Kommuneplanens arealdel

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø Planutvalget Bystyret Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel legges fram for politisk behandling. Mål og perspektiver Målet med planarbeidet har vært å lage et styringsverktøy for kommunen i kommende 4-årsperiode og å utarbeide en langsiktig strategi for utviklingen av Bodø by og hvordan byen skal møte framtida. Det er et overordnet mål at beslutninger om arealbruk skal vurderes ut fra overordnede hensyn til næringsutvikling, effektiv kommunal tjenesteproduksjon, og miljø- og energihensyn. Kommuneplanens arealdel skal gi overordnete avklaringer, bestemmelser og retningslinjer for planlegging og arealbruk i hele kommunen. Planen skal være et styringsverktøy for kommunen og samtidig gi befolkningen og næringslivet forutsigbarhet i arealbruken. Planen er et viktig virkemiddel for kommunens langsiktige utvikling, og virker inn på flere sentrale målsettinger. Et mål er å bidra til en utvikling av bysamfunnet slik at både næringsliv og unge mennesker ønsker å velge Bodø som bo og arbeidssted. Mye av veksten i sysselsettingen vil komme i kunnskaps- baserte næringer i bysentra. Det viste blant annet analyser som Statistisk sentralbyrå utførte i forbindelse med regjeringen Bondeviks perspektivmelding. Det er viktig at Bodø kommune arealmessing tar hensyn til slike utviklingstrekk, og de regionalpolitiske utfordringer som både landdelen og Bodø som fylkeshovedstad står overfor. I regjeringen Stoltenbergs perspektivmelding som ble lagt fram i vinter er det pekt på at bærekraften i offentlige finanser vil bli satt på prøve de neste ti- årene som følge av store forventede endringer i befolkningens alderssammensetning, og av de som ønsker et bedre velferdstilbud og mer fritid som følger med et høyt inntektsnivå. Økonomiens evne til omstilling i takt med endringer i markeder er viktig for å kunne bevare og forsvare et fortsatt høyt velferdsnivå.. Økt tilgang på arealer til næringsformål vil lokalt være av betydning for å legge til rette for nødvendige omstillinger og fortsatt vekst i sysselsettingen. Bodø kommune har i dag knapphet på næringsarealer. Bedriftenes evne til tilpassing til endrede markedsforhold vil være viktige bidrag til fortsatt høy og voksende samlet velstand, men kan ikke alene sikre nødvendig vekst i offentlige finanser, og offentlig sektors behov for arbeidskraft. Et fortsatt høyt velferdsnivå vil også kreve produktivitets og effektivitetsforbedringer i offentlig sektor. Forbedringene vil måtte finne sted på mange plan.

2 Sentrale veivalg i kommunens arealplanlegging vil over tid ha klare innvirkninger på kommunens investeringer og driftsøkonomi. Derfor er det viktig at Bodø kommune velger en byutvikling som i størst mulig bruker infrastrukturinvesteringer som kommunen alt har foretatt, og som også bidrar til god driftøkonomi innenfor de tjenesteområder kommunen har ansvaret for. Det taler for å fortsette arbeidet med å utvikle en kompakt bystruktur både gjennom fortsatt fortetting og ved å ta sentrumsnære arealer i bruk til byformål. Den største miljøutfordringen knytter seg trolig til menneskeskapte utslipp av klimagasser. Biltransport står for en stor del av utslippene. Uten omfattende tiltak vil klimaendringene føre til svært alvorlige konsekvenser for kommende generasjoner. Verdens naturmangfold er under stekt og økende press av mange grunner, blant som følge av utslipp av klimagasser fra biltransport. Lokalt kan kommunen bidra ved blant annet å legge til rette for en kompakt byutvikling de neste årene slik at behovet for biltransport dempes Når kommunen skal ta standpunkt til viktige veivalg hvordan kommunen skal utformes for framtida bør det også legges vekt på å legge til rette for en bymessig utvikling som bidrar til å forbedre folk helse gjennom at folk må kunne forflytte seg uten bruk av bil. Utbygging av gang- og sykkelveier mellom bosted og arbeidssted, og parkanlegg i nærheten sentrale bysenta kan være tiltak bidrar til å motvirke koniske sykdommer som er en følge økt materiell velstand. Kommuneplanens arealdel har et tidsperspektiv til I noen sammenhenger er det nødvendig å ha et enda lengre perspektiv på kommunens fysiske planlegging selv om det knytter seg usikkerhet til flere av faktorene som er vesentlig for kommunens langsiktige utvikling. Men noen faktorer knytter det seg mindre usikkerhet til enn andre. Det gjelder blant annet befolkningssammensetningen. En vesentlig del av befolkningsveksten fram mot 2050 vil komme i aldersgruppene fra 60 år og eldre.det må kommunen ta hensyn til i utviklingen av tjenestetilbudene. Men kommunen bør også gjøre det ved valg av byform. Det taler for en utvikling med konsentrert bebyggelse som de eldre har behov for. En måte å ta hensyn til usikkerhet er å legge opp til en langsiktig arealplanlegging ut fra både nasjonale trekk og utfordringer slik de framkommer i regjeringen Stoltenbergs perspektivmelding og lokale utfordringer, men som også åpner for mulighetene til å justere retning og veivalg etter hvert som ny informasjon foreligger. Et slikt valg åpner også for at framtidige generasjoner kan få mulighetene til å ta viktige valg. Forslagene i kommuneplanens arealdel prøver å ta hensyn til dette. Saksopplysninger Kommuneplanens arealdel består av følgende juridiske dokumenter: 1. Plankart 2. Bestemmelser og retningslinjer I tillegg består dokumentene av planbeskrivelse, temakart og oppsummering av høringen. Kommuneplanens arealdel legges i denne saken fram til politisk behandling. Planen består av følgende dokumenter: - Plankart - Bestemmelser og retningslinjer - Planbeskrivelse - Oppsummering av høringen

3 - Temakart Plankart med bestemmelser og retningslinjer er juridiske dokumenter i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Kommuneplanens arealdel skal gi overordnete avklaringer, bestemmelser og retningslinjer for planlegging og arealbruk i hele kommunen. Planen skal være et styringsverktøy for kommunen og samtidig gi befolkningen og næringslivet forutsigbarhet i arealbruken. Dette saksframlegget viser i hovedsak til plandokumentene, men tar inn noen hovedpunkter om planforslaget og enkeltpunkter som det må knyttes vedtak til. Kommuneplanprosessen har pågått siden våren Planforslaget var ute til høring i perioden juni-september Det kom inn vel 150 uttalelser inkludert flere innsigelser fra statlige og regionale myndigheter. Det gjenstår nå bare en uløst innsigelse knyttet til planen slik den legges fram til politisk behandling. Denne innsigelsen er fremmet av Fylkesmannen og gjelder all omdisponering av dyrka jord på Rønvikjordene til framtidig bydel, ny kirkegård og tomt til brannstasjon. Nordland fylkeskommune har ennå ikke behandlet spørsmålet om framtidig bruk av Rønvikjordene, men saken forventes behandlet av fylkestinget i juni. Kommuneplanens arealdel er en overordnet plan som har juridisk virkning for hele kommunen i forhold til fysisk planlegging og gjennomføring av utbyggingstiltak. Plankart og temakart er ikke lagt ved som trykte vedlegg pga formatet. Dokumentene er lagt ut på kommunens nettside under arealplaner. Vurderinger/Innhold i kommuneplanens arealdel Planbeskrivelsen gir oversikt over hva som ligger i planen av nye forslag til arealbruk. Det som fremheves her i saksframlegget er hovedpunkter i planen, noen endringer i forhold til forrige kommuneplan og punkter i planen som krever egne vedtak. Planen gir en planavklaring for nye utbyggingsområder innenfor fritidsboliger, boligområder og områder for akvakultur. Gjennom bestemmelsene gis rammer for utbygging og utforming. Videre gir planen rammer for bruk og vern av naturområder, strandsoneverdier og sikring av landbruksområder. Det har vært et mål å lage en plan for alle deler av kommunen. Det er store forskjeller i behov og i perspektiver i de forskjellige delene av kommunen som brer seg vidt fra de ytterste skjær og fiskerinæring på Givær til høgfjell og reindrift mot Saltfjellet. Mellom disse ytterpunktene ligger byen Bodø som fylkeshovedstad med stor vekst i befolkning og stor aktivitet innen næringsliv, offentlig virksomhet og kulturliv. Dette gir store utfordringer, men også et svært godt utgangspunkt for å fremme en positiv utvikling i både de sentrale, befolkningsrike delene av kommunen og samtidig ta godt vare på ytterdistriktene. Det er en utfordring å skulle legge til rette for utbygging og nye prosjekter samtidig som det er store naturverdier som skal ivaretas. Målet med planarbeidet har vært å prøve å ivareta både bruk og vern, og finne områder som er egnet til forskjellige utbyggingsformål. Planen prøver å holde en linje i forhold til dette. I de mer sentrale bystrøk må det forventes større inngrep og tettere bygging enn i distriktene.

4 Noen sentrale problemstillinger: Flyplassen og flystøy. Planen inneholder bestemmelser for nye flystøysoner som ble lagt fram av Forsvarsbygg i Det er et klart mål at flyplassen ikke skal bygges inn av flystøyfølsom virksomhet og det er samtidig et mål at det ikke skal bygges nye boenheter innenfor rød flystøysone. Mange i Bodø er berørt av flystøy og det er viktig at videre utbygging skjer utenfor rød flystøysone og at boliger i gul flystøysone bygges med nødvendig støyisolering. Det er også lagt inn en restriksjonslinje med forbud mot nye tiltak i områdene vest for Gamle riksvei ned mot Bodøsjøen og flyplassen. Restriksjonsbestemmelsen legges på området fram til det er foretatt avklaringer av om det blir flytting av rullebanen og om det blir nye kampfly i Bodø. Det er også tatt inn en ny bestemmelse i forhold til å ivareta flysikkerheten ved nye utbyggingsprosjekter i innflygingssonene. Skjerstadfjorden og tilrettelegging for havbruksnæringen. Bodø har gode muligheter for havbruksnæring. Høgskolen i Bodø har et sterkt forsknings- og undervisningsmiljø innen næringen og aktiviteten i Mørkvedbukta rommer både forskning og næringsaktører særlig innen torskeoppdrett. Bodø har tilgang til både kompetanse, arbeidskraft og naturgitte forhold for havbruk. Det har vært stort fokus på forslagene til nye akvakulturområder i høringen. De nye forslagene kommer fra næringen og anses som aktuelle arealer for videre utvikling av havbruksnæringen. Det foreslås reelt 2 helt nye områder for havbruk i denne planen, hvor det ene av disse ligger i Skjerstadfjorden. De fleste utvidelsene av områder er 25 meter under havoverflaten for å kunne brukes til fortøyninger samtidig som skipsfarten og farleder ikke blir berørt. Det har vært gjennomført en omfattende dialog med fiskerinæringen, Fiskeridirektoratet og Kystverket i planarbeidet. Spørsmålet om en felles forvaltningsplan for Skjerstadfjorden har vært reist av mange som har uttalt seg til saken og PNM-komiteen har i møte vedtatt følgende: PNM-komitèen ber om at administrasjonen i forbindelse med sak om ny arealdel i kommuneplanen legger fram ei vurdering av mulighetene for å få til et arbeid for en felles forvaltningsplan for Skjerstadfjorden mellom Bodø, Fauske og Saltdal. Det antas at en forvaltningsplan vil innebære andre og flere fagområder enn arealplanlegging, og det har ikke vært mulig å foreta en slik vurdering innafor tidsrammen siden vedtaket i PNMkomiteen. Det må også avklares med de berørte fagmyndigheter og kommuner hva en forvaltningsplan skal omhandle. Administrasjonen foreslår at det fremmes en egen sak om mulig felles forvaltningsplan for Skjerstadfjorden. Hvor skal byen vokse i et langsiktig perspektiv? Det er i planen diskutert hvor byen skal vokse fram mot innbyggere og hvordan byen skal omformes fra stor småby til liten storby. Det er foreslått å avsette Rønvikjordene til ny framtidig bydel. Det er innsigelse fra Fylkesmannen med begrunnelse i jordvernhensyn mot forslag til ny framtidig bydel og til ny kirkegård. Dette betyr at kommunen ikke kan vedta arealdisponeringen på dette arealet med rettsvirkning. Det antas at denne beslutningen må gjøres av Regjeringen. Det vises til planbeskrivelsen for mer detaljer om hvordan kommunen ønsker å utarbeide en helhetlig kommunedelplan for området. Det anses som svært sentralt og overordnet at Rønvikjordene blir planlagt som en hel bydel med alle funksjoner. Rønvikjordene med sin sentrale beliggenhet i forhold til sentrum og infrastruktur, har stor verdi som arealreserve for Bodø, og det er derfor svært viktig at det arbeides grundig med hva som skal utvikles på dette området. Det foreslås i denne saken å legge rammer for en helhetlig

5 kommunedelplan. Det vil i et slikt planarbeid være overordnet å samarbeide tett med regionale og statlige myndigheter. Rammer for en framtidig arealbruk på Rønvikjordene øst for Rv 80 skal gi føringer for utviklingen av en ny kommundelplan. Det er under vist hva som skal løses i kommunedelplanen og hvilke føringer, kvaliteter og funksjoner som skal ivaretas: Målet med arealbruken er at den skal være intensiv, miljøvennlig, ivareta behovet for rekreasjon og være av høy estetisk kvalitet. Elveparken utvikles som parkbelte langs Bodøelva fra Bodøsjøen til marka. Det avsettes større områder for friluftsliv og idrettsaktivieter - byparken. Kulturhistoriske verdier skal ivaretas. Dette er bl.a kjente kulturminner og tunene ved Bodin gård og Vågønes. Sikre tilstrekkelige arealer tilknyttet 4H-gården til grøntarealer. Arealer langs rv 80 avsettes til framtidig næringsarealer. Det settes som krav at næringsarealene skal nyttes fortrinnsvis til arbeidsplasskrevende virksomheter som serviceog kompetansebedrifter. Det avsettes tilstrekkelige arealer ut fra demografiske behov til institusjoner kommunen og regionen vil ha behov for i et langsiktig perspektiv. Det avsettes arealer til boligbygging for alle aldersgrupper og for grupper med spesielle behov. Det planlegges for minst 3000 nye boliger. I utbyggingsområdene som avsettes til bolig, næring, offentlige formål bør det være en høy utnyttingsgrad. Utbyggingen av Rønvikjordene vil gå over mange år. Derfor bør det vurderes å holde deler av arealene ubebygd i et 20-årsperspektiv basert på en grønn forvaltning som også bysamfunnet har direkte nytte av, jf mange innspill i rapporten om framtidig bruk av Rønvikjordene. Ved å avsette Rønvikjordene som ny framtidig bydel i Bodø i stedet for å bygge byen videre østover, bidrar kommunen til å utnytte plan- og bygningsloven som virkemiddel for å redusere utslipp av klimagasser. Videre vil en kompakt byutvikling her gi større transporteffektivitet ved at det er gå/sykkelavstand til de fleste målpunkter sentralt i byen og det vil være enkelt å bygge opp et godt kollektivtilbud. Næringsvirksomhet på dette området bør nyttes til arbeidsplasskrevende bedrifter/institusjoner for å gi mindre behov for transportarbeid. Dette vil også kunne styrke sentrum og næringslivet i sentrum, jfr. bestemmelser om kjøpesenteretableringer. Det er også behov for å løse viktige samfunnsmessige behov på kortere sikt som bl.a utvidelse av kirkegårdsarealer og lokalisering av ny brannstasjon. Det er i høringsdokumentene gitt en grundig dokumentasjon for behovet for kirkegårdsarealer, og det anses at foreslått beliggenhet inntil dagens kirkegård og krematorium/kirke er en særdeles god og langsiktig løsning. Videre er det i sakens dokumenter vist behovet for ny brannstasjon og kriterier for lokalisering av denne. Foreslått arealbruk på Rønvikjordene vil kunne løse dette i sammenheng med utbyggingen av ny Rv 80. Utbyggingsrekkefølge. Det er i bestemmelsenes avsatt utbyggingsrekkefølge for de større utbyggingene utenfor sentrum. Det vil i de neste årene fortsatt bygges ut i Bodøsjøen og de neste utbyggingsområdene som prioriteres, er Hunstad sør og Breiva i Mørkvedmarka. Dette er en del av strategien i forhold til å bygge den kompakte byen. I tillegg til disse områdene er det planavklart flere nye boligprosjekter i sentrum.

6 Strandsonen og fritidsbebyggelse. Det er i denne planen innført en mer tydelig politikk i Bodø i forhold til forvaltning av strandsonen. Planen skjerper inn forbudet mot bygging i 100-metersbeltet og det er i bestemmelsene tatt inn hvordan nye utbygginger av fritidshus skal lokaliseres i forhold til verdier i strandsonen og verdier langs vann og vassdrag. Det tas inn i bestemmelsene at det i nye utbyggingsprosjekter skal avsettes et areal til friluftsformål mellom sjøen og bebyggelsen. Tiltak og planer for utbygging i strandsonen må dokumentere konsekvenser for allmenn ferdsel, landskap og natur. Det er videre foreslått en forsterkning av disse bestemmelsene i Saltstraumens fjordsystem med tilhørende landskapsrom. Bodømarka. I planen er markagrensa beholdt som i forrige kommuneplan. Bodøs befolkning er av de som går mest på tur, og det anses som en svært vesentlig faktor for folkehelse, fysisk aktivitet, idrett og trivsel at Bodømarka vernes som et område for friluftsliv. Det skal samtidig fortsatt drives skogsdrift i Bodømarka. Den nye Sjunkhatten nasjonalpark blir sannsynligvis vedtatt i løpet av året. Da blir det som eneste sted i Norge, mulig å gå fra en flyplass/sentrum av en by til bymarka og videre til en nasjonalpark. Disse kvalitetene er også bakgrunnen for at det i bestemmelsene er lagt ned forbud mot nye fritidsboliger i Bodømarka, og at størrelsen på eksisterende fritidsboliger i Bodømarka ikke kan økes ut over 70 m². Boligbygging i distriktene. Det er i planen lagt til rette for at det skal være mulig å bygge bolig i ytterdistriktene i kommunen selv om områdene er avsatt til viktige landbruksområder. Det er gitt kriterier for hvordan søknader om spredt boligbygging skal behandles og hvor det skal være mulig å få tillatelse etter planen. Dette gjøres for å kunne legge til rette for boligbygging på Kjerringøy, i søndre deler av kommunen og i deler av Skjerstad. Alle disse områdene trenger tilflytting og økt bosetting for å styrke lokalsamfunnene. I Værran er det heller ikke plankrav i forhold til nye boliger. I de mer bynære strøkene er det større press på arealer, og der kreves det planavklaring av nye boligområder. Nye næringsarealer. Det er et stort behov for nye næringsarealer i Bodø med forholdsvis sentrumsnær beliggenhet. Det er foreslått ett større område beliggende på Mørkved sør langs Rv 80. Arealet vil berøre en del beboere i området. Arealet anses å ha en attraktiv beliggenhet i nær tilknytning til andre næringsetableringer og til god infrastruktur. Dette området kan reguleres og utbygges innen 2-3 år fra vedtak i kommuneplanen. Offentlige områder. Det avsettes et større område på Mørkved mellom Rv 80 og Mørkvedbukta til offentlig formål. Området avsettes som framtidig utviklingsområde for Høgskolen i Bodø og for videre utvikling av universitetet. Deler av området kan også om ønskelig brukes til nye kommunale offentlige bygg. Bygging av fritidsboliger i Bliksvær og øvrige Værran. Det var forslag om bygging av nye fritidsboliger på Bliksvær i høringsforslaget til kommuneplanen. Det har i høringen kommet fram at det er interessekonflikter i forhold til kulturminner og landskap på Bliksvær. I samråd med planutvalget foreslås det at kommunen tar ansvaret for utarbeiding av en plan for fritidsbebyggelse på Bliksvær og Helligvær.

7 Infrastruktur: Det foreligger temakart for hovedvegnett for sykkel på strekningen Skau Løding samt sentrumsområdene. Temakartet er anbefalt av prosjektgruppa for handlingsplan for sykkel. Det har i en ny høring av temakart sykkel, kommet fram at en privat grunneier og flere naboer er uenig i en trase som går mellom Sørstrupen og Sneveien. Alle andre som har uttalt seg til traseen, anbefaler løsningen. Arealet eies av kommunen unntatt en parsell på 200 m². Det anbefales vedtak av denne løsningen i temakart sykkel. Handlingsplanen for sykkel har vært ute til høring i april og blir fremmet som egen sak. Prosjektgruppa anbefaler etter høringen av handlingsplanen at Dronningens gate skal være en del av hovedvegnett for sykkel. Sjøgata foreslås tatt ut av temakartet som en del av hovedvegnett for sykkel. Det er av andre infrastrukturtiltak lagt inn areal til ny togstopp på Tverlandet. Det er avmerket flere nye gang/sykkelveger langs riksvegene. Det er også i plankartet vist framtidig bru over Mistfjorden. Temaet kollektivtrafikk er ikke vist stor plass i kommuneplanen da det er under utarbeiding en egen plan for dette. Det er avsatt areal til ny rullebane på flyplassen. Konklusjon og anbefaling Kommuneplanen har vært gjenstand for en omfattende prosess siden oppstart. Det er ingen høringsuttalelser som tar opp manglende muligheter for medvirkning eller andre negative spørsmål i forhold til selve prosessen. Dette tilsier at planforslaget kan legges fram for endelige beslutninger. Det er forslag i planen som er kompliserte og vil berøre enkeltpersoner i betydelig grad. Det er imidlertid også en faktor at beslutningsprosessene ikke bør ta for lang tid da det kan være en ekstra belastning å vente på hva som skal skje framover. Dette gjelder særlig forslaget om nytt næringsareal på Mørkved sør. Dette berører direkte beboerne i området, og her bør det av hensyn til de berørte partene tas beslutning om arealbruken nå. Det er videre mange som avventer vedtak i forhold til egne planer. Det er et stort behov for å kunne ta i bruk de nye bestemmelsene og retningslinjer for behandling av plansaker og byggesaker i kommunen. Dette har også sammenheng med innføring av ny plan- og bygningslov der plandelen vil gjelde fra 1.juli 2009 og bygningsdelen innen ett år framover. Bestemmelsene er oppdatert i forhold til å løse aktuelle problemstillinger, som miljø, energiløsninger, strandsonehensyn, støykrav, bevaring av grøntområder, infrastruktur med bl.a hovedvegnett for sykkel, utforming av bygg mv. I dette saksframlegget anbefales det vedtak om at Rønvikjordene avsettes til framtidig ny bydel i kommuneplanens arealdel. Det anses som lite realistisk å tro at det kan forhandles fram en løsning på innsigelsene på regionalt nivå. Framtidig bruk av Rønvikjordene vil mest sannsynlig bli endelig besluttet i Regjeringen. For å kunne få behandlet saken om framtidig bruk av Rønvikjordene på departementsnivå, må først bystyret fatte et vedtak om endret arealbruk. Derfor anbefales det at bystyret realitetsbehandler saken nå. Kommunen kan ikke egengodkjenne planen på dette punktet så lenge det foreligger en innsigelse. I forhold til videre saksgang og mulige meklingsløsninger og eventuelle kompromissløsninger, så er dette helt avhengig av at det er fattet et vedtak i kommunen.

8 Det er svært mange nye forslag om arealbruk og bestemmelser som ligger i kommuneplanen. Dersom det ikke fattes vedtak i forhold til Rønvikjordene, anbefales det at det fattes vedtak av kommuneplanen for resten av kommunen. Som lokal reguleringsmyndighet bør bystyret stå fritt til å planlegge og utvikle en ny bydel som en integrert del av bysamfunnet. I dette ligger at man også skal ta vare på områdets natur- og kulturverdier. Det legges videre inn muligheter for å holde de mest verdifulle jordbruksarealene ubebygd med en grønn forvaltningsprofil i et 20-årsperspektiv. Dette skaper grunnlaget for en rasjonell bystruktur på lang sikt, og legger godt til rette for å møte regionalpolitiske utfordringer i fylkeshovedstaden Bodø. Fylkesmannens innsigelse er basert hensynet til jordvern. Kommunen står overfor en klassisk konflikt mellom på den ene sida de forhold som tilsier at området bør utvikles som en ny bydel som både inneholder arealer for næringsformål, boliger og grøntområder i form av parker og jordbruksområder, og på den annen side at det fortsatt bare skal brukes til jordbruk. Ensidig vekt på jordvern med bevaring av Rønvikjordene i nåværende form vil ha klare negative konsekvenser på en rekke andre områder. En fortsatt byspredning fører med seg betydelige ulemper både for individ og samfunn og til negative miljøkonsekvensene i form av økt ressursforbruk og utslipp av skadelige klimagasser, jf konsekvensutredningen for Rønvikjordene. Dersom bystyret ønsker å møte grunnlaget for innsigelsen mer aktivt, kan et subsidiært forslag hvor deler av de mest verdifulle jordbruksarealene på Rønvikjordene holdes ubebygd i kommuneplansammenheng og avsettes til landbruksformål / en grønn forvaltning ( varig vern ) vurderes. Områder rundt Vågønes bør i så tilfelle inngå i dette.

9 Forslag til innstilling 1. Kommuneplanens arealdel vedtas med plankart datert og tilhørende bestemmelser og retningslinjer datert Rønvikjordene vedtas som ny framtidig bydel godt integrert i bysamfunnet. Med basis i en arkitektkonkurranse, skal det utarbeides en helhetlig kommunedelplan for utvikling av denne bydelen. Rammene for dette arbeidet er: a) Arealbruken skal være intensiv, miljøvennlig, ivareta behovet for rekreasjon og være av høy estetisk kvalitet. b) Det avsettes arealer til utvidelse og sikring av elveparken langs Bodøelva fra Bodøsjøen til marka. Større områder for friluftsliv og fritidsaktiviteter legges i dette grønne beltet. c) Kulturhistoriske verdier skal ivaretas. Dette er bl.a kjente kulturminner og tunene ved Bodin gård og Vågønes. d) Sikre tilstrekkelige arealer tilknyttet 4H-gården til grøntarealer. e) Arealer langs Rv 80 avsettes til framtidige næringsarealer. Det settes som krav at næringsarealene skal nyttes fortrinnsvis til arbeidsplasskrevende virksomheter som service- og kompetansebedrifter. f) Det avsettes tilstrekkelige arealer ut fra demografiske behov til institusjoner kommunen og regionen vil ha behov for i et langsiktig perspektiv. g) Det avsettes arealer til boligbygging der det ved planlegginga tas hensyn til endringer i boligbehovene som følger av endringene i befolkningens aldersammensetting fram mot h) I utbyggingsområdene som avsettes til bolig, næring, offentlige formål skal det være en høy utnyttingsgrad. i) De mest verdifulle jordbruksarealene omkring Vågønes vurderes brukt til landbruksformål / en grønn forvaltning i et 20-årsperspektiv. 3. Albertmyra og et areal mellom ny Rv 80 og Børsingveien avsettes til offentlige formål. 4. Temakart for hovedvegnett for sykkel vedtas. 5. Det gis tillatelse til bygging av en bolig på Fenes på gnr. 43/7 som omsøkt. 6. Kommunen vil utarbeide reguleringsplan for deler av Værran med formål å avklare interesseavveininger mellom fritidsbebyggelse og andre interesser. 7. Bystyret ber administrasjonen fremme en sak om mulig felles forvaltningsplan for Skjerstadfjorden. 8. Bystyret er innforstått med at vedtatt arealbruk for områdene nevnt under pkt. 2 og 3 ikke får rettsvirkning før fylkesmannens innsigelse er avgjort av overordnet myndighet. Med dette unntaket er grunnlaget for egengodkjenning tilstede for resten av kommuneplanens arealdel.

10 Subsidiært / alternativt forslag til pkt. 2: Deler av de mest verdifulle jordbruksarealene på Rønvikjordene holdes ubebygd og avsettes til landbruk / grønn forvaltning. Den øvrige delen av Rønvikjordene vedtas som ny framtidig bydel godt integrert i bysamfunnet. Med basis i en arkitektkonkurranse, skal det utarbeides en helhetlig kommunedelplan for utvikling av bydelen. Rammene for dette arbeidet er: a) Arealbruken skal være intensiv, miljøvennlig, ivareta behovet for rekreasjon og være av høy estetisk kvalitet. b) Det avsettes arealer til utvidelse og sikring av elveparken langs Bodøelva fra Bodøsjøen til marka. Større områder for friluftsliv og fritidsaktiviteter legges i dette grønne beltet. c) Kulturhistoriske verdier skal ivaretas. Dette er bl.a kjente kulturminner og tunene ved Bodin gård og Vågønes. d) Sikre tilstrekkelige arealer tilknyttet 4H-gården til grøntarealer. e) Arealer langs Rv 80 avsettes til framtidige næringsarealer. Det settes som krav at næringsarealene skal nyttes fortrinnsvis til arbeidsplasskrevende virksomheter som service- og kompetansebedrifter. f) Det avsettes tilstrekkelige arealer ut fra demografiske behov til institusjoner kommunen og regionen vil ha behov for i et langsiktig perspektiv. g) Det avsettes arealer til boligbygging for alle aldersgrupper og for grupper med spesielle behov. h) I utbyggingsområdene som avsettes til bolig, næring, offentlige formål bør det være en høy utnyttingsgrad.

11 Jørn Roar Moe byplansjef Svein Blix Rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Saksbehandler: Annelise Bolland Trykte vedlegg: Planbestemmelser og retningslinjer. Planbeskrivelse. Oppsummering av høringen. Temakart sykkel for områdene Sentrum-Rønvik-Grønnåsen og Alstad-Mørkved Utrykte vedlegg: (alle dokumentene ligger på kommunens nettsted under Arealplaner) Plankart (sendes trykt til planutvalgets medlemmer) Temakart Planprogram vedtatt av bystyret Høringsuttalelser. Dokumenter utarbeidet til høringen av kommuneplanen: - Planbeskrivelse. Høringsforslag juni Bodø fra stor småby til liten storby. - Katalog med innspill. - Forslag til plankart. - Risiko- og sårbarhetsanalyse. - Konsekvensutredning Rønvikjordene. - Vurdering av oppdrettspotensiale i Skjerstadfjorden, Bodø kommune. Brev fra Statens landbruksforvaltning dat Rapport fra plangruppe nesdatt av Landbruks- og matdepartementet: Framtidig bruk av Rønvikjordene i Bodø. Mars 2009.