Saksframlegg. Eventuell kommunal overtakelse av vann- og avløpsanlegg Engerdal Østfjell intensjonsavtale og konsulentbistand

Transkript

1 Engerdal kommune Saksmappe: 2015/ /2017 Saksbehandler: Terje Vestad Saksframlegg Eventuell kommunal overtakelse av vann- og avløpsanlegg Engerdal Østfjell intensjonsavtale og konsulentbistand Saksgang: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Oversiktskart Engerdal Østfjell 2 Avtale om utredning av overtakelse av privat avløpsanlegg Øvrige saksdokumenter: Referat fra arbeidsmøter Notat fra advokatfirma Lønnum DA Vurdering fra advokatfirma Mageli ANS Rådmannens forslag til innstilling: 1. Avtale om utredning av overtakelse av privat avløpsanlegg, jfr. sakens vedlegg to, godkjennes. 2. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale om innleie av rådgivende ingeniører på vann og avløp og nødvendig juridisk bistand. 3. Finansiering av ovennevnte konsulentbistand, jfr. pkt. 2 over, legges fram i forbindelse med budsjettjusteringer etter første tertial Bakgrunn: 1.0 Historikk Engerdal Utmarkslag (EU) ble opprettet i 1973 av enkelte grunneiere i Østfjellet. Den 15. mars 1977 ble det inngått avtale mellom EU og entreprenør Juul Søgård om «planlegging, utbygging og bortfesting av tomter for hyttefelt i Engerdal». En tilleggsavtale ble inngått 6. november Juul Søgård overdro sine rettigheter og plikter etter avtalene til Engerdal Østfjell AS (EØ) 6. mai EØ fikk fullmakt av EU til å undertegne festekontrakter på lagets og berørte grunneieres vegne for tomter i det aktuelle området. EØ inngikk videre «kjøpekontrakter» om oppføring av hytter i området. Utbyggingen omfattet blant annet kloakkledninger og renseanlegg, vannledninger og vannverk. Til dekning av utgiftene med å gjøre tomtene byggeklare, betalte hyttekjøperne en engangsavgift (innfestningsavgift) som var nærmere regulert i kjøpekontrakten. I vedtektene framgår i pkt. 8 Vann og avløp at:

2 Eieren anlegger ledninger for vann og avløp til kum like utenfor tomtegrense. Vannledningen utføres her med avstegningsventil. Videre ledninger til hytta påhviler festeren. Vedlikehold av dette påhviler festeren, mens vedlikehold av alle øvrige anlegg for vann og avløp påhviler eieren. Det skal brukes biologisk toaletter av godkjent type. Vannklosetter kan ikke koples på avløpet. Ledningen skal av festeren sikres mot frost fram til koblekum. Festeren har ikke krav på erstatning for avbrudd i vann- og avløpsanlegg p.g.a. skader, omlegging eller andre påkrevende arbeider. I visse deler av hyttefeltet kan det bli tillatt å installere vannbesparende vannklosetter. Disse vi da måtte føres til tette tanker, en for hver hytte. Disse tanker med tilhørende ledninger bekostes av festeren. Festeren bekoster også tømming av disse tanker og ansvar for at tømming blir utføret så ofte at risiko for overbelastning av tanken ikke forekommer. I pkt. 12 Festeavgift og årlige avgifter ellers framgår om avgift for drift og vedlikehold av vann- og avløpsanlegg: De øvrige årlige avgifter indeksreguleres hvert år. 1.1 Fylkesmannens avslag på godkjenning av avløpsnettet og konsekvenser for nåværende og videre utbygging EØ søkte 3. juni 2014 om godkjenning av avløpsnettet i hyttefeltet H1-H3. Engerdal kommune (EK) avslo søknaden i brev av 25. juli Kommunen viste til at tiltakene ikke var søknadspliktige, men heller ikke omfattende nok til å få anlegget opp til dagens standard. EØ påklaget kommunens vedtak. Fylkesmannen tok i brev av 19. desember 2014 ikke klagen til følge. Fylkesmannen viste til at det ikke er inngitt melding eller søkt om byggetillatelse før ledningsnettet ble etablert, og det i ettertid ikke har vært mulig å framskaffe dokumentasjon på utførelsen. Fylkesmann legger til grunn at det må søkes etter dagens regelverk, og de tekniske kravene nå følger av kravene av TEK Fylkesmannen oppsummerte etter dette med at: Alle de foreliggende rapporter viser klare avvik på minstekrav og det synes åpenbart for Fylkesmann at nåværende anlegg ikke kan godkjennes etter plan og bygningsloven. Fylkesmannen anbefalte deretter at det legges fram en plan for rehabilitering. Kommunen vil etter dette ikke godkjenne ytterligere utbygging i området før det foreligger en plan for utbedring av anlegget. 1.2 Politiske føringer for det videre arbeidet Utfordringen knyttet til VA-anleggene i Engerdal Østfjell har en lang historikk. Stikkordsmessig har EU oppsummert dette slik i notat av : Formannskapet av ga noen politiske føringer som uttrykte at kommunen ikke var avvisende til en kommunal overtakelse. Behandlingen i formannskapet var basert på vårt notat av Formannskapet av står fortsatt fast ved sine politiske føringer som ble gitt i formannskapet den Nytt arbeidsnotat av ble oversendt Rådmann som grunnlag for et møte som var avtalt den Notatet var underskrevet av Engerdal Utmarkslag SA, Engerdal Østfjell AS og Østfjellet grunneierlag. Gjennomført møte med Rådmannen den Oppsummering av møte ble sendt Rådmannen med purring i mail av Status på VA-anlegg i Engerdal Østfjell ble drøftet i formannskapets møte Det ble gitt slike politiske føringer:

3 1. Engerdal kommune er ikke avvisende til kommunal overtakelse. 2. Det juridiske grunnlaget må sikres, dvs. at alle abonnentene må knytte seg til et kommunalt anlegg og at avtalene Engerdal Utmarkslag har oppheves ved en overtakelse slik at alle må betale de kommunale avgiftene. 3. En må være sikker på at økonomien ved en overtakelse er slik at dette ikke medfører en større belastning på de andre abonnentene. 4. Hvem som skal ta kostnadene ved kamerakjøring, spyling osv. må avklares. 5. Kostnadene ved en istandsettelse og en plan for dette må lages av EU, EØ og ØG. 2.0 Gjennomførte arbeidsmøter Engerdal kommune har på nytt «tatt tak i» denne saken. 2. november 2016 hadde ordfører og kst. rådmann med henholdsvis EU og EØ. Advokatfirmaet Lønnum deltok på møte sammen med EØ (representert ved Arve Lønnum og Ingeborg Sæveraas). I ettertid har de utarbeidet et notat på vegne av EØ vedr. saken. Det var enighet om at det i etterkant av disse møtene skulle innkalle partene til et arbeidsmøte for å følge opp saken videre. I tillegg til EU og EØ har Østfjellet Grunneierlag (ØG) også vært invitert til å delta på dette. Første møte ble holdt og andre møte Fra Engerdal kommune har Sven Skaaret og Terje Vestad deltatt. Det har vært en god dialog mellom partene i disse arbeidsmøtene. Vurdering: 3.0 Juridisk vurdering Etter vårt første arbeidsmøte, hadde Engerdal kommune møte med vår advokat (Advokatfirmaet Mageli ANS v/ Morten Kokkim). Hensikten var å drøfte juridiske forhold knyttet til en evt. kommunal overtagelse av VAanleggene i Engerdal Østfjell. I det følgene oppsummeres de innspill advokaten har gitt oss. 3.1 Rettslig utgangspunkt for en kommunal overtakelse av vann- og avløpsanlegg i Engerdal Østfjell Avløpsanlegget i Engerdal Østfjell er ikke godkjent anlegg etter dagens krav: Det har store mangler, og det må påregnes relativt store kostnader for at anlegget skal tilfredsstille de de offentligrettslige kravene som gjør at det kan godkjennes. Selv om innehaver av anlegget utbedrer manglene og oppgraderer anlegget til dagens krav, har ikke kommunen noen forpliktelse til å overta anlegget. Her kan det se ut som at advokaten til EØ (Lønnum) har det motsatte syn, med henvisning til Plan og bygningsloven (pbl.) 18-1, femte ledd. Pbl. 18-1, femte ledd knytter overtakelsesplikten til den eksisterende offentlige hovedvannledningen og ikke til private anlegg. Det er m.a.o. ikke slik at kommunen risikerer å måtte overta private, separate anlegg rundt om i kommunen. Tilsvarende gjelder også for renseanlegg. I den aktuelle sak står altså EK fritt til om de ønsker å overta anlegget som betjener deler av Engerdal Østfjell i dag, og som innehas av EU. 3.2 Standarden på avløpsanlegget Før kommunen evt. overtar det private avløpsanlegget bør konsekvensene av en overtakelse vurderes. Som kjent er det grunn til å tro at standarden på anlegget er dårligere enn standarden på kommunens egne avløpsanlegg. Dette innebærer at det må påregnes relativt store kostnader for å få anlegget i en standard som gjør at det tilfredsstiller dagen krav (TEK10). Dersom tidligere undersøkelser ikke gir et tilfredsstillende bilde av status, bør dette suppleres med en grundig gjennomgang av anlegget med sikte på å få klarlagt hvilke oppgraderinger som må gjøres for å få anlegget opp på tilfredsstillende nivå. Et forhold som kan ha betydning for

4 utbedringsarbeidet er at det har kommet fram opplysninger om at elkabel helt eller delvis går i samme grøft som avløpsledningen. I arbeidsmøtene har det også kommet fram opplysninger om at det også er ønskelig med kommunal overtakelse av vannverket. Her vil det også være behov for vurdering av ledningsnett og vannbehandlingsanlegg i tillegg til vurdering av vannkilden og vannkvaliteten. Det er opplyst at det pr. i dag er overflatevann med noe frostproblematikk knyttet til vannkilden. Kostnaden med å utrede hva som må gjøres for å avklare standarden på anlegget (evt. supplerende undersøkelser) bekostes normalt av innehaver av anlegget. Dette er uansett et forhold som må avklares mellom partene før utredningen iverksettes (se senere om Intensjonsavtale). 3.3 Kostnaden med å oppgradere anlegget Etter at tilstandsvurderingen er gjennomført anbefales at det gjøres en kostnadsvurdering for de arbeider som må utføres. Det er også behov for å skaffe en oversikt over kostnader ved drifts av anlegget etter at det evt. er overtatt. Her vil eksempelvis antall pumpestasjoner og hvilken løsning for renseanlegg som velges kunne ha betydning: Vil det fortsatt være hensiktsmessig å drifte eksisterende anlegg i fjellet, eller vil det være rimeligere og mer hensiktsmessig å knytte dette til eksisterende (oppgradert) anlegg i Engerdal? En evt. overtakelse av anlegget vil medføre at kommunen får nye abonnenter. Dette vil generere inntekter i form av årsgebyrer. Det vil også måtte sjekkes nærmere hvilke muligheter en har for å kreve tilknytningsavgift. For å vurdere hvilke konsekvenser dette får for kommunens øvrige abonnenter, bør det også utføres en selvkostberegning. 3.4 Finansiering av oppgraderingen Som tidligere nevnt, har ikke kommunen noen plikt til å overta vann- og avløpsanlegget. Dette innebærer at dersom kostnadene med en overføring blir høyere enn det kommunen finner akseptabelt, så kan en velge og ikke overta det/dem. I den grad kommunen tar kostandene ved en oppgradering, vil dette kunne inndekkes gjennom gebyrene. Det beregnes 40 år avskrivningstid på slike anlegg. For at merkostnadene ved en evt. overtakelse ikke skal belastes kommunens øvrige abonnenter, er det også adgang til å ha hytteområdet som et eget gebyrområde med differensierte priser. På denne måten vil det være hytteeierne som belastes for kostnadene med å oppgradere anlegget/-ene. Det kan være flere måter oppgraderingen kan finansieres på: Dagens innehaver dekker hele eller deler av kostnadene Kommunen dekker hele eller deler av kostnadene (ved å belaste kommunens innbyggere med høyere gebyr) Belaste hytteeierne i form av høyere tilknytningsavgift og årsgebyrer Kombinasjon 3.5 Øvrige forhold Når det gjelder avtalene grunneier har med hytteeierne, så vil i utgangspunktet disse ikke berøre kommunen. Da betaling for tilknytning til avløpsanlegget er regulert i disse avtalene, vil det kunne oppstå uenighet mellom avtalepartene i forbindelse med en evt. kommunal overtagelse. Dette er i utgangspunktet et forhold som ikke vedkommer kommunen, men vil likevel i praksis kunne medføre «støy» som kommunen må forholde seg til. Som nevnt tidligere, vil derfor god informasjon i forkant og under veis være viktig. 3.6 Alternativ til ikke å overta anlegget

5 Fylkesmannen legger til grunn at det må søkes i samsvar med Plan og Bygningsloven for å få dagens ledningsnett godkjent. For at anlegget skal kunne godkjennes, må det oppfylle dagens krav. Uansett om kommunen overtar anlegget eller ikke, må det derfor oppgraderes. 3.7 Vedtak planlegge overtakelse Når forannevnte utredninger er gjennomført vil spørsmål om evt. overtakelse måtte legges fram for kommunestyret. Vedlagt denne saken følger en intensjonsavtale (se senere) mellom partene, som angir hovedvilkårene for en evt. overtakelse. Dersom kommunestyret og innehaver av anlegget(-ene) vedtar å gå videre med overtakelsesprosessen, må en overtakelse planlegges mer i detalj. Dette innebærer at: Budsjetter for nødvendig investeringer og tiltak må utarbeides Tiltakene planlegges både med hensyn til tidsplan og ansvar Ivaretakelse av eventuelle rettigheter og forpliktelser (tinglysning) Oversikt over abonnenter Utarbeide overtakelsesavtale Både prosessen og selve gjennomføringen bør i størst mulig grad forankres både i kommunen og hos de private partene. De en eventuell overtakelse i praksis vil berøre mange hytteeiere, vil det kunne være hensiktsmessig å involvere disse på et tidlig stadium. 4.0 Faglig bistand De momenter som er listet opp i punkt 3 over, viser at det er et stort og omfattende arbeid som vil kreve at kommunen knytter til seg faglig ekspertise på vann og avløpssektoren. I tillegg vil det antakelig også være behov for noe juridisk bistand i før og under prosessen. Etter en anbudsrunde har Engerdal kommune inngått via Abakus AS, rammeavtale med tre firma når det gjelder RIVA (rådgivende ingeniører innen vann- og avløpssektoren). Disse er: Aquapartner AS Sweco Norge AS UnionConsult AS Abakus AS ved Svend Hoff Jonstad har gitt slik anbefaling i hvordan vi går farm: Dersom dette er under kr eks. mva. så kan dere gå rett på en leverandør. Har dere tilstrekkelig oversikt til å gjøre det estimatet? Det ser jo ut til at det er mest vurderingsarbeid og ikke noe større prosjektering, så det burde vel kunne gå under Dersom dere forventer at det skal gå over dette, så bør det kjøres en rask mini-konkurranse. Det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å følge opp dette i samråd med Abakus. I forhold til juridisk bistand, foreslår rådmann at vi fortsetter å benytte firmaet Mageli, som kjenner saken godt fra tidligere. 5.0 Intensjonsavtale om overtakelse av privat avløpsanlegg Advokatfirmaet Mageli har utarbeidet forslag til intensjonsavtale for det videre utredningsarbeidet, jfr. vedlegg 2. Forslaget til avtale er kommunisert med og oversendt leder for Engerdal Utmarkslag, Finn Vaagan. Han har gitt sin foreløpige muntlige tilslutning om deling av kostnadene for tilstandsvurdering og utarbeidelse av kostnadskalkyle. Det har vært noe uklarhet omkring ansvars- og eierforhold til anleggene i Østfjellet. Utmarkslagets leder bekrefter at det er riktig at Det er Engerdal Utmarkslag som er avtalepart i et slikt forhold. Evt. behov for avklaringer med de øvrige interessetestene (Østfjellet Grunneierlag og Engerdal Østfjell AS) håndteres av Engerdal Utmarkslag.

6 6.0 Oppsummering Rådmannen ber gjennom saken om avklaring av to forhold: Godkjenning av vedlagte Intensjonsavtale for det videre utredningsarbeidet Godkjenning på å inngå avtale med rådgivende ingeniører til å bistå i utredningsarbeidet Det foreslås at vi kommer tilbake til finansieringen av dette i forbindelse med budsjettjusteringer etter første tertial. Konklusjon: Som innstilling.