Forslag til kommuneplanens arealdel til offentlig ettersyn og høring.

Transkript

1 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7303 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/1 Komite for plan, næring og miljø Forslag til kommuneplanens arealdel til offentlig ettersyn og høring. Forslag til vedtak Komite for plan-, næring og miljø vedtar å sende på høring og legge ut til offentlig ettersyn det framlagte forslag til kommuneplanens arealdel , jfr. plan- og bygningslovens Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den : Forslag: Forslag fra Rødt: Redaksjonelt: I planbeskrivelsen side 36/37, andre kulepunkt, endres sentrum til bykjernen i siste setning. Revisjon av plan for sjøarealene i Skjerstadfjorden utstår og gjennomføres når et samordna planforslag for Bodø, Fauske og Saltdal foreligger. For 1.8 strandsone og vassdrag gjelder kommuneplanen framfor reguleringsplaner som er mer enn fem år gamle. For 1.8 strandsonen gjøres retningslinjer om til planbestemmelser. For 5.3 fritidsbebyggelse gjelder kommuneplanen framfor reguleringsplaner som er mer enn fem år gamle. For 5.3 fritidsbebyggelse gjøres retningslinjer om til planbestemmelser. Det tillates ikke nye kjøpesentre eller utviding av slike på avlastingssenteret (Stormyra/Plassmyra) i perioden (2.1). I Bodømarka skal maks størrelse på hytter fremdeles være 70 kvm. 120 kvm for fritidsboliger utenom Bodømarka i revidert plan reduseres til 90 kvm.

2 Det vurderes regulert for kyststi mellom Løpshavn og Geitvågen (6.2) Grand hotell bevares med dagens byggehøgde(12.4). Punkthus går ut, i bykjerna og ved RV 80/Gamle riksveg (12.5, 12.9,13.1) Omformingsområde vest i sentrum beholdes som næringsområde. Områder i Bodøsjøen (16.8) beholdes som næringsområde. Område nordøst for RV 80 (Rønvikjordene) reguleres tilbake fra næring til landbruk. Rønvikjordene nordøst for RV 80 beholdes som områder for landbruk, natur og friluftsliv. Lille Hjartøy reguleres tilbake til LFN-område. For omformingsområde øst settes byggehøgde til 3 pluss 1 tilbaketrukket etasje Fasader i omformingsområde øst skal tilpasses eldre byggeskikk i området, og være en kontrast til Østre skolepark. For kommunedelsområdet Saltstraumen tas områder for havbruk som ikke er benytta eller der tiltak er avslutta, ut av planen. Forslag fra SV: Økt fortettingsgrad i Rønvik vurderes gjennom revisjon av kommuneplanen for Rønvik (jfr. behov beskrevet i boligpolitisk handlingsplan) og prinsipper for fortetting i boligområdene i sentrum. Vollen og Kirkhaugen vurderes spesielt for høyere utnyttelse. Trasèen gjennom sentrum for buss evalueres. Det vurderes å endre trasèen ved å ta Sjøgata i bruk og kople torg, båt og buss bedre sammen. Det vises til handelsanalysen som er foretatt. Hvis en skal lykkes i å utvikle sentrum jfr de målsettinger som er satt, kan en ikke støtte videre utbygging på City Nord i neste planperiode. Forslag fra AP 2 forslag: Forslag 1: Bodø arbeiderparti ønsker at parkeringsplass nedenfor fylkeshuset (kv. 99) prioriteres for bygging av parkeringshus med plen/park på toppen. Dette kan bidra positivt til sentrum og løse parkeringsutfordringene raskt. Forslag 2: Det bør innarbeides en bypromenade for syklende og gående mellom Stormyra og Sentrum. Promenaden er tenkt som en attraktiv og spennende ferdselsåre, og bidrar til at disse to bydelene knyttes nærmere sammen. Endrings-/tilleggsforslag fra FRP, H og Ellen Belsom (uavhengig): 1.Samferdsel Det utarbeides en «Hovedplan for samferdsel». Denne planen skal være et overordnet styringsdokument for planlegging av samferdselsløsninger. Gatebruksplan,

3 trafikksikkerhetsplan, kollektivplan m.m. inngår som temaplaner i «Hovedplan samferdsel». Samfunnskontoret får ansvar for utarbeidelse av planen. 2.Fritidsboliger i Bodømarka Det innføres tre soner. 1.Fra Bestemorenga og vestover mot byen/markagrensa. Her tillates det ikke en utvidelse av eksisterende hytter, og ikke nye hytter. 2.Soløyvannet og Løp-Skaug. Samme regler for hyttestørrelser som i kommunen for øvrig. BYA settes til 120kvm. Det tillates ikke nye hytter. 3.BYA settes til 120kvm. 3.Byutviklingsområde sentrum Byutviklingsområde i sentrum vurderes utvidet langs Storgaten opp mot Snippen. 4.Områder for vannscooter Kommunens sjøareal med unntak av større farleder og ulike verneområder vurderesåpnet for bruk av vannscooter. 5.Kulturminneplan Det iverksettes et arbeid med rullering av kulturminneplanen. 6.Varehandel Bodø kommune ønsker ikke å sondre mellom ulike varetyper i de ulike handelssentra i kommunen. Bodø kommune anser det ikke som hensiktsmessig at planmyndighet skal ta stilling til ulike handelskonsept. 7.Hundetrening På bakgrunn av endrede krav til båndtvang for hunder i Bodømarka er det behov for flere bynære frislippsområder. Administrasjonen bes vurdere egnede områder og planavklare dette i en egen sak. 8.Alstad Næringseiendommer i området Alstad vurderes økt til 4 etg. 9.Motorsport Det startes et arbeid med vurdering av egnet areal for etablering av gocartbane i Bodø. 10.Kald krig tomta PÅ kald krig tomten legges det til rette for for nærings-/kontor- og idrettsaktiviteter. 11.Selvbyggere Bodø kommune skal ta en mer aktiv rolle for å byggemodne egne boligtomter og legge disse ut for salg enkeltvis til privatpersoner. 12.Nye boligområder Innspill fra grunneier i Geitvågenområdet, «nord øst», med forslag til boligområder med tilhørende kartskisse vurderes i planen. Forslag til endring i planbestemmelsene: Planbestemmelsen «Terrenginngrep (skjæring/fylling) må være minimal, og i naturområder skal dette unngås.» Endres til: Terrenginngrep (skjæring/fylling) må være minimal, og i naturområder bør dette unngås.

4 Planbestemmelsen «Det er ikke tillatt med flaggstang, spir, fyreller klokketårn.» Planbestemmelsen All bebyggelse skal ha mørke, naturlige farger, og blanke metallplater tillates ikke. Solcellepanel er likevel tillatt. Tas ut Endres til: All bebyggelse skal ha naturfarger, og blanke metallplater tillates ikke. Solcellepanel er likevel tillatt. Votering 12 medlemmer: Innstillingen ble vedtatt enstemmig. Votering - Rødts forslag det ble votert punktvis: 1.avsnitt ble vedtatt enstemmig. 1.kulepunkt fikk 1 stemme (R) og falt. 2.kulepunkt fikk 2 stemmer (R og SV) og falt. 3.kulepunkt fikk 1 stemme (R) og falt. 4. kulepunkt fikk 2 stemmer (R og SV) og falt. 5.kulepunkt fikk 1 stemme (R) og falt. 6.kulepunkt fikk 2 stemmer (R og SV) og falt. 7.kulepunkt fikk 2 stemmer (R og SV) og falt. 8.kulepunkt fikk 1 stemme (R) og falt. 9.kulepunkt ble vedtatt enstemmig. 10.kulepunkt fikk 1 stemme (R) og falt. 11.kulepunkt fikk 1 stemme (R) og falt. 12. kulepunkt fikk 1 stemme (R) og falt. 13. kulepunkt fikk 1 stemme (R) og falt. 14. kulepunkt fikk 1 stemme (R) og falt. 15. kulepunkt fikk 1 stemme (R) og falt. 16.kulepunkt fikk 2 stemmer (R og SV) og falt. 17. kulepunkt fikk 1 stemme (R) og falt. 18. kulepunkt fikk 1 stemme (R) og falt. 19. kulepunkt fikk 1 stemme (R) og falt. Votering - SVs forslag det ble votert over hvert avsnitt: 1.avsnitt fikk 4 stemmer (3AP og 1SV) og falt. 2.avsnitt ble vedtatt enstemmig. 3.avsnitt fikk 2 stemmer (SV og R) og falt. Votering - APs forslag - 2 forslag:

5 Forslag 1 ble vedtatt med 6 + leders dobbeltstemme (3+1AP, 1SV, 1R og 1Uavhengig) mot 6 stemmer (3FRP og 3H). Forslag 2 ble vedtatt enstemmig. Votering FRP, H og Ellen Belsoms (uavhengig) forslag - det ble votert punktvis: Pkt.1 ble vedtatt enstemmig. Pkt.2 ble vedtatt med 7 mot 5 stemmer (3AP, 1SV og 1R). Pkt.3 ble vedtatt med 10 mot 2 stemmer (R og SV). Pkt.4 ble vedtatt med 7 mot 5 stemmer (3AP, 1SV og 1R). Pkt.5 ble vedtatt med 11 mot 1 stemme (R). Pkt.6 ble vedtatt med 10 mot 2 stemmer (R og SV). Pkt.7 ble vedtatt enstemmig. Pkt.8 ble vedtatt enstemmig. Pkt.9 ble vedtatt enstemmig. Pkt.10 ble vedtatt med 9 mot 3 stemmer (3AP). Pkt.11 ble vedtatt enstemmig. Pkt.12 ble vedtatt enstemmig. Endring i planbestemmelser forslag 1 ble vedtatt med 10 mot 2 stemmer (R og SV). Endring i planbestemmelser forslag 2 ble vedtatt enstemmig. Endring i planbestemmelser forslag 3 ble vedtatt med 10 mot 2 stemmer (R og SV). Vedtak: Komite for plan-, næring og miljø vedtar å sende på høring og legge ut til offentlig ettersyn det framlagte forslag til kommuneplanens arealdel , jfr. plan- og bygningslovens 11-14, med følgende endringer og tillegg: Redaksjonelt: I planbeskrivelsen side 36/37, andre kulepunkt, endres sentrum til bykjernen i siste setning. Det vurderes regulert for kyststi mellom Løpshavn og Geitvågen (6.2) Trasèen gjennom sentrum for buss evalueres. Det vurderes å endre trasèen ved å ta Sjøgata i bruk og kople torg, båt og buss bedre sammen. Parkeringsplass nedenfor fylkeshuset (kv. 99) prioriteres for bygging av parkeringshus med plen/park på toppen. Dette kan bidra positivt til sentrum og løse parkeringsutfordringene raskt. Det bør innarbeides en bypromenade for syklende og gående mellom Stormyra og Sentrum. Promenaden er tenkt som en attraktiv og spennende ferdselsåre, og bidrar til at disse to bydelene knyttes nærmere sammen. 1. Samferdsel Det utarbeides en «Hovedplan for samferdsel». Denne planen skal være et overordnet styringsdokument for planlegging av samferdselsløsninger. Gatebruksplan, trafikksikkerhetsplan, kollektivplan m.m. inngår som temaplaner i «Hovedplan samferdsel». Samfunnskontoret får ansvar for utarbeidelse av planen. 2. Fritidsboliger i Bodømarka Det innføres tre soner.

6 1.Fra Bestemorenga og vestover mot byen/markagrensa. Her tillates det ikke en utvidelse av eksisterende hytter, og ikke nye hytter. 2.Soløyvannet og Løp-Skaug. Samme regler for hyttestørrelser som i kommunen for øvrig. BYA settes til 120kvm. Det tillates ikke nye hytter. 3.BYA settes til 120kvm. 3. Byutviklingsområde sentrum Byutviklingsområde i sentrum vurderes utvidet langs Storgaten opp mot Snippen. 4. Områder for vannscooter Kommunens sjøareal med unntak av større farleder og ulike verneområder vurderesåpnet for bruk av vannscooter. 5. Kulturminneplan Det iverksettes et arbeid med rullering av kulturminneplanen. 6. Varehandel Bodø kommune ønsker ikke å sondre mellom ulike varetyper i de ulike handelssentra i kommunen. Bodø kommune anser det ikke som hensiktsmessig at planmyndighet skal ta stilling til ulike handelskonsept. 7. Hundetrening På bakgrunn av endrede krav til båndtvang for hunder i Bodømarka er det behov for flere bynære frislippsområder. Administrasjonen bes vurdere egnede områder og planavklare dette i en egen sak. 8. Alstad Næringseiendommer i området Alstad vurderes økt til 4 etg. 9. Motorsport Det startes et arbeid med vurdering av egnet areal for etablering av gocartbane i Bodø. 10. Kald krig tomta PÅ kald krig tomten legges det til rette for for nærings-/kontor- og idrettsaktiviteter. 11. Selvbyggere Bodø kommune skal ta en mer aktiv rolle for å byggemodne egne boligtomter og legge disse ut for salg enkeltvis til privatpersoner. 12. Nye boligområder Innspill fra grunneier i Geitvågenområdet, «nord øst», med forslag til boligområder med tilhørende kartskisse vurderes i planen. Planbestemmelsen avsnitt endres slik: 7. setning endres til: Terrenginngrep (skjæring/fylling) må være minimal, og i naturområder bør dette unngås. 8. setning endres til: All bebyggelse skal ha naturfarger, og blanke metallplater tillates ikke. Solcellepanel er likevel tillatt. 10. setning utgår.

7 Sammendrag Kommuneplanens arealdel gir bestemmelser og føringer for bruk og vern av arealene i kommunen. Planforslaget legges fram med hjemmel i plan- og bygningsloven. Planforslaget består av følgende dokumenter som bystyret skal vedta: Plankart Planbestemmelser og retningslinjer Planbeskrivelse Forslag til plan legges ut på høring og offentlig ettersyn med høringsfrist 22. mars Planforslaget har fokus på byutviklingsområdet og tilrettelegging for flere boliger, utvikling av handel og næring og offentlige arealer for tjenesteyting. Planforslaget inneholder områder for omforming og fortetting i sentrum og på Mørkved. Planforslaget viderefører arealbruken fra gjeldende arealplan fra 2009 for landbruks-, frilufts- og naturområdene og for sjøarealene, men på grunn av endring av plan- og bygningsloven må enkelte løsninger fremstilles på en annen måte enn tidligere. Det foreslås å videreføre arealpolitikken for Bodømarka med unntak av forslag om økning av størrelsen på fritidsboliger. Høringen av planforslaget er en viktig del av utarbeiding av planen som skal endelig vedtas av bystyret. Planen har etter vedtak i bystyret juridisk virkning i henhold til plan- og bygningsloven.

8 Saksopplysninger I referatsak til bystyret i møte ble følgende tatt til orientering: Rådmannen anbefaler for bystyret at PNM-komiteen behandler utlegging av offentlig ettersyn av kommuneplanens arealdel i møte i januar Denne framdriften sikrer målet med sluttbehandling av planen i bystyrets møte i juni Planprosess. Felles planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel ble vedtatt av bystyret i møte Det har kommet inn 77 innspill til arealdelen der 51 er konkrete innspill på ny arealbruk. Det vises til planbeskrivelsens kapittel 3 for mer detaljer om planprosessen. Forslag til kommuneplanens arealdel legges ut på høring i 6 uker med høringsfrist 22. mars Det vil bli holdt informasjonsmøte om planforslaget på Rådhuset. Planforslaget skal presenteres for regionalt planforum i to møter. Administrasjonen vil stille på møter med grupper/organisasjoner som ber om det. Det er et mål å få vedtatt planforslaget i bystyret i juni Dette forutsetter at regionale og statlige myndigheter ikke fremmer vesentlige innsigelser i høringen. Planforslagets dokumenter. Forslag til kommuneplanens arealdel består av følgende dokumenter som vil få juridisk virkning etter plan- og bygningsloven ved vedtak av bystyret: Plankart med tilhørende temakart Planbestemmelser og retningslinjer Planbeskrivelse med tilhørende katalog med konsekvensutredninger av forslag til ny arealbruk Temakart som gis juridisk virkning: - Hensyn Landbruk - Hensyn friluftsliv - Støysoner riksveg - Støysoner flyplass - Kulturminner sentrum Skjermings- og utviklingsområder - Kulturminner sentrum kulturminnevern - Naturvernområder - Soner for parkering og uteoppholdsarealer - Hinderflater flyplassen Øvrige temakart og illustrasjonskart som ikke er juridisk bindende: - Trekkveger for elg og rein - Bydelssoner - Temakart for fiskeri og havbruk

9 Utredninger som er utført som grunnlag for utarbeiding av planforslaget: - Handelsanalyse - Gatebruksplan - Utredning om Bodømarka - Fortetting Mørkved - Grøntstruktur i Sentrum Det er laget et dokument med alle innspillene som er kommet inn til planarbeidet. Alle dokumentene knyttet til arbeidet med kommuneplanens arealdel ligger på kommunens nettside. Her ligger også et dokument med alle innspill som er mottatt i planarbeidet. Det er utarbeidet temakart for å gjøre plankartet så enkelt å lese som mulig i papirutgave og i enkel pdf-utgave. I den digitale utgaven av plankartet, kan en slå av og på ønskede temaer, og det vil da gi et fullstendig bilde av innholdet i kommuneplankartet. Plankartet angir områder for overordnet arealbruk i hele kommunen. Det stilles krav om utarbeiding av reguleringsplaner for detaljering av utbyggingsområder. Planbeskrivelsen gir en skriftlig framstilling av forslag til plan, og det er her endringer og nye forslag beskrives og begrunnes. For å få en god forståelse av planforslaget, anbefales det å lese planbeskrivelsen. Planforslagets dokumenter er utarbeidet av Byplan, Geodata og Byggesak i samarbeid med andre kommunale kontorer. Planforslagets innhold. Kommuneplanens arealdel er Bodø kommunes overordnede plan for bruk og vern av arealene. Byen i vekst vil i løpet av høringsperioden for denne planen gå fra å være en stor småby til en liten storby med over innbyggere. Forrige kommuneplans motto var Bodø fra stor småby til liten storby. Når kommunen tar steget opp på storbyskalaen, er spørsmålet om Bodø er rustet for å møte framtida som en voksende liten storby. I forrige kommuneplan som ble vedtatt i 2009, ble det lagt stor vekt på forvaltningen av de store naturressursene. Det ble utarbeidet arealpolitikk for de viktigste landbruksområdene, det var stort fokus på verdiene i strandsonen og Saltstraumen som naturfenomen i verdensklasse. Det ble lagt til rette for boligbygging i distriktene, og det ble avsatt mange nye områder for fritidsboliger. Sjunkhatten nasjonalpark ble opprettet som Norges mest bynære nasjonalpark, og det ble lagt vekt på at reiselivet skulle kunne utvikle sin virksomhet med basis i et eksepsjonelt naturlandskap som omringer Bodø by. I tillegg til dette, ble målsettingen om å utvikle Bodø som en kompakt by videreført. Det er satt en grense mellom byutviklingsområdene og Bodømarka. Bodømarka har gjort byens innbyggere til et turfolk, og marka som en viktig del av Bodøs borgere sin identitet planen har lagt et godt grunnlag for arealpolitikken utenfor byutviklingsområdet, dvs. områdene for landbruk-, natur-, friluftsliv og reindrift og for sjøarealene. Denne arealbruken videreføres i all hovedsak i forslag til ny arealdel. Det ble avsatt områder for spredt boligbygging

10 innenfor de viktigste områdene for landbruk i 2009-planen og dette videreføres i nytt planforslag. Det ble gjennomført en omfattende prosess i forrige kommuneplanarbeid for strandsonen og for sjøarealene. Både arealbruk og bestemmelser videreføres i nytt planforslag. Gjeldende kommuneplan fra 2009 ivaretar i hovedsak behovene i kommunens distrikter og arealbruken videreføres i ny plan. Det er videreført store områder for spredt boligbygging og de fleste bygder har større reserver av boligtomter enn det kan forventes blir bygd i planperioden. Forslag til ny kommuneplan kan oppsummeres med Byen Bodø midt i naturen. Forslag til ny kommuneplanens arealdel har fokus på byutviklingsområdet og særlig sentrum. Det er lagt ned mye ressurser i å utarbeide en plan som gir byens sentrum vekstmuligheter gjennom å styrke handel i sentrum og legge til rette for mer boliger i sentrum. Samtidig står byen foran tidenes satsing på infrastruktur med gjennomføring av prosjektene i Bypakke Bodø, Kulturkvartalet Stormen åpner dette året og byen syder av byggeaktivitet. Litt lenger fram i tid kommer omformingen av flyplassområdet fra militære til sivile formål og omforming av deler av Rønvikjordene. Universitetet i Nordland er en av bærebjelkene i Bodøsamfunnet og det legges til rette for utbygging av campus på Mørkved, nye studentboliger og fortettingsområder for flere boliger på Mørkved. Byen Bodø midt i naturen skal utvikle seg til en enda mer kompakt by og samtidig ivareta de store fritids- og naturområdene som omkranser byen. Mål og strategiene for samfunnsdelen for bærekraftig byutvikling har lagt til grunn for planarbeidet. Forslag til kommuneplanens arealdel følger opp mål og strategier gjennom nye og konkrete forslag og videreføring av deler av arealpolitikken fra 2009-planen. Forslag til ny arealdel har hovedfokus på byutviklingsområdet - (byutviklingsområdet defineres som områdene fra og med Mørkvedmarka/Støver til og med Løpsmark mellom sjøen og markagrensa og Tverlandet tettsted). Det er i byutviklingsområdet at befolkningsveksten kommer, det er der det bygges ny infrastruktur, boliger, bygg for offentlige tjenester og næringsbygg. Byutviklingsområdet er i tidligere planvedtak avsatt til utbyggingsformål med unntak av Rønvikjordene og Fenes som er avsatt til landbruk. Satsingen på byutviklingsområdet for utvikling av nye boligområder, fortetting og omformingsområder gir en byvekst som er kompakt og miljøvennlig. Denne arealpolitikken fører til at det ikke foreslås nye utbyggingsområder utenfor byutviklingsområdet, og som gir mange fordeler i form av miljømessig arealbruk, god tilrettelegging for kollektiv transport og korte avstander mellom målpunkter. Det legges også til rette for å sikre grønne korridorer langs fjorden og mellom fjorden og marka. Grøntområdene i hele byutviklingsområdet skal sikres for allmenn bruk. Det legges til rette for nye utviklingsområder for bolig i sentrum av Bodø. Det åpnes også for bygging av nye boliger i sentrumskjernen sammen med bygging av næringsbygg. Planforslaget legger rammer for maks byggehøyder i sentrum. Planforslaget inneholder nye parkeringsbestemmelser og nye bestemmelser for uteoppholdsarealer til boligutbygging. Handel er et sentralt tema i planforslaget og det foreslås bestemmelser for handelen i Bodø som både skal gi gode rammer for å utvikle Bodø generelt som handelsby og også legge til rette for god utvikling av Bodø sentrum som attraktivt sted for handel.

11 Tverlandet er også definert som en del av byutviklingsområdet. Det er under sluttbehandling ny kommunedelplan for Tverlandet tettsted og omtales derfor ikke i forslag til ny kommuneplan.. Hovedgrepene i planforslaget. I forslag til ny kommuneplanens arealdel foreligger det tre hovedgrep som er gjennomført i planarbeidet: 1. Ny planlov: - Plankart og planbestemmelser er tilpasset og omarbeidet i henhold til ny planlov. 2. Satsing på byutviklingsområdet: - Oppheving av kommunedelplanene tatt inn i kommuneplanen. - Åpne opp for bruksendring og bygging av nye boliger i sentrumskjernen. - Fortettingsområder for boliger på Mørkved rammer for ca. 170 nye boenheter. - Nye utviklings- og omformingsområder i Sentrum rammer for nye boenheter. - Nye bestemmelser for parkering. - Nye bestemmelser for uteoppholdsareal. - Bestemmelser for handel. 3. Videreføring 2009-planen for de «grønne» og «blå» områdene. Arealbruken for landbruk-, natur-, friluftslivs- og reindriftsområdene er videreført fra planen. Det samme gjelder for sjøarealene. Noen av hovedelementene i planforslaget som er nytt og endringer fra 2009-planen: - Endringer for sentrum og bykjernen, jfr. planbeskrivelsen. - Handel: Målet er å styrke Bodø som handelsby og styrke bykjernen i Bodø og det er utarbeidet nye bestemmelser for å styrke disse målsettingene. - Bodømarka: Forslag om utvidelse av BYA fritidsboliger fra 70m² til 90 m² basert på innspill og utredning av konsekvensene for økt hyttestørrelse - Plankart tegnet etter ny lov har medført at kartet og bestemmelsene er endret for tidligere LNF-soner, men innholdet er i hovedsak ikke endret. For å kunne knytte bestemmelser til utforming av nye og eksisterende fritidsboliger, er det avsatt områder for spredt fritidsbebyggelse. - LNF er endret til LNFR som betyr at reindrift er tatt inn i arealformålet. - Klimatilpasning ved å utarbeide bestemmelser for bygging der det må tas hensyn til estimert havnivåstigning. - Forslag om nye fortettingsområder for bolig i Mørkved. Det vises til planbeskrivelsen for mer detaljer. Kapittel 4 inneholder beskrivelse av arealbrukskategoriene.

12 Vurderinger Kommuneplanens arealdel inneholder en arealreserve for boliger som gir et potensiale på ca boenheter. Dette gir en reserve for år. Det er avsatt to større omformingsområder i sentrum for boliger som legger til rette for inntil 1300 nye boenheter. På Mørkved er det lagt inn fortettingsområder som kan inneholde ca. 170 nye boenheter. I sentrum er det avsatt 3 områder for parkeringsanlegg under bakken. Det er avsatt betydelige områder til offentlig tjenesteyting for helse og omsorg og oppvekst og kultur. Arealreservene sikrer arealer til utbygging av helseinstitusjoner, skoler og idrettsanlegg i et langsiktig perspektiv. Det er avsatt få nye sentrumsnære næringsarealer. Det er en planavklart reserve på Rønvikjordene, Mørkved sør, Kvalvikodden og Lille Hjartøy. Det vil i eget planarbeid utredes nye næringsarealer på flyplassområdet. For områdene utenfor byutviklingsområdet videreføres i all hovedsak arealbruken fra 2009-planen. Dette sikrer ressursene for landbruksnæringene. Reindriftens interesser er ivaretatt ved at trekkveier er lagt inn på temakart. Planforslaget er vurdert ihht. naturmangfoldsloven. I konsekvensutredningen for arealinnspillene er hvert enkelt forslag vurdert etter naturmangfoldslovens Planen i sin helhet har minimal virkning på biologisk mangfold da utbyggingsområdene ligger innenfor områder som allerede er avsatt til utbygging, eller det er utbyggingsområder som foreslås omformet. Det er utarbeidet nye bestemmelser for parkering og nye bestemmelser for uteoppholdsarealer tilknyttet boligbygging. Bestemmelsene er utarbeidet etter prinsipper vedtatt av bystyret og ivaretar bl.a. hensynene til boligbygging i sentrumskjernen. Det er utarbeidet et kart med like soner for bestemmelsene til parkering og uteoppholdsarealer. På bakgrunn av utført handelsanalyse og pågående planprosesser for nye etableringer av større forretninger/kjøpesenter, er det utarbeidet prinsipper og bestemmelser for handel i Bodø. Målet er å styrke handelen generelt i Bodø og styrke Bodø sentrum. Forslagene bygger på gjennomført handelsanalyse og ønsket om å gi tydelige signaler for ønsket sentrumsutvikling i Bodø. Det vises til planbeskrivelsens kapittel 4 og bestemmelsenes 2 om handel.

13 Konklusjon og anbefaling Forslag til kommuneplanens arealdel er faglig grunngitt etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Føringer og vedtak fra planstrategien, planprogram og kommuneplanens samfunnsdel er lagt til grunn for utarbeiding av planforslaget. Alle innspill er vurdert og kommentert. Innspill om ny arealbruk er vurdert i konsekvensutredningen. Rådmannen viser til at det omfattende planmateriale er godt gjennomarbeidet og innholdet i planforslaget legger til rette for å nå mål og strategier for en god utvikling av sentrumsområdene for byen Bodø og for distriktene i kommunen. Det anbefales at PNM-komiteen fatter vedtak om å sende planforslaget på høring og offentlig ettersyn. Annelise Bolland byplansjef Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Trykte vedlegg: Finnes her: Vedlegg 1 Planbeskrivelse 2 Planbestemmelser og retningslinjer 3 Plankart hele kommunen 4 Plankart Bykartet 5 KU-katalog over arealinnspill 6 Temakart hensyn landbruk 7 Temakart hensyn friluftsliv 8 Temakart sentrum skjermings- og utviklingsområder 9 Temakart kulturminner sentrum 10 Temakart naturvernområder 11 Temakart soner for parkering og uteoppholdsarealer 12 Temakart støysoner flyplass 13 Temakart støysoner riksveg 14 Illustrasjonskart trekkveger elg og rein 15 Illustrasjonskart soner for bydeler 16 Temakart for fiskeri og havbruk 17 Innspill til kommuneplanen 18 Temakart nøyaktighetsområder 19 Konsekvensutredning Bodømarka 20 Rapporter 21 Temakart hinderflater Utrykte vedlegg: Planstrategi Planprogram