Befaring: oppmøtetrintom skole Behandling av saksliste : Gran rådhus, møterom Granavollen, etter befaringen

Transkript

1 MØTEINNKALLING Planutvalget Dato: Kl 09.00: Befaring: oppmøtetrintom skole Behandling av saksliste : Gran rådhus, møterom Granavollen, etter befaringen Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost knut.lehre@gran.kommune.no eller tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Befaringsrute 1. Oppmøte Trintom skole kl 0900, transport med privatbiler 2. Hov, gnr 262 bnr 2 (sak 31/12) 3. Jorstad, gnr 168 bnr 1 (sak33/12) 4. Tønnerudtangen, gnr 198 bnr 1/901 (sak 30/12) 5. Råstad, gnr 283 bnr 1 (sak 32/12) Tema/orienteringer SAKSLISTE Kommunal planstrategi v/ spesialrådgiver plan og utvikling Øyvind Sørlie Reguleringsplan for Morstadjordet v/ spesialrådgiver plan og utvikling Øyvind Sørlie 26/12 11/ Kommunedelplan for Rv.4 Roa Gran grense sluttbehandling 27/12 12/ Gjennomføring av matrikkelkartprosjekt i Gran kommune 28/12 12/ Sluttbehandling av Kommunedelplan for Geodata /12 12/ Fremtidig bruk/utnyttelse av Hadeland Videregående skole, avd Gran gnr. 263 bnr. 1 m.fl. 30/12 12/ /1/901 Klagebehandling Tilbygg fritidsbolig m/disp.behandling 31/12 11/ /2 Klagebehandling Riving og gjenoppføring av driftsbygning 32/12 12/ /1 Klagebehandling Avslag på søknad om dispensasjon 33/12 12/ /1 Klagebehandling Avslag på søknad om dispensasjon Ordfører og rådmannssekretariatet, ren, 22. august 2012 for ordfører Eli Stigen Ordfører og rådmannssekretariatet 1

2 26/12 Kommunedelplan for Rv.4 Roa Gran grense sluttbehandling Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 143 Saksbehandler Øyvind Andreas Sørlie Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /12 Rådmannens innstilling: 1. I hht. plan og bygningslovens vedtar Gran kommunestyre kommunedelplan for Rv. 4 Roa Gran grense, alternativ C 3, for strekningen fra kommunegrensa og inn på den tidligere vedtatte traseen nordover mot Gran sentrum. 2. I det videre arbeidet med reguleringsplanen forutsettes det at innspill fra grunneiere vurderes nærmere slik at en kan finne en god løsning på strekningen forbi Holmen, bl.a. ved gnr. 239 bnr. 2, 3 og 5. Saksdokumenter Rv. 4 Roa Gran grense: Kommunedelplan med konsekvensutredning, februar 2012 Rv. 4 Roa Gran grense: Plankart som viser alternativene Rv. 4 Roa Gran grense: Merknadsbehandling, Statens Vegvesen, april 2012 Innkomne høringsuttalelser Vedlagt Saksopplysninger: Statens Vegvesen har utarbeidet kommunedelplan med konsekvensutredning for framtidig Rv. 4 fra Roa til Gran grense. Bakgrunnen for prosjektet er beskrevet nærmere i de vedlagte dokumentene og her foreligger også konsekvensutredning for de ulike trasealternativene. Arbeidet med ny trase for Rv.4 i Viggadalen har pågått i svært mange år. Planprosessen de siste årene har i korte trekk foregått slik: 2003: Konsekvensutredning og kommunedelplan for Rv. 4 mellom Roa og ren ble godkjent. 2004: Arbeidet med reguleringsplan for strekningen ble startet opp. 2006: Reguleringsplan for traseen i Gran kommune ble godkjent, mens Lunner kommune ønsket en ny utredning av vedtatt alternativ A 7. Parsellen ble derfor delt i to og traseen fra ren til Gran grense er prioritert for utbygging i perioden Byggeplan for denne strekningen er ferdig utarbeidet. 2010: Planprosessen startet opp igjen i Lunner, og planprogram ble fastsatt i juni Vurdering: Da planprosessen startet opp igjen i Lunner ble det raskt klart at en måtte se nærmere på trasealternativer som også kunne innebære mindre endringer av den vedtatte traseen i Gran kommune. 2

3 Lunner kommunestyre fattet endelig vedtak om Rv. 4 traseen i møte 21. juni Vedtaket innebærer at alternativ C 3 nå er endelig vedtatt, uten innsigelser og at arbeidet med reguleringsplan dermed kan starte opp. Rådmannen ser det som svært positivt at det nå foreligger et endelig vedtak om kommunedelplan for Rv.4 fra Roa til Gran grense. Traseen fra kommunegrensa og inn på den tidligere vedtatte traseen nordover mot Gran sentrum innebærer endringer i forhold til tidligere vedtatt trase over en strekning på ca. 800 meter. Omtrent halvparten av denne strekningen ligger i Gran kommune, se vedlagte plankart. Ulemper ved det valgte trasealternativet C 3 i området ved kommunegrensa er tatt opp i to merknader, se merknadene 19 og 36 i vegvesenets merknadsbehandling. Statens Vegvesen har bemerket at de i den videre detaljplanleggingen vil se nærmere på forslagene fra grunneierne. Vedlegg til sak Sammendrag pdf 3

4 27/12 Gjennomføring av matrikkelkartprosjekt i Gran kommune Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Leikny Gammelmo Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Matrikkelkartprosjekt i Gran gjennomføres med oppstart snarlig. Det bevilges kr fra disposisjonsfond, fra kto til kto Bevilling til matrikkelkartprosjektet tas ut av Kommunedelplan for Geodata. Prosjektet gjennomføres som et Geovekst prosjekt i samarbeid med Kartverket, Statens vegvesen og andre offentlige etater som dekker kostnader i prosjektet utover kommunens bevilling. Saksdokumenter Forslag til prosjektbeskrivelse for matrikkelkartprosjekt Vedlagt Saksopplysninger: Den største utfordringen Gran kommune står overfor innenfor fagfeltet geodata er mangler i eiendomskartet (matrikkelkartet). Det har i planperioden for gjeldende kommunedelplan for geodata vært jobbet mye med å lage en prosjektbeskrivelse for en massiv oppretting og innlegging av eiendomsgrenser i matrikkelen. Dette er et prosjekt der både kartverket lokalt og nasjonalt er involvert. En gjennomføring av et slikt prosjekt vil føre til store besparelser og gi kommunen adskillig større utbytte av andre datasett, i tillegg til å lette arbeidet for saksbehandlere, kommunetorg og de som benytter kommunens web kart i forbindelse med planlegging, bygging o.l. Da det ble varslet oppstart av revisjon av kommunedelplan for geodata kom Kartverket sitt fylkeskartkontor på Hamar med innspill til planen der de blant annet legger stor vekt på behovet for å oppdatere kommunens eiendomskartverk. Kommunen mangler i dag kartfesting av 22 % av alle registrerte eiendommer i matrikkelen. Kartverket ønsker å samarbeide med kommunen i et prosjekt for å øke kvaliteten. Gjennom et målrettet arbeid med matrikkelkartet vil vi kunne få en stor gevinst både for kommunens innbyggere og ansatte og for andre mer profesjonelle aktører som benytter seg av matrikkelinformasjon. I Kartverkets strategi for perioden 2010 og fram mot 2015 pekes det på viktigheten av stedsdata. Blant annet skriver de at Vi trenger kjennskap til grenser eller verdier om steder om vi skal tinglyse en eiendom eller skal måle opp en tomt. Stedfestet informasjon skal blant annet bidra til bedre sikkerhet i det å eie, omsette og være rettighetshaver til eiendom. Kartverket skriver at de skal sikre dine rettigheter i eiendom og et velfungerende eiendomsmarked. Effektive tinglysingstjenester gir 4

5 rettsvern ved tinglysing av fast eiendom og andeler i borettslag. Et samlet nasjonalt informasjonssystem sikrer et velfungerende eiendomsmarked. Statistikk: Antall aktive grunneiendommer og festegrunner og kartfesting Tallene i tabellen under viser status i Gran kommune de siste årene. Tallene er hentet fra matrikkelen av Kartverket. Dato Grunneiendom Totalt herav uten teig * herav med bare fiktive grenser ** Festegrunn Totalt herav uten teig * herav med bare fiktive grenser ** n n * uten teig = spøkelseseiendommer = ingen grenser er lagt inn i matrikkelen ** fiktive grenser = eiendommen er avgrenset av en sirkel / åttekant uten å være punktfeste noe som gjør den søkbar på g/bnr men det gir ingen riktig avgrensning av eiendommen Kostnader Prosjektet gjennomføres som et Geovekst prosjekt i samarbeid med Kartverket, Statens vegvesen og andre offentlige etater som dekker kostnader i prosjektet utover kommunens bevilling. Det er innhentet et kostnadsoverslag fra Kartverket på Hamar for prosjektet. Det vil være nødvendig også å benytte noe av dagens bemanning i form av egeninnsats og administrative kostnader. Det vil være nødvendig å justere budsjettet underveis i prosjektperioden. Foreløpig kalkyle legger opp til at kommunen bidrar med 1.8 millioner over 3 år ( , per år). Vurdering: Forslaget om et matrikkelkartprosjekt er forankret i kommunens oppgave som forvaltningsmyndighet og for å utføre de oppgaver vi er pålagt gjennom kommunens egne planer, geodata arbeid på fylkesnivå, gjennom avtaler, lov og forskrift m. m. på en tilfredsstillende og god måte. Jobben som skal gjøres er i det alt vesentlige regulert gjennom matrikkellova med forskrifter og veiledere. Dette rammeverket setter adskillig større krav til kommunen som matrikkelmyndighet enn tidligere føring av eiendommer i DEK (digitalt eiendomskartverk). Dette sammen med de store manglene Gran kommune har i sitt matrikkelkart gjør det nødvendig å gjennomføre en massiv oppretting hvor kommunens oppmålingsavdeling tilføres ekstra arbeidskraft. 5

6 Fordelene ved et godt matrikkelkart er i hovedsak de samme som vi generelt oppnår ved å ha et lett tilgjengelig og godt digitalt kartgrunnlag: Bedre og raskere publikumsservice Bedre grunnlag for politiske beslutninger Riktig informasjon raskt tilgjengelig for saksbehandler Gode analyser ved kobling av ulike kart og register Effektiv registrering og ajourhold av kart og grunnlagsdata I tillegg vil troverdigheten øke, noe som er viktig for brukerne og kommunens omdømme. Departementsråd Tom Rådahl (MD) sa i et foredrag tidlig i 2012 at Planlegging og arealforvaltning skal være kunnskapsbasert. ( ) Geografisk informasjon og infrastruktur gir grunnlag for verdiskapning og gevinst. Hvis vi skal oppnå dette må det grunnleggende være på plass og det vil i de fleste sammenhenger innen dette feltet være eiendomsgrensene. Rådmannen innstiller på at matrikkelkartprosjektet gjennomføres med bevilling fra mindre forbruk i driftsregnskapet for 2011 med kr ,00. Vedlegg til sak Foreløpig prosjektbeskrivelse m 6

7 28/12 Sluttbehandling av Kommunedelplan for Geodata Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 144 Saksbehandler Leikny Gammelmo Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Kommunedelplan for geodata vedtas. Vedtaket annonseres i lokalpressen og meddeles andre myndighetsutøvere og nabokommuner ved egen forsendelse, i plan og bygningsloven Saksdokumenter Kommunedelplan for Geodata Vedlagt Saksopplysninger: Saken behandles parallelt i Planutvalget og Formannskapet for sluttbehandling i Kommunestyret. Planutvalget vedtok i sak 10/12 den at Gran kommune skal starte opp arbeidet med revisjon av kommunedelplan for geodata. I sak 19/12 den vedtok Planutvalget å legge revidert plan ut offentlig ettersyn og sendes på høring. Varsling er gjort ved annonse i lokalavisa og egne brev til aktuelle myndigheter og kommuner. Det kom inn innspill fra Oppland Fylkeskommune og Kartverket sitt fylkeskartkontor på Hamar etter varsel om oppstart av revisjonen og innspill fra Fylkesmannen i Oppland i høringsperioden. Planen er utarbeidet med grunnlag i kommunens egne planer, Geodataplan for Hedmark og Oppland , avtaleregulerte oppgaver via Norge Digitalt og Geovekst, og kommunens pålagte oppgaver ved blant annet lov og forskrift. Integrering av GIS i fagsystemer og saksbehandling gjør saksbehandler i stand til å hente opp digitale kart og stedfestet informasjon direkte på sin datamaskin og effektivisere saksbehandlingen. Arbeidet er organisert med en arbeidsgruppe bestående av virksomhetsledere fra kommunens virksomheter og fagansvarlig for oppmåling. Det har vært avholdt 1 møte i arbeidsgruppen før planen ble lagt ut på høring og tema er tatt opp i møteplassen. Der ble det tatt opp de innspillene som har kommet og diskutert nytten de forskjellige virksomhetene kan ha og har ved bruk av geodata. Virksomhetene har kommet med innspill og ønsker for det videre geodata arbeidet i tillegg til å revidere egne oppgaver / fagområder i plandokumentet. Gjennom den planperioden som har gått sees det klart at fokus på geodata har ført til en bredere forståelse av nytten av geodata og den 7

8 gevinsten både kommunens innbyggere og ansatte vil kunne oppnå gjennom et mer målrettet arbeid innen fagområdet. Innspill fra Oppland Fylkeskommune gjelder et prosjekt for laserskanning av deler av Gran, gjerne som et fellesprosjekt for Hadeland, for å kartlegge kulturminner. På denne måten vil både kulturminnemyndighetene og kommunens saksbehandlere kunne se om et ønsket tiltak eller plan vil komme i konflikt eller kreve ytterligere undersøkelser. Prosjektet har vært gjennomført i andre kommuner med særdeles god effekt. Prosjektet er innarbeidet i plandokumentet. Kartverket sitt fylkeskartkontor på Hamar ser positivt på kommunens arbeid med revisjon av kommunedelplanen. I sitt innspill legger de stor vekt på behovet for å oppdatere kommunens eiendomskartverk. Kommunen mangler i dag kartfesting av 22% av alle registrerte eiendommer i matrikkelen. Kartverket ønsker å samarbeide med kommunen i et prosjekt for å øke kvaliteten. Videre viser de til egen geodataplan, viktigheten av interkommunale GIS samarbeid, nytt høydegrunnlag (NN2000) som innføres for Gran i 2013, laserskannings prosjekter, prosjekt for vegadresser og plandialog. Innspillene er innarbeidet i plandokumentet. Fylkesmannen peker i sitt brev på viktigheten av temadatasett som gjelder samfunnssikkerhet og beredskap. Dette er temadatasett som er nevnt i planens kapittel 9.5. Dette er også ett av mange temadatasett som Kartverket har tatt opp i sin vurdering av det Offentlige kartgrunnlaget. Kommunen står ovenfor spesielt en utfordring i forhold til geodata: mangler og svakheter i egne baser. Den største utfordringen er mangler i eiendomskartet (matrikkelkartet). Det har i planperioden vært jobbet mye med å lage en prosjektbeskrivelse for en massiv oppretting og innlegging av eiendomsgrenser i matrikkelen. Dette er et prosjekt der både kartverket lokalt og nasjonalt er involvert. En gjennomføring av et slikt prosjekt vil føre til store besparelser og gi kommunen adskillig større utbytte av andre datasett, i tillegg til å lette arbeidet for saksbehandlere, kommunetorg og de som benytter kommunens web kart i forbindelse med planlegging, bygging o.l. Det er innhentet kostnader for de prioriterte oppgavene. Disse kostnadene er i hovedsak basert på dagens prisnivå og gitt et påslag i form av egeninnsats og administrative kostnader. Det vil være nødvendig å justere dette underveis i planperioden. Vurdering: Forelagte plan er basert på en gjennomgang av dagens situasjon, mulighetene som ligger i den programvaren og kompetansen Gran kommune forvalter og de oppgaver vi er pålagt gjennom kommunens egne planer, geodataarbeid på fylkesnivå, gjennom avtaler, lov og forskrift. Den gir en oversikt over hva Gran kommune har oppnådd av løsninger innen geodata og hvilke muligheter og utfordringer som ligger i å videreutvikle dette, samt innhenting av ny informasjon. Videre bygger arbeidet med GIS i stor grad på lover, standarder og veiledningsmateriell. Aktuelle lover er for eksempel plan og bygningsloven, matrikkellova og forvaltningsloven. Det kommunen ønsker å oppnå må derfor sees i sammenheng med de oppgavene kommunen er pålagt å utføre. Muligheten til å tilby service til innbyggerne via web kart avlaster kommunetorg og saksbehandlere. 8

9 Ved å ha et lett tilgjengelig og godt digitalt kartgrunnlag vil følgende fordeler kunne oppnås: Bedre og raskere publikumsservice Bedre grunnlag for politiske beslutninger Riktig informasjon raskt tilgjengelig for saksbehandler. Gode analyser ved kobling av ulike kart og register Effektiv registrering og ajourhold av kart og grunnlagsdata. Det er viktig å koordinere innsatsen og at kommunen har utstyr, programvare, ressurser og kompetanse til å forvalte dataene. Gjennom forankring av geodataarbeidet i en kommunedelplan har kommunen et godt utgangspunkt for det videre arbeidet. I oversikten over prioriterte prosjekter og kostnader i planperioden ligger de største kostnadene for planperioden. Nærmere beskrivelse av de enkelte prosjektene finnes i selve planen. Revisjon av kommunedelplan for geodata er utarbeidet i tråd med vedtak om oppstart og de innspill som er mottatt i perioden. Rådmannen anbefaler at Kommunedelplan for geodata vedtas. Vedlegg til sak Kommunedelplan for Geodata d 9

10 29/12 Fremtidig bruk/utnyttelse av Hadeland Videregående skole, avd Gran gnr. 263 bnr. 1 m.fl. Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. Saksbehandler Øyvind Andreas Sørlie Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /12 Rådmannens innstilling: 1. Det foretas en nærmere vurdering av den framtidige utnyttelsen av områdene ved Hadeland Videregående Skole, avd. Gran. Vurderingen omfatter de områdene som er benevnt 10, 11 og 6 i kommunedelplanen for Gran sentrum. 2. I denne vurderingen skal det avklares om formålet som er vist i kommunedelplan for Gran sentrum (blandet bybebyggelse og boliger) bør opprettholdes eller om det er aktuelt å vurdere utnyttelse til andre formål. Det må også vurderes hvilke konsekvenser dette vil få for regulering av området og for den framtidige utviklingen av Gran sentrum. Saksdokumenter Notat fra ordfører, datert 7. august 2012 Kommunedelplan for Gran sentrum, utsnitt av plankart Vedlagt Saksopplysninger: I kommunedelplan for Gran sentrum, som ble vedtatt av Gran kommunestyre 20. juni 2007, ble området for den gamle videregående skolen i Gran (Hadeland Videregående Skole, avd. Gran) avsatt dels til blandet bybebyggelse (vestre del) og dels til kombinasjon av blandet bybebyggelse og boligformål (østre del). I planens retningslinjer for reguleringsplanarbeid er blandet bybebyggelse definert som en blanding av forretninger, kontorer, serveringssteder, generell service og boliger. Der formålet er kombinert med boligformål er det presisert at boligandelen med fordel kan være høy. I notat datert 7. august 2012 peker ordføreren på at Oppland fylkeskommune har besluttet å selge det gamle videregående skoleområdet i Gran, og at dette er et av de meste sentrale arealene i Gran sentrum. Ordføreren ber derfor at det foretas en vurdering av hva som kan være formålstjenlige alternativer for fremtidig bruk av eiendommen, og at det fremmes en sak for planutvalget om dette spørsmålet. Han ber spesielt om at det klargjøres om det kan være aktuelt med en endring av kommunedelplanen og en ny reguleringsplan for området. Vurdering: Rådmannen er enig i ordførerens vurdering av at det tidligere videregående skoleområdet i Gran er et svært sentralt og viktig område, og at utnyttelsen av dette området det vil være av stor betydning 10

11 for utviklingen i Gran sentrum. I arbeidet med kommunedelplanen for Gran sentrum ble det vektlagt å legge til rette for næringsutvikling også i de nordre delene av sentrum, kombinert med utvikling av områder for boligbygging. Etter at kommunedelplanen ble vedtatt i 2007 er det hovedsakelig i søndre del av sentrumsområdet det har skjedd en etablering av forretninger m.m.. I og med at fylkeskommunen nå vil legge ut skoleområdet for salg er det viktig å signalisere at Gran kommune mener det er riktig å foreta en vurdering av reguleringsformålet. I arbeidet med samhandlingsreformen og den framtidige utviklingen av helse og omsorgstjenestene i Gran kommune har en bl.a. diskutert om det kan være aktuelt å lokalisere noen av funksjonene i eller nærmere Gran sentrum enn nåværende tjenester. Det er for tidlig å si noe konkret om hvor aktuelt det kan være å etablere helse og omsorgsfunksjoner i nordre del av Gran sentrum. Det er også vanskelig å fastslå hvilke områder som i så fall vil være best egnet til slike formål. Likevel vil det etter rådmannens synspunkt være mer riktig at en tar opp disse spørsmålene i forkant av en salgsprosess enn at det kommer opp i etterkant. Når en så sentral tomt kommer for salg og blir åpnet for utnyttelse til andre formål enn eksisterende bruk, er det naturlig å gjøre en vurdering av om de synspunkter og begrunnelser som ligger til grunn for eksisterende arealbruksformål er de samme som tidligere. Eller om det er kommet fram nye forhold som gir grunnlag for en annen vurdering av reguleringsformålet. Rådmannen vil presisere følgende momenter: Vurderingen bør i første omgang omfatte områdene mellom jernbanen og riksveg 4 fra Jernbanegata og nordover, d.v.s. de områdene som er benevnt 10, 11 og 6 i kommunedelplanen for Gran sentrum. Det må vurderes hvordan områdene er egnet for ulike formål, både eventuelle helse og omsorgstjenester, ulike typer forretninger og andre næringsformål og boligformål. Konsekvensene av de ulike alternativene for den framtidige utviklingen av Gran sentrum må tillegges vesentlig vekt i vurderingen. Vedlegg til sak Framtidig bruk av den gamle videregåen KDP Gran sentrum - utsnitt nord.pdf 11

12 30/12 198/1/901 Klagebehandling Tilbygg fritidsbolig m/disp.behandling Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 198/1/901 Saksbehandler Ann Kristin Mjør Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /12 Rådmannens innstilling: Klage datert tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Saksdokumenter 12/ Søknad om dispensasjon 12/ Dispensasjonshøring 12/ Uttalelse fra Oppland fylkeskommune 12/ Uttalelse fra Fylkesmannen 12/ Utgår 12/ Notat til Ordfører 12/ Avslag på dispensasjonssøknad 12/ Tilbakemelding fra Ordfører 12/ Klage på vedtak Vedlagt Saksopplysninger: Gran kommune mottok søknad om dispensasjon vedrørende maks bebygd areal innenfor byggeforbudssonen for vann og vassdrag, den , på eiendommen 198/1/901, Fjordlinna 617. Eiendommen ligger i uregulert område og er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNF område. Samtidig ligger eiendommen nærmere enn 100 meter fra strandlinje til Randsfjorden (ca. 40m). Det vil si at tiltaket ligger innenfor byggeforbudssonen til vann og vassdrag. Pilen på kartet til høyre viser eiendommens lokalisering i Gran kommune. 12

13 Pilene nedenfor viser omsøkt tiltak. Tiltaket innebærer et tilbygg med et bebygd areal, BYA på 36m 2, totalt for eiendommen vil det bebygde arealet, BYA blir på 113m 2 etter omsøkt tiltak. Foto av fritidsboligen slik den fremstår i dag Fasadetegning nedenfor viser omsøkt tiltak 13

14 Tiltaket ligger i nærheten av Tønnerudtangen naturminne. Formålet med fredningen er å verne en viktig lokalitet for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter. Samtidig ligger eiendommen innenfor Biologisk mangfold, kalkskog som er registrert som viktig. Saken ble sendt på høring til statlige og regionale myndigheter den Fylkesmannen har følgende merknad, av : Konklusjon Fylkesmannen frarår at dispensasjon innvilges i denne saken. Vi vil allikevel ikke motsette oss en utbedring og utbygging innenfor rammen på 80m 2 maks BYA som er gitt i retningslinjene til kommuneplanens arealdel. Oppland fylkeskommune har følgende merknad, av : Merknader fra Regionalenheten: I vurdering av om dispensasjon skal gis må kommunen ta stilling til om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt, og det bør ikke gis dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Regionalenheten mener tiltaket også bør vurderes i forhold presedensvirkning når det gjelder å tillate størrelse utover det som er tillatt i gjeldende kommuneplanbestemmelser. Vi anbefaler at det gis dispensasjon for tiltaket inntil BYA 80m 2 som er øvre grense i kommuneplanens arealdel. Det står i søknaden at naboeiendommer har fått tillatelse til større eller like store påbygg, at det er gjort så lite som mulig samt at utformingen gjør at det ikke vil oppleves vesentlig endret fra dagens bygning, verken i størrelse eller i omfang. Vår anbefaling om å holde på maks BYA = 80m 2 er begrunnet i å unngå presedensvirkning i framtidige saker. En eventuell endring av maks størrelse på fritidsbebyggelse i dette området bør i stedet gjøres gjennom en helhetlig vurdering eventuelt gjennom regulering. Kulturarvenheten uttaler seg ikke til denne saken. Gran kommune konkluderte etter dispensasjonshøring fra statlige og regionale myndigheter med at tiltaket vil skape presedens og følger merknadene mottatt etter dispensasjonshøring. Gran kommune avslo søknad om dispensasjon i vedtak av på bakgrunn av dette. Den mottok Gran kommune klage på vedtak om avslag. Klage ligger vedlagt. Vurdering: Innsendt klage inneholder en grundig gjennomgang av forholdene som vektlegges i en dispensasjonsbehandling, notat fra Biolog etter befaring av biologisk mangfold på eiendommen, samt spørsmål til uttalelse fra statlige og regionale myndigheter. Rådmannen anser at Tønnerudtangen fremstår som et lite «hyttemiljø» og at omsøkt fritidsbolig ligger skjermet sett fra vannet (mye vegetasjon). Hovedformålet bak byggeforbudssonen er å hindre forurensning til vassdragene, sikre allmennhetens tilgang til vann og vassdrag, samt sikre kantvegetasjonen. Gran kommune ønsker å ha en streng dispensasjonspraksisen i tiltak innenfor byggeforbudssonen til vann og vassdrag, men samtidig tilrettelegge for utvikling av allerede eksisterende eiendommer. Tiltaket medfører ingen ytterligere privatisering av eiendommen og strandlinjen, allmennhetens tilgang til Randsfjorden vil ikke bli svekket. Intensjonene bak byggeforbudssonen blir ikke skadeildene av omsøkt tiltak. En utbygging innenfor tillatt BYA=80 m 2 vil derfor kunne aksepteres. 14

15 Slik søknaden foreligger, vil denne saken skape presedens for videre utvikling av fritidsboliger generelt i Gran kommune. I kommuneplanens arealdel er det gitt retningslinjer for dispensasjonspraksis for tiltak på eksisterende fritidsboliger i LNF område: «Maksimal BYA=80 m 2, største bygning 60 m 2, maks 3 bygninger» Dette tiltaket bryter denne retningslinjen og det vil være vanskelig å håndheve denne retningslinjen overfor andre tilsvarende prosjekter om en gir tillatelse i denne saken. Rådmannen må i sin saksbehandling forholde seg til retningslinjene for dispensasjonspraksis i kommuneplanens arealdel. Slik disse foreligger i dag kan en dispensasjon ikke anbefales. Hvis det gis dispensasjon i denne saken vil det være naturlig å se på dette som et prinsippvedtak ut i fra regionale myndigheters klare signal om presedens. Hvis planutvalget gjør et vedtak om dispensasjon vil rådmannen varsle at det vil være grunnlag for å foreslå å endre retningslinjene for dispensasjonspraksis for tiltak på eksisterende fritidsboliger i LNF områder. Dette må fremmes som en endring til kommuneplanens arealdel. Vedlegg til sak 198/1/901 - Melding om delegert vedtak - 15

16 31/12 262/2 Klagebehandling Riving og gjenoppføring av driftsbygning Arkivsak dok. 11/ Arkivkode. 262/2 Saksbehandler Ann Kristin Mjør Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /12 Rådmannens innstilling: Klage datert tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Saksdokumenter 11/ Søknad om tiltak uten ansvarsrett 11/ Foreløpig svar 11/ Uttalelse fra Statens Vegvesen 11/ Revidert søknad 11/ Illustrasjonsplan av fremtidig gårdstun 11/ Tilstandsrapport fra Randsfjordmuseene 11/ Utgående høringsnotat 11/ Skisse av fremtidig våningshus 11/ Tilbakemelding på høring 11/ Tillatelse til tiltak 11/ Klage på vedtak Vedlagt Saksopplysninger: Eiendommen 262/2, Hov gård, er en landbrukseiendom og ligger innenfor LNFområde (landbruks, natur og friluftsområde) i kommuneplanens arealdel. Samtidig ligger eiendommen innenfor Kommunedelplanen for Gran sentrum og avsatt til LNF område med restriksjoner for ny tunnel, rv4. Eiendommen er lokalisert ved Trintom skole og vises på oversiktskartet. Tiltakshaver ønsker å rive eksisterende driftsbygning og gjenoppføre ny driftsbygning med ny plassering på tunet, i hht situasjonskartet på neste side. Eksisterende våningshus ønskes revet ikke omsøkt 16

17 Omsøkt ny driftsbygning Eksisterende driftsbygningomsøkt revet Driftsbygningen er en del av et eldre tun, hvor våningshuset er SEFRAK registrert i kategori 3 (bygning med bevaringspotensiale) samt at tunet er å anses som en viktig del av kulturlandskapet. På bakgrunn av dette, er tunet befart av Randsfjordmuséene. Det foreligger rapport fra Randsfjordmuséene etter befaring , som konkluderer med at driftsbygning har store setningsskader og deformasjoner i konstruksjonene både i stall og fjøs del. Driftsbygningen er vurdert til å ha verneverdi som del av et eldre tun og en historisk kildeverdi. Fotos nedenfor viser driftsbygning som ønskes evet. Tegningene nedenfor viser omsøkt ny driftsbygning. Samtidig ønsker tiltakshaver å rive eksisterende våningshus og gjenoppføre nytt med ny plassering. Dette er ikke omsøkt. Tiltakshaver har innsendt skisse av ny tun struktur og skisse av ønsket «våningshus», men er ikke en del av denne byggesaken. På bakgrunn av dette er saken sendt på høring til Kulturarvenheten hos Oppland fylkeskommune som konkluderer med følgende: 17

18 Oppland fylkeskommune ved Kulturarvenheten vurderer omsøkte låve til å ha verneverdi, men vil ikke motsette seg en rivetillatelse. Vi vil anmode om at en eventuelt ny driftsbygning oppføres slik at den ikke kommer i konflikt med eksisterende våningshus. Omsøkt plassering er uheldig sett oppimot eksiterende våningshus, og ny driftsbygning må plasseres slik at det ikke kommer i konflikt med våningshuset. Gran kommune innvilget søknad om riving og gjenoppføring av driftsbygning den med vilkår om følgende plassering av ny driftsbygning: Ny driftsbygning Ny plassering vil ikke komme i konflikt med eksisterende våningshus, og det må ved senere tiltak vektlegges å gjenskape tun strukturen. Den mottok Gran kommune klage på vilkår om revidert plassering av driftsbygning. Klagen lyder som følgende: Vi viser til uttalelse datert 31. mai 2012, ref , Oppland Kulturarvenheten v/ rådgiver Melissa Rudi. Sitat. «Hvis det gis rivetillatelse for hele våningshuset, til tross for vår tilråding om bevaring av midtkammerbygningen, vil vi sterkt anmode kommunen om å stille som vilkår at bygningen tas ned for gjenbruk». Det vil i nær fremtid bli innsendt søknad om riving av eksisterende våningshus, da vestre del av bygningen er kondemnabel, østre del (midtkammerbygning) rives, evt. nedtas for gjenbruk. Viser til referat datert , fra befaring med Randsfjordmuseene v/dag Lindbråten. Midtkammerbygningen har muggsopp på bjelkelag i kjeller, grunnmur er i dårlig forfatning, det er ikke innlagt vann og avløp og ikke strøm. Å gjenskape bygningen som bolig ses på som ikke relevant, da en total rehabilitering av bygningen vil ha store tekniske og økonomiske utfordringer. Ved riving/demontering av våningshus vil det ikke lengere være relevant at driftsbygg vil komme i konflikt med våningshuset. Viser til innsendt illustrasjonsplan, datert , som viser fremtidig gårdstun med plassering av ny kårbolig. Ved vedtatt plassering av driftsbygg, vil utsikt for kårboligen mot sør/vest bli vesentlig forringet, og adkomstareal til driftsbygget blir liggende tettere innpå kårboligen, noe som igjen vil medføre et 18

19 redusert utomhus areal mot vest for kårboligen. På grunnlag av innsigelse, håper vi at vedtaket kan endes, slik at innsendt forslag til plassering av driftsbygg blir opprettholdt. Vurdering: Gran kommune stilte vilkår i tillatelse av , om revidert plassering av omsøkt driftsbygning på bakgrunn av uttalelse fra Oppland Kulturarvenheten og på bakgrunn av vurdering av tunet forøvrig. Hov gård er en viktig del av kulturlandskapet, og med omsøkt og skisserte tiltak vil tunet endres radikalt. Tunets historiske kildeverdi og kulturlandskapet vil bli forringet. Søknad om riving og gjenoppføring av våningshus på tunet er ikke innsendt, samt at Kulturarveneheten ikke har kommet med endelig uttalt, da ikke endelig søknad foreligger. På bakgrunn av dette kan ikke Rådmannen se at det har kommet nye momenter i saken. Opprinnelig omsøkt plassering ville medført at eksisterende våningshus må rives på grunn av avstandene mellom bygningene, revidert plassering medfører at eksisterende våningshus kan bestå. Rådmannen anbefaler at klagen ikke tas til følge. Vedlegg til sak 262/2 - Klage på vedtak 262/2 - Tillatelse - Riving og gjenoppføri 262/2 - Vedlegg Plan og fasade Hoff.pdf 19

20 32/12 283/1 Klagebehandling Avslag på søknad om dispensasjon Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 283/1 Saksbehandler Leikny Gammelmo Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /12 Rådmannens innstilling: Kommunen har vurdert søknaden om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av to tomter til boligformål og finner at det ikke kan gis dispensasjon, jfr. plan og bygningsloven kap. 19. Eventuelle nye tomter må fremkomme gjennom en reguleringsprosess. Klagen tas ikke til følge. Saken sendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Saksdokumenter Vedlagt Søknad om dispensasjon og fradeling av 2 boligtomter 283/1 Foreløpig svar angående fradeling av 2 boligtomter 283/1 Avslag på søknad om dispensasjon Klage på vedtak Saksopplysninger: Søknad om dispensasjon og fradeling er mottatt her Kvittering for nabovarsel er levert. Det er ikke kommet inn merknader. Saken har ikke vært på høring til fylkeskommunale fagmyndigheter. Avslag på søknad om dispensasjon ble gitt med klagefrist på 3 uker. Klage er mottatt her og ansees å være levert innen klagefristen. Fradelingen gjelder 2 tomter på ca 1000 m 2 og 1200 m 2 fra 283/1. Tomtene som ønskes fradelt skal benyttes til boligformål og tilknyttes offentlig vann og avløpsnett. Adkomst er tenkt ved videreføring av eksisterende veg langs åkerkant. Denne delen av eiendommen 283/1 er ikke regulert. Deler av omsøkt areal har boligformål og resten ligger i landbruks, natur og friluftsområde (LNF område) i kommuneplanens arealdel. Det er søkt om dispensasjon. For å kunne gi dispensasjon, må det foreligge grunngitt søknad om dette, jfr. plan og bygningsloven kap. 19. Det opplyses følgende i dispensasjonssøknaden: Omsøkt tomt nr 1 ligger i LNF område. Omsøkt tomt nr 2 ligger delvis i LNF område. Begge tomter får adkomst fra regulert veg. Vann og avløpsledninger ligger i nær tilknytning til tomtene. Tomtene ligger i nær tilknytning til områder som er regulert til boligformål. Søknaden er videre begrunnet med at det er stor etterspørsel etter tomter og at omsøkte tomter ligger i et attraktivt bo område. 20

21 I klagen på avslaget er det 4 hovedpunkter. Noen uttrekk er tatt inn her, klagen i sin helhet er vedlagt: 1. Det er ikke snakk om dyrket mark, men gjengrodd krattskog. Området har ingen verdi som landbruk, skogbruk eller turområde. 2. Det har vært forsøkt fradelt tidligere, og det ble også bedt om at dette området ble tatt med som område for boligformål ved forrige endring av kommuneplanens arealdel. 3. Det er naturlig at vi på lengre sikt vil kunne regulere et større område på eiendommen, men tatt i betraktning at både Kvernstadfeltet og Bjerkefeltet ligger klart mener vi at en slik regulering bør komme senere for at ikke tilbudet skal bli for stort i forhold til etterspørselen. ( ) Kjøperne av tomtene har vi personlig kjennskap til og vi anser oss ikke for å «ta» kjøpere fra regulerte områder i nærheten. 4. ( ) området det søkes dispensasjon for helt klart burde vært «merket gult» i kommuneplanens arealdel. Kartutsnitt (Kartskissene er ikke målestokk riktig): Oversiktskart. Eiendommen 283/1 er markert med grønn avgrensning og omsøkte tomters plassering er markert med X. 21

22 Kartutsnittet viser de omsøkte tomtene. Kartutsnitt som viser planstatus i området, både kommuneplanens arealdel og reguleringsplan på tilgrensende eiendommer 22

23 Vurdering: Da det er søkt om dispensasjon skal dispensasjonsspørsmålet behandles i henhold til plan og bygningsloven kap. 19. Det er fra fylkesnivå påpekt at kommunen skal føre en streng dispensasjonspraksis. Videre har de i andre saker uttalt at en dispensasjon fra en ny plan kan gi en uheldig presedens og at nærhet til andre utbyggingsområder kan tale imot en dispensasjon. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1 8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden jfr Saken har ikke vært på høring til fylkeskommunale fagmyndigheter da det har vært fattet negativt vedtak i saken. Med bakgrunn i at det er regulerte tomter som grenser inntil omsøkte areal og arealer avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel i nærheten anses ikke kravene i plan og bygningslovens å være oppfylt. Eventuelle nye tomter må fremkomme gjennom regulering og en helhetlig vurdering av eiendommen 283/1 og tilgrensende planer. Det vil gjennom en slik planprosess være aktuelt å se på blant annet fremføring av gangveg som søker har påpekt i sin klage at det kan være behov for. Klagen trekker ikke inn nye momenter i saken som tilsier at vurderingen skal bli en annen. Kommunen finner at dispensasjon ikke kan gis og saken oversendes Fylkesmannen for endelig behandling. Vedlegg til sak 283/1 - Klage på vedtak 23

24 33/12 168/1 Klagebehandling Avslag på søknad om dispensasjon Arkivsak dok. 12/ Arkivkode. 168/1 Saksbehandler Leikny Gammelmo Saksgang Møtedato Saknr Planutvalget /12 Rådmannens innstilling: Vedtak om avslag på søknad om dispensasjon fra LNF formål til boligformål i kommuneplanens arealdel og fradeling til boligformål datert opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. Saken sendes Fylkesmannen for endelig behandling. Saksdokumenter Søknad om fradeling og oppmåling Dispensasjonshøring Tilleggsinformasjon angående søknad om fradeling Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oppland Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune Høringsuttalelse fra Statens Vegvesen Avslag på søknad om dispensasjon og fradeling av tomt til boligformål Klage på avslag Bekreftet mottak av klage Vedlagt Saksopplysninger: Søknad om fradeling av egen frittliggende boligeiendom i LNF område og nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde i kommuneplanens arealdel, er mottatt her Siste tilleggsdokument i saken er mottatt Saken ble sendt på høring til fylkeskommunale fagmyndigheter med kommunens foreløpige konklusjon om å gi avslag og med ønske om deres syn på saken. Uttalelser fra dem er mottatt her 23. og og hvor kommunens foreløpig konklusjon støttes. Landbrukskontoret på Hadeland mener fradelingen kan føre til driftsulemper og at det ikke er heldig med en ny bolig i området. Vedtak etter jordloven er ikke gitt. Avslag på søknad om dispensasjon og fradeling til boligformål ble gitt Klage på avslag er mottatt her og anses å være levert innen klagefristen. Fylkeskommunale fagmyndigheter skriver følgende i sine uttalelser: Fylkesmannen i Oppland: Fylkesmannen støtter kommunens vurdering i saken, og frarår at det gis dispensasjon. Eiendommen ligger i nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde, og Fylkesmannen mener en dispensasjon vil kunne skape uheldig presedens for andre saker i området. Den omsøkte tomta er omgitt av dyrka mark, og en fradeling og omdisponering til boligformål vil kunne få driftsmessige ulemper for landbruket. Oppland Fylkeskommune: viser til kommunens vurdering av søknaden og støtter denne. En dispensasjon vil også kunne medføre fare for presedens, noe som også er nevnt i vurderingen fra kommunen. Vi vil på bakgrunn av dette støtte kommunens vurdering og frarår at det gis dispensasjon i denne saken. 24

25 Statens vegvesen: har ingen merknader i denne saken. Klagen inneholder følgende hovedpunkter (klagen i sin helhet er vedlagt saken): Landbruksfaglig vurdering, likebehandling og presedens: Tillatelse i denne saken vil være i tråd med tidligere presedens. Her er det spesielt trukket frem 2 dispensasjonssaker fra 2004/2005 og Forholdet til dyrkamark og driftsulemper: andre steder der tunet er fradelt og dyrket mark grenser inntil bebyggelsen det er en boligeiendom på andre siden av vegen for Plomassen gården har i senere tid drevet nydyrking og økt gårdens areal det vil ikke være vanskelig å løse vann ved å bore og avløp med private rettigheter Bebyggelse på tomta, kulturlandskap og infrastruktur: bebyggelsen Plomassen har ikke endret beliggenhet siden 1827 bebyggelsen er en gammel husmannsplass, senere arbeiderbolig og bolighus. En fradeling vil innebære uendret bruk. retningslinjene for hensynssonen hindrer ikke bebyggelse vegrett gis fra hovedbruket Forholdet til arv, forkjøpsrett og andre løsninger Kommunens vurdering av at arv og forkjøpsrett ikke skal tillegges vekt er uriktig Søsteren har kontraktsfestet rett til tomt på eiendommen Avslutningsvis skriver klager følgende: Dersom mine argumenter for fradeling av tomt med påstående bolig på Plomassen mot formodning ikke godtas, ber jeg Gran kommune om å finne en annen passende tomt til min søster på min eiendom. Kartutsnitt: Oversikts kart. Eiendommen 168/1 er markert med grønn avgrensning og omsøkte tomts plassering er markert med X, kartet er ikke målestokkriktig. 25

26 Kartutsnittet viser omsøkte tomts plassering og informasjon fra miljøkart (kulturminner, naturtyper o.l.), kartet er ikke målestokkriktig. Matrikkelopplysninger om stedet «Plomassen» Bebyggelsen som i dag står på tomten som søkes fradelt, betegnet som Plomassen, står i matrikkelen oppført med bygningstype Fritidsbygg. Det foreligger ingen søknader i kommunens arkiv for denne bygningen. I forbindelse med taksering for eiendomsskatt er bygningen avbildet og det kan se ut som at denne takseringen har dannet grunnlaget for at bygget er blitt registrert, da det ligger inn med registreringsdato Registreringene ble på det tidspunktet lagt inn i GAB (det offisielle registeret for grunneiendom, adresse og bygning) som nå inngår i matrikkelen. Bilder av bebyggelsen tatt i forbindelse med taksering for eiendomsskatt Forholdet til andre nevnte fradelte tomter i område Eiendommen 168/23 ble godkjent i utvalg for kultur, miljø og næring den Det ble gitt tillatelse til å fradele 1000 m 2. Fradelingen berørte ikke dyrka mark. Saken var på høring til fylkeskommunale fagmyndigheter hvor Oppland fylkeskommune uttalte seg negativt til å gi dispensasjon knyttet til landbruksinteressene og den landskapsmesige virkningen som gjør at det ikke bør bygges på tomta. Fradeling ble behandlet etter gammel plan. Tomta er ikke bebygd i dag. 26

27 Eiendommen 168/22 ble fradelt fra tunet på gården rundt et eksisterende bolighus. Fradeling ble behandlet etter gammel plan. Eiendommen 168/11 ble fradelt med skylddeling i Det foreligger ingen byggesak i kommunens arkiver for denne boligen. Et eksisterende tilbygg ble godkjent i 1983 etter bygningsloven av Vurdering: Da det er søkt om dispensasjon skal dispensasjonsspørsmålet behandles i henhold til plan og bygningsloven kap. 19. Myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser i eller i medhold av plan og bygningsloven er delegert til plan og bygningsmyndigheten, jfr Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1 8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden jfr Ved fradeling utenfor regulerte områder skal det tas særlige hensyn til konsekvensene av tiltaket. Tiltaket vil berøre noe dyrka mark som er en del av en større teig. Tiltaket ligger innenfor nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde og det er lite eksisterende bebyggelse og infrastruktur i nærheten. Det er fra fylkesnivå påpekt at kommunen skal føre en streng dispensasjonspraksis og de har i denne saken uttalt seg negative til å gi dispensasjon. De to dispensasjonssakene som det er vist til i klagen er gitt etter gammel kommuneplanens arealdel. Søknad om dispensasjon og fradeling av stedet Plomassen må behandles etter gjeldende kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser. Det er i andre saker etter ny plan blant annet lagt vekt på at tilknytning til eksisterende bebyggelse skal bære preg av en grend eller annen definisjon av flere boliger grensene til hverandre, kulepunkt 6 i kommuneplanens retningslinjer for dispensasjonspraksis ved behandling av søknader om fradeling av nye boligtomter heter det at tomta skal ligge inntil eksisterende bebygd(e) boligeiendom(er). Videre har fradeling til uendret bruk dreid seg om bebyggelse som kan benyttes til ønsket formål uten behov for bruksendring eller andre tiltak som må omsøkes. Slik bygningsmassen fremstår bygger dette opp under at det i denne saken må anses som fradeling av en ny tomt da bygget ikke kan tas i bruk som bolig slik det nå fremstår. Det er i saksforberedelsene sagt fra landbrukskontoret for Hadeland at tiltaket kan føre til driftsulemper. Dette er også påpekt fra fylkeskommunale fagmyndigheter. En fullstendig behandling etter jordloven er ikke foretatt. På generelt grunnlag mener lokal landbruksmyndighet at det er uheldig å blande boliger inn i sammenhengende landbruksområder, da det ofte oppstår konflikter som følge av at landbruksdrift i perioder generer støy, støv og luktulemper for boligene. Det er ikke sendt inn utredning om muligheter for vann og avløp eller en fullstendig søknad om dette. Det kan bli problematisk å finne en løsning for vann og avløp. Hjemmelshaver redegjør for forhold til arv og forkjøpsrett og mener dette er grunner som bør tillegges selvstendig betydning og vekt i saken. I henhold til plan og bygningsloven er dette ikke dette grunner som kan tilleggs vekt da de er av personlig karakter og ikke kan gjøres gjeldende av en annen mulig kjøper av omsøkte tomt. Videre skal ikke privatrettslige forhold utover det som er avgjørende for å få en bebyggbar tomt tas med i vurderingen (veg, vann og avløp). En fradeling av tomt til boligformål med oppføring av bolig anses som en ny bolig i hensynssone nasjonalt verdifullt kulturlandskapsområde. Saken kan skape presedens. Det synes ikke i denne saken som at det er overveiende grunner som taler for en dispensasjon. Plan og bygningslovens krav ansees ikke oppfylt og fradeling som omsøkt vil være i konflikt med planens intensjon. Klagen trekker ikke inn nye momenter i saken som tilsier at vurderingen skal bli en annen. Kommunen finner at dispensasjon ikke kan gis og saken oversendes Fylkesmannen for endelig behandling. 27

28 Vedlegg til sak 168/1 - Klage på avslag på søknad om 28