Årsmelding Nadheim. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

Transkript

1 Årsmelding 2008 Nadheim Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

2 INNHOLD Innledning s. 3 Nadheims visjon og målområder s. 5 Statistikk og utvikling s. 6 Oppsøkende arbeid s. 9 Individuell oppfølging s. 11 Individuell oppfølging av personer utsatt for menneskehandel s. 13 Norskkurs s. 17 Kvinnekveld s. 19 Åpent hus s. 20 Nåletræerskene s. 21 Tekstveiledning s. 21 Brukerrådet s. 22 Frivillig arbeid s. 23 Internasjonale kontaktpunkter s. 24 Samarbeid med andre instanser s. 25 Logekonsertene s. 25 Økonomi s. 25 Ansatte s. 26 Kontaktinformasjon s. 26 2

3 INNLEDNING 2008 har vært et år preget av store endringer i prostitusjonsbildet, og store endringer i Nadheim sitt arbeid. Loven som forbyr kjøp av seksuelle tjenester ble vedtatt i november 2008, og ble iverksatt fra 1.januar En kunne imidlertid se konsekvenser av loven og den politiske diskusjonen rundt den allerede i I prostitusjonsmiljøet var mange bekymret for hva som ville være utviklingen i det loven trådde i kraft og mange av de utenlandske kvinnene forlot Norge mot slutten av året. I løpet av 2008 så vi en økt interesse for å drøfte alternativer til prostitusjon og forberede seg i forhold til å finne alternative inntektskilder. Nadheim sine norskkurs var godt besøkt, og mange ønsket bistand i forhold til å orientere seg blant mulighetene i det ordinære arbeidsmarkedet. Samtidig ser vi at mulighetene på arbeidsmarkedet for de utenlandske kvinnene er svært begrensede. Dette aktualiserer diskusjonen om norsk migrasjonspolitikk i forhold til den politiske intensjonen om å sikre mennesker alternativer til prostitusjon. Vi ser likhetstrekk med systemet rundt rusbehandling, noe som må settes fokus på når det gjelder de norske, rusavhengige kvinnene som ønsker seg ut av prostitusjon, men der alternativene heller ikke er en realitet. I forkant av innføringen av den nye loven var debatten preget av gode politiske intensjoner der man uttrykte løfter om å sikre mennesker alternativer til prostitusjon. Begreper som sluttpakker og arbeidsmarkedstiltak har skapt forventninger hos personer i prostitusjon om at de ikke skal bli rammet av den nye loven, og tilbys tiltak som tilrettelegger for alternative inntektskilder. Som hjelpetiltak for personer med prostitusjonserfaring ser vi det som vår plikt å følge med på om disse politiske løftene nå følges opp med konkrete tiltak. Helt nytt for 2008 er opprettelsen av et brukerråd på Nadheim. Bakgrunnen til dette var et ønske om å øke våre brukeres innflytelse både i forhold til interne beslutningsprosesser, og Nadheims sosialpolitiske ståsted. Arbeidet for økt brukerinnflytelse er også en viktig prosess som for tiden pågår i alle Kirkens Bymisjon sine virksomheter i Oslo. 3

4 Arbeidet med kvinner utsatt for menneskehandel har også i 2008 vært en sentral del i det daglige arbeidet. I løpet av året fortalte 19 nye kvinner oss en menneskehandelshistorie, i tillegg til de som vi fulgte opp fra tidligere år. Nadheim har nå bistått ofre for menneskehandel over flere år og ser at systemet har utviklet og forbedret seg. Vi står imidlertid fortsatt innfor store utfordringer når det gjelder å tilby ofrene et helhetlig, forutsigbart og langsiktig oppfølgingstilbud var et veiskille i norsk prostitusjonspolitikk. Vi regner med at 2009 blir et år med nye utfordringer og store omstillinger. Oslo, 20. april 2009 Olav Lægdene Virksomhetsleder Anna Olofsson Nestleder 4

5 Nadheims visjon er et samfunn der alle mennesker har reelle alternativer til prostitusjon Målområde 1: Oppsøkende arbeid Nadheim vil kartlegge de ulike prostitusjonsmiljøene og gjennom oppsøkende arbeid etablere kontakt med personer med prostitusjonserfaring. Målområde 2: Oppfølging Nadheim vil bistå enkeltpersoner og grupper ut fra egendefinerte ønsker og behov, ved å informere om, gi og henvise til adekvate tilbud. Målområde 3: Sosialpolitisk arbeid Nadheim vil, med et grunnleggende fokus på å tilrettelegge for alternativer til prostitusjon, arbeide sosialpolitisk gjennom å systematisere og dele erfaringer og kunnskap både nasjonalt og internasjonalt. 5

6 STATISTIKK OG UTVIKLING I 2008 hadde Nadheim kontakt med 929 personer fra 39 forskjellige land. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antallet brukere og fordelingen av norske og utenlandske brukere i 2008, sammenlignet med foregående syv år Totalt Utenlandske Norske År Totalt Utenlandske Norske Nadheims brukere har økt stadig de siste årene. I 2008 hadde vi færre norske brukere enn noensinne, mens antallet utenlandske brukere har fortsatt å øke. 6

7 Utviklingen i Nadheim sin brukermasse har sammenheng med utviklingen i prostitusjonsmarkedet utendørs i Oslo. Antallet nigerianske kvinner økte markant i 2008, mens det var få norske kvinner i gateprostitusjon. Avsenderland Asia Afrika Sør Amerika Øst Europa Vest Europa Thailand Filippinene Uzbekistan Ukjent Nigeria Ghana Kamerun Burkina Faso Liberia Somalia Brasil Dominikansk republikk Ecuador Colombia Peru Cuba Panama El Salvador Ukjent Romania Bulgaria Estland Albania Litauen Latvia Polen Russland Moldova Tjekkia Serbia og Montenegro Ungarn Bosnia og Herzegovina Azerbajan Slovakia Ukjent Spania Hellas Italia Tyskland Sverige Nederland Totalt De utenlandske kvinnene kommer fra 38 ulike land, og som vi kan se i tabellen ovenfor er de ti største avsenderlandene Nigeria, Romania, Bulgaria, Estland, Albania, Thailand, Litauen, Spania, Brasil og Dominikanske republikk. Tallet over de nigerianske kvinnene er et estimat. Vi antar også at noen av de kvinnene som sier at de kommer fra Nigeria egentlig kommer fra andre afrikanske land. Vi ser at antallet bulgarske kvinner, som særlig i 2006 men også i 2007, var en av de største gruppene i gateprostitusjon i Oslo har minket betraktelig i Dette antar vi har sammenheng med Oslo-politiets Operasjon Gatejenter, der flere personer ble tiltalt for å ha organisert bulgarske kvinners prostitusjon i Oslo. Etter tilslaget, som fant sted i mai 2007, har flesteparten av de bulgarske kvinnene ikke vært å observere i Oslo. 7

8 Nadheim har fortsatt kontakt med flere kvinner fra Bulgaria. Vi vet med sikkerhet at flere av de kvinnene som tidligere var i prostitusjon i Oslo nå oppholder seg i andre europeiske land, spesielt Tyskland, Polen, Danmark, Spania og Frankrike. De er fortsatt i prostitusjon, og vårt inntrykk er at de fortsatt er underlagt forgreninger til det samme kriminelle nettverket. Antallet rumenske kvinnene har derimot økt i I løpet av året har vi bistått flere som har fortalt oss en menneskehandelshistorie og vårt inntrykk er at også mange av dem er utnyttet av kriminelle nettverk. Disse nettverkene har, på lik linje med de bulgarske, forgreninger i flere andre europeiske land, særlig Danmark, England og Frankrike. 8

9 OPPSØKENDE ARBEID Det oppsøkende arbeidet er et av Nadheims målområder, der vi ønsker å kartlegge de ulike prostitusjonsmiljøene og etablere kontakt med personer med prostitusjonserfaring. Dette har vært Nadheim sin grunnpilar siden starten i Vi fortsetter i fotsporene til Laura Nadheim, som i førti år drev utstrakt oppsøkende virksomhet i kaiområdene og de omkringliggende gatene. På åtti- og nittitallet var det hovedsaklig rusavhengige norske kvinner Nadheim observerte og fikk kontakt med på gata. Rusproblemer og dårlig økonomi var viktige årsaker til prostitusjon og mange slet med psykiske og sosiale problemer. I begynnelsen av 2000-tallet begynte en ny utvikling i prostitusjonsmiljøene i Oslo. Gateprostitusjonen endret seg fra å være dominert av norske kvinner til å bli en arena for kvinner fra mange forskjellige land. I 2008 dominerte nigerianske og Øst-Europeiske kvinner gateprostitusjonen. For å oppnå målene om kartlegging og kontaktetablering er det viktig med regelmessig tilstedeværelse over tid. Hovedfokuset i 2008 har som tidligere år vært oppsøkende arbeid i gatene. Vi har gått oppsøkende hver mandag og onsdag kveld, og i perioder også på dagtid en gang i uka. Med et grunnleggende fokus på respekt, likeverd og det å møte mennesker der de er, arbeider vi med å etablere kontakt og bygge relasjoner over tid. I løpet av hver oppsøkende økt kommer vi i kontakt med ca kvinner. Vi informerer om Nadheim og andre tiltak i tillegg til informasjon om prevensjon, sikkerhet, rettigheter, aktuelle lover og bistand til ofre for menneskehandel. Møtene kan være alt fra lange samtaler til kun utdeling av kondomer, glidemiddel og intimservietter, noe vi alltid har med og deler ut som et skadereduserende tiltak. 9

10 En stor utfordring i det oppsøkende arbeidet er språk. Vi har derfor sett en stor nytteverdi i å ha språkdyktige ansatte og frivillige. Den gruppen som vi i løpet av 2008 opparbeidet oss best oversikt over og kontakt med var det rumenske miljøet, noe som i høy grad skyldes at vi også dette året i perioder har hatt en rumensk sykepleier ansatt. Hvis man studerer annonsene til personer som selger seksuelle tjenester fra innendørsarenaen gir de fleste uttrykk for å være norske eller asiatiske, men også innendørs er miljøet meget heterogent. Siden det var mye usikkerhet rundt loven om forbud mot kjøp av seksuelle tjenester observerte vi en nedgang i gateprostitusjonen månedene før årsskiftet. Vi så derfor behov for å systematisere det oppsøkende arbeidet på innendørsarenaen. I løpet av siste halvdel av 2008 intensiverte vi dette arbeidet. Vi tok utgangspunkt i et antall kontaktblader, alminnelig kjente for å annonsere seksuelle tjenster, og ringte till annonsørene. Å ringe til personer på innendørsarenaen med mål om kontaktetablering er en utfordrende oppgave, og det å utvikle gode metoder for dette arbeidet ser vi som en sentral oppgave i

11 INDIVIDUELL OPPFØLGING Nadheim har som målsetting å bistå brukerne ut fra deres egendefinerte ønsker og behov, ved å informere om, gi og henvise til adekvate tilbud. Relasjonsbygging står sentralt i Nadheim sitt arbeid og vi tror på tillit og gjensidig respekt som base for adekvat oppfølging. Personer med prostitusjonserfaring er en svært heterogen gruppe, med ulike behov, ønsker og reelle muligheter. Derfor ser vi det som svært viktig å ha en individuell tilnærming i tilbudet om oppfølging. De brukere som benytter seg av tilbudet om individuell oppfølging er både norske og utenlandske. Nadheims norske brukere har som regel ruserfaring eller sliter med andre psykososiale forhold. Oppfølgingen består da ofte i støtte i forhold til det å nyttiggjøre seg helse- og sosiale tjenester, og spørsmål vedrørende bolig, arbeid, økonomiske forhold og avrusning og behandling. Vi tilbyr også samtaler og støtte i forhold til psykiske forhold, sosialt nettverk og prostitusjonserfaring. Utgangspunktet for oppfølging av våre utenlandske brukere er informasjon om hvilke rettigheter og muligheter de har, og at dette knyttes oppholdsstatusen deres. Mange uttrykker ønsker og behov for oppfølging som ikke kan imøtekommes, på grunn av mangel på rettigheter som følge av oppholdsstatus. Mange av de afrikanske kvinnene ønsker seg f.eks. ordinært arbeid, men har oftest ikke reell mulighet for å få arbeidstillatelse. Nadheim har mange brukere fra de nye medlemslandene i EU. Disse er underlagt overgangsreglene, som innebærer at de får arbeidstillatelse hvis de kan oppvise et tilbud om fulltidsarbeid med tarifflønn i et år. Vi ser at det er nesten umulig å få arbeid i Norge hvis en ikke snakker språket. Vi oppfordrer derfor til å lære norsk, og har i 2008 kunnet tilby et antall 11

12 kvinner intensive språkkurs ved siden av de som vi selv arrangerer 1. Vi hjelper også til med å skrive søknader og CV, kontakte potensielle arbeidsgivere og vi gir råd og veiledning i forhold til norsk arbeidsliv. I det en person blir innvilget opphold møtes hun av et stort system av rettigheter, muligheter og plikter som ofte oppleves som fremmed. Vår rolle blir da å bistå i å kunne orientere seg i systemet, forholde seg til de plikter som foreligger, og benytte seg av de rettighetene og mulighetene som en har. Det samme gjelder utenlandske statsborgere som kommer i kontakt med oss når de allerede er innvilget oppholdstillatelse. Dette gjelder først og fremst thailandske kvinner, som er eller har vært gift med norske menn. Ofte kjenner de ikke rettighetene sine og snakker begrenset norsk. Nadheim sitt utgangspunkt for kontaktetablering med personer med prostitusjonserfaring har helt siden starten i 1981 i all hovedsak vært oppsøkende arbeid i gatene. Det er der vi har knyttet kontakt, bygget relasjoner og informert om vårt øvrige tilbud. Vi ser at den nye loven som kriminaliserer kjøp av seksuelle tjenester kommer til å forandre prostitusjonsarenane, og dermed må også våre metoder for kontaktetablering forandres. Det blir en stor utfordring i Se eget kapitel om norskkurs 2 Se eget kapitel om oppsøkende arbeid 12

13 INDIVIDUELL OPPFØLGING AV KVINNER UTSATT FOR MENNESKEHANDEL Nadheim har i løpet av 2008 identifisert og/eller fulgt opp 38 kvinner som har vært utsatt for menneskehandel. Tilsvarende tall for 2007 var 20. Kvinnene har alle fortalt oss historier som tilsier at de er utsatt for menneskehandel. Deres fortellinger er ulike, men alle har enten blitt utnyttet i en sårbar situasjon eller utsatt for vold, trusler eller forledelse, der bakpersonens hensikt er å utnytte henne i prostitusjon. Kvinnene kommer fra Romania, Nigeria, Litauen, Bulgaria, Albania, Latvia, Somalia, Russland, Moldova, Estland og Liberia. 19 kvinner var nye for oss i 2008 og disse kommer fra Romania, Litauen og Nigeria Romania (13) Nigeria (9) Litauen (4) Bulgaria (4) Albania (2) Latvia (1) Somalia (1) Russland (1) Moldova (1) Estland (1) Liberia (1) 2 0 Romania Nigeria Litauen Bulgaria Albania Latvia Somalia Russland Moldova Estland Liberia 13

14 Felles for disse kvinnene er at de har søkt en eller annen form for bistand fra oss. De fleste, men ikke alle, har søkt bistand i forhold til menneskehandelssituasjonen. Det dreier seg da om råd og veiledning, samtaler og praktisk bistand. De fleste har henvendt seg til oss etter å ha møtt oss gjennom vårt oppsøkende arbeid, eller etter å ha blitt anbefalt av bekjente til å ta kontakt med oss. Noen har først blitt kjent med oss gjennom våre lavterskeltiltak, som f.eks. Kvinnekveld eller Norskkurs. Noen har allerede etablert kontakt med en av våre samarbeidspartnere, som f.eks. Pro-Sentret, og i de sakene samarbeider vi tett om den sosialfaglige oppfølgingen. Å bistå en person utsatt for menneskehandel krever et nært samarbeid med andre instanser. De fleste ønsker juridisk bistand, noe som de har krav på, og vi kontakter da en advokat. Denne kan bistå i forhold til å få brakt rede i kvinnens oppholdsstatus og midlertidig lovliggjøre den. Denne kan videre bistå i forbindelse med en eventuell anmeldelse og straffesak. Ofre for menneskehandel kan søke om en midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse, s. k. refleksjonsperiode. Nytt for 2008 er at EU/EØS-borgere med lovlig opphold og utlendinger med oppholdstillatelse utstedt av et annet Schengenland, har rett til refleksjonsperiode. Tidligere gjaldt instruksen kun personer med ulovlig opphold i Norge. I løpet av refleksjonsperioden, som er seks måneder, skal personen ha til hensikt å bryte med miljøet bak menneskehandelen, ta imot bistand og vurdere å samarbeide med politiet i forhold til å straffeforfølge bakpersonen/e. Alternativt kan de søke om asyl. Hvilken etat som er ansvarlig for oppfølging i forhold til bolig og økonomi er avhengig av personens oppholdsstatus. Kommunen, gjennom sosialkontoret, har ansvar for personer som er innvilget refleksjonsperiode, mens staten, gjennom UDI, har ansvar for asylsøkere. I løpet av 2008 har vi henvist syv kvinner til ROSA-prosjektet, og totalt bodde 15 av de 38 kvinnene på krisesenter, eller i alternativ bolig, i regi av ROSA-prosjektet. ROSA står for reetablering, oppholdssteder, sikkerhet og assistanse og er et prosjekt underlagt Krisesentersekretariatet. Prosjektet er en del av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel, og tilbyr trygt oppholdssted og oppfølging på krisesenter til kvinner utsatt for menneskehandel. Denne boligformen er åpen for både reflektanter og asylanter. 14

15 Reflektanter som av ulike grunner ikke ønsker eller kan bo på krisesenter, har krav på en bolig i regi av kommunen. I Oslo er det Grünerløkka sosialsenter som er ansvarlig for den sosialfaglige oppfølgingen i menneskehandelssaker. Asylanter kan velge å bo på mottak, eller søke om alternativ bolig gjennom UDI. Noen av kvinnene har i løpet av 2008 valgt å anmelde sine bakpersoner til politiet. I Oslo Politidistrikt ble det i 2007 opprettet en spesialenhet mot hallikvirksomhet og menneskehandel, det s. k. STOP-prosjektet, og det er de som i hovedsak koordinerer straffesaker som gjelder menneskehandel i Oslo. Når reflektanter i løpet av refleksjonsperioden anmelder forholdet og politiet etterforsker saken kan personen innvilges en ny midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse for et år av gangen. Dette forutsetter at politiet vurderer personens tilstedeværelse i landet som viktig for etterforskningen. Tre av kvinnene ble innvilget dette i Hvis en person utsatt for menneskehandel ønsker å returnere frivillig til hjemlandet kan en få bistand av IOM, Internasjonal Organisasjon for Migrasjon, til reise og reintegrering i hjemlandet. I 2008 benyttet to av kvinnene seg av dette tilbudet. Vi er svært fornøyde med samarbeidet med ROSA-prosjektet, STOP-prosjektet, advokater, IOM og Pro Sentret. Utfordringer knyttet til oppfølgingsarbeidet i forhold til kvinner utsatt for menneskehandel Bolig Mangelen på et differensiert botilbud har også i 2008 vært en utfordring. Kvinner blir boende i lang tid på krisesenter, noe som i utgangspunktet skal være et krisetilbud, eller i meget uegnete boligformer i påvente av en mer permanent boligløsning i regi av kommunen. I september 2007 sendte Kirkens Bymisjon en søknad til Justisdepartementet om midler til å opprette et botilbud for ofre for menneskehandel. I desember 2008 fikk vi positive signaler fra 15

16 Barne- og Likestillingdepartementet, som har fått ansvaret for å koordinere søknaden. Ved utgangen av 2008 ventet vi fortsatt på en avklaring i forhold til finansiering. Norskopplæring, støtte til livsopphold og behandling Ansvaret for oppfølging av personer utsatt for menneskehandel er avhengig av personens oppholdsstatus, så også personens øvrige rettigheter. Asylanter har rett og plikt til norskopplæring, noe reflektanter ikke har. I 2008 prioriterte vi å betale norskundervisning for reflektanter ved eksterne utdanningsinstitusjoner. Også de økonomiske forholdene er ulike; reflektantenes støtte til livsopphold er betydelig høyere enn asylantenes. Videre ser vi viktigheten av at ofre for menneskehandel sikres tilbud om psykologisk behandling. I 2008 ble støtte til dette innvilget svært tilfeldig. Vi vil understreke viktigheten av at de utsattes rettigheter og systematikken rundt oppfølgingen blir mer forutsigbar og knyttet til status som offer for menneskehandel, og mindre til oppholdsstatus. Permanent opphold sendte AID (Arbeids- og Inkluderingsdepartementet) ut en pressemelding om at ofre som har vitnet i alvorlige straffesaker om menneskehandel, som hovedregel skal få permanent oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Dette er et meget positivt skritt i riktig retning, men vi ønsker likevel å understreke at vi mener at ofres rettigheter til permanent opphold bør knyttes til deres status som ofre og ikke til en eventuell status som viktig vitne i en straffesak. Koordinering av oppfølgingstjenester Vi ser at oppfølgingen av ofre for menneskehandel skjer altfor tilfeldig, og etterlyser en koordinerende tjeneste med det ytterste ansvaret for oppfølgingen av saker. Overgangen fra f.eks. refleksjonsperiode til ny midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse, eller til asyl, kan være utfordrende i forhold til å orientere seg i et nytt system av rettigheter og plikter. Den juridiske bistand som man har krav på er svært begrenset, og dette gjør denne problemstillingen ekstra viktig å understreke. Vi ser positivt på at man i Oslo nå har opprettet en koordinator for TOT (Tverretatlig Operativt Team), og håper vi på den måten kan komme et stykke på vei i forhold til denne utfordringen. 16

17 NORSKKURS Nadheim har siden 2005 drevet norskkurs som et fleksibelt og tilgjengelig tiltak. Tiltaket retter seg til personer uten permanent opphold i landet, og er en arena der de får kunnskap, informasjon og støtte til å kunne hevde sine rettigheter. Det fremmer aktivitet og arbeid, og det utgjører ikke minst en arena for et inkluderende fellesskap med stort kulturelt og religiøst mangfold. Ideen til tiltaket kom etter at flere av kvinnene vi møtte gjennom vårt arbeid hadde et ønske om å slutte i prostitusjon og komme seg ut i ordinært arbeid. Det er svært vanskelig å komme seg inn på arbeidsmarkedet når en ikke behersker språket. Nadheim ser på norskkursene som et viktig ledd i veien ut av prostitusjon, og som en god anledning til å lære seg det norske språket i trygge omgivelser. I tilegg gir det kvinnene en følelse av mestring. Norskkurset er dessuten en arena for kontaktetablering, relasjonsbygging, og kartlegging av behov for individuell oppfølging. Undervisningen på kursene blir gjort av frivillige utdannede lærere. Vi har valgt å bruke boken Ny i Norge som materiell og denne får kvinnene gratis. I 2008 deltok 47 kvinner på norskkurs på Nadheim. Vi har hatt to grupper, på to ulike kvelder. Den ene for nybegynnere og den andre for viderekommende. Gjennomsnittlig har det vært 12 kvinner som har deltatt på hver av disse gruppene. Undervisningen har hatt en varighet på 3 timer, fordelt på to økter, med et varmt måltid mellom øktene. Kursene har vært åpne for alle uansett oppholdsstatus og uavhengig av om kvinnene er i aktiv prostitusjon eller ikke. Kvinnene på kurset har kommet fra Nigeria, Dominikanske Republikk, Bulgaria, Romania, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Russland, Burkina Faso, Ghana, Liberia, Spania, Italia og Thailand. Motivasjonen til kvinnene har vært ulik, ofte grunnet oppholdsstatus og muligheter for å få seg jobb i Norge. De som ikke ønsket å lære seg norsk med ordinært arbeid som målsetting, hadde et ønske om å lære seg språket for å bedre ta vare på seg selv i det norske samfunnet. Kvinnene har fått informasjon om kurstilbudet gjennom 17

18 Nadheims oppsøkende arbeid i prostitusjonsmiljøene og gjennom Pro Sentret, Krisesentrene, ROSA-prosjektet og Tone Lise Akademiet. Norskundervisningen motiverer mange av kvinnene til å se alternativer til prostitusjon. Flere av kvinnene som har fulgt kurs over lang tid har lært seg å snakke norsk. Noen har, som følge av språkopplæringen og individuell oppfølging av Nadheims sosialkonsulenter, tatt videre utdannelse, kommet seg ut i full jobb og lagt prostitusjonen bak seg. Norskundervisning ved eksterne utdanningsinstitusjoner En svakhet med norskkursene på Nadheim har vært at det tar lang tid å lære seg å beherske språket, da undervisning bare foregår en dag i uken. I 2007 valgte vi derfor å begynne å betale intensivkurs for noen kvinner ved eksterne utdanningsinstitusjoner, en ordning som vi fortsatte med også i Under året har 14 kvinner benyttet seg av dette tilbudet. Felles for disse kvinnene var at de var svært motiverte, hadde et sterkt ønske om et reelt alternativ til prostitusjon og at de hadde reelle muligheter i forhold til oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. Tilbudet om intensiv norskopplæring har vært et svært nyttig tiltak. De aller fleste av deltakerne har kommet seg ut av prostitusjon, og halvparten av deltakerne har i tillegg fått ordinært fulltidsarbeid. 18

19 KVINNEKVELD Kvinnekveld er et lavterskeltilbud som Nadheim har drevet på Møtestedet i Skippergata siden 2005, parallelt med at man driver oppsøkende arbeid på gata. Tanken bak tiltaket er at det skal være et hyggelig sted å ta pause fra gata. Det skal serveres god, næringsrik og delikat mat, det skal være mulig å tenne lys, hvile på sofaen, lese aviser og snakke med andre kvinner i samme situasjon. I tilegg utgjør Kvinnekveld en arena for Nadheims sosialkonsulenter å etablere kontakt og bygge relasjoner med kvinner i prostitusjonsmiljøene, og avdekke behov for videre oppfølging. Åpningstiden har vært fra kl I tilegg til ansatte har det hver mandag vært to frivillige som har hatt ansvaret for matlagingen. Kvinnekveld har vært godt besøkt med et gjennomsnitt på 30 kvinner. Mot slutten av året tok besøkstallet seg kraftig opp og i desember kunne vi ha opp til 75 gjester i løpet av en kveld. Gjestene har vært både norske og utenlandske kvinner. 19

20 ÅPENT HUS Åpent hus er et tiltak Nadheim driver hver fredag kveld. Det har eksistert siden oppstart av Nadheim. Åpningstiden er fra kl , med middagsservering kl 18. Middagen lages ofte av frivillige og noen ganger også av brukere. Tilbudet gjelder for både norske og utenlandske brukere og i gjennomsnitt har vi gjester hver fredag. Målsettingen med tiltaket er at det skal være en arena for nettverksbygging og sosialt samvær og at det skal forebygge og redusere ensomhet. De aller fleste steder som brukerne oppsøker er stengt fredag kveld og Nadheim fyller derav et behov for mange. Det er rom for å komme på åpent hus for å slappe av i sofaen og drikke kaffe. Samtidig ønsker vi at tiltaket skal kunne virke motiverende og oppbyggende og at det engasjerer og skaper deltagelse. For å oppnå dette har vi i 2008 satset på større grad av aktiviteter, brukermedvirkning og deltakelse. En fredag i måneden har vi hatt noe ekstra som skjer, f.eks forfatterbesøk, spillkveld, filmkveld, minikonsert og lignende. Dette har vært vellykket og er noe vi ønsker å fortsette med i Vi utfordrer brukerne til å være faddere for nye kvinner den første kvelden. Nye brukere skal også første gang hun er på huset få en omvisning og en samtale med en ansatt som informerer om Nadheim. Det legges vekt på å ha et bevisst forhold til at kommunikasjonen mellom ansatt og bruker skal være preget av likeverd og respekt. Brukerne blir møtt med en forventning om at de kan delta i planlegging av kvelden, forberedelser, matlaging, fadderordning og lignende. Meningsfull deltagelse springer ut av og styrker opplevelsen av egenverd. Åpent hus er også en arena for kontaktetablering og avdekking av behov for individuell oppfølging. Brukerne blir en del av et inkluderende fellesskap, hvor det er rom for åpenhet rundt temaet prostitusjon. 20

21 NÅLETRÆDERSKENE I mange år har Nadheim drevet en aktivitetsgruppe i egne lokaler. Høsten 2008 ble tilbudet flyttet til Bymisjonssentret i Tøyenkirken, og fikk navnet Nåletræerskene. Til tekstilverkstedet Nåletræderskene, kan hvem som helst komme med sine tekstilprosjekter, med sine klær som trenger til reparasjon eller enkel tilpassing, eller bare med seg selv. Vi ønsker Velkommen til et lite fellesskap hvor vi inspirerer hverandre til å utforske gamle og lære oss nye teknikker og muligheter, hovedsakelig med utgangspunkt i tekstile materialer. Målet er at Nåletræerskene skal være et inspirerende frirom for kvinner med ulik bakgrunn. Høsten igjennom har tilbudet vært åpent to dager i uken. Men nye lokaler til tross, har tilbudet dessverre vært lite benyttet. Vi fortsetter utover i 2009, men i utgangspunktet kun etter avtale. TEKSTVEILEDNING Siden 2003 har forfatter Kjersti Bronken Senderud gitt veiledning på tekst til Nadheims brukere. I tillegg til individuell veiledning har det under året også vært mulig å delta på skrivekurs. Det skal være lav terskel for å komme til veiledning, og for de som bruker tilbudet ser vi hvordan det medvirker til personlig vekst og økt mestringsfølelse i en ellers utfordrende hverdag. 21

22 BRUKERRÅDET Kompasset, som er Kirkens Bymisjon sitt strategidokument, nevner ti strategier som organisasjonen jobber etter. En strategi handler om å fremme deltakelse, og at vi vil arbeide for å Styrke folks mulighet til medinnflytelse på forhold som preger deres livssituasjon og Styrke innflytelsen innad i vår organisasjon fra dem vi arbeider for og sammen med 3. I 2008 ble det på linje med dette opprettet et brukerråd på Nadheim. Vi ønsket at våre brukere i stor grad skal delta, påvirke og stake ut kursen for hva Nadheim skal være, og hva Nadheim skal mene i ulike problemstillinger i prostitusjonsdebatten. Vi så at involvering av brukere således er både et mål og en metode for hvordan Nadheim skal utvikle seg. Brukerrådet har i 2008 bestått av to representanter fra de ansatte på Nadheim, og fire brukerrepresentanter. Brukerrepresentantene er både norske og utenlandske og har ulike erfaringer i forhold til rus, prostitusjonsarenaer og utnyttelse i prostitusjon. Brukerrådets mandat er at det skal gi Nadheim råd om driften av virksomheten, i forhold til budsjett, tiltak og planer. Det skal videre gi Nadheim råd og eventuelt selv uttale seg, om ulike spørsmål eller saker knyttet til prostitusjon eller prostitusjonsdebatten. Brukerrådet er ikke et beslutningsorgan og brukerrepresentantene representerer seg selv. I løpet av året har rådet møttes fire ganger. Det har kommet med verdifulle innspill og bidratt til utvikling i forhold til blant annet metode i Nadheims oppsøkende arbeid og prioritering av tiltak. Det har videre hatt innflytelse i utformingen av programmet for konferansen for det norske prostitusjonsnettverket som Nadheim skal arrangere i februar Ikke minst har brukerrådet bidratt til at personer med ulik bakgrunn og erfaringer kommet i fruktbar dialog om temaer som er av felles interesse, noe som generelt har økt forståelsen for ulike gruppers spesielle utfordringer. 3 Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (2007). Kompasset Et strategidokument for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

23 Brukerrepresentantene har, ikke på vegne av brukerrådet men av seg selv, flere ganger i løpet av året uttalt seg i media i forbindelse med prostitusjonsdebatten. Representantene har forskjellige meninger i forhold til de ulike problemstillingene, og siden vi vet at personer med prostitusjonserfaring er en heterogen gruppe ønsker vi at denne ulikheten også skal vies plass i media. I 2009 ønsker vi å utvide brukerrådet med flere brukerrepresentanter. Siden vi i året som kommer står innfor store omstillinger ser vi for oss at rådets viktighet blir enda større i forhold til å utvikle gode metoder for å etablere kontakt med og gi gode tilbud til personer med prostitusjonserfaring. FRIVILLIG ARBEID Nadheim har i løpet av 2008 benyttet seg av 25 frivillige medarbeidere, 21 kvinner og 4 menn. De frivillige medarbeiderne har bidratt i miljøarbeid, undervisning, matlaging, servering og vaktmesterarbeid. Ved utgangen av 2008 brukte vi frivilligressurser tilsvarende 52 timer pr uke. Vi har hatt en svært stabil gruppe frivillige medarbeidere i Gjennom året har vi også rekruttert nye medarbeidere, slik at antallet har økt fra 16 i 2007 til 25 ved utgangen av Rekrutteringen har skjedd gjennom Kirkens Bymisjon sine frivillighetssentraler, ved at folk har kontaktet oss direkte og gjennom allerede engasjerte frivillige som har anbefalt andre å ta kontakt med oss. Norsklærere har vi også rekruttert gjennom å annonsere på internett. Veiledningen av medarbeiderne har i 2008 foregått individuelt. Høsten 2008 arrangerte vi fest for frivillige og ansatte på Nadheim. I tillegg ble de frivillige medarbeiderne invitert til fellesarrangementer i Kirkens Bymisjon. 23

24 INTERNASJONALE KONTAKTPUNKTER Reiser og seminarer Ansatte ved Nadheim har gjennomført flere reiser til utlandet, for å besøke samarbeidspartnere og delta i debatten om migrasjon, prostitusjon og menneskehandel. Vi har deltatt på en konferanse i Riga, Latvia, som behandlet temaet menneskehandel i Østensjøområdet. Tre medarbeidere besøkte Madrid, Spania, for å studere situasjonen for nigerianske kvinner der. Videre var Nadheim representert i Torino, Italia, på en konferanse om frivillig og ufrivillig retur av nigerianske kvinner utsatt for menneskehandel. Vi har deltatt på konferanse i Stockholm, Sverige, med fokus på prostitusjonens omfang i Norden, og på Nordisk nettverkskonferanse i København, Danmark. Videre har vi besøkt Agathos, en diakonal hjelpeorganisasjon i Timisoara, Romania. Sammen med andre ledere i Kirkens bymisjon har også Daglig leder deltatt på studietur til Amsterdam, Nederland, for å studere ulike typer av frivillighetsarbeid, og arbeidet mot menneskehandel der. I tillegg arrangerte Nadheim, sammen med Helsingforskomitéen og Pro Sentret, i mars et seminar i Oslo om Romkvinners situasjon i Norge, i forhold til tigging og prostitusjon. Internasjonale besøk I februar hadde Nadheim besøk av en større delegasjon fra Bulgaria, bl.a den bulgarske innenriksministeren, den bulgarske ambassadøren i Norge, og Norges ambassadør i Bulgaria. Tema var menneskehandel, og besøket ble i ettertid fulgt opp av et besøk fra den Bulgarske ambassaden. Vi har også opprettholdt kontakten med Prostitutionsgruppen i Gøteborg. Gjennom deltakelse i Oslopiloten og KOM-prosjektet har vi også vært i kontakt med personer som jobber internasjonalt med menneskehandelspørsmål. Samarbeidet med utenlandske organisasjoner og enheter vurderes som svært viktig for at Nadheim skal være oppdatert i arbeidet mot prostitusjon og menneskehandel, og være bidragsytere inn i disse samtalene. 24

25 SAMARBEID MED ANDRE INSTANSER I løpet av 2008 har Nadheim deltatt i en rekke faste samarbeidsforum: Oslopiloten. Et tverrfaglig samarbeidsforum for bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel. Referansegruppen til KOM-prosjektet. Koordineringsenhet for bistand og beskyttelse for ofre for menneskehandel. Referansegruppen til Oslo kommunes Handlingsplan mot prostitusjon Referansegruppen til Informasjonskampanjen "Stopp menneskehandelen". TEFFT. Et samarbeidsforum for ulike kvinnetiltak i Oslo. Nettverk mot handel med barn. Et nettverk i regi av Redd Barna. Norsk prostitusjonsnettverk. Et nettverk for alle norske prostitusjonstiltak. Feltarbeiderforum. Et regelmessig møte mellom Nadheim og Pro Sentret. Nadheim har også et nært samarbeid med NAV Drift og utvikling, som støtter norskkursene, Helsedirektoratet som støtter det forebyggende arbeidet mot HIV, og Adora-prosjektet som tilbyr utdanning til ofre for menneskehandel. Det utarbeides egne rapporter om dette. LOGEKONSERTENE For 20. året i rad ble det arrangert to adventskonserter i Gamle Logen i Oslo, til inntekt for Nadheims arbeid. Konsertene ga et overskudd tilsvarende to stillinger. Koordinator og ildsjel var også i 2008 Finn Røgenes. ØKONOMI Nadheims kostnadsramme var i 2008 Kr ,- 25

26 Driftstilskudd fra Oslo kommune, prosjektmidler fra NAV Drift og Utvikling, Helsedirektoratet og Gjensidigestiftelsen, naturalia fra Gilde og Kiwi, og to årlige konserter arrangert i Gamle Logen har vært hovedinntektene, utenom tilskuddet fra Kirkens Bymisjon Oslo. ANSATTE Nadheim har i 2008 hatt ansatte med utdanning eller fagbakgrunn som sosionom, sykepleier, psykiatrisk sykepleier, diakon, teolog, sosiolog, forfatter og kunsthåndverker. Totalt har Nadheim i løpet av året hatt 15 lønnede medarbeidere, fordelt på 8 årsverk; Olav Lægdene, Astrid Håland Wee, Marie Therese Rimestad, Anna Olofsson, Fredrik Kottmann, Lena Hanssen, Irina Polyakova, Johanne Rotvik, Ingebjørg Saksberg, Sissel Strand, Kjersti Bronken Senderud, Reidunn Håøy Nygård, Sarah Lauglo, Mioara Oprea og Marius Eid. KONTAKTINFORMASJON Adresse Nadheim, Pb Grønland, 0135 Oslo Telefon Telefaks E-post firmapost.nadheim@skbo.no Web 26