Lønn og lønnsforhandlinger

Transkript

1 Lønn og lønnsforhandlinger Tillitsvalgtkurs KS 13. september 2017 Pål Alm-Kruse Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv

2 Dagens temaer Lønnsdannelsen i Norge Kap 5 lønnssystemet i KS Begreper Hva er lokale forhandlinger Forhandlinger - tips

3 Frontfaget Den norske lønnsdannelsen Konkurranseutsatt virksomhet Produktivitetsvekst Oppslutning Inntektspolitisk samarbeid

4 Den norske lønnsdannelsen Trepartssamarbeid Regjeringens kontaktutvalg Teknisk beregningsutvalg (TBU) Målene for samarbeid Høy sysselsetting og lav ledighet Internasjonalt konkurransedyktige bedrifter Partenes ansvar Den nordiske (norske) modellen

5 Utfordringer med frontfaget Forskjell mellom industriarbeidere og funksjonærene Holden III: «For at frontfagsmodellen skal kunne fungere, må partene i de påfølgende oppgjørene kunne ta utgangspunkt i et troverdig anslag på den samlede årslønnsveksten i frontfaget»

6 Utfordringer med frontfaget

7 Årslønnsvekst 2013 Årslønnsvekst 2013 Forventet lønnsvekst etter frontfagsforhandlingene var 3,5 % Industriarbeidere Industrifunksjonærer Industri i alt Statsansatte Kommuneansatte Helseforetakene 3,5 % 4,3 % 3,9 % 3,5 % 3,7 % 3,8 % Kilde: TBU, 31. mars 2014

8 Akademikerne kommune Er forhandlingssammenslutning innenfor KS-området Har samarbeidsavtale med NITO, Jordmorforeningen og Farmaceutene Forhandler for medlemmer Opptrer sentralt på vegne av alle foreningene overfor KS Kan opptre som forhandlingssammenslutning lokalt i den enkelte kommune dersom foreningene lokalt er enige om det

9 Maktforhold - HTA Akademikerne Unio LO YS Kap. 3 Kap. 5 Kap. 4.1 Kap. 4.2

10 Maktforhold - HTA

11 Hovedtariffavtalen oppbygning og innhold Kapittel 0: Hovedavtalens del A Kapittel 1: Fellesbestemmelser Kapittel 2: Pensjonsforhold Kapittel 3: Generelle lønns- og stillingsbestemmelser Kapittel 4: Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser Kapittel 5: Lokale lønns- og stillingsbestestemmelser Kapittel 6: Lærlinger Kapittel 7: Varighet

12 Viktige vedlegg i HTA Vedlegg 1: Stillingskoder med hovedbenevnelse og rapporteringsbenevnelse Vedlegg 3: Retningslinjer for lokale forhandlinger God forhandlingsskikk

13 Forhandlingskapitlene Hovedtariffavtalen kap 3.4 og 5 Kap 3.4 Ledere Kap. 5 Lokale lønns og stillingsbestemmelser Kap 5.2 Kap 5.4

14 Lokale vs. sentrale forhandlinger KS 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % Kap. 4 Kap. 5 2,0 % 1,0 % 0,0 %

15 Forhandlingssystemet KS Lønnsforhandlinger mellom den enkelte kommune og den enkelte arbeidstakerorganisasjons lokale ledd Det kan avtales både generelle og individuelle tillegg, Virkningsdato for lønnsendringer er 1. mai kan avtale annen dato Anke Lønnstvister behandles i lokal nemnd

16 Hovedtariffavtalen - kapittel 3 Kapittel 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser Pkt. 3.2 Lokal lønnspolitikk Pkt Lokale drøftinger Pkt Lønnssamtale Pkt Forhandlingsplikt

17 Hovedtariffavtalen kapittel ledere Lederstrukturen fastsettes lokalt Lønnsfastsettelse skjer lokalt Partene lokalt skal drøfte hvilke lederstillinger som omfattes av pkt (ved uenighet avgjør arbeidsgiver i tråd med valgt organisasjonsstruktur)

18 Hovedtariffavtalen kapittel Avlønning toppledere Avlønning virksomhetsledere med budsjett-, økonomi- og personalansvar Avlønning ledere med delegert budsjett-, økonomieller personalansvar

19 Stillingskoder for ledere

20 Pkt 5.1 Årlige lønnsforhandlinger De lokale partene bør gjennomføre de lokale forhandlingene i tidsrommet mellom 1. mai og 1. oktober hvert år Forhandlingene gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som tar hensyn til kommuneøkonomien, kommunen, fylkeskommunen, virksomhetens og bedriftens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet samt lønnsutviklingen i KS-området og andre sammenlignbare tariffområder

21 Utgangspunktet for forhandlingene: Hovedtariffavtalen kap. 5, pkt. 5.3: «Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet, og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats, resultatoppnåelse og behov for å rekruttere og beholde arbeidstakere. Det kan avtales lokalt at ulempetilleggene inkluderes i stillingens lønn. Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Relevant etter- /videreutdanning skal vektlegges.»

22 Hva innebærer et kompetansebasert lønnssystem? Vi ønsker forskjeller gitt at det er basert på saklige kriterier Hva er saklige kriterier? Enkeltes kompetanse, ansvar, innsats, fleksibilitet, resultatoppnåelse Stillingens kompleksitet Hensynta spisskompetanse og tverrfaglig teamarbeid Vitenskapelig arbeid og kompetanse Rekruttere og beholde mm.

23 Hovedutfordring i KS tariffområde Ulik lønnsutvikling i kap. 3.4 og 5 ift. kap. 4 LO, YS og Unio ønsker føringer for likelønnsutvikling

24 Lønnsmasse: Sentrale begreper Lønnsmasse er summen av en gitt gruppe arbeidstakeres lønn i løpet av en bestemt periode

25 Lønnsmasse eksempel: Leger kap. 5 FØR Lønnsmasse Årsverk (reell) ,95 kr ,00 NAVN Stillingstittel Stillingsprosent Årslønn - full stilling Faktisk utbetalt årslønn Lege Legesen Kommuneoverlege 50,00 % kr ,00 kr ,00 Helge Helgesen 100,00 % kr ,00 kr ,00 Lars Larsen 35,00 % kr ,00 kr ,00 Mons Monsens 10,00 % kr ,00 kr ,00

26 Sentrale begreper II Årslønnsvekst og datolønnsvekst Årslønn, lønn Lønn på årsbasis, 12 månedslønner Lønnsvekst, datolønnsvekst Hvor mye lønnen øker med i % fra et tidspunkt/dato som følge av lønnsendring Årslønnsvekst Lønnsveksten kostnadsberegnet på budsjettet, typisk kalenderår

27 Forskjell på årslønnsvekst og datolønnsvekst LØNNSOPPGJØR 6 % pr 1.mai Lønnskostnad for kommunen dette år Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn FØR OPPGJØRET: Årslønn: måneder dette år Lønnsvekst: Lønnen øker fra til = 6 % ETTER OPPGJØRET: Årslønn: måneder dette år Årslønnsvekst: Lønn utbetalt dette året øker fra til = 4 % (6 % * 8/12 = 4%)

28 Eksemplet - hva skjer året etter? LØNNSOPPGJØR 6 % pr 1.mai Kostnad for kommunen år Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn FØR OPPGJØRET: Årslønn: måneder dette år ETTER OPPGJØRET: Årslønn: måneder dette år Lønnsutgiftene til kommunen blir altså høyere året etter selv om det ikke blir gitt noen lønnstillegg det året. Dette kalles overheng, og overhenget i eksempelet over til året etter blir 6 % * 4/12 = 2 %

29 Eks: Hva koster oppgjøret i kap. 4 Rammen for lønnsoppgjøret i kap. 4 er beregnet som følger: Overheng til 2016 Antatt lønnsglidning 0,9 pst 0,2 pst Avtalt under forhandlingene: År Dato Regulering av minstelønner 0,96 1,46 Avsatt til lokale forhandlinger 0,38 0,90 Ramme (lønnsvekst fra ) 2,44 3,26

30 Flere begreper Lønnsglidning (eller glidning) Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir avtalt/forhandlet frem som en del av et tariffoppgjør 1. Rekruttere og beholde 2. Nye stillinger 3. Differanse i lønn mellom en som slutter og en som begynner 4. Automatiske lønnsopprykk knyttet til ansiennitet el. Lønnsoverheng (eller overheng) Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året.

31 Glidning i lokale oppgjør Glidning skyldes at det er gitt tillegg mellom oppgjørene eller rekruttert inn nye ansatte til høyere lønn Hvis arbeidsgiver ønsker å trekke fra en glidning fra en ønsket årslønnsramme for å regne ut oppgjøret betyr det at disse tilleggene skal dekkes inn i det ordinære lønnsoppgjøret

32 Summeoppgave Erfaringer fra egen virksomhet «Virker» lokale forhandlinger?

33 70,0 60,0 50,0 Prosentvis lønnsvekst i perioden ,3 57,8 52,4 57,9 45,9 63,8 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Alle Kap. 3.4 Alle i kap. 4 Kap. 4 B Kap. 4 C Kap. 5

34 Årslønn for heltidsansatte med høyere akademisk utdanning etter næring

35 LOKALE FORHANDLINGER I PRAKSIS - FORHANDLINGSTEKNIKK

36 Partsforholdet i tariffavtalen Den enkelte forening er part i avtaleverket Lønnsforhandlinger etter HTA s kap. 3, 4 og 5 skjer mellom den enkelte kommune/fylkeskommune og den enkelte arbeidstakerorganisasjons lokale ledd (jf. HA del A, 4-7) Lokal tillitsvalgt for Legeforeningen = Part (altså ikke TV for AF eller LSA)

37 Hva forhandler man om Stort sett; kun endring av årslønn man forhandler om i lønnsforhandlingene Men også andre forhandlinger kan være aktuelle: ulike løsninger for legevakt KAD interkommunalt samarbeid

38 Forberede forhandlinger Akademikerutvalg/akademikersamarbeid Innhenting av lønnsmassen til medlemmene Relevant lønnsstatistikk Oversikt over lønnsutvikling blant medlemmene (gjennom flere år) Lokaler utfordringer turnover, rekruttering osv.

39 Hvor hente tall SSB - konjunkturtendenser Norges Bank Finansdepartementet Finansinstitusjonene Hans Henrik Scheel, adm. dir. SSB Telefon/e-post til Legeforeningen Temakurs med Legeforeningen HUSK! Lokale forhold

40 Utforming av krav Prioritering og målsetting hvilke krav er viktigst? hvilke krav kan / må vente? hva kan vi akseptere? Strategi hva tror vi arbeidsgiver ønsker å oppnå? hva kan vi tilby?

41 Overlevering av krav Skriftlighet Part / kravstiller = foreningen o bruk gjerne brevark med foreningens logo o signere som legeforeningen ved (navn på virksomheten) Innen avtalt frist

42 Oppstartmøte Forhandlingsmøtet Innkalling: o arbeidsgiver innkaller Sted: o i arbeidsgivers lokaler Møteledelse: o ledes alltid av arbeidsgiver Form: o formelle og høflige former, presentabelt antrekk o presentasjons- og hilsningsrunde o fast bordplassering Kjøreregler: o forhandlingsleder fører ordet o Delegasjon/bisitter ser, lytter og noterer

43 Forhandlinger Gjennomgå og presisere kravene Gi relativt fyldig begrunnelse Gi forsiktige prioriteringssignaler Kommentere arbeidsgivers tilbud / utspill Spisse kravene Fremlegge resten av argumentasjonen Gi klare prioriteringer Antyde mulige løsningsalternativer

44 Forhandlingsprosess Kommunikasjon i forhandlinger o både verbal og ikke-verbal o må skille mellom fakta og vurderinger Forhandlingsforløpet o krav, tilbud, krav, tilbud, o må være bevegelse i krav og tilbud o må finne forhandlingsrommet o fellesmøte, særmøte, fellesmøte, pause, o skal ha nødvendig tid til til forhandlingene

45 Argumenter og motargumenter Egne/motpartens argumentasjon Eksempler: o rekruttere/beholde kompetanse o konkurrerende arbeidsmarked o resultatoppnåelse/jobbutførelse o kommuneøkonomi o har angivelig brukt opp all disponibel økonomi i kapittel 4 o kapittel 4-ramme overføres til lokale forhandlinger o antatt/beregnet lokal glidning o forhandle for seg selv

46 Avslutning av forhandlinger Gi helt klare sluttprioriteringer Bruk gjerne klarspråk (hvis/så-uttrykk), men unngå ultimatum og trusler Viktig å beholde roen Underhåndssamtaler kan være avgjørende Vurdering av det endelige tilbudet

47 Protokollen Sted og dato Grunnlag for forhandlingene (forhandlingshjemmel) Hvem som var til stede, og hvem som ledet møtene Informasjon om resultatet o hva man ble enige om o evt. at man er uenige + siste tilbud og krav Partenes underskrift Eventuelle protokolltilførsler Offentliggjøring av resultatet

48 Brudd Kontakt alltid Legeforeningen før brudd meldes arbeidsgiver. Lokal nemnd eller pendelvoldgift (hvis avtalt).

49 Til slutt: Noen enkle kjøreregler 1. Vær åpen for ulike løsninger 2. Enighet er viktigere enn å vinne 3. Vær tålmodig og saklig. Bli ikke sint 4. Hold oversikt over økonomien 5. Stå ved det du sier. Lyv aldri

50

51 Lykke til med forhandlingene!