01/11. Menn som selger seksuelle tjenester En kartleggingsrapport om mennene, markedet og hjelpetilbudene i Bergen UTEKONTAKTEN I BERGEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "01/11. Menn som selger seksuelle tjenester En kartleggingsrapport om mennene, markedet og hjelpetilbudene i Bergen UTEKONTAKTEN I BERGEN"

Transkript

1 01/11 Menn som selger seksuelle tjenester En kartleggingsrapport om mennene, markedet og hjelpetilbudene i Bergen Rapporten er skrevet av Camilla Fonnes Haaland UTEKONTAKTEN I BERGEN

2 MENN SOM SELGER SEKSUELLE TJENESTER En kartleggingsrapport om mennene, markedet og hjelpetilbudene i Bergen RAPPORTEN ER SKREVET AV CAMILLA FONNES HAALAND 1

3 Kartlagt av: Solveig Berge Ledet av: Astrid Gerdts Design: Ian Holcroft 01/11 2 Jannice Myrmel Mahmoud Sayyad Gudmund Ågotnes Jannicke Waage Veiledet av: Liv Flesland Utgiver: Utekontakten i Bergen Takk til: Alle bidragsytere; etater, organisasjoner, enkeltpersoner og ikke minst mennene som har delt kunnskap og erfaringer.

4 INNHOLD INNLEDNING BAKGRUNN FOR KARTLEGGINGEN KARTLEGGINGENS MÅL BEGREPSAVKLARINGER KARTLEGGINGSPROSSESEN, METODER OG KILDER INNLEDENDE OG AVSLUTTENDE KONSULTASJON INTERVJUER TJENESTER/ MAPPING INTERVJUER NØKKELINFORMANTER INTERVJUER MÅLGRUPPE GJENNOMGANG AV FELTRAPPORTER FUNN FRA KARTLEGGINGEN MÅLGRUPPEN MENNENE ØKONOMISKE FORHOLD NETTVERK FORHOLD TIL KUNDENE KONTAKT MED HJELPEAPPARATET MARKEDET ULIKE MILJØER ARENA ORGANISERING NÅVÆRENDE RESPONS/ KARTLAGTE INSTANSER TILTAKSPLAN 20 REFERANSER 3

5 INNLEDNING BAKGRUNN FOR KARTLEGGINGEN På bakgrunn av Bergen kommunes handlingsplan mot prostitusjon og menneskehandel er Utekontakten gitt mandat av Byrådsavdeling for helse og inkludering om å foreta en kartlegging av mannlig prostitusjon i Bergen. Utekontakten i Bergen har tidligere gjennomført to kartlegginger vedrørende kvinner i prostitusjon 1. I handlingsplanen fra 2009 har Bergen kommune som mål at fremtidige kartlegginger også må ha fokus på mannlig prostitusjon. I løpet av høsten 2009 fikk temaet offentlig oppmerksomhet både lokalt og nasjonalt. Det ble fra ulike hold pekt på behovet for kunnskap om menn som selger seksuelle tjenester, samt på at hjelpetilbudet til gruppen er manglende. Med støtte fra Helsedirektoratet fullførte Pro Sentret i Oslo våren 2010 en feltbeskrivelse om gutter, menn og transpersoner som selger sex. Hovedformålet var å samle kunnskapen som finnes om mannlig prostitusjon i Norge, særlig vedrørende aktører, arenaer og eventuelle hjelpebehov. Rapporten «Et usynlig marked?» konkluderer med at sexsalg blant menn forekommer i Bergen, men at den mannlige prostitusjonen er lite synlig for lokalt hjelpeapparat (Bjørndahl, 2010). I Bergen rettet Stiftelsen Kirkens Bymisjon søkelys mot mannlig prostitusjon gjennom Felix-prosjektet i perioden Formålet var å kartlegge omfanget og å etablere et relevant omsorgstilbud til målgruppen. Prosjektet konkluderte med at det ikke var mulig å anslå omfanget av mannlig prostitusjon i Bergen (Tonstad og Abrahamsen, 2001). Etter Felix-prosjektet ble avsluttet har det ikke vært arbeidet spesifikt med menn som selger seksuelle tjenester i Bergen. 4 KARTLEGGINGENS MÅL Kartleggingens mål er å beskrive miljø og arenaer hvor mannlig prostitusjon forekommer. I tillegg skal kartleggingen oppnå økt kunnskap om mennenes livssituasjon og eventuelle behov for tiltak fra hjelpeapparatet. Målgruppen for kartleggingen er menn over 18 år som selger seksuelle tjenester i Bergen. Gruppen er avgrenset til menn som tilbyr seksuelle tjenester i mannsuttrykk, og inkluderer ikke transpersoner. MÅL 1 «Innendørsprostitusjon i Bergen» (01/06) og «Lokale konsekvenser av sexkjøpsloven i Bergen» (02/10).

6 Gjennom drøfting i innledende konsultasjon ble følgende nøkkeltema identifisert som aktuelle for videre informasjonsinnhenting: Prostitusjonshistorikk Helse og rusmiddelbruk Inntekt Nettverk og familie Organisering av sexsalg Kontakt med hjelpeapparatet Kartleggingen avsluttes med en handlingsplan. BEGREPSDEFINISJONER GATEPROSTITUSJON «Kjennetegnes ved at kontakten mellom kjøper og selger skjer i det offentlige rom. Selgeren har tradisjonelt oppholdt seg i et spesielt geografisk område som kjøperen oppsøker for å komme i kontakt og inngå en avtale» (Nordli, 2009:4). PROSTITUSJON PÅ INNEARENAEN/ INNEMARKEDET «all kjøp og salg av seksuelle tjenester som avtales et annet sted enn i det offentlige rom. I Norge er prostitusjon fra leiligheter, massasjeinstitutter og omreisende prostitusjon de mest vanlige prostitusjonsformene på innemarkedet, men det finnes også eskorte, hotell-, restaurant-, bar- og klubbprostitusjon» (Nordli, 2009:6). ORGANISERING AV PROSTITUSJON Med organisering av prostitusjon menes hvordan virksomheten planlegges og gjennomføres. Selv om en forstår organiseringen som frivillig vil likevel en del av organiseringen rammes av hallikparagrafen 2 om tilrettelegging for prostitusjon. KULTURFORMIDLER En «person som har samme kulturelle bakgrunn som målgruppen og som snakker deres språk. Samtidig er det en person som kjenner de kulturelle sammenhenger i vertslandet og snakker vertslandets språk». Definisjonen er hentet fra Pro Sentrets hjemmeside 3 og bygger på TAMPEPs kulturformidlermanual. 2 Straffeloven Lesedato:

7 KARTLEGGINGSPROSSESEN, METODER OG KILDER Utekontakten i Bergen benytter metoden Hurtig Kartlegging & Handling (HKH) som en analytisk tilnærming til sosialfaglige problemstillinger. HKH, opprinnelig Rapid Assessment & Response (RAR), er utviklet av Verdens Helseorganisasjon. Utekontakten i Bergen har i samarbeid med Stiftelsen Bergensklinikkene oversatt og tilpasset modellen til norske forhold. Metodens styrke er muligheten for hurtig belysning av ett eller flere problemområder samt å gi konkrete forslag til håndtering av disse. Ulike metoder for innhenting av data blir brukt, funn kryssjekkes og trianguleres på tvers av de ulike kildene. Det vektlegges bruk av eksisterende data, og nytt materiale innhentes kun dersom det mangler. For videre beskrivelse av HKH-metoden vises til manual utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene (Mounteney og Leirvåg, 2007). Figur 1. HKH prosessen: BEHOV / FORESPØRSEL INNLEDENDE KONSULTASJON ETABLERE REFERANSE- OG STYRINGSGRUPPE UTVIKLE PROSJEKTPLAN KARTLEGGE PROBLEMET KARTLEGGE NÅVÆRENDE RESPONS ANALYSE AV «HULL» AVSLUTTENDE KONSULTASJON SKRIVE RAPPORT OG HANDLINGSPLAN 6

8 Denne HKH-kartleggingen er den niende Utekontakten i Bergen har gjennomført. Utekontakten har således opparbeidet seg god erfaring med bruk av metoden. Som en av fire kommuner ble Bergen kommune i 2010 invitert av Kompetansesenter rus region vest Bergen 5, Stiftelsen Bergensklinikkene, til å delta i en nasjonal satsning på HKH-metoden. Kartleggingen «Menn som selger seksuelle tjenester i Bergen» inngår i denne satsingen. Kartleggingen har vært fulgt av en ressursgruppe med representanter fra Bergen sentrum politistasjon, LLH 6 Bergen, Haukeland Universitetssykehus, Stiftelsen Kirkens Bymisjon, samt Byrådsavdeling for helse og inkludering og Utekontakten i Bergen kommune. Gruppen har fått presentert funn underveis og har kommet med innspill til kartleggingsprosessen. Figur 2. Kilder og metoder: AVSLUTTENDE KONSULTASJON INNLEDENDE KONSULTASJON INTERVJUER MÅLGRUPPE KARTLEGGINGS- RAPPORT INTERVJUER TJENESTER / MAPPING OPPSUMMERING FELTRAPPORTER INTERVJUER NØKKEL- INFORMANTER INNLEDENDE OG AVSLUTTENDE KONSULTASJON Innledende konsultasjon, som er kartleggingens oppstart, ble avholdt 12. mai Hensikten med innledende konsultasjon er å gi kartleggingsteamet mulighet til å innhente aktuell informasjon og å komme frem til kartleggingens endelige problemstilling. Representanter fra ulike lokale og nasjonale hjelpetiltak og organisasjoner deltok. Avsluttende konsultasjon ble holdt 8. desember Funn fra kartleggingen ble presentert og diskutert, og deltakerne kom med forslag til aktuelle tiltak. INTERVJUER TJENESTER/ MAPPING Offentlige tjenester, ideelle organisasjoner og næringsliv som kunne tenkes å ha informasjon om kartleggingens tema ble kontaktet tidlig i kartleggingsprosessen. 5 Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet. 6 Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. 7

9 50 tjenester ble intervjuet om sin kontakt med målgruppen, eget tjenestetilbud og vurdering av eventuelle udekkete behov. Bidragsyterne fordeler seg i følgende grupper: Helse/rus Sosial/integrering Kontroll/jus Prostitusjon/menneskehandel Næringsliv/det offentlige rom Ideelle/interesseorganisasjoner INTERVJUER NØKKELINFORMANTER En nøkkelinformant er en person som har «ekspertkunnskap» om feltet som skal belyses. Personen kan ha en sentral posisjon, eller en spesiell innsikt i kjernen av det som kartlegges, enten som fagperson/ profesjonell eller som privatperson. I denne kartleggingen er det gjennomført åtte semistrukturerte intervju med nøkkelinformanter. INTERVJUER MÅLGRUPPE For å rekruttere informanter fra målgruppen er det benyttet ulike strategier som annonsering på oppslagstavler i byen, i lokalaviser og på kommunens nettsider, samt distribusjon av flygeblader. I tillegg gjorde kartleggingsteamet regelmessige søk på aktuelle internettsider 7. Det ble sendt 40 forespørsler via internett til menn om bidrag i kartleggingen. Forespørslene ble sendt til menn som opplyser at de er fra Bergen og kan tenkes å kjenne til mannlig sexsalg, og til menn som oppgir at de selv selger sex i Bergen. Utekontaktens kulturformidlere og samarbeidspartnere i ulike tjenester har også bidratt ved å videreformidle forespørsler om intervju. En av kulturformidlerne har arbeidet med asiatiske kvinner og transpersoner som tilbyr seksuelle tjenester på innearenaen i Bergen siden Personen har etter opplæring gjennomført flere intervjuer på oppdrag fra kartleggingsteamet. Disse intervjuene er ikke like utdypende som de kartleggingsteamet selv har gjennomført. Intervjuene er likevel innlemmet i materialet da de har gitt informasjon en ellers ikke ville fått innenfor kartleggingens tidsramme. Det er gjennomført 22 semistrukturerte intervjuer med menn som selger seksuelle tjenester. Ett intervju ble forkastet da mannen oppga at han ikke hadde prostitusjonserfaring fra Bergen. Totalt innholder bakgrunnsmaterialet i kartleggingen 21 intervjuer. GJENNOMGANG AV FELTRAPPORTER Utekontakten har gjennomført 16 feltøkter der Utekontaktens målgrupper er spurt om sin kjennskap til mannlig prostitusjon. Det oppsøkende arbeidet har vært utført i det etablerte rusmiljøet i Bergen sentrum, på Bergen storsenter og på kvinnelige prostitusjonsarenaer i byen. 7 Realescort.eu, Escupido.com, gayromeo.com, luksusescort.com, gaysir.no, chattrulett.no, eros.no, crusingforsex,com, escorts.no, eskorte.net, hemmelig.com, crusinggays.com, escorteforum.com, escortedate.com, nakenprat.no, deiligst.no, faceporn.no, eroschatt.no, icallboys.com. 8

10 FUNN FRA KARTLEGGINGEN I det følgende presenteres funnene fra kartlegging fordelt på målgruppen, markedet og nåværende respons på problemstillingen. MÅLGRUPPEN MENNENE Av de 21 mennene som er intervjuet i kartleggingen er seks norske, fire har tilknytning til andre europeiske land, i hovedsak i Øst-Europa, og elleve menn har bakgrunn fra asiatiske land. Menn intervjuet i kartleggingen er i alderen år, de fleste er i 20- og 30-årene. De asiatiske mennenes debutalder i prostitusjon er ikke kjent. Av de øvrige er det kun en mann, norsk, som oppgir å ha solgt sex før han var 18 år. Flere kilder i kartleggingen hevder at ung alder og ungdommelig utseende er ettertraktet og kan gi økt inntjening. Målgruppeintervjuene bekrefter påstanden om at deler av det mannlige prostitusjonsmarkedet dreier seg om yngre selgere og eldre kjøpere. Observasjoner på internett og kontakt med målgruppen gir inntrykk av at egen seksuell orientering ofte er underordnet hvem en tilbyr seksuelle tjenester. Menn selger sex til menn, kvinner eller par uavhengig av egen seksuell orientering. Ut ifra annonsene på internett kan det virke som om det er flere menn som selger sex til menn, enn det er menn som selger til kvinner og/eller par. Dette bekreftes av målgruppen. Et flertall av mennene som forteller om sin debut i prostitusjon, kom i kontakt med sin første kunde via nettet. Dette gjelder også en informant som debuterte som 14-åring. Et annet trekk som går igjen, er at ideen om prostitusjon som mulig inntektskilde oppsto i kontakt med venner/venninner som selv var eller hadde vært i aktiv prostitusjon. OPPSUMMERING Bakgrunn, alder og seksuell orientering er differensiert. Egen seksuell orientering er underordnet hvilket kjønn en tilbyr seksuelle tjenester. Flertallet av mennene i målgruppen selger sex til menn. OPPSU UMME RING 9

11 ØKONOMISKE FORHOLD Menn som er intervjuet oppgir ulike begrunnelser for å selge sex, og det er ikke mulig å peke på en faktor alene. Økonomi og inntjeningsbehov er likevel en sterk drivkraft for de fleste og oppgis som hovedårsak både i forhold til å starte med prostitusjon og for å opprettholde den. Alle de norske og noen av de utenlandske målgruppeinformantene har annen inntekt utover inntekten de får gjennom prostitusjon. Denne inntekten kommer fra offentlige stønader og sporadisk eller fast arbeid. Noen tjener også penger på illegalt arbeid eksempelvis innenfor håndverksfag. Mennene i kartleggingen har gjennomgående beskrevet sin økonomi som dårlig, og mange oppgir at de er avhengige av inntekten de får gjennom prostitusjon. Det finnes likevel unntak. En målgruppeinformant forteller at han har et godt betalt arbeid og ikke er avhengig av inntekt fra prostitusjon. Han velger likevel å opprettholde kontakt med kunder på bakgrunn av spenningen det gir ham. I likhet med enkelte kvinner i det etablerte rusmiljøet er det også menn med tilknytning til samme miljø som finansierer rusmidler gjennom prostitusjon. For disse personene er det en klar sammenheng mellom salg av sex og bruk av rusmidler. På den ene siden kan rusmiddelbruk være årsaken til at en starter med prostitusjonsvirksomhet. På den andre siden forklarer en målgruppeinformant at prostitusjon fører til fortsatt og/eller økende rusmiddelbruk. Ingen utenlandske menn i målgruppen forklarer at finansiering av illegale rusmidler er årsak til at de begynte å selge sex. Majoriteten av de utenlandske målgruppeinformantene oppgir å ha forsørgeransvar i hjemlandet og sier at de er avhengige av inntekt fra prostitusjon slik at de kan sende penger hjem. For noen av de utenlandske mennene er prostitusjonen motivert av ønsker om en bedre livssituasjon. Dette kan både handle om en fremtid i Norge eller i hjemlandet. Det kommer frem av målgruppeintervjuene at noen sparer opp inntekten for senere å kunne etablere bedrifter i hjemlandet. Andre oppgir å ha betalt nordmenn for å inngå/opprettholde ekteskap i Norge med målsetting om en varig oppholds- og arbeidstillatelse i landet, og at de tjener til sitt livsopphold gjennom prostitusjon. Som for utenlandske kvinner i prostitusjon kan en anta at også utenlandske menn har ulik oppholdsstatus i Norge og dette er avgjørende for deres mulighet for alternative inntektskilder 8. Blant nøkkelinformantene i kartleggingen er det en oppfatning av at en del menn selger seksuelle tjenester for å oppnå og opprettholde en livsstil basert på høyt økonomisk forbruk. Det vises til at en fort blir vant til å ha mye penger mellom hendene, og inntjening gjennom ordinært arbeid er ikke nok til å finansiere eksempelvis fin leilighet, dyr bil og eksotiske utenlandsreiser. Ingen av målgruppeinformantene bekrefter dette, og kartleggingen kan ikke konkludere med et slikt funn. 10 OPPSU UMME RING Flertallet av mennene i målgruppen oppgir at de ønsker å slutte med prostitusjon. Økonomiske forhold er avgjørende for om dette er mulig. Flere uttrykker at de ønsker annen inntekt og mulighet til å kvalifisere seg for ordinært arbeid. OPPSUMMERING Behovet for inntekt er hovedmotivasjon for at menn selger seksuelle tjenester. Flertallet av målgruppeinformantene vil slutte med prostitusjon, men mangler alternativer. 8 For utfyllende informasjon om ulike oppholdsstatuser blant kvinner i prostitusjon, se Utekontaktens prosjektrapport «Prostitusjon Innearena 01/10».

12 NETTVERK Gjennom intervjuer med virksomheter og nøkkelinformanter formidles et inntrykk av at norske menn som selger sex ikke snakker med noen om prostitusjon. Videre beskriver instansene menn som selger sex som ensomme og med lite kontakt med familie og privat nettverk. Påstanden står i kontrast til at samtlige menn som er intervjuet oppgir å ha kontakt med familie og/eller venner. Nesten alle av dem har noen i sitt nettverk som kjenner til prostitusjonen og et flertall har også kontakt med andre som selger seksuelle tjenester. De asiatiske mennene i målgruppen skiller seg ut ved at det synes som om det innad i det asiatiske miljøet er åpenhet om prostitusjon. Samtidig fremstår temaet som tabubelagt ut mot samfunnet. Flere av målgruppeinformantene gir uttrykk for at de er redd for at prostitusjonen skal bli kjent utenfor miljøet og at de derfor har vanskelig for å stole på andre. Både blant europeiske og asiatiske menn i prostitusjon finnes de som i særlig grad frykter for negative konsekvenser dersom virksomheten blir kjent for myndighetene. Sexsalg er sterkt skambelagt i rusmiljøet. Dette bekreftes av målgruppen og instanser med bred kontaktflate til miljøet. Selv om prostitusjon generelt har liten status, synes det å være større aksept for at kvinner i rusmiljøet har inntekt av sexsalg. Menn fra samme miljø som selger sex er utsatt for omfattende stigma i egen omgangskrets. Utekontaktens erfaring fra arbeid i rusmiljøet tilsier at det i dette miljøet også forekommer seksualisert vold ved interne oppgjør og at dette er forbundet med sterk fornedring og ydmykelse. Slike episoder kommer i liten grad frem til hjelpeapparatet. Det kan tenkes at mannlig prostitusjon, så vel som å være offer for overgrep, harmonerer dårlig med den kjønnsrollen som er tillagt menn i rusmiljøet og at dette bidrar til tap av anseelse og utstøting. OPPSUMMERING Åpenhet om prostitusjonserfaring varierer i ulike miljøer. Utenlandske menn frykter at prostitusjonen avdekkes av myndighetene. I rusmiljøet er mannlig prostitusjon særlig skambelagt. OPPSU UMME RING 11

13 FORHOLD TIL KUNDENE Det fremkommer at kundene ofte setter premissene for mennenes ivaretakelse av egen helse. De fleste målgruppeinformantene synes å kjenne til betydningen av kondombruk. De sier de bruker kondom, men samtidig tas det forbehold om at kundens ønsker spiller inn. En informant forklarer det slik: «Jeg bruker alltid kondom, men ikke ved oralsex selv om jeg skulle ønske jeg kunne det men kunden ønsker ikke det.» Videre viser materialet at kundene tar initiativ til bruk av rusmidler sammen med selger. Kjøper har gjerne med seg rusmidler som alkohol, hasj og kokain, og det oppgis at kundene er villige til å betale mer for sextjenesten dersom selger ruser seg sammen med dem. Dette begrunnes med at selger er mer fleksibel og utholdende når han er ruspåvirket. Et lite antall målgruppeinformanter problematiserer at det kan være vanskelig å sette grenser ovenfor kunder. Det synes som om selger ikke alltid er tydelig ovenfor kjøper på at situasjonen oppleves som fornedrende eller som et overgrep. Det rapporteres i tillegg på klare voldsepisoder mot menn som selger sex i forbindelse med prostitusjonsvirksomheten. På bakgrunn av informasjon fra målgruppen synes det som om det er en sammenheng mellom det å ruse seg sammen med kunder og selgers opplevde volds- og overgrepsepisoder, i den forstand at kunden tar seg «seksuelle friheter». I hjelpeapparatet og blant nøkkelinformantene er det lite kunnskap om forekomst av vold og overgrep knyttet til menn som selger sex. Nøkkelinformanter har pekt på overgrep og seksuelt misbruk i barndom som en årsak til at noen menn selger seksuelle tjenester og har vansker med å sette grenser. Målgruppen har ikke selv fortalt om dette i intervjuene. Forståelsen av hva en legger i begrepene vold og overgrep kan variere på bakgrunn av språk og kultur. Å samtale om disse temaene kan også være en utfordring innenfor prostitusjonsmiljøene generelt. Dette bidrar sannsynligvis til at informasjon som blir gitt om dette ikke er helt dekkende. Inntrykket er at mennene i målgruppen ikke ønsker å involvere politi, og at bare et fåtall har kontaktet politiet på grunn av vold. OPPSUMMERING Kundene er premissleverandører i relasjonen mellom kjøper og selger. Mye vold er skjult, eller underkjennes også av offeret. OPPSU UMME RING 12

14 KONTAKT MED HJELPEAPPARATET Både nøkkelinformanter og ulike tjenester som er kartlagt antar at menn som selger sex løper en risiko for å utvikle helseproblemer. Ingen av målgruppeinformantene har rapportert om fysiske plager knyttet til prostitusjonsvirksomheten. Alle de norske mennene har imidlertid fortalt om psykiske plager, mens færre utenlandske har rapportert om dette. Av slike plager blir spesielt depresjon, angst, søvnproblemer og selvmordstanker nevnt. Enkelte oppgir bruk av sovemedisin eller antidepressiva for å dempe plagene. Informantenes psykiske vansker blir i varierende grad knyttet til prostitusjonserfaringer. En informant fra målgruppen sa: «Psykisk sliter jeg mye. Dette er på grunn av prostitusjonen. Jeg har holdt på med dette i mange år, og det er ødeleggende». Funn i kartleggingen viser at menn ikke tematiserer egen prostitusjonsvirksomhet når de kontakter hjelpeapparatet. De har gjerne kontakt med offentlige tjenester på grunn av andre problemstillinger som for eksempel rusrelaterte plager eller vanskelig økonomi. Om prostitusjon i det hele tatt blir et tema, skjer ikke dette før kontakten er godt etablert og da som en «bihistorie». Norske målgruppeinformanter har erfart at de avvises av hjelpeapparatet og opplever å ikke nå frem også når prostitusjon er kjent for tjenesten. Informanter fra ulike tjenester og organisasjoner bekrefter at prostitusjon sjelden blir snakket om. Blant målgruppeinformantene er det få personer utover de som tilhører et etablert rusmiljø som selv definerer at de har et rusproblem. Det er imidlertid flere av dem som oppgir daglig inntak av alkohol og noen opplyser også om bruk av illegale rusmidler som hasj og kokain. Dette samsvarer med funn gjort i forhold til asiatiske og europeiske kvinner på innemarkedet (Utekontakten, 2010). Blant informantene i målgruppen er det kun en person som har kontakt med tjenester spesifikt rettet mot rusmiddelavhengige. Både norske og utenlandske menn har oppgitt at de benytter Legevakten i Bergen og/eller Klinikk for seksuelt overførbare sykdommer ved Haukeland universitetssykehus ved behov for helsehjelp som testing for infeksjoner og/eller andre underlivsundersøkelser. Det kan synes som om menn i målgruppen bruker helsetjenester uten timeavtale som alternativ til fastlege. Flertallet av de utenlandske mennene oppgir imidlertid at de ønsker faste legetjenester i Norge. En overvekt av de utenlandske målgruppeinformantene benytter helsetjenester i hjemlandet. Dette kan i noen tilfeller dreie seg om langvarig oppfølging av ulike sykdomstilstander. En nøkkelinformant peker på at språkbarrierer kan være en årsak til at situasjonen er slik. Det er også sannsynlig at økonomi og frykt for at prostitusjonen skal bli kjent for myndighetene er medvirkende årsaker. Medisiner og medisinsk behandling er langt billigere i hjemlandet enn i Norge. OPPSUMMERING Menn tar ikke opp prostitusjonserfaring med hjelpeapparatet. Rusmiddelbruken er omfattende i alle miljøer. Menn i målgruppen benytter helsetjenester med høy tilgjengelighet. OPPSU UMME RING 13

15 MARKEDET ULIKE MILJØER Det finnes ulike miljøer for mannlig prostitusjon i Bergen. Det er imidlertid ikke alle menn som selger seksuelle tjenester som er, eller ønsker å definere seg, som en del av et prostitusjonsmiljø. Kartleggingsteamet har fått informasjon om at det finnes både enkeltpersoner og miljøer utover dem en har hatt kontakt med i denne kartleggingsprosessen. De funnene som presenteres er derfor kun representative for deler av den mannlige prostitusjonen i Bergen. Denne kartleggingen har ikke hatt som mål å beregne omfanget av prostitusjonsmarkedet. Flere av kildene i kartleggingen uttrykker en etablert oppfatning om at mannlig prostitusjon er et anliggende for homofile miljøer. Usikkerhet knyttet til egen seksuell orientering hevdes å ha betydning for at enkelte inngår i prostitusjon som selger og/eller kjøper. Sammenhengen mellom etablerte homofile miljøer og mannlig prostitusjon kan ikke påvises. Homofili er ikke en forutsetning for at menn selger sex til menn. Kartleggingens kilder bekrefter at norske menn tilknyttet det etablerte rusmiljøet i Bergen selger sex. Hovedsaklig sies denne gruppen å ha faste kunder, selv om også sporadisk sexsalg til tilfeldige kjøpere forekommer. Det er kjent at kvinner får betalt for seksuelle tjenester med rusmidler og det er sannsynlig at dette også gjelder for menn i samme miljø. Norske menn som selger sex i Bergen som ikke tilhører et etablert rusmiljø, er av nøkkelinformanter beskrevet som spenningssøkende. Blant målgruppeinformantene er det få som kan sies å være i denne gruppen. Bare en mann forklarer egen prostitusjonsvirksomhet ved at han «er impulsiv, liker å leve spennende og tok utfordringen». Det asiatiske miljøet fremstår som relativt ensartet, og mennene har en del felles kjennetegn i forhold til livssituasjon og prostitusjonsvirksomhet. Nesten alle målgruppeinformantene i denne gruppen har solgt sex før de kom til Norge. Dette miljøet er tilsvarende, og til dels overlappende, med det asiatiske prostitusjonsmiljøet for kvinner og transpersoner (Utekontakten, 2010). Europeiske menn som selger seksuelle tjenester er ikke en del av et prostitusjonsmiljø tilsvarende det en finner blant asiatene. Flere oppgir imidlertid at de kjenner kvinner og menn fra eget hjemland som prostituerer seg i Norge. Flertallet av mennene har ikke solgt sex før de kom til Norge. OPPSUMMERING Det finnes ulike miljøer innenfor det mannlige prostitusjonsmarkedet. Ikke alle menn som selger sex har tilhørighet til et prostitusjonsmiljø. OPPSU UMME RING 14

16 ARENA Mannlig prostitusjon er lite synlig i det offentlige rom. Markedet i Bergen er i hovedsak begrenset til innearenaen. Kartleggingsmaterialet er entydig på at kontaktetableringen mellom selger og kjøper hovedsaklig skjer gjennom internett. Etter at kontakten er etablert, benyttes som oftest telefon/sms til å opprettholde kontakt og til å lage avtaler. Målgruppeinformantene forteller at de utfører seksuelle tjenester der kundene måtte ønske det. Selv om det ikke finnes kjent mannlig gateprostitusjon i Bergen, hevder nøkkelinformanter at menn i prostitusjon er tilgjengelige for sexsalg ulike steder der det kan være potensielle kunder. Dette kan være i parker, på utesteder eller på kjøpesentre. En informant i målgruppen bekrefter at noen selgere tilbyr seksuelle tjenester ved å være oppsøkende på barer og utesteder. Det synes imidlertid som om dette gjelder noen få menn og er et supplement til kontakt via nett og telefon. Nøkkelinformanter nevner også homofile treffsteder som aktuelle arenaer for kontaktetablering. I april 2010 aksjonerte politiet mot en sauna der det ble hevdet at det foregikk prostitusjonsvirksomhet 9. Slike miljøer synes ikke å være utbredt i byen og en har ikke funnet at det foregår salg av sex fra menn på etablerte massasjeinstitutter i Bergen. En målgruppeinformant forteller at han arbeider på et massasjeinstitutt i en annen by, men at når han oppholder seg i Bergen har han faste kunder som han bor hos. OPPSUMMERING Mannlig prostitusjon foregår i hovedsak på innemarkedet. OPPSU UMME RING ORGANISERING Prostitusjonen organiseres i hovedsak av selger selv, eventuelt i samarbeid med bekjente som også tilbyr seksuelle tjenester. Internett benyttes aktivt til å rekruttere kunder. Noen av nettsidene er eksplisitte og har en tydelig prostitusjonsprofil, mens andre fremstår med en mer sosial og personlig profil. Flere av målgruppeinformantene opererer med ulike annonser på ulike kontaktsider der ordinære kontaktannonser, annonser for salg av sex og annonser knyttet til massasje står litt om hverandre. Et navngitt nettsted for homofile nevnes i forbindelse med at en kan ha en profil for å knytte prostitusjonskontakter i tillegg til en personlig profil for mer sosiale kontakter. En profil for salg av sex kan være svært tvetydig og det kan være vanskelig for utenforstående å forstå hva som skjer, da det mellom annet benyttes koder som bare er kjent for de ulike aktørene i prostitusjonsmarkedet. Hensikten er at administrator av nettsidene ikke skal registrere det som skjer og fjerne annonser/profiler. Det finnes gråsoner mellom det som kan defineres som sjekking, uforpliktende sextreff og prostitusjon. Dette ser ut til å være uavhengig av om kontakten skjer via internett eller på ulike treffsteder. Ved slike møter forklarer informantene at det kan oppstå situasjoner der det er uklart om det handler om kjøp og salg av seksuelle tjenester eller uforpliktende sex uten vederlag. Om den ene parten skal betale i etterkant avgjøres på bakgrunn av opplevelsen av møtet for de involverte

17 Annonsene som henvender seg til mannlige prostitusjonskunder har gjerne en mer direkte profil og er mer eksplisitt i språk og bilder, enn de som retter seg mot kvinner og/eller par. De få annonsene som henvender seg spesifikt til kvinner og par er mer «innpakket» og fokuserer mer på nærhet og tillitsbygging. I tillegg til kontaktetablering via internett, forteller både norske og utenlandske målgruppeinformanter at de får kontakt med kunder gjennom bekjente som også selger sex. Det kan være å anbefale kunder til hverandre, eller å være med hverandre på oppdrag. Samarbeidet om kunder kan foregå både mellom menn og kvinner som selger sex. Utenlandske menn arbeider gjerne i nettverk ved at en reiser sammen, har felles annonser eller deler leilighet. Når det gjelder reisevirksomhet er det et generelt trekk at utenlandske menn er mer mobile enn norske. Norske menn i målgruppen tilbyr i hovedsak sex i Bergen og omegn. Til tross for at det også blant de norske mennene er noe samarbeid, kan det virke som om det innad i dette miljøet er mer konkurranse om kundene og at en arbeider mer på egenhånd. Utenlandske menn i prostitusjon organiserer til dels virksomheten for hverandre. Det er utbredt at også venner og kjærester er involvert i dette samarbeidet. Personer som har en «hjelperrolle» kan for eksempel bistå med å lage annonser og å organisere bolig for de som reiser i prostitusjonsmarkedet. Dette samsvarer med funn fra markedet for kvinner i prostitusjon. For noen er det vanskelig å forstå at denne type hjelp vil kunne knyttes til hallikparagrafen om tilrettelegging for prostitusjon 10 (Utekontakten, 2010). Flertallet av mennene i målgruppen opplever at de selv valgte å starte med prostitusjon. Noen av dem stiller imidlertid spørsmål ved frivilligheten og peker eksempelvis på at de var rusavhengige og trengte penger, eller at de var for ung til å ta et selvstendig valg. En mann sa i intervju: «hvor reelt var valget hva visste jeg da jeg var 14 år?». Et tilsvarende mønster er kjent fra kvinner i prostitusjon. Der finner en at rusmiddelavhengighet, forsørgeransvar og begrensede muligheter for annet arbeid er faktorer som leder til at prostitusjon fremstår som «eneste alternativ» (Utekontakten, 2010). I de utenlandske prostitusjonsmiljøene finnes det eksempler på trusler og tvang. En av målgruppeinformantene forklarer at frykt for represalier gjør at han opprettholder prostitusjonsvirksomheten mot sin vilje. I følge Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel 11 var utnytting til prostitusjon og andre seksuelle formål den vanligste utnyttingsformen for mulige mannlige ofre for menneskehandel identifisert i Norge i 2009 (KOM, 2010). I forbindelse med politiets aksjon mot saunaen i Bergen i 2010 ble en mann ivaretatt av hjelpeapparatet 12. Det er grunn til å tro at det finnes flere menn som lever i tvangssituasjoner i Bergen og som ville ha rett på bistand og beskyttelse. Disse mennene kjenner sannsynligvis ikke til mulighetene for å søke hjelp på bakgrunn av dette. 16 OPPSUMMERING Kontaktetablering mellom selger og kunde foregår i hovedsak på internett. Prostitusjon organiseres i hovedsak av selger selv. Det finnes menn i prostitusjon som er utsatt for tvang. 10 Straffeloven Nasjonal enhet underlagt Politidirektoratet 10 OPPSU UMME RING

18 NÅVÆRENDE RESPONS/ KARTLAGTE INSTANSER Prostitusjonstiltakene i Bergen retter seg i hovedsak mot kvinner. Menn i prostitusjon ble på mange måter enda mer usynlige etter at utenlandske kvinner etablerte seg i prostitusjonsmarkedet i Norge i løpet av 2000-tallet. Enkelte av de eksisterende hjelpetiltakene er ment å inkludere menn, men mannsfokuset er lite uttalt. Noen av målgruppeinformantene formidler at de ønsker lavterskeltilbud tilsvarende som for kvinner. I Bergen har en ikke arbeidet konkret med å informere menn i målgruppen om hvilke hjelpetilbud som finnes. Erfaringer fra arbeid med kvinner i prostitusjon er at tjenester med helseperspektiv er en god inngangsport for å etablere kontakt og ta opp spørsmål vedrørende salg av sex. Eventuelle tilbud rettet mot menn må markedsføres tydeligere til målgruppen. Oppsøkende arbeid og bruk av kulturformidler ovenfor målgruppen gir resultater, og er i flere sammenhenger nevnt som nyttige for å nå ut med hjelpetiltak. De fleste øvrige tjenester som har vært intervjuet, utelukker ikke at de har kontakt med menn som selger seksuelle tjenester, men sier at prostitusjon ikke har vært et tema i tjenesten. Utrygghet i forhold til å snakke om prostitusjon og forventninger om skam hos den andre er nevnt som årsaker til dette. Mannlig prostitusjon er tabubelagt, men det synes som om dette i større grad gjelder for ansatte i hjelpetjenestene enn for mennene selv. Videre mener hjelpeapparatet at de mangler samtalekompetanse knyttet til menns prostitusjon. Det virker som om den kunnskapen tjenestene besitter ikke oppleves å være gyldig ovenfor menn som selger sex. Få instanser har konkrete planer om spesifikke tiltak rettet mot menn. Flere instanser etterlyser at tjenester rettet mot barn og unge aktivt bidrar til forebygging av prostitusjon. Prostitusjon bør være en del av det universelle forebyggingsperspektivet som allerede er innarbeidet i skole, skolehelsetjeneste m.v. Usynlighet kan medvirke til at menn som selger sex ikke mottar nødvendige tjenester. På den andre siden bidrar også usynlighet til å beskytte prostitusjonsvirksomheten. I motsetning til kvinner i prostitusjon løper menn liten risiko for å bli avslørt av omgivelsene når de treffer kunder. Etter innføringen av sexkjøpsloven 13 har mellom annet flere hoteller og hotellkjeder innført kontrolltiltak for å forhindre sexsalg i egen virksomhet (Utekontakten, 2010). Kvinner kan oppleve å bli avvist for eksempel fra hoteller og utesteder kun på mistanke om prostitusjon. Kvinner har også opplevd å miste bolig som følge av prostitusjonsvirksomhet. Også menn tilbyr seksuelle tjenester på utesteder, hoteller og i egen leilighet, men det er det få som kjenner til. Bedrifter innen næringslivet opplyser at en ville bortvist menn dersom prostitusjon ble avslørt. Samtidig oppgir ingen å ha kontrolltiltak ovenfor menn i prostitusjon slik de har overfor kvinner. I kartleggingen er det flere av kildene som mener at det er viktig med en helhetlig tilnærming til prostitusjonsspørsmålet og at innsatsen også må rettes mot kundene. Utover oppmerksomheten rettet mot kvinner i prostitusjon, ble det etterspurt økt oppmerksomhet ovenfor de som kjøper seksuelle tjenester av menn. Politiet i Bergen har hatt anmeldelser for kjøp av sex fra menn i forbindelse med den tidligere omtalte saunasaken og oppgør at de ønsker å øke innsatsen på området. OPPSUMMERING Mannlig prostitusjon er lite synlig for samfunnet. Etablerte hjelptilbud er ikke oppmerksomme på menn som selger seksuelle tjenester. 13 Straffeloven (1902) 202a, innført 1. januar OPPSU UMME RING 17

19 TILTAKSPLAN Kartleggingen viser at behovene blant menn i prostitusjon i stor grad overlapper med hva en finner blant ulike grupper kvinner i prostitusjon i Bergen. Ved å inkludere menn som selger sex i eksisterende tiltak kan mye være oppnådd. Et hovedmål i tiltaksplanen er derfor å formidle informasjon om temaet til hjelpeapparatet og informasjon om tilbudene til målgruppen. 18

20 MÅL TILTAK ANSVAR ØKONOMI Øke hjelpeapparatets kunnskap om prostitusjonsmarkedet og om menn som selger sex i Bergen Tematisere mannlig prostitusjon på halvårlige nettverksmøter for hjelpeapparatet i Bergen Utekontakten v/ TOT Sende rapporten til alle fastleger, helsestasjoner for ungdom, fengselshelsetjeneste, legevakter og kommunale NAV-kontor i Bergen Utekontakten Informere målgruppen om eksisterende tilbud Utarbeide og distribuere informasjon om det lokale hjelpetilbudet Utekontakten og Bergen Røde Kors Etter søknad Øke tilgjengeligheten i hjelpeapparatet Tilpasse og profilere tilbudet i Utekontaktens prostitusjonstiltak Utekontakten Etter søknad Profilere APS-plasser ved Klosterhagen hotell også for menn med rus- og/ eller prostitusjonserfaring ALF AS Tilby en egen kontaktperson til menn tilsvarende ordningen for utenlandske kvinner gjennom prosjekt EVA Bergen Røde Kors Tematisere mannlig prostitusjon ved helseundersøkelse Strax-huset, lavterskel helsetjeneste Koordinerte tjenester til utenlandske personer i prostitusjon Prosjekt som innebærer oppsøkende tjenester på ute- og innemarked med fokus på helse og menneskehandel Utekontakten (evt. samarbeid med Exit-gruppen) Etter søknad Redusere og forebygge kjøp av seksuelle tjenester Kampanje rettet mot potensielle sexkunder Byrådsavdeling for helse og inkludering Etter søknad Etablere temasider på Bergen kommunes portal 19

Lokale konsekvenser av sexkjøpsloven i Bergen En kartleggingsrapport om kvinnene, markedet og samfunnet

Lokale konsekvenser av sexkjøpsloven i Bergen En kartleggingsrapport om kvinnene, markedet og samfunnet Lokale konsekvenser av sexkjøpsloven i Bergen En kartleggingsrapport om kvinnene, markedet og samfunnet Rapporten er skrevet av Astrid H. Gerdts UTEKONTAKTEN I BERGEN 01 02 3 4 5 6 9 Lokale konsekvenser

Detaljer

KRIMINALISERING AV SEXKJØP

KRIMINALISERING AV SEXKJØP KRIMINALISERING AV SEXKJØP EN FORELØPIG KARTLEGGINGSRAPPORT OM: KORTSIKTIGE EFFEKTER FOR KVINNENE, MARKEDET OG LOKALSAMFUNNET I BERGEN UTEKONTAKTEN I BERGEN / UTE ETTER NYE MULIGHETER/ INNLEDNING BAKGRUNN

Detaljer

Min vei gjennom fagfeltet

Min vei gjennom fagfeltet Min vei gjennom fagfeltet Jeg har blitt bedt om å si noe om min vei gjennom forskningsfeltet på dette forskningsseminaret om voldtekt og forskningsmetoder. Jeg skal gjøre det ved å vise hvordan mine forskningstemaer

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Erfaringer knyttet til ikke gjennomførte HKH-kartlegginger.

Erfaringer knyttet til ikke gjennomførte HKH-kartlegginger. Erfaringer knyttet til ikke gjennomførte HKH-kartlegginger. Kompetansesenter Rus (Korus) Vest Bergen v/stiftelsen Bergensklinikkene har siden 2002 utviklet kartleggingsverktøyet Hurtig Kartlegging og Handling

Detaljer

UTEKONTAKTEN I BERGEN

UTEKONTAKTEN I BERGEN UTEKONTAKTEN I BERGEN UTE ETTER NYE MULIG- HETER MENNESKESYN, VIRKSOMHETSIDÉ OG VISJON MENNESKESYN Utekontakten jobber ut fra et positivt og helhetlig syn på mennesket, hvor individ og samfunn kontinuerlig

Detaljer

INNENDØRS PROSTITUSJON I BERGEN /UTEKONTAKTEN I BERGEN/ EN KARTLEGGINGSRAPPORT OM:

INNENDØRS PROSTITUSJON I BERGEN /UTEKONTAKTEN I BERGEN/ EN KARTLEGGINGSRAPPORT OM: No 01 06 INNENDØRS PROSTITUSJON I BERGEN /UTEKONTAKTEN I BERGEN/ EN KARTLEGGINGSRAPPORT OM: KVINNENES BAKGRUNN, SITUASJON OG BEHOV, MARKEDET, EKSISTERENDE TILTAK OG HANDLINGSPLAN INNHOLDSFORTEGNELSE 3

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.

Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant

Detaljer

Prosjekt ungdom og rus

Prosjekt ungdom og rus Oslo kommune Helseetaten Prosjekt ungdom og rus Fride Behrentz Færevaag og Tone Eftedal 07.05.13 Bakgrunn for og formål med prosjektet Ønske om å gjøre noe mer enn medisinsk behandling og observasjon etter

Detaljer

PROSTITUSJON I KRISTIANSAND

PROSTITUSJON I KRISTIANSAND PROSTITUSJON I KRISTIANSAND KARTLEGGINGSRAPPORT JANUAR 2008 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: DEL I BAKGRUNNSINFORMASJON OG METODE 1.1 Bakgrunn s.3 1.2. Kartleggingens målsetninger s.4 1.3. Lovverk og begrepsavklaringer

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september

Detaljer

Hurtig Kartlegging og Handling

Hurtig Kartlegging og Handling Else Kristin Utne Berg Hurtig Kartlegging og Handling Nasjonalt prosjekt 2010/2011 Utgitt av Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene FORORD HKH er en metode som gjør det mulig

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering

Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen. Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering Vedlegg 1 Informasjon om Rustelefonen Konkurranse for kjøp av tjenester innen markedsføring og medieplassering 1. Historikk RUStelefonen skal inngå avtale om kjøp av kommunikasjons-, og markedsføringstjenester

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

02/13 KARTLEGGINGSRAPPORT AV ET UNGDOMSMILJØ I LODDEFJORD UTEKONTAKTEN I BERGEN RAPPORTEN ER SKREVET AV JANNICE MYRMEL

02/13 KARTLEGGINGSRAPPORT AV ET UNGDOMSMILJØ I LODDEFJORD UTEKONTAKTEN I BERGEN RAPPORTEN ER SKREVET AV JANNICE MYRMEL 02/13 KARTLEGGINGSRAPPORT AV ET UNGDOMSMILJØ I LODDEFJORD RAPPORTEN ER SKREVET AV JANNICE MYRMEL UTEKONTAKTEN I BERGEN KARTLEGGINGSRAPPORT AV ET UNGDOMSMILJØ I LODDEFJORD RAPPORTEN ER SKREVET AV JANNICE

Detaljer

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene. KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for

Detaljer

KJØP OG SALG AV SEKSUELLE TJENESTER BLANT UNGE I OSLO

KJØP OG SALG AV SEKSUELLE TJENESTER BLANT UNGE I OSLO KJØP OG SALG AV SEKSUELLE TJENESTER BLANT UNGE I OSLO En sammenstilling av den kunnskapen som finnes om arenaer der ungdom selger og kjøper seksuelle tjenester Av Ulla Edith Bjørndahl OSLO KOMMUNE Innhold

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Et usynlig marked? En feltbeskrivelse om gutter, menn og transpersoner som selger sex

Et usynlig marked? En feltbeskrivelse om gutter, menn og transpersoner som selger sex Et usynlig marked? En feltbeskrivelse om gutter, menn og transpersoner som selger sex Av Ulla Bjørndahl Oslo 2010 2 Innhold Forord 5 1. Innledning 6 1.1. Bakgrunn for prosjektet 6 1.2 Prosjektets forløp

Detaljer

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg

Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer. Trude Helen Westerberg Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging av botilbud og forekomsten av demens- og kreftsykdommer Trude Helen Westerberg RAPPORT Eldre personer med utviklingshemning En nasjonal kartlegging

Detaljer

Rapporten er skrevet av Roy Juvik

Rapporten er skrevet av Roy Juvik HVA KJENNETEGNER UNGDOM MED MINORITETSBAKGRUNN SOM OPPHOLDER SEG PÅ UTEKONTAKTENS ARENAER? En kartleggingsrapport om ungdommenes helse, fritid og skolehverdag Rapporten er skrevet av Roy Juvik 1 Innhold

Detaljer

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler

OSLO POLICE DISTRICT STOP. Spesialgruppe mot trafficking. Oslo politidistrikt. Police Superintendent Harald Bøhler STOP Spesialgruppe mot trafficking Oslo politidistrikt STOP-prosjektet: Seksjon for organisert kriminalitet, Oslo politidistrikt 14 tjenestemenn (leder, 5 etterforskere, 7 operative) Fire hovedstrategier:

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

01/10 PROSJEKTRAPPORT PROSJEKT PROSTITUSJON INNEARENA UTEKONTAKTEN I BERGEN

01/10 PROSJEKTRAPPORT PROSJEKT PROSTITUSJON INNEARENA UTEKONTAKTEN I BERGEN 01/10 PROSJEKTRAPPORT PROSJEKT PROSTITUSJON INNEARENA Bakgrunn for prosjektet Organisering og metode Kvinner på innearenaen i Bergen Erfaring fra delprosjektene Rapporten er skrevet av JannicKe Waage Oppsummering

Detaljer

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på

Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på Hvordan finne ut hvor skoen trykker - gjennomgang av ulike måter å kartlegge på 12-09.2013 Dina von Heimburg, Innherred samkommune Roar Bakken, Kompetansesenter rus Midt-Norge DelTa tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Videreføring av arbeidspraksistilbudet "Bra Ungdom"

Videreføring av arbeidspraksistilbudet Bra Ungdom Bratt'n Aktivitetspark Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.05.2012 31066/2012 2012/3824 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/42 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Videreføring av arbeidspraksistilbudet

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Vold i nære relasjoner Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Utsatte Fra alle samfunnslag, men mest utbredt der det er lav utdannelse og lav inntekt Barn

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

FARLIGE FORBINDELSER. En rapport om volden kvinner i prostitusjon i Oslo utsettes for

FARLIGE FORBINDELSER. En rapport om volden kvinner i prostitusjon i Oslo utsettes for FARLIGE FORBINDELSER En rapport om volden kvinner i prostitusjon i Oslo utsettes for Av Ulla Bjørndahl Oslo, 2012 Rapporten er skrevet på oppdrag fra Oslo kommune og med støtte fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

En kartlegging av norske kvinner i prostitusjon

En kartlegging av norske kvinner i prostitusjon En kartlegging av norske kvinner i prostitusjon Av Bjørg Norli Oslo, 2009 OSLO KOMMUNE Innhold Kapittel 1 Innledning s. 3 De norske kvinnene i prostitusjon s. 3 Gateprostitusjon s. 4 Innemarkedet s. 6

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet Et dokumentasjons-, utstillings- og formidlingsprosjekt Vest-Agder-museet, 2016 1 PROSJEKTBESKRIVELSE KORT SAMMENFATNING Hvordan har fattigdom blitt sett

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

ÅRET 2013. En oppsummering av aktivitetene ved Pro Sentret

ÅRET 2013. En oppsummering av aktivitetene ved Pro Sentret ÅRET 2013 En oppsummering av aktivitetene ved Pro Sentret Pro Sentret var i 2013 finansiert av Oslo kommune, Helsedirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet. Bildene i rapporten er fra vår leskurkampanje

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Anabole androgene Steroider (AAS)

Anabole androgene Steroider (AAS) Av Kenneth Stenbråten, koordinerende tillitsperson Stord kommune Anabole androgene Steroider (AAS) En undersøkelse gjennomført på Stord 2013/2014 Er bruken av AAS et stort problem på Stord? Medieoppslag

Detaljer

Tiltaksplan mot prostitusjon og menneskehandel i Trondheim.

Tiltaksplan mot prostitusjon og menneskehandel i Trondheim. Tiltaksplan mot prostitusjon og menneskehandel i Trondheim. Trondheim august 2007. 1 2 Innhold: 1) Innledning...s. 4 1.1) Prosjektgruppens mandat...s. 5 2) Definisjon og regulering av prostitusjon...s.

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Utetid fordelt pr. tema.

Utetid fordelt pr. tema. UTEKONTAKTEN I BERGEN KOMMUNE /UTE ETTER NYE MULIGHETER/ Årsoppsummering team og DUE 2008 15 % 1 % 4 % 4 % 17 % 10 % Pro Sentrum sør Sentrum øst Sentrum vest Sentrum nord Bydel 29 % 20 % Skole Åpne aktiviteter

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

seksuell trakassering og overgrep

seksuell trakassering og overgrep FFOs retningslinjer i saker om seksuell trakassering og overgrep Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFOs retningslinjer mot seksuell trakassering FFO skal være en organisasjon der seksuell trakassering

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen i region Sør- Norge 2. Bli en viktigere regional premissleverandør i debatten

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Modul 1: Hva er menneskehandel?

Modul 1: Hva er menneskehandel? Modul 1: Hva er menneskehandel? Denne modulen skal bidra til å gi kursdeltakerne en forståelse av begrepet menneskehandel som på engelsk blir referert til som «human trafficking» eller «trafficking in

Detaljer

PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016

PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016 PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016 1. MÅL OG RAMMER 1.1. Bakgrunn Med bakgrunn i notat til Bystyrekomite for helse- og sosialsaker som ble behandlet den 7. februar, ble det

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Anette Brunovskis. Erfaringer i fem prostitusjonstiltak gjennom et halvt år Februar til juli 2012

Anette Brunovskis. Erfaringer i fem prostitusjonstiltak gjennom et halvt år Februar til juli 2012 Anette Brunovskis Erfaringer i fem prostitusjonstiltak gjennom et halvt år Februar til juli 2012 Anette Brunovskis Erfaringer i fem prostitusjonstiltak gjennom et halvt år Februar til juli 2012 Fafo-rapport

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

MOT SEKSUELLE OVERGREP

MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE jan 2007 Lokal handlingsplan MOT SEKSUELLE OVERGREP Åsveien skole glad og nysgjerrig Seksuelle overgrep handlingsplan for arbeidet med temaet ved Åsveien

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Torbergsen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 14/578 OPPRETTING AV 50% STILLING SOM SLT-KOORDINATOR FOR ETS-KOMMUNENE Rådmannens innstilling: 1. Det vises til tilsagnsbrev fra

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom

Voldtekt. 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Seksualisert vold Voldtekt 8000-16000 årlig i Norge Ca 1000 anmeldes til politiet 20% av anmeldte saker ender med dom Det vil si at ca 2% av overgriperne får dom Opplevelse av skam og skyld kan hindre

Detaljer

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ta det ikke for gitt at pasienten er heterofil informasjon til helsepersonell Som helsearbeider kan du være en viktig støttespiller for

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

01/14 KARTLEGGINGSRAPPORT OM ÅPNE RUSSCENER I BERGEN SENTRUM DELRAPPORT 1, JUNI 2014 UTEKONTAKTEN I BERGEN

01/14 KARTLEGGINGSRAPPORT OM ÅPNE RUSSCENER I BERGEN SENTRUM DELRAPPORT 1, JUNI 2014 UTEKONTAKTEN I BERGEN 01/14 KARTLEGGINGSRAPPORT OM ÅPNE RUSSCENER I BERGEN SENTRUM DELRAPPORT 1, JUNI 2014 RAPPORTEN ER SKREVET AV JANNICE MYRMEL ISAKSEN UTEKONTAKTEN I BERGEN KARTLEGGINGSRAPPORT OM ÅPNE RUSSCENER I BERGEN

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer