Avtaleverk KS/Oslo utvalgte tema. Hovedtema. Uoversiktlig materie. Modul II Parallell KS/Oslo Soria Moria 5. november 2014

Transkript

1 Avtaleverk KS/Oslo utvalgte tema Modul II Parallell KS/Oslo Soria Moria 5. november 2014 Jon Ole Whist Spesialrådgiver/jurist Norsk psykologforening, Forhandlingsavdelingen Foto: Colourbox L Hovedtema Kort oversikt og repetisjon Opphør tildeling og overdragelse av praksis. Håndtering av vold og trusler mot fastleger Sanksjoner Arbeidstid Ø-hjelp på dagtid KAD Reguleringen av legevakt herunder rett til fritak Lokale forhandlinger Side 2 Uoversiktlig materie Én fastlegeordning To tariffområder KS og Oslo To HTA To særavtaler To rammeavtaler Mye likt men også forskjeller Side 3 1

2 Tariffbestemmelsene for kommunehelsetjenesten Hovedtariffavtalen ansatte leger KS og Oslo Særavtalen KS ( kommunelegeavtalen ): regulerer særbestemmelser knyttet til ansettelsesforhold og bistillinger eks. turnuslegelønn, arbeidstid, legevakt, praksiskompensasjon Særbestemmelser Oslo Side 4 Revisjon av særavtalen i KS SFS 2305 Avtalen ble sagt opp til forhandling Legeforeningen hadde krav om omfattende endringer i avtalen, knyttet til arbeidstid, legevakt og økonomi Brudd i forhandlingene Planlagt nemnd 2. desember 2013 Likevel enighet, ny avtale fra På nettsidene ligger videoer der temaer fra avtalen gjennomgås Side 5 Regelverket i fastlegeordningen Lov og forskrift: kommunehelsetjenestelov og fastlegeforskrift Rammeavtalene med KS og Oslo kommune Gjelder næringsdrivende leger Regulerer listeansvar, samarbeid mellom legene og kommunen, legens og kommunens rettigheter og plikter Side 6 2

3 Rekruttering i fastlegeordningen Søknad om ny hjemmel Plassering av ny hjemmel Utfordringer i tiden som kommer Manglende virkemidler for å stimulere til rekruttering behov for å være kreativ Rekrutteringsstillinger - utfordringer «Halve» eller delte hjemler? Lokale samarbeidsløsninger ved opprettelse av null-ut lister Side 7 Opphør av praksis Opphører etter oppsigelse, tap av autorisasjon eller aldersgrense (70 år, evt 67 år ved deleliste) Seks måneders oppsigelsestid satt for å gi rom for bl.a. overdragelsesprosess Oppsigelsen gis kommunen som skal utlyse uten opphold. Kommunen skal håndtere tildelingsprosess Tillitsvalgtes rolle Enkeltvedtak Side 8 Tildelingsprosess forts. Selger skal gi opplysninger om praksisen, herunder antydet prisforlangende til alle søkerne (eget skjema) Kommunen skal gi tilbud til en av søkerne Den som gis tilbudet skal ikke avkreves svar før fem ukersfristen er ute Side 9 3

4 Overdragelse av praksis Rett til overdragelse. Gjelder både ved opphør og deleliste Koblingen mellom offentlig avtale og privat praksis Det er praksisen som overdras, ikke fastlegehjemmel eller driftsavtale Overdragelsesvilkårene fastsettes av partene ved forhandlinger. Ved uenighet nasjonal nemnd. Side 10 Overdragelse av praksis Til praksis regnes materielle verdier ( utstyr og inventar) samt opparbeidet praksis ( immaterielle verdier) Overdragelsesbetingelsene er kommunen uvedkommende. Pris skal ikke diskuteres før tilbud om hjemmel er gitt Momenter for prisvurdering. Side 11 Nemndsbehandling Dersom ikke enig innen 5 uker etter at tilbudet ble gitt, fastsettes prisen av nemnd Nasjonal nemnd opprettet av Legeforeningen Partene plikter å medvirke til nemndsbehandling Fratredende som ikke medvirker mister retten til overdragelse Tiltredene som ikke medvirker anses å ha trukket seg Side 12 4

5 Vold og trusler mot fastleger Ikke tidligere regulert i regelverket vanskelig å fjerne pasienter fra listen Rett til å kreve vedtak fra kommunen om flytting - fastlegeforskriften 15 Retningslinjer avtalt i rammeavtalen med KS Vurdering av alternative tiltak Flytting til ny lege Kommunen ansvar for tilbud der flytting ikke er forsvarlig Side 13 Sanksjoner Tatt inn i forslag til fastlegeforskrift Uakseptabel bestemmelse Forhandlinger med KS- tatt inn i rammeavtalen for 2013 Korrigerende tiltak ved avtalebrudd Varsel og retting Tilbakehold av inntil 20% av basistilskudd Oppsigelse og heving av avtalen Side 14 Arbeidstid - ansatte 37,5 timer Sentralt avtalt unntak for daglig og ukentlig arbeidstid ifm legevakt. 200 timers grense pr år gjelder fortsatt men kun for ansettelsesforhold Kan avtales lokalt forlenget arbeidstid for leger ansatt i full stilling i kommunen Side 15 5

6 Tilgjengelighet i praksis Rammeavtalen: tilgjengelig 44 uker i året, 28 timer i uken Åpningstid 08:00 15:00 - kan avtales i den individuelle avtalen Tilgjengelighetsreglene i fastlegeforskriften gjelder i avtalt åpningstid Kollegiale fraværsordning Vikarbruk Ved rett til fravær Avtale med kommune Side 16 Dagberedskap/ daglegevakt Helsepersonelloven 7 7. Øyeblikkelig hjelp Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig Dette er en handleplikt for akutte situasjoner. Gir i seg selv ingen plikt til å organisere et ø-hjelps tilbud Side 17 Avtaleforpliktelser til ø-hjelp på dagtid Rammeavtalen KS 10.4: Legen skal innrette sin praksis slik at pasienter som må ha øyeblikkelig hjelp kan mottas og vurderes. Rammeavtalen Oslo : så langt det er mulig ivaretas av fastlegen innenfor åpningstid, ellers kommunens legevaktsystem Særavtalen punkt 6-8: Fastlønnet lege og allmennlege med individuell avtale plikter å delta i kommunalt organisert øyeblikkelig hjelp på dagtid etter bestemmelsene nedenfor Side 18 6

7 Ø- hjelp dagtid forts. 6.2 Kommunens befolkningsansvar innebærer at legetjenesten i kommunen må være tilstrekkelig til også å dekke tilreisende samt innbyggere utenfor fastlegeordningen. 6.3 Legen skal i sin åpningstid innrette sin praksis slik at øyeblikkelig hjelp-trengende kan mottas og vurderes. Side 19 Tilgjengelighet for ø-hjelpnr/ helseradionett 6.4 Kommunen kan installere og bekoste (inklusive kostnader til drift) et øyeblikkelig hjelpnummer eller/og helseradionett der AMK-sentral/ legevaktsentral kan komme i kontakt med legen innenfor den avtalte åpningstid. Nummeret skal kun gjøres kjent for AMK/LV-sentral. Side 20 Beredskap for ø-hjelpnr/ helseradionett 6.5 Kommunal organisering I kommuner med inntil innbyggere kan kommunen organisere at minst én lege til enhver tid er tilgjengelig for øyeblikkelig hjelp-nummeret/ helseradionettet. For dette tilstås selvstendig næringsdrivende lege beredskapsgodtgjøring etter punkt 7.8, klasse 1 Side 21 7

8 Særlig om Kommunalt Akutt Døgnopphold - KAD Helse og omsorgstjenesteloven 3-5 Ikke regulert i sentrale avtaler Hvem omfattes av tilbudet? Pasienter med kjente tilstand, avklart diagnose og funksjonsnivå som kommunen er i stand til å behandle Kommunen står ganske fritt mht organisering Bør avtales mellom kommunen og lokalt tillitsvalgt Lokal særavtale etter HTA del A 4-6 Side 22 KAD forts Krav til bemanning Hdirs veileder: forsvarlig bemanning og dimensjonering Sykepleier 24t, ingen konkrete krav til tilstedeværelse for lege Hvem skal bemanne KAD? Tilpliktningsstilling innenfor fastlegeforskriften 12 Legevakt Dekke behov for akutt legehjelp Tilsyn ved KAD ikke en del av legevaktsforpliktelsen Lokale særavtaler Side 23 Regulering av legevakt 8

9 Disposisjon Regulering i lov/avtaler Utgangspunktet hovedregel Forsvarlighetskrav i aml og hpl Arbeidstid og unntak Vernehensyn bak regulering av arbeidstid/hviletid Beregning av vaktklasser Konsekvenser av vaktklasser Fritak fra legevakt Plikt til å delta - men ikke rett Fastlegeforskriften 13 første ledd «Fastlegen plikter å delta i: a) kommunal eller interkommunal legevakt utenfor ordinær åpningstid b) Kommunens organiserte øyeblikkelig hjelptjeneste i kontortid, herunder tilgjengelighet i helseradionettet/nødnettet og ivaretakelse av utrykningsplikten» Plikt til å delta fortsetter SFS 2305 pkt 7.1 «Deltakelse i legevakt Med henvisning til fastlegens plikt etter fastlegeforskriftens 13 defineres legevakt som ordinær allmennlegevakt (beredskap, konsultasjoner og sykebesøk).» Hovedregel = Beredskap hjemme! 9

10 Krav til forsvarlighet i aml. gjelder Aml 10-2 «Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn.» Krav til forsvarlighet også i helsepersonelloven Hpl 4 første ledd «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig» Hpl 16 første ledd «Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.» Allmennlegeoppgaver 7,5 t/u Forskriften 12 «Fastlege i fulltidspraksis kan pålegges å delta inntil 7,5 timer per uke i andre allmennlegeoppgaver i kommunen ( ) Før pålegg gis skal kommunen søke å inngå frvillige avtaler om utføring av disse oppgavene». 10

11 Legevakt er arbeid ut over full arbeidsuke Forskriften 13 annet ledd «Deltakelse i kommunal legevakt eller interkommunal legevakt utenfor ordinær åpningstid kom er i tillegg til andre allmennlegeoppgaver kommunen kan pålegge fastlegen å utføre, jf 12» «Normering» i særavtalen og unntakt SFS 2305 pkt 7.4 «Alt av legens arbeid for kommunen som ansatt og næringsdrivende tas med i beregningene for arbeidstid og som grunnlag for hvile. Fulltids kurativ praksis settes normalt til 40 timer per uke.» SFS 2305 pkt 4.2 «Avtale om adgang til avvikende arbeidstidsordninger mellom KS og Dnlf, jf arbeidsmiljøloven (aml.) (4)» Legen er ansatt på legevakt Legen er formelt sett ANSATT på legevakt Betyr at arbeidsmiljøloven gjelder; aml 2-2 (1) a) «Arbeidsgiver [skal] sørge for at ( ) egne arbeidstakere er sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø» Betyr at legen skal ha arbeidsavtale for legevakt; aml 14-5 og 14-6 Betyr at arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid og hviletid, kap 10, gjelder der det ikke er gjort unntak 11

12 Unntaket SFS 2305 pkt 4.2 «Partene har avtalt vilkår i denne avtalen som samlet sett innebærer at arbeidsmiljølovens bestemmelser om daglig og ukentlig arbeidstid mv., jf kap 10, ikke gjelder i forbindelse med legevakt og forlenget arbeidstid etter punkt 4.4 nedenfor. Arbeidstidens lengde på legevakt skal fremgå av arbeidsplan utarbeidet i samarbeid med legenes tillitsvalgte, og normalt være varslet berørte leger minst 2 mnd før den trer i kraft. Vaktene skal søkes jevnt fordelt mellom deltakerne i vaktordningen, inkludert turnuslegene.» Arbeidsmiljøloven (bestemmelser det er gjort unntak fra) Aml 10-4 Alminnelig arbeidstid; ni timer i løpet av 24 timer, og 40 timer i løpet av sju dager Aml 10-8 Daglig og ukentlig arbeidsfri; minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 time. Arbeidstaker skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer i løpet av sju dager. Aml Nattarbeid; den alminnelige arbeidstiden skal ikke overstige åtte timer i løpet av 24 timer. Vern av legene viktig i ny SFS Ny avtale tydeligere VERN SFS 2305 pkt 7.4 første ledd «Legen skal som hovedregel sikres 8 timer fri mellom to arbeidsperioder vurdert ut fra belastningen på legevakt (aktivitet på vakt og vakthyppighet). SFS 2305 pkt 7.4 annet ledd «Dersom det over tid (minst 20 % av vaktene) viser seg umulig å sikre tilstrekkelig hvile, kan hver av partene lokalt kreve drøftinger for å finne tiltak som ivaretar forsvarligheten i ordningen.» 12

13 Ulik innretning av vern Legevakt spenner fra énkommuneordninger med to leger, til store interkommunale ordninger Ulik aktivitet ulik frekvens ulikt vernebehov Små ordninger legen vurderer hvilebehov dag etter vakt Store ordninger legen SKAL sikres hvile dag etter vakt Vern varierer basert på vaktklasser Plassering i vaktklasse SFS 2305 pkt 8.4 «Plassering i vaktklasse foretas som et gjennomsnitt for året etter forhandlinger mellom kommunen og vedkommende avdeling av Den norske legeforening. Plasseringen forutsettes å bygge på registrering av aktivt arbeid under vakt i en representativ periode.» Vaktklasser bygger på aktivitet Vaktklasser bygger på aktivitetsmåling Lav aktivitet = «høy» godtgjøring lavt refusjonsgrunnlag Høy aktivitet = «lav/ingen» godtgjøring høyt refusjonsgrunnlag Gjennomsnittsmåling av aktivtet Klasse 1 = 0 10 min aktivt arbeid Klasse 2 = min aktivt arbeid Klasse 3 = min aktivt arbeid Klasse 4 = over 45 min aktivt arbeid 13

14 Sesongmessig variasjon SFS 2305 pkt 8.5 «I kommuner med stor sesongbetont variasjon i befolkningstallet kan vaktklasse endres når forholdene tilsier dette.» Skille før og etter kl 23 Utgangspunkt er beredskapsvakt, SFS 2305 pkt 8.1 Likevel adgang til tilstedevakt før kl 23, SFS 2305 pkt 8.2 Hvis tilstedeplikt etter kl 23, og to eller flere kommuner samarbeider, se 9 Konsekvenser av vaktklasser SFS 2305 pkt 8.1 Hovedregel beredskap, gjelder vaktklasse 1, 2 og 3 SFS 2305 pkt 8.2 Unntak tilstedeplikt, gjelder ALLTID vaktklasse 4, men kan også glede vaktklasse 3 hvis minst 10 leger deltar. 14

15 Vaktklasse 1, 2 og 3 SFS pkt 8.1 Klasse 1 minst 4-delt. Hvis 3 eller færre, rett til 2 uker ekstra fri. Klasse 2 minst 6-delt. Hvis 5 eller færre, rett til 1 uke ekstra fri. Klasse 3 minst 8-delt. Hvis 7 eller færre, rett til 1 uke ekstra fri. Planlegging - Fri etter vakt klasse 1, 2 og 3 (beredskap) SFS 2305 pkt 7.4 første ledd «Arbeidsplanen skal settes opp slik at legen får tilstrekkelig hvile. Legen skal som hovedregel sikres minst 8 timer fri mellom to arbeidsperioder vurdert ut fra belastningen på legevakt (aktivitet på vakt og vakthyppighet). SFS pkt 7.4 tredje ledd «Arbeidsplan settes opp for å sikre tilstrekkelig hvile. Selvstendige næringsdrivende i klasse 1, 2 og 3 vurderer selv om det er forsvarlig å behandle pasienter dag etter legevakt. Dersom legen finner det nødvendig å ta helt eller delvis fri dag etter legevakt, beholder legen basistilskuddet.» GJENNOMFØRING Fri etter vakt klasse 1, 2 og 3 (beredskap) SFS pkt 7.4 fjerde ledd «Har legen hatt utrykning fra beredskapsvakt etter kl 23 foregående dag, kan legen ta 8 timer arbeidsfri dag etter legevakt uten trekk i lønn/basistilskudd. Slik fri gir praksiskompensasjon på kr for 8 timer. Ved delvis fri foretas forholdsmessig avkorting.» 15

16 Vaktklasse 4 = tilstedeplikt SFS pkt 8.2 Klasse 4 minst 12-delt. Den enkelte vakt skal ikke overstige 9 timer uten samtykke fra den enkelte lege Klasse 3 adgang til å ha tilstedeplikt, hvis minst 10 leger deltar, og sentralen er bemannet med hjelpepersonell SFS pkt 8.3 For arbeid ved legevaktsentral etter pkt 8.2 betales i tillegg kr 45,- pr time Planlegging - Fri etter vakt klasse 4 og 3 (tilstedeplikt) SFS 2305 pkt 7.4 første ledd «Arbeidsplanen skal settes opp slik at legen får tilstrekkelig hvile. Legen skal som hovedregel sikres minst 8 timer fri mellom to arbeidsperioder vurdert ut fra belastningen på legevakt (aktivitet på vakt og vakthyppighet).» GJENNOMFØRING Fri etter vakt klasse 4 og klasse 3 (tilstedeplikt) SFS 2305 pkt 7.4 sjette ledd «Fastlønte og næringsdrivende leger som har deltatt i legevakt med tilstedeplikt etter kl 23 foregående dag, skal sikres 8 timer arbeidsfri dag etter legevakt, uten trekk i lønn/basistilskudd. Slik fri gir praksiskompensasjon på kr for 8 timer. Ved delvis fri foretas forholdsmessig avkorting.» 16

17 Tillegg til godtgjøring SFS 2305 pkt 8.6 «Blir legen pga vakans i stilling/hjemmel alene i vaktordning gis 50 % tillegg til godtgjøring i vedkommende vaktklasse fra første dag.» SFS 2305 pkt 8.7 «I perioder det ikke er mulig å opprettholde minst firedelt vakt forhøyes godtgjøringen for todelt/tredelt vakt med 25 %» SFS 2305 pkt 8.8 «For ekstravakter som skyldes sykefravær som som varsles mindre enn 48 timer i forveien gis fast lege i vaktordningen 50 % forhøyet godtgjøring.» Legevakt i interkommunal legevaktsentral i tiden SFS Ansatt timelønn som varierer med befolkningsgrunnlaget, pkt 9.1 Trygderefusjon og egenandel tilfaller kommunen, pkt 9.7 Oppsett av arbeidsplan følger 7 og 8 tilstedeplikt Åpnet for bakvakt, pkt 9.5 Tillitsvalgtordning tillitsvalgt og vara utpekt av legene i tilsluttede kommuner Fritak fra legevakt Unntaksgrunner forskrift 13 tredje og fjerde ledd, og særavtale SFS Lege over 60 år (FOR) Gravide i siste tre måneder av svangerskapet (FOR) Kvinner som ammer barn under ett år (FOR) Helsemessige eller andre vektige sosiale grunner. Det tas særlig hensyn til lege over 55 år (SFS) Kommuneoverlege eller tilsvarende i samfunnsmedisinsk stilling uten andre avtalte legeoppgaver i kommunen fritas fra legevakt dersom vedkommende ønsker det. (SFS) 17

18 Lokale forhandlinger Temaer Forhandlingsbestemmelser Forhandlinger Lønnsstatistikk/nøkkeltall Hovedtariffavtalens oppbygning/innhold Kapittel 0: Hovedavtalens del A Kapittel 1: Fellesbestemmelser Kapittel 2: Pensjonsforhold Kapittel 3: Generelle lønns- og stillingsbest. Kapittel 4: Sentrale lønns- og stillingsbestemmelser Kapittel 5: Lokale lønns- og stillingsbest. Kapittel 6: Lærlinger Kapittel 7: Varighet 18

19 Partsforholdet i tariffavtalen Den enkelte forening er part i avtaleverket Lønnsforhandlinger etter HTA s kap. 3, 4 og 5 skjer mellom den enkelte kommune/fylkeskommune/bedrift og den enkelte arbeidstakerorganisasjons lokale ledd (jf. HA del A, 4-7) Lokal tillitsvalgt for Legeforeningen = Part (altså ikke TV for AF eller LSA) Hovedtariffavtalen kap. 3 Kap. 3 Generelle lønns- og stillingsbestemmelser Pkt. 3.2 Lokal lønnspolitikk Pkt Lokale drøftinger Pkt Lønnssamtale Pkt Forhandlingsplikt Merk: Ansatte med høyere akademisk utdanning skal ha sine lønnsvilkår fastsatt etter kap. 5 HTA pkt. 5.2 Årlig lønnsforhandling Tidsrom: De lokale partene bør gjennomføre de lokale forhandlingene i tidsrommet mellom 1. mai og 1. oktober hvert år Tema for forhandlingene: Det skal tas hensyn til: lønnsutviklingen i tariffområdet, kommunens/fylkeskommunens/bedriftens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet 19

20 HTA pkt. 5.2 Årlig lønnsforhandling Hva kan inngå i kravet: Det kan avtales både generelle og individuelle tillegg, samt avtales at hele eller deler av lønnsreguleringen fordeles av arbeidsgiver Virkningsdato for lønnsendringer er 1. mai med mindre partene lokalt kommer til enighet om annen dato for iverksetting Hvis brudd: Lønnstvister behandles i lokal nemnd eller ved pendelvoldgift Lønnstvister bør være avgjort innen 2 måneder etter gjennomførte forhandlinger Hovedtariffavtalen Kap. 5.4 Hva forhandlingene egentlig handler om/ argumenter til bruk i forhandlinger Pkt. 5.4 Prinsipper for lønnsfastsettelse Stillingens kompleksitet Kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse Rekruttere/beholde Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Relevant etter- /videreutdanning skal vektlegges Hovedtariffavtalen Kap. 5.3 Kap. 5.3 Annen lønnsregulering Skifte av stilling/vesentlig endring Beholde/rekruttere Hvis ikke enighet: Arbeidsgivers siste tilbud gjelder 20

21 Hovedtariffavtalen kap. 3.4 ledere Lederstrukturen fastsettes lokalt av kommunen Ved lønnsfastsettelse skal det tas hensyn til kommunens totale situasjon (akkurat som kap. 5) For ledere som får lønn fastsatt etter kap. 3, pkt. 3.4, har 9 som første siffer i stillingskoden Lederavlønning toppledere Ingen ankemulighet, arbeidsgivers siste tilbud gjelder Avlønning andre ledere Ved brudd: Lønnsnemnd Forberedelser til forhandlinger Forberedelsene (burde) startet etter lønnsoppgjøret i fjor, med en evaluering av de lokale forhandlingene Årets forhandlinger bør starte med at arbeidsgiver innkaller til drøftingsmøter (separate) for hhv. kap. 3,4 og 5 Tema for drøftingsmøte Avtale fremdrift (kravfrist, møtedatoer), sett av nok tid Oppdatert medlemsoversikt, be om lønnsdata fra arbeidsgiver Hva slags statistikk og lønnsopplysninger skal legges frem fra arbeidsgiver Forholdet til de uorganiserte (Legeforeningen forhandler for medlemmer) Husk arbeidstakere i foreldrepermisjon Erfaringer fra tidligere forhandlinger (ref nytt punkt vedr evaluering) Kommuneøkonomi (alltid skrall) Vurder å gi overordnede signaler om hva Legeforeningen vil kreve Avklar tvisteløsning (pendelvoldgift krever enighet, anbefales ikke) Forhandlingsutvalg forhandlingssamarbeid med andre akademikergrupper? Gjennomgå lokal lønnspolitikk og kriterier. Husk likelønn og seniorpolitikk 21

22 Begreper Lønnsvekst Årslønnsvekst Overheng Glidning Lønnsveksten år eller dato? Årslønn, lønn Lønn på årsbasis, 12 månedslønner Lønnsvekst, datolønnsvekst Hvor mye lønnen øker med i % fra et tidspunkt/dato som følge av lønnsendring Årslønnsvekst Lønnsveksten kostnadsberegnet på regnskapsåret/budsjettet, typisk kalenderår Forskjell på årslønnsvekst og datolønnsvekst LØNNSOPPGJØR 6 % pr 1.mai Lønnskostnad for kommunen dette år Jan Jan Feb Feb Mar Mar Apr Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn FØR OPPGJØRET: Årslønn: måneder dette år ETTER OPPGJØRET: Årslønn: måneder dette år Lønnsvekst: Lønnen øker fra til = 6 % Årslønnsvekst: Lønn utbetalt dette året øker fra til = 4 % (6 % * 8/12 = 4%) 22

23 Eksempelet - hva skjer året etter? LØNNSOPPGJØR 6 % pr 1.mai Kostnad for kommunen året etter Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des SUM Lønn FØR OPPGJØRET: Årslønn: måneder dette år ETTER OPPGJØRET: Årslønn: måneder dette år Lønnsutgiftene til kommunen blir altså høyere året etter selv om det ikke blir gitt noen lønnstillegg det året. Dette kalles overheng, og overhenget i eksempelet over til året etter blir 6 % * 4/12 = 2 % Flere begreper Lønnsglidning (eller glidning) Lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir avtalt/forhandlet frem som en del av et tariffoppgjør Lønnsoverheng (eller overheng) Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg i det andre året. Oppsummert om lønnsøkning, årslønnsvekst, lønnsnivå og datagrunnlag Gjennomsnittlig årslønnsvekst i KR Lønnsstatistikk KS ALLE KOMMUNER Årsvirking Pr 01. mai Nivå Data Gjennomsnittlig årslønnsvekst i % Gjennomsnittlig årslønnsvekst ved virkning fra 1. mai i KR Gjennomsnittlig årslønnsvekst ved virkning fra 1. mai % Gjennomsnittlig lønn etter oppgjøret Antall kommuner Antall årsverk Leger i kap ,9 % ,9 % Leger i kap ,6 % ,8 % Det tekniske beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren (TBSK) Antall ansatteantall årsverk Grunnlønn 2013 Faste og var. tillegg 2013 Grunnlønns vekst Leger ,0 % 23

24 Kommuner < 3000 innbyggere Årsvirking Pr 01. mai Nivå Data Oppsummert om Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig lønnsøkning, årslønnsvekst årslønnsvekst Gjennomsnittlig lønn Antall årslønnsvekst i årslønnsvekst i Antall årsverk årslønnsvekst, ved virkning fra ved virkning fra etter oppgjøret kommuner KR % lønnsnivå og 1. mai i KR 1. mai % datagrunnlag Leger i kap ,5% ,7% Leger i kap ,7% ,5% Kommuner innbyggere Årsvirking Pr 01. mai Nivå Data Oppsummert om Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig lønnsøkning, årslønnsvekst årslønnsvekst Gjennomsnittlig lønn Antall årslønnsvekst i årslønnsvekst i Antall årsverk årslønnsvekst, ved virkning fra ved virkning fra etter oppgjøret kommuner KR % lønnsnivå og 1. mai i KR 1. mai % datagrunnlag Leger i kap ,8% ,7% ,6 Leger i kap ,6% ,0% Kommuner innbyggere Årsvirking Pr 01. mai Nivå Data Oppsummert om Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig Gjennomsnittlig lønnsøkning, årslønnsvekst årslønnsvekst Gjennomsnittlig lønn Antall årslønnsvekst i årslønnsvekst i Antall årsverk årslønnsvekst, ved virkning fra ved virkning fra etter oppgjøret kommuner KR % lønnsnivå og 1. mai i KR 1. mai % datagrunnlag Leger i kap ,1% ,2% Leger i kap ,1% ,6% Oppsummert om lønnsøkning, årslønnsvekst, lønnsnivå og datagrunnlag Gjennomsnittlig årslønnsvekst i KR Kommuner > innbyggere Årsvirking Pr 01. mai Nivå Data Gjennomsnittlig årslønnsvekst i % Gjennomsnittlig årslønnsvekst ved virkning fra 1. mai i KR Gjennomsnittlig årslønnsvekst ved virkning fra 1. mai % Gjennomsnittlig lønn etter oppgjøret Antall kommuner Antall årsverk Leger i kap ,3% ,90% ,00 Leger i kap ,9% ,85% Gj.snittlig månedsfortjeneste ( ) Gj.snittlig lønnsvekst Gj.snittlig lønnsoverheng til 2014 Oppgjørenes økonomi tall fra TBSK 2014 (kap. 3, 4 og 5) Kap Kap Kap. 4 Kap. 4B Kap. 4C Kap ,2 % 3,9 % 3,6 % 3,9 % 3,2 % 4,5 % 1,1 % 0,9 % 0,4 % 0,5 % 0,3 % 1,2 % TBSK = Teknisk beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektoren 24

25 Overheng i lokale oppgjør Det er unødvendig å trekke inn overhengsbetraktninger i lokale oppgjør Overhenget påvirker ikke lønnsutviklingen over tid, så lenge det er samme virkningsdato Overhenget kan gi skeive utslag for små grupper Overheng kompliserer unødvendig Sentralt overheng er irrelevant i et lokalt oppgjør Sentrale overheng fremkommer etter omforente prosesser mellom de sentrale parter Glidning i lokale oppgjør Glidning kan være positiv eller negativ Glidning skyldes at det er gitt tillegg eller rekruttert inn nyansatte til et annet lønnsnivå enn den som sluttet Arbeidsgiver vil kun operere med positiv glidning Glidning kan gi skeive utslag for små grupper Sentralt glidningstall er irrelevant i et lokalt oppgjør Sentralt glidningstall fremkommer etter omforente prosesser mellom de sentrale parter Lokal lønnsdannelse gir høyere lønnsvekst 25

26 Nøkkeltall 2014 Endringer: SSB (11. mars): 3,8 % årslønnsvekst KPI: antas å stige noe fra Fra 2,1 % til 2,3 % Norsk økonomi: Fortsatt vekst lavere enn trendvekst Gode råd til egenstudier Lykke til med forhandlingene! Forberede forhandlingene Innhenting av lønnsmassen til medlemmene Relevant lønnsstatistikk Oversikt om lønnsutvikling blant medlemmene (gjennom flere år) Utfordringer (ulik lønnsutvikling i kap. 3.4 og 5 ift. kap. 4) 26

27 Akademikersamarbeid Uformelt samarbeid med forberedelser sammen (utforming av krav og strategi) evt. gå i de første møtene sammen, men som egne parter og deretter foreningsvise forhandlinger Formelt samarbeid med felles krav, felles møter hele veien og som en felles part Vurdere samarbeid med andre parter Utforming av krav Prioriteringer og målsetting hvilke krav er viktigst? hvilke krav kan / må vente? hva kan vi akseptere? Strategi hva tror vi arbeidsgiver ønsker å oppnå? hva kan vi tilby? Utforming av krav Kravene kan omfatte generelle tillegg gruppetillegg / minstelønnsnivåer individuelle tillegg Størrelse totalramme/delkrav ikke årslønnsvekst, men nivåheving per dato ikke generelle tillegg som kronetillegg, men som %-tillegg Kostnadsberegning av kravene er viktig å ha god oversikt over tallene vurder effektene 27

28 Overlevering av krav Alltid skriftlig Part / kravstiller = foreningen bruk gjerne brevark med foreningens logo signere som foreningen ved (navn på virksomheten) Innen avtalt frist Oppstartmøte Forhandlingsmøtet Innkalling arbeidsgiver innkaller Sted: i arbeidsgivers lokaler Møteledelse: ledes alltid av arbeidsgiver Form: formelle og høflige former, pent antrekk presentasjons- og hilsningsrunde fast bordplassering Kjøreregler : forhandlingslederne fører ordet delegasjonen ser, lytter og noterer Forhandlinger Gjennomgå og presisere kravene Gi relativt fyldig begrunnelse Gi forsiktige prioriteringssignaler Kommentere arbeidsgivers tilbud / utspill Spisse kravene Fremlegge resten av argumentasjonen Gi klare prioriteringer Antyde mulige løsningsalternativer 28

29 Forhandlingsprosess Kommunikasjon i forhandlinger både verbal og ikke-verbal må skille mellom fakta og vurderinger Forhandlingsforløpet krav, tilbud, krav, tilbud, må være bevegelse i krav og tilbud må finne forhandlingsrommet fellesmøte, særmøte, fellesmøte, pause, skal ha nødvendig tid til til forhandlingene Argumenter og motargumenter Egne/motpartens argumentasjon stikkord: rekruttere/beholde kompetanse konkurrerende arbeidsmarked resultatoppnåelse/jobbutførelse kommuneøkonomien har brukt opp all disponibel økonomi til å betjene det man har blitt enig om i det sentrale lønnsoppgjøret Avslutning av forhandlinger Gi helt klare sluttprioriteringer Bruk gjerne klarspråk (hvis/så-uttrykk) men unngå ultimatum og trusler Viktig å beholde roen Underhåndssamtaler kan være avgjørende Vurdering av det endelige tilbudet 29

30 Protokollen Sted og dato Grunnlag for forhandlingene (forhandlingshjemmel) Hvem som var til stede, og hvem som ledet møtene Resultatet hva man ble enige om evt. at man er uenige + siste tilbud og krav Partenes underskrift Eventuelle protokolltilførsler Informèr om resultatet Brudd Før brudd: TA KONTAKT MED FORENINGEN SENTRALT Lokal nemnd Hvis ikke annet avtales Nemndsleder tar stilling på fritt grunnlag Pendelvoldgift Må avtales Nemndsleder velger mellom siste krav eller siste tilbud Forhandlingstips 1. Vær åpen for ulike løsninger 2. Enighet er viktigere enn å vinne 3. Vær tålmodig og saklig. Bli ikke sint 4. Hold oversikt over økonomien 5. Stå ved det du sier. Lyv aldri 30