære lavterskeltilbud, og noe vi har invitert til på Møtestedet Kirkens Bymisjons kafé for rusavhengige hver mandag siden Gjestene er både norske og utenlandske. Kvinnekveld skal være et trygt og hyggelig sted som det er mulig å bare stikke innom, eller være en hel kveld. Frivillige medarbeidere lager og serverer god, næringsrik og delikat mat, og det er mulig å hvile, lese aviser og snakke med de andre gjestene. Det er også mulig å få hjelp til å kontakte pårørende og organisere akutt overnatting, og det er god tid til samtaler mellom ansatte og gjester. 14 Se kapitel om Arbeidsrettede tiltak 27

29 Kvinnekveld er en arena hvor mange kvinner i rus- og prostitusjonsmiljøet blir kjent med Nadheim og det øvrige tilbudet vårt. Det blir etablert kontakt, bygget relasjoner og avdekket ønsker og behov for videre oppfølging. I løpet av 2009 har besøkstallene variert. Da forbudet mot sexkjøp ble innført ved årsskiftet, minket besøket på kvinnekveldene drastisk i forhold til slutten av De som kom var hovedsakelig norske kvinner, de aller fleste aktive rusbrukere. Først i andre halvdel av året begynte utenlandske kvinner, de fleste østeuropeiske, men også noen afrikanske, å besøke Kvinnekveld igjen. Det gjennomsnittlige besøkstallet for 2009 var 15 kvinner. ÅPENT HUS Åpent hus er Nadheims mest tradisjonsrike tiltak. Det er et lavterskeltilbud som finner sted når de aller fleste andre tilbud brukerne oppsøker holder stengt fredag kveld. Tilbudet gjelder for både norske og utenlandske brukere og i gjennomsnitt har vi i løpet av året hatt gjester hver fredag. Fellesmiddagen klokken 18 lages av frivillige medarbeidere. Målsettingen med tiltaket er at det skal være en arena for nettverksbygging og sosialt samvær og at det skal forebygge og redusere ensomhet. Det er rom for å komme på Åpent hus for å slappe av i sofaen og drikke kaffe. Samtidig ønsker vi at tiltaket skal kunne virke motiverende og oppbyggende og at det engasjerer og skaper deltagelse. Vi legger derfor ofte opp til aktiviteter, som for eksempel minikonserter, hobbyaktiviteter eller spillkvelder, og vi inviterer brukerne til å delta i planlegging av kvelden, forberedelser, matlaging osv. Det legges vekt på å ha et bevisst forhold til at kommunikasjonen mellom ansatt og bruker skal være preget av likeverd og respekt. Meningsfull deltagelse springer ut av og styrker opplevelsen av egenverd. Åpent hus er også en arena for kontaktetablering og avdekking av behov for individuell oppfølging. Brukerne blir en del av et inkluderende fellesskap, hvor det er rom for åpenhet rundt temaet prostitusjon. 28

30 NÅLETRÆDERSKENE I mange år har Nadheim drevet en aktivitetsgruppe i egne lokaler. Høsten 2008 ble tilbudet flyttet til Bymisjonssenteret i Tøyenkirken, ble et tekstilverksted, og fikk navnet Nåletræderskene. I løpet av året har det vært 24 samlinger, og totalt 11 deltakere. Brukerne har ønsket tilbudet tilbake til Nadheims egne lokaler, og i 2010 kommer vi til å imøtekomme ønsket, men i form av kurs og aktiviteter istedenfor et fast tiltak. TEKSTVEILEDNING Siden 2003 har forfatter Kjersti Bronken Senderud gitt veiledning på tekst til Nadheims brukere, et tilbud som benyttes av norske kvinner med ruserfaring. I tillegg til individuell veiledning har det i løpet av året også vært mulig å delta på skrivekurs. Det skal være lav terskel for å komme til veiledning, og for de som bruker tilbudet ser vi hvordan det medvirker til personlig vekst og økt mestringsfølelse i en ellers utfordrende hverdag. TURER OG AKTIVITETER Mange av Nadheim sine brukere sliter både med ensomhet, innholdsløse hverdager og dårlig råd. Av den grunn er et viktig tilbud ved Nadheim turer, aktiviteter og kulturelle opplevelser. I løpet av året har vi vært på kino, reist ut på øyene i Oslo-fjorden for å grille og bade, gått på utstillinger og sett musikalen Mamma Mia som til tross for at mange ikke skjønte hva som ble sagt ble en stor opplevelse, og for noen den første i sitt slag. Vi har også oppfordret brukere til å ta initiativ til å organisere gruppeaktiviteter på Nadheim. Vi ser med glede resultatet av dette i form av at noen av disse aktivitetene har utviklet seg til å bli velorganiserte grupper av entertainers som tar eksterne oppdrag. 29