Ullensaker er beredt! LES MER Side 8-11

Transkript

1 Nr. 1 Mai årgang Opplag Til næringslivet i timesregionen rundt Gardermoen Stort intervju med Harald Espelund: Ullensaker er beredt! LES MER Side 8-11 Arealene klare mål venter på næringslivet, sier Svein Hoelsæter. Side 12 Må vente formidabel vekst Romerike må forberede seg på formidabel vekst de kommende 20 årene som følge av hovedflyplassen. En vekst som stiller helt nye krav til kommunene, sier direktør Kurt- Gøran Adriansen i Øvre Romerike Utvikling. Side 13 Best på fiber Fiberoptisk nettverk er fremtiden nå! sier Bredo Swanberg i Triplenet. Side 5

2 2 Innovasjon & Næringsliv - 1/10 Innovasjon & Næringsliv - 1/10 3 Innovasjon og kunnskap Leder spalte Vil gjøre IG mer synlig Slik starter du eget firma Norge som høykostland i et stadig mer globalt marked kan ikke konkurrere på pris. Økt internasjonal konkurranse tvinger oss til å omstille oss. Vi må utvikle et mer kunnskapsintensivt næringsliv, basert på økt satsing på skole og utdanning, forskning og utvikling, og en mer aktiv innovasjons- og vekstpolitikk. Evnen til fornyelse vil være avgjørende for næringslivets konkurranseevne og for regional og nasjonal utvikling.. Gardermoregionen har de siste 10 årene hatt en fantastisk utvikling, og Øvre Romerike er i dag vurdert som den mest attraktive regionen i Norge å etablere seg og bo i. Store planlagte bedriftsetableringer som Ahlsell AS og Coop Norge i den sentrale Gardermoregionen vil forsterke denne utviklingen. Likevel etterlyser mange politikere en mer kunnskapsbasert næringsutvikling, og uttrykker bekymring for at tunge, plasskrevende logistikkbedrifter vil bli dominerende i regionen. Nå finns det ingen standarddefinisjon på hva som er kunnskapsbasert næringsutvikling. OECD mener det er en økonomi direkte basert på produksjon, distribusjon og bruk av kunnskap og informasjon. Det blir man ikke mye klokere av, men kunnskap, ny teknologi og nyskaping blir stadig viktigere for økonomisk vekst og for konkurranseevnen. På Nedre Romerike har man gjennom Kunnskapsbyen Lillestrøm og Campus Kjeller lyktes å samle bedrifter innenfor fagområdene energi, miljø og sikkerhet, og i samarbeid med Høgskolen i Akershus utvikles nå nye fagtilbud rundt disse kjerneområdene på høgskolen. Dette vil ytterligere styrke utviklingen på disse områder på Nedre Romerike. Uten tvil vil fortsatt vekst og nye bedriftsetableringer bidra til at Øvre Romerike også får stadig mer leder- og fagkompetanse på en rekke områder. Men for å forsterke dette bør regionens viktigste kompetanseområder styrkes gjennom regionale utdanningstilbud. Samarbeid med aktuelle høgskoler/universitet om utvikling av lokale utdanningstilbud innenfor tekniske fag, logistikk, reiseliv, hotellfag/catering, kurs og konferanse vil kunne bidra til utvikling av sterkere fagog næringsmiljøer på og rundt Gardermoen. Men slike prosesser tar tid, og vi mangler mål, strategier og handlingsplaner for å få det til. Noen må ta initiativet til å sette i gang. Steinar Kristensen daglig leder Innovasjon Gardermoen Det nye styret i IG består av følgende medlemmer/bedrifter; Foran fra venstre Nina Wiik, Acea AS, Anne Bergersen, Aktuell Profil AS og Steinar Kristensen, IGs daglige leder. Bak fra venstre: Harald Skjønberg, Gjensidige (ny), Styreleder Einar Madsen, Norasonde, Oddbjørn Wølneberg, Createurene AS og Ole Bjarne Folmo, Romerike Arkitekter AS. Ikke tilstede da bildet ble tatt: Hanne Kleven Eek, Trugstad Gård. Mer synlig Det nye styret i Innovasjon Gardermoen gjennomførte sitt første møte 28. april. Styret konstaterte at IG har hatt en jevn utvikling de senere årene, og at møteplasser og aktiviteter generelt har hatt bra oppslutning. Styret oppfattet det som meget positivt at IG har fått etablert samarbeid med Øvre Romerike Utvikling om Etablererveiledningen på Øvre Romerike, slik at IG på denne måten bidrar aktivt til å fremme entreprenørskap og øke lokal vekstkraft. Dette gir også grunnlag for mulig videre samarbeid med ØRU om andre regionale næringstiltak. Innovasjon Gardermoens hovedmål er å være synlig og skape verdier for medlemmene. Dette må være grunnleggende for alle aktivitetsplaner og prioriteringer. Geografisk er Romerike det naturlige hovedfokuset for organisasjonen, med Gardermoregionen som kjerneområde, og med et ytre nedslagsfelt i timesregionen rundt Gardermoen. For å kunne jobbe mest mulig effektivt til støtte for administrasjonens daglige arbeid, delte styret seg i to arbeidsgrupper, hvor den ene skal fokusere på medlemstilbudene og business- to- business, mens den andre gruppen ser på muligheter for samarbeid mellom IG og andre private og/eller offentlige aktører om næringsutviklingsprosjekter i regionen. Styret vil arbeide for at IG i viktige næringsspørsmål skal delta aktivt i debatten, for å få frem næringslivets synspunkter. Det nye styret tror på fortsatt sterk etableringstakt og vekst i regionen, og ser frem til samarbeidet om videre utvikling av IG som viktig bedriftsnettverk i Gardermoregionen. Å starte eget firma er meget krevende, men kan gi god økonomisk belønning etter hvert. De fleste gründere har små ressurser, og tar ofte for lett på oppgaven. Men har du en god forretningside, så fins det nå hjelp å få hos Etablererveiledningen på Romerike. Siden oppstart i november 2009 har Øvre Romerikes Etableringstjenestes tilbud om etablererkurs og - veiledning trukket en rekke gründere/ etablerere til skolebenken på Tunet i Gardermoen Kultur og Næringspark. Målet for etablererveiledningen er å gi førstehjelp til alle gründere. Det har vært gjennomført hele 12 etablererkurs a 3 timer, med i alt 188 deltakere, og 38 etablerere har fått individuell veiledning og videre oppfølging. Noen har alt startet opp egen virksomhet, og andre er i ferd med å starte egen virksomhet. Målet for Etablererveiledningen er å gi førstehjelp til alle gründere, og lære dem til å forstå at det ikke er godt nok Etablerer- GRUNNKURS FORRETNINGS- PLANEN DEL å ha en god ide, men at man også må skaffe seg kunnskap, kompetanse og kapital for å kunne realisere drømmen. Og at en godt gjennomtenkt forretningsplan er absolutt nødvendig for suksess! For på den måten blir man tvunget til å tenke gjennom og beskrive både forretningside, produkt, marked, budsjetter, relasjoner, nettverk, dvs alt man trenger for å kunne lykkes. For oss i Øvre Romerike Etablererveiledning (ØRE) har det vært avgjørende at kursene og veiledningen gir gründerne grunnleggende kompetanse på flere områder. Vi har derfor utviklet et 6-trinns Etablererakademi, som dekker de viktigste fagområdene for gründerne, dvs selve firma- etableringen, forretningsplan og budsjett, markedsføring/salg/distribusjon, prissetting, nettverksbygging og regnskapsforståelse. 6 TRINN Kursserien vil bli gjentatt også høsten 2010, slik at de som evt har mistet et trinn første halvår, kan få ta det igjen neste halvår, og derved fullføre hele kursrekken se oppsatt kursprogram. OPERATIV MARKEDSPLAN SALGS- SAMTALEN DEL Har du en god forretningside, så fins det nå hjelp å få. Programmet finnes også på IGs hjemmeside under ØRE Øvre Romerike Etablerertjeneste, på alle ØRU -kommunenes hjemmesider, og på Innovasjon Norges hjemmeside. Interesserte kan melde seg på høstens kurs alt nå! Og bor du på Nedre Romerike finner du Etablerertjenesten der under www. nyetablerer.no FAKTA OM ØRE Etablerertjenesten i Akershus er nå delt inn i regioner: Asker og Bærum, Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike. Regionene vil samarbeide i planlegging og gjennomføring av tjenestene. Oppdraget finansieres av Innovasjon Norge og Akershus Fylkeskommune via respektive regionråd. NETTVERKS- BYGGING DEL REGNSKAP/ FORSTÅELSE Innovasjon & Næringsliv [utgiver info] AktivitetsKALENDER 2010 KursKALENDER 2010 Innovasjon & Næringsliv er en informasjonsavis fra Innovasjon Gardermoen, interesseorganisasjonen for flyplassregionens bedrifter og kommuner. Utgiver: Opplag: Ansvarlig redaktør: Redaksjonell bistand: Layout: Trykking: Annonser: Innovasjon Gardermoen Sør-Gardermoen Kultur- og Næringspark, 2060 Gardermoen Tlf: og web: eksemplarer, 4 ganger i året Steinar Kristensen John Granly, Eidsvoll Ullensaker Blad Createurene Kommunikasjon og reklame: Nr1 Trykk Innovasjon Gardermoen Kontaktperson: Clara Eline Faraasen, tlf: og e-post: clara@innovasjon-gardermoen.no Vi tar gjerne i mot leserbrev/innlegg, samt tips til ting leserene synes vi bør skrive om. Brev/e-post sendes annonseansvarlig. Følgende aktiviteter er planlagt for høsten Invitasjon til hvert enkelt arrangement blir sendt ut på vårt intranett og lagt ut på vår hjemmeside August 19. Nettverksmøte 26. Temafrokost September 02. Nettverksmøte 16. Nettverksmøte 21. Møteforum Romerike B2B - Avis nr 2/ Nettverksmøte Oktober 07. Temafrokost 14. Nettverksmøte 28. November 04. Nettverksmøte 18. Nettverksmøte - Avis nr 3/2010 Desember 09. Julefrokost m/tema KurstypE dato Etablererkurs Etablererkurs Etablererkurs Forretningsplan Forregningsplan Operativ markedsplan/-føring KurstypE dato Salg - den gode salgssamtale Salg - den gode salgssamtale Nettverksbygging Nettverksbygging Regnskapsforståelse Alle kurs er på 3 timer og Holdes PÅ Tunet på Sør Gardermoen TIL Fast klokkeslett:

3 4 Innovasjon & Næringsliv - 1/10 Innovasjon & Næringsliv - 1/10 5 Praktisk INNOVASJON ADVOKATEN Denne artikkel tar for seg økonomisk virksomhet drevet gjennom upersonlige organisasjonsformer, særlig aksjeselskap, og eventuell overgang fra personlig til upersonlig organisasjonsform. Det er et viktig skille mellom de personlige og de upersonlige organisasjonsformer. Aksjeselskap forekommer i to varianter, alminnelig aksjeselskap ( AS ) og allmennaksjeselskap ( ASA børsnotert). Reglene for AS og ASA like på svært mange punkter. Et alminnelig aksjeselskap kan omdannes til et ASA. Det finnes også muligheter for omdannelse av personlig drevet virksomhet til AS. Det er også muligheter for kombinasjoner av personlig og upersonlig drevne virksomheter. Det er viktige skattemessige forhold å være klar over ved slik omdannelse. En variant av AS er såkalt norsk avdeling av utenlandsk foretak ( NUF ). For NUF gjelder særskilte regler og ikke lovgivningen for aksjeselskap. Et av hovedpoengene med AS er å fjerne personlig ansvar fra bestemte enkeltpersoner og legge det over på et upersonlig rettssubjekt. Det er muligheter for mange forskjellige eierstrukturer med betydning for ansvarsforhold, herunder at AS eier aksjer i andre AS. Aksjeselskap er underlagt formelle bestemmelser for stiftelse, vedtekter, styring, endringer, kjøp og salg av aksjer, aksjeklasser, rapporteringsplikt, regnskaps- Gründerjuss del 16 Oppstart av virksomhet og organisasjonsformer og revisjonsplikt m.v. Aksjeselskapsformen innebærer likevel fleksible muligheter til endring i eierforhold, styre verdier skapt i selskapet og ikke minst ta en risiko som man ikke ville gjort personlig. Ofte vil stiftere av aksjeselskaper møte en rekke fremstøt fra långivere m.v. som kan innebære en uthuling av ansvarsbegrensingen som ligger i et AS. Man skal være særlig oppmerksom på at långivere eller andre kontraktsparter gjerne krever avgivelse av personlige garantier, kausjonserklæringer, pantsettelse av formuesverdier og lignende. Dette bør en stifter/eier av et AS prøve å stå i mot så langt som mulig. Lovreglene inneholder også bestemmelser som påfører personlig ansvar for særlig styreformann, styremedlemmer og daglig leder av et AS. Nøkkelord i den forbindelse er økonomisk styring av virksomheten, innebetaling av skatter og avgifter, forholdet til ansatte, helse miljø og sikkerhet og overholdelse av offentlig påbud og forbud m.v. Stiftelse av et AS følger en bestemt prosedyre. I korte trekk må det opprettes et stiftelsesdokument, opprettes vedtekter, avholdes stiftelsesmøte, innbetales aksjekapital med minimum kr ,- og revisor må påta seg oppdrag som revisor for aksjeselskapet og avgi erklæring om dette. Det settes opp en åpningsbalanse for selskapet som revisor bekrefter og så er man i gang. Når disse formalia er på plass meldes aksjeselskapet som stiftet på samordnet registermelding til Enhetsregisteret/ Foretaksregisteret. Deretter kommer utstedelse av aksjebevis og opprettelse av en aksjeeierbok. Minst like viktig som å besørge en korrekt stiftelsesprosedyre er hvilke aksjonærer som går inn som eiere. Det kan være av stor betydning å avklare forholdet mellom eierne. Dette kan gjøres ved særlige vedtektsbestemmelser, forskjellige aksjeklasser, egen aksjonæravtale, valg av styreformann og styremedlemmer m.v. Antall aksjer bør også vurderes. Et høyt antall aksjer, med lavt pålydende, kan være formålstjenlig dersom man forventer verdistigning og eventuelt planlegger å få inn investorer som skal overta et antall aksjer. Etterfølgende virkemidler er at aksjekapital endres ved forhøyelse (emisjon) eller ved nedsettelse og utdeling av kapital til aksjonærer. Aksjeselskapsformen er gjenstand for særskilt beskatning som atskiller seg på viktige punkter fra personbeskatning. For aksjeselskaper gjelder den såkalte fritaksmodellen. Den innebærer at et aksjeselskap er fritatt for gevinstbeskatning på visse vilkår. Aksjeselskapet beskattes for øvrig med vanlig selskapsbeskatning for overskudd (fortjeneste) av sin vanlige økonomiske virksomhet. Selskap med begrenset ansvar (BA) er en variant av upersonlig selskap, også kjent som andelslag og samvirkelag. De enkelte medlemmers (andelshaver) ansvar og risiko er begrenset til den andel som vedkommende andelshaver har kjøpt seg inn med. For øvrig er andelshaveren bundet av samvirkets vedtekter. BA må registreres i Foretaksregisteret dersom det driver økonomisk virksomhet. I den forrige artikkel tok vi for oss de personlige organisasjonsformer. En økonomisk virksomhet drevet som enkeltpersonforetak, DA eller ANS, kan ha kommet til et punkt i sin utvikling hvor det er gode grunner for å endre organisasjonsformen fra helt/delvis personlig. til upersonlig. Dette kalles gjerne omdannelse. Dette er det relativ fri adgang til. Det er bestemte prosedyrer for det, herunder noen av dem som allerede er nevnt ovenfor. Et særlig viktig aspekt ved omdannelse er å gjennomføre denne på en slik måte at det ikke utløses negative skatte- og avgiftsmessige konsekvenser. Omdannelse kan også være et formålstjenlig ledd i gjennomføring av et generasjonsskifte med overføring av en virksomhet fra senior til junior. Advokat Rune Vikan, Advokatfirma Orwall & co. tlf , faks , mob og e-post vikan@orwall.no, Triplenet tenker grenseløs databruk -Triplenet er etablert for å drive salg av stor nettkapasitet på Hafslunds omfattende fibernett på Romerike. Både næringslivet og private vil ha behov for grenseløs datakapasitet ved nettbruk i framtida, sier daglig leder Bredo Swanberg. Swanberg understreker at det hittil ca. 500 kilometer lange fibernettet som er bygget, i første omgang knytter 200 kommunale lokasjoner sammen, men at nettet kan utvides både til bakke og luftstrekk der det trengs. VARIG VERDI -Dette fiberoptiske nettet er en varig verdi med god stabilitet for brukerne, og det ligger en nesten ubegrenset kapasitet i et nett av denne type. Utviklingen av dette fibernettet til bruk for private og bedrifter, er i gang og vi kan tilby kapasiteter fra én megabit til én gigabit. Dette gir stor fleksibilitet for brukeren. Stabilitet er noe som mange brukere vil foretrekke. 500 km fibernett Fleksibilitet fra én megabit til én gigabit Åpenhet for alle Bedriftene vet at de må henge med teknologisk, fordi det også blir en del av konkurransesituasjonen, sier Bredo Swanberg i Triplenet. Triplenet tenker grenseløs databruk Noen firmaer er allerede tilknyttet Triplenet, og tilbakemeldingene er gode, sier Swanberg. Han viser til at nettbruk via kobberbaserte tjenester er et synkende marked fordi det gir begrensninger på kapasiteten, altså for hvor stor mengde data man kan overføre per sekund. I noen bedrifter er kapasiteten og dermed hastigheten på nettet, svært avgjørende. På kobberkabler kan man som regel sette grensen ved 8-10 megabits, og dette er bra for en husholdning litt avhengig av hvor mange PC-er som er i bruk og hva de brukes til. For en bedrift som for eksempel skal oversende store bilder, tegninger av konstruksjoner med mange detaljer, omfattende tall- og tekstmateriale, er større kapasitet nødvendig, mener Bredo Swanberg. FÆRRE KOPLINGER Et av de største fortrinn med fiber er ifølge Swanberg at fibernettet gir færre koplinger, det vil si færre feilkilder. Dette er hovedforklaringen på at fibernett alltid vil være mer stabilt, og stabilitet er noe mange brukere vil foretrekke. Ofte avbrudd som følge av tekniske feil, kan bli dyrt for en bedrift, mener Triplenet-lederen. I praksis vil Triplenets kapasitet være uendelig, legger han til. I praksis vil kapasiteten være uendelig. Bredo Swanberg mener det er av svært stor betydning at hele Gardermoenområdet får utviklet et høykapasitets felles fibernett som Triplenet i regi av Hafslunds tekniske erfaringsbase. Han viser også til såkalt svart fiber, som er en spesialløsning for de bedriftene som ønsker å leie det til å knytte seg sammen med spesialutstyr. ÅPENT NETT -Vårt fibernett vil også være åpent for andre tjenesteleverandører, slik at det kan bli konkurranse om tjenester på dette nettet. Vi er i dialog med flere. Triplenet er forhandler av nettkapasitet, nå kan tjenesteleverandører konkurrere om internett, digital-tv, telefoni på fibernettet og vi med Hafslunds hjelp kan bygge ut videre etter morgendagens krav og ønsker. Dette er og blir topp moderne, og som nettets kapasitet er også mulighetene uendelige. Videre er det viktig å komme tidlig i gang med en slik utvikling av en bedrift. Fibernett er framtida, Triplenet er for lengst i gang, og vi syns det er spennende hver dag med nye dialoger med næringslivet. Bedriftene vet at de må henge med teknologisk, fordi det også blir en del av konkurransesituasjonen, sier Bredo Swanberg i Triplenet.

4 6 Innovasjon & Næringsliv - 1/10 Innovasjon & Næringsliv - 1/10 7 Vinn-vinn situasjon for alle Vinn-vinn situasjon IG gir viktige impulser Effektive og ærlige tilbakemeldinger Utvidet nettverk Nes Villmarksforum Opplevelser for livet! Etter flere års fravær har System Kreditt AS igjen blitt medlem av Innovasjon Gardermoen. -Årsaken til at vi i sin tid meldte oss ut, var at vi mente IG hadde fjernet seg fra sitt opprinnelige konsept. Vi oppfattet at en av hovedmålsettingene til IG var å fremme nettverksbygging, samhandel mellom medlemsbedriftene, og generell merkantil oppdatering innenfor forskjellige aktuelle fagområder. Jeg vil anta at dette i hovedsak også er den enkeltes begrunnelse for å bli medlem av IG også i dag, skriver gründer Knut Skaug i dette innlegget til IG-avisen.. Faglig oppdatering Når det gjelder faglig oppdatering har jeg deltatt på to frokostmøter hittil i Disse møtene kan anbefales på det sterkeste. Denne faglige oppdatering er faktisk en begrunnelse for vårt medlemskap. Møtene med emner innenfor generelle fagområder, som gir faglig input samtidig som de også gir en bekreftelse på at det vi driver med, er steg i riktig retning. Jeg oppfordrer flere til å delta på IGs frokostmøter - de gir viktige impulser i en hektisk hverdag. Disse frokostmøtene kan anbefales på det sterkeste. Kjøp og salg Den andre hovedbegrunnelsen antas å være markedsføring og salg i det man får tilgang til medlemsbedrifter som har samme begrunnelse for å delta. Dette er etter min mening det vanskelige området å få til å fungere. Årsaken er at det krever en innsats fra det enkelte medlem ikke bare på salgssiden, men ikke minst også på kjøpssiden, gjennom en positiv holdning og riktig behandling av henvendelsen med effektive og ærlige tilbakemeldinger. Får man ikke til en tilfredsstillende toveiskommunikasjon og handel, kan hele konseptets eksistens stå i fare. Nesten alle slike nettverk sliter derfor med at det er mange som ønsker å selge sine tjenester, men når man kommer til kjøpssiden er det langt mer fislunkent. For vår del prioriterer vi behandling av konkrete henvendelser fra medlemsbedrifter i IG. Ved konkurransedyktige priser og OK kvalitet velger vi IG bedriften dersom vi har et behov IG bedriften kan dekke. Det kunne vært interessant Knut Skaug er gründer i System Kreditt AS, og partner med sin sønn som driver System Kreditt Inkasso AS. Han har utdannelse innenfor økonomi og ledelse, og har tidligere 25 års erfaring fra bankvirksomhet og kredittgivning. å drøfte slike spørsmål, samt søke å bli enige om noen enkle spilleregler innenfor kjøp og salg i IG, slik at vi kunne fremme en effektiv samhandel i IG. Det er ikke nok å foreta en sjau en gang i året. Nettverksbygging Slik jeg ser det er det ikke nok å foreta en sjau en gang i året i Møteforums regi. Det er den innsats den enkelte av oss nærmest daglig legger ned i løpet av året som kan gi gode resultater, og forsterke konseptet og nettverksbyggingen. Dette vil sannsynligvis skape en ekstra drive blant medlemmene, samtidig som den enkelte ser muligheter til å øke resultatet på bunnlinjen. SOMMEREN KOMMER! Det gleder oss å ønske velkommen til møte eller sommerfest arrangement i skogen. Snø og is er borte, fisken vaker i vannet og orrfuglen buldrer i åsene rundt oss. Nå er det rett og slett praktfullt her!! NYHET - ØKT KAPASITET PÅ OVERNATTING Vi er i sluttfasen av en utbygging av overnattingskapasiteten hos oss, og vil fra slutten av mai måned ha en kapasitet på ca. 40 senger i dobbeltrom. De aller fleste rommene har eget bad/wc. I tillegg har vi på sommerstid ca. 40 soveplasser i lavvu, noe som gjør at vi kan ta i mot grupper opp mot 80 personer på overnattings arrangementer. MØTE/ARRANGEMENTER Vi kan tilby forskjellige møtepakker både med og uten overnatting. Vårt sted er spesielt godt egnet i forhold til arrangementer med teambuilding i fokus. Vi kan her supplere med en rekke aktiviteter som vil virke fremmende i forhold til samarbeidet og samholdet i bedriften. SOMMERFEST Hos oss kan du oppleve god mat, morsomme aktiviteter og ikke minst fantastisk natur og flotte bygninger.vi er gjerne behjelpelige med å ordne underholdningsartister og transport i forbindelse med arrangementet. La meg inspirere deg til bedre nettsider! Hege Harbakk, WEB-utvikler/grafisk designer Ring meg i dag, !.no web - strategi og mye, mye mer! Nes Villmarksforum as - Tlf E-post: post@villmarksforum.no - Internett:

5 8 Innovasjon & Næringsliv - 1/10 Innovasjon & Næringsliv - 1/10 9 Midt i smørøyet! Ullensaker ønsker alle velkommen Har masse plass - Vi er godt forberedt! - Ullensaker er godt forberedt på å ta imot de store virksomhetene. Flyplassbygda er midt i smørøyet også for dem, sier ordfører Harald Espelund (Frp). Coop Norge etablerer sitt sentrallager for Norge i næringsparken øst for flyplassen, Ahlsell er godt i gang så nå kommer de store etter tur. IKKE UTEN INNSATS - De kommer ikke av seg selv sånn uten videre, vi må arbeide med dem over tid og alt må ligge til rette, sier Espelund som engasjerer seg der han ønskes med i prosessen for å oppmuntre store virksomheter til å slå seg ned i Ullensaker. Han understreker at Ullensaker er meget godt forberedt, at man har lært mye av Sigtuna som i 35 år har vært vertskommune for Arlanda ved Stockholm, og av Vanda kommune i Finland som fikk ny flyplass til Helsinki-OL i Det viktigste vi har lært er å ha ferdig regulerte næringsområder også med plass til de store, plasskrevende virksomhetene som trenger mål grunn eller mer, sier ordfører Espelund videre. MANGE VERKTØY Ordføreren i flyplasskommunen er overbevist om at Ullensaker nå har de riktige verktøyene for å hilse store etableringer velkommen. -Det viktigste er arealene, men minst like viktig er kombinasjonen av en trent kommuneadministrasjon til å håndtere alt det formelle, og ulike selskapsformer som tar seg av tilrettelegging og prosess i forhold til salg av grunn. I første rekke er de 6000 målene avsatt og regulert i Gardermoen Næringspark, tiltrekkende på etablerere. Arealene våre må utnyttes klokt, vi har ikke ubegrenset med tomter. Nå skal vi stadig oppdatere oss på arealer og muligheter, sier Espelund. ØNSKES VELKOMMEN I tilfellene Ahlsell og Coop legger han til: - Bedriftene er i Ullensaker møtt av en politisk og administrativ ledelse som ønsker dem veldig velkommen, og som har klart å frigjøre arealer sentralt ikke langt unna motorvegen E6, noe mange kanskje ikke trodde var mulig. Ullensaker har god støtte hos fylkespolitikerne i Akershus, fylkesmannen og Statens vegvesen stiller også opp selv om de i noe større grad er skeptiske uten at de kommer med direkte innsigelser. Med basis i det gode arbeidet i planleggingen gjort her i kommunen, får vi dette til. Det er jeg som ordfører fryktelig stolt av! fremholder Espelund. Stort intervju med ordfører Harald Espelund Harald Espelund er borgemester for sin tid - nå har han sagt ja til gjenvalg neste år i flyplasskommunen. FAKTA OM AHLSELL Ahlsell er en av Nordens største grossister for VVS-artikler. Har 60 avdelinger med vel 1000 ansatte rundt i Norge. Under etablering med nybygg på kvm øst for bomstasjonen nord for Jessheim, første næringsbygg øst for E6. Skal stå ferdig i 2011 når hele den norske varedistribusjonen skal foregå herfra, men håper å ta deler av bygget i bruk allerede i år. Ahlsell legger ned åtte av ni andre lagre og flytter virksomheten til Ullensaker. 150 ansatte forventes å få sitt daglige virke her. FAKTA OM COOP NORGE Coop Norge har vedtatt å bygge sitt gigantlager for Østlandet ved Gardermoen, nærmere bestemt i Næringsparken øst for flyplassen. Dette blir det største enkeltprosjektet siden OSL ble bygd. I utgangspunktet vil 400 personer få sitt daglige virke her, men det kan bli snakk om det dobbelte i årenes løp. Så vel kommunen som grunneierne mener Coops valg var den viktigste anerkjennelsen man kunne gi Ullensaker som etableringssted. Nyanlegget krever 200 mål grunn eller mer, og er lokalisert i Bergmoen AS sitt område av næringsparken, som dermed selger sin første, store byggetomt. Første byggetrinn er kalkulert til 1,5 milliarder kroner, kvm grunnflate og 25 meters høyde. Byggestart er januar 2011, ferdigstillelse Andre byggetrinn er siktet mot 2020, da blir det kvm til. Dessuten vurderer Coop Norge hvor deres nye hovedkontor skal ligge, og Coops kaffebrenneri. Også her er samme området ved flyplassen til vurdering. Ennå er det tomter nok i Ullensaker. Ordfører Harald Espelund tror Coop ender opp med minst 1000 arbeidsplasser i Ullensaker, og at denne virksomheten alene genererer en tilflytting av flere tusen mennesker til Øvre og Nedre Romerike. Bare lageret skal betjene Coop-butikker og Smart Club med omsetning på rundt 7 milliarder per år. Også for det lokale næringslivet og Jessheim-området vil denne etableringen bety store ringvirkninger så vel i byggetiden som senere. Klare for større vekst! -De store etableringene er bare i starten. Ullensaker har arealer for mange årtier framover, trass i at kommunen ikke er stor i utbredelse, bare 250 kvadratkilometer, påpeker ordfører Harald Espelund. Espelund mener man kan lære mye av historien, så formannskapet og media ble invitert med på besøk til flyplasskommunene Vanda ved Helsinki i Finland og Sigtuna med Arlanda ved Stockholm. -For å få vite noe om vår egen framtid, kan vi se hva som har skjedd andre steder, sier Harald Espelund. STOR VEKST -Vanda kommune hadde innbygger da flyplassen kom. I dag bor det mennesker der, mer enn 50 år senere. Ullensaker må planlegge allerede nå ut fra et slikt perspektiv. Kanskje går det raskere her, kanskje ikke, men vi må være forberedt, sier Ullensakers ordfører videre. Vanda kommune er blitt Finlands fjerde største i folketall på vel 50 år. Dette mener Espelund viser hva det betyr å være vertskommune for en så stor virksomhet. Vi har plass også til de største virksomhetene. -Vandas flyplass har likevel bare halvparten så mange årspassasjerer som Gardermoen nå, rundt ti millioner. Vi må huske at Oslo Lufthavn på Gardermoen allerede har passert Arlanda ved Stockholm med én million passasjerer. OSL nærmer seg 20 millioner passasjerer på årsbasis, og det kan skje at OSL også tar igjen Kastrup i Danmark. Uten konkurransen fra Torp og Rygge, ville Gardermoen vært størst raskere. Sett ut fra presset mot Gardermoen til tider, har Rygge og Torp også vært nyttig avlastning, mener Espelund. Arealene våre må utnyttes klokt. FLERE DESTINASJONER OSL har fått direktefly til flere store destinasjoner, og dette utvikler seg stadig. Dette mener Espelund også bidrar til vekst i flytrafikken og gir ringvirkninger på bakken. Ordføreren er opptatt av bakketrafikken som følge av veksten på Gardermoen, både den lokale til og fra arbeidsplassene, og trafikken med alle passasjerene. Oslo Lufthavn har en av Europas og verdens beste kollektivtilbud, og man venter at andel kollektivreisende vil holde seg. -Det siste halve året har vi fått firefelts motorveg E6 nordover mot Eidsvoll, og denne vegen bygges videre mot Hamar de kommende årene. Jeg tror det haster med seksfelts E6 til Oslo, og ny riksveg 2 med motorvegstandard helt til Kongsvinger og Sverige blir veldig viktig. I tillegg trenger vi direkteavkjøringer fra E6 og riksveg 35 til Gardermoen Næringspark. Disse vegene er viktige for passasjertrafikken, men også avgjørende for å redusere avstander og tidsbruk i næringslivet, mener Espelund i en omfattende oppsummering med Innovasjon Gardermoens avis. Jeg tror det haster med seksfelts E6 til Oslo. MYE SKAL SKJE -Det skal skje utrolig mye i Ullensaker og regionen rundt de kommende 25 årene. Med vekstvilkår blir det flere, store etableringer slik vi nå ser. Ahlsell og Coop kan ha fått det til å løsne for alvor. Ullensaker har plass, og arealene ser ut til å holde til i hvert fall år 2050! Da ser kanskje Posten at det var her de burde bygget 40 år tidligere, selv om Lørenskog er et bra sted. Her i Ullensaker kunne Posten til og med fått parkeringsplasser for sine ansatte når de er på jobb, smiler Espelund. I tillegg mener Espelund at Statoil burde etablere seg på Gardermoen, en bedrift som har så store arealbehov og driver med så mye reisevirksomhet og internasjonal møtevirksomhet. Den beste Statoil-tomta er utvilsomt på Gardermoen, sier han. Han tror det blir plass for arbeidsplasser i Gardermoen Næringspark, og samme antall innfor flyplassens gjerde vil si et potensial på jobber i Ullensaker. Espelund tror de fleste bosetter seg på Romerike mange av dem i Ullensaker. Dermed vil Jessheim bli en ny by om noen år. En av Norges ti største byer, også. Miljøet blir viktigere! Miljøet og trivselen blir viktig i utviklingen av så vel næringsområdene som boligområdene i Ullensaker. Ordfører Harald Espelund ønsker å se mer vann. -Vi har sett hvor mye vannet betyr miljømessig for Drammen. Ullensaker har tjern og masser av grunnvann, lett byggegrunn med grus og sand, og derfor bør det skapes grønne, roskapende oaser når vi bygger ut videre. Folk som bor og arbeider i vår kommune skal se det vakre, og trives midt oppe i alt det hektiske, sier han. OPPMUNTRE BEDRIFTENE -Vi skal oppmuntre bedriftene til å bidra til dette miljøet, for så lenge jeg sitter i denne posisjonen lover jeg at det aldri blir aktuelt med eiendomsskatt i Ullensaker. Vi håper tvert imot at et blomstrende næringsliv kan bidra med sponsing av idrett og kultur på en motiverende måte slik at det blir et samspill om et godt miljø på alle måter svenske ungdommer svenske ungdommer arbeider et halvt år om gangen i Ullensaker. Det gjør Ullensaker til den tredje største svenskekommunen i Norge. -Det interessante er at disse svenske ungdommene blir foretrukket som jobbsøkere. Og at de selv foretrekker å arbeide i Ullensaker. De er fleksible, dyktige og har en god innstilling til å arbeide i servicebransjene. Det finnes på sett og vis jobb til alle her, hvis man vil, mener ordføreren i flyplasskommunen, Harald Espelund.

6 10 Innovasjon & Næringsliv - 1/10 Innovasjon & Næringsliv - 1/10 11 Proffe aktører forventer effektivitet -Ullensaker kommune er blitt kjent for å være effektiv i saksbehandlingen overfor proffe aktører, som de store etablererne er, understreker ordfører Harald Espelund. -Det hender nok at de amatørmessige etablererne da må vente litt, men i utgangspunktet skal alle behandles like bra og like raskt. Vår erfaring er at de Gardermoen burde også få konkurrere om billigselskapene, mener Espelund. proffe etablererne stiller i en helt egen divisjon, de har forberedt sine prosjekter meget grundig og er veldig klare på spesifikasjonene de er ute etter, sier Espelund. BLITT VANT TIL ROS -Ullensaker er blitt vant til skryt fra de store, slike som Thon og Buchardt. Kommunen har klart å ligge et hestehode foran i prosess. Når bedriftene henvender seg, har vi ferdig regulerte områder liggende klare for dem. -Det er tungvint når flypassasjerer til og fra utlandet må ta buss mellom Torp, Rygge og Gardermoen for å få innenlandsfly. Passasjerene ville vært tjent med én flyplass, mener Ullensakers ordfører Harald Espelund. Søkerne forventer kanskje 200 mål grunn, og gir opptil 1000 arbeidsplasser på et så stort areal når utbyggingen er ferdig. I Coops tilfelle nå, kan dette skje, men utfordringene for kommunen stopper ikke ved næringstomta. Mange av dem skal bo, skole- og utdanningsmarkedet lokalt skal holde Coop med stadig nye logistikkingeniører, opp mot hundre i tallet. Vi får noe å gjøre når de proffe kommer hit, ja, sier ordføreren. Tjent med èn flyplass Han vet at det til tider har vært sprengt på Gardermoen, og at Torp og Rygge da kan ha vært nyttige for avlastning. TREDELINGEN UHELDIG Stortinget ville jo ikke ha todeling av trafikken mellom Fornebu og Gardermoen, men nå har vi fått en tredeling. Jeg tror dette blir en utfordring for lufttrafikken i framtida, også flyteknisk, men også for utviklingen av områdene. En stor fordel er likevel at begge ligger sør for Gardermoen. Det ville vært helt uaktuelt med slik virksomhet øst eller vest for oss, mener Ullensakers ordfører. Stortinget ville ikke ha todeling, men fikk tredeling. Harald Espelund poengterer at Gardermoen er en pengemaskin for Avinor, og at Oslo Lufthavns store inntekter finansierer de andre 30 flyplassene i landet. En milliard i overskudd for OSL er bare begynnelsen, mener han. Espelund tror overskuddet klan bli flere milliarder om noen år. Det er galt når Gardermoen ikke får lov til å konkurrere. IKKE FRI KONKURRANSE Det er uansett noe galt når Gardermoen ikke får lov til å konkurrere på en reell måte. Det er altfor mye statlig styring og organisering. Gardermoen burde også få konkurrere om billigselskapene, mener Espelund. Han liker dårlig at Moss Lufthavn Rygge og Sandefjord Lufthavn Torp skal ha eneretten på denne billigtrafikken, fordi han mener det dels er tap for Gardermoen, utgjør en reisekomplikasjon for innenlandspassasjerer som kommer med fly til eller må reise videre fra Gardermoen, og fordi han mener så mye flytrafikk både på begge sidene av og samtidig nord for Oslo kan være risikofylt i gitte situasjoner. GÖTEBORG-VEKST Ullensakers ordfører har også fått med seg at Landvetter flyplass ved Göteborg tar en god del passasjerer fra Norge og Østlandet, og at flyplassen går med stort milliardoverskudd. Kollektive knutepunkter -Utviklingen i Ullensaker krever mange flere kollektive knutepunkter for persontrafikken på bakken, mener ordfører Harald Espelund. Hans ønske om seksfelts motorveg mellom Gardermoen og Oslo, i hvert fall mellom Jessheim og Oslo, er for lengst signalisert. Verre er det med jernbaneforbindelsen. I praksis kan man ikke komme til Jessheim med tog nordfra for det er ingen persontrafikk på Hovedbanen mellom Eidsvoll stasjon og Jessheim lenger. Da må man ta tog til Oslo Lufthavn og buss derfra til Jessheim. Eller tog til Eidsvoll og buss derfra. RINGVIRKNINGER -Ingen har helt oversikt over ringvirkningene av Oslo Lufthavn i framtida, men vi ser klare konturer av at utbyggingen i første omgang vil skje langs aksen Oslo-Gardermoen. Utenfor hovedaksen blir det også mange transportbehov, og om trafikken skal gå med skinner eller buss så må vi uansett planlegge dette nå. Vi må sette av traseene, peke ut sentrale knutepunkter kanskje for et internt jernbanenett. Scenariet er en daglig forflytting av arbeidstakere til og fra jobbene sine i Ullensaker. I tillegg kommer det kanskje minst like mange eller flere Scenariet er en daglig forflytting av arbeidstakere. Ullensaker har som flyplasskommune havnet midt i verden - i Norge. Trenger mer jernbane Kollektivknutepunktene må avsettes nå Mange nye boligfelt flypassasjerer til og fra flyplassen daglig. Ordføreren ser ut gjennom sitt utsynsvindu til Jessheim Storsenter. Til venstre ligger den gamle, utdødde Jessheim stasjon. Nå er det ikke akkurat togtrafikken som holder liv i den gamle murbygningen. HALVPARTEN VIL BO HER -Prognosene tilsier at halvparten av arbeidstakerne i Ullensaker i framtida vil bo her. Vi påtar oss ansvaret, men tenker også at noen vil bo andre steder på Øvre eller Nedre Romerike. OSL-direktør Nic Nilsen har sagt at 80 prosent av de ansatte på Fornebu i sin tid bodde i en radius av 40 kilometer derfra. Her i Ullensaker er vi ennå ikke oppe i 20 Kostnadene er det store spørsmålet, og hvem som skal ta dem. prosent, for det siste tallet jeg så var 17 prosent. Så klart at vi må finne mange nye boligområder de kommende årene. Espelund tror livsstilen går i retning av at mange flere vil gå og sykle enn kjøre egen bil til jobb. Da må vi sørge for gang- og sykkelstier fra dør til dør, også, legger han til. Nord for Jessheim er det stort sett bare sand, så byggegrunn for veger, gangveger eller lokal jernbane er ikke noe problem. Kostnadene er det store spørsmålet, og hvem som skal ta dem. Europeisk samarbeid Oslo Lufthavn Gardermoen samarbeider med syv flyplasser i Europa om sikkerhet, og dette er også Ullensaker svært takknemlig for. -OSL var litt på hæla en periode. Trykket på fasilitetene var i største laget. Finanskrisa ga dermed et pusterom, det kan ha vært viktig og bra på sett og vis for virksomheten på OSL. Ordfører Harald Espelund mener det var sunt med ei tenkepause, selv om nedgangstider også gir en del hodebry. -Nå fikk vi summet oss litt, sier han og legger til at OSL på alle måter må forventes å ligge i forkant av utviklingen. Dette stiller også krav til vertskommunen. OSL drives godt og skikkelig, men vi så en tendens til at passasjermengden kom fortere enn ventet, og dessuten i større mengder. Det er viktig at det ikke blir for mange hasteløsninger der. I 2014 vil den nye terminal 2 stå klar, litt forsinket, men grundigere gjennomtenkt både i forhold til ny arealdisponering og framtidige behov og løsninger, mener Espelund. Håper naboene lykkes! -I Ullensaker håper vi at nabokommunene lykkes slik at i det minste synergieffekten av større etableringer hos oss, kan havne hos dem, sier ordfører Harald Espelund. Han er helt klar på at Ullensaker ikke vil forvente eller kreve alt, snarere mener han tvert imot det er bra med spredning av veksten den veksten nabokommunene Eidsvoll, Nannestad, Nes, Hurdal og Gjerdrum på Øvre Romerike ønsker og klarer. Sørover på Romerike er det Sørum, Skedsmo og Lørenskog som ligger langs E6-aksen. -Tenk bare om det rundt skisenteret i Hurdal kunne blitt en rimelig og god hytteby for lokale leietakere eller kjøpere, kanskje en skitunnel på helårsbasis ved Ormlia på Eidsvoll Verk. Jeg skjønner ikke at dette ikke er mulig å få på plass! sier Espelund og gir nærmest inntrykk av at han kunne tenke seg å hjelpe til litt

7 12 Innovasjon & Næringsliv - 1/10 Innovasjon & Næringsliv - 1/ Helt unikt område for bolig og arbeid Avtroppet direktør i ØRU, Svein Hoelsæter, har vært engasjert av Ullensaker kommune for å føre en ny og omfattende næringsplan for flyplasskommunen i pennen. Må forberede oss på stor vekst -Flyplasskommunen Ullensaker bør nok vurdere å sette grenser for veksten i befolkningen. Nabokommunene kan også ta mye av den samlede veksten. Det er allerede helt unikt å bo og arbeide i dette området av landet, sier Svein Hoelsæter som har ført den nye næringsplanen for flyplasskommunen i pennen. -Nå trengs det en tettere dialog enn noen gang innenfor ØRU-samarbeidet for å fordele denne befolkningsveksten. Ullensaker bør ikke vokse mer enn fire prosent i snitt per år i befolkning, men kommunen er godt forberedt på en sterk utvikling av nye arbeidsplasser. Derfor må vi ikke lenger se på kryssing av kommunegrenser til arbeid som direkte pendling. Vi snakker ikke om store avstander mellom bosted og jobb, sier Hoelsæter. GOD OVERSIKT Svein Hoelsæter har ledet ØRU-samarbeidet de ti første årene. Øvre Romerike Utvikling er et interkommunalt samarbeidsorgan for Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker, og nå mener han tida er inne for å se på mulighetene for et enda tettere samarbeid med sikte på en Nesten alle deler av kommunen bør få slik vekst. mest mulig helhetlig utvikling for næringsliv og bosetting. Ingen av de andre kommunene kommer i nærheten av Ullensaker når det gjelder næringsarealer. Tusentalls dekar er allerede regulert ferdig, og dette gir rom for store aktører som trenger hundrevis av mål grunn hver for seg. Nabokommunene har gode muligheter for økt boligbygging, og Sette grenser for veksten Nabokommunene må ta mye av boligveksten Kommunesamarbeid Unikt område mange velger bolig litt mindre urbant enn Jessheim og Kløfta. -Jeg er ikke i tvil om at det hadde vært nyttig nå med en overordnet, strategisk arealplan på tvers av kommunegrensene i dette området. Den sterke veksten knytter kommunene på Romerike tettere sammen, nettopp fordi dette er blitt et unikt sted å bo og arbeide i landet og i Norden. Med mål næringsgrunn tilrettelagt fram mot år 2020, tror jeg ikke Ullensaker skal behøve å vente på nye prosesser fra store og små virksomheter. Her blir det overhodet ikke mangel på arealer til næringsvirksomhet, sier Hoelsæter. OMFATTENDE PLANLEGGING -Næringsplanens siktemål er å underbygge videre vekst i de gode bransjene Ullensaker allerede har fått, og at nesten alle deler av kommunen bør få slik vekst, konkluderer den nye planen. -Den store utfordringen videre blir å tilpasse utdanningen i regionen til de behovene vårt store og stadig mer mangfoldige næringsliv vil ha til dyktige medarbeidere, mener Hoelsæter. ØNSKER DU Å ANNONSERE I IG-AVISEN? Ta kontakt: Clara Eline Faraasen Tlf: clara@innovasjon-gardermoen.no Direktør Kurt-Gøran Adriansen i Øvre Romerike Utvikling mener kommunene rundt flyplassen han har bilde av på veggen må bli enda flinkere i vekstplanlegging og snart være klare for storinnrykket. -En ny generasjon flygere bosetter seg ikke i Asker, mener ØRU-direktør Kurt-Gøran Adriansen om en illustrasjon på den store tilflyttingen til hans kommuner de nærmeste 20 årene. Inntil 380. nye innbyggere. -Nye prognoser tilsier at Oslo og Akershus skal få en vekst på nye innbyggere de nærmeste 20 årene. Nå må vi bestemme hvor vi skal gjøre av dem, for vi vet at veldig mange av dem vil slå seg ned og finne arbeid i flyplassregionen, sier direktør Kurt-Gøran Adriansen i Øvre Romerike Utvikling. Aldri har kommunene på Øvre og Nedre Romerike stått overfor en mer formidabel utfordring. Adriansen mener samfunnsplanleggerne på bred basis her får nok å hanskes med i årene framover, men han er glad for at de seks kommunene i ØRU-samarbeidet er i stadig tettere dialog om utviklingen av vekstområde nummer én i Norge og Europa. SPILLE HVERANDRE GODE -I første rekke må dette interkommunale arbeidet bidra til å spille hverandre gode. Ullensaker har satset mer på forberedelser til stor næringslivsvekst, Bedriftene ønsker å kommunisere maksimalt med markedet. nabokommunene har tilrettelagt stadig mer for boligbygging. Nå er tida inne for å være mer langsiktige enn noen gang i all planlegging, mener Adriansen. Han viser til erfaringene fra Sigtuna kommune med Arlanda utenfor Stockholm. Der tok det 20 år før det tok av. Rundt Gardermoen trodde man det ville ta fem år fra åpningen i Det tok ti år. Med ta av tenkte man på etableringen av næringslivsfyrtårn. Coop og Ahlsells beslutninger om flytting til Ullensaker, kan tyde på at det nå tar av. MANGE FAKTORER Hvorfor Coop og Ahlsell først nå har tatt sine beslutninger, vet man lite om annet enn at man investerer for å rasjonalisere og effektivisere, og at finanskrisa som startet høsten 2008 kan ha bidratt. -Man ser sjelden raske resultater av planleggingen i det offentlige, men det er viktig å være på banen. Ressursene i kommunene har vært forskjellige, og i valget mellom helse- og sosialtiltak og for eksempel ansettelse av næringskonsulent eller næringssjef, blir ikke valget for kommunepolitikerne vanskelig. Da blir mulighetene til å tenke langsiktig og planlegge strategisk for nye arbeidsplasser mindre, påpeker ØRU-direktøren. TITUSENER AV JOBBER Oslo Lufthavns vekst avgjør mye. Med sterk vekst i flytrafikken øker sysselsettingen der direkte med ca. tusen ansatte for hver million i passasjervekst. Hvis hovedflyplassen bygges ut for å tåle inntil 35 millioner passasjerer årlig, snakker man om nye arbeidsplasser direkte. Så kan disse multipliseres med 1,5-2 for å vise innvirkningene rundt flyplassen. Det blir en formidabel mengde nye jobber, økt bosetting og økt omsetning. -Jovisst er det store tall, men jeg tror faktisk dette vil fungere bra. I Ullensaker er det ingen strid om denne veksten. Det man drøfter mest er kommunikasjonslinjer og typer transport mellom bosted og arbeidsplass. Parkeringsarealer ved arbeidsplassene er dyre, så jeg tror på mer busstransport. Vi kan bruke bane nord-sør, buss øst-vest, og det vil fungere bra, mene Kurt-Gøran Adriansen. NÆRHET TIL MARKED Årsaken til valg av Ullensaker for å etablere næring, mener Adriansen ligger i bedriftenes ønske om å kommunisere maksimalt med markedet. Ikke noe sted er mer sentralt enn ved flyplassen, der man også har de viktigste vegene E6, riksveg 35 og riksveg 2. I tillegg mener han at regionsenteret Jessheim også er et viktig pluss for de som kommer. - Jessheim er blitt et attraktivt senter med utallige muligheter, mener han. -Bor du bra og har kort veg til arbeidsplassen, har du gjort gode valg, oppsummerer ØRU-sjefen og viser til en tilsvarende utvikling gjennom samarbeidet i Stavangerregionen. -ØRU-kommunene er ikke helt ferdig med forberedelsene til innrykket ennå, men det ligger i vår nye strategiplan at vi snart skal bli klare. Det haster Det blir en stor mengde nye arbeidsplasser. med at hele vår region er attraktiv nok for å få veksten som kommer. Næringsområder er viktig, kommunikasjoner også, men det viktigste for menneskene som skal bo og arbeide her blir livskvaliteten vi kan by dem. Det dreier seg om både godt tjenestetilbud, trygghet og nærhet. Vi kan tilby å bo landlig eller urbant men uten køer hele tiden. Befolkningen på Øvre Romerike vil vokse med mennesker de kommende 20 årene. Det er to ganger Hamar eller en gang Sarpsborg! Neste generasjon flygere bosetter seg ikke i Asker, nei. Derfor må vi bli flinkere på alle områder! Sier direktøren i Øvre Romerike Utvikling, Kurt-Gøran Adriansen.

8 14 Innovasjon & Næringsliv - 1/10 Innovasjon & Næringsliv - 1/10 15 OPPSLAGSTAVLA Nye medlemmer Firmapresentasjoner System Kreditt AS System Kreditt AS ble stiftet i 1990, og feirer i år 20-års jubileum. Senere er også System Kreditt Inkasso AS etablert, og sammen utgjør de SK- Gruppen. Vår hovedmålsetting er at du skal få betalt for de tjenester du har utført. Vi har i dag 600 kunder, og behandler årlig ca fakturakrav. Selskapet er privateid, og du treffer alltid en beslutningstaker hos oss. Våre tjenester er bl.a. oppfølging av dine fakturakrav, administrasjon av nedbetalingsordninger, innkreving av medlemskontingenter, faste avgifter osv, inkasso. Kort fortalt alle fordringer som er gitt på kreditt av deg. Vann i bevegelse illustrerer det SK- gruppen ønsker å fremstå som: Dynamisk og fleksibel. Vann finner alltid en løsning innenfor naturens rammer. Konkret og troverdig. Kraftfullt og offensivt. Faglig påfyll til frokost! Evnen til fornyelse er avgjørende for næringslivets konkurranseevne. Bedrifter som satser på økt kunnskap og læring for sine ansatte, vil bli fremtidens vinnere Innovasjon Gardermoen legger stor vekt på å utvikle kunnskap og kompetanse hos sine medlemmer. Gjennom våre TEMAFROKOSTER fokuserer vi på å tilføre ny kunnskap som gir viktige impulser og er matnyttige i bedriftenes daglige arbeid: 28. januar satte vi sykefravær på Frokostmenyen, og Engros Partner Lillestrøm, Flisa Trykkeri og NAV Akershus gav mange praktiske eksempler på hvordan ledelse og ansatte kan jobbe sammen for å skape godt arbeidsklima i bedriften, og holde sykefraværet nede. 4. mars var temaet Romerikes utvikling, trender og muligheter, hvor markedssjef Terje Kjos Johansen og Mediehuset Romerike presenterte nøkkeltall for utviklingen i regionen, de viktigste vekstdriverne, og noen tanker om videre utvikling og muligheter. Og onsdag 19. mai inviterer vi igjen til ny Temafrokost med følgende meny: Lær mer om forhandlinger - hvordan får man til de gode avtalene?. Så møt opp på IGs TEMAFROKOSTER! De er åpne for alle -ta med deg kollegaer og kontakter fra andre bedrifter også! Å mingle og bli kjent er en viktig del av alle våre møteplasser kanskje finner du en ny potensiell kunde eller leverandør på nettopp dette frokostmøtet? Regnskapsavstemming er viktig sparetiltak Både små og store bedrifter må jevnlig avstemme regnskapet. Det har etter hvert gått mange år siden de første løsningene for automatisert avstemming ble lansert. Det norske selskapet Adra Match var blant de første til å tilby automatisert avstemming for sine kunder, og har gjennom de siste 20 årene opparbeidet seg en markedsledende posisjon i Norden på feltet. Automatisert = besparende At avstemmingsprosessen blir rask og oversiktlig er én ting. At manuelle feil elimineres og at tid frigjøres til andre oppgaver, er en annen. Med automatisk avstemming har du full kontroll på avstemte poster og et avstemmingsregnskap som etterlever myndighetenes krav. Adra Match ser med glede på at deres mange kunder dermed løser flere oppgaver på samme tid som før, og bruker mindre tid på økonomioppgaver tilknyttet avstemming. I tider som disse, er nettopp dette budskapet som klingende mynt i mange bedriftslederes ører. Løsningene fra Adra Match kan håndtere alle typer avstemming inkludert bank, kredittkort, interne bankkonti, transaksjoner mellom kunder/ leverandører, annen transaksjonsbasert avstemming og oppgjør. Denne diversiteten utgjør den sterkeste faktoren for selskapets suksess. Samarbeider med bransjen Adra Match tilbyr egne utviklede programmer og har samarbeid med bransjen som Microsoft Gold Certified Partner, BBS integrasjonspartner, integreringspartner med DnB NOR, samt tett samarbeid med cash managementmiljøene i Norden. Gjennom dette kan selskapet opprettholde en stadig utvikling av programvaren, ha en finger på pulsen og forstå hvor skoen trykker i virksomheter fra de helt små til de største. Ut fra dette tilbyr de derfor ulike løsninger til ulike miljøer, ekstern eller intern drift, og både nettbaserte og serverbaserte applikasjoner. Adra Match AS Det er selskapets egne utviklere som står bak programvaren, og et stort selger- og serviceapparat håndterer den stadig økende kundeporteføljen, med over kunder. Hovedkontoret ligger sentralt i Oslo, i gamle Trelastlageret fra 1910 i Scweigaardsgate 28. Denne bygningen ble fredet av byantikvaren etter brann i 2003, men gjenreist i 2009 med nye indre moderne og funksjonelle lokaler hvor Adra Match i dag holder til og avholder kurs for sine kunder. Totalt i Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia teller Adra Match 65 ansatte. Ønsker du mer informasjon om Adra Match og deres produkter, ta kontakt med Nils Gustav Roland, Key Account Manager, tlf.: / nils.gustav. roland@adramatch.com eller Pia Hartvig Istad, Account Manager, tlf: / pia.hartvig.istad@adramatch.com.

9